Slik sniker du i julekøen på Posten

04.12.2016 - 20:45 2 kommentarer

//Annonse


 

Desember er en fin måned. Jeg elsker snø, adventskalendere, julestjerna i vinduet, hjemmelaga julegaver, Snøfall, kakao og å bake pepperkaker og pepperkakehus.

Men det er en hårfin grense mellom kos og stress. Derfor velger jeg alltid enkle løsninger, og jeg jukser der jeg kan. Adventskalenderen har jeg printet ut. Du får ikke meg til å pakke inn 2x24 pakker. Pepperkakedeigen kjøper jeg ferdig på Ikea. Pepperkakehuset kommer også fra butikken. Og kakaoen er rett i koppen.

Nå skal jeg fortelle deg hvordan du kan unngå julekø på Posten også. For helt ærlig, det finnes ikke noe mer kjedelig enn å stå i tjueminutters-lange køer på postkontoret for å få sendt julepakkene.

 

 Woman drinking water while queuing to board plane.
Grøss. Jeg hater kø.

 

Hvis du laster ned Postens sporingsapp på mobilen din, kan du både kjøpe porto og skrive ut adressekortet hjemme. Da kan du gå forbi hele køen på posten, og bare levere fra deg pakken i pakkedisken uten å bli ekspedert.

Når ungene har lagt seg om kvelden, kan du sitte i fred og ro og bestille og printe ut adressekort.

Julegaveverksted med barna på dagtid:



 

Pakkesentral i fred og ro på kveldstid:



 

Det fungerer nesten på akkurat samme måte som når du forhånds-innsjekker før en flytur, og bare leverer bagasjen på baggage drop.

Det er veldig enkelt. Bare se her:

1.  Last ned Postens sporingsapp - pass på at stedstjenester er skrudd på.

2.  Velg «Send ny pakke» og følg instruksjonene.

 


Velg send ny pakke





Velg størrelse

 

 


Fyll inn adresser

 

 

3. Print ut adressekortet og lim eller tape det på pakken.

 

 

4. Husk å scanne strekkoden før du leverer fra deg pakken. Det er scanner i appen.

 


Pakke med hjemmelagede julegaver til tante Unni på Inderøy er klar. 
 

Så er det bare å gå ned på postkontoret eller post i butikk, gå forbi køen og levere pakken over disken. 

Og det som er så fint, er at både du og den som mottar pakken kan spore den hele veien frem.

Les mer om Postens sporingsapp her

Eller sjekk denne videoen: 

U4K9mj7r72A

 

PS: Hvis du ikke har smarttelefon koblet til en printer, får du automatisk adresselappen på mail og kan printe den ut fra pc-en eller mac-en din.

Du kan også utføre hele bestillingen på nett her.

 

PSS: For flere oppdateringer fra våre juleforberedelser, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Årets julefilm - starring CasaKaos og Juksesupermamma

01.12.2016 - 20:20 2 kommentarer

//Egenannonse/egenskryt

Dere som følger meg på Snap vet at jeg har lekt litt filmstjerne i høst. 

Og nå kan jeg endelig vise dere resultatet. 

 

 

 

Er du ikke helt ajour med julevasken? Hva med pakkekalenderen? Ble det like koselig som du hadde sett for deg å handle og pakke inn x antall pakker til barna? Julekortbildene - er de i boks? Fikk du barna til å smile pent? Og har du kost deg med pepperkakebaking med ungene? Uten at hele kjøkkenet ble dynket i mel?

Er du som meg (og veldig mange andre småbarnsforeldre) syns du alle disse juletingene høres fryktelig koselig ut ... FØR du setter i gang. For når du står midt oppe i det, er det alt annet enn kos. Da blir det rot, søl, masing, kaos og søskenkrangling. 

 

 


 



 



 

Jeg tror jeg bare lar filmen snakke for seg, jeg. 

Filmen er produsert av Tone Almendingen Røyneland som står bak bloggen Tonerosedesign. Det vi to har felles, er at vi begge har gitt ut bøker som får deg til å senke skuldrene og innse at godt nok er mer enn godt nok. Og så i jula. 

Boka til Tone heter Juksesupermamma.

Min heter Føkk Lykke! 

Men nå, snurr film: 

 


 

PS: For flere oppdateringer fra våre juleforberedelser, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

.

Ut med Snøfall inn med Skomakergata ... eller

30.11.2016 - 20:00 14 kommentarer

Jeg skal være den første til å innrømme at alt var mye bedre før. For det var det. I hvert fall hvis du er like nostalgisk som meg.

 


Foto: NRK
 

Jeg syns for eksempel man skal ta med seg hele familien ut i skogen på sensommeren og plukke små gjennomblå blåbær med røde bærplukkere i stedet for å kjøpe store blåbær på butikken. Gigantiske butikk-blåbær som er hvite inni. Jeg vil ha selvplukka små, blå blåbær som jeg kan fryse ned og ha hele vinteren. 

Jeg syns norsk campingferie er den beste ferien. Jeg har aldri skjønt poenget med dyre utenlandsferier med bamseklubb og kveldsshow. Noen av mine aller beste barndomsminner har jeg fra campingplasser rundt om i Norge. Camping med fisking, grilling, utelek og regn. Det er ferie det!

 


Pedalbåt på campingplass. Dette er barndomsminner dette.

 

Jeg syns halloween er noe stort tull og skulle ønske norske barn begynte å gå julebukk i stedet.

Jeg syns barn skal leke ute. Uten oss voksne. Sommer som vinter. De skal klatre i trær, snekre olabil, sparke fotball på løkka, gå på ski rundt huset, spille slåball i gata og løpe om kapp ned til nærbutikken (som for øvrig ikke finnes lenger, for den er flyttet ned til kjøpesenteret). Og når vi først er inne på kjøpesenter, jeg syns butikker skal ligge side om side i små, koselige hus langs Storgata. Ikke innendørs i en stor klynge på et senter.

 


Ut og lek i all slags vær. Innegrensa går ved 20 minus.
 

Barnebursdager skal feires med frilek, pølser, gele og sjokoladelangpanne med nonstop og seigmenn. Ikke på lekeland med glutenfri tapas og designkaker.

Jeg syns Tre nøtter til Askepott er en av de beste filmene som noen gang er laget. Jeg syns den gamle filmen om reisen til julestjerna fra 1976 med Hanne Krogh i hovedrollen er mye bedre enn den nye versjonen. Og så syns jeg NRK kan sende Jul i Skomakergata i desember i stedet for alle disse nymotens kalender-seriene de driver og lager. Hva er galt med Jens Petrus og Tøfflus, liksom?

Akkurat det spørsmålet kan barna mine svare på. Jens Petrus og Tøfflus kjedelige, sier de. Forstå det den som kan. I fjor kjørte jeg i gang jul i Skomakergata og planla skikkelig fin og nostalgisk førjulstid foran tv-en. Ungene så på i sånn ca. fire minutter ut i første episode. Da stod den ene på hodet i sofaen og den andre spant rundt på gulvet og lekte ninja.

Det jeg skal si nå, river meg i hjertet. Jeg får flammende utslett på brystet og klump i halsen. Men av og til, bare av og til, må jeg dessverre innrømme at på noen områder er verden bedre i dag enn den var for 40 år siden.

For jeg har ikke tid til å løpe rundt i skogen på sensommeren og plukke tre tilitersbøtter fulle med blåbær. Ungene gidder ikke være med en gang. De skjønner ikke poenget. Vi kan jo bare kjøpe blåbær i butikken. Og skal jeg være helt ærlig, syns jeg det er dritkjedelig selv også, og stå der og måke med bærplukkerne i time etter time. 

Les også: Nå skal vi pokker meg skape sommerminner her!

Campingferie er fortsatt favorittferien, men til sommeren har vi bestilt sydentur. For første gang skal barna få oppleve lodne spanjoler i speedo, bamseklubb og all inclusive. Jeg gruegleder meg.

Halloween er faktisk ganske alright bare man blir vant med det. Og hvordan kan vi egentlig forvente at norske barn skal videreføre en julebukk-tradisjon som døde ut for mange år siden? Lenge før halloween kom.

Les også: Jeg hater halloween (litt)

 


Julebukk anno 1980 på Raufoss. Koselig da, helt utdatert nå.
 

Visst skal barn leke ute i all slags vær. Men det er også helt fint å ligge på sofaen og spille på iPaden. Og det går mye kjappere å handle det du skal ha når alle butikkene ligger under samme tak. For ikke å snakke om hvor lett det er å finne parkering på senteret.

Og når det kommer til barnebursdager ... Hjemmebursdag er helt supert. Men hjelpes så slitsomt det er! Det er ganske greit bare å lempe ungene inn på lekeland, få alt fiks ferdig servert og slippe å rydde opp etterpå.

Jeg syns tradisjoner er fint. Vi har mange tradisjoner som jeg nekter å gi slipp på. Jeg har mange gode barndomsminner som jeg ønsker å gi videre til egne barn. Men jeg innser også at det har gått over 35 år siden jeg selv var barn og at mye har forandret seg på de årene. Som for eksempel Jul i Skomakergata. Jens Petrus og Tøfflus har for lengst gått ut på dato. De fenger ikke dagens barn. Dette blir gode minner som jeg velger å ta med meg videre uten å involvere barna.

Akkurat som Dynastiet. Det var verdens beste tv-serie på 80-tallet. Jeg satt klistret foran tv-en sammen med mamma hver onsdag kveld og fulgte med på alle intrigene i Carrington-familien. I dag foretrekker jeg Orange is the new black og House of cards. Og årets julekalender, det blir Snøfall. Det gleder vi oss til, hele gjengen.

Men én ting sier jeg deg: Du kødder ikke med Tre nøtter til Askepott. Hver julaften-morgen tvinger jeg barna til å sitte sammen med meg i sofaen i pysjen og se på Askepott mens vi gomler julemarsipan. Det kommer jeg til å fortsette med, uansett hvor mye de protesterer og klager over at det er kjedelig. For noen tradisjoner tuller man bare ikke med! Basta!

 

 

 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Denne foreldre-tabben skader barnet ditt!

22.11.2016 - 19:30 42 kommentarer

Det er dritfarlig å være foreldre. Det lurer farer rundt hvert eneste hjørne. Det er så mye som kan gå galt. Så mye vi kan gjøre feil. Det finnes hundrevis, ja, kanskje til og med tusenvis av tabber vi kan gjøre. Og det finnes like mange feller vi kan gå i. Minst. Og gjør du en tabbe, eller går i en felle, eller gjør noe feil, ja, da skader du barna dine ... for livet. 

 

cute little girl painting
Licensed from: GekaSkr / yayimages.com

 

I hvert fall hvis vi skal tro nettavisene. For de er veldig flinke til å fortelle oss alt vi gjør galt, og da gjerne med hyppig bruk av ordene tabbe, felle, feil og skade. 

Her er et lite knippe artikler, og vi begynner med tabbene: 

 


Fra VG Familieliv
 

Oooh. Ja, DENNE klestabben må du styre unna.

 


Fra Foreldre.no

Og vi fortsetter å tabbe oss ut. Denne gangen med engstelige barn. 



Fra Dagbladet

Førstegangsforeldre, ja ... Sukk. De tabber seg jo ut hele tiden. I hvert fall 10 ganger. 



Fra Aftenposten

Skitabber. Hvem av oss har ikke gjort en skitabbe i løpet av livet. 

 


Fra kk.no

Facebook-tabber. Ops, her er vel de fleste av oss skyldig. 




Fra Coop.no

Enda flere skitabber. 


Fra tb.no

Og nå er vi inne på nettbrett-tabber. Her er det så mange tabber man kan gjøre, at jeg ikke har plass til alle. Denne ene tabben får stå som representant for alle de andre hundre skumle nettbrett-tabbene. 


Fra Dagbladet

Oh no, så mange soltabber man kan gjøre. Kanskje best å holde barna innendørs hele sommeren. Så er man sikker på ikke å tabbe seg ut. 

 

Så går vi over til fellene. For jammen finnes det mange foreldrefeller:

 

Fra Telen.no

Typiske foreldrefeller. Facebook må ha et helt lager fullt av feller. For ifølge mediene går vi foreldre i disse fellene hele tiden. 



Fra KK.no

Her var det mange feller. Hele 7 stykker. 

 


Fra BT.no

Om jeg har gått i foreldrefellen? Vel, med alle de fellene som finnes, er vel det nesten ikke til å unngå. 




Fra Foreldre.no

Aaah. Slik unngår vi foreldrefellene. 

 


Fra TU.no

Oh no! Mattefellen! Løøøøøp! 



Fra VG.no

Storbarnsfelle? Finnes det storbarnsfeller også? Jeg trodde disse fellene bare var satt ut til oss småbarnsforeldre!




Fra Dagbladet.no
 

Fare: Foreldrefelle! Takk for advarselen.

 

Så har vi alle feilene vi foreldre gjør:

 


Fra Hegnar.no

Her har vi altså den største feilen vi foreldre gjør. Nå er det egentlig ganske mange som hevder de vet hva den største feilen er. Men her er altså en av dem. I dette tilfeller er det å kalle barna masete. Jeg kan egentlig komme på ganske mange andre mye grovere feil vi foreldre kan gjøre, som å kalle barna våre for idioter, eller å glemme å kle på dem når det er 20 minus ute, glemme å gi dem mat, eller låse dem nede i kjelleren i to måneder. Men for all del, å kalle barna masete er en mye større feil. Den største, faktisk! I hvert fall ifølge Hegnar.no


Fra Dagbladet.no

Enda en foreldrefeil. Denne gangen handler det om at vi sier "Hva sier du nå?" når du vil at barna skal takke for en gave. Husk alle foreldre! Det er feil! 



Fra VG.no

"Redd for å gjøre noe galt med den nyfødte pjokken? Her er de vanligste babyfellene." Slik begynner denne artikkelen. Og var jeg ikke redd for å gjøre feil i utgangspunktet, blir jeg det i hvert fall av å lese dette!



Fra Dagens.no

Ikke bare kan vi skade barna hvis vi gjør denne feilen, vi kan skade de for livet! Hjelp! Hva kan dette handle om? Grov omsorgssvikt? Misbruk? Mangel på kjærlighet? Nei da. Denne artikkelen handler om tunge skolesekker ...

 


Fra Side2.no

Denne feilen handler om å kjefte på kranglete barn. Her er jeg skyldig. Det er helt sikkert du og. 



Fra Veientilhelse.no

5 feil. Bare 5 feil, altså? Jøss, det var ikke så ille. Dere burde klarer å hoste opp minst 10 til. 

 

Så hva blir egentlig konsekvensene av alle disse tabbene, fellene og feilene vi gjør. Jo, det skal jeg fortelle deg. Eller, det kan nettavisene fortelle deg: DU SKADER BARNA DINE. Bare se her: 

Fra Familieverden.no

Denne er egentlig ganske typisk. Grenseløse foreldre skader barna sine. Ja da, ja da, det har vi hørt før. Til det kjedsommelige. Dere klarer vel komme opp med noe litt mer spenstig enn dette?

 

Fra TV2.no

Je je. Dette er heller ikke noe nytt. Ipaden skader barna våre. We all know. We just don't care!

 

 

Fra Dagbladet.no

Åh, søren. Barnehagen, ja. Den var visst også skadelig. Det betyr jo egentlig at hele den oppvoksende generasjon er skadet. Hvordan skal dette gå? 

 



Fra VG.no

Bakgrunns-tv? Er det også skadelig nå? Jeg som trodde tv bare var skadelig hvis barna faktisk satt og så på.

 


Fra iTromsø.no

Knis. Nå begynner det egentlig bare å bli litt teit. Dyr gavekalder - skadelig? Altså, ikke bare litt uheldig, men direkte skadelig? Som i ... SKADELIG?



Fra Dagbladet.no

 

Sommerferien? Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si ...



Fra Aftenposten.no


Okei, vet du hva? Jeg tror vi bare stopper der, jeg. Dette begynner å bli latterlig. Vi må bare kaste inn håndkleet og innse at vi foreldre, vi skader barna våre alle som en. Daglig! Vi går i en hel haug med foreldrefeller, vi tabber oss ut, vi gjør feil og vi utsetter barna våre for skadelige ting hver eneste dag. 

Og det tro jeg er sunt!

Noe av det viktigste jeg har gjort som mamma, er å gjøre en hel masse feil. Jeg prøver og feiler hver eneste dag. Og det tror jeg barna mine kommer til å takke meg for en vakker (eller en ikke fullt så vakker) dag. For hvordan er det egentlig å vokse opp i et hjem der det aldri gjøres feil? Der alt er på stell, alt er perfekt, alle snakker med innestemme og ingen glemmer regndressen i barnehagen. Det høres forferdelig kjedelig ut, spør du meg. 

Jeg roper et stort hurra for alle foreldre som stadig tabber seg ut og "skader" barna sine. Hipp hurra for oss! 

Og så oppfordrer jeg mediene til å skrive flere saker om alt vi foreldre gjør riktig. For når jeg googler "gode foreldre"  og "dette gjør foreldre riktig", får jeg opp langt færre treff (nesten ingen) enn når jeg googler "dårlige foreldre" og "dette gjør foreldre feil".  

Trenger du en liten selvtillits-boost etter å ha lest om alle tingene du gjør feil? Da må du lese denne: Dagens foreldre er tidenes beste!

 

Les også: Nei, det er ikke synd på barnet ditt

Les også: Alle foreldre gjør feil - og det er helt OK

 

PS: For flere oppdateringer fra våre tabber og feil, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gratis, stressfri adventskalender fra oss til deg

17.11.2016 - 09:51 28 kommentarer

Så er det denne tiden på året igjen. Jeg kjenner hvordan skuldrene heiser seg opp flere centimeter bare av å tenke på det: Det er på tide å planlegge adventskalender.

 


 

Jeg har prøvd det meste. Både pakkekalender, Lego-kalender, Frost-kalender, sjokoladekalender og diverse andre kalendere. Pakkekalender gjør jeg aldri igjen. Aldri! Jeg tenkte det skulle bli så koselig. Gå rundt i julepyntede butikker og sirlig kjøpe inn 2x24 gaver til mine to små. Sette meg ned en kveld i god tid før 1. desember, sette på Hanne Kroghs julesanger på Spotify, lage meg en kopp julete og pakke inn alle gavene med sløyfer i gull og rødt.

Det endte opp med at jeg løp heseblesende rundt i butikkene siste dagen i november, med hodepine, og kjøpte alt mulig slags ræl bare for å komme i mål. Samme kvelden tvang jeg mannen til å bli med og pakke gaver. Han var sur, for han ville helst sitte oppe i andre etasje og lage musikk. Jeg var sur fordi han var sur. Dessuten hadde jeg også egentlig mye mer lyst til å se på Downton Abbey på tv i stedet for å sitte og pakke inn 48 drittgaver. Dessuten gikk vi tom for papir og sløyfer, og da barna våknet dagen etter, hang det kun 8 pakker til hver på veggen over spisebordet.

Lego- og Frostkalender har heller ikke vært noen suksess. Legobitene ligger strødd utover bordet, og havner på gulvet og videre i støvsugeren. Det samme med Elsa-spenner og Anna- plastringer som ikke passer en gang, for de er altfor store til en fem år gammer, spinkel finger.

I år roer vi helt ned. Heeeeelt ned.

 


 

Slank restavfallet LOOP og jeg har jeg laget en adventskalender der juleglede og kos står i sentrum i stedet for penger og stress. For er det ikke nettopp det adventstiden handler om? Om å være sammen og å glede seg til jul? Adventstiden skal handle om kos, glede, omtanke, nestekjærlighet og forventning. Ikke om å få gaver hver dag, kjøpepress, stress, hodepine og sure, slitne foreldre. Vi kjøper så mye ellers i året, og ikke minst til jul, at la oss nå ta adventstiden tilbake og bruke tiden på helt andre ting.

 


#sprejuleglede

 

Denne kalenderen har 24 luker der hver luke inneholder en aktivitet familien kan gjøre sammen. I tillegg har vi lagt på en daglig #sprejuleglede med forslag til en ting man kan gjøre for å glede andre.

Lukene kan du printe ut, klippe ut og feste sammen med det tallet som passer. Knyt sammen med en sløyfe og heng rett på veggen. Eller putt lappen i en pose eller en lomme sammen med en sjokoladebit. Seks av lukene er blanke, slik at du kan bytte ut og legge til aktiviteter som passer dere.

 


Her får du også plass til en liten sjokoladebit

Vet du at torsdag er en travel dag med fotballtrening og turning, styrer du unna tidkrevende ting den dagen. Husk også alle avslutninger, julebord og arrangementer i desember.

Denne kalenderen krever lite innsats og penger, og ikke minst, den produserer minimalt med søppel.

Her kan du printe ut kalenderen

 

 

Vær kreativ og bruk et papir du liker for å få den stilen du ønsker. Her har vi brukt gull og sølv i stedet for gråpapir:


 

Del med oss

Del gjerne med oss dagens #sprejuleglede på Facebook og på Instagram. Det trenger ikke være julegleder fra denne kalenderen. Finn gjerne på egne ting dere gjør for å glede andre. Stort eller lite. Det kan være alt fra å gjøre noe koselig sammen til å gjøre noe som gleder andre. Jeg regrammer ett bilde fra en av dere hver dag i hele desember. La oss fylle feeden vår med juleglede, slik ekte juleglede skal være.

Om LOOP: LOOP er en stiftelse som jobber for å motivere til mer og bedre kildesortering hjemme, på jobben og på skolen. LOOP er i tillegg opptatt av å bevisstgjøre forbrukere til å ta grønnere valg i hverdagen og produserer mindre avfall.

 

PS: For flere oppdateringer fra vår stressfrie adventstid, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Farvel kaffepause

13.11.2016 - 09:30 2 kommentarer

//Annonse

- Mamma! Mammaaaa! Jeg finner ikke turndrakten, roper femåringen fra rommet sitt. Jeg har akkurat slått på kaffemaskinen og er veldig klar for fem rolige kaffeminutter i godstolen mens turnjenta gjør seg klar til turninga.  

 



 

 

Jeg hadde akkurat ryddet av middagsbordet. Mann og sønn hadde nettopp forlatt heimen for å spille fotballkamp. Dagen hadde gått i ett: Jobb, henting i barnehage og på SFO, middagslaging, leksehjelp mens pastaen koker, ett kvarter på å kaste i seg maten før fotballgutta måtte løpe, og om ti minutter må femåringen og jeg komme oss ut av døra for å rekke turninga.  

- Kan du ikke bare ta en t-skjorte og strømpebukser, prøver jeg, selv om jeg egentlig vet svaret før jeg sier det. Jenta står på kjøkkengulvet og rister bestemt på hodet. En skjelvende underleppe bekrefter mine antakelser. Ok. Turndraktjakt, it is! Kaffen får vente til seinere. Eller til i morgen. Eller til neste uke.

- Hvor så du den sist, lille venn, spør jeg. Den lille ser på meg og trekker skuldrene opp i en soleklar «Aner ikke».

- Har du kikket i skuffen der den skal være?

Jeg får et bekreftende nikk, men sjekker allikevel. Helt riktig. Ingen turndrakt i skuffen.

- Hylla di på badet? Ingen turndrakt der heller.

Jeg finner den til slutt i skittentøyet. Et kjapt overblikk og en kjapp sniff bekrefter at den kan brukes en gang til. Det er bare et par små sjokoladeflekker på det ene ermet og en most blåbær på brystet, og den lukter ikke så aller verst. Det får gå.

Turninga begynner om tre minutter. Vi kler på oss i en fart. Jeg ser med lengselsfullt blikk bort på kaffemaskinen på kjøkkenbenken. Grabber med meg en boks Battery fra kjøleskapet og løper ut i bilen.

 


Lifesaving!
 

Jeg bruker de neste tre minuttene det tar å kjøre opp til turninga til å drikke opp Battery-boksen. Jeg lades, og idet vi parkerer er jeg klar for en time med mamma, mamma, se på meg og skravling med de andre turnmammaene.

Battery er en finfin erstatning for kaffekoppen i en hektisk hverdag. Og den nye Battery-en er helt uten sukker og kalorier. En brus som smaker friskt og godt og som gir deg en skikkelig kickstart akkurat når du trenger det. Som når du har brukt kaffepausen din på å lete etter turndrakt. Rett og slett litt påfyll av hverdagsenergi.

Nye Battery uten sukker kommer i to varianter: Original og med lime. Lime er definitivt min mye favoritt. En perfekt opplading for slitne småbarnsmødre.

 


No cal. Med eller uten lime. 
 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som aldri får tid til å drikke kaffe, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ettergivende foreldre

10.11.2016 - 20:03 32 kommentarer

Noe av det verste man kan være i dag, er ettergiven forelder. Hører folk ordet ettergiven i foreldresammenheng, rister de på hodet, korser seg, lukker øynene og smatter høyt mens de roper opp om dårlige foreldre, fri oppdragelse og drittunger.

 

Child with ice cream
Licensed from: alenkasm / yayimages.com

 

Altså, det å være ettergiven forelder i Norge i dag, er nærmest likestilt med alvorlig omsorgssvikt.

Men la oss stoppe litt opp, og ta en titt på disse ettergivende foreldrene. Er de egentlig så dårlige foreldre? Stemmer det at de er late foreldre som ikke gidder å ta kampene? Stemmer det at de er konfliktskye og ikke tør si nei til barna sine? At de er redde for ikke å bli likt av barna og gjør alt de kan for å være barnas beste venn?

Jeg har vært en ettergiven forelder. Ikke fordi jeg var lat. Ei heller fordi jeg var konfliktsky, eller redd for å bli mislikt av barna. Jeg var ettergiven fordi jeg var sliten. Fordi jeg i den perioden da jeg hadde to små barn i trassalderen samtidig, var så sliten at jeg trodde jeg skulle knekke sammen når som helst. Jeg var så sliten at jeg ikke visste om jeg ville overleve neste trassanfall. Og hvis jeg var alene med barna, og spesielt hvis jeg var ute blant folk, så gjorde jeg alt som stod i min makt for å unngå motstand og i verste fall en unge som klikka på den måten bare unger kan klikke (Spesielt når man er ute blant folk.)

Vil du ha en is? Ja, da skal du få en is. Vil du ikke sitte i vogna? Nei, da skal du få slippe det. Vil du ha smokk selv om du egentlig har sluttet? Greit, drit i smokkefeen, vi kjøper smokk. Vil du sove i senga vår i stedet for i egen seng? Ja, kom igjen. Hvis det betyr at jeg også får sove mer i natt, så kom og sov hos meg.

Det var ren overlevelsesstrategi. Det var den eneste måten jeg der og da kunne komme meg gjennom de vanskeligste småbarnsårene på. Jeg hadde ikke overskudd eller styrke til å ta kampene. Det hadde knekt meg. Det hadde vært spikern i tåteflaska.

Var det lurt? Sikkert ikke. Skøyt jeg meg selv i foten? Antakeligvis. Gjorde jeg det vanskeligere for meg selv på sikt? Muligens. 

Da jeg kom over den verste småbarnskneiken, fikk jeg energi til å stå i det. Da fikk jeg det overskuddet jeg trengte for å stå imot, for å si nei og for å takle ekstra motstand. 

Og gjett hva? Det har gått fint med barna mine. De er verken bortskjemte eller drittunger. De har vokst opp til å bli to helt vanlige, flotte, fornuftige og ansvarsfulle små mennesker. Selv om mammaen deres var ettergivende en periode da de var små.

Til deg som også er ettergivende for en kortere eller lengre periode, uansett hvilken grunn du måtte ha: Det går greit. Du ødelegger ikke barna dine. Det blir helt sikkert fine folk ut av dem.

Til deg som sender stygge blikk til foreldre som gir etter for mas i butikken. Deg som etterpå går hjem og skriker ut på nettet om dårlige foreldre: Skjerp deg og hold kjeft. Du aner ikke hvorfor denne mammaen ga etter. Det kan være snakk om sykdom, søvnmangel, bekymringer, familiekonflikter eller andre ting som tapper en for energi i en periode. Det er ikke sikkert den pappen du så er en lat, konfliktsky og dårlig forelder.

Og hva tror du hjelper mammaen eller pappaen i butikken mest? Et stygt blikk eller et oppmuntrende smil?

Har du vært ettergivende? 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Slapp av, damer! Det ordner seg.

06.11.2016 - 20:21 10 kommentarer

Hei, Kaosmannen her. Gjennom flere år har jeg med jevne mellomrom sneglet på konas blogg. Og det slår meg hvor nøye og altoppslukende mammalivet er for mange. Ting må være på stell, liksom. Barn, hus, forhold, jobb, alt skal være perfekt. Helst skal man ha en meningsfull hobby i tillegg. For det går ikke å sette lista lavere enn perfekt og lykkelig. 

 


 

Barna skal være rene, pene, sitte fint ved bordet og spise sine økologiske grønnsaker. De er langt fremme på en rekke områder og kan gjerne både lese og skrive før de begynner på skolen. Er de litt treige med å gå eller har litt vondt i magen noen dager, googles det så bredbåndslinjene gløder. Hva kan det være, det må være noe galt, vi må bestille tid hos legen.

Skolearbeid følges opp nøye. Hvis ikke gir du ikke barnet det forspranget det trenger for å bli lykkelig og for å vinne den konkurransen livet har blitt. For det virker som om familielivet har blitt en konkurranse, der det fremst er damer som konkurrerer. Men det er en konkurranse uten vinnere, bare med tapere. Jo nærmere perfeksjonen man kommer, jo høyere settes lista.

Skulle pjokken gå med en bæsjebleie i over ti minutter kommer den dårlige samvittigheten som en bølge: Jeg er en dårlig mor. Eller hvis du skulle glemme å ta med ull og regntøy i barnehagen en dag. Katastrofe! Jeg suger som mamma. Å nei, jeg ga ungene godis som bestikkelse i butikken. Det er jo ikke lov. Det kan skade ungene når jeg ikke er konsekvent nok. Og jeg leker for lite med barna, de må stimuleres. Dårligsamvittighetsbølgen når nye høyder.

tired and busy woman with multitasking concept
Licensed from: tomwang / yayimages.com

 

Og damene diskuterer, over alt. I sosiale medier, på blogg, på barseltreff, på arbeidsplassen og ikke minst når den nyverpede venninnegjengen treffes, enten med barnevogn på kafé, eller på «forening», der man etter noen glass vin finner ut av hvordan man best behandler toårstrass, og hva annet dette lynnet egentlig kan være. For barnas oppførsel og eventuelle symptomer må jo granskes. Og det kan jo være noe alvorlig. 

Jeg blir nesten sliten selv av å lese om hvordan enkelte setter lista så høyt at jeg ville dunket hodet i den snarere enn å hoppe. Hva skjedde med å slappe litt av? Er det virkelig så nøye? Og her tror jeg at dere damer kunne lære litt av oss menn. Jeg prøver å huske sist jeg diskuterte barna med en kompis, og da mener jeg ordentlig å diskutere barna, hvordan de har det, hva de trenger for å ha det bra, hvor man får kjøpt best ull for en billig penge eller hvordan man enklest skal få dem til å slutte med smokk. Og jeg kan faktisk ikke huske det.

Ok, jeg og en kompis kommer med jevne mellomrom innom våre gutters prestasjoner på fotballbanen. Men det er gjort på to setninger. «Ser at han skyter hardt, både med venstre og høyre foten». «Ja, det har han etter faren sin». Også forsetter vi å prate om mer meningsfulle ting, som fotball, musikk, anbefalinger på god vin eller hvordan vi skal få bedre tid til golf neste sesong.

 

family soccer
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Jo da, god med både høyre- og venstrefoten.
 

Jeg er en ganske laidback far. En som tror det blir folk av ungene, nesten uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Når dette kombineres med at jeg lett blir distrahert og glemmer ting, ligger alt til rette for at jeg ville blitt hardt dømt av mammapolitiet hvis jeg var kvinne. Min teori er at mye er gjort med at de får en stor dose kjærlighet og at de vet at jeg er glad i dem. For glemt ull og regntøy er ikke verdens undergang. Om ting er litt på skakke hjemme, der ungene går på selvstyr og middagen serveres av Fjordland, betyr i det store og hele absolutt ingen ting. At det går bra på skolen er fint. Men hvis jeg skal slite ut både meg og ungen med ekstra leksearbeid, er det bedre at de blir sånn midt på treet enn best i klassen. For alt dette stresset, det går ut over både barn og voksen. Å utslette seg selv, og sette barn og familie foran alt, gir ikke lykkelige barn og ikke lykkelige foreldre.

Jeg tror mange mammaer opplever at far melder seg ut av barneoppdragelsen og familielivet. Og det gjør vi rett og slett fordi vi ikke klarer å engasjere oss i hvilken krem som er best på podens utslett, eller hvordan du lager den beste barnematen fra bunn. Men jeg tror vi har det bedre med oss selv. Og jeg tror at barna ofte også har det bedre med en mer avslappet holdning. For familieliv og barneoppdragelse er ikke en konkurranse.

 

PS: For flere oppdateringer fra vår sånn passe kaotiske hverdag, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kyss meg!

02.11.2016 - 20:00 6 kommentarer

//Annonse

Før vi fikk barn, kysset vi hver dag. Flere ganger hver dag. Vi klinet, faktisk. Masse og lenge.

 



 

Jeg syns Sjur var helt fantastisk på alle mulige måter. Han luktet så godt, selv om han nettopp hadde våknet og verken dusjet eller pusset tennene. Han luktet til og med godt når han kom rett fra trening. Og jeg hadde ingen problemer med å kysse ham selv om han hadde spist kål i karrisaus og ostepop. Ikke det at han spiste det så ofte, men du skjønner hva jeg mener.

Sånn er det å være nyforelsket.

 



 

I dag, ni år og to barn senere, syns jeg ikke akkurat at han lukter som en blomstereng når han kommer hjem fra trening. Og jeg er heller ikke så veldig stor fan av dype morgenkyss før tannpuss. Og det er visst gjensidig.

Det blir i det hele tatt dårlig med dype, lidenskapelige kyss og mye klining. Men vi kysser hver dag. Vi kysser god morgen (etter tannpuss), vi kysser hei og ha det, og vi kysser god natt.

Det som er fint med å ha vært gift i mange år, er at man blir veldig ærlige med hverandre. Au du stikker! (Når jeg ikke har barbert leggene på en stund. Eller når han ikke har barbert barten.) Hvis du skal fortsette å prompe så jævlig surt, får du gå ut på badet. (Når vi sitter i sofaen og ser film lørdag kveld etter tacomiddagen.) Kan du være så snill å kjøpe deg ny deodorant snart. (Når han har gått tom for deo, og kommer hjem etter en lang dag på jobben.) Næææh, vi tar det kysset i morra i stedet, vi. (Når jeg har spist mitt favoritt lørdagssnacks - ostepop.)

For det å kysse noen som har dårlig ånde, det krever sterk og fersk kjærlighet. Helst nyforelskelse. Av den typen som gjør blind. Og i ukene fremover nå, blir det mye kyssing. Mørke vinterkvelder og levende lys gjør noe med en. For ikke å snakke om jula og kyssing under misteltein. Da er det ikke noe alright å få høre: Næææh, vi tar det kysset i morra i stedet, vi.

Visste du at så mange som 50 prosent av oss går rund med delvis eller konstant dårlig ånde? Lectinect Munnhelse er små sugetabletter tilsatt sink og med peppermyntesmak som virker fra første tablett.

 


 

Det som skiller Lectinect fra andre tilsvarende produkter, er at Lectinect er tilsatt gode melkesyrebakterier, som er dokumentert til å hindre vekst av de bakteriene som gir dårlig ånde. Dette gjør at man også kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til dårlig ånde.

 


 

Lectinect Munnhelse kan du abonnere på over nettet, eller du kan kjøpe de enkeltvis i helsekostbutikkene.

Så blir det kanskje enda flere kyss på deg nå fremover mot jul.

 









 

 

PS: For flere oppdateringer fra vår sånn passe romantiske hverdag, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nei, dagens foreldre er ikke dårlige!

31.10.2016 - 09:17 21 kommentarer

Nok en gang kan vi lese om hvor dårlige foreldre vår generasjon er. Vi er håpløse, vi er ettergivende og vi tør ikke være sjefen. Og barna våre, ja, for dem er alt håp ute. De blir totalt ødelagte av oss dårlige, uvitende foreldre.

 

Mischievous Little Girls
Licensed from: Creatista / yayimages.com


 

Sist ut i rekken er relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir. I helgen har Side2-intervjuet med henne florert i sosiale medier. Dora mener vi oppdrar barna våre til å bli egoistiske og bortskjemte voksne. Det er skremmende, sier hun til Side2.

Og jeg er så lei! Jeg er rett og slett drittlei av å høre på alle disse ekspertene som forteller oss hvor dårlige foreldre vi er og hvor kjipe barna våre er på grunn av vår manglende kompetanse.

 


Faksimile fra Side2 
 

De aller fleste foreldre jeg kjenner til og har hatt med å gjøre, er tvert imot dritgode foreldre! Aldri før har vi foreldre sittet på mer kompetanse og kunnskap om barnepsykologi og barneoppdragelse. Her har vi en foreldregenerasjon som virkelig bryr seg om barna sine, som overøser dem med kjærlighet, trygghet og støtte. Og jeg lurer, kan det virkelig være så gærent?

Og hvor er alle de bortskjemte, egoistiske drittungene? Vi har huset fullt av barn, nesten daglig. Her er taket høyt og porten vid, og vi har konstant gjennomtrekk av både egne og andres barn. Vi har ofte et par ekstra små kompiser rundt middagsbordet, og jeg har fått gleden av å bli kjent med et helt lite kobbel av små rampunger. Jeg har til gode å treffe på disse egoistiske drittungene. Jeg syns dagens barn er alt annet enn egoistiske. De er oppvakte, glade, trygge og utrolig morsomme.

Les også: Jeg vil ikke ha prinsesser, jeg vil ha drittunger

Dagens ungdom er helt fabelaktig. Jeg skal innrømme at jeg også har vært skeptisk til ungdommen (Tror det først og fremst er et tegn på at jeg begynner å bli gammel). Men etter faktisk å ha omgått flere av dem, jeg har jo til og med en bonussønn på 15, og spesielt etter å ha sett TV-Norge-serien Koht og kidsa, er jeg temmelig trygg på at neste generasjon voksne er fullt kapable til både å styre landet og kanskje til og med gjøre verden til et bedre sted. Dagens ungdom er rause, kreative, tolerante, empatiske, følsomme og varme. De drikker mindre enn vår generasjon, røyker mindre, gjør det bedre på skolen, flere tar høyere utdanning, de er smarte og reflekterte. Christine Koht døpte hele generasjonen om til generasjon hjerte da hun var ferdig med å lage serien. Jeg tror det er noe i det.  

Og da er vi tilbake til det store spørsmålet: Er virkelig dagens foreldre så dårlige?

 

Ett stykk sånn passe god mamma. 

 

Dora Thorhallsdottir drar blant annet frem et eksempel på barn som blir levert i barnehagen i pysjen. Men det handler da ikke om å være ettergivende. Det handler om å velge sine kamper. Noe enhver smart forelder gjør.

Videre forteller Dora at hun holder kurs for foreldre. Hun mener mange foreldre strever med oppdragerrollen og at vi mangler verktøy til å være den forelderen vi ønsker. Lengre ned i intervjuet gir hun konkrete råd om hvordan vi skal snakke med og henvende oss til barna våre. Vi må møte dem på riktig måte, må vite.

Les også: Foreldre burde gi litt mer faen

Hun bruker et eksempel der et barn ikke vil ta på seg støvlene. Da skal vi foreldre først anerkjenne følelsen til barnet og si: «Jeg hører at du ikke vil ta på deg støvler, men nå er det slik at det regner i dag og derfor vil jeg at du tar på deg støvler.» Og så skal vi si «Nå vil jeg at du skal» istedenfor «Du må» eller «Du bør». Snakker vi feil til barna, går det utover barnets selvfølelse.

Men altså, Dora kritiserer oss foreldre fordi vi er for ettergivende. Fordi vi gir fra oss sjefsstolen til barna og lar barnas behov komme foran alt annet. Men så sier hun altså i samme åndedrag at vi skal gå på foreldrekurs og lære oss hvilke ord vi skal bruke når vi snakker til barna våre. For hvis vi sier «Du må» og «Du bør» så «føler barnet seg feil» og vi ødelegger selvfølelsen deres. For meg høres dette ut som noen som virkelig har satt seg i baksetet og gitt barna styringen.

Foreldrekurs har blitt en stor industri. Mange har helt sikkert stor nytte av å gå på foreldrekurs, men helt vanlige foreldre til helt vanlige barn trenger virkelig ikke foreldrekurs. Vi er foreldre, for pokker, ikke pedagoger! Pedagogene jobber i barnehagen og i skolen. Vi foreldre skal si «Nei!». Vi skal si «Du må» og «Du bør» og vi skal si «Se til pokker å ta på deg de støvlene! NÅ!» Vi skal bli sinte og være helt vanlige mennesker. Ikke roboter som gjør alt riktig hele tiden. Vi skal prøve og feile, og vi skal oppdra barna våre på den måten det passer oss best. Innen visse grenser, selvfølgelig. Det finnes ingen fasit på barneoppdragelse. Barn er forskjellige, vi foreldre er forskjellige, vi har forskjellige verdier, interesser og behov. Vi har forskjellig temperament, humor og personlighet. Og vi bruker forskjellige ord når vi snakker med barna våre. La oss fortsette med det. Ikke press alle gjennom samme maskineri.

 

Adult computer class
Licensed from: phovoir / yayimages.com


 

Trygge barn med trygge foreldre får ikke ødelagt selvfølelse av at foreldrene sier «Du må». Nå må vi slutte å ta i barna med silkehansker og heller vise dem ekte følelser og at godt nok er godt nok. Vi er bare mennesker, vi er ikke perfekte.

Jeg kjenner mange oppegående, ressurssterke voksne som har hatt ettergivende foreldre. Jeg kjenner også mange flotte voksne som har hatt autoritære foreldre. Flotte voksne folk som har hatt temperamentsfulle foreldre, tullete foreldre, glemske foreldre, slitne foreldre, syke foreldre, aktive foreldre. De har ikke blitt ødelagt av det. Preget, ja, både positivt og negativt. Men ikke ødelagt.

Les også: Nei, det er ikke synd på barnet ditt

Ingen foreldregenerasjon har vel noen sinne hatt tilgang på så mye informasjon som vi har. Informasjon er bra, men noen ganger kan for mye informasjon gjøre oss usikre. Vi søker svar fra andre, i stedet for å tenke selv. Og kjære Dora, vet du hva som gjør foreldre usikre? Å få høre gang på gang at de er dårlige og at de ødelegger barna sine med måten de snakker til dem på. Og at man trenger foreldrekurs for å bli en god forelder. 

Men kjære forelder anno 2016. La meg fortelle deg en ting: Du er god nok! Du trenger ikke være perfekt. Du gjør så godt du kan, og det holder lenge. Du kan si «Du må» til barnet ditt og du kan levere det i pysj i barnehagen. Og viktigst av alt: du kan gjøre alt dette uten å få dårlig samvittighet. Jeg er helt sikker på at barna dine kommer til å vokse opp og bli noen flotte, oppegående, greie mennesker. Og neste gang du leser en sånn «Dagens foreldre er skremmende dårlige og ødelegger barna sine-artikkel», så bare klikk deg videre. For makan til bedre og mer engasjert foreldregenerasjon finnes ikke.

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma med rimelig okei barn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvordan få barn til å gjøre husarbeid

27.10.2016 - 19:58 11 kommentarer

Etter innlegget mitt Klart jeg har fått barn for å bruke dem som slaver, der jeg ramser opp alle pliktene barna mine har hjemme, har jeg mottatt en hel haug med henvendelser fra folk som lurer på hvordan i alle dager jeg får barna til å gjøre så mye hjemme.

Vel, jeg skal prøve å gi noen gode svar.

kids with detergent
Licensed from: GekaSkr / yayimages.com


Det hele begynte egentlig for halvannet år siden. Fram til da, hadde ikke barna hatt så mange plikter hjemme. Vi hadde havnet i en ond spiral, der jeg gjorde alt for dem. Ikke fordi jeg syns det var så sabla gøy å rydde opp etter dem, holde orden på sakene deres og legge alt til rette for dem. Men fordi jeg rett og slett ikke orket å ta den kampen.

En dag klikket jeg. Jepp, jeg rett og slett klikket. Det hadde vært en slitsom uke på jobben. I tillegg hadde jeg hatt noen dager med migrene. Mannen var på jobbreise, hvilket han er ofte i perioder. Akkurat denne dagen regnet det. Jeg hentet to klissblaute unger i barnehagen, fulle av sand. De kastet fra seg bager og klær i gangen og løp ut i stua og la seg på magen i sofaen med iPaden. Gangen var forvandlet til en sandkasse.   

Jeg gikk i skytteltrafikk mellom kjøkkenet, gangen og badet og børstet sand og skylte regnklær i dusjen mens jeg lagde middag. Etter vi hadde spist, løp ungene hvert til sitt mens jeg stod igjen med rydding og oppvask. Så måtte jeg vaske badet, brette klær og pakke inn bursdagsgaver til en bursdag ungene skulle i dagen etter.

Jeg la de rene og ferdigbrettede klærne på sengen til ungene og gikk ut i gangen for å slippe inn katten som ikke kom seg inn katteluka fordi den hadde hengt seg opp. Da jeg kom inn på rommet til ungene igjen, hadde de turn- og hoppekonkurranse i sengene, og alle klærne jeg så fint hadde brettet sammen, lå strødd ut over hele gulvet.

 


 

Da klikket jeg: HVA ER DET DERE HOLDER PÅ MED? Jeg brølte så høyt at de lyse hårstråene på hodene deres stod rett ut. De stoppet opp midt i kråka de holdt på å slå i sengen.

- Hva da? Spurte den ene med beina rett til værs.

- Hæh? Sa den andre med hodet ned i puta.

- SER DERE IKKE AT JEG DET LIGGER BRETTEDE KLÆR PÅ SENGEN? HVA MED Å LEGGE DEM INN I SKAPET FØR DERE BEGYNNER Å TURNE I SENGENE?

- Hæ? Legge inn i skapet? Hvorfor det?

Det var da jeg skjønte det. Det var da jeg forstod at ungene ikke hadde den fjerneste anelse om all den jobben jeg gjør for dem. De tror klærne vasker seg selv, tørker seg selv, bretter seg selv og finner veien inn i klesskapene deres helt på egen hånd.

- DSSE KLÆRNE SKAL DERE BRETTE PENT SAMMEN OG LEGGE INN I KLESSKAPENE SELV! Og nå gråt jeg i tillegg.  Jeg brølte mens tårene spratt alle veier. HVIS IKKE ... HVIS IKKE FÅR DERE IKKE ... KVELDSMAT!

- Nå har mamma tørna, hørte jeg ungene hviske til hverandre i det jeg marsjerte ut av rommet og smalt døra igjen bak meg.

Hvis ikke får dere ikke kveldsmat, sa jeg til meg selv mens jeg ristet på hodet og gikk ut på verandaen. Hva er det for en middelalder-trussel?

Nå er du sikkert spent på hvordan det gikk? Jo da, ungene brettet sammen klærne og la dem pent inn i skapene sine. Og vi snakker faktisk tellekanter. Jeg tror de gjorde det mest av frykt for monstermamma. Det er noe som heter at frykt er den beste motivasjon. Og ja, de fikk kveldsmat.

Jeg fikk meg en oppvåkning. Jeg skjønte at barna var store nok til å få mer plikter i huset. Og jeg skjønte at jeg ikke hadde godt av å være slaven deres. Man kan bli monstermamma av sånt.

Så, vi skrev en liste der vi delte alle oppgavene på alle familiemedlemmene. Ungene fikk ikke så mange oppgaver til å begynne med, men etter hvert som de har blitt eldre, og rutinene er godt innarbeidet, har de fått flere og flere.

 

baby doing laundry
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg sier ikke at det går knirkefritt. Det blir ofte både akking og stønning og sukking. Men nøkkelen er å gi barna fleksibilitet og frihet til å gjøre oppgavene innen rimelig tid. Og masing funker dårlig. Ungene gjør det de skal, de, men ikke nødvendigvis når jeg vil at de skal gjøre det. (Sånn er det for øvrig med manne og.)

Jeg kan for eksempel si at innen du legger deg i dag, skal du ta av sengetøyet på senga di, du skal pakke skolesekken til i morgen og rydde opp puslespillet og perlene som ligger utover stuegulvet. Da gjør de det. Ikke med en gang, men innen de legger seg.

Når jeg begynner på middagen, roper jeg ut i stua hvem sin tur det er å dekke på bordet, og at middagen er ferdig om en halv time. Hvis det ikke blir gjort med en gang, roper jeg igjen når det er et kvarter igjen, og videre når det er ti minutter igjen. Bordet blir som regel ikke dekket med en gang, men det er klart innen middagen er ferdig.

«Nå» og «med en gang» er ord som ikke funker på mitt avkom. Det kan forresten ha noen med morra deres å gjøre. Jeg liker nemlig heller ikke å bli kommandert og jeg avskyr pekefinger og ordet NÅ.

Mye av husarbeidet gjør vi sammen. Vi tar en ettermiddag i uka der vi setter på musikk (It's a hard knock life passer veldig bra) og rydder, støvsuger og vasker alle sammen. Fortsatt ikke noe NÅ, men når mannen og jeg er i gang, henger de seg som regel på.

Som med alt annet - hvorfor lage en hel masse regler og bruke tid på å håndheve dem og skape konflikt, når barna gjør det de skal bare de får gjøre det på sin måte. Dette gjelder både rydding, å komme og spise når middagen er klar, dusjing, legging og alt annet som fort kan ende med konflikt når man har små barn. Mange misforstår dette og kaller det fri oppdragelse. Det er det ikke. Jeg kaller det frihet under ansvar. Det handler om å la barna få bevise at de klarer å ta ansvar selv, før man eventuelt griper inn og strammer inn reglene.

Les mer om vår oppdragermetode her

Men så skal det selvfølgelig sies at barn er forskjellige, og det som funker på den ene, ikke nødvendigvis funker på den andre. Her i huset har det aldri funket å ha masse regler. Mine barn responderer best på å få ansvar og på å få tenke selv.

Og så er jeg ikke nazi. Er det et arrangement på skolen, de har med venner hjem eller er ute på noe gøy, så gjør jeg gjerne oppgavene for dem. Akkurat som de må stille opp litt ekstra de dagene far er bortreist eller når jeg har migrene.

Så hender det selvfølgelig at jeg også tyr til trusler. Og den aller beste trusselen er (nei, ikke at de ikke får kveldsmat) men at det blir trekk i ukepengene. Om ikke noe annet funker, så funker i hvert fall det.  

Har du flere gode tips til hvordan få barn til å gjøre husarbeid?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

10 tips mot tørr og kløende vinterhud hos barn

24.10.2016 - 20:56 9 kommentarer

//Annonse

Vinteren står for døren. Jeg elsker vinteren. Det må man nesten når man har bosatt seg på Raufoss. For her er det lange, kalde og snørike vintre. Vinteren er også en herlig årstid når man har barn. Barn elsker jo snø og alt man kan gjøre med den. Som å gå på ski, ake akebrett, bygge snømann, stå på stubbski ned fra taket (Ikke lov! Men de gjør det likevel), kjøre slalåm, lage snøengler, ha snøballkrig, dynke mamma (heller ikke lov) og kjøre spark.

 


Hallo, vinter!

Men selv om vi elsker vinteren her i huset, (Bortsett fra mannen, da. Han er fra Stavanger og går alltid og mumler om at det er fryktelig kaldt og veldig mye snø), så er det én ting som i verste fall kan sette en stopper for gleden over snøen og kulden. Nemlig tørr og kløende vinterhud.

Vi har slitt veldig mye med dette. Det er ikke snakk om atopisk eksem eller noen annen form for diagnose. Det er rett og slett bare snakk om veldig sensitiv hud. Og dere som har barn med tørr og kløende hud vet at det kan være veldig slitsomt og fryktelig plagsomt. I de verste periodene har vi hatt våkenetter på grunn av kløe og påfølgende svie.

Heldigvis har jeg plukket opp mange gode tips på veien. Jeg er absolutt ingen fagperson, utover at jeg har snart sju års erfaring som mamma. Og det skal man ikke kimse av.

 


Eat snow, mum. 
 

Her mine 10 beste tips mot tørr og kløende vinterhud hos barn:

1 Bruk klesvaskemidler beregnet på sensitiv hud. Dropp skyllemiddel, eller bruk skyllemiddel også beregnet på sensitiv hud.

2 Skyll klær, håndklær og sengetøy godt. Sett på en ekstra skylling slik at du blir kvitt alle såperester.

3 Ikke dusj eller bad for ofte. Barn trenger ikke dusje hver dag, så sant de ikke er ekstremt møkkete eller svette.

4 Ikke bruk såpe for ofte, og velg en mild såpe beregnet på sensitiv hud.  Vi bruker såpe i hovedsak bare på utvalgte steder (You know what I mean). Av og til vasker vi hele kroppen, men vann er mer enn nok til det daglige renholdet. Vi har i alle år brukt Dr. Greves Intimvask som dusjgele til hele kroppen. Men nå har Dr. Greve kommet med en helt ny mild og parfymefri serie som er spesielt tilpasset ekstra tørr og sensitiv hud. Denne er helt gull, og den eneste såpen hele familien tåler.

 


 

5 Smør barna godt hver dag, og spesielt etter dusjing. Og begynn tidlig, før vinterkulden setter inn. Vi er allerede i gang med å smøre slik at vi forebygger tørr hud til vinteren. Velg en mild krem for sensitiv hud. Her bruker vi også produkter fra Dr. Greve mild og parfymefri. Bodylotionen har en fin konsistens og ingen lukt, og er helt fri for parfyme, parabener og fargestoffer. Den er også tilsatt mykgjørende sheabutter for å gi huden ekstra pleie.

 



 

6 Velg en krem med konsistens og lukt som barna liker. For det er ikke alltid like lett å gjennomføre smøringen. Det vet jeg alt om. Barna syns det er både kjedelig og slitsomt å stå stille slik at mamma får smurt hver eneste dag. I tillegg er mange barn veldig kresne, og lukter kremen feil eller har feil konsistens, ja da blir det drama.

7 Husk å bruke en god leppepomade så barna slipper å få røde, såre lepper. Mine barn har alltid en leppepomade i lomma. Ikke det at den nødvendigvis blir brukt så ofte, og den forsvinner sånn ca. hver uke. Men da har de i alle fall alltid tilgang på leppepomade.

8 Kulde og fukt gjør huden verre, så husk å kle barna godt. Og bytt til tørre klær så fort som mulig hvis barna blir våte.

 


 

9 Dropp ull. Barna ikke ha ullundertøy. Bomull og fleece gjør også nytten. Mange med sensitiv hud opplever at huden blir verre med ull. Eller invester i kløfri merinoull.  

10 Husk å tette godt igjen mellom bukse og sko og ermer og votter. Er det en liten glippe mellom boblebuksa og skoene, og huden der blir direkte utsatt for vann eller snø, blir huden rød og hoven og svir noe helt forferdelig.

 

Denne serien er spesielt utviklet for deg med tørr og sensitiv hud. 

Følger vi alle disse tipsene, kommer vi oss greit gjennom vinteren uten altfor store problemer.

Til slutt, et lite tips til deg som er voksen og som har sensitiv hud også. Denne deoen er også helt fri for parfyme, fargestoffer og parabener, og alkohol:

 


 

Har du flere tips til hvordan man kan forebygge og behandle tørr vinterhud?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

Klart jeg har fått barn for å bruke dem som slaver

23.10.2016 - 19:20 20 kommentarer

Jeg mener, hvorfor skulle man ellers få barn?

 

Blond kid girl sitting on a messy clothes sofa
Licensed from: lunamarina / yayimages.com

 

Da alenemoren Nikkole Paulun, kjent fra MTV-serien «16 & Pregnant» postet bilder på Facebook av sin seks år gamle sønn som lagde mat, vasket klær og satt inn i oppvaskmaskinen, ble det rabalder. Det skriver Side2

Folk reagerer på at hun lar sønnen arbeide i hjemmet:

- Du får ikke barn for å bruke dem som slaver. Og heller ikke for at de skal gjøre pliktene som du ikke gidder å gjøre. Jeg er enig i at man skal lære dem om ansvar, men nok er nok, skriver ei, ifølge Side2. 

- Et barn skal ha ansvar, men ikke bruke en komfyr som så liten. Barn må også få lov til å være barn, skriver en annen. 

Jeg er helt enig med alenemoren. Klart vi har fått barn for å bruke dem som slaver! Her er noen av pliktene mine barn på fem og seks år har hjemme: 

  • Dekke på middagsbordet
  • Være med og rydde av etter middagen
  • Dekke på frokostbordet i helgene
  • Være med og rydde av etter frokosten i helgene
  • Være med og lage middag de dagene vi slutter tidlig
  • Brette egne klær
  • Brette sokker
  • Legge egne rene klær i skapet
  • Rydde opp etter seg
  • Sørge for at kattene har mat og rent vann
  • Holde orden på egen skolesekk, FFO-bag (FFO= fotballfritidsordning) og svømmesekk
  • Tørke støv
  • Støvsuge
  • Vaske badet
  • Rydde rommet
  • Ta av sengetøy
  • Holde orden på bibliotekbøker

Og siden de er slaver, får de selvfølgelig ingen ting igjen for det. Ja, bortsett fra et par helt nødvendige ting, da:

  • Mat
  • Klær - mer enn de behøver
  • Lørdagsgodteri
  • Pannekaker hver fredag
  • Lommepenger
  • Ny genser bare fordi det var hestemotiv på den
  • Leker 
  • Flotte bursdagsfeiringer
  • Fotballutstyr
  • Leie av hest
  • Gaver til jul og bursdag
  • Julekalender
  • iPad
  • Netflix
  • Tegnesaker
  • Hundrevis av perler
  • Bøker
  • Halloween-kostymer
  • Kaf'éturer i helgene med kake og jus
  • Ferieturer
  • Diverse besøk i diverse fornøyelsesparker
  • Nytt sengetøy bare fordi det var Real Madrid-sengetøy
  • Pizza fra Peppes
  • Frisørbesøk
  • Bli kjørt til diverse treninger og vennebesøk
  • Is  
  • Kino med popkorn
  • Teaterbesøk
  • Og en hel haug andre ting de strengt tatt ikke egentlig trenger

Så ja, barna er nok slaver. 

Stakkar ...

Når jeg tenker etter, har de det nok ganske så fælt ...

Tenk at de må hjelpe til hjemme. 

Grusomt!

Har du fått barn for å bruke dem som slaver?

 

PS: For flere oppdateringer fra slave-eieren på Raufoss, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg elsker deg, mamma

21.10.2016 - 19:30 14 kommentarer

Jeg var i Oslo nesten hele forrige uke på jobb. Jeg savner sjelden verken mann eller barn når jeg er borte fra dem over flere dager. Jeg syns tvert imot det er utrolig deilig å få litt alenetid. Jeg vet jo at de har det helt supert uten meg. At de klarer seg helt fint uten mamma. Når jeg skyper med barna forgår det som regel slik:

Mamma: Heeeiii vennen. Hvordan går det?

Barn: Bra.

Mamma: Hva holder du på med?

Barn: Ikke no.

Mamma: Hvordan gikk det på skolen i dag da?

Barn: Bra. Men nå må jeg stikke. Skal opp på Korta og sparke fotball. Ha det.

Dessuten har jeg hørt rykter om at det blir både pannekaker og pølser til middag når jeg er bortreis. Og dessert. På en helt vanlig onsdag. Så barna har det helt fint, de. Da klarer jeg også helt fint å slappe av og kose meg med mine ting.

Men altså, forrige uke. Dagene gikk uten at jeg savnet barna mer enn at jeg tenkte på dem av og til. Litt sånn, åh, nå er klokka halv to, da er seksåringen ferdig på skolen. Håper han gjør leksene før han stikker ut med kompisene sine.

Fredagen var jeg i et møte. Og mens vi satt der og snakker, åpnet jeg notatboka mi for å notere ned noe jeg egentlig trodde var litt viktig. Og der, øverst på siden, var det skriblet ned en liten beskjed:

 



 

Og da, akkurat da, kjente jeg at jo pokker, visst savner jeg barna. Veldig! Jeg fikk et akutt behov for å knusekose dem og begrave nesen i håret deres og snuse inn lukten av jord, sand, innestengt lue-svette og gammel makrell i tomat.

Akkurat da, hvor rart det enn høres ut, savnet jeg barn som sang Lille Petter edderkopp under middagen, som kranglet om hva de skulle se på tv, som hoppet over meg når jeg prøvde å slappe av i sofaen og som brukte en halv time på å komme seg fra badet og opp i sengene sine ved leggetid.

Akkurat da.

Heldigvis gikk det relativt fort over, og jeg fortsatte å kose meg alene i Oslo.

Savner du barna når du er borte fra dem?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er barna mine velkommen på restauranten din?

18.10.2016 - 19:30 53 kommentarer

Mange foreldre er lei av restaurantenes kjedelige utvalg på barnemenyen. Ofte består tilbudet av pølser og pommes frites, hamburger, kyllingnuggets og pizza. Og det er skikkelig digg det ... av og til. 


Family dinner.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

June Marita Overås skriver bloggen Junepune. Hun er tobarnsmamma og har sett seg kraftig lei på restauranter som kun tilbyr søppelmat til barna, mens de voksne kan velge mellom en helt haug med deilige og varierte retter. Mammanett skrev om saken her.

Etter intervjuet med June på Mammanett, skrev kjøkkensjefen på Kulinarisk Akademi, Jonas Modell, et innlegg på Facebook der han mener det er foreldrene som må skjerpe seg, ikke restaurantbransjen:

«Helt enig i at barn ikke skal tilbys dritt! Derfor er oppfordringen min til "Tobarnsmamma": Finn deg noen ordentlige restauranter å spise på, istedet for de overprisede, dårlige restaurantene du tilsynelatende frekventerer. Kan ikke huske sist jeg så en barnemeny, men jeg vet man kan få halv porsjon til halv pris for barna der det er verdt å spise. Skjerp deg selv!»

Jonas sier til Dagbladet at foreldre bør slutte å klage over dårlige barnemenyer, og ta med barna et sted de får ordentlig mat.

«Prøv å legge igjen pengene på et sted som ikke er en kjede, et sted der folk brenner for yrket og faget» sier Jonas Modell.

Og det høres jo greit nok ut det. Men det er to ting som skurrer. For det første er det et økonomisk spørsmål for mange. Ikke alle har råd til å ta med barna ut og spise på dyre restauranter. Og for det andre: Er barna mine egentlig velkommen på disse flotte restaurantene?

Vi er ikke ofte ute og spiser med barna. Men det hender. Vi har vært både på Egon, Peppes og McDonald. Men vi har også hatt med barna på finere restauranter. Sistnevnte har vi sluttet med. Det gir sjelden en god opplevelse.

Man merker det gjerne allerede når man kommer inn døra. Hovmesteren gir fra seg et så vidt hørbart lite sukk og veksler korte blikk med servitørene. De andre gjestene rynker på nesen og puster lettet ut når hovmesteren viser oss forbi akkurat deres bord.

Så begynner en stum, men veldig merkbar misnøye fra personalets side. Ikke fordi barna mine er spesielt uoppdragne, for det er de ikke, men fordi jeg opplever at det er veldig liten toleranse for barn generelt på norske restauranter.

For det er vanskelig for små barn å sitte stille på stolene sine og holde kjeft over lengre tid. Små barn er ikke laget for sånt. Barn har bein som dingler, hender som klapper og veiver, stemmer som ler og synger og som snakker høyt når de blir entusiastiske. Det går gjerne et vannglass over ende, en gaffel i gulvet og en potet ned i lomma. De klemmer fingeren i salt og pepper-holderen og de må som regel på do minst fire ganger iløpet av et måltid.

Servitørene gir oss sure blikk. De andre gjestene ser oppgitt på oss. Vi voksne blir stressa og føler at vi ikke er ønsket. Barna merker at mamma og pappa er stressa, og blir enda mer urolig.

Du er skal fader meg være tøff 

for å spise på fine restauranter

med små barn i Norge. 

 

Man hører ofte den typiske frasen om at hvis man som foreldre ikke klarer å oppdra barna til å oppføre seg skikkelig på restaurant, så får man la være å ta de med på restaurant. Og det har vi tatt konsekvensen av. Når vi skal ut og spise med barna, velger vi ofte typiske barnevennlige steder. Der barn er velkomne og der hovmesteren tøyser og snakker med barna. Der servitørene smilende tørker opp innholdet i det veltede glasset, og sier «Ikke tenk på det. Dette ordner jeg» til skamfulle og unnskyldende foreldre. Der både de ansatte og andre gjester tolererer barn som dingler med beina og som snakker og ler høyt.

Det gir en mye bedre opplevelse både for barna og for oss voksne å spise på disse stedene. Men dessverre, her er altså barnemenyene som regel ganske kjipe.

Vi bodde i Spania da barna var små. Der har de en helt annen kultur og toleranse for barn på restaurant. I Spania var barna med når de voksne skulle ut og spise. Og det var helt greit. Det var ingen som sukket og vekslet oppgitte blikk når en barnefamilie entret restauranten. Barna var en naturlig del av samfunnet på en helt annen måte enn de er her i Norge. Her i Norge vil vi helst ikke ha barn på steder som ikke er spesielt tilrettelagt for barn.

Les om forskjellene mellom å ha barn i Spania og i Norge: Norske barn bør sitte stille og holde kjeft

Så sorry, kjøkkensjef Jonas Modell på Kulinarisk Akademi. Det er ikke foreldrene som bør skjerpe seg. Det er definitivt restaurantene. Min stemme går til tobarnsmamma June. 

Hva mener du? Føler du deg velkommen med små barn på fine restauranter?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Halloween eller julebukk?

16.10.2016 - 19:30 16 kommentarer

//Annonse

Nå er det ikke lenge før den årlige halloween eller julebukk-diskusjonen blusser opp igjen. For i dag er det nemlig kun 15 dager igjen til årets kanskje mest elskede og hatede dag, nemlig halloween.

 



 

Før jeg fikk barn, var jeg et sånt surmaga "ut med halloween, inn med julebukk-menneske". Jeg slukket lyset over ytterdøra, låste døren og satt meg foran tv-en med et glass vin.

Så fikk jeg barn, og etter som de voksne opp, ble det vanskeligere og vanskeligere og ignorere denne dagen.

For tre år siden, ga jeg etter. Jeg malte ungene i ansiktet med vannmaling, ga dem en Kiwi-pose, og sendte dem ut til naboene for å tigge godteri.

For to år siden, kledde jeg dem ut som henholdsvis Hulken, vampyr og monster. Jeg kjøpte inn skikkelig ansiktsmaling og lagde godteribøtter av tomme isbøtter kledd i sølvpapir.

I fjor gikk jeg til innkjøp av gresskar som jeg sirlig skar ut. Og jeg bakte oransje muffins og lagde rød blodsaft.

 


 

I år har jeg gått helt bananas og handlet inn fire gresskar, spindelvev, ansiktsmaling, oransje muffinsformer, edderkopp-isbiter og kostymer til hele familien.

Kostymene har jeg kjøpt på nettbutikken CoolStuff. Her finner du unike, morsomme, kule, rare og skumle kostymer og tilbehør til både barn og voksne, til helt greie priser. For det er jo unektelig ganske gøy å forberede halloween når man har barn i hus.

Barna har fått plukke ut kostymer selv. Seksåringen var ikke i tvil. Han skulle være ninja. 


Hiah.

 

Femåringen overrasket i år. Jeg så for meg noe sånt som zoombie cheerleader, skjelett-ballerina eller spøkelse. Men nei, hun ville være engel.

 



 

Jeg får endelig oppfylt min hemmelige drøm om å få være Maleficent for en dag. Oooh, jeg digger den dama og jeg elsker filmen. At Angelina Jolie har hovedrollen er heller ikke noe minus. 


Maleficent in the making. 

 


 

Og mannen ... jeg hadde sett for meg noe ala Batman. Eller kanskje en Stormtrooper. Noe stramt med kappe. Men mannen la sin elsk på denne tegneseriedressen. 


Her er han for øvrig i ferd med å få seg en skikkelig overraskelse. 

 

Men jo da, dressen var kul den. Og da jeg fikk overtalt den søte engelen til å være rampete spøkelse-engel, ble kvelden komplet. 

Er det halloween snart, nå?




Sjekk her a, mamma! 



Eller hva med en Maleficent-ninja!



Bare så du ikke tar feil, dette er altså meg, Ikke Angelina. 

 

Nå gleder jeg meg skikkelig til halloween. Og for å svare på spørsmålet i tittelen: Ja takk begge deler. Jeg lar ikke en anledning til å kle meg ut sammen med barna gå fra meg. 

Hva mener du? Halloween eller julebukk? Og har du kostyme klart til den 31. oktober?

 

PS: For flere oppdateringer fra våre halloween-forberedelser, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Husker du no excuse mom? Nå innrømmer hun at det finnes unnskyldninger likevel

13.10.2016 - 19:30 4 kommentarer

Husker du Maria Kang? Moren som hisset på seg mødre over hele verden da hun postet bilde av seg selv i undertøy bare åtte måneder etter hun hadde født sitt tredje barn, med teksten: What?s Your Excuse?

 



 

Jeg var en av de som ble provosert over bildet. Ikke av hvordan hun så ut, det er selvfølgelig helt supert at noen ser så bra ut etter å ha født barn, men jeg likte ikke holdningen hennes. Jeg syns generelt det er veldig irriterende med sånne mennesker som tror at bare fordi de har fått til noe, så bør alle andre klare det samme.

Som for eksempel folk som har gått ned i vekt, og som dermed mener at alle andre burde klare det samme, uten å være åpen for at andre folk har helt andre utfordringer. Eller folk som uten problem sjonglerer både jobb, hus, barn, oppussing, middagslaging og kakebaking, og som mener det kun skyldes latskap når andre ikke klarer eller prioriterer å holde det samme tempoet.

Når det gjelder kropp, er det mange grunner til at mange av oss ikke ser ut som fitnessmodeller. Det kan være sykdom, stress, personlige problemer, helt andre prioriteringer og verdier og så videre. Maria Kang hadde tidligere en holdning om at bare du vil, så får du det til. Men nå har hun skjønt at det ikke alltid stemmer. For livet kan være særdeles lunefullt.

Noexcusemom har nemlig gått opp i vekt etter å ha blitt separert fra mannen sin. Hun skriver på Instagram-profilen sin at hun har slitt med både stress og depresjon, og at det har hindret henne i å nå målene hun hadde. Forrige uke postet hun et bilde av seg selv, slik hun ser ut nå. 

 



 

«Jeg er på ingen måte ute av form», skriver hun. «Men jeg er definitivt streng med meg selv fordi jeg sjelden ser overflødig hud, cellulitter, muskler eller størrelser større enn en 2 på magasincover. Jeg har alle disse tingene.»

Da hun tok bildet over her, hadde hun nettopp spist en donut. Hun hadde ikke trent på fire dager og var trøtt og sliten.

«Dette er et helt naturlig bilde med absolutt ingen retusjering, ingen forberedelse og ingen skam. Jeg begynner å finne min skjønnhet igjen, jeg oppdager min styrke igjen, og jeg lærer på nytt hva det betyr å være modig, dristig og kompromissløs om hvor jeg er i mitt livs reise», skriver hun. 

Hun beskriver også hvordan hun forberedte seg til fotoshoot for noen år siden. 10 til 12 uker før en shoot, begynte hun på diett. To uker før, økte hun kardiotreningen og reduserte karbohydratene. En uke før, begynte hun å forberede hva hun skulle ha på seg, ta ansiktsmasker og manikyr. På selve dagen gjorde hun alt hun kunne for å bli kvitt overflødig vann fra kroppen, og sørget for at shooten var på morgenen før hun spiste.

Dette får meg til å lure: Blir vi egentlig noen gang fornøyd? Maria Kang så helt fantastisk ut da hun tok no excuse-bildene.  Likevel følte hun at hun måtte forberede seg i flere uker før hun tok bilder. De fleste av oss vil nok hevde at hun ser helt smashing ut i dag også. Likevel har hun selv komplekser for løs hud på magen, cellulitter og noen ekstra kilo. Er det ikke ofte sånn? At de som ser bra ut, også er de som har mest komplekser?

 


 

Jeg ønsker ikke å hovere over at Maria Kang har gått opp i vekt. Jeg syns hun er minst like flott nå. Jeg syns det er utrolig tøft av henne å innrømme at hun tok feil. Jeg skulle ønske flere var som henne. Jeg skulle ønske flere av oss klarte å akseptere og respektere forskjellene blant oss, og huske på at vi aldri skal dømme andre mennesker utfra vårt eget standpunkt. Enten det gjelder kropp, hus, hjem, kakebaking, jobb, trening. For det som virker enkelt for deg, kan nemlig være veldig vanskelig, om ikke helt umulig for andre.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos og vår uperfekte verden, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Tusen takk!

10.10.2016 - 19:56 10 kommentarer

Jeg har blitt utfordret. Utfordret til å skrive et innlegg der jeg deler all ros og skryt jeg får her på bloggen.

 


 

Det ble litt laber stemning her for et par uker siden, da jeg postet innlegget Mødre som hetser barn på nett. Det var et viktig innlegg, absolutt. Innlegget var en del av P3s kampanje Hata på nett, og hele den uka handlet mye om netthets.

Så dukket Yvonne opp i kommentarfeltet. Jeg aner ikke hvem Yvonne er, men hun etterlyste at vi bloggere også deler de positive tilbakemeldingene vi får:




 

Og Yvonne, du har helt rett! Det er dessverre altfor lett å henge seg opp i alle de negative tilbakemeldingene man får. Det er de som gnager, det er de som irriterer og det er de som får mest oppmerksomhet. Og så glemmer jeg helt at jeg daglig også får en hel haug med positive tilbakemeldinger. Får man ti positive og én negativ tilbakemelding, er det den negative man husker best.

Men sånn kan det ikke være. Her er et lite knippe av de positive tilbakemeldingene jeg har fått nå i det siste:

 
































 





 





Tusen takk til alle dere som sender meg mailer, både lange og korte. Takk til alle som legger igjen hyggelige kommentarer på bloggen og rundt om i sosiale medier. Takk til alle som roser meg i mammaforum og diskusjonsgrupper. Takk til dere som ringer meg bare for å fortelle meg at dere liker det jeg skriver. Og takk til dere som stopper meg på gata for å si takk. Dere betyr så uendelig mye, og jeg tar til meg hvert eneste ord!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos og vår uperfekte verden, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Middagsbordet har blitt en kamparena

03.10.2016 - 19:30 18 kommentarer

I morgen skal jeg på God morgen Norge og snakke om barn og mat. Middagsbordet er for mange småbarnsforeldre alt annet enn en arena for kos og samvær med familien. Isteden er det blitt en kamparena der foreldrene stresser med å få barna til å sitte stille og spise sunt og nok.

Children eating pancakes

Vi ønsker oss alle perfekte barn. Pene, smarte, flinke barn med fint, glansfullt hår og matchende klær i lik fargetone. Barn som gjerne ligger litt over snittet i klassen, som tidlig viser hvilke talenter de har og som spiser fisk og gulrøtter uten å rynke på nesa.

Det er fint å oppdra barna sine til å bli både smarte, flinke og altetende. For all del. Men problemet oppstår når ambisjonene og forventingene om det perfekte barn blir så høye at vi sliter oss helt ut på veien. Når det ikke er rom for litt slækk.

 

Ta middagen, for eksempel. Som jeg har skrevet om tidligere, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort blant småbarnsforeldre på vegne av Mills, at hele 1 av 3 småbarnsforeldre stresser rundt måltidene, og spesielt rundt middagen. Og for ordens skyld, jeg har tidligere hatt et samarbeid med Mills og lanseringen av Matro-spillet

Foreldrene med barn fra 0 til 6 år oppgir at de blir stresset av at barna ikke liker maten, av at barna ikke spiser nok, av at barna ikke får i seg nok sunn mat, av at barna ikke vil smake på ny mat og av at barna ikke sitter i ro under måltidet.

Men kan vi egentlig forvente at så små barn skal like all maten de får servert? Kan vi forvente at en to, treåring sitter i ro under måltidet? Som mamma til to barn under seks år, vet jeg at det blir mye heisan og hoppsann under middagen. Vannglass går i gulvet, det rynkes på nesen og utstøtes dramatiske «Blæææ» ved synet av visse grønnsaker, barna krangler, de stikker hverandre i armen med gaffelen og minst ett barn, som regel begge, må alltid tisse og klappe litt på katten i løpet av måltidet.

Er det i det hele tatt mulig å ha Instagram-perfekte middager hver dag der barna legger fra seg iPaden og setter seg til bords så snart mamma roper at maten er ferdig? Middager der alle sitter pent på stolen sin, spiser fisk og gulrot, snakker med innestemme og forteller på tur, uten å avbryte, hva de har opplevd i barnehagen, på skolen og på jobben? Vel, noen klarer det kanskje, men flertallet vil nok føle at de jobber mot strømmen når de prøver å realisere forventningen om det perfekte måltid. Så vi styrer og stresser, bestikker og truer. Etterpå kommer den dårlige samvittigheten og følelsen av at man er en dårlig forelder som ikke klarer det alle andre tilsynelatende får til.

I den samme Mills-undersøkelsen, kommer det også fram at 2 av 3 småbarnsforeldre oppdrar barna sine like strengt eller strengere enn hvordan de selv ble oppdratt rundt måltidssituasjonene. 1 av 3 barn mellom 0 og 3 år får ikke forlate bordet før de er ferdig med å spise. Selv om dagens foreldre på de aller fleste områder har løsnet på de strenge reglene og disiplinen tidligere generasjoner praktiserte i barneoppdragelsen, henger vi altså litt igjen når det gjelder måltidsregler.

Dessverre er det ofte sånn at jo mer vi stresser med å få barna til å sitte stille og spise riktig og nok mat, jo vanskeligere blir det. Det tror jeg de fleste småbarnsforeldre kan skrive under på. For er det noe barn lukter på lange avstander, så er det at mamma og pappa er stresset.

Hva om vi i stedet kaster de utdaterte måltidsreglene over bordet og i stedet gjør måltidet til en hyggelig stund, både for barna og for de voksne? Hva med å få litt glede og lave skuldre inn? Jeg tror, kun basert på min ekspertise som mamma, at dersom vi klarer å slappe litt mer av og senke forventningene rundt middagen, så vil det meste gå seg til av seg selv. Min erfaring er at når stress, mas og regelrytteri byttes ut med trivsel og glede, spiser barna automatisk mer, de smaker på flere retter, det blir færre krangler, barna kommer når maten er ferdig (vel, i hvert fall noen ganger) og de sitter gjennom hele måltidet fordi de koser seg under middagen.

Barn har gjerne perioder der de ikke spiser brokkoli og gulrot, eller fisk eller noe i det hele tatt, annet enn pasta. Jeg tror ikke det hjelper det minste å presse dem til å spise mat de ikke vil ha. Jeg tror heller ikke det er noen krise om barna ikke får i seg fisk, grønnsaker og avocado hver dag. Mine barn har levd flere måneder på kun makaroni og ketsjup. Det gikk fint det og. I dag spiser de både fisk og grønnsaker.

Det er ingen tvil om at mathysteri, kroppsidealer og spiseforstyrrelser henger tett sammen. Barna våre kommer tidlig nok til å bli utsatt for både mat- og kroppspress. La oss nå i hvert fall gi dem et godt og avslappet forhold til mat mens de ennå er små og vi fortsatt kan påvirke dem. La oss vise dem at normal sunn hverdagsmat er glede og kos og ikke bare regelrytteri, næringsstoffer og kalorier.

Følg med på God morgen Norge i morgen, tirsdag ca. klokka 08.40.

Les også: Når sunt blir usunt

 

 

PS: For flere oppdateringer om barn og mat, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

 

Mødre som hetser barn på nett

29.09.2016 - 12:09 97 kommentarer

Helt siden jeg begynte å blogge for flere år siden, har jeg mottatt hets, dritt og stygge kommentarer på jevnlig basis. Noen mener det er sånn man må tåle når man stikker seg frem. Jeg er helt uenig. Ingen skal tåle å bli hetset. Punktum. Man må tåle kritikk, man må tåle at folk er uenig, og man må tåle og ikke bli likt. Men hets er helt uakseptabelt.

 


 

Enda verre er det at barna mine også blir hetset på nettet. Mange hetser anonymt, men overraskende mange bruker Facebook-profilen sin. Folk som aldri har møtt barna, lirer av seg de styggeste kommentarer. Spesielt når jeg har vært intervjuet ett eller annet sted, og intervjuet publiseres på nett og deles på Facebook. Men også i diverse forum foregår hetsingen av mine to, små barn på fem og seks år. Det er helt utrolig hvordan folk får holde på og hetse både voksne og barn uten at moderatorene griper inn.  

Jeg vil ikke gjengi kommentarene, de skal jeg holde skjult for barna så langt det lar seg gjøre. Barna er heldigvis foreløpig for små til å være på nett. Men det er stygt. Veldig stygt!  

Hvordan kan folk hate barn de ikke kjenner? Barn de aldri har møtt? Hvordan kan de hate barn i det hele tatt? Hva er det som får folk til å hate barna mine, bare fordi de er uenig med meg? Ta meg, men ta for pokker ikke barna mine!

Det mest skremmende oppi alt dette, er at de aller fleste som hetser barna mine under åpen Facebook-profil, er mødre. Mange smiler mykt mot meg med hodet på skakke sammen med barna sine på profilbildet sitt. Mange av disse mødrene hetser meg og barna mine fordi de mener jeg er en dårlig mor, og at barna mine er noen drittunger. Paradoksalt nok, mener de at de selv er mye bedre mødre, fordi de gjør ting annerledes enn meg. Enten det er å bake kaker fra bunnen, holde huset rent og ryddig eller ha strenge iPad-regler.  Jeg vet nå ikke helt jeg. Å lære barna folkeskikk, respekt for andre mennesker, toleranse og å gå foran som et godt forbilde selv, er for meg mye viktigere i streben etter å være en god mor enn å bake kaker fra bunnen.

Les også: Ikke rart at barna våre mobber

Noen av disse mødrene er lærere. Noen er jobber i barnehage eller på SFO. Noen er sykepleiere og noen jobber i barnevernet. Det er altså damer som til daglig jobber med barn, og gjerne barn i vanskelige situasjoner. Det er utrolig hvordan tilsynelatende oppegående mennesker mister helt gangsynet så fort de setter seg ned foran tastaturet og skal kommentere noe de er uenig i.

Dette med å angripe barna mine, er noe jeg har sett mer og mer av de siste årene, og spesielt det siste året. Selv om jeg alltid har vært veldig forsiktig med å eksponere barna i sosiale medier, har jeg likevel gradvis trukket dem mer og mer ut av bloggen. Og nå er de så godt som helt ute. Nå skriver jeg en mammablogg uten barn. Tenk det. Den er ny.

Jeg har også sluttet å gi intervjuer der tema er den avslappede mammarollen. Dessverre. Det er et tema jeg brenner veldig for, og jeg har forferdelig mye å si. Men så lenge folk ikke klarer å holde barna mine utenfor, må det nesten bli sånn.

Det er synd at disse haterne vinner. De har allerede kvalt mange gode stemmer, spesielt fra kvinner, som kanskje er de som hetses mest når de stikker seg fram. Jeg møter mange bloggere gjennom bloggkurs og foredrag. Mange av disse forteller at de ofte brenner inne med meningene sine fordi de ikke orker all dritten som kommer. Derfor velger de heller å blogge om helt ufarlige ting. Og det skjønner jeg så himla godt. Det krever pokker så mye å stå i stormen. Det er forferdelig slitsomt, i hvert fall i lengden.

Så er det jo en tankevekker at disse haterne på nett ofte er de samme som mener bloggere er hjernedøde mennesker som kun blogger om trivielle og uinteressante ting.

I dag arrangerer NRK P3 og MP3 temadagen Hata på nett. Her står det mye fornuftig om netthets, mobbing og om voksne som ikke klarer å oppføre seg på nett. For dessverre viser det seg at vi voksne ofte er verre enn den oppvoksende generasjon.

 

Andre saker jeg har skrevet om netthets:

Les også: Også kvinner er nettroll

Les også: Ikke rart at barna våre mobber

Les også: Slapp nå av litt da, menneske!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ingen grunn til å la Carolines mage være i fred

25.09.2016 - 20:34 12 kommentarer

En av kommentarene som gikk igjen på alle plattformer der Caroline Berg Eriksens magebilde ble diskutert forrige uke, var: «Nå må dere la Caroline få være i fred!» «Stakkar jente. La henne få slippe nå». Og så videre, i mange forskjellige variasjoner.

 

Two Girls Arguing
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Men la meg fortelle dere en ting: Hadde Caroline ønsket å være i fred, hadde hun ikke postet bilde av magen sin fire dager etter fødselen. I hvert fall ikke etter den stormen som kom forrige gang, da hun la ut det første magebildet sitt i 2013. Hun visste hva hun gikk til. 

Hadde Caroline ønsket å være i fred, hadde hun pakken magen godt inn i tykke, myke gensere, dradd treningsbuksa godt over magen, og krøllet seg sammen i sofaen sin. Da hadde hun fått fred.

Caroline Berg Eriksen postet bildet av magen sin fordi hun hadde et budskap. Budskapet hennes er at det skal være like greit å vise frem en tynn mage etter fødselen, som en tykk mage. Hun ville ha diskusjon. Mange er enige med henne. Mange er uenige. Og bildet, og budskapet hennes, har blitt diskutert opp og ned den siste uka. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det er akkurat det Caroline ønsket. Ikke noe er så kjipt som å starte en debatt, og så er det ingen som henger seg på. Ingen som bryr seg. Budskapet ditt bare smuldrer opp og forsvinner i et bitte lite poff.

Når jeg starter, eller slenger meg med i en debatt, er det fordi jeg ønsker oppmerksomhet rundt en sak jeg er opptatt av. Jeg ønsker å få frem mitt syn og forhåpentligvis få noen der ute til å skifte mening. Hvis ingen bryr seg om det jeg skriver, kan jeg likeså godt la være.

Jeg er en av dem som har kritisert magebildet. Det betyr ikke at jeg hater Caroline. Det betyr ikke at jeg angriper henne. Jeg har aldri møtt henne, og jeg tror egentlig hun er en veldig hyggelig person. Men jeg er uenig med henne i akkurat denne saken.

Vi må tåle og være uenige.

Å være uenig handler ikke om å «angripe», eller å «slenge dritt», eller «gå til krig». Og det handler absolutt ikke om sjalusi, slik veldig mange hevder. Man er bare uenig. Veldig mange forveksler disse begrepene.

La meg ta et eksempel: Tidligere i vår debatterte jeg barneoppdragelse med pedagog og forfatter Inger Lise Køltzow. Hun skrev først en kronikk i Aftenbladet. Jeg var uenig, og skrev et svar til henne på bloggen min. Så ringte både God morgen Norge og Tv2 Nyhetskanalen, og vi hadde gode debatter der også. Jeg var helt uenig med Inger Lise. Og hun var helt uenig med meg.

Da vi møttes på bakrommet til God morgen Norge før sending, hadde vi likevel en hyggelig samtale. Vi fant fort tonen, og fant ut at vi også hadde veldig mye til felles. Så gikk vi inn i studio og debatterte og var uenige. Etterpå gikk vi ut og tok en kaffe sammen og fortsatte å snakke om både det vi var enige om, og det var uenige om.

Jeg syns Inger Lise Køltzow er en fantastisk dame. Jeg syns hun er utrolig dyktig, og jeg beundrer henne på mange områder. Men vi er uenige om et par ting innen barneoppdragelse. Det er ingen big deal.

Jeg har møtt mange personer til debatt opp gjennom årene. Jeg har aldri opplevd å bli uvenner med noen av dem. Jeg har tvert imot opplevd å få nye venner gjennom uenighet. 

For de fleste er verken sjalu, sint eller hater folk som har en annen mening enn dem. Man er bare uenig. Det tror jeg Caroline også skjønner. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Telefonen alle foreldre frykter

22.09.2016 - 19:39 35 kommentarer

Jeg hadde nettopp levert i barnehagen og kommet meg hjem igjen. Frokosten var spist. En klesvask satt på. Og nå satt jeg ved pc-en og jobbet med et foredrag.

 

Bad news concept.
Licensed from: 72soul / yayimages.com

 

Da ringer mobilen: Barnehage

De ni bokstavene stirrer mot meg. Det kjennes som om de hopper ut av skjermen og kryper over hele kroppen min, som maur. Jeg får gåsehud.

I løpet av de nærmeste par sekundene går hjernen min på høygir: Har jeg glemt regntøy? Ullsokker? Skifteklær? Støvler? Matpakke? Skulle det være noe spesielt i dag? Var trollfesten i dag? Var det i dag de skulle på badeland? Nei. Jeg har husket både regntøy og matpakke. Dessuten ringer de ikke for sånt.

Og nå begynner hjernen min virkelig å få panikk: Hva har skjedd? Har hun skadet seg? Har hun blitt kvelt i en sånn persiennesnor som vi leste så mye om i nettavisene for et års tid siden? Han hun ramlet ned fra et tre og brukket benet? Har benet falt av!!! Er hun syk? Hun var helt frisk da jeg leverte henne. Har hun fått omgangssyke? Feber? Hjernehinnebetennelse?

Så ser jeg for meg ambulansen som kjører inn på parkeringsplassen utenfor barnehagen. En voksen kommer løpende med min kjære datter i armene. Jenta er helt slapp. Bare et bein dingler ned fra armene til den voksne.

Etter to ring tar jeg telefonen: Hallo, det er Marte.

Jeg er forberedt på det verste. Jeg er allerede på vei opp av stolen slik at jeg kan kaste meg ut i bilen og kanskje få et glimt av datteren min før ambulansen kjører av sted med henne.

- Hei, sier en blid stemme i andre enden.

Fryktelig så blid du er da, midt i en sånn tragedie, tenker jeg.

- Du, vi har laget litt risengrynsgrøt her i dag. Og så lurte jeg på, siden datteren din ikke tåler melk, kan hun spise grøt da?

Flere her som får litt angst når de ringer fra barnehagen eller skolen midt på dagen?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

7 av 10 nye mammaer tror magen skal bli flat kort tid etter fødselen

19.09.2016 - 20:06 23 kommentarer

Landsgruppen av helsesøstre antar at nærmere 70 prosent av nye mammaer tror at kroppen skal bli som den var bare noen få måneder etter fødselen. Det lukter mye skuffelse og frustrasjon over mammakropper som egentlig ser helt naturlige ut. 

Mid section of pregnant woman cleaning treadmill
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

#yummymummy, #fitmom og #strongmom er uttrykk som har dukket opp de siste årene. Det gjelder å komme i form så fort som mulig etter fødselen. Man bør kvitte seg med eventuelle ekstra mammakilo så fort som mulig og magen bør bli flat etter noen få måneder, helst uker, slik at man kan legge ut flat-mage-bilde på Facebook og Instagram og få masse «likes» og kommentarer av typen: «Wow. Amazing! Har det virkelig vært en baby inni der for en måned siden?»

I tillegg skal mammas kropp helst ikke forandre seg i det hele tatt under graviditeten, og mange streber etter å få så liten kul på magen som mulig. Man skal gå i juleselskap i trange, glitrende kjoler og høye stiletter i sjuende måned, og gjestene skal slå seg på knærne, gispe og sperre opp øynene når de får vite at du er gravid. Det hadde de aldri trodd.

Interessen for gravid- og mammatrening har eksplodert og treningssentrene har spisset tilbudene sine mot denne gruppa. Man får inntrykk av at bare man spiser riktig under graviditeten, og trener nok, kan alle få liten gravidmage og flat mage rett etter fødselen. Det er helt feil!

Da Caroline Berg Eriksen la ut det første magebildet sitt i 2013, sa hun blant annet i et intervju på VGTV:  «Jeg la det ut fordi jeg var stolt. Jeg hadde akkurat født barn og jeg syns jeg så bra ut. Jeg syns at det var kult. Jeg syns det var en klapp på skulderen til meg selv. Jeg er jo opptatt av et sunt kosthold. Og jeg har en sunn livsstil. Og jeg syns det er litt kult at det fungerer.»

Jeg syns også det er kult. Men det jeg reagerer på er at både Caroline selv, og mediene, framstiller det som at alle kan få flate mager fire dager etter fødselen bare de trener, spiser sunt og tar vare på kroppene sine før og under svangerskapet. Som om det er opp til hver enkelt hvor stor magen blir. Det er klart at et sunt kosthold og trening under graviditeten kan hjelpe, men det er ikke hele oppskriften. Her spiller nemlig de elskede og forhatte genene våre inn.

La meg få avlive noen myter og gravid- og mammakroppen:

Marit Heiberg i jordmorforeningen forteller til kk.no at det er mange grunner til at noen har mindre gravidmage enn andre. For det første er magen som regel mindre ved første graviditet. Dette er fordi magen og livmoren ikke har vært utvidet tidligere. Noen har det man kaller bakovervendt livmor. Da ligger babyen mer mot ryggen i stedet for mot magen. Hvordan fosteret legger seg i magen er også individuelt og kan variere fra gang til gang. I tillegg er det slik at gravidmagen gjerne synes raskere på korte kvinner. Har man kort midje, har ikke babyen så mange steder å gjøre av seg.

Det er med andre ord helt umulig for veldig mange av oss og kun få en liten, kledelig bulk på magen. De aller fleste gravide vil pese rundt som store hvalrosser uansett, og det nytter ikke det minste å slanke seg i svangerskapet for å få minst mulig kul på magen. Farlig er det også.

Leder av Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen, forteller til Aftenposten om tilfeller der mor har trent så mye at babyen ikke har hatt en tilfredsstillende vektøkning.

Barnelege og professor ved NTNU, Jon Sverre Skranes sier til tv2.no at rundt 20-30 prosent av nyfødte som har lav fødselsvekt, trolig er små fordi de har fått for lite næring under svangerskapet.

Furre Østgård, er psykolog med doktorgrad i nevrovitenskap. Hun sier i samme artikkel at hun har hørt leger fortelle om gravide pasienter som vil begynne å røyke for å få et mindre barn, i håp om at fødselen blir mindre smertefull, og fordi det da vil bli lettere å trene seg opp i ettertid.

Dette er selvfølgelig ekstreme tilfeller. Men det er likevel galskap!

Jordmor Marie Svedberg ved Jordmorsenteret på Vinderen i Oslo, sier til Aftenposten at dagens gravide og nybakte mødre er langt mer opptatt av kropp og slanking enn før, og at oppmerksomheten rundt kropp ikke bare er av det positive slaget. Hun peker også på at fødselsdepresjoner og fødselsangst har økt i takt med kravet om å se bra ut:

«Jeg synes jeg har sett en sterk økning i fokus på dette blant mine klienter. Særlig blant dem som er kroppsbevisste fra før, noe som gjelder for mange av dagens unge jenter. For mange skal det å få barn hverken spille inn på kropp eller livsstil. Mange forventer å få den gamle kroppen sin tilbake med en gang» forteller hun.

Det er fint å trene under graviditeten og i permisjonen etterpå. For all del. Men husk: hvis man overdriver, kan treningen ha helt motsatt effekt. Det skjedde med meg.

Jeg både spiste sunt og trente gjennom hele mitt første svangerskap. Jeg hadde et lett svangerskap og var i god form. Jeg stilte også på treningsstudioet nøyaktig seks uker etter fødselen. Likevel slet jeg veldig med å ta av de kiloene jeg la på meg under graviditeten.

Hvorfor? Det har med to ting å gjøre: gener og stress. Jeg registrerer at kroppen min likner mer og mer på min egen mammas kropp. Nå la ikke hun på seg så mye under graviditetene sine, men kroppen hennes ble likevel aldri den samme etter to svangerskap. Noe hun for øvrig ikke brydde seg det minste om.

I tillegg var jeg så stressa i barseltiden, og tiden etterpå, at kroppen min regelrett badet i stresshormonet kortisol. Flere studier viser at man har lettere for å legge på seg, og større problemer med å slanke seg, hvis man har høyt kortisolnivå. Selv om man ellers spiser sunt og trener regelmessig, kan perioder med høyt stressnivå gjøre det ekstra vanskelig å gå ned i vekt. Og dette stressfettet legger seg som regel rundt magen. I tillegg er det umulig å gå ned i vekt seg hvis man ikke får nok søvn. Og hva er det som kjennetegner barseltiden? Jo, søvnmangel og stress. Derfor: Noen ganger kan man faktisk gå raskere ned i vekt ved å slappe av og sørge for at man får den hvilen og søvnen man trenger.

Jeg syns det som sagt er flott at gravide og nybakte mødre trener og spiser sunt. Men la motivasjonen være helse og ikke utseende. Og la oss en gang for alle avlive myten om at alle kan få liten gravidmage og flat mage kort tid etter fødselen bare de spiser sunt og trener. For det stemmer ikke.

Så kjære vordende eller nybakte mamma. Kos deg med den magen du har, enten den er stor, liten, flat, myk, stram, med eller uten strekkmerker. Du har båret frem et barn! Det er der fokuset bør ligge.

 

Les også: Oppskriften til flat mage etter fødeslen

Les også: Derfor skal du vise frem din gravidmage

 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

Kjøp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra sånn passe bra yummymummy, følg meg her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

.

Caroline har all rett til å vise magen, men må hun?

17.09.2016 - 10:59 91 kommentarer

Det ble rabalder da Caroline Berg Eriksen postet bilde av magen sin fire dager etter hun fødte sitt første barn for tre år siden. Nå gjør hun det igjen. I går la hun ut et bilde på Instagram av sin flate mage, bare fire dager etter sin andre fødsel.

 


Faksimile fra Caroline Berg Eriksens Instagramprofil. 
 

Under bildet skriver hun at hun er lei av å lese artikler om hvordan en ekte post gravidmage ser ut, og lurer på hvorfor det er okei for bare noen kvinner å poste bilde av magen etter fødselen og ikke for andre. Dette er meg og sånn ser jeg ut fire dager etter å ha født mitt andre barn. Jeg er stolt av meg selv og det har jeg all rett til å være, skriver hun.

Klart hun har all rett til å være stolt av magen sin. Kun et fåtall nybakte mødre ser sånn ut etter en fødsel. Og enda færre får på seg en bitteliten stringtruse så kort tid etter fødselen. Det må da bli noe forferdelig med søl! Jeg mener, det er ikke småtterier det Caroline nå går gjennom. Takke meg til bleier og de store nettingtrusene man får på sykehuset. Men det er nå en annen sak.

Det som forundrer meg litt, er denne trangen så mange har til å vise fram det de er stolt av. Denne trangen til hele tiden å skryte uhemmet av seg selv i alle tilgjengelige medier. Angående magen til Caroline, så syns jeg det bør være plass til både tynne og tykke post gravidmager i samfunnet vårt. Men selv om hun har all rett til å vise fram den fantastiske magen sin, må hun?

Folk som skryter mye, blir ofte oppfattet som litt uspiselige. Jeg tror det er det som er kjernen i kritikken mot Caroline. De fleste av oss er rause nok til å unne henne en flat mage. Men det er denne skrytingen vi syns blir litt teit. 

Akkurat som de som har mye penger. Noen, absolutt ikke alle, men noen har jobbet veldig hardt for pengene sine. Og de har all grunn til å være stolte av både pengene og alle tingene de kan kjøpe seg. Men så fort de begynner å skryte av pengene, og legge ut bilder av biler, båter, klokker og champagneflasker, da blir det liksom litt kvalmt. Selv om jeg unner dem pengene, og mener det må være plass til både fattige og rike i vårt samfunn.

Det er mye jeg er stolt av også. Jeg er for eksempel kjempestolt av barna mine. Likevel føles det helt unaturlig å skryte på sosiale medier til fremmede folk av at barna mine spiser fisk og grønnsaker uten å mukke, at sønnen min er skikkelig flink på skolen, at begge barna er godt likt og har mange venner og at skolegutten ikke har hatt én sykedag siden han begynte på skolen for over ett år siden. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker noen ganger. Og det har jeg også all rett til å være. Og ja, noen ganger har jeg lyst til å rope det ut til hele verden. For mye av dette er resultater av verdier vi har jobbet hard med å gi ungene. (Og mye er ren flaks. Akkurat som magen til Caroline. For ikke alle kan få flat mage fire dager etter fødselen selv om de jobber beinhardt for å få det).

Jeg driver jo en mammablogg, og deler mye rart både her på bloggen i andre sosiale medier. Men før jeg poster noe, spør jeg alltid meg selv: Er dette noe leserne kan ha nytte og interesse av å lese eller se, eller poster jeg dette kun for å tilfredsstille mitt eget ego. Er svaret sistnevnte, dropper jeg det.

Jeg skryter av meg selv og barna mine til familie og nære venner. Og så høster jeg fortjent anerkjennelse der. Jeg trenger ikke anerkjennelse fra folk jeg ikke kjenner. Det betyr absolutt ingen ting for meg.  

Dette med skryting gjelder for øvrig absolutt ikke bare Caroline Berg Eriksen. Sosiale medier er full av skryt. Forskjellen mellom vanlige folk og Caroline er at sistnevnte har en skremmende stor følgerskare. Mange av hennes fans er unge jenter, mange er fremtidige eller nybakte mødre. Vi vet at det er et enormt press der ute blant spesielt unge mødre om å se bra ut så fort som mulig etter fødselen. Det vet Caroline også for hun er en smart dame som følger med på det som rører seg i samfunnet. Og magen til Caroline handler om så mye mer enn hennes rett til å vise den frem.

Ja da, hun har grunn til å være stolt. Nei, hun bør absolutt ikke skamme seg over magen sin. Ja, hun har all rett til å poste bilde av magen sin på Instagram. Men hun?  

Hva mener du om Carolines magebilder? Er det greit eller teit?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som gjerne leker med maten, følg oss her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvordan i alle dager få barna til å spise fisk?

15.09.2016 - 20:19 22 kommentarer

//Annonse

Akkurat det spørsmålet er det mange foreldre som har stilt seg. Det er nesten så vi gruer oss litt til den obligatoriske fiskemiddagen. Fordi den er så viktig. Og nettopp fordi den er så viktig, blir den fort litt vanskelig.

 


 

Tre av fire foreldre skulle ønske at familien spiste fisk oftere. Det viser en undersøkelse Respons analyse har gjort for Salma. Men hvorfor spiser vi ikke bare mer fisk da? Vi vil jo så gjerne. Jeg tror det er flere grunner til det:

Da jeg vokste opp var tirsdag fiskedag hjemme hos oss. Da serverte mamma ihjelkokt torsk med poteter og dassblaute grønnsaker til, og hollandaisesaus fra pose. Ingen stor favoritt blant noen av oss, egentlig. Ikke en gang katten. Laks hadde vi nesten aldri. Laks var ikke hverdagsmiddag i innlandet da jeg var barn. Når vi en sjelden gang spiste laks, fikk den plassen på selveste søndagsmiddags-tronen. Da stod mamma i mange timer på kjøkkenet og lagde agurksalat og puré og saus fra bunnen.   

 


 

Mange tror også det er vanskelig og tidkrevende å lage fiskemiddag. Vi har alltid dårlig tid, vi småbarnsforeldre. Vi kommer hjem etter å ha hentet i barnehagen og på skolen, så skal poden gjøre lekser før han skal spille fotballkamp, og lillesøster skal på turning og blir hentet kvart over fem. Og i løpet av den korte tiden har vi i hvert fall ikke tid til å stå på kjøkkenet og bruke masse tid på å tilberede en komplisert fiskemiddag.

Til slutt, tror jeg mange antar at barna deres ikke liker fisk. Jeg tror vi har lett for å føre våre egne holdninger fra barndommens fiskemiddager over på ungene våre, der minnene om ihjelkokt torsk og overkokte grønnsaker roper høyt at dette kan ikke barna like! Og dette fanger barna opp.  

Nå har Salma gjort det enkelt å få barn til å spise fisk. Salma har nemlig utviklet ti oppskrifter på enkle, kjappe og gode lakseretter som både barn og voksne liker. Oppskriftene er testet og godkjent av barn, og inneholder både rå og varmebehandlet laks.

 


 


Salmatartar på nachochips. Femåringens soleklare favoritt. 
 

For barn liker nemlig rå fisk! Rå laks har en mild smak og en konsistens som barn liker. Og Salma har laget noen deilige retter, der rå laks serveres som tartar og sashimi. Enkelt er det også. Gå i butikken, kjøp en pakke Salmalaks, skjær den opp på kjøkkenbenken og lag noe enkelt tilbehør. Og vips, så har du tartar, sashimi, pizza, lakseruller eller taco. Kanskje er nettopp rå fisk nøkkelen til å få barna til å spise mer fisk? Prøv det!

 


Sashimi med mango.

 


Pizza med rå laks. 
 


Mmm. Dette kan jeg like. 

 

Salmalaksen er også kjempegod oppvarmet. Og det tar ikke lenger tid å lage en lakseburger eller nuggets enn en vanlig burger og en pizza.  

 


Salmaburger. 

 


Nuggets.
 


Taco med laks.
 

Du finner alle oppskriftene her.

Har du lyst til å teste ut disse oppskriftene? Salma har åpnet en pop up-restaurant i Stortingsgaten 4 der de serverer disse rettene til en billig penge. Restauranten har fått det klingende navnet Barnemeny, og er åpen til og med søndag. Ta med barna, eller dra alene, og få inspirasjon til nye hverdagsretter med laks.  

 


Salma Barnemeny. Godkjent av barn. 
 

 


Salmatartar på nachochips in the making.
 

Jeg vil også passe på å utfordre norske restauranter til å booste opp barnemenyen. Vi må slutte å undervurdere barna våre og tro at de bare vil ha pølser og pommes frites når de spiser ute. Ifølge undersøkelsen nevnt over, er hele 7 av 10 foreldre misfornøyde med barnemenyen på norske restauranter. Det bør restaurantbransjen ta på alvor!

Så til slutt, for å svare kjapt på spørsmålet i tittelen. Hvordan få barna til å spise fisk? Det er egentlig ganske enkelt: Server dem god fisk. For barna liker det. Det er vi voksne som står i veien.

Spiser dine barn fisk? Og har du noen tips til gode fiskeretter?

 

PS: For flere oppdateringer fra en fiskespisende familie, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til alle frivillige

12.09.2016 - 20:18 21 kommentarer

Norge er et fantastisk land. Ikke bare fordi vi har flott natur, gode velferdsordninger og 17. mai. For det er virkelig noe som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Men fordi vi har en hel haug med foreldre som jobber frivillig for at barna våre skal ha et fritidstilbud.

Jeg har lyst til å bruke min egen mann som eksempel. Sjur heter han. Her på bloggen går han stort sett under navnet Mannen, men han heter altså Sjur. Sjur er 44 år, bor her på Raufoss sammen med meg og våre to små barn.

 


Dette er Sjur.
 

Sjur jobber i Oslo. Tre dager i uka pendler han to timer hver vei med toget til Oslo for å skrive viktige saker for Finansforbundet. Han er skikkelig flink. Skriver så blekket spruter. Hver dag.

Klokken 15.02 har han lukket pc-en sin, sagt farvel til kollegaene sine, og satt seg på toget hjem til gode, lille Raufoss.  Er toget i rute, noe det stort sett er, Gjøvikbanen er helt fantastisk sånn sett, er han framme på Raufoss klokka 16.48.

Han spaserer hjem og klokka 16.55 hører jeg hans blide stemme i gangen: «Hallooooo!» Han setter slenger fra seg pc-bagen i gangen, gir sin kone et kyss, rufser barna i håret og går inn på badet for å skifte til treningstøy.

Når han kommer ut, står seksåringen klar i sin svarte og gule Raufoss-drakt med leggbeskytterne godt dyttet ned i sokkene og vannflaska i hånda.

16.58, bare ti minutter etter han gikk av toget på stasjonen,  forsvinner Sjur og lillegutten ut døra. De plukker med seg et nett med baller fra garasjen og kjører avgårde til fotballtrening. Du har sikkert allerede gjettet at Sjur er trener.

En drøy time senere, går det i døra igjen og to blide stemmer roper: «Halloooooo!» Sjur dusjer og skifter og klokka 18.30 spiser han middag før han begynner på legginga. Hvis det er hans tur til å legge. Og det er det sånn ca. halvparten av gangene.

Og så er det alle kampene, da. En dag i uka spiller guttene kamp. Noen ganger er det hjemmekamp. Noen ganger er det bortekamp. Er det bortekamp, er det reisevei i tillegg. Da er de gjerne borte godt og vel et par timer. Og så er det cuper og turneringer i helgene. Da ser jeg knapt verken mann eller gutt. De forsvinner ut døra tidlig morgen med frokostskiva i hånden og kommer hjem sent på ettermiddagen slitne men glade. 

Og så er det trenersamlinger, planlegging av øvelser, oppsett av lag og ikke minst, å jobbe for at alle guttene skal trives på trening og kamp, og at alle oppfører seg pent.

Jeg syns Sjur er helt fantastisk. Og det er kanskje ikke så rart, tenker du nå, han er jo tross alt mannen min. (Nå trenger nødvendigvis ikke det bety at man syns vedkommende er helt fantastisk). Men jeg syns han er det. Han bruker mye av sin dyrebare fritid på disse små fotballknøttene. Og det syns jeg er utrolig flott.

Jeg syns alle som trener ett eller annet lag frivillig er helt fantastiske. Det gjelder for øvrig alle dere som stiller opp gratis for barna våre. Enten dere trener, leder, organiserer, koker kaffe, lager vaffelrøre, står i kiosk, selger lodd, er parkeringsvakt, klipper plen eller snekrer.

Takk for at dere bruker fritiden deres på barna våre! Den norske barndommen hadde ikke vært den samme uten dere.  

 

PS: For flere oppdateringer fra en Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kadra, kritikk og barn på blogg

10.09.2016 - 11:49 91 kommentarer

Mange mener jeg misforsto Kadras kronikk i VG La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere, da jeg svarte henne med mitt innlegg: Kadra Yusuf bør løfte blikket fra egen navle.

 


 

Jeg vet at kronikken hennes handlet om bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Derfor innledet jeg også innlegget mitt med følgende: "Kadra kritiserer først og fremst bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Det er en interessant diskusjon det er verdt å bruke tid på. Men så er det noe helt annet som fanger min oppmerksomhet. Nemlig Kadras totale uvitenhet om og arroganse rundt mange nybakte foreldres situasjon."

Jeg syns som sagt barn på blogg er en interessant diskusjon. Barn som blir eksponert på blogg og i sosiale medier for øvrig, bør vi diskutere jevnlig. Jeg kommer tilbake til det senere i innlegget.

Andre mente mitt innlegg var en unnamanøver for å styre debatten bort fra barn på blogg. Fordi jeg følte meg truffet. Det gjør jeg ikke. Jeg deler veldig lite om barna mine her på bloggen. Jeg skriver stort sett om meg selv (som den narsissistiske bloggeren jeg er). Deler jeg bilder der barna er med, er det som regel bilder tatt bakfra, jeg deler sjelden bilder der ansiktene deres vises og jeg bruker aldri de ekte navnene deres. Jeg føler det jeg gjør her på bloggen er godt innafor med tanke på barnas rett til privatliv.

Kronikken til Kadra er god. Temaet er i aller høyeste grad aktuell. Men så velger hun å bruke veldig mye plass på å kritisere det hun kaller for mammasutre-bloggere, med Malin «Meekatt» Birgirsson som eksempel. Kadra skriver blant annet: «En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.»

Da jeg leste disse ordene, ble jeg både overrasket, sint, lei meg og oppgitt. Jeg oppfatter det sånn at hun med denne kritikken også kritiserer meg, siden jeg ifølge henne skriver en såkalt mammasutre-blogg. Det er ingen hemmelighet at jeg har syntes mammalivet har vært i overkant tøft. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger opp gjennom årene jeg har fått høre at jeg bare må skjerpe meg, ta meg sammen, slutte å sutre for det er da tross alt ikke så slitsomt å ha barn. Jeg har til og med sittet på helsestasjonen med en nyfødt baby og bedt om hjelp og fått høre at «det blir hva du gjør det til, vet du».

Det florerer av disse holdningene i samfunnet vårt. Noen tar mammarollen på strak arm. Det er helt supert. Men dessverre har mange av disse mødrene problemer med å se at andre sliter. De har ofte en holdning om at så lenge jeg klarte det, bør alle andre klare det også. Og klarer de det ikke, er de bare late, sutrete og negative.

Disse holdningene er jeg så lei av. Og jeg har jobbet beinhardt i flere år med å komme dem til livs. Disse holdningene fører til at alle de mødrene som sliter der ute, og de er det mange av, føler seg dømt og uglesett som late, dårlige mødre. Og tro meg, de føler seg som dårlige mødre allerede. De trenger ikke å få det gnidd inn i tillegg. Jeg tror svært få av bloggerne som deler baksiden av mammalivet på blogg gjør det for å skryte. De jeg kjenner som skriver denne typen blogger, har strevd selv, og har nå et genuint ønske om å hjelpe andre mødre med bloggen sin. Det er mulig jeg overreagerte på Kadras uttalelser. Men det er sånn som kan skje når man er litt i overkant engasjert i noe. Jeg lever godt med det. 

Men så, over til eksponering av barn på blogg. Mange har etterlyst min mening. Det er et veldig vanskelig tema det ikke går an å gi noe svart/hvitt svar på. Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, for noen er det helt ok å eksponere barna på bloggen og i sosiale medier, for andre ikke. Jeg tror det viktigste er at foreldrene har et bevisst forhold til det. Og mitt inntrykk er at de alle fleste foreldrebloggerne har nettopp det. Bloggere er nemlig, i motsetning til hva mange tror, stort sett relativt oppegående mennesker. Jeg kan nemlig skryte på meg å kjenne ganske mange av dem.

Jeg tror heller ikke barn nødvendigvis tar skade av å bli eksponert på en blogg. Hva om barnet i stedet for å bli mobbeoffer og latterliggjort, blir klassens stjerne? Det skjer også. Jeg har en bonussønn på 15 år. Han har figurert på bloggen med jevne mellomrom siden han var 12. Han digger det. Her er det jeg som holder tilbake. Han er ikke redd for å vise frem sine tabber og uperfekte sider verken i tekst eller bilder. Han syns det er morsomt. Han er en trygg og flott ung gutt som kun har opplevd positiv respons på eksponering på bloggen min.

Nå er han såpass stor at han kan bestemme selv. Ikke alle bloggbarna kan det. Da er det, som i alle andre situasjoner, opp til foreldrene å vurdere hva som er ok. Og bortsett fra noen få unntak, syns jeg vi skal gi foreldrene den tilliten og stole på at de kjenner barna sine best, og klarer å vurdere situasjonen selv. Jeg tror nemlig det viktigste for en god oppvekst, uansett om foreldrene skriver blogg eller ikke, er at barna har gode, trygge voksne rundt seg som lytter og som tar dem på alvor. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt i overkant engasjert mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kadra Yusuf bør løfte blikket fra egen navle

08.09.2016 - 20:51 46 kommentarer

I VG-kronikken La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere, kritiserer Kadra Yusuf mamma- og pappabloggere. Hun liker dem ikke. Hun syns disse bloggerne er navlebeskuende og eksponeringssyke. Kadra kritiserer først og fremst bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Det er en interessant diskusjon det er verdt å bruke tid på. Men så er det noe helt annet som fanger min oppmerksomhet. Nemlig Kadras totale uvitenhet om og arroganse rundt mange nybakte foreldres situasjon.

Kids painting
Licensed from: shalamov / yayimages.com

 

Kadra deler foreldrebloggere inn i to grupper: De som fremstiller mammalivet som en idyllisk dans på velduftende bleier med kakebaking, sminke og dagens outfit som viktigste ingrediens. Og de hun kaller for mammasutre-bloggere. De som skriver om baksiden ved mammalivet. Om stress og mas og om alt det man syns er krevende. Sånne bloggere som meg.

Kadra skriver: «En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.»

Virkelig, Kadra? Selv om du ikke syns foreldrerollen er utfordrende, så klarer du ikke å løfte blikket og se at andre sliter? Vi bare later som?

La meg få komme med litt fakta:

Rundt 20 prosent av alle førstegangsfødende får en eller annen form for barseldepresjon. Og tallene bare øker. I tillegg er mørketallene store, siden mange aldri går til legen med problemene sine. Jeg gjorde aldri det. Da jeg fikk mitt første barn, forsvant jeg ned i et stort, svart hull. Jeg brukte godt og vel et år på å komme opp igjen. Hvorfor? Vel, det er mange grunner til det. Blant annet at jeg fikk en baby med kolikk som gråt døgnet rundt. Men hovedårsaken var at jeg overhodet ikke var forberedt på mammalivet. Det kom som et sjokk på meg. Jeg hadde jo sett så mange fine bilder av søte babyer på Facebook. Babyer som smilte og som sov søtt i krybben sin. Jeg leste artikkel på artikkel i mammablader om mødre som startet nettbutikk i mammapermisjonen. Mødre som lagde økologisk hjemmelaget babymat. Mødre som trente, som gikk på kafé og drakk kaffelatte med de andre mødre-vennene sine mens babyen sov, eller lå i babygymmen sin og bablet søtt.

Det var jo sånn det skulle være? Var det ikke? For meg ble virkeligheten en helt annen. Hvorfor gikk jeg ikke til legen med barseldepresjonen min? Fordi jeg ikke skjønte hva en lege skulle kunne gjøre for å hjelpe meg. Jeg var jo ikke syk, jeg var en mislykket mamma. En udugelig mamma som ikke fikset oppgaven. Og så vidt jeg visste, fantes det ikke medisiner mot mislykkede mødre. Jeg måtte bare ta meg sammen.

Jeg skulle ønske det fantes en blogg som forberedte meg på hvor slitsomt det er å være mamma, da jeg ble mamma for første gang i 2009. Kanskje hadde jeg sluppet å havne så dypt ned i det svarte hullet. Kanskje hadde jeg hatt mer realistiske forventninger til mammalivet. Kanskje hadde jeg følt meg bedre av å lese om andre mødre som også syns det var slitsomt å ha barn. Ja, det har nesten blitt en klisje at det er slitsomt å være mamma, Kadra har rett i det. Men i dagens samfunn der alt skal være så forbanna perfekt, og den eneste godkjente sinnsstemning er å være lykkelig, trenger vi sårt at noen viser frem baksiden ved mammalivet også. 

Jordmødre og ansatte på helsestasjoner rundt om i landet forteller om nybakte mødre som føler et vanvittig press om å gjøre alt helt riktig. De sliter seg ut på å være perfekt og sitter igjen med påfølgende konstant dårlig samvittighet for at de ikke er gode nok når det perfekte blir for vanskelig og slitsomt. Mange er overhodet ikke forberedt på hvor mye jobb det er å ha en baby.

Jeg tror det er mange grunner til at norske foreldre, og da spesielt mødre, sliter i dag. Vi lever i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn der det ytre, det vi kan vise frem på Facebook, teller mer og mer. Vi lever i en verden der det er viktig kun å vise frem det vi mestrer, de perfekte sidene våre. Svakhet og fiasko må for all del skjules. Hvis ikke blir man stemplet som sutrete og negativ. Akkurat slik Kadra nå stempler mammabloggere som snakker høyt om at mammarollen er slitsom.

Det forundrer meg at Kadra, som er en så oppegående og smart kvinne, mener at så lenge hun ikke syns noe er vanskelig, så skal alle andre bare holde kjeft og ikke snakke om det. Fordi disse utfordringene er, ifølge Kadra, strengt tatt ikke er reelle. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.

Si det til de 20 prosentene som akkurat nå sitter hjemme i stua si og gråter med en nybakt baby i armene, de som bare later som og sitter der og gråter krokodilletårene sine. Si det til mammaen som er sykemeldt på grunn av stress. Hun tuller jo bare. Hun må bare skjerpe seg. 

Så kjære Kadra, jeg skjønner at våre mammablogger ikke appellerer til deg. Jeg skjønner at du er en av de som tar mammalivet på strak arm. Og det gleder meg å høre. Ikke sånn sarkastisk, men virkelig, det gleder meg å høre at du fikser foreldrerollen slik du gjør. Langt fra alle gjør det. Og for oss, er slike baksideblogger et deilig pusterom der vi kan kjenne oss igjen, se at vi ikke er de eneste som sliter, dele erfaringer, klappe hverandre på skulderen og le sammen av oss selv og hverandre og av alt som er vanskelig. Du kaller oss navlebeskuende. Jeg syns du først og fremst skal dra blikket opp fra din egen navle og prøve å forstå at ikke alle takler mammarollen like lett som deg. 

Fakta er, at skremmende mange sliter med å være foreldre i dag. Og det må vi snakke om. Vi må snakke høyt og tydelig. Og det kommer vi til å fortsette med, forhåpentligvis uten at du, og de andre mammaene som syns mammarollen er lett som en plett, kaller oss negative, sutrete og falske. 

 

PS: For flere oppdateringer om baksiden ved mammarollen, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjøp blekk, få elektrisk fotfil på kjøpet

07.09.2016 - 20:36 4 kommentarer

Jeg får daglig mail med gode tilbud. Varer til redusert pris, velkomstgaver, bonuser, hurtigsvarspremier, produkter jeg kan vinne og ting jeg kan få med "på kjøpet".

 

feet beauty treatment
Licensed from: imarin / yayimages.com

Som regel følger det med en velkomstgave eller en "på kjøpet-vare" som matcher det produktet avsenderen ønsker at jeg skal kjøpe.

Som for eksempel:

- Kjøp abonnement på Elle og få en Lulu toalettmappe på kjøpet.

- Kjøp 10 pt-timer og få to timer gratis.

- Kjøp en sekk kattemat og få en fôrdunk på kjøpet.

- Meld deg inn på treningssenter og få en sportsbag.

Men så er det noen ganger, da. At jeg lurer på hva de har tenkt de som setter sammen produktet de skal selge og premien eller "på kjøpet-gaven".

Som for eksempel denne:

Meld deg på Motbakkeløpet og vinn en ... stol ... 

 



 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Krim og Spenning og få en sportsblender på kjøpet. Hva skal man med en sportsblender når man skal sitte inne i høstregnet og lese krim?



 

 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Nye Bøker og få en søppelbøtte på kjøpet ... For å kaste bøkene i da, eller?

 



 

Og så har vi denne da. Denne tar jo bare kaka. Kjøp blekk til printeren din og få en elektrisk fotfil på kjøpet:

 



 

Det verste, eller det beste, er at jeg liker det! Hvorfor gi bort forutsigbare, kjedelige ting når man virkelig kan overraske kundene med nye, spennende kombinasjoner. Så kjør på, sier jeg. Ja til blekk og fotfil. Og til neste gang, hva med blekk og hagesaks. Det hadde vært noe det!

 

PS: For flere oppdateringer om blekk og fotfil og sånn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

2016

07.09.2016 - 15:09 Ingen kommentarer

På TV2 Nyhetene og snakket om julekalenderen vår. Kalenderen finner du her.



 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Debatt med Trine Grung på Side2. 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------
 

 

God morgen Norge for å snakke om middagsregler med ernæringsfysiolog Camilla Andersen.

4. oktober 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i VG om høstferie.

4. oktober 2016




 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Aftenbladet om barnebursdager.

8. september 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i VG om hva som er en god barneoppdragelse.

10. august 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Kamille - spalten "Dagen min".

8. august 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju om barn og sommerferie på Foreldre.no.

14. juli 2016

 

--------------------------------------------------------------------

Intervju om sommerlykke med parcoach Maria Mork i Romerikes Blad.

9. juli 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Side2.no om posekakedebatten med Pascal.

 

--------------------------------------------------------------------------

Debatt mot Pascal om posekake på NRK Ukeslutt .

17. juni 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------

Intervju i KK om hjemmeferie.

juni 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------

Intervju på Mammanett.no om hjemmeferie.

17. juni 2016

 

 

------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no om nakne barn på stranda.

11. juni 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i Foreldre&Barn.

Juni 2016

 

 

 

-------------------------------------------------------------------------

På TV2 Nyhetskanalen for å snakke om voldelige barneleker med psykolog Willy Tore Mørch.

25. mai 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Omtale av foredraget mitt "Føkk lykke!" i Smaalenenes avis.

7. april 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

God morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen for å snakke om barneoppdragelse med Inger Lise Køltzow.

29. mars 2016

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no 

26. mars 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------

Livet mitt før og nå i Kamille.

18. mars 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Omtale av foredraget mitt "Føkk lykke!" i Lindesnes Avis.

16. mars 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Mammanett.no.

6. mars 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Tilsvar til Inger-Lise Køltzows kronikk på Aftenposten.no.

3. mars 2016

(Førte senere til debatt mellom Inger-Lise Køltzow og meg på God morgen Norge)

 

 

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

Stilt til veggs i VG Helg.

20. februar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på NRK i forbindelse med morsdagen.

14. januar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Mammanett.no om morsdag.

14. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------

God morgen Norge for å snakke om hvor grensen går for å bruke tvang mot barn.

10. februar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i VG om sex og småbarnsliv.

6. februar 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Oppland Arbeiderblad.

3. februar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Intervju med NRK Hedmark og Oppland.

28. januar 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Romerikes Blad.

28. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------

På God morgen Norge for å snakke om boka mi, Føkk lykke!

27. januar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

 Intervju om boka mi Føkk Lykke på NRK P1 Kveldsåpent .

26, januar 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------

Reportasje hjemme hos oss i Aftenposten.no.

25. januar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på NRK Hedmark og Oppland etter jeg vant Årets Gullpenn i Vixen Blog Awards.

18. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2 om mobbing.

9. januar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Video med ønsker for det nye året på NRK Hedmark og Oppland.

1. januar 2016

2015

07.09.2016 - 15:08 Ingen kommentarer

Intervju med VG.no om mødre og dårlig samvittighet.

22.desember 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------
 

 

Intervju med organisasjonen Mot fylla om mine julebordserfaringer.

19. desember 2015


 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Debatt mot Susanne Kaluza på VG-TV om behov for innføring av husmorvikar

10. desember 2015

 

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

På God morgen Norge for å snakke om adventskalendere.

27. november 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Kåseri i Foreldre&Barn om Halloween.

28. oktober 2015

 

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge med Ingeborg Heldal. Snakket om Halloween. 

28. oktober 2015


 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Sak i VG.no om taco og kjærestetid.

24. oktober 2015


 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på Side2.no om barn og kvalitetstid.

24. oktober 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no om barn og bordskikk.

20. oktober 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge for å snakke om tid, prioritering og tidsstyring i småbarnsfasen. Sammen med Cecilie Thunem-Saanum.

4. september 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervjuet i Mammanett.no om matpakketrender.

28. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i KK om å gjøre ting man ikke tør. For meg var det å holde foredrag.

21. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju med Side2. Frida Boisen mener dagens barn er frekke og vår foreldregenerasjon tafatte. Jeg er uenig. 

20. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju med Min Mote om omstritt barnevognkampanje.

28. juli 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju med Side2 om hjemmeferie.

27. juli 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju i VG om hjemmeferie.

5. juli 2015


 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Aftenposten.no om seksualopplysning for barn og ungdom.

2. juli 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

På God sommer Norge for å diskutere hjemmeferie vs. utenlandsferie med barn.  Med Henriette Lien og Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors.

19. juni 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Side2 om barn og sunn mat.

16. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

NRK Østnytt. Om barn og mat.

16. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dagsnytt18. Debatt mot Helle Bornstein om barn og mat.

15. juni 2015

 

Intervju på P1 Ettermiddagen Hedmark og Oppland om barn og mat

15. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Kronikk på NRKYtring: Ro ned kostholdstyranniet!

(Førte senere til intervju på NRK Østnytt, intervju på P1 og debatt mot Helle Bornstein på Dagsnytt18).

15. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Kommentar på foreldre.no om SFO og hvorfor barn ikke kan være hjemme alene lenger. 

8. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju med Nettavisen om mangel på fotballbøker med og for jenter. 

8. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju med Nettavisen om barn på fly.

2. juni 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på tv2.no om barn, kropp og seksualitet.

2. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Fra mitt foredrag om å være god nok. I Oppland Arbeiderblad.

5. mai 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge og snakket om billige barnebursdager og brukte bursdagsgaver.

27. april 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

På God morgen Norge og snakket om perfeksjon i sosiale medier.

14. april 2015

 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju i VG - om eksperveldet.

13. april 2015

 

 

--------------------------------------------------------------

Kronikk på NRKYtring - Slipp barna fri!

27. mars 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no om barn i sosiale medier.

24. mars 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju om kjønnsroller og husarbeid på VG.no.

8. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------
 

Kåret til en av årets modigste kvinner. På Mammanett.no.

8. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no.

7. mars.2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Reportasje på NRK Hedmark og Oppland.

4. mars 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på NRK Østnytt.

4. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Casa Kaos ble årets mammablogg 2014.

27. februar 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Side2 om utbrente barn.

9. januar 2015

 

hits