Ingen grunn til å la Carolines mage være i fred

25.09.2016 - 20:34 11 kommentarer

En av kommentarene som gikk igjen på alle plattformer der Caroline Berg Eriksens magebilde ble diskutert forrige uke, var: «Nå må dere la Caroline få være i fred!» «Stakkar jente. La henne få slippe nå». Og så videre, i mange forskjellige variasjoner.

 

Two Girls Arguing
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Men la meg fortelle dere en ting: Hadde Caroline ønsket å være i fred, hadde hun ikke postet bilde av magen sin fire dager etter fødselen. I hvert fall ikke etter den stormen som kom forrige gang, da hun la ut det første magebildet sitt i 2013. Hun visste hva hun gikk til. 

Hadde Caroline ønsket å være i fred, hadde hun pakken magen godt inn i tykke, myke gensere, dradd treningsbuksa godt over magen, og krøllet seg sammen i sofaen sin. Da hadde hun fått fred.

Caroline Berg Eriksen postet bildet av magen sin fordi hun hadde et budskap. Budskapet hennes er at det skal være like greit å vise frem en tynn mage etter fødselen, som en tykk mage. Hun ville ha diskusjon. Mange er enige med henne. Mange er uenige. Og bildet, og budskapet hennes, har blitt diskutert opp og ned den siste uka. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det er akkurat det Caroline ønsket. Ikke noe er så kjipt som å starte en debatt, og så er det ingen som henger seg på. Ingen som bryr seg. Budskapet ditt bare smuldrer opp og forsvinner i et bitte lite poff.

Når jeg starter, eller slenger meg med i en debatt, er det fordi jeg ønsker oppmerksomhet rundt en sak jeg er opptatt av. Jeg ønsker å få frem mitt syn og forhåpentligvis få noen der ute til å skifte mening. Hvis ingen bryr seg om det jeg skriver, kan jeg likeså godt la være.

Jeg er en av dem som har kritisert magebildet. Det betyr ikke at jeg hater Caroline. Det betyr ikke at jeg angriper henne. Jeg har aldri møtt henne, og jeg tror egentlig hun er en veldig hyggelig person. Men jeg er uenig med henne i akkurat denne saken.

Vi må tåle og være uenige.

Å være uenig handler ikke om å «angripe», eller å «slenge dritt», eller «gå til krig». Og det handler absolutt ikke om sjalusi, slik veldig mange hevder. Man er bare uenig. Veldig mange forveksler disse begrepene.

La meg ta et eksempel: Tidligere i vår debatterte jeg barneoppdragelse med pedagog og forfatter Inger Lise Køltzow. Hun skrev først en kronikk i Aftenbladet. Jeg var uenig, og skrev et svar til henne på bloggen min. Så ringte både God morgen Norge og Tv2 Nyhetskanalen, og vi hadde gode debatter der også. Jeg var helt uenig med Inger Lise. Og hun var helt uenig med meg.

Da vi møttes på bakrommet til God morgen Norge før sending, hadde vi likevel en hyggelig samtale. Vi fant fort tonen, og fant ut at vi også hadde veldig mye til felles. Så gikk vi inn i studio og debatterte og var uenige. Etterpå gikk vi ut og tok en kaffe sammen og fortsatte å snakke om både det vi var enige om, og det var uenige om.

Jeg syns Inger Lise Køltzow er en fantastisk dame. Jeg syns hun er utrolig dyktig, og jeg beundrer henne på mange områder. Men vi er uenige om et par ting innen barneoppdragelse. Det er ingen big deal.

Jeg har møtt mange personer til debatt opp gjennom årene. Jeg har aldri opplevd å bli uvenner med noen av dem. Jeg har tvert imot opplevd å få nye venner gjennom uenighet. 

For de fleste er verken sjalu, sint eller hater folk som har en annen mening enn dem. Man er bare uenig. Det tror jeg Caroline også skjønner. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Telefonen alle foreldre frykter

22.09.2016 - 19:39 35 kommentarer

Jeg hadde nettopp levert i barnehagen og kommet meg hjem igjen. Frokosten var spist. En klesvask satt på. Og nå satt jeg ved pc-en og jobbet med et foredrag.

 

Bad news concept.
Licensed from: 72soul / yayimages.com

 

Da ringer mobilen: Barnehage

De ni bokstavene stirrer mot meg. Det kjennes som om de hopper ut av skjermen og kryper over hele kroppen min, som maur. Jeg får gåsehud.

I løpet av de nærmeste par sekundene går hjernen min på høygir: Har jeg glemt regntøy? Ullsokker? Skifteklær? Støvler? Matpakke? Skulle det være noe spesielt i dag? Var trollfesten i dag? Var det i dag de skulle på badeland? Nei. Jeg har husket både regntøy og matpakke. Dessuten ringer de ikke for sånt.

Og nå begynner hjernen min virkelig å få panikk: Hva har skjedd? Har hun skadet seg? Har hun blitt kvelt i en sånn persiennesnor som vi leste så mye om i nettavisene for et års tid siden? Han hun ramlet ned fra et tre og brukket benet? Har benet falt av!!! Er hun syk? Hun var helt frisk da jeg leverte henne. Har hun fått omgangssyke? Feber? Hjernehinnebetennelse?

Så ser jeg for meg ambulansen som kjører inn på parkeringsplassen utenfor barnehagen. En voksen kommer løpende med min kjære datter i armene. Jenta er helt slapp. Bare et bein dingler ned fra armene til den voksne.

Etter to ring tar jeg telefonen: Hallo, det er Marte.

Jeg er forberedt på det verste. Jeg er allerede på vei opp av stolen slik at jeg kan kaste meg ut i bilen og kanskje få et glimt av datteren min før ambulansen kjører av sted med henne.

- Hei, sier en blid stemme i andre enden.

Fryktelig så blid du er da, midt i en sånn tragedie, tenker jeg.

- Du, vi har laget litt risengrynsgrøt her i dag. Og så lurte jeg på, siden datteren din ikke tåler melk, kan hun spise grøt da?

Flere her som får litt angst når de ringer fra barnehagen eller skolen midt på dagen?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

7 av 10 nye mammaer tror magen skal bli flat kort tid etter fødselen

19.09.2016 - 20:06 23 kommentarer

Landsgruppen av helsesøstre antar at nærmere 70 prosent av nye mammaer tror at kroppen skal bli som den var bare noen få måneder etter fødselen. Det lukter mye skuffelse og frustrasjon over mammakropper som egentlig ser helt naturlige ut. 

Mid section of pregnant woman cleaning treadmill
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

#yummymummy, #fitmom og #strongmom er uttrykk som har dukket opp de siste årene. Det gjelder å komme i form så fort som mulig etter fødselen. Man bør kvitte seg med eventuelle ekstra mammakilo så fort som mulig og magen bør bli flat etter noen få måneder, helst uker, slik at man kan legge ut flat-mage-bilde på Facebook og Instagram og få masse «likes» og kommentarer av typen: «Wow. Amazing! Har det virkelig vært en baby inni der for en måned siden?»

I tillegg skal mammas kropp helst ikke forandre seg i det hele tatt under graviditeten, og mange streber etter å få så liten kul på magen som mulig. Man skal gå i juleselskap i trange, glitrende kjoler og høye stiletter i sjuende måned, og gjestene skal slå seg på knærne, gispe og sperre opp øynene når de får vite at du er gravid. Det hadde de aldri trodd.

Interessen for gravid- og mammatrening har eksplodert og treningssentrene har spisset tilbudene sine mot denne gruppa. Man får inntrykk av at bare man spiser riktig under graviditeten, og trener nok, kan alle få liten gravidmage og flat mage rett etter fødselen. Det er helt feil!

Da Caroline Berg Eriksen la ut det første magebildet sitt i 2013, sa hun blant annet i et intervju på VGTV:  «Jeg la det ut fordi jeg var stolt. Jeg hadde akkurat født barn og jeg syns jeg så bra ut. Jeg syns at det var kult. Jeg syns det var en klapp på skulderen til meg selv. Jeg er jo opptatt av et sunt kosthold. Og jeg har en sunn livsstil. Og jeg syns det er litt kult at det fungerer.»

Jeg syns også det er kult. Men det jeg reagerer på er at både Caroline selv, og mediene, framstiller det som at alle kan få flate mager fire dager etter fødselen bare de trener, spiser sunt og tar vare på kroppene sine før og under svangerskapet. Som om det er opp til hver enkelt hvor stor magen blir. Det er klart at et sunt kosthold og trening under graviditeten kan hjelpe, men det er ikke hele oppskriften. Her spiller nemlig de elskede og forhatte genene våre inn.

La meg få avlive noen myter og gravid- og mammakroppen:

Marit Heiberg i jordmorforeningen forteller til kk.no at det er mange grunner til at noen har mindre gravidmage enn andre. For det første er magen som regel mindre ved første graviditet. Dette er fordi magen og livmoren ikke har vært utvidet tidligere. Noen har det man kaller bakovervendt livmor. Da ligger babyen mer mot ryggen i stedet for mot magen. Hvordan fosteret legger seg i magen er også individuelt og kan variere fra gang til gang. I tillegg er det slik at gravidmagen gjerne synes raskere på korte kvinner. Har man kort midje, har ikke babyen så mange steder å gjøre av seg.

Det er med andre ord helt umulig for veldig mange av oss og kun få en liten, kledelig bulk på magen. De aller fleste gravide vil pese rundt som store hvalrosser uansett, og det nytter ikke det minste å slanke seg i svangerskapet for å få minst mulig kul på magen. Farlig er det også.

Leder av Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen, forteller til Aftenposten om tilfeller der mor har trent så mye at babyen ikke har hatt en tilfredsstillende vektøkning.

Barnelege og professor ved NTNU, Jon Sverre Skranes sier til tv2.no at rundt 20-30 prosent av nyfødte som har lav fødselsvekt, trolig er små fordi de har fått for lite næring under svangerskapet.

Furre Østgård, er psykolog med doktorgrad i nevrovitenskap. Hun sier i samme artikkel at hun har hørt leger fortelle om gravide pasienter som vil begynne å røyke for å få et mindre barn, i håp om at fødselen blir mindre smertefull, og fordi det da vil bli lettere å trene seg opp i ettertid.

Dette er selvfølgelig ekstreme tilfeller. Men det er likevel galskap!

Jordmor Marie Svedberg ved Jordmorsenteret på Vinderen i Oslo, sier til Aftenposten at dagens gravide og nybakte mødre er langt mer opptatt av kropp og slanking enn før, og at oppmerksomheten rundt kropp ikke bare er av det positive slaget. Hun peker også på at fødselsdepresjoner og fødselsangst har økt i takt med kravet om å se bra ut:

«Jeg synes jeg har sett en sterk økning i fokus på dette blant mine klienter. Særlig blant dem som er kroppsbevisste fra før, noe som gjelder for mange av dagens unge jenter. For mange skal det å få barn hverken spille inn på kropp eller livsstil. Mange forventer å få den gamle kroppen sin tilbake med en gang» forteller hun.

Det er fint å trene under graviditeten og i permisjonen etterpå. For all del. Men husk: hvis man overdriver, kan treningen ha helt motsatt effekt. Det skjedde med meg.

Jeg både spiste sunt og trente gjennom hele mitt første svangerskap. Jeg hadde et lett svangerskap og var i god form. Jeg stilte også på treningsstudioet nøyaktig seks uker etter fødselen. Likevel slet jeg veldig med å ta av de kiloene jeg la på meg under graviditeten.

Hvorfor? Det har med to ting å gjøre: gener og stress. Jeg registrerer at kroppen min likner mer og mer på min egen mammas kropp. Nå la ikke hun på seg så mye under graviditetene sine, men kroppen hennes ble likevel aldri den samme etter to svangerskap. Noe hun for øvrig ikke brydde seg det minste om.

I tillegg var jeg så stressa i barseltiden, og tiden etterpå, at kroppen min regelrett badet i stresshormonet kortisol. Flere studier viser at man har lettere for å legge på seg, og større problemer med å slanke seg, hvis man har høyt kortisolnivå. Selv om man ellers spiser sunt og trener regelmessig, kan perioder med høyt stressnivå gjøre det ekstra vanskelig å gå ned i vekt. Og dette stressfettet legger seg som regel rundt magen. I tillegg er det umulig å gå ned i vekt seg hvis man ikke får nok søvn. Og hva er det som kjennetegner barseltiden? Jo, søvnmangel og stress. Derfor: Noen ganger kan man faktisk gå raskere ned i vekt ved å slappe av og sørge for at man får den hvilen og søvnen man trenger.

Jeg syns det som sagt er flott at gravide og nybakte mødre trener og spiser sunt. Men la motivasjonen være helse og ikke utseende. Og la oss en gang for alle avlive myten om at alle kan få liten gravidmage og flat mage kort tid etter fødselen bare de spiser sunt og trener. For det stemmer ikke.

Så kjære vordende eller nybakte mamma. Kos deg med den magen du har, enten den er stor, liten, flat, myk, stram, med eller uten strekkmerker. Du har båret frem et barn! Det er der fokuset bør ligge.

 

Les også: Oppskriften til flat mage etter fødeslen

Les også: Derfor skal du vise frem din gravidmage

 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

Kjøp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra sånn passe bra yummymummy, følg meg her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

.

Caroline har all rett til å vise magen, men må hun?

17.09.2016 - 10:59 90 kommentarer

Det ble rabalder da Caroline Berg Eriksen postet bilde av magen sin fire dager etter hun fødte sitt første barn for tre år siden. Nå gjør hun det igjen. I går la hun ut et bilde på Instagram av sin flate mage, bare fire dager etter sin andre fødsel.

 


Faksimile fra Caroline Berg Eriksens Instagramprofil. 
 

Under bildet skriver hun at hun er lei av å lese artikler om hvordan en ekte post gravidmage ser ut, og lurer på hvorfor det er okei for bare noen kvinner å poste bilde av magen etter fødselen og ikke for andre. Dette er meg og sånn ser jeg ut fire dager etter å ha født mitt andre barn. Jeg er stolt av meg selv og det har jeg all rett til å være, skriver hun.

Klart hun har all rett til å være stolt av magen sin. Kun et fåtall nybakte mødre ser sånn ut etter en fødsel. Og enda færre får på seg en bitteliten stringtruse så kort tid etter fødselen. Det må da bli noe forferdelig med søl! Jeg mener, det er ikke småtterier det Caroline nå går gjennom. Takke meg til bleier og de store nettingtrusene man får på sykehuset. Men det er nå en annen sak.

Det som forundrer meg litt, er denne trangen så mange har til å vise fram det de er stolt av. Denne trangen til hele tiden å skryte uhemmet av seg selv i alle tilgjengelige medier. Angående magen til Caroline, så syns jeg det bør være plass til både tynne og tykke post gravidmager i samfunnet vårt. Men selv om hun har all rett til å vise fram den fantastiske magen sin, må hun?

Folk som skryter mye, blir ofte oppfattet som litt uspiselige. Jeg tror det er det som er kjernen i kritikken mot Caroline. De fleste av oss er rause nok til å unne henne en flat mage. Men det er denne skrytingen vi syns blir litt teit. 

Akkurat som de som har mye penger. Noen, absolutt ikke alle, men noen har jobbet veldig hardt for pengene sine. Og de har all grunn til å være stolte av både pengene og alle tingene de kan kjøpe seg. Men så fort de begynner å skryte av pengene, og legge ut bilder av biler, båter, klokker og champagneflasker, da blir det liksom litt kvalmt. Selv om jeg unner dem pengene, og mener det må være plass til både fattige og rike i vårt samfunn.

Det er mye jeg er stolt av også. Jeg er for eksempel kjempestolt av barna mine. Likevel føles det helt unaturlig å skryte på sosiale medier til fremmede folk av at barna mine spiser fisk og grønnsaker uten å mukke, at sønnen min er skikkelig flink på skolen, at begge barna er godt likt og har mange venner og at skolegutten ikke har hatt én sykedag siden han begynte på skolen for over ett år siden. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker noen ganger. Og det har jeg også all rett til å være. Og ja, noen ganger har jeg lyst til å rope det ut til hele verden. For mye av dette er resultater av verdier vi har jobbet hard med å gi ungene. (Og mye er ren flaks. Akkurat som magen til Caroline. For ikke alle kan få flat mage fire dager etter fødselen selv om de jobber beinhardt for å få det).

Jeg driver jo en mammablogg, og deler mye rart både her på bloggen i andre sosiale medier. Men før jeg poster noe, spør jeg alltid meg selv: Er dette noe leserne kan ha nytte og interesse av å lese eller se, eller poster jeg dette kun for å tilfredsstille mitt eget ego. Er svaret sistnevnte, dropper jeg det.

Jeg skryter av meg selv og barna mine til familie og nære venner. Og så høster jeg fortjent anerkjennelse der. Jeg trenger ikke anerkjennelse fra folk jeg ikke kjenner. Det betyr absolutt ingen ting for meg.  

Dette med skryting gjelder for øvrig absolutt ikke bare Caroline Berg Eriksen. Sosiale medier er full av skryt. Forskjellen mellom vanlige folk og Caroline er at sistnevnte har en skremmende stor følgerskare. Mange av hennes fans er unge jenter, mange er fremtidige eller nybakte mødre. Vi vet at det er et enormt press der ute blant spesielt unge mødre om å se bra ut så fort som mulig etter fødselen. Det vet Caroline også for hun er en smart dame som følger med på det som rører seg i samfunnet. Og magen til Caroline handler om så mye mer enn hennes rett til å vise den frem.

Ja da, hun har grunn til å være stolt. Nei, hun bør absolutt ikke skamme seg over magen sin. Ja, hun har all rett til å poste bilde av magen sin på Instagram. Men hun?  

Hva mener du om Carolines magebilder? Er det greit eller teit?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som gjerne leker med maten, følg oss her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvordan i alle dager få barna til å spise fisk?

15.09.2016 - 20:19 22 kommentarer

//Annonse

Akkurat det spørsmålet er det mange foreldre som har stilt seg. Det er nesten så vi gruer oss litt til den obligatoriske fiskemiddagen. Fordi den er så viktig. Og nettopp fordi den er så viktig, blir den fort litt vanskelig.

 


 

Tre av fire foreldre skulle ønske at familien spiste fisk oftere. Det viser en undersøkelse Respons analyse har gjort for Salma. Men hvorfor spiser vi ikke bare mer fisk da? Vi vil jo så gjerne. Jeg tror det er flere grunner til det:

Da jeg vokste opp var tirsdag fiskedag hjemme hos oss. Da serverte mamma ihjelkokt torsk med poteter og dassblaute grønnsaker til, og hollandaisesaus fra pose. Ingen stor favoritt blant noen av oss, egentlig. Ikke en gang katten. Laks hadde vi nesten aldri. Laks var ikke hverdagsmiddag i innlandet da jeg var barn. Når vi en sjelden gang spiste laks, fikk den plassen på selveste søndagsmiddags-tronen. Da stod mamma i mange timer på kjøkkenet og lagde agurksalat og puré og saus fra bunnen.   

 


 

Mange tror også det er vanskelig og tidkrevende å lage fiskemiddag. Vi har alltid dårlig tid, vi småbarnsforeldre. Vi kommer hjem etter å ha hentet i barnehagen og på skolen, så skal poden gjøre lekser før han skal spille fotballkamp, og lillesøster skal på turning og blir hentet kvart over fem. Og i løpet av den korte tiden har vi i hvert fall ikke tid til å stå på kjøkkenet og bruke masse tid på å tilberede en komplisert fiskemiddag.

Til slutt, tror jeg mange antar at barna deres ikke liker fisk. Jeg tror vi har lett for å føre våre egne holdninger fra barndommens fiskemiddager over på ungene våre, der minnene om ihjelkokt torsk og overkokte grønnsaker roper høyt at dette kan ikke barna like! Og dette fanger barna opp.  

Nå har Salma gjort det enkelt å få barn til å spise fisk. Salma har nemlig utviklet ti oppskrifter på enkle, kjappe og gode lakseretter som både barn og voksne liker. Oppskriftene er testet og godkjent av barn, og inneholder både rå og varmebehandlet laks.

 


 


Salmatartar på nachochips. Femåringens soleklare favoritt. 
 

For barn liker nemlig rå fisk! Rå laks har en mild smak og en konsistens som barn liker. Og Salma har laget noen deilige retter, der rå laks serveres som tartar og sashimi. Enkelt er det også. Gå i butikken, kjøp en pakke Salmalaks, skjær den opp på kjøkkenbenken og lag noe enkelt tilbehør. Og vips, så har du tartar, sashimi, pizza, lakseruller eller taco. Kanskje er nettopp rå fisk nøkkelen til å få barna til å spise mer fisk? Prøv det!

 


Sashimi med mango.

 


Pizza med rå laks. 
 


Mmm. Dette kan jeg like. 

 

Salmalaksen er også kjempegod oppvarmet. Og det tar ikke lenger tid å lage en lakseburger eller nuggets enn en vanlig burger og en pizza.  

 


Salmaburger. 

 


Nuggets.
 


Taco med laks.
 

Du finner alle oppskriftene her.

Har du lyst til å teste ut disse oppskriftene? Salma har åpnet en pop up-restaurant i Stortingsgaten 4 der de serverer disse rettene til en billig penge. Restauranten har fått det klingende navnet Barnemeny, og er åpen til og med søndag. Ta med barna, eller dra alene, og få inspirasjon til nye hverdagsretter med laks.  

 


Salma Barnemeny. Godkjent av barn. 
 

 


Salmatartar på nachochips in the making.
 

Jeg vil også passe på å utfordre norske restauranter til å booste opp barnemenyen. Vi må slutte å undervurdere barna våre og tro at de bare vil ha pølser og pommes frites når de spiser ute. Ifølge undersøkelsen nevnt over, er hele 7 av 10 foreldre misfornøyde med barnemenyen på norske restauranter. Det bør restaurantbransjen ta på alvor!

Så til slutt, for å svare kjapt på spørsmålet i tittelen. Hvordan få barna til å spise fisk? Det er egentlig ganske enkelt: Server dem god fisk. For barna liker det. Det er vi voksne som står i veien.

Spiser dine barn fisk? Og har du noen tips til gode fiskeretter?

 

PS: For flere oppdateringer fra en fiskespisende familie, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til alle frivillige

12.09.2016 - 20:18 21 kommentarer

Norge er et fantastisk land. Ikke bare fordi vi har flott natur, gode velferdsordninger og 17. mai. For det er virkelig noe som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Men fordi vi har en hel haug med foreldre som jobber frivillig for at barna våre skal ha et fritidstilbud.

Jeg har lyst til å bruke min egen mann som eksempel. Sjur heter han. Her på bloggen går han stort sett under navnet Mannen, men han heter altså Sjur. Sjur er 44 år, bor her på Raufoss sammen med meg og våre to små barn.

 


Dette er Sjur.
 

Sjur jobber i Oslo. Tre dager i uka pendler han to timer hver vei med toget til Oslo for å skrive viktige saker for Finansforbundet. Han er skikkelig flink. Skriver så blekket spruter. Hver dag.

Klokken 15.02 har han lukket pc-en sin, sagt farvel til kollegaene sine, og satt seg på toget hjem til gode, lille Raufoss.  Er toget i rute, noe det stort sett er, Gjøvikbanen er helt fantastisk sånn sett, er han framme på Raufoss klokka 16.48.

Han spaserer hjem og klokka 16.55 hører jeg hans blide stemme i gangen: «Hallooooo!» Han setter slenger fra seg pc-bagen i gangen, gir sin kone et kyss, rufser barna i håret og går inn på badet for å skifte til treningstøy.

Når han kommer ut, står seksåringen klar i sin svarte og gule Raufoss-drakt med leggbeskytterne godt dyttet ned i sokkene og vannflaska i hånda.

16.58, bare ti minutter etter han gikk av toget på stasjonen,  forsvinner Sjur og lillegutten ut døra. De plukker med seg et nett med baller fra garasjen og kjører avgårde til fotballtrening. Du har sikkert allerede gjettet at Sjur er trener.

En drøy time senere, går det i døra igjen og to blide stemmer roper: «Halloooooo!» Sjur dusjer og skifter og klokka 18.30 spiser han middag før han begynner på legginga. Hvis det er hans tur til å legge. Og det er det sånn ca. halvparten av gangene.

Og så er det alle kampene, da. En dag i uka spiller guttene kamp. Noen ganger er det hjemmekamp. Noen ganger er det bortekamp. Er det bortekamp, er det reisevei i tillegg. Da er de gjerne borte godt og vel et par timer. Og så er det cuper og turneringer i helgene. Da ser jeg knapt verken mann eller gutt. De forsvinner ut døra tidlig morgen med frokostskiva i hånden og kommer hjem sent på ettermiddagen slitne men glade. 

Og så er det trenersamlinger, planlegging av øvelser, oppsett av lag og ikke minst, å jobbe for at alle guttene skal trives på trening og kamp, og at alle oppfører seg pent.

Jeg syns Sjur er helt fantastisk. Og det er kanskje ikke så rart, tenker du nå, han er jo tross alt mannen min. (Nå trenger nødvendigvis ikke det bety at man syns vedkommende er helt fantastisk). Men jeg syns han er det. Han bruker mye av sin dyrebare fritid på disse små fotballknøttene. Og det syns jeg er utrolig flott.

Jeg syns alle som trener ett eller annet lag frivillig er helt fantastiske. Det gjelder for øvrig alle dere som stiller opp gratis for barna våre. Enten dere trener, leder, organiserer, koker kaffe, lager vaffelrøre, står i kiosk, selger lodd, er parkeringsvakt, klipper plen eller snekrer.

Takk for at dere bruker fritiden deres på barna våre! Den norske barndommen hadde ikke vært den samme uten dere.  

 

PS: For flere oppdateringer fra en Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kadra, kritikk og barn på blogg

10.09.2016 - 11:49 91 kommentarer

Mange mener jeg misforsto Kadras kronikk i VG La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere, da jeg svarte henne med mitt innlegg: Kadra Yusuf bør løfte blikket fra egen navle.

 


 

Jeg vet at kronikken hennes handlet om bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Derfor innledet jeg også innlegget mitt med følgende: "Kadra kritiserer først og fremst bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Det er en interessant diskusjon det er verdt å bruke tid på. Men så er det noe helt annet som fanger min oppmerksomhet. Nemlig Kadras totale uvitenhet om og arroganse rundt mange nybakte foreldres situasjon."

Jeg syns som sagt barn på blogg er en interessant diskusjon. Barn som blir eksponert på blogg og i sosiale medier for øvrig, bør vi diskutere jevnlig. Jeg kommer tilbake til det senere i innlegget.

Andre mente mitt innlegg var en unnamanøver for å styre debatten bort fra barn på blogg. Fordi jeg følte meg truffet. Det gjør jeg ikke. Jeg deler veldig lite om barna mine her på bloggen. Jeg skriver stort sett om meg selv (som den narsissistiske bloggeren jeg er). Deler jeg bilder der barna er med, er det som regel bilder tatt bakfra, jeg deler sjelden bilder der ansiktene deres vises og jeg bruker aldri de ekte navnene deres. Jeg føler det jeg gjør her på bloggen er godt innafor med tanke på barnas rett til privatliv.

Kronikken til Kadra er god. Temaet er i aller høyeste grad aktuell. Men så velger hun å bruke veldig mye plass på å kritisere det hun kaller for mammasutre-bloggere, med Malin «Meekatt» Birgirsson som eksempel. Kadra skriver blant annet: «En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.»

Da jeg leste disse ordene, ble jeg både overrasket, sint, lei meg og oppgitt. Jeg oppfatter det sånn at hun med denne kritikken også kritiserer meg, siden jeg ifølge henne skriver en såkalt mammasutre-blogg. Det er ingen hemmelighet at jeg har syntes mammalivet har vært i overkant tøft. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger opp gjennom årene jeg har fått høre at jeg bare må skjerpe meg, ta meg sammen, slutte å sutre for det er da tross alt ikke så slitsomt å ha barn. Jeg har til og med sittet på helsestasjonen med en nyfødt baby og bedt om hjelp og fått høre at «det blir hva du gjør det til, vet du».

Det florerer av disse holdningene i samfunnet vårt. Noen tar mammarollen på strak arm. Det er helt supert. Men dessverre har mange av disse mødrene problemer med å se at andre sliter. De har ofte en holdning om at så lenge jeg klarte det, bør alle andre klare det også. Og klarer de det ikke, er de bare late, sutrete og negative.

Disse holdningene er jeg så lei av. Og jeg har jobbet beinhardt i flere år med å komme dem til livs. Disse holdningene fører til at alle de mødrene som sliter der ute, og de er det mange av, føler seg dømt og uglesett som late, dårlige mødre. Og tro meg, de føler seg som dårlige mødre allerede. De trenger ikke å få det gnidd inn i tillegg. Jeg tror svært få av bloggerne som deler baksiden av mammalivet på blogg gjør det for å skryte. De jeg kjenner som skriver denne typen blogger, har strevd selv, og har nå et genuint ønske om å hjelpe andre mødre med bloggen sin. Det er mulig jeg overreagerte på Kadras uttalelser. Men det er sånn som kan skje når man er litt i overkant engasjert i noe. Jeg lever godt med det. 

Men så, over til eksponering av barn på blogg. Mange har etterlyst min mening. Det er et veldig vanskelig tema det ikke går an å gi noe svart/hvitt svar på. Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, for noen er det helt ok å eksponere barna på bloggen og i sosiale medier, for andre ikke. Jeg tror det viktigste er at foreldrene har et bevisst forhold til det. Og mitt inntrykk er at de alle fleste foreldrebloggerne har nettopp det. Bloggere er nemlig, i motsetning til hva mange tror, stort sett relativt oppegående mennesker. Jeg kan nemlig skryte på meg å kjenne ganske mange av dem.

Jeg tror heller ikke barn nødvendigvis tar skade av å bli eksponert på en blogg. Hva om barnet i stedet for å bli mobbeoffer og latterliggjort, blir klassens stjerne? Det skjer også. Jeg har en bonussønn på 15 år. Han har figurert på bloggen med jevne mellomrom siden han var 12. Han digger det. Her er det jeg som holder tilbake. Han er ikke redd for å vise frem sine tabber og uperfekte sider verken i tekst eller bilder. Han syns det er morsomt. Han er en trygg og flott ung gutt som kun har opplevd positiv respons på eksponering på bloggen min.

Nå er han såpass stor at han kan bestemme selv. Ikke alle bloggbarna kan det. Da er det, som i alle andre situasjoner, opp til foreldrene å vurdere hva som er ok. Og bortsett fra noen få unntak, syns jeg vi skal gi foreldrene den tilliten og stole på at de kjenner barna sine best, og klarer å vurdere situasjonen selv. Jeg tror nemlig det viktigste for en god oppvekst, uansett om foreldrene skriver blogg eller ikke, er at barna har gode, trygge voksne rundt seg som lytter og som tar dem på alvor. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt i overkant engasjert mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kadra Yusuf bør løfte blikket fra egen navle

08.09.2016 - 20:51 46 kommentarer

I VG-kronikken La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere, kritiserer Kadra Yusuf mamma- og pappabloggere. Hun liker dem ikke. Hun syns disse bloggerne er navlebeskuende og eksponeringssyke. Kadra kritiserer først og fremst bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Det er en interessant diskusjon det er verdt å bruke tid på. Men så er det noe helt annet som fanger min oppmerksomhet. Nemlig Kadras totale uvitenhet om og arroganse rundt mange nybakte foreldres situasjon.

Kids painting
Licensed from: shalamov / yayimages.com

 

Kadra deler foreldrebloggere inn i to grupper: De som fremstiller mammalivet som en idyllisk dans på velduftende bleier med kakebaking, sminke og dagens outfit som viktigste ingrediens. Og de hun kaller for mammasutre-bloggere. De som skriver om baksiden ved mammalivet. Om stress og mas og om alt det man syns er krevende. Sånne bloggere som meg.

Kadra skriver: «En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.»

Virkelig, Kadra? Selv om du ikke syns foreldrerollen er utfordrende, så klarer du ikke å løfte blikket og se at andre sliter? Vi bare later som?

La meg få komme med litt fakta:

Rundt 20 prosent av alle førstegangsfødende får en eller annen form for barseldepresjon. Og tallene bare øker. I tillegg er mørketallene store, siden mange aldri går til legen med problemene sine. Jeg gjorde aldri det. Da jeg fikk mitt første barn, forsvant jeg ned i et stort, svart hull. Jeg brukte godt og vel et år på å komme opp igjen. Hvorfor? Vel, det er mange grunner til det. Blant annet at jeg fikk en baby med kolikk som gråt døgnet rundt. Men hovedårsaken var at jeg overhodet ikke var forberedt på mammalivet. Det kom som et sjokk på meg. Jeg hadde jo sett så mange fine bilder av søte babyer på Facebook. Babyer som smilte og som sov søtt i krybben sin. Jeg leste artikkel på artikkel i mammablader om mødre som startet nettbutikk i mammapermisjonen. Mødre som lagde økologisk hjemmelaget babymat. Mødre som trente, som gikk på kafé og drakk kaffelatte med de andre mødre-vennene sine mens babyen sov, eller lå i babygymmen sin og bablet søtt.

Det var jo sånn det skulle være? Var det ikke? For meg ble virkeligheten en helt annen. Hvorfor gikk jeg ikke til legen med barseldepresjonen min? Fordi jeg ikke skjønte hva en lege skulle kunne gjøre for å hjelpe meg. Jeg var jo ikke syk, jeg var en mislykket mamma. En udugelig mamma som ikke fikset oppgaven. Og så vidt jeg visste, fantes det ikke medisiner mot mislykkede mødre. Jeg måtte bare ta meg sammen.

Jeg skulle ønske det fantes en blogg som forberedte meg på hvor slitsomt det er å være mamma, da jeg ble mamma for første gang i 2009. Kanskje hadde jeg sluppet å havne så dypt ned i det svarte hullet. Kanskje hadde jeg hatt mer realistiske forventninger til mammalivet. Kanskje hadde jeg følt meg bedre av å lese om andre mødre som også syns det var slitsomt å ha barn. Ja, det har nesten blitt en klisje at det er slitsomt å være mamma, Kadra har rett i det. Men i dagens samfunn der alt skal være så forbanna perfekt, og den eneste godkjente sinnsstemning er å være lykkelig, trenger vi sårt at noen viser frem baksiden ved mammalivet også. 

Jordmødre og ansatte på helsestasjoner rundt om i landet forteller om nybakte mødre som føler et vanvittig press om å gjøre alt helt riktig. De sliter seg ut på å være perfekt og sitter igjen med påfølgende konstant dårlig samvittighet for at de ikke er gode nok når det perfekte blir for vanskelig og slitsomt. Mange er overhodet ikke forberedt på hvor mye jobb det er å ha en baby.

Jeg tror det er mange grunner til at norske foreldre, og da spesielt mødre, sliter i dag. Vi lever i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn der det ytre, det vi kan vise frem på Facebook, teller mer og mer. Vi lever i en verden der det er viktig kun å vise frem det vi mestrer, de perfekte sidene våre. Svakhet og fiasko må for all del skjules. Hvis ikke blir man stemplet som sutrete og negativ. Akkurat slik Kadra nå stempler mammabloggere som snakker høyt om at mammarollen er slitsom.

Det forundrer meg at Kadra, som er en så oppegående og smart kvinne, mener at så lenge hun ikke syns noe er vanskelig, så skal alle andre bare holde kjeft og ikke snakke om det. Fordi disse utfordringene er, ifølge Kadra, strengt tatt ikke er reelle. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.

Si det til de 20 prosentene som akkurat nå sitter hjemme i stua si og gråter med en nybakt baby i armene, de som bare later som og sitter der og gråter krokodilletårene sine. Si det til mammaen som er sykemeldt på grunn av stress. Hun tuller jo bare. Hun må bare skjerpe seg. 

Så kjære Kadra, jeg skjønner at våre mammablogger ikke appellerer til deg. Jeg skjønner at du er en av de som tar mammalivet på strak arm. Og det gleder meg å høre. Ikke sånn sarkastisk, men virkelig, det gleder meg å høre at du fikser foreldrerollen slik du gjør. Langt fra alle gjør det. Og for oss, er slike baksideblogger et deilig pusterom der vi kan kjenne oss igjen, se at vi ikke er de eneste som sliter, dele erfaringer, klappe hverandre på skulderen og le sammen av oss selv og hverandre og av alt som er vanskelig. Du kaller oss navlebeskuende. Jeg syns du først og fremst skal dra blikket opp fra din egen navle og prøve å forstå at ikke alle takler mammarollen like lett som deg. 

Fakta er, at skremmende mange sliter med å være foreldre i dag. Og det må vi snakke om. Vi må snakke høyt og tydelig. Og det kommer vi til å fortsette med, forhåpentligvis uten at du, og de andre mammaene som syns mammarollen er lett som en plett, kaller oss negative, sutrete og falske. 

 

PS: For flere oppdateringer om baksiden ved mammarollen, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjøp blekk, få elektrisk fotfil på kjøpet

07.09.2016 - 20:36 4 kommentarer

Jeg får daglig mail med gode tilbud. Varer til redusert pris, velkomstgaver, bonuser, hurtigsvarspremier, produkter jeg kan vinne og ting jeg kan få med "på kjøpet".

 

feet beauty treatment
Licensed from: imarin / yayimages.com

 

 

 

Som regel følger det med en velkomstgave eller en "på kjøpet-vare" som matcher det produktet avsenderen ønsker at jeg skal kjøpe.

Som for eksempel:

Som for eksempel:

- Kjøp abonnement på Elle og få en Lulu toalettmappe på kjøpet.

- Kjøp 10 pt-timer og få to timer gratis.

- Kjøp en sekk kattemat og få en fôrdunk på kjøpet.

- Meld deg inn på treningssenter og få en sportsbag.

Men så er det noen ganger, da. At jeg lurer på hva de har tenkt de som setter sammen produktet de skal selge og premien eller "på kjøpet-gaven".

Som for eksempel denne:

Meld deg på Motbakkeløpet og vinn en ... stol ... 

 



 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Krim og Spenning og få en sportsblender på kjøpet. Hva skal man med en sportsblender når man skal sitte inne i høstregnet og lese krim?



 

 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Nye Bøker og få en søppelbøtte på kjøpet ... For å kaste bøkene i da, eller?

 



 

Og så har vi denne da. Denne tar jo bare kaka. Kjøp blekk til printeren din og få en elektrisk fotfil på kjøpet:

 



 

Det verste, eller det beste, er at jeg liker det! Hvorfor gi bort forutsigbare, kjedelige ting når man virkelig kan overraske kundene med nye, spennende kombinasjoner. Så kjør på, sier jeg. Ja til blekk og fotfil. Og til neste gang, hva med blekk og hagesaks. Det hadde vært noe det!

 

PS: For flere oppdateringer om blekk og fotfil og sånn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

2016

07.09.2016 - 15:09 Ingen kommentarer

Intervju i Aftenbladet om barnebursdager.

8. september 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i VG om hva som er en god barneoppdragelse.

10. august 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Kamille - spalten "Dagen min".

8. august 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju om barn og sommerferie på Foreldre.no.

14. juli 2016

 

--------------------------------------------------------------------

Intervju om sommerlykke med parcoach Maria Mork i Romerikes Blad.

9. juli 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Side2.no om posekakedebatten med Pascal.

 

--------------------------------------------------------------------------

Debatt mot Pascal om posekake på NRK Ukeslutt .

17. juni 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------

Intervju i KK om hjemmeferie.

juni 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------

Intervju på Mammanett.no om hjemmeferie.

17. juni 2016

 

 

------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no om nakne barn på stranda.

11. juni 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i Foreldre&Barn.

Juni 2016

 

 

 

-------------------------------------------------------------------------

På TV2 Nyhetskanalen for å snakke om voldelige barneleker med psykolog Willy Tore Mørch.

25. mai 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Omtale av foredraget mitt "Føkk lykke!" i Smaalenenes avis.

7. april 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

God morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen for å snakke om barneoppdragelse med Inger Lise Køltzow.

29. mars 2016

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no 

26. mars 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------

Livet mitt før og nå i Kamille.

18. mars 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Omtale av foredraget mitt "Føkk lykke!" i Lindesnes Avis.

16. mars 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Mammanett.no.

6. mars 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Tilsvar til Inger-Lise Køltzows kronikk på Aftenposten.no.

3. mars 2016

(Førte senere til debatt mellom Inger-Lise Køltzow og meg på God morgen Norge)

 

 

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

Stilt til veggs i VG Helg.

20. februar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på NRK i forbindelse med morsdagen.

14. januar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Mammanett.no om morsdag.

14. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------

God morgen Norge for å snakke om hvor grensen går for å bruke tvang mot barn.

10. februar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i VG om sex og småbarnsliv.

6. februar 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Oppland Arbeiderblad.

3. februar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Intervju med NRK Hedmark og Oppland.

28. januar 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Romerikes Blad.

28. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------

På God morgen Norge for å snakke om boka mi, Føkk lykke!

27. januar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

 Intervju om boka mi Føkk Lykke på NRK P1 Kveldsåpent .

26, januar 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------

Reportasje hjemme hos oss i Aftenposten.no.

25. januar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på NRK Hedmark og Oppland etter jeg vant Årets Gullpenn i Vixen Blog Awards.

18. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2 om mobbing.

9. januar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Video med ønsker for det nye året på NRK Hedmark og Oppland.

1. januar 2016

2015

07.09.2016 - 15:08 Ingen kommentarer

Intervju med VG.no om mødre og dårlig samvittighet.

22.desember 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------
 

 

Intervju med organisasjonen Mot fylla om mine julebordserfaringer.

19. desember 2015


 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Debatt mot Susanne Kaluza på VG-TV om behov for innføring av husmorvikar

10. desember 2015

 

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

På God morgen Norge for å snakke om adventskalendere.

27. november 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Kåseri i Foreldre&Barn om Halloween.

28. oktober 2015

 

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge med Ingeborg Heldal. Snakket om Halloween. 

28. oktober 2015


 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Sak i VG.no om taco og kjærestetid.

24. oktober 2015


 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på Side2.no om barn og kvalitetstid.

24. oktober 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no om barn og bordskikk.

20. oktober 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge for å snakke om tid, prioritering og tidsstyring i småbarnsfasen. Sammen med Cecilie Thunem-Saanum.

4. september 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervjuet i Mammanett.no om matpakketrender.

28. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i KK om å gjøre ting man ikke tør. For meg var det å holde foredrag.

21. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju med Side2. Frida Boisen mener dagens barn er frekke og vår foreldregenerasjon tafatte. Jeg er uenig. 

20. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju med Min Mote om omstritt barnevognkampanje.

28. juli 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju med Side2 om hjemmeferie.

27. juli 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju i VG om hjemmeferie.

5. juli 2015


 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Aftenposten.no om seksualopplysning for barn og ungdom.

2. juli 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

På God sommer Norge for å diskutere hjemmeferie vs. utenlandsferie med barn.  Med Henriette Lien og Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors.

19. juni 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Side2 om barn og sunn mat.

16. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

NRK Østnytt. Om barn og mat.

16. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dagsnytt18. Debatt mot Helle Bornstein om barn og mat.

15. juni 2015

 

Intervju på P1 Ettermiddagen Hedmark og Oppland om barn og mat

15. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Kronikk på NRKYtring: Ro ned kostholdstyranniet!

(Førte senere til intervju på NRK Østnytt, intervju på P1 og debatt mot Helle Bornstein på Dagsnytt18).

15. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Kommentar på foreldre.no om SFO og hvorfor barn ikke kan være hjemme alene lenger. 

8. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju med Nettavisen om mangel på fotballbøker med og for jenter. 

8. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju med Nettavisen om barn på fly.

2. juni 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på tv2.no om barn, kropp og seksualitet.

2. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Fra mitt foredrag om å være god nok. I Oppland Arbeiderblad.

5. mai 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge og snakket om billige barnebursdager og brukte bursdagsgaver.

27. april 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

På God morgen Norge og snakket om perfeksjon i sosiale medier.

14. april 2015

 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju i VG - om eksperveldet.

13. april 2015

 

 

--------------------------------------------------------------

Kronikk på NRKYtring - Slipp barna fri!

27. mars 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no om barn i sosiale medier.

24. mars 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju om kjønnsroller og husarbeid på VG.no.

8. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------
 

Kåret til en av årets modigste kvinner. På Mammanett.no.

8. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no.

7. mars.2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Reportasje på NRK Hedmark og Oppland.

4. mars 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på NRK Østnytt.

4. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Casa Kaos ble årets mammablogg 2014.

27. februar 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Side2 om utbrente barn.

9. januar 2015

 

2014

07.09.2016 - 15:08 Ingen kommentarer

Intervju på Mammanett.no om julegaver.

10. desember 2014

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Handelsbladet om småbarnsfamiliers handle- og middagsvaner.

2. desember 2014

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Foreldre&Barn om julegaver.

1. desember 2014

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på VG.no om brukte julegaver. Jeg mener det er helt OK å gi pent brukt i gave. 

27. november 2014

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Aftenposten, Aftenbladet, BT og Adressa om dårlig samvittighet ved sen henting i barnehage. 

24. oktober 2014

 

 

---------------------------------------------------------------------------------

 

Reportasje hjemme hos oss i Magasinet dagbladet. 

Denne reportasjen meldte jeg inn for PFU, og vant. Les PFU-dommen her.

4. november 2014



 

 

Enquete i Minerva om administrerte barn. 

September 2014

 


---------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på Side2.no om oppdragelse og lykke. 

19. september 2014


 

----------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Foreldre og Barn om å kjefte på andre barn.

August 2014




 

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i KK om barseldepresjon.

1. august 2014



 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i A-magasinet om foreldreopprøret prosjekt uperfekt.

25. juli 2014



 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i VG om mammakroppen og kroppspress.

20. juli 2014


 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2 om hva man egentlig trenger til barnehagestart.

8. juli 2014




-------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Kjendis.no.

26. juni 2014



 

---------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Nettavisen om barn og ferier.

21. juni 2014




 

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på foreldre.no om graviditet.

19. juni 2014



 

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Radiodebatt på Ukeslutt med venstrepolitiker Abid Raja om barn og ferier.

14. juni 2014



 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på vg.no om barn og ferier.

13. juni 2014

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no.

25. februar 2014



 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i VG Helg om nettroll.

22. februar 2014


 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i Totens Blad.

8. januar 2014


 

2013

07.09.2016 - 15:07 Ingen kommentarer

Kronikk på Aftenposten.no om kvinnelige nettroll

13. desember 2013

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

 

Reportasje i Oppland Arbeiderblad.

30. november 2013

Oppland Arbeiderblad

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i VG om fasadeliv i sosiale medier (betalingsmur).

30. september 2013

VG

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

 

Gjest på Ettermiddagen på TV2.

Snakket om forelskelse og parforhold i småbarnstiden med psykolog Eva Tryti.

14. august 2013

Ettermiddagen TV2

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Intervju på Aftenposten.no om å bo i Spania med små barn.

21. juli 2013

Aftenposten

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------

Debatt på P4 Sytten Tretti om Vettre skoles regler om fellesbursdager.

Basert på min kronikk på NRK Ytring: Det er verre å være annerledes når alle er like 

25. juni 2013

P4

 

 

------------------------------------------------------------------------------

Kronikk på NRK Ytring 

24. juni 2013

(Førte til debatt mot FAU-leder på Vettre skole på P4 Sytten tretti).

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Kronikk på NRK Ytring.

19. mai 2013

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på Foreldre.no.

13. april 2013

Foreldre.no

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Dagbladet.no.

13. april 2013

Dagbladet

 

2012

07.09.2016 - 15:07 Ingen kommentarer

Intervju i Henne om jul og juleforberedelser.

November 2012



 

 

-------------------------------------------------------------------------------------

På Ettermiddagen på TV2, om rosablogger og bakside-blogger.

 31. oktober 2012



 

--------------------------------------------------------------------------------------

Finalist og åttende plass i Side2s kåring av Norges mest elskede blogg.

Oktober 2012

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i KK.

August 2012

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Hegnar Kvinner. Om å ta mammaperm i Spania.

5. juli 2012.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel i Rogalands Avis.

16. juli 2012

 

 

---------------------------------------------------------------------------------

Artikkel i Lokalavisen Rogaland.

Juli 2012

Over en million har sett videoen med Lille Pi og ponni Py

04.09.2016 - 20:37 14 kommentarer

//Egenannonse

Over en million mennesker har sett videoen vi laget av Lille Pi og ponni Py på Facebook. Og det bare i løpet av fire dager! Jeg er helt overveldet av responsen og må gå inn i nettbutikken min og sjekke tallene om og om igjen. Det er nesten ikke til å tro.  

 


 

Jeg snakker altså om PonyCycle. Disse tøffe mekaniske ponniene til barn. (De finnes til voksne også, men det er en annen historie).

Lille Pi har ikke vært den samme etter hun fikk sin ponni Py - en hvit enhjørning med rosa horn. Hun har laget en ponniseng ved siden av sin egen seng. Og hver kveld når hun skal legge seg, puffer hun puta til Ponni Py og brer godt over henne. Det første hun gjør når hun står opp, er å ta en ridetur rundt spisebordet. Når hun kommer hjem fra barnehagen Er de to bestevennene å se ridende rundt i nabolaget. Resten av dagen går med til å børste, flette, mate, kose og snakke med Py.

 


 

Den første gangen jeg så disse ponniene, var da vi bodde i Spania. Jeg falt helt pladask. PonyCycle er ponnier som barna kan ri på ved å bruke typiske ridebevegelser. Ponniene har hjul på beina slik at de triller fremover. Ponniene kan brukes både ute og inne. Hjulene er såpass myke at de ikke ødelegger parketten.

Se videoen her: 

 

 

Ponniene kommer i to størrelser - liten for barn mellom 3-5 år, og medium for barn mellom 4-9 år. Her er ingen elektronikk, ingen batterier som må lades (Ingen hylig og skriking når man har glemt å lade) disse ponniene er altså helmekaniske og så lenge barnet beveger seg, triller ponnien fremover.

Ponniene kommer i flere farger og typer. Vil du lese mer om Ponny Py og vennene hennes, finner du dem i Kaosbutikken.no

 




 

Jeg har allerede solgt ut to leveranser (På fire dager!), men den tredje er på vei, og ventes i løpet av få dager. For å feire suksessen, gir jeg gratis frakt til alle som bestiller innen en uke.

God søndagskveld og vrinsk, vrinsk.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det store leggeregnskapet

01.09.2016 - 20:04 72 kommentarer

- Tar du legginga i kveld eller, sier mannen og tar en bit av brødskiva si. Jeg tenkte jeg skulle dra ut og slå noen baller på golfbanen, fortsetter han mellom tyggene. Ungene ligger på magen i sofaen og spiser kveldsmat mens de ser på barne-tv.
 

mouth wide open
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg drar øyebrynene så langt jeg kan opp i panna, legger hodet litt på skakke og ser på mannen med oppsperrede øyne. Et blikk som sier: Er du helt idiot, eller?

- Ja, jeg la dem jo i går, sier mannen og tar en ny bit av skiva si.

- Jo, men jeg la dem tre kvelder på rad før det, sier jeg. Da du var på jobbreise.

Mannen børster noen brødsmuler av sofaputen. Nja, men altså, jeg la dem to kvelder etter hverandre før jeg reise på den turen. Fordi du skulle på yoga tirsdagskvelden og på bandøving på onsdag.

Jeg innrømmer det så gjerne. Som småbarnsmor sliter jeg med å holde oversikt over turdager, utedager, fotballtreninger, bursdager, foreldremøter og tannlegetimer. Men det er én ting jeg har stålkontroll på: nemlig leggeregnskapet.

I utgangspunktet legger vi barna annenhver kveld. Skal man bort en kveld man har legginga, tar man en ekstra legging kvelden før. Skal man reise bort over flere dager, tar man legginga et par kvelder ekstra før man drar, og henter inn det tapte når man kommer hjem.

Men som den drevne regnskapsføreren jeg er, har jeg funnet noen smutthull som bikker regnskapet over i min favør:

- Hvis den ene, eller begge ungene sovner på sofaen, får vi det som kalles en gratislegging. Da er det bare å bære dem inn i senga. Hvis det er min tur, og mannen ikke er hjemme, sier jeg selvfølgelig ikke noe om kveldens gratislegging, og fører sirlig opp en strek i min kolonne i boka.

- Har vi en gratislegging når det er mannens tur til å legge, men han er ute og klipper plenen eller fikser noe i garasjen eller noe sånt, bærer jeg barna inn på soverommet, lukker døren og sitter der inne og surfer på Facebook en halvtimes tid. Når jeg kommer ut og møter den overraskede mannen som kom inn for å legge barna, gir jeg ham en klem og sier med søt stemme at jeg tenkte jeg skulle være litt grei med ham og ta legginga i dag, siden han var så flink å klippe plenen eller hva det nå var han gjorde. Ny strek i boka for meg, mannen må ta leggingen i morgen, jeg får to kvelder fri, og jeg får plusspoeng for å være grei kone.

- Alle småbarnforeldre vet at når barna slutter med dagsoving, får man et halvår med hard jobbing for at barnet ikke skal sovne for sent om ettermiddagen eller for tidlig om kvelden. I denne perioden finnes det en del triks for å unngå de verste leggingene. Dersom barnet sovner i bilen på vei hjem fra barnehagen, eller på sofaen etter middagen, mens mannen er ute og gjør ett eller annet, og det er min legging. Da får jeg ofte veldig vondt i hodet, og spør mannen pent om han ikke kan ta legginga akkurat i dag. Det gjør han selvfølgelig, siden jeg var så snill og tok hans legging for tre dager siden (gratislegging). Når han så kommer ut fra barnas soverom, etter å ha sittet der inne og sunget Lille Måltrost og Aj aj aj aj aj boff i halvannen time, og spør meg om jeg vet om barnet har sovet i ettermiddag, ser jeg overrasket og uforstående ut og rister på hodet mens jeg sier uff og aj da, og jatter med mannen som lurer på hvorfor i alle dager barnet ikke virket noe trøtt i kveld.

- Hvis vi kommer sent hjem en kveld, gjerne i helgene, og barna er kjempetrøtte, tilbyr jeg meg gjerne å ta legginga selv om det ikke er min tur. I denne situasjonen må man selvfølgelig begrunne det med at "jeg ser at du er sliten", eller "siden du tok legginga mi i går" (da barnet ikke ville sove) eller noe som viser at du gjør det fordi du bryr deg om partneren din og ønsker å være litt grei. Egentlig vet du at barna er så trøtte at de kommer til å sovne to setninger inn i Sam og Noa-boka. En halv-gratislegging.

- Samme prinsipp gjelder de dagene ungene har vært våken siden klokka halv fem om morgenen. Da er de så trøtte at de sovner fort. Da gjelder det å tilby seg å legge fordi "jeg ser du er så sliten i dag, kjære". Og motsatt, når ungene har sovet helt til halv åtte (selv om det så godt som aldri skjer).

- Ellers gjelder det å komme seg unna leggingene på dusjedager, skifte sengetøy-dager, de dagene barnet kommer hjem fra barnehagen med ansiktsmaling og lørdagskveldene da de har blodet fullt av sukker og E-stoffer. 

Med årvåkenhet og litt øvelse kan du altså surfe gjennom år med enkle legginger. Det forutsetter selvfølgelig at du har en partner.

Noen som har flere tips til hvordan man kan påvirke leggeregnskapet?

 

PS: For flere oppdateringer fra legge-eksperten, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

10 grunner til at det er bedre å være barn på bygda enn i byen

30.08.2016 - 19:30 95 kommentarer

Da jeg flyttet til Oslo som 18-åring, syns jeg hjembygda mi var utrolig teit. Jeg trengte luft og fri og kaffeshopper og konsertarenaer. Da jeg flyttet tilbake til Raufoss på Toten nesten 20 år senere, med mann og to små barn, var det nettopp det jeg den gangen syntes var teit, jeg søkte tilbake til. For helt ærlig, det er virkelig mye bedre å bo på bygda enn i byen. Her er ti grunner til det:

 


Ut på eventyr

1 - Bussjåførene er blide og hyggelige på bygda, i motsetning til de stressede sjåførene i byen. På bygda blir du møtt av en smilende sjåfør som gjerne veksler et par ord når du går på bussen. Og er de i ekstra godt humør, tøyser de med barna dine. Dette gjelder for øvrig også togkonduktører, taxisjåfører, butikkansatte og offentlig ansatte.

2 - Det er små forhold, små skoler, små barnehager og små grupper på treninga. Det er oversiktlig og alle vet hvilke unger som tilhører hvilke voksne. Du vet: It takes a village to raise a child.

3 - Barna sykler alene rundt i gata uten at vi trenger å være bekymret for trafikken eller skumle menn som står i buskene og bare venter på å kidnappe ungene våre. Vi kan slippe ungene løs lørdag morgen og ikke ane hvor de er hele dagen før de står på trappa om ettermiddagen og er sultne.

4 - De fleste har hage! Oh, denne herlige grønne gressmatta som omringer huset. Om sommeren er det bare å åpne verandadørene på vidt gap og la ungene løpe ut og inn som de vil hele dagen. 

5 - Vi kjenner naboene våre.

6 - Barna løper rundt til hverandre helt på egenhånd, ringer på og spør om de skal leke, uten at vi voksne trenger å avtale playdates en uke i forveien.  

7 - Her på bygda er alle veldig avslappet til bursdagsfeiringer, kakebaking, designmatpakker og alt sånn annet dill dall noen mener avgjør om man er en god forelder eller ikke. Her feirer barna enkel bursdag hjemme eller på lekeland, ingen bruker tusenvis av kroner på innleide enhjørninger og flammekastere. Man serverer muffins eller en sjokoladelangpanne (gjerne fra pose), og dersom noen er skikkelig flinke til å bake og slår til med en trelags prinsesse- eller sjørøverkake (Fordi de har lyst! Jeg mener, noen liker faktisk å bake) blir vi skikkelig imponert uten å føle noe som helst press om at vi bør gjøre det samme. Matpakkene består av to grove med leverpostei. Ingen gidder stå i to timer hver kveld for å skjære ut englevinger og pandafjes av avocado og gulrot. 

8 - Her på bygda er vi til og med så gærne at vi lar barna våre spise brunost og youghurt (Enda det inneholder sukker)!

9 - Husprisene er lave og tomtene er store.

10 - Folk har generelt mye bedre tid og tar livet med ro på bygda. Man har tid til å slå av en prat eller ta en kaffe. Betyr det at man får dårlig tid før poden skal på fotballtrening? Ja vel, så tar vi ostesmørbrød til middag i dag og sparer laksen til i morgen.

Er du enig? Eller uenig? Og har du flere?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie på bygda, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Min sønn skal bli fotballproff

26.08.2016 - 18:42 5 kommentarer

//Annonse

Ja, visst skal han det. Og vi har planene klare. Nå skal han bare spise og bli stor og sterk, og så skal han begynne å spille på Raufoss A-lag, for så å bli kjøpt opp av Real Madrid. Om en sånn 8-9 års tid, tenker jeg. Da er han 14-15 år. Martin Ødegård har gjort det, da kan min sønn også.

 


 

Vel, når jeg sier vi, så mener jeg egentlig han. Han har planene klare. Og jeg jatter med. Jeg vil jo ikke knuse fotballdrømmen hans, men samtidig er det greit at han er klar over at det krever enormt mye, og at ikke alle kan bli toppscorer på Real Madrid.

Men interessen og dedikasjonen er der i hvert fall. Uten tvil. Gutten går på fotballfritidsordning, treninger, spiller kamper og er med på alt som er av cuper og turneringer.

 

Lenger ned i innlegget, kan du se hvordan du kan lage ditt eget leverposteilokk.

 

Når han ikke trener eller spiller kamp, går han alltid med en ball i beina. Enter sparker han fotball i hagen eller på løkka sammen med kompiser, eller så skyter han på husveggen eller øver på å trikse. Han har med ballen overalt hvor han går, han sover med ballen om natta, han drømmer om Ronaldo og det eneste han ser på iPaden og på tv er fotballkamper og treningsvideoer.

Men det er krevende å være soon to be Real Madrid-toppscorer. Den lille kroppen sitter aldri stille. Han kan ikke det. Ikke hvis han skal bli like god som Ronaldo. Men vel så viktig som å trene, er det å spise godt.

 


Lillesøster vil også bli stor og sterk. 

Favoritten her i huset er Stabburet Leverpostei. Det var leverpostei på den første brødbiten barna puttet i munnen i seksmånedersalder. Og det er leverpostei på skivene de spiser i dag. Stabburet Leverpostei er en viktig del av en fotballgutts kosthold, blant annet fordi det inneholder vitaminer og mineraler, slik som jern, vitamin B12 og folat, som er viktig spesielt for små barn i vekst.

 


Fotballpostei på boks.

Nå kan du også få ditt eget lokk med bilde, navn og årstall på. Det er veldig enkelt:

1) Kjøp tre bokser Stabburet Leverpostei

2) Gå inn på stabburetleverpostei.no 

3) Last opp ditt eget bilde

4) Skriv inn navn og fødselsår (hvis du vil)

5) Velg størrelse på lokket (stort eller lite)

6) Fyll inn kontaktinfo

7) Og voilá! Lokket kommer i posten

 


 

Del gjerne bilder av lokkene dere lager på Instagram eller på Stabburets Facebook-side så er dere også med i trekningen av kule premier, som baderinger, sekker, reflekser og liknende.

Husk å tagge:

#stabburetleverpostei

#styrkestarteretsted

Tagg gjerne Casakaos også, så jeg ikke går glipp av bildene deres.

Og du, bildene trenger absolutt ikke være perfekte. Vi vil se ekte øyeblikksbilder. For det er jo tross alt det som er det fineste.

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Pølser og fjær på Aschehoug hagefest

25.08.2016 - 22:08 8 kommentarer

Torsdag 25. august

10.00 Så utrolig deilig å ha mannen tilbake. Og så utrolig deilig at han står opp med barna og leverer dem slik at jeg kan sove lenge og lade opp til kveldens store fest.

 


Jo Nesbø og meg på fest. To høylitterære forfattere i dyp samtale.

 

11.00 Dusjer mens jeg planlegger antrekk. Har gått bort fra gårsdagens bukse og skjorte. Yr melder skyer men opphold. Intet regn i siktet i hvert fall.

12.00 Spiser frokost med mannen og prøver å virke interessert i jobben hans og det han har opplevd i Polen. Syns egentlig jobben hans virker utrolig kjedelig - han er journalist i Finansforbundet - og har mest lyst til å snakke om kveldens fest og hvilke kjendiser som kommer til å være der. Bruker den teknikken jeg er blitt så utrolig flink til når ungene babler om alt mulig rart ? jeg setter opp et interessert fjes og nikker og sier «Mhmm» og «Sier du det?» med jevne mellomrom mens jeg egentlig tenker på noe helt annet.

12.45 Hjelp! Nå begynner jeg å få dårlig tid! Toget mitt til Oslo går 13.38. Jeg må dra hjemmefra senest 13.25.  Sminker meg og drar rettetanga gjennom håret. Lager til og med noen små krøller. Har bare supersterk hårspray med styrke 10 i skapet, men sprayer et lett lag med den slik at håret holder seg på plass.

13.10 Hjelp! Hva skal jeg ha på meg? Må gå om ett kvarter.

 


Hva skal jeg ha på meg?
 


Fjær funker alltid. Alle blir jo glad av fjær!
 


Og komfortable sko. Jeg har sluttet å gå med vonde sko. Det finnes ikke noe verre. 
 

13.30 - Sjur! Kan du kjøre meg til toget?

13.38 Jess, jeg rakk det.

15.30 Hvorfor sprutregner det her i Oslo? Det var ikke det Yr sa! Jeg har ikke tatt med paraply. Håret mitt står ut til alle retninger som tusen små springfjær som har blitt holdt nede men som nå bryter seg løs. Seig hårspray renner ned i ansiktet mitt og svir i øynene.

16.00 Møter Cecilie Hauge Ågotnes som har skrevet flere bøker om lav fodmap og Line Severinsen som er ute med boka Gratulerer, du er gravid. Får pusset vann fra brillene og ordnet sminken litt på do, men håret er ikke til å redde. Må bare innse at i dag blir det fest med frizzie hår. 

 


Vi er klare for fest!  

 

16.20 Her er det masse folk. Men det eneste jeg ser er et hav med paraplyer. Veldig glad for at jeg valgte komfortable sko i dag.

16.25 Oj. Anne B. Ragde. Må se helt normal ut. Som om jeg stadig er på slike fester med Norges kjendiselite. Dette er heeeelt normalt. Jeg er selvsikker, høylitterær blogger og forfatter som kan ha dype, interessante samtaler med andre forfattere uten å rødme og bli fnisete. Gjentar den siste setningen som et mantra inni meg helt til jeg begynner å tro på det.

 



 

16.26 Hey! De har pølser her!

 


 

16.37 Oj, der er Kåre Willoch. Og Vibeke Løkkeberg. Og Trude Drevland. Og hey! Der er Ravi jo! Æsj, det må da være okei å ta litt bilder? Hæ? Vi lever da i 2016. Er helt normalt å ta bilder med mobilen på fest da?

 




 

16.50 Mmm. Isbar!

17.10 Og der er Harald Eia. Knis. Og Anne Holt og Lars Lillo-Stenberg.







 

17.50 Ojojoj. Jo Nesbø.


 

18.05 Tør jeg å spørre han om en selfie? Nei, herregud, det er lite teit, da. Vi er da høylitterære mennesker. Kan ikke drive å fjase rundt og ta selfie med kjendiser. Men pokker heller. Det er Jo Nesbø!

18.10 - Unnskyld. Er det veldig teit å spørre om en selfie med deg?

Jo Nesbø: Ja, det er det. Men det er lov å være teit.

18.11 Jippi! Jeg fikk selfie med Jo Nesbø!

 


 

18.20 Der er Henriette Steenstrup. Og Else Kåss Furuseth. Og Bertine Zetlitz. 

18.25 Oj, makroner!

 

21.00 Så er festen over og Askepott er hjemme igjen. For en fantastisk kveld! For en fantastisk fest! Føler meg virkelig hjemme blant Norges kulturelite. Er helt overbevist om at det er plass til meg her. Nå skal jeg ta av meg fjærne og hoppe inn i pysjbuksa igjen. Over og ut fra casa Kaos. 

PS: Sjekk snappen min for flere bilder og video fra festen - @casakaos

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Heseblesende monstermamma

24.08.2016 - 21:40 20 kommentarer

Onsdag 24. august

07.10 Bip bip bip bip. Bip bip bip bip. Allerede? Snooze.

07.20 Bip bip bip bip. Bip bip bip bip. Glem det. Snooze.

07.30 Bip bip bip bip. Bip bip bip bip. Kutt ut da. Snooze.

07.39 Mammaaaa! Det er morgeeeen! Konstaterer at forsøk på å stå opp ekstra tidlig i dag og være lun og tålmodig mamma som spiser frokost sammen med barna sine og som er så tidlig ute at hun har tid til å sette av fem minutter til å se på et flyvende ponni-show akkurat da vi skal gå, gikk i vasken.

07.50 Lager frokost til ungene. Setter skålene med cornflakes og grøt i sofaen og skrur på tv-en mens jeg selv hopper i dusjen.

08.05 Løper ut på kjøkkenet med vått hår og roper i forbifarten at barna må kle på seg. (Måtte vaske håret i dag. Vet jeg bør vaske det om kvelden før jeg legger meg, men orker bare ikke bruke en halv time av de to dyrebare timene jeg har alene om kvelden etter ungene har sovnet til å vaske hår). Lager matpakker og løper gjennom stua ut på gangen med matpakkene i hendene. Roper igjen at de må kle på seg.  Pakker sekker og bager og skifteklær og fotballutstyr og ekstra tykke gensere og drikkeflasker og støvler. (Tilfelle det blir regn. Man vet jo aldri ... tydeligvis).

 


Unger! Vi har dårlig tiiiid!
 

08.22 Gir barna hver sin tannbørste og ber dem pusse som et lyn mens jeg føner håret. Skulle ønske det regnet slik at jeg kan gå med vått hår uten at noen reagerer.

08.30 Riiiiiing! - Løp gutten min! Løp! Dette rekker vi! Runder hjørnet på skolen og ser at barna ikke har gått inn enda. Vi smiler og gir hverandre en high five før gutten løper mot gårekka utenfor klassedøra. Dette gikk akkurat. I dag og. Jeg har lært meg å leve med at "akkurat" er godt nok.

09.00 Hjemme igjen etter å ha levert jentebarn i barnehage. Kjenner jeg begynner å savne mannen. Jeg har litt ambivalente følelser rundt disse jobbturene hans. Det er utrolig deilig å få litt egentid. Jeg fungerer ikke uten egentid. Jeg blir trøtt og lei og sur og kranglete hvis jeg har folk (les: mannen) rundt meg hele tiden. Samtidig er det så forbanna slitsomt å være alene med ansvar for hus og barn i flere dager i strekk. Det blir litt sånn:

- Ja, bare dra du, kjære.

- Nei, ikke dra!

- Klart du kan dra tre dager til Polen.

- Nei, ikke forlat meg her alene med barna!

- God tur, kjære.

- Kom tilbake!

09.30 Jobber og leser overskriftene i avisene som har samlet seg opp en hel uke. Får aldri tid til å lese aviser hver dag, så jeg legger dem i en bunke på spisebordet til jeg får tid til å lese dem. Selv om det stort sett ender med at jeg kaster dem før jeg så mye som har åpnet dem.

 


Avisoppsamlingsplass. 

 


Men hey. Der er jo jeg. På Plopp-konsert med femåringen i helga.
 

12.00 Prøver å finne antrekk til morgendagens hagefest hos Aschehoug. Aner virkelig ikke hva jeg skal ha på meg! Halvparten av klærne i skapet mitt passer ikke lenger. Men jeg nekter å kaste dem, for jeg har en urokkelig tro på at de en gang kommer til å passe igjen (Yeah right). Sjekker Yr og ser at det skal bli overskyet og litt regn. Ringer venninne som er veldig flink med klær. Gjør ikke som hun foreslår og ender opp med bukse og en skjorte (Wow Marte, jammen er du vågal i klesveien).

16.00 Henter fotballgutt på FFO (Fotballfritidsordningen) og barnehagejente i barnehagen.

17.00 Middag. Kylling med grønn pasta dynket i ketsjup. Grønn pasta teller som grønnsaker? Ikke sant? Mister pose med matavfall i gulvet på kjøkkent. Banner inni meg, tror jeg. Men uttrykket til barna tilsier noe annet. 

18.00 Barnevakten kommer og jeg tar med meg bassen min og drar på bandøving. Øver inn ny låt i dag. Planlegger releasekonsert for den nyinnspilte EP-en vår. Stay tuned!

 

video:studio 2

Fra studio tidligere i sommer. 

 


 

20.00 Betaler barnevakt og lager kveldsmat til barna. Er lun og tålmodig mamma siden mannen kommer hjem i natt og legge-regnskapet viser at han nå skal legge barna tre kvelder på rad. Og siden han har hjemmekontor både i morgen og på fredag, skal han også stå opp og levere barn både torsdag og fredag. Tv-en virker forresten også igjen. Nå skal jeg se på dokumentar på NRK om da Åge Aleksandersen (Min barndoms store helt, og som jeg skal på konsert med på fredag) spilte i Royal Albert Hall og spise jordbær. Oh, lykke!

Oppsummering: Minus for å ha vært stresset monstermamma om morgenen. Men siden jeg i det minste gjorde et forsøk på å stå opp tidlig, syns jeg jeg skal ha kreditt for forsøket. Har ikke tørket støv i dag heller (Nå begynner det å se virkelig ille ut her). Har glemt å vanne potteplantene, så de holder på å dø. Pluss for at vi rakk skolen og for at jeg var lun og tålmodig mamma i kveld. Alt i alt .er jeg godt fornøyd med dagen.  

 


Unnskyld ...
 

Følg med i morgen, for oppdatering fra Aschehoug hagefest. Jeg snapper også hele kvelden. Skal prøve å få med noen skandaler. (Håper bare det ikke jeg jeg som står for de. I så fall snappe jeg ikke ... Jo da ... ).

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Muggen kone og gammel fisk

23.08.2016 - 21:30 12 kommentarer

Tirsdag 23. august

Alene-kvelden i går ble ikke helt som planlagt. Jeg hadde funnet frem en boks med is og satt meg godt til rette i sofaen med beina høyt og fjernkontrollen i hånda. Og så virket ikke tv-en! «Ikke noe signal» stod det over hele skjermen da jeg febrilsk trykket på fjernkontrollen. Panikken steg.

 


Muggen kone.

Skikkelig muggen, ringte jeg mannen som nettopp hadde kommet inn hotelldøra i Polen, og kjeftet på ham. I stedet for åpne samtalen med «Hei kjære. Hvordan gikk reisen din? Har du kommet vel frem? Hvordan er Polen?» så gikk jeg rett på sak: «Tv-en virker ikke! Vi skulle aldri ha byttet til Kanal Digital. Det er bare problemer med dem hele tiden (Det er det for øvrig ikke. Dette er første gang det har vært noe problem siden vi byttet over i sommer). Og nå er sikkert kundeservice stengt og greier. Jeg som hadde gledet meg til å slappe av foran tv-en i kveld.»

Mannen er heldigvis en tålmodig sjel. (Eller så vet han, klok av skade, at når jeg er i det humøret, er det best å samarbeide). Mannen lette fram telefonnummer til kundeservice og kundenummer og ringte meg opp igjen fem minutter senere med den gledelige beskjeden om at kundeservice faktisk var oppe helt til klokken 23. 

Da hadde jeg allerede begynt å se på en dokumentar om Janis Joplin på Netflix og gadd ikke bruke den verdifulle alenekveld-tiden min på stå tjue minutter i kø hos kundeservice.

02.43 - Mamma! Jeg har vondt i øyet.

- Mmmhmmm. Sikker?

- Ja, det gjør skikkelig vont.

- Okei ... Prøv å sove litt til så blir det nok bedre.

03.58 - Mamma! Det gjør så vondt i øyet.

- Okei ... Få se da. Lys på, opp i senga, studere øye.

- Jeg kan ikke se noe, kjære deg. Jeg tror det er fordi du er trøtt. Prøv å sove litt til.

05.00 - Mamma, øyet mitt er vondt! Opp på badet å finne bomulspads med kaldt vann å legge på.

- Er det bedre nå?

- Mmm.

07.07 GOD MORGEN!!! I dag kom vi faktisk i tide på skolen. Ti på halv ni står vi utenfor døra til andre klasse. Og det på første hverdag etter ferien. (Siden mannen leverte i går, er dette i hvert fall min første ordentlige hverdag). I dag har jeg pakket regntøy til barnehagebarn, etter gårsdagens blemme, selv om sola skinner, det er 21 varmegrader ute og ikke spor etter regn.

09.00 Kommer hjem etter levering og kjenner at en ufyselig stank har inntatt huset. Sjekker søpla og ser at jeg har glemt å tømme matavfallet etter gårsdagens steinbit-middag. Gammel steinbit lukter det ikke akkurat roser av.

 


Å gå ut med søpla er egentlig mannen jobb.
 

09.30 Spiser frokost og jobber. Eter meg nedover to do-listen min og konstaterer at jeg aldri kommer ajour. Konstaterer at de aller fleste er uenige med meg i at trusa er blå. Jeg er fortsatt ikke enig. 

11.45 Sitter på do og ser på vaskemaskinen som går. Kommer på at jeg lenge (i ca. tre år) har tenkt å google bruksanvisningen (siden jeg har mistet den som fulgte med vaskemaskinen) for å finne ut hva dette ene vann-symbolet betyr. Knappen over har et plusstegn på seg, så det må jo være en knapp for mer vann i maskinen. Da sier jo all logikk at knappen under betyr mindre vann i maskinen. Men hvorfor står det da ikke et minustegn på den? Googler og finner ut at pluss-knappen slett ikke betyr mer vann i maskinen, men at den betyr supervask, for ekstra skittent tøy. Og så, hold deg fast, mystisk knapp som jeg trodde var minus-knapp er det stikk motsatte. Den er en pluss-knapp for ekstra vann i maskinen. Det var jo logisk ...

 



 

13.05 Ringer Kanal Digital. De vet ikke hva som er feil og sier det kan ta flere dager før tv-signalene er tilbake. Jeg blir sur.

14.20 Synsundersøkelse hos optiker. Må ha nye briller. Blir bare mer og mer nærsynt. Nå er jeg på 4,25. Trodde det skulle snu når man rundet 40.

16.00 Henter barn.

16.15 I dag blir det middag fra Mr. Uy. Fotballgutt skal sparke kamp klokka 17 og jeg gidder ikke bruke tid på å lage mat.

 


 

17.15 Kommer for sent til oppvarminga (selv om vi spiste take away i dag). Lillesøster er hos venninne. Hun syns ikke det er spesielt spennende å stå en hel time og se på storebroren sparke på den ballen. (Det syns egentlig ikke jeg heller. Men av og til er det faktisk ganske koselig).

20.00 Hjem. Lekser. Kveldsmat. Barne-tv på iPad. Snakker med mann på telefon som har vært på restaurant og spist kalvehjerne og fylt gåsenakke (!) Dusjing (til store protester). Tannpuss (til store protester). Og så lalle (til store protester).

Nå skal jeg se resten av Janis Joplin-dokumentaren og forhåpentligvis sove god i natt uten barn med vondt i øyet. Jeg har en forkjærlighet for dokumentarer om rockeband og rocke-atrister. Jeg skulle jo bli rockestjerne da jeg var yngre, og syns det er utrolig fascinerende å se hvilket liv jeg gikk glipp av.

Oppsummering: Pluss for at vi rakk skolen i dag. Og for at jeg vasket fotballklær slik at fotballgutt hadde rene klær til kampen. Minus for at jeg fortsatt ikke har fått tørket støv og for at vi kom for sent til oppvarminga før kampen. Men det syns jeg bare er et ubetydelig avvik. Alt i alt er jeg fornøyd med dagens  innsats.

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det store trusemysteriet

23.08.2016 - 08:00 36 kommentarer

Mandag 22. august

Søndag kveld ble mannen og jeg liggende våken og diskutere trusa mi. Jeg mener den bestemt er blå. Mannen er skråsikker på at den er grønn.

 


Blå eller grønn?

Det er ikke første gang vi har denne diskusjonen om noe er blått eller grønt. Vi blir for eksempel aldri enige om svigerfars bil er blå eller grønn. Eller hvilken farge sønnens Bionicle-t-skjorte har.

 


Blå, selvfølgelig.
 

Og det er den samme diskusjonen som går igjen og igjen: Der han ser grønt, ser jeg blått. Det gjelder ikke alle blå- og grønnfarger. Vi er enige om at himmelen er blå og gresset grønt. Men det er noen blå- og grønn-nyanser som er umulig å bli enige om. Du kan tro vi har hatt mange diskusjoner om fargene på denne bagen:

 


Veldig dumt å ha denne bagen stående på soverommet siden det er noe som heter at man aldri skal sovne som uvenner. 
 

Men når det gjelder trusa mi, er det ingen tvil om at den er blå. Jeg har flere truser i andre farger fra samme merke. Og bare se her: Rosa truse har rosa tråd på strikken. Lilla truse har lilla tråd, og gul truse har gul tråd. Den blå trusa har uten tvil blå tråd (Akkurat det er vi enige om). Derfor - blå truse med blå tråd. Jeg mener, hvorfor skulle produsentene plutselig bestemme seg for å bryte mønsteret med samme farge på tråd som truse, og kline til med blå tråd på grønn truse? 


Rosa tråd på rosa truse osv. 

 

Uansett, det ble seint på søndag. Mannen tok dermed ansvar og stod opp med ungene og leverte i barnehage og på skole slik at jeg kunne sove lenge. (Selv om det var første skoledag for andreklassingen. Jeg har en urokkelig tro på at fedre er like flinke til å være med på første skoledag som mødre).

09.30 God morgen. Det er helt stille i huset. Gud, så deilig! Mannen har dratt til på reportasjereise til Polen og skal være der i tre dager. Ligger og drar meg en halvtime før jeg står opp. Tusler ut i stua. Men hva er dette? Det regner ute! Det sa ikke Yr noe om i går! De sa det skulle være sol hele dagen. Jeg pakket ikke ned regntøy i verken barnehage- eller skolesekk i går. Og jeg tviler strekt på at mannen har kommet på det selv i dag tidlig. Må gå og sjekke:

 


Lillesøster blir våt i dag. 

Nope, regntøy ligger fortsatt i skapet i gangen. Da er det godt å kunne skylde på mannen når jeg henter lillesøster senere i dag, siden det var han som leverte. Mister ingen mammapoeng på den blemma. (Selv om det var jeg som pakket bagen i går. Men det trenger jo ingen å vite).

10.00 Dusjer og farger øyenbryn. Glemmer at jeg har øyenbrynfarge på, hvilket resulterer i at den sitter altfor lenge, og jeg ender opp med bryn som Angry Birds.

 



 

10.30 Jobber. Skriver innlegg til blogg og trekker vinnere av Nugatti-lokk og Matro-spill. Oppsummerer forrige ukes fan- og hatmail:

4 mail fra folk som syns jeg er lat og dårlig mamma - Delete.

1 mail fra folk som syns jeg er tjukk og stygg - Delete.

1 mail fra folk som mener jeg bare er sjalu på de som får til mammarollen, og at jeg må ha fryktelig dårlig selvtillit som har så stort behov for å rakke ned på dem - (Tulling) Delete.

3 mail fra mødre som skriver at de er like dårlige mødre som meg og som syns det er godt å lese om andre som ikke er perfekt - Printe ut og henge på kjøleskapet.

1 mail fra alenemor som er veldig sliten og som heller ikke rekker å henge opp klesvasken - Printe ut og henge på kjøleskapet.

1 mail fra en mamma som får dårlig samvittighet av å la barn spille på iPad mens hun lager middag men som har bestemt seg for å drite i det - Printe ut og henge på kjøleskapet.

1 mail fra mann som syns jeg har kule briller.

12.00 Henger litt på Facebook og ser på barn med nyfrisert hår i fine klær som har første skoledag i dag. (Ja da, jeg la også ut stolt bilde av min sønn med voks i håret og fine klær i fjor). Registrerer at barna her på Raufoss har en uke lenger sommerferie enn barn i Oslo. Kanskje fordi de er så smarte her at de ikke trenger like mye skole. Njei, antakelig ikke derfor.

12.20 Jobber videre. Ser ut av vinduet på regnet og tenker på våt lillesøster. Jobber litt til. Klapper katten. Jobber. Chatter litt med mannen. Jobber. Chatter med venninne. Jobber. Leser blogger. Jobber. Spiser. Jobber ...

15.30 Henter barn. Lillesøster hadde gammelt regntøy hengende igjen i barnehagen fra fredag. Det regntøyet jeg kjeftet på mannen for, for at han glemte å ta det med hjem. Mann er tilgitt. Vi drar ned på senteret og henter sparkesykkel lillesøster har vunnet i tegnekonkurranse. Femåring blir superglad da nåværende sparkesykkel er en hengslete og fillete Star Wars-sparkesykkel hun har arvet etter broren.

 


Arvet sparkesykkel, som dødsteit mamma som ikke skjønner noen ting, syns er helt fin. 
 

16.00 Sønn har med kompis hjem. Vurderer å lage noe godt og kulinarisk med en pakke steinbitfilet som ligger i kjøleskapet og som går ut på dato snart, men ender opp med brente fiskepinner med makaroni og ketsjup. 

16.45 Sønn blir med kompis for å se han spille kamp. Datter får besøk av venninne. Her bytter vi barn fortere enn jeg klarer å henge med. Ett barn hit og ett barn dit. Jeg satser på at barna selv vet hvor de er, for jeg mister helt oversikten. 

20.30 Ungene er i seng og jeg skal kose meg med alenekveld. Jeg elsker mannen min, altså, med fy pokker så deilig det er å være litt alene også. Jeg finner frem is og fjernkontroll. 

Oppsummering: Pluss for ... næh ... har egentlig ikke gjort noe supermamma/husmoraktig i dag. Minus for at jeg ikke har gjort noe supermamma/husmoraktig i dag.

Og du, vær så snill og fortell meg: Hvilken farge mener du det er på trusa? 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg lider av AMS (Apatisk mamma-syndrom)

22.08.2016 - 20:54 6 kommentarer

//Annonse

- Jeg hadde den først! Kutt ut! Mamma! Han tar hesten miiiiin! Den høye femåring-stemmen sprenger seg vei gjennom hele huset og ender opp på kjøkkenet der jeg står og lager middag. Jeg rekker så vidt å skru ned plata med kjøttdeigen, før ordene igjen treffer øregangene mine som små bomber: Mamma! Jeg hadde den først, etterfulgt av intens hyling.

- Ja da, ja da, jeg kommer, roper jeg og mister tresleiva i gulvet så tomatsausen spruter over både ovnen, oppover kjøkkenskapene og utover gulvet.

Jeg kommer, jeg kommer, sukker jeg og løper ut i stua.

 


Apatisk mamma-syndrom på vei.

 

Tilbake på kjøkkenet, med en sur femåring på armen, ser jeg at jeg har skrudd ned feil plate. Kjøttdeigen har brent seg og spagettien har sluttet å koke.

Resten av dagen har sett omtrent sånn ut: Hente barn i barnehage og på skole. Komme halvveis hjem og måtte snu for barnehagebarn har glemt igjen plastring i barnehagen, og den MÅ hun bare ha, og jeg er altfor sliten til å høre på tørrgrining hele veien hjem. Barnehagebarn sovner i bilen, og må bæres inn og vekkes slik at hun får sove til kvelden. Og alle småbarnsforeldre vet hvor lett det er å vekke barn som sovner midt på dagen. Bære rundt på trøtt barn mens man prøver å kutte gulrot med én hånd. Trøtt barn våkner, men er fortsatt ganske muggent, og starter en krangel med storebror bare for å få ut litt steam. Mekle, trøste og tørke tårer på barn som kaster sofaputer på hverandre.

 


Gi meg styrke! Gi meg tålmodighet! Gi meg energi! Gi meg Battery.
 

Det er på denne tiden av døgnet jeg får i AM-syndromet. Eller apatisk mamma-syndromet. Det er i denne fasen man blir helt fjern i blikket, slapp i kroppen, gir barna en is før middag bare for å få noen minutter i fred og lover seg selv at i morgen blir det Grandiosa til middag.

Det er på denne tiden av døgnet man trenger en kopp sterk kaffe. Men man har verken lyst eller tid til å sette i gang og lage kaffe. Dessuten skal en kaffekopp nytes i fred og ro. Ikke over komfyren med hylende unger rundt beina.

Da er det veldig greit at én boks Battery kan erstatte kaffekoppen. Og at den nye Battery-en er helt uten sukker og kalorier. Jeg har egentlig alltid tenkt på Battery som noe ekstremsportutøvere og gamblere drikker. Eller noe man drikker på vorspiel. Ikke noe for en sliten småbarnsmamma med brent kjøttdeig i panna. Men det er jo rett og slett bare en sukkerfri brus tilsatt oppkvikkende vitaminer og koffein.

 


Mammaenergi på boks. 

En brus som smaker friskt og godt og som gir deg en skikkelig kickstart akkurat når du trenger det. Sånn som når du har hentet barna i barnehagen og på skolen, gjerne svingt en tur innom butikken for å handle litt, og så skal hjem og lage middag. Rett og slett litt påfyll av hverdagsenergi.

Har du forresten fått med deg denne kule videoen? Noen som kjenner seg igjen?

 



 

Nye Battery uten sukker kommer i to varianter: Original og med lime. Lime er definitivt min mye favoritt. Og nå har jeg hamstret opp i kjøleskapet. Slik at jeg alltid har en boks energi tilgjengelig. For gudene skal vite at det er noe vi småbarnsforeldre trenger.

 


Min favoritt med lime. 

PS: Følg Battery på Facebook for flere kule videoer og oppdateringer. 

Når på døgnet får du apatisk mamma-syndrom?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sliten mamma med AM-syndrom, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Rockekonsert og nakne mannerumper

21.08.2016 - 20:56 6 kommentarer

Lørdag 20. august




Vi har vært på rockekonsert i helgen.

09.10 - Mamma, du har fått post. Hopp, hopp, hopp. Se da mamma, du har fått post! Min umiddelbare reaksjon er å mumle noe ala: Å ja, så fint da. Mamma må bare strekke seg litt, jeg skal se på det etterpå, og så håper at barna godtar det og lar meg sove litt mer (Selv om det aldri skjer. Vet ikke helt hvorfor jeg likevel prøver hver eneste morgen). Men så ser jeg på vekkeklokka at klokka er over ni. Jeg sender en fløyelsmyk tanke til mannen som har stått opp med barna og latt meg få sove lenge i dag. Og så åpner jeg posten min.

Og akkurat da ... i sånne øyeblikk, skjønner jeg hvorfor jeg helt frivillig, med vettet i godt behold og uten noen som helst kniv på strupen, har valgt å leve et liv med lite søvn, minimalt med egentid, enorme mengder klesvask og en kropp som veier 10 kilo (sånn pluss, minus ... kanskje mest pluss) mer enn den gjorde før jeg fikk barn. Jeg må tørke en tåre og knuseklemme femåringen så hard at hun blir blå i ansiktet og hiver etter pusten.

 


 

09.12 Sengen er full av barn som synger for full hals, kryper inn i dynetrekket mitt, øver på salto og lander med kneet rett i nesa mi. Idyllen er brutt. The moment is over. Dagen er i gang. På tide å ta på supermamma-draken.

12.30 Femåringen og jeg tar bussen til Gjøvik for å gå på rockekonsert med PLOPP. Femåring sovner på bussen.

 


Vi er klare for rockekonsert. 
 

14.10 Mann og sønn med kompis henter oss rockebeibsa. Vi kjører opp til stadion på fotballcup.

15.30 Tar med meg jentebarn med venninne og kjører hjem mens mann og fotballgutt blir igjen for å sparke flere kamper. Jeg er døv på høyre øre etter å ha stått ved siden av mannen under den første kampen. Han er trener og skriker så høyt at jeg er sikker på at de hørte han helt ned til sentrum. «Tilbake nå alle sammen! Alle hjem igjen! Dekk opp, gutter! Alle finner en å dekke opp! Kom igjen nå, gutter! Løp opp! Alle sammen opp! Bra jobba, gutter!»

16.00 Tomatsuppe!

19.00 Godteri og film! Jippi! Jeg prøver meg på Ronja Røverdatter, til sånn passe god respons. Vi spoler tilbake fem ganger for scenen der røverne bader nakne i snøen. Epic scene! Husker fortsatt første gang jeg så den filmen og den scenen som åtte-, niåring. Den satte spor.

 


Epic!
 

21.30 Min tur å legge barna i dag. Det blir sent (som alltid) og jeg blir utålmodig (som alltid). Men endelig sover de. Da er det voksenkveld. Vi spiser taco og ser Deadpool, som var en overraskende morsom film. Jeg var veldig skeptisk da mannen foreslo den. Og så stjeler vi ungenes lørdagsgodt.

 



 

 

Søndag 21. august

07.57 - Mamma, Tobias har spydd i sofaen. God morgen til deg og, ja. Dette blir en fin dag. Tobias er for øvrig katten vår. Mann og sønn har dratt på fotballcup. Jente og jeg soser rundt i huset i pysj, ser scenen med de nakne mennene som bader i snøen åtte ganger til og tømmer siste rest av lørdagsgodet. (Vel, det er ikke helt sant. Jeg har gjemt bort mitt eget. For det skal jeg ha selv senere.)

 


Tobias. The cat.
 

Resten av dagen har vi gjort ...  ingen ting. Jentebarn har hatt besøk av venninne. Jeg har sittet i solen og lest i Ikea-katalog, drukket kaffe og lakket tånegler. Og så tuslet vi en tur ned til Fugleparken før leggetid og matet endene. (Å mate ender med barna i kveldssolen en søndag ettermiddag gir flust av mammapoeng! Omtrent like mye som å gå på skitur med barn med Kvikklunsj og appelsin i sekken, og som å ligge i hengekøye og lese bok sammen). (Bare husk å ta bilde og legg ut på Facebook. Det er disse picture perfekt øyeblikkene mammapolitiet lener seg på når de dømmer deg som mor).

 


Idyll <3 <3 <3 (Hjerte, hjerte, hjerte)
 

Oppsummering av helgen: Pluss for å ha renset kaffemaskin og pakket ferdig skolesekk til første skoledag i morgen for fersk andreklassing slik at vi slipper å gjøre det i siste liten i morgen for så å komme for sent til skolen. Pluss også for å ha vasket og tatt fra hverandre vannleke. Som barn for øvrig plutselig fant ut at de ville leke med selv om den har stått på verandaen i tre uker nå uten at de så mye som har enset den. Måtte sette den sammen igjen og fylle den med vann. Er like langt. Minus for at jeg fortsatt ikke har tørket støv. Og for at jeg glemte å sette ut papir under kjøkkenbordet til papirinnsamlinga. 

 


Vi blir her en måned til.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Katastrofetanker og stolt mamma

19.08.2016 - 21:08 8 kommentarer

Fredag 19. august

07.15 - Mamma! Finnes det folk som dreper på ekte? Finnes det folk som klorer og dreper barn? Tenk om vi havner i en trafikkulykke, da? Tenk om dere to dør? Tenk om dere kommer i fengsel? Skal vi bo hos bestemor og bestefar, da? Hvordan skal vi komme oss til Stavanger, da? Vi er jo altfor små til å ta bussen alene. Og finnes det folk som lager bomber?

Så mange og så store tanker. Det skjer noe når barna runder en fem, seks år. De skjønner plutselig at verden ikke bare er rosa og trygg og god. De får med seg en avisartikkel her, et innslag på tv-en der, de overhører de voksnes samtaler og snakker med kompiser. Og så må man jo før eller siden ha den store «Ikke bli med fremmede folk-praten».

Jeg husker første gang tok den praten med barna. Da jeg fortalte dem at det finnes voksne folk som ikke bare er snille og at de ikke må bli med voksne de ikke kjenner, selv om de har godteri og kattepuser i bilen. Barna så på meg med oppsperrede øyne og lurte på om jeg var helt rar. Det kunne da ikke stemme?

I denne egentlig så fine fem, seksårsalderen, kommer det gjerne noen katastrofetanker. For tenk deg å leve i en god og trygg boble med full tillit til at foreldrene passer på en, og at ingen dør før man blir gammel og grå, for så plutselig å oppdage at det finnes folk som er slemme mot barn, som dreper barn og at mamma og pappa faktisk kan dø i en bilulykke.

 


Frokost sammen i dag. Hei hå.
 

08.15 Etter å ha prøvd etter beste evne å forklare at ja, det finnes folk som klorer og dreper barn, men ikke her på Raufoss (det håper jeg da virkelig ikke!), kom vi oss omsider opp av senga. Planleggingsdag i barnehagen i dag. Jippi! Fotballgutt har vondt i foten etter fotball-overload, så han må bli hjemme fra fotballskolen i dag. Heldigvis har mann hjemmekontor i dag, så vi kan dele på barna. Jeg tar første skift.  

09.00 Frokost. I dag spiser vi frokosten sammen, og ikke med barna foran tv-en mens jeg dusjer og smører matpakker. Jeg ga etter for massivt press og satte Nugatti-boksen på bordet, selv om det bare er fredag. Det er jo tross alt planleggingsdag. Og barna er skremmende flinke til å argumentere til å være så små!

09.10 Melkeglass i gulvet.

 


Sorry, Jake

09.45 Prøver å være god lekemamma. Setter meg på gulvet sammen med barna og leker med bittesmå bamser på en bitteliten lekeplass. Nå skal mammabamsen hoppe på trampoline. Nå må mammabamsen drikke litt kaffe mans barnebamsene leker litt selv. Oh, se der, der komme det en drage kjørende i en bil, gitt. Finnes det noe kjedeligere enn å leke med barn?

 


Beklager altså, jeg er bare ingen lekemamma.
 

10.15 Jeg smyger meg ut og lurer meg til en kaffekopp på verandaen. Men selvfølgelig merker barna at jeg er borte: Mamma, mamma, se her da! Se på meg da, mamma. Se, mamma! Se på meg!

12.00 Mannens tur til å ta barna. De drar til badeland. Gud, som jeg elsker den mannen der, altså. Jeg hadde aldri overlevd uten han. Mine tanker går til alle dere aleneforeldre der ute. Dere er pokker meg helt fantastiske! Respekt!

12.05 Telefonintervju om matpakker med en dame som skriver for Mills. Dere kan jo gjette hva jeg mener om matpakker! Her er det svært lite dilldall og fjåseri rundt maten generelt. To skiver med leverpostei, en yoghurt og et par babygulrøtter eller sukkererter (som de ikke spiser uansett men som gir meg litt bedre samvittighet) holder lenge.

15.00 Mann og barn kommer hjem fra badeland. Lillesøster har sovnet i bilen. Vi er skikkelig gærne i dag og spiser middag på kafé på senteret, for der er det Barnas Dager med gratis, popcorn og saft, og ansiktsmaling, tegnebord og ballong.

 


Barnas Dager. Yey ...
 


Må alltid svinge innom Notabene. Litt flaut, men pokker heller ...

 

17.00 Kommer hjem fra shopping med nye ny regndress og fleece-jakke til lillesøster, en hel haug med ull til barna til halv pris på Cubus og leggskinner til storebror. Det eneste jeg kjøpte til meg selv var en pakke Imigran på apoteket. Sånn er det å være småbarnsmor.

18.00 Nå er jeg så stolt at jeg holder på å sprekke. Lillesøster syklet alene for første gang! Må ta skryte-video og legge ut på Facebook.

 


Kids of anarchy.
 

19.30 Mann legger barn (Jeg sa jo at den leggingen min i går talte som minst tre legginger).

Nå skal mannen og jeg jobbe litt med nettbutikk, så skal vi sette ut papir til papirinnsamlinga i morgen tidlig, og så slenge oss på sofaen, spise noe godt og glo på tv. (Skulle egentlig på kino i kveld, men fikk ikke barnevakt.)

Oppsummering: Minus for at vannlek-sak fortsatt står på verandaen og at jeg ikke har tørket støv i dag heller. Pluss for (forsøk på) å leke med barn og for å ta den vanskelige praten om folk som klorer og dreper barn.

 


Fortsatt rimelig ryddig gang. Jeg er fornøyd :)
 

Flere her som har barn med katastrofetanker, forresten? 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Endelig en stressfri morgen - not

19.08.2016 - 08:30 8 kommentarer

Torsdag 18. august

07.10 Hopp, hopp og god morgen. Får dratt meg litt mens ett barn ser på Pokemon-videoer på YouTube og det andre barnet lyser med lommelykt under dyna.

 


God tid til å lage matpakker i dag. Ikke det at det tar så veldig lang tid å klæsje sammen noen brødskiver med leverpostei.
 

07.50 Har glemt å vaske fotballskole-klær. Fotballgutt mener jeg er verdens dårligste mamma. Minner han på at jeg vasker alle de andre klærne hans hver eneste dag, lager mat til han, skifter på senga hans og handler inn mat, klær og alt annet vi trenger, men han ser ikke helt sammenhengen. Det blir Real Madrid-antrekk i dag. Det funker helt fint, og jeg forsikrer fotballgutt om at det er nesten ingen som har fotballskole-klær på seg på fotballskolen likevel.

09.15 ? Alle barna ut i gangen og ta på sko, roper jeg og koster ungene ut i gangen med armene. Smiler til meg selv i speilet. I dag har vi god tid. Deilig!

09.25 ? Nå har vi dårlig tid, unger, roper jeg mens jeg løper mot bilen med den ene armen stukket ut foran meg og trykker på åpne-knappen på bilnøklene. For selv om vi hadde god tid, skulle femåringen ha med seg en leke i barnehagen, hun skulle finne et kjede hun hadde laget tidligere på morgenen, mens fotballgutt ikke fant den ene fotballskoen sin. Den med ankelsokk. For det er visst helt umulig å spille fotball med helt vanlige fotballsko. Jeg får lyst til å dra frasen «Hør her unge mann. Da jeg var ung ?» men jeg lar det være til en annen gang.

09.30 Fotballgutt levert akkurat i tide. God mamma!

10.00 Hjemme igjen etter å ha levert i barnehage. Husket sokker i dag. Fantastisk! Lager frokost, kaffe, setter meg ut på verandaen og begynner å jobbe. Jobber med Matro-innlegg, kronikk og kurs.

 


 

12.00 Plukker opp fjær og bein fra fugl som har blitt nattmat. Henger opp klær fra klesvask jeg satt på i dag tidlig. 

12.15 Jobber videre.

13.00 Spiser en is.

14.30 Kjører ned til senteret og kjøper kattemat til veldig sulten katt. Gikk tom for kattemat i går. Dårlig kattemamma.

14.55 Melding fra mannen: Hei. Hvor er du? Jeg er hjemme nå ? Kommer på at mann skulle ta et tidligere tog hjem i dag fra Oslo og at han ikke har nøkler. Hopper i bilen og kjører hjem. Mister nøkkelen ned mellom plankene på trappa foran inngangsdøra. Må krabbe under og lete dem fram blant gamle planker og møkk og drit.

 


Pokker! Er dessverre ikke første gang det skjer heller.  
 

16.00 Mann henter barnehagejente mens jeg lager middag (Det skjer ikke ofte). Laks i tacotubs. Veldig enkelt, da. Laks rett inn i ovnen sammen med tacotubs, skjære opp salat, sette frem tacsaus og rømme og volia, maten er klar. Fotballgutt er med kompis hjem. Barnehagejente sovner i sofaen når hun kommer hjem. Mann og jeg spiser middag alene. Ganske deilig egentlig. 

16.45 Mann henter fotballgutt og drar på fotballtrening. Mann er trener. Jeg sitter igjen med middagsrester og sovende jente som må vekkes. Hat!

17.00 Har endelig fått vekket sovende jente, som freste og mente jeg var verdens dårligste mamma som ikke lot henne få sove når hun tross alt var så trøtt.

18.10 Mann kommer hjem fra fotballtrening. Fotballgutt er med ny kompis hjem. Jeg setter meg til rette på varandaen med kaffekopp og Ikea-katalogen mens jente holder konsert med det rosa leke-keyboardet sitt.

 


 

18.15 Jente får flis i foten. Slutt på konsert og slutt på å drikke kaffe og lese Ikea-katalog.

19.30 Jeg tilbyr meg å legge barna siden mannen har lagt dem tre dager på rad. Ser samtidig at jeg må tørke støv i stua. Har nesten ikke vært innendørs i hele sommer, så er egentlig unnskyldt.

 


Ups, da ...
 

20.15 Gutt har spist to porsjoner middag, to brødskiver og er fortsatt sulten. Jeg begynner å bli litt sur, for jeg vil gjerne ha ham i seng snart, men kan liksom ikke nekte han mat heller.

21.00 Gutt sover - endelig. Jente fortsatt våken. Hun sov nok for sent og for lenge i ettermiddag.

21.15 Jente fortsatt våken. Jeg er veldig gira på at hun skal sovne snart!

21.20 Sov nå, for pokker!

21.25 Denne leggingen teller som tre legginger. Minst! Og jeg skal love deg jeg holder regnskap!

21.30 Endelig! Nå ser jeg virkelig frem til planleggingsdag i morgen. 

Oppsummering: Begynner med pluss i dag: Har vært på biblioteket og levert «Barnas sommerles 2016»-arkene og fått diplom! Yey! Mannen har kastet melkekartonger, metall, glass og pantet flasker. Yey! (Tok bare fire dager.) Har brettet klær fra mandag. Minus for at vannlek-sak fortsatt står på verandaen. Men har i det minste kastet død fugl som lå i den. Må tørke støv snart.

 


Fantastisk! Ryddig gang. Det varer nok helt til i morgen tidlig. 
 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er det greit å leke med maten?

18.08.2016 - 19:30 53 kommentarer

//Annonse

- Å kjære, lille ert. Du smaker mye bedre enn en fjert. Femåringen står på stolen sin og synger av full hals. På fatet hennes ligger middagen formet som et ansikt. Gulrotbiter til øyne, en ert til nese, kyllingbiter til munn og ris-hår.

Storebroren ler med åpen munn så alle de altfor store og skeive voksentennene nesten hopper ut av munnen hans.

- Kom igjen, da plingesøster. Syng da! Han har nettopp stjålet en kyllingbit fra tallerkenen min til stor jubel fra både lillesøster, eller plingesøster som storebroren kaller henne, og mannen.

Fra Matro-spillet: Sorter maten på tallerkenen etter hva slags type mat du har. 

 

Har vi gått helt fra sans og samling her i Casa Kaos, tenker du kanskje nå. Har vi kastet siste rest av regler og grenser ut av vinduet og gått helt amok ved matbordet?

Nei da, vi bare spiller Matro-spillet. Et spill laget av Mills og produsert av Egmont. Du vet, Mills som står bak merkene Melange, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego' og Mills kaviar.

 


Matro-spillet er lite og enkelt og får lett plass på middagsbordet. Spillet er delt inn i tre kategorier: Lek med maten, Matro og Fleip eller fakta. 

 

Spillet er utviklet av pedagoger, barnefamilier og psykiater Finn Skårderud (han som driver Villa Sult), og skal hjelpe oss småbarnsforeldre med å senke skuldrene og skape mer trivsel rundt måltidene. Ja, du leste riktig. Vi skal få matro og lave skuldre ved å stå på stolen og synge om erter og stjele mat fra hverandres middagstallerkener. Blant annet.

Det viser seg nemlig at hele 1 av 3 småbarnsforeldre blir stresset av hverdagsmåltidene. Det kommer fram i en undersøkelse Respons Analyse har gjort på vegne av Mills. Vi blir stresset av at barna ikke liker maten de får servert, av at de ikke spiser nok, av at de ikke sitter stille under måltidet og av at de krangler. Og så får vi dårlig samvittighet. For at vi ikke får til å ha slike lange, koselige middager, der vi snakker om hva alle har gjort i løpet av dagen. Slike middager alle andre tilsynelatende har hver eneste dag.

 


Stjel en matbit fra en av de voksnes tallerken og spis den.



Hey ...!
 

Dessverre er det ofte sånn at jo mer vi stresser med å få barna til å sitte stille og spise riktig og nok mat, jo vanskeligere blir det. Det tror jeg de fleste småbarnsforeldre kan skrive under på. For er det noe barn lukter på lange avstander, så er det at mamma og pappa er stresset.

Undersøkelsen viser også at 2 av 3 foreldre oppdrar barna likt eller strengere ved måltidssituasjonene sammenlignet med hvordan de selv ble oppdratt som barn. Hele 4 av 10 småbarn får ikke gå fra bordet før de har spist opp maten. 

Selv om dagens foreldre på de aller fleste områder har løsnet på de strenge reglene og disiplinen tidligere generasjoner praktiserte i barneoppdragelsen, henger vi litt igjen når det gjelder måltidsregler. For her er mange av oss veldig strenge. Vi vil jo så gjerne ha veloppdragne barn som sitter stille og spiser pent. Men det er ikke så lett for små barn å sitte stille under et helt måltid. Små barn rører på seg hele tiden, de synger, prater, søler, griser, velter glass og lager smilefjes med ketsjupen. Og i perioder vil de kanskje ikke spise erter. Eller brokkoli, eller gulrot, eller fisk, eller noe i det hele tatt, annet enn pasta. Og jo mer vi stresser og presser, jo verre blir det.

 


Noen mennesker spiser slanger. Fleip eller fakta?
 

Hva med å gjøre måltidene til en hyggelig stund, der lek og moro er tillatt?  Det har vi gjort, og plutselig er det ikke lenger noe problem at barna ikke vil komme og spise. For de gleder seg til middagen. Vi har heller ikke noe problem med barn som løper til og fra bordet, for vi har det så gøy under middagen. Og tro det eller ei, barna mine spiser både fisk, gulrot, brokkoli og erter. For grønnsaker smaker nemlig mye bedre når man har sunget en sang til dem først.

 

Å kjære, lille ert. Du smaker mye bedre enn en fjert.

 

Klarer du å holde tallerkenen din med strake armer foran deg i ett minutt?




Kan du spise noe fra tallerkenen uten å bruke hendene?
 

Har du lyst til å vinne et Matro-spill? Jeg gir bort tre spill til tre av dere som legger igjen en kommentar under her og forteller meg hva dere syns er vanskelig, eller lett, med måltidene. Kanskje har du noen gode tips til andre som stresser rundt maten?

 


 

Vil du øke vinnersjansene dine, gir jeg også bort spill både på Facebook og på Instagram (casa_kaos).

Vinner du ikke, får du kjøpt spillet i disse ARK-butikkene.

Les også: Når sunt blir usunt

Les også: Når begynner datteren min å slanke seg?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som gjerne leker med maten, følg oss her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

 

Mat og ammetåke

17.08.2016 - 20:57 16 kommentarer

06.30 Klokka ringer. Allerede? Har jo nettopp sovnet, jo. Kom meg ikke så tidlige i seng i går som planlagt. Ble liggende i sofaen og sjekke Facebook altfor lenge.  

06.40 Klokka ringer igjen. Hmmpf. Nå må jeg stå opp. Må rekke toget til Oslo. Skal på spennende spill-lansering.

 


Matro-spillet lanseres i dag. Og for ordens skyld - jeg samarbeider med Mills om Matro-konseptet. 
 

06.45 - Mamma, mamma, jeg er våken. Søren, jeg som tenkte jeg for en gangs skyld skulle stå opp før ungene. Jeg hopper i dusjen, pakker med meg pc, bok og øretelefoner og smører med meg to brødskiver.

07.30 Lukker døra bak meg akkurat i det mannen sier «I dag skal dere dusje, barn», og ungene sier «Næææææh!» og tenker at det var lurt å legge dusjedagen til den dagen jeg skal avgårde.

07.44 Hopper på toget til Oslo. Får vindusplass. Yey! Spiser frokosten min og tar frem pc-en. Jobber med et innlegg som skal ut i morgen.

 






 

09.30 Framme i Oslo. Kjapt møte på Oslo S med foredragsholder om mulig samarbeid.

10.15 Tar bussen opp til pr-byrået Trigger. Leser Kona til sitt nyeste innlegg på bussen. Blir så rørt at jeg må tørke en tåre. 

10.20 Finner ikke fram. Har jeg gått forbi?

10.25 Fant fram. Står i resepsjonen og venter.

 


Tar noen selfies mens jeg venter. 
 

10.35 Står fortsatt i resepsjonen og venter. Får hjelp til å få tak i hun jeg skal møte. Hun lurer på om jeg ikke så meldingen hun sendte meg. Eeh, jo da, jeg så jo den. Der stod det at jeg skulle møte henne nede. Lurer på hvorfor jeg gikk opp i resepsjonen i tredje etasje og ventet ti minutter på henne der, enda jeg jo leste meldingen om at jeg skulle møte henne nede. Det må være den evige ammetåken som aldri går helt over.

11.00 Lansering av Matro-spillet. Jeg har vært engasjert i Matro-initiativet lenge, og skrevet masse om det tidligere. Flott og viktig initiativ. Kommer mer om det på bloggen i morgen.

 


Dette er galskap. Men det er ikke noe rart foreldre sliter slik som mediene og blogger fokuserer på mat, slanking og overdreven sunnhet. 
 


Finn Skårderud fra Villa Sult var der og snakket om den vanskelige maten. 



Og så møtte jeg denne kule dama - Thea Klingenberg. Sjekk ut podkasten hennes - Foreldrerådet. 
 

12.20 Jeg løper til bussen. Er altfor sent ute. Men da jeg kommer frem til busstoppet, ser jeg at bussen går fem minutter senere enn det som står på Ruter-appen. For en gangs skyld jobber tiden med meg.

12.40 Skal kjøpe meg en flaske vann å ha på toget , men har glemt igjen Visa-kortet hjemme (Ammetåke igjen. Hvor lenge kan man egentlig skylde på den?) Ringer mannen og får hjelp til å installere MobilePay. Den er jo helt genial! Betaler for en flaske vann med mobilen på Narvesen. Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før?

13.02 Sitter på toget hjem til Raufoss igjen. Lurer på om mannen har kastet poser med melkekartonger, glass og metall og pantet flaskene som står i gangen. Hadde tenkt å jobbe, men sovner. Våkner to stasjoner før Raufoss av at jeg sikler og har vondt i nakken. Kikker meg diskret rundt i vognen og håper jeg ikke har snorket.


 

15.00 Henter fotballgutt på fotballskole og barnehagejente i barnehage. Fotballgutt har med kompis hjem. Registrerer at posene med melkekartonger, metall, glass og flasker fortsatt står i gangen.

16.00 Mann klipper plen og lager middag. Han er unnskyldt for ikke å ha kastet melkekartonger, metall, glass og pantet flasker. Vi spiser indisk kylling til middag mens jeg prøver å ta bilder til morgendagens Matro-innlegg. Det går sånn passe bra. Må ta om igjen for katten går over bordet.

17.00 Ungene leker helt selv i hagen! Trampolina er fylt til randen av unger fra (nesten) hele nabolaget. Fantastisk! Jeg får vekslet nesten fire sammenhengenede setninger med mannen. Registrerer at vannlek-sak har ligget tørr og full av møkk på verandaen de siste to ukene og at den enten må spyles og pakkes vekk eller fylles med vann igjen slik at ungene faktisk kan leke med den.

 


 

19.30 Mannen legger barna i dag også, siden jeg må jobbe i kveld, siden jeg sovnet på toget hjem.

20.30 I kveld skal vi jobbe mer med nettbutikk og se en episode til av Orange is the new black. Og så skal jeg legge meg tidlig og være helstøpt, tålmodig supermamma i morgen.

Oppsummering: Minus for at posene med melkekartonger, metall, glass og flasker står fortsatt i gangen. Har enda ikke fått levert «Barnas sommerles 2016» på biblioteket, klesvasken fra mandag henger fortsatt ute på klesstativet og jeg må få ryddet vekk vannlek-sak på verandaen. Pluss for at mannen har klippet plenen. Det får være godt nok for i dag. En ting av gangen. Må ikke bli overarbeidet. Veldig viktig!

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fengsel-snakk og dårlig tid (igjen)

16.08.2016 - 20:44 8 kommentarer

06.40 - Mamma? Hva skjer hvis jeg kaster en stein på veggen til politiet? To særdeles morgenfriske unger hopper opp i sengen min.

- Tar de meg da? Putter de meg i fengsel? Mamma? Riste, riste, riste, hoppe, hoppe hoppe.

- Mamma, hva skjer da? Kan du komme i fengsel? Og far? Hva skjer med oss da? Hvor skal vi bo da? Kan vi besøke dere? Og hva hvis dere dør da? Hva om dere kommer i en trafikkulykke. Hva skal vi gjøre da? Da blir vi helt alene, da.

Jeg lokker med iPader og øretelefoner i håp om å få sove en liten halvtime til. Jeg føler meg ikke helt klar til å svare på alle disse spørsmålene så tidlig på morgenen. Men i dag er det visst den store skravle dagen, og «hva skjer hvis-dagen».

 


Kom igjen, unger. Klokka er halv sju. det er iPad-tid. 
 

7.00 Lager frokost til ungene og setter på tv-en. Burde sikkert spist koselig frokost sammen, men er veldig trøtt og er ikke av typen «morgenfrisk». Tar meg en dusj mens ungene spiser. Vasker håret.  Endelig. Tar meg til og med tid til å smøre leggene med bodylotion.

7.45 Har super god tid. Soser rundt og lager matpakker, finner frem fotballklær til fotballskole-gutt, fyller i vannflasker, pakker skifteklær til barnehagejente, tømmer oppvaskmaskinen og setter på en vaskemaskin. Dette med overfylte skittentøykurver har nesten blitt en parodi på det slitsomme småbarnslivet, men fy pokker som det stemmer! Skittentøykurvene er overfylte. Alltid! Jeg kommer aldri ajour med klesvasken.

8.45 Får lov til å flette femåringen. Det får jeg lov til sånn ca. tre dager i året. Resten av året går hun med håret hengende ned i ansiktet som en hest.

 


Men en normal hårfrisyre, det skal hun ikke ha. Men okei, tre fletter er bedre enn ingen fletter. 
 

09.25 Hva skjedde? Vi hadde jo så god tid. Plutselig er det bare fem minutter til fotballskolen starter og barna har ikke kledd på seg, vi har ikke funnet leggskinnene og fotballgutt insisterer på å ha med seg en helt spesiell fotball som han ikke finner.

09.34 Fotballgutt levert på fotballskole. Fire minutter for sent. Tenker det er okei. Er tross alt tre minutter tidligere enn gårsdagen.

09.45 Leverer barnehagejente i barnehagen. Har glemt igjen sokker. Og siden femåringen går i skjørt uten strømpebukse og med sandaler, må hun gå barbeint. Føler meg som rotete og glemsk mor. Men så ser jeg at jeg har tatt med to skiftebukser, og tenker at jeg egentlig er en ganske flink mor likevel. Jeg er veldig glad for at min indre mammastemme som regel jobber med meg.

10.00 Hjemme igjen. Lager frokost ? to knekkebrød med makrell i tomat (som har stått i kjøleskapet siden i går). Føler meg skikkelig sunn. Kjører på med store mengder majones og tenker at det går opp i opp med sunt og usunt. Det er jo sånn det er, ikke sant? Spiser jeg en salat til lunsj, kan jeg spise et kakestykke etterpå. Spiser jeg cottage cheese med bær til kveldsmat, kan jeg spise en sjokolade etterpå.

 



 

10.30 Setter meg ut på verandaen med pc-en og jobber med blogg, et sponset innlegg som skal på senere i uka, en kronikk, bloggkurs og nettbutikk. Er flink og produktiv. Gir meg selv en imaginær stjerne som belønning siden jeg ikke har noen sjef som kan rose meg.

13.15 Spiser lunsj ? nudler med kyllingsmak og ei pære. Registrerer at plenen fortsatt ikke er klippet.

14.00 Jobber videre.

16.30 Henter i barnehagen. Fotballgutt ble med kompis hjem rett etter fotballskolen. Barnehagejente er trøtt og sovner i bilen på vei hjem.

 


Sovende snupp i baksetet. Vinduet er åpent. Derav sveisen. 
 

16.40 Vanner blomstene på grava til mamma mens snuppa sover i bilen.

16.47 Plukker opp mann på togstasjonen på vei hem. Mann pendler til Oslo tre dager i uka.

16.55 Bruker en halv time på å vekke trøtt jente. Prøver å lokke med banan, trampoline og bok. Går over til å kile og avslutter med å løpe rundt i huset med trøtt jente på armen på monsterjakt. Da våkner hun endelig.

17.30 Middag. Hjemmelaget pizza. Vel i hvert fall nesten. Bunnen er fra kjøledisken på Rema1000.

17.50 Snuppa får besøk av venninne. De har konsert i stua med rosa keybord. Utrolig at et lite plast-keyboard kan lage så mye lyd.

19.30 Mann legger barn mens jeg ser på tv.

20.30 Registrerer at gårsdagens gjøre-liste gikk rett vest. Plen er fortsatt ikke klippet, skjema for «Barnas sommerles 2016» er fortsatt ikke levert inn til bibliotek og poser med melkekartonger, metall, glass og tomflasker står fortsatt i gangen. Har også glemt å henge opp dagens klesvask.

 


 

Nå skal jeg se en episode av Orange is the new black, og så skal jeg tidlig i seng, slik at jeg er frisk og rask og uthvilt til i morgen, slik at jeg kan være god og tålmodig supermamma som husker alt og rekker alt. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Velkommen til nye Casa Kaos

15.08.2016 - 21:16 52 kommentarer

Jeg ble intervjuet av Kamille tidligere i vår. Artikkelen står i Kamille-bladet som er ute nå. I intervjuet, får  leserne følge meg en hel dag. Jeg syns det var så utrolig gøy, så jeg tenkte, hvorfor ikke overføre det til bloggen? Så kjære lesere, la oss prøve dette en stund og se om dere liker det. Og ikke minst, om jeg liker det. La meg få presentere den nye Casakaos-bloggen. 

 


Artikkel i Kamille

 

9.00 Jeg våkner med et brak (Går det an å si det?). Klokka er ni! Shit! Hvorfor har ikke ungene vekt meg før? De lar meg aldri sove så lenge! Jeg hører brøling og grynting fra stua. Hva skjer?

Ungene leker Hulken og Elsa. Jeg prøver å skjule forskrekkelsen over å ha fått sove så lenge (Det har aldri skjedd før. Aldri!) og gir ungene en god morgen-klem før jeg roper ut at nå har vi dårlig tid for fotballskolen begynner om en halv time! Har dere spist? Har dere pakket baggene deres? Har dere kledd dere? Vi må dra om 20 minutter!

 


Hulken og Elsa-leken går altså ut på at Hulken må redde Elsa som stadig havner i fare. 
 

9.05 Lager frokost til ungene og plasserer dem foran tv-en mens jeg tar en kjapp dusj. (Tenk å avbryte lek for å sette ungene foran tv-en. Men da er jeg sikker på at de spiser fort.) Skulle egentlig vasket håret i dag, men det rekker jeg ikke.

9.15 Konstaterer at fotballgutten har på seg fotballklærne under Hulken-drakten. Føler meg som god og ansvarlig mor som planlegger fram og tid og som la fotball-klærne klar på spisebordet i går kveld. Føler meg som litt mindre god og ansvarlig planleggings-mamma når jeg kommer på at matpakker ikke ble smurt i går kveld. Ei heller pakket jeg bagger. Smører matpakker mens barna spiser frokost.

9.20 Pakker bag til fotballskole og sekk til barnehagen. Prøver å huske hva som ligger i kurven i barnehagen fra før, men har ingen aning. Kaster litt av hvert ned i bagen.

9.25 Løper gjennom stua med bagger, matpakker, drikkeflasker og leggskinner og roper at ungene skal komme ut i gangen og ta på seg sko. Nå har vi dårlig tid! Den minste lurer på om vi ikke skal pusse tenner, og jeg roper fra gangen at nei, i dag slipper hun faktisk det. Hun insisterer på at hun skal pusse tenner og går inn på badet og finner fram tannbørsten sin. Jeg slår ut med hendene og gjentar at akkurat i dag trenger hun ikke pusse tenner. Hun overhører meg og tar tannkrem på tannbørsten sin. Jeg knyter fotballskoene til fotballgutten og undrer meg over hvorfor det plutselig ble så viktig å pusse tenner akkurat i dag, når hun prøver å lure seg unna tannpussen alle andre dager. Jeg sier at hun kan ta med seg tannbørsten i bilen og pusse der. Men nå må hun få på seg skoene!

9.30 Vi suser avgårde mot stadion.

9.33 Nytt kjøremønster utenfor stadion. Det er ikke lenger mulig å kjøre helt opp til banen. Må parkere i gata nedenfor.

9.37 Fotballgutt levert. Sju minutter for sent. Tenker at det er innafor. 

9.45 Barnehagejente levert.

9.55 Hjemme igjen. Setter på en vaskemaskin. Forbanner mannen som ikke har satt på oppvaskmaskinen. Kjøkkenbenken flyter. Ser at vi er tom for maskinoppvaskmiddel, og sender en unnskyldende tanke til mannen. Bretter noen melkekartonger som står opp ned i vasken. Prøver å presse dem inn i skapet, men det flyter over. Legger alle kartongene i poser, og setter dem i gangen. Pakker ned metallbokser og glass i en annen pose, og samler sammen tomflasker med det samme. Føler meg som flink husmor som tar grep før det renner over.

 


Finnes det noe verre syn?

10.05 Lager frokost. Bestemmer meg for å spise knekkebrød med makrell i tomat siden det er mandag. Men makrell-boksen står i kjøkkenskapet og ikke i kjøleskapet, så dropper forsøk på å være sunn, siden makrellen må være kald for at jeg skal spise den. Spiser knekkebrød med peanøttsmør i stedet. Setter meg ut på verandaen og sjekker mail mens jeg spiser. 92 uleste mail siden fredag ettermiddag. Bare tre mail fra folk som syns det er deres plikt og fortelle meg at jeg er en lat og dårlig mamma. Og fem mail fra mødre som skriver at de liker bloggen min og at de syns jeg er helt topp.

10.25 Lager meg en kopp svart, sterk kaffe og prøver å tenke på de fem hyggelige mødrene i stedet for de tre idiotene.

 


Kaffe. Og fett hår. 
 

10.35 Svarer på mail og på kommentarer på bloggen, Facebook, Instagram og Snap. Sjekker om vaskemaskin er ferdig, selv om jeg vet at den ikke er det.

11.24 Chatter litt med mannen og begynner å skrive dette innlegget.

11.32 Går en liten tur rundt i hagen og tenker at vi må få klippet plenen snart.

 


Sjur! Hallo, Sjur!
 

11.36 Jobber videre med innlegg.

11.48 Klapper katten som går over tastaturet mitt.

11.50 Skriver videre og svarer på flere mail.

13.00 Lurer på om jeg skal lage meg noe mat. Bestemmer meg for å vente litt. Sjekker vaskemaskin igjen. Den er ferdig. Legger våte klær i balje og tenker jeg skal henge de opp senere. Setter på ny vaskemaskin med sengetøy.

13.10 Spiser nøtter, et eple, en gulrot og drikker en kopp grønn te. Føler meg sunn.

13.25 Er sulten. Smører meg ei brødskive med smør, fårepølse, majones og sylteagurk.

13.35 Jobber med bloggkurs.

13.58 Leser hysterisk morsomt innlegg om lanseringen av Mimír Kristjánssons nye bok. Jobber litt mer. 

14.45 Drar ned på posten og sender bøker til folk som kjøpte nettkurset til parcoach Maria Mork i sommer, og som dermed får boka mi som bonus. Hadde tenkt å kjøpe oppvaskmiddel, men får dårlig tid og må droppe det.

 


Håper dere liker boka. Og håper dere får god hjelp av Maria.
 

15.05 Henter fotballgutt på fotballskole. Bare fem minutter forsinket. Tenker at det også er innafor. Han har med kompis hjem.

15.15 Henter barnehagejente i barnehage. Da vi skulle kjøre fra barnehagen, var bilen dekket av flyvemaur. Litt skummelt. Fikk assosiasjoner til filmen Fuglene. 

 


Hva vil dere? Er det et tegn? Er dere ute etter meg?
 

15.30 Varmer opp rester til middag.  I dag blir det en fin blanding av gryte, lasagne, karrikylling, karbonader og pannekaker.

 


Mandagsmiddag.



Ha ha. Sjekk denne. Ei kokt flue satt fast inni en makaroni. 
 

16.55 Mann kommer hjem fra jobb.

17.05 Mann drar med fotballgutt som skal spille kamp.

17.15 Femåringen og jeg har en liten krangel om hvilke bibliotekbøker vi må levere tilbake. Hun vil ikke levere noen og har ingen forståelse for at bibliotekbøker bare er til låns. Blir til slutt enige. Og så putter jeg de resterende bøkene i bagen når hun ikke ser det.

17.25 Går ned på biblioteket og leverer bøker + låner nye. Glemte igjen skjemaet for «Barnas sommerles 2016» hjemme. Femåringen får ikke diplom som lovet. Hun blir litt sur, men det går heldigvis fort over. Må huske å kjøre innom bibliotek en annen dag og levere sommerles-skjemaet.

18.15 Går hjem igjen. Femåring er sliten og må bæres. Jeg er også sliten og skulle ønske jeg også bare kunne sette meg ned på bakken og nekte å gå videre.

19.30 Mann og fotballgutt kommer hjem fra kamp. Gutt er i godt humør tross tap. Mann har handlet oppvaskmiddel.

19.40 Mannen gir barna kveldsmat og legger dem mens jeg jobber med bloggkurs.

20.30 Jobber med nettbutikk sammen med mannen. Klarer å jobbe sammen som to siviliserte, voksne mennesker uten å krangle. (Høyst uvanlig).

21.00 Oppdager at jeg helt har glemt å henge opp klær fra tidligere i dag, samt sengetøy. Henger opp klær og sengetøy. Ser også at jeg glemte å kaste melkekartonger, glass og metall og pante tomflasker. Tar det i morgen.

 


Hvorfor har jeg aldri en ryddig gang? Why?

Nå skal jeg jobbe litt til og så er det lalle. Er egentlig ikke så trøtt i dag siden jeg fikk sove helt til klokka ni. Er spent på om det er en trend som fortsetter i morgen. Tviler.

Så, hva syns du? Var det bra? Var det noe som ikke var bra? For langt? For kort? Morsomt? Kjedelig? Kult? Teit? Fortell meg! Skal dette bli den nye Casakaos-bloggen? 

Jeg kommer til å poste innlegg hver kveld. Følg med i morgen. Kommer barna til å la meg få sove like lenge? Rekker vi fotballskolen? Og husker jeg å kaste melkekartonger, glass og metall og pante flasker? Vi får se. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nugattiregler er til for å brytes

13.08.2016 - 12:11 38 kommentarer

//Annonse

- Sssssjjjj. Vær stille. Ikke vekk mamma og far.

Tasse, tasse, tasse. Små barbeinte føtter lister seg over parketten i gangen. Fire små føtter som stopper utenfor soveromsdøra vår. To små barn som holder pusten.

- Ja, de sover, hvisker den ene til den andre. Sssssjjjj, ikke vekk dem da, hvisker den andre.

Tasse, tasse, tasse.

Jeg glipper på øynene og trykker ned knappen på vekkerklokka slik at tallene lyser svakt blått. Ti over seks, søndag morgen. Altfor tidlig. Jeg snur meg rundt og drar dyna godt over meg mens jeg lytter til sovepusten til mannen.

En time senere knyter jeg beltet på morgenkåpen rundt meg og tusler ut i stua.

 


 

- Nei men, god morgen, små barn, smiler jeg.

Den ene ligger opp ned i sofaen og ser på fotballvideoer på iPaden. Den andre ser på en dvd på tv-en med Skrimmel Skrammel. På bordet står to tomme tallerkener og to glass med melkeskvetter i.

- Har dere spist Nugatti, roper jeg fra kjøkkenet mens jeg børster brødsmuler av kjøkkenbenken og setter en kniv full av sjokoladepålegg inn i oppvaskmaskinen.

 - Næææih, kommer det fra stua. Hakke det. Og så den andre: Nei, hakke det, altså.

Jeg smiler og pakker inn brødet. Nei vei, da så.

 


 

Vi har noen Nugattiregler her i huset. Jeg mener, man kan ikke spise Nugatti hver dag. Selv om det frister.

Vi spiser pannekaker til middag på fredag. Og da har vi Nugatti på. Ungene har Nugatti på alle pannekanene sine, mens jeg begynner med bacon, går så over til blåbærsyltetøy, og avslutter med Nugatti.

 


 

Jeg steker alltid opp en hel haug med pannekaker, slik at vi har til frokosten på lørdag også. Da fortsetter ungene med Nugattien, mens jeg kjører først brunost, så syltetøy og så Nugatti til slutt.

 



 

Så er vi egentlig ferdig med Nugattien for denne gang. Jeg setter den helt øverst i kjøkkenskapet, og der skal den stå til neste fredag.Men så er det jo noe som heter at regler er til for å brytes. Og det gjør vi alle sammen. For når ungene har lagt seg om kvelden, og jeg er skikkelig sugen på noe godt, da hender det jeg tar meg ei skive med Nugatti. Med smør under.

 

 

Mannen lurer også til seg ei skive med Nugatti når han tror ingen ser han. Men akkurat som barna, legger han igjen spor i form av kniver og tallerkener med sjokoladepålegg på.

 


 

Og ungene, ja de lurer seg til ei ekstra Nugatti-skive på søndag morgen. Og det er helt okei. Så lenge det betyr at jeg får sove en time ekstra. Jeg er ganske grei sånn, nemlig.

 


 

Vil du lage dine egne Nugattiregler? Da kan du gå inn på nugatti.no og printe ut dine egne regler. 

PS: Av og til trenger man litt hjelp til å holde ungene (og seg selv) unna Nugatti-boksen. Jeg gir bort 10 Nugatti-lokk med lås på Facebook. Legg igjen en kommentar på Facebook-siden min og du er med i trekningen. 

 



 

Hva er deres Nugatti-regler?    

 

PS: For flere oppdateringer fra en Nugatti-mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

hits