Jeg logger av

08.07.2017 - 09:00 8 kommentarer

I fjor sommer gjorde jeg noe helt nytt, noe vanvittig skummelt, noe jeg ikke hadde gjort på ti år, minst.

Jeg logget av. 

Og det var utrolig deilig!

 


 

De siste tre årene har jeg levd av bloggen min. Skal man kunne leve av en blogg, bør man egentlig alltid være på. Man bør jobbe kvelder, helger og ferier. Man bør jevnlig, og helst daglig, produsere innhold på bloggen. Man bør hele tiden sørge for at tallene ligger der de skal ligge, at sponsorene får de visningene de har betalt for. Man bør være tilgjengelig og aktiv i sosiale medier. Man bør være aktuell. 

Og det stemmer. Skal man leve av å blogge, bør man ikke ta ferie. 

Men samtidig har jeg lært, på den veldig kjipe måten, hvor viktig det er med litt fri innimellom. Jobber man 365 dager i året,  mister man til slutt inspirasjonen. Innleggene blir kjedelige. Det lyser gjennom at dette er jobb, og ikke ekte engasjement. 

Derfor har jeg hele det siste året logget av hver eneste helg, jul, påske og sommer. Og nå er det altså tid for å logge av igjen. Fordi jeg tror jeg blir en bedre blogger av å ha litt fri. 

Tallene mine kommer ikke til å være like høye i sommer. Men vet dere hva, det går helt fint. Tall er ikke alt. Og jeg vet at dere er der når jeg kommer tilbake i august. Så de tallene skal vi tidsnok få fart på. 

Jeg oppfordrer dere til å ta en velfortjent logg av-ferie dere og. Kos dere med familien eller hvem det nå er dere skal tilbringe ferien sammen med. Og så snakkes vi igjen til høsten. 

God sommer!

Min natt på sanatorium

06.07.2017 - 18:52 9 kommentarer

Velkommen. Er det dere som skal legges inn?

Damen ser på oss og smiler. Hun tar hendene ut av den fotside, hvite frakken i det hun runder resepsjonsdisken og strekker frem en hånd for å hilse på oss. 

Jeg tørker håndflaten kjapt mot buksebaken og tar hånden hennes: Ja, hei ja. Marte Frimand-Anda. Det er vi som skal innlegges. 

 


 

Vi er på Henie Onstad sanatorium. Vi har syv års bryllupsdag. Min gave til mannen er en natt på sanatorium. Han vet ingen ting. Ikke før nå. 

Blikket hans flakker litt. Han ser på damen i den hvite frakken, Så ser han på meg. Tilbake på damen. Videre inn bak resepsjonen der et hvitt lys blinker kraftig og rytmisk. Fra bak de brunrammede glassdørene strømmer afrikansk musikk. Han smiler usikkert. 

- Okei, Marte. Så dette er altså vår romantiske bryllups-overnatting. 

Først skal vi gjennom The no desicion corridor. Det er bekmørkt. Jeg kjenner med hendene langs de kalde aluminiums-veggene. Jeg hører trinnene til mannen drønne gjennom korridoren. Det høres ut som han går bak meg. Men han gikk da vitterlig inn før meg. 

 


 

- Ta første til høyre, roper damen i frakken bak meg. 

- Okei. Er det mulig å gå seg vill her inne, spør jeg? 

- Nei, ikke så lenge du kun går mot det naturlige lyset. 

Hva? Hvilket naturlig lys? Og hva sa hun egentlig? At jeg skulle gå mot det naturlige lyset? Eller at jeg ikke skulle gå mot det naturlige lyset? 

Nå hører jeg flere fottrinn. Disse er definitivt bak meg. Jeg snur meg, men ser kun mørke. Trinnene kommer nærmere. Ble taket plutselig lavere? Jeg kjenner med hånden oppover, men kan ikke kjenne noe tak. 

Etter det som virker som en evighet, ser jeg lys. Og der ser jeg mannen også. Og plutselig er vi oppe på taket. 

Oh, dagslys. Du herlige dagslys. Jeg trekker pusten dypt og kjenner hvordan kroppen slapper av. 

På taket står to flyvemaskiner. Vi får på oss to seler, eller er det tvangstrøyer, og blir spent fast i hver vår maskin. Så flyr vi rundt og rundt der oppe på taket. Dette var deilig. Jeg vinker ned til en familie som sitter på en strand nedenfor sanatoriet. De vinker tilbake. Her kan jeg godt henge og dingle resten av natten. 

Men det er det ikke tid til. Pasientene må videre. Vi skal helbredes. 

En sklie snirkler seg rundt og ned fra taket. Mannen først. Han setter utfor og jeg hører et vræl. Så et rop. Er litt usikker på nøyaktig hva det er han roper. Det er noe ala: Uæææhoohoei! Og så: Ouff! Pang! Dunk! Så blir det stille. 

 


 

- Går det bra, roper jeg ned. 

Ikke noe svar. 

- Sjur! Går det bra, roper jeg. 

Helt stille. 

Jeg roper flere ganger, og får til slutt svar. 

- Ja da, bare kom igjen du. 

Jeg setter utfor og det går i en forrykende fart. Det går så fort at tid og sted helt forsvinner. Plutselig blir det svart. Tunnel, tenker jeg. Men poff, så er jeg ute. En stor svart pute flagrer bortover gulvet og jeg ser rett opp i det store gliset til Sjur. Hei du. 

Vi er inne i sanatoriet igjen. Rundt meg står noen gedigne fluesopper. Nei, se der er det jammen en fleinsopp også. Og diverse andre sopper jeg ikke kan navnet på. 

 


 

Fra taket detter det piller. Hvert tredje sekund detter en blå og hvit pille ned på gulvet. Tikk ... tikk ... tikk ... hver gang en pille treffer pilleberget. 

Damen med frakken kommer hvinenede ned sklia. 

- Vær så god. Ta en pille, sier hun og peker mot pilleberget.

 


 

- Nå? Skal vi ta en pille nå, spør jeg og kikker meg rundt. 

- Ja, sier damen. 

Jeg plukker opp en pille. Okei, jeg kan sikkert ta den før jeg legger meg. 

- Det er en drikkefontene der borte, sier damen og peker mot hjørnet. 

Sjur og jeg veksler blikk. 

- Tar du den, så tar jeg den og, sier han. 

Jeg legger pillen på tunga, trykker ned knappen så vannstrålen står rett opp, fyller munnen med vann og svelger. Jeg kjenner hvordan pillen glir nedover bak halsen. 

 


 

- Kødda, sier Sjur og legger pillen sin i lomma. 

Jeg vet ikke om det var blikket mitt, eller noe jeg sa. Men han tok den til slutt.

Bak soppene står en gigantisk lysvegg. To runde lys forflytter seg over veggen. Synkront. Jeg prøver å finne et mønster, tror jeg har det, men tar feil. Hvis vi ser lenge nok på lysene, vil underbevisstheten vår visstnok etterhvert vite hvor lysene skal lyse neste gang.  

 


 

Vi går videre innover i sanatoriet. Nok en lysvegg. Denne med grønne og oransje vertikale lysrør med forskjellige mellomrom mellom seg. Så går vi inn i en lysheis. Jeg kjenner jeg begynner å bli litt rar. 

Opp en trapp. Og der oppe står to senger. To robotsenger. Der er der vi skal sove i natt.

 


 

Sengene kjører rundt i rommet. De skal kjøre rundt i hele natt. De kjører i et synkronisert og speilvendt mønster, den ene sengen følger den andre. Men man vet aldri hvilken. Under sengene er det festet to tusjer. En blå og en rød. Tusjene tegner på gulvet. I morgen kan vi se hvor vi har kjørt i nattens mulm og mørke.   

Men det er ikke leggetid ennå. Vi skal videre. Det blinker kraftig under en tung dør. Jeg mistenker at det er akkurat dit vi skal. Og jeg hadde rett. 

Jeg må lukke øynene. Lyset er så kraftig. Så overveldende. Så hypnotisk. Så altoppslukende. Metalldøren smeller igjen bak meg. Foran meg lyser to firkanter. Den ene står det A på. Den andre B. Jeg føler meg plutselig som om jeg har havnet midt i Matrix. Dette blir for absurd. Jeg holder hånda opp foran øynene for å skjerme mot lyset og går mot B.

 



 

Hånden foran øynene hjelper ingen ting. Lyset blinker mot meg som tusen små nåler. Jeg er svimmel. Hjernen min roper: KOM DEG UT. Men jeg må gå videre. Jeg må finne ut hva dette er.  

Sjur går mot den blinkende lysveggen. Han er helt i ekstase. Har står rett foran veggen og strekker armene ut til hver side. Er han i transe? 

Jeg setter meg på en av de mange stolene, men klarer ikke åpne øynene. Under stolene henger det nett med poteter. 

 


 

Jeg går ut i gangen og velger A i stedet. Men hey, nå står det B der stod A i sted. Og A der det stod B. Okei, da blir det B igjen. Er det et godt eller dårlig tegn mon tro?

I enden av et langt korridorliknende rom står en tv. Den spiller en svart hvit film der en hvit bil kjører rundt og rundt i et veikryss.

 



 

- Okei, da drar jeg, og så får dere kose dere her i natt, sier frakkedamen. Jeg håper virkelig dere blir helbredet. Her er nummeret til vakten dersom det skulle være noe. Og forresten, det sies at Sonja Henie går igjen her. Jeg vet ikke om det er sant, men flere av nattevaktene melder om at lysene plutselig slår seg på midt på natten, og sånn. 

Og så går hun. 

Vi er helt alene, med soppene, pillene og lysveggene.

Vi spiser litt mat. Og jeg drikker en kopp te. Spiser litt sjokolade. Ringer hjem og sjekker at barna har det fint. De ser på film og spiser godis. Jeg setter meg foran de runde lysene og prøver å få underbevisstheten min til å oppfatte hvor neste lys kommer. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg sitter sånn. Kanskje ett kvarter. Men underbevisstheten min spiller ikke på lag. Jeg skjønner ingen ting. 

Jeg går mot B igjen og havner foran de blinkende lysene. Jeg tvinger meg til å bli sittende på potetstolen foran blinkeveggen. Jeg må ha øynene lukket. Plutselig skjer det. Jeg flyr. Jeg svever over vann, over tretoppene i en tett skog. Ikke sånn sakte og behagelig, men fort. I et forrykende tempo. Jeg blir svimmel, men klarer ikke å gå. Så suges jeg innover i en korridor. Så er jeg ute og flyr igjen. Over hustak, over vann, over en skog. Jeg suges inn i en tunnel som spinner rund. 

 







 

Til slutt kommer Sjur og henter meg. Han syns jeg har sittet lenge nok. Jeg blir sint. Jeg vil vil sitte lenger. Sjur lover meg at jeg skal få komme tilbake senere. Nå vil han bade i The giant psyko tank. 

Vi går for å finne dusjen. Runder en stor vegg (alle veggene er store her inne) med et svart og hvitt mønster som hopper frem og tilbake. Mønsteret altså, ikke veggen. 

 



 

Det står dusj på et skilt. Ut en dør. Ut i resepsjonen. Nytt dusj-skilt på en dør. Musikk strømmer fra døren. Er det fest der inne? Vi går inn. Musikken blir øredøvende. En film med en kongolesisk dansegruppe hopper frem og tilbake på veggen. 

 



 

Vi blir med på festen en liten stund før vi følger dusj-skiltene videre. Bak en forheng, inn nok en dør, ned en virveltrapp. Dusj. Vi har fått utdelt hvite morgenkåper og hvite slippers. 

Etter en deilig varm dusj, det føles fortsatt som at jeg flyr og blir sugd inn i en roterende tunnel, går vi inn i The giant psyco tank.

 


 

Jeg legger meg på ryggen i det varme vannet. Jeg er naken. Jeg flyter. Så lukker jeg øynene og lar vannet føre meg rundt i tanken. Vannet inneholder så store mengder salt at jeg blir vektløs. Tyngdekraften oppheves. Jeg kjenner at håret mitt bølger i vannet. Jeg tenker at jeg aldri har vært så avslappet før, og så slutter jeg å tenke. Hodet blir helt tomt. Akkurat sånn som yogalæreren min har prøvd å få meg til å gjøre i flere år, men som jeg aldri klarer. For det dukker alltid opp en eller annen tanke om hva vi skal ha til middag i morgen, og og om jeg husket å vrenge regntøyet til minsten. Jeg var på nippet til å gi opp. På nippet til å avfinne meg med at det ikke går an å tømme hodet helt og fullstendig for tanker. Jeg trodde de som påstod det var mulig, bare jugde. Men det går an. I The giant psyco tank.

 


 

Vi flyter rundt i en times tid. Etterpå går jeg og tar en pille til og setter meg foran blinkelys-veggen i morgenkåpen. Ser ikke potetsekkene ut som avkappede hoder, forresten?

Tiden flyr. Det er mørkt ute. Det er leggetid. Men jeg finner ikke Sjur. Jeg leter over alt, og finner han til slutt, naken i lys-heisen. Jeg mistenker at han har vært og slikket på fluesoppene. 

 



 

Jeg tar han i hånda og leier han bort til den ruslende sengen, og kryper nedi min egen. Forbi meg triller Sjur. Vi vinker til hverandre og slukker nattlyset på sengene.


 

Motoren på sengen durer svakt under meg. Jeg putter sov i ro i ørene og rekker akkurat å tenke: lurer på om jeg får sove, og så sovner jeg. Jeg småvåkner et par ganger i løpet av natta av at sengen rykker til og knirker litt. Men alt i alt sover jeg en dyp drømmeløs søvn. 

Jeg våkner ti på åtte neste morgen. Da sitter det ei skjære i vinduskarmen og hakker på glasset. Jeg føler meg ... annerledes. Jeg føler meg ... uthvilt, våken, rar og rett og slett ... annerledes. 

 


 

Vi spiser frokost og når vi en halv time senere står i solskinnet utenfor sanatoriet, føles hele natten helt fjern. Så setter vi oss i bilen og kjører den to timer lange veien hjem. Hjemme ligger barna opp ned i sofaen og spiser godteri fra i går. 

Å hei verden. Velkommen tilbake. 

Her kan du se video fra natten vår: 

tXqzB_gNUFg


 

Til info: Sanatoriet er en utstilling av Carsten Höller på Henie Onstad Kunstsenter på Høvik utenfor Oslo. Det er mulig å legge seg inn og bli der over natten. Carsten Höller sier formålet med utstillingen er å leke med folks bevissthet. Han sier han liker å kile psyken vår. Å vippe oss av pinnen og inn i en annen sinnstilstand. Han vil skape tvil og se oss miste kontrollen. 

Det klarte han helt fint. 

 

Les også: En natt i fengsel

Les også: 25 ting du ikke visste om Marte

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

10 ting å gjøre på Nord-Sjælland med barn

05.07.2017 - 19:30 2 kommentarer

//Annonse

Jeg visste ikke særlig mye om Nord-Sjælland før vi var på ferie der forrige uke. Men så viste det seg altså at det er masse koselig og morsomt man kan finne på med barna der oppe i nord. 

Vi fikk låne et feriehus gjennom Novasol Norge, og vekslet mellom å kose oss i og utenfor huset og reise rundt på oppdagelsesferd i nærområdet. 

Du kan lese mer om feriehuset vårt her.

Det er ikke full fart og hurra meg rundt på Nord-Sjælland. Ting går i et rolig tempo. Folk er blide og avslappet. Det er akkurat sånn jeg liker det. Lange rolige feriedager. 

Her en min liste med ti ting man kan gjøre med barn på Nord-Sjælland:

 

1 - Sommerland Sjælland

La oss begynne med den mest fartsfylte aktiviteten. Sommerlandet er helt perfekt for de minste i familien. Her finner du karuseller, attraksjoner, gårdsdyr, underholdning og et badeland. 





 

2 - Bestig Odsherreds høyeste punkt, Vejrhøj. 

En historie sier at det ligger en drage og ruger på tre gullegg ved foten av Vejrhøj.

 

3 - Krabbefiske i Rørvig havn

En veldig koselig havn med lekeplass, grønnsakstorv, fiskerestaurant, krabbefiske og en liten strand. Her får du kjøpt utstyr til å fiske krabber. Og dere vil garantert få fangst. Det kryr av krabber mellom steinene under brygga. 



 

4 - Besøk Dragsholm Slott

Slottet er en av Danmarks eldste, og  fungerer i dag som kirke, hotell og restaurant. Sistnevnte med en Michelin-stjerne. Rundt slottet brer det seg en gedigen hage der barna kan kose seg og leke. Og det aller beste med hele hagen er den store labyrint-hagen. Her kan barna leke Taurus og Daidalos i flere  timer. 

Og våger du deg ikke inn på noen Michelin-restaurant med barna, serverer de lett mat og snack på verandaen. Perfekt for små barn med maur i rumpa. 





 

5 - Besøk Odsherred museum

Her finner du blant annet en utstilling om Solvognen og om bronsealderen. Det er også masse aktiviteter for barna. Blant annet kan de leke arkeolog for en dag. 

 

6 - Besøk en av de langgrunne strendene

For på Nord-Sjælland kryr det av langgrunne, barnevennlige strender. Noen av Danmarks beste strender ligger her.


 

 

7 - Shopping i Nykøbing

Nykøbing er en koselig liten by med en myldrende gågate. Mine favorittbutikker er Lokalkompagniet - en butikk og kafè med kun lokale produkter, og Madkunsten - en kafè der de blant annet har verden beste italienske håndlagede pinne-is. 





 

8 - Besøk Odsherres Zoo Rescue

Jeg er egentlig ingen stor fan av dyreparker. Jeg mener dyr har det best i det fri. Men på Odsherred Zoo Rescue gir de hjem til eksotiske dyr som har blitt reddet fra et tøft liv. Det kan jeg like. 

 

9 - Dra på sykkeltur

Lei sykler til hele familien og opplev Nord-Sjælland fra sykkelsetet. Sykler får du leid over alt.

 

10 - Spill Minigolf på Lyngens Cafè

Lyngens Cafè må vel være den koseligste kafeen og minigolfbanen jeg noen gang har vært borti. Veldig hyggelig personale, flotte minigolfbaner, masse farger, lekeplass for de minste barna, veldig god mat og en eier med oppheng i morsomme skilt. 





 

 

Vil du ha et ekstra tips? Vi startet ferien om bord på DFDS Københavnbåten. Det er bare å pakke bilen, kjøre rett på båten, kose seg om bord med barna, sove godt hele natten og våkne opp i København. Nord-Sjælland ligger bare halvannen times kjøretur fra København, så du er framme i en feil. 

 


Perfekt sprett i sengene
 

 

I hele sommer er det barneklubb på Københavnbåten, med piratklubb, skattejakt, hoppeslott, tegnekonkurranser, barnedisko, hesteveddeløp og masse moro for de små. I tillegg er det spillerom og badebasseng der. 

 


Sommerens svømmeopplæring starter på Købanhavnbåten
 

Og mens de små løper rundt og leter etter skatten sammen med piratene, kan mor og far kose seg med utsikten fra en av de mange restaurantene eller barene, eller hva med en massasje i spaet. Jeg stemmer for sistnevnte. 

God tur!

 

Hvis du vil se flere bilder fra huset vårt, og sjekke når det er ledig, kan du gå inn her

Vil du søke blant alle feriehusene Novasol har i Danmark, finner du de her

Og vil du dra enda lengre ut i verden, og kanskje til og med ta en sydenferie uten overfylte basseng, bamseklubb og frokostbuffet, har Novasol feriehus over hele Europa

 

Har du vært på Nord-Sjælland før? Og har du flere tips om aktiviteter man kan finne på der?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

25 ting du ikke visste om Kaosmannen

04.07.2017 - 19:30 12 kommentarer

Siden Kaosmannen, eller Sjur som han egentlig heter, hacket bloggen min forrige uke og delte 25 mer eller mindre pinlige ting dere (kanskje) ikke visste om meg, syns jeg det bare er rett og rimelig at jeg får ta hevn. Det er jo tross alt min blogg. 

Dere vet kanskje ikke så veldig mye om Sjur fra før, men det skal vi gjøre noe med nå. 

 


 

Her er 25 ting dere garantert ikke visste om Sjur:

1 - Sjur er faktisk den av oss som har tatt en kosmetisk operasjon. Han har opererte det ene øyet fordi han sjeler. Operasjonen hadde altså ingen ting med synet hans å gjøre, den var kun kosmetisk. 

2 - Og apropos synet til Sjur, uten briller er han nesten helt blind. Han har minus 8 på det ene øyet og minus 4 på det andre. I tillegg mangler han samsyn.

3 - Sjur elsker sånne gamle, vellagrede oster. Når Sjur lager seg ei skive med ost, stinker det i hele huset. 

4 - Sjur er en evig tidsoptimist. Han planlegger alt han skal gjøre i løpet av dagen, uten å ta hensyn til tiden han har til rådighet, og ender dermed opp med kun å få gjort halvparten. 

5 - Sjurs store lidenskap er golf. Og han er forbanna god også. Tror han ligger på sju i handicap. 

6 - Sjur begynte å studere jus, men forsov seg til eksamen. Da droppet han jus-studiene. 

7 - I stedet bestemte han seg for å bli rockestjerne. Han pakket ned bassen sin og hoppet på første fly anywhere. Det ble Göteborg. Der begynte han å spille i et band kalt MajorNA. De ble ganske store og fikk platekontrakt og greier. 

 


Sjur helt til høyre
 

8 - Sjur har jobbet på Volvo-fabrikk der han monterte tanklokk og seter. 

9 - Han er utdannet sosionom. Han skulle jo egentlig bli rockestjerne, så han valgte det letteste studiet slik at han skulle få mest mulig tid til å øve med bandet og dra på turne og bli kjendis og sånn, og bruke minst mulig tid på studier. 

10 - I dag jobber Sjur som finansjournalist i Finansforbundet, og pendler inn til Oslo tre dager i uka. 

11 - Han er fotballtrener for småguttene. 

12 - Før Sjur traff meg, var han ikke spesielt glad i katter. Men nå går han rundt og smiler og duller og koser med kattene våre hele dagen. Og han sender meg ofte søte kattevideoer på mail. 

13 - Sjur er veldig rotete, og setter aldri ting på plass. I stedet legger han tingene fra seg akkurat der han står, og der blir de liggende, enten til jeg påpeker det, eller jeg rydder det bort selv. 

14 - Han brukte to år på å bytte ut noen planker på rekkverket på verandaen vår. 

15 - Han snakker med mat i munnen. 

16 - En av favorittseriene til Sjur er Downton Abbey.

17 - Sjur hater bæsj. Han brekker seg bare ved lukten av bæsj. Og må han tørke bæsj eller bytte en bæsjebleie, spyr han. Derfor har han ikke byttet en eneste bæsjebleie på noen av barna. Da han var hjemme i pappaperm med eldstegutten, dro han hjem til mammaen sin hver gang det var bæsj i bleia. 

18 - Sjur ble mobbet på skolen. 

19 - Sjur er den mest glemske personen jeg vet om. Skal han levere eller hente i barnehagen, glemmer han garantert igjen noe. Drar han for å handle tre ting, kommer han hjem med to. 

20 - Sjur er skikkelig reisesyk og spyr både når han kjører bil, buss, båt og tog. 

21 - Sjur har brukt ti år på å skrive en knakende god krimbok. Han har fått beskjed fra et forlag om at de er veldig interessert i å gi den ut og at de ser for seg en trilogi. Han skulle bare gjøre noen små endringer, men så stoppet det helt opp. Lurer på om det plutselig ble så alvorlig at han fikk skikkelig prestasjonsangst. Utrolig teit. 

22 - Sjur er veldig glad i å lese, spesielt krim, og leser gjerne tre, fire bøker på en gang. 

23 - Sjur har hatt en erotisk novelle på trykk i Cupido.  

24 - Han hadde en skikkelig overbeskyttende barndom og fikk ikke lov til å skate og sykle og gjøre sånne ting som kunne være farlig. 

25 - Sjur har en stor tatovering av Marilyn Monroe på den ene overarmen. 

 

Les også: Når mannen rydder

Les også: Hva jeg sier og hva han hører

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

03.07.2017 - 19:30 4 kommentarer

Nei, du får ikke sjokolade i dag. Godteri spiser vi kun på lørdag, mumler jeg med munnen full av sjokolade som jeg nettopp har fisket frem fra bak knekkebrødpakkene i hjørneskapet.

 


 

Nei, du får ikke gå fra bordet før alle er forsynt, skjenner jeg før jeg lurer meg ut på kjøkkenet for å nå mobilen som ringer.

Det er ikke lov å spise mat i sofaen, sier jeg og børster bort knekkebrød-smulene etter kveldsmaten min.

Ikke bruk utestemmen inne, roper jeg ned fra andre etasje til barna som hoier og leker i stua.

Hvis du ikke liker middagen, får du ikke noe annet å spise enn brødskive, sier jeg og lurer meg ut på kjøkkenet for å ta en bit pizza fra i går.

Nei, det er ikke lov å slå lillesøster, sier jeg mens mannen går forbi og klasker meg på rumpa.

Det er ikke lov å sprute vann på andre i bassenget, påpeker jeg rett før jeg bryter ut i et hvin av vannspruten som treffer meg midt i ansiktet når mannen tar bomba.

Ta av deg skoene inne, sier jeg mens jeg løper gjennom stua på våte joggesko for å hente lommeboka jeg glemte på vei til butikken.

Det er ikke lov med ball inne, sier jeg etter jeg har kastet den bortover gulvet til katten.

Nei, gå ut med den trompeten. Det er uteleke, sier jeg mens jeg fortsatt grøsser etter mannens forsøk på å være morsom da han kom overraskende på meg og blåste på trompeten rett inn i øret mitt.

Nei fy! Det er ikke lov å rape ved matbordet, sier jeg mens jeg mislykket kveler en Pepsi Max-rap selv.

Det er neimen ikke lett å være liten?

 

Les også: Ingen lekevåpen i mitt hus! (Yeah right...)

Les også: Jeg hater å dele!

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Dansk feriehus vs. sydenhotell

30.06.2017 - 19:45 10 kommentarer

//Annonse

Ferie for meg, er ikke å henge på slep etter barna mens de løper fra den ene attraksjonen til den andre. Ferie for meg er å henge sammen med familien min og gjøre ting vi alle liker, i et behagelig tempo. 

Jeg har aldri vært noen stor fan av å stue hele familien inn på små hotellrom. Jeg foretrekker hus eller hytter med god tumleplass både ute og inne.

Jeg har heller ikke så mye til overs for overfylte bassengområder, bamseklubb og lekerom. Eller frokoster som rekkes før klokka 10, middag mellom 18 og 20 og arrangement fra scena klokka 21. Jeg liker å styre tiden min selv. Og spise når jeg vil.  

 


Dansk feriehus, ja takk.
 

Ferie for meg er lange, sene frokoster som ikke begynner før klokka 11. Ferie for meg er å spille fotball i hagen med lillegutten. Ferie for meg er å vimse rundt i lokalområdet, gå i matbutikker og kjøpe fremmed mat, og se på en film på tv selv om det er oppholdsvær. Ferie for meg er å spise ute når det passer, men samtidig ha mulighet til å lage middag hjemme. 

Akkurat nå befinner vi oss i Nord-Sjælland. Nærmere bestemt helt øverst oppe i nord-vest på Sjællands Odde i Odsherred. Ca. halvannen times kjøretur fra København. 

Og hvis du er like dårlig på dansk geografi som meg, og aldri klarer å huske hva som er Jylland og hva som er Sjælland, slenger jeg like gjerne med et kart:

 



 

Her er tempoet helt perfekt. Været er (stort sett) nydelig, naturen er grønn og frodig, strendene er langgrunne og hvite og folk er blide og hyggelige. Ingen har dårlig tid. Ikke vi heller. 

Feriehuset har vi fått låne gjennom Novasol Norge. Vi har aldri bodd i feriehus i Danmark før, men jeg må jammen si at dette er noe av det lureste jeg har gjort. 

Her er god plass til små barn som ikke klarer å sitte stille.

Utrolig at ingen av de mange vinduene har blitt knust under barnas mange basketball- og fotballkamper i hagen.

 

 

 

Og mens barna leker, kan jeg lese bok. Vel, i hvert fall en liten stund. Før de enten begynner å krangle, eller rope: Mamma, mamma, se på meg! Se på meg! Hva er det egentlig med barn og denne enorme trangen til å bli sett på hele tiden? 

 

 

Mannens versjon av en god ferie, er en ferie med mye grilling. Vi har grillet nesten hver dag siden vi kom ned hit. Danske pølser, nam.  

 

 

Og så har vi hatt et stort og deilig kjøkken i huset vårt. Nå burde jeg sikkert ha ryddet før jeg viste dere bilder fra kjøkkenet, men så tenkte jeg at hey, det er jo ferie, og dere tåler da å se et rotete kjøkken. Ikke sant?

 

 

Denne lille fyren har vært på besøk i hagen vår hver eneste dag. Vi sitter helt stille og holder pusten mens han eller hun spiser blader av treet. Helt nydelig. 

 

 

På kveldene, har vi spilt Monopol. Det har ikke vært like lett å rive barna (les: sekstenåringen) vekk fra mobilen, siden det er så bra wifi her i huset, men vi har klart det i korte perioder. Som når vi har spilt Monopol. 

 

 

Sekstenåringen når vi ikke har spilt Monopol: 

 


Og apropos wifi - her har far og sønn kvalitetstid sammen: 

 

Selv prøvde jeg meg på et puslespill på 500 brikker. Men ga opp før jeg var ferdig, da det var altfor mye blå himmel til slutt, og det er kjempekjedelig å pusle når det bare er en farge igjen. 

Forresten, never mind den lille rørleggersprekken der. Buksa har allerede blitt litt trang, enda ferien bare så vidt har begynt. 

 

Dere skjønner hva jeg mener angående det puslespillet, ikke sant:



 

 

Husets mest populære rom, har vært badet og det store, deilige badekaret. Her har både jeg, mannen og sekstenåringen ligget i timevis på kveldene. (Hver for oss, da.) Sistnevnte med mobilen. Og ungene har plasket rundt og spylt gulvet fullt av skum og såpevann. 

 

 

Langs nord- og vestkysten på Sjælland, ligger sandstrendene tett i tett. Og de er virkelig vakre. Her finner du faktisk noen av Danmarks mest barnevennlige strender. Strendene er langgrunne og man skal gå lang, langt uti før det blir dypt. Her har vi både badet med barna og gått romantiske kjæresteturer på kveldene etter barna har lagt seg. Man må jo ha litt voksentid sammen på ferie også. 





 

Hvis du vil se flere bilder fra huset vårt, og sjekke når det er ledig, kan du gå inn her

Vil du søke blant alle feriehusene Novasol har i Danmark, finner du de her

Og vil du dra enda lengre ut i verden, og kanskje til og med ta en sydenferie uten overfylte basseng, bamseklubb og frokostbuffet, har Novasol feriehus over hele Europa

Hvis du vurderer å legge ferien til Nord-Sjælland, må du følge med til uka, for da skal jeg dele ti ting man kan gjøre på Nord-Sjælland med barn. For det er nemlig utrolig mange koselige og morsomme ting man kan finne på her. Aktiviteter som er gøy for hele familien og som kommer med anti stress-garanti. 

For ferien skal jo være stressfri, ikke sant?

 

Har du leid feriehus i Danmark før? Eller er det noe du kunne tenke deg å gjøre?

 

PS: For flere oppdateringer fra vår danskeferie, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En seksårings første møte med en tigger

29.06.2017 - 19:30 10 kommentarer

Jeg kjenner hvordan den lille kroppen stivner litt og sakker tempoet. Nesten helt umerkelig, men nok til at jeg skjønner at det er noe på gang. Den lille hånden klemmer forsiktig rundt min. Skrittene blir kortere. Blikket flakker. Først frem og tilbake, så opp på meg og ned på gata.

 

Begger on the street
Licensed from: Viktor Cap / yayimages.com

 

- Mamma, hvorfor sitter han sånn på bakken? Er han syk?

- Nei, han sitter der og ber om penger. Han er nok fattig.

Vi har akkurat gått av toget og er på vei over plassen utenfor Oslo City. På hjørnet, ut mot lyskrysset, sitter en mann på kne med en tom kaffekopp foran seg. Overkroppen ligger tungt ned mot asfalten, og hodet er begravet i hendene.

Fattig. Det er et ord vi ikke bruker så ofte. I hvert fall ikke på Raufoss. Det finnes helt sikkert fattige mennesker på Raufoss og, men vi merker ikke noe til det. De er ikke synlige. De sitter ikke på gata og ber om penger.

- Fattig? Er han så fattig at han må be om penger?

- Ja, noen folk er det. I hvert fall her i Oslo.

- Men herregud da, mamma, det er jo ingen som hjelper han. Folk går jo bare rett forbi.

Den lille munnen er åpen. De splitter nye, altfor store fortennene lyser hvitt bak overleppa. De store, blå øynene er om mulig enda større og nå klemmer den lille hånden enda hardere om min. Jeg kjenner at vi snart må klippe neglene. Det er sånt som alltid blir glemt.

- De som bor her i Oslo er vant med å se fattige folk, vennen min.

- Men vi må jo hjelpe han! Vi må ringe politiet! Eller sykebilen! Han kan da ikke bare ligge sånn.

Den lille tramper med foten. Han ser frem og tilbake på alle menneskene som haster forbi. I Oslo har alle det så travelt. Jeg lurer på hva de skal rekke hele tiden.

- Mamma, man kan faktisk ikke bare la han ligge sånn. Vi må hjelpe han.

- Mamma. Mamma!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg prøver så godt jeg kan å oppdra barna mine til å bli snille, greie, omsorgsfulle mennesker. Jeg forteller dem at de skal hjelpe hvis de ser noen som trenger hjelp. Jeg lærer dem at de skal bry seg om andre. At de skal bry seg om de som har det vondt. Vi er fadder gjennom Flyktninghjelpen, vi gir bort leker hver jul til organisasjoner som hjelper fattige barn og vi gir brukte klær til Fretex.

Vi er på langt nær noen helgen-familie, men jeg prøver etter beste evne å gi barna mine en passe dose normal folkeskikk.

Hvordan i alle dager skal jeg forsvare ovenfor mitt barn at så mange folk går rett forbi et menneske som ligger på gata i Oslo og ber om penger. Og at det ikke er noen ting vi kan gjøre, annet enn eventuelt å putte noen småpenger i koppen. At vi også må gå rett forbi.

Jeg klarte det ikke. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg fant ikke ordene, fant ikke forklaringen. Så jeg løy.

- Sykebilen er nok på vei, sa jeg og klemte den lille hånden med de altfor lange neglene. De har kontroll, vet du. De kommer og hjelper han. Ingen fare.

Og så gikk vi videre over plassen.

Hånd i hånd.

Uten å snu oss.

 

Dere som bor i byer, som ser tiggere hver dag, hvordan i alle dager forklarer man dette til barna? 

 

Les også: Kan man lukte blomster når man er død?

Les også: Gjør du disse fem tingene, er du en god forelder

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

25 ting du ikke visste om Marte

27.06.2017 - 19:30 28 kommentarer

Hei, Kaosmannen her. 

Å leve med Marte er som å leve midt inne i et fyrverkeri. Det blinker og glitrer, men det smeller også ganske mye. Og man vet aldri når det glitrer og når det smeller. En ting er i hvert fall sikkert, å være gift med Marte er aldri kjedelig.  

 


 

Jeg tenkte jeg skulle dele noen hemmeligheter om Marte med dere. Her er 25 ting dere (kanskje) ikke visste om henne: 

 

1 - Marte klarer ikke sove med åpne skapdører. Hvis det er en liten glippe på skapdøren min, sparker hun borti meg og kommanderer meg ut av senga for å lukke døra helt inntil. Lurer på om hun tror det bor monstre der?

2 - Hun klarer heller ikke sove med føttene utenfor dyna. Hun er livredd for at noen, eller noe, skal dra henne i føttene i løpet av natta. 

3 - Når Marte er sint, smeller hun med dørene som en tenåring. Hun marsjerer inn på soverommet og smeller igjen døra så hele huset rister. 

4 - Hun prater babyspråk til kattene. 

5 - Da Marte var 16 år, ble hun kjørt hjem av politiet. Hun hadde blitt tatt med en over-trimmet moped. Tipper svigermor var skikkelig stolt av henne da. 

6 - Før Marte fikk barn, var hun en skikkelig adrenalinjunkie. Hun hadde fallskjermlappen, dykkelappen, stod på snowboard og trente kickboxing. Nå trener hun yoga.

 


 

7 - Marte hater å shoppe, hvilket jeg er veldig glad for. Hun drar ut og kjøper det hun trenger og ferdig med det. 

8 - Når Marte grubler på noe, sitter hun og vifter med nesen. Hun har noen muskler innerst ved nesevingene som hun kan røre på. Veldig merkelig. Hun kan for øvrig også vifte med ørene. 

9 - Martes favorittmat er taco og sushi. Ikke sammen, da. Men hver for seg. 

10 - Marte er egentlig en god sjåfør, men etter vi fikk ny bil i januar, har hun revet av sidespeilet en gang hun rygget ut av garasjen, hun fylte diesel på den (det er en bensinbil) og hun har kjørt over en veisperring så hele underdekselet ble skrellet vekk. 

11 - Hennes favorittfarge er oransje og blå. 

12 - Marte har alltid drevet med hundre ting på en gang. Hun har blant annet drevet en hudpleiesalong, solgt kattedoer, hatt et postordrefirma, solgt jusmaskiner, eid en kaffebar, drevet et it-firma der hun solgte back-up-løsninger og hun har jobbet som journalist. I dag driver hun en blogg, hun har skrevet to bøker, hun driver en nettbutikk, holder foredrag og bloggkurs. Hva blir det neste? 

13 - Hun elsker sånne overdådige kostymedrama-filmer fra 16- og 1700-tallet. Gjerne med handling fra gamle europeiske kongehus.

14 - Hun har skremmende høy iq, selv om det ikke alltid virker sånn. 

15 - Når Marte er på badet eller på kjøkkenet, har hun en enorm intimsone. Da er det bare for meg å skygge banen til hun er ferdig med det hun driver med. Enten det er å lage mat, pusse tennene eller smøre seg inn med hva det nå er hun driver og smører seg inn med.

16 - Marte spiller bass i et metall-band.

 


 

17 - Da Marte var tenåring, var hun sint dyreverner og gikk i tog og ropte slagord mot pelsdyroppdrett og spyttet på alle damer hun så med pels. Hun er for øvrig like glad i dyr i dag og likefullt motstander av pels. Men hun har sluttet å spytte på folk. 

18 - Hvis Marte dør før meg, har hun sagt at jeg må gifte meg med Kari Traa. 

19 - Marte var med på reklamefilmen til Grandiosa Full pakke med Jenny Skavland. 

20 - Marte er ikke alltid så nøye på ting, og jeg har mang en gang fått hjerte i halsen når hun veiver rundt med sine prosjekter. Som for eksempel da hun begynte å male en kjøkkenstol knallrosa midt på den splitter nye parketten i stua med bare èn avis under stolen. I tillegg ga hun seksåringen en malerkost og ba henne være med. 

21 - Da Marte var liten, danset hun leikarring. Det er sånn man gjør når man vokser opp på Raufoss. 

22 - Marte har sittet i fengsel. Vel, det var som journalist, da. Men hun tilbrakte ett døgn i fengsel sammen med skumle menn med tatoveringer oppover halsen. De ble visst gode venner der inne, og en av guttene bakte rullekake til henne. Vi snakker full stripp, urinprøver, innlåsning på celle og lufting i luftegård. Hele pakka. Det ingen visste (bortsett fra henne og meg) var at hun var tre måneder gravid da hun satt inne.  Det står det respekt av.

23 - Jeg er helt sikker på at hun er verdens beste mamma, selv om hun ikke kan bake. Hun er virkelig flink med ungene. 

24 - Marte har i perioder mye migrene, og når den slår til, går hun inn på soverommet og kommer ikke ut før tre dager senere. 

25 - Da jeg møtte Marte, hadde hun piercing i tissen. 

 

Så, der har dere det. Fikk dere et nytt syn på Marte nå? Bedre eller verre? 

Takk for meg. Hilsen Kaosmannen. 

Vinn drømmetur til Lofoten med familien

25.06.2017 - 19:30 8 kommentarer

//Annonse

Jeg har en liste over steder i Norge jeg har lyst til å besøke. Og øverst på den lista står Lofoten. Jeg elsker norgesferie og jeg elsker Nord-Norge. Kanskje ikke så rart, siden jeg selv er halvt tromsøværing. 

 


 

Jeg husker barndommens sommerferier hos bestemor og bestefar i Tromsø. Jeg husker sola som aldri gikk ned, det vakre nordlyset, de friske badetemperaturene og den fantastiske naturen. Bestemor og bestefar hadde også hytte på Senja, og der var vi ofte. Der har jeg både fisket, badet, lekt med geitene og gått lange fjellturer.

 


Mamma og meg i lyngen på Senja. 

 


Lille Marte beundrer storebrors fangst. Begge i Mariusgensere,  så klart. 

 

Jeg har med andre ord vært så heldig at jeg har fått en stor dose Nord-Norge i løpet av barndommen. Og det er jeg veldig glad for. Jeg tror man rett og slett blir et litt bedre menneske av det.

Dessverre ble det aldri noen Lofot-tur på oss. Men det har jeg tenkt å gjøre noe med.

Og det kan du også.

 


Polarbrød på tur
 

Nå gir nemlig Polarbrød bort tre Lofot-drømmeferier til tre heldige familier. Vinner din familie, får dere overnatte i rorbuer, og dere kan være med på mange spennende aktiviteter som lofotfiske, havørnsafari med rib-båt, havkajakk og rideturer i flott natur. Kanskje får dere med dere nordlyset også.

Premien inkluderer flyreise, overnatting med helpensjon for hele familien og mulighet for deltagelse på aktivitetene.

Dere reiser helgen 6. - 8. oktober 2017, så huk av i kalenderen.

 

 

Gå inn her for å delta, og del ditt beste turbilde og/eller fortell hvorfor dere ønsker å være med på drømmeturen.

Fristen for å delta er 31. juli.

Jeg krysser fingrene for dere. Og så skal jeg sporenstreks gå inn på nettet og planlegge min egen Lofot-ferie.

PS: Følg gjerne Polarbrød på Facebook for flere oppdateringer.  

 

Har du vært i Lofoten før?
 

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

Les også: Klin kokos kaosfrokost

.

Årets sommeravslutning-maraton

25.06.2017 - 09:30 Ingen kommentarer

Da er vi snart i mål. Årets avslutningsmaraton er snart over for denne gang.

 


 

Så langt har vi vært gjennom barnehageavslutning, skoleavslutning, fotballavslutning, dugnader, venneavslutning og jobbavslutning. Og så har vi jammen fått klemt inn noen bursdagsfeiringer innimellom også.

Og det har vært veldig koselig, altså. Det er kjempehyggelig på avslutning.  Alle har vært utendørs og vi har hatt fint vær. Og ungene storkoser seg i bursdag. Det finnes ikke noe bedre enn å gå i barnebursdag når du er seks og sju år gammel.

Ikke har jeg bakt en eneste kake heller. Det klarte jeg fint å snike meg unna. Og på barnehageavslutningen vant vi hele tre premier på lotteriet, fruktkurven inkludert. Så vi er storfornøyd. Barna har aldri spist så mye frukt noen sinne. Jeg vurderer å arrangere eget fruktkurv-lotteri her hjemme hver fredag som barna tilfeldigvis vinner. Det kommer til å vokse epler og pærer ut av ørene deres til slutt.

Men nå er det over. Nå senker roen seg. Skolen er over, barnehagen stenger snart, fotballen har tatt ferie, dugnadene er satt på vent og alle barna som har bursdag i sommer har enten allerede feiret den mellom alle avslutningene eller de venter til høsten.

Kalenderen på kjøkkenveggen er (nesten) helt tom. Og kjøleskapsdøra er ikke lenger dekket av lapper og beskjeder.

Nå er det bare et halvt år igjen til neste gang.

God ferie!

 

Les også: Denne er til deg som plukker opp møkkete sokker fra sofaen, fra gulvet og fra bak døra.

Les også: Når småbarnsforeldre har sex ...

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

30 tips til hjemmeferie med barn på budsjett

22.06.2017 - 19:30 14 kommentarer

Hvert år på denne tiden, begynner folk å diskutere hjemmeferie i avisene. Er det greit "bare" å være hjemme hele ferien når man har barn? Bør man skamme seg litt? Eller kan man si med rak rygg og høy røst at man skal være hjemme hele sommeren når folk spør hva man skal i ferien?

Selvfølgelig er det innafor å vær hjemme hele ferien. Vi har selv vært det flere ganger, og ungene elsker det. 

 


 

Husk: Det viktigste for barna er ikke destinasjon eller prislapp på ferien, men å være sammen med familien sin. 

Her er ti tips som kan gjøre hjemmeferien med barn til en drømmeferie:

1 - Et plaskebasseng er alltid en suksess, enten barna er ett eller ti år. 

2 - Utforsk nærområdet. Finnes det steder dere ikke har vært? En park? En skog? En lekeplass?

3 - Pakk en piknik-kurv og spis lunsj ute. 

4 - Mat endene. 

5 - Besøk venner og familie som bor i nærheten og som også er hjemme.

6 - Avtal med de andre foreldrene i barnehagen eller på skolen at barna kan leke sammen. 

7 - Dra i svømmehallen. 

8 - Bli med på Stolpejakten. Mange kommuner i Norge har slengt seg på stolpejakten. Registrer dere og jakt på stolper i sommer. 

9 - De fleste fornøyelsesparkene i Norge gir bort et visst antall billetter hvert år til familier som sliter med trang økonomi. Ta kontakt og spør pent om de har lyst til å sponse dere med noen billetter. 

10 - Lag en liste sammen med barna over aktiviteter de kan gjøre, enten alene eller sammen med dere. Når barna begynner å kjede seg, ta frem listen og se om det er noe dere kan finne på. 

11 - Gå på biblioteket og lån med dere bøker, filmer og spill. 

12 - Gå på geocatching. 

13 - Dra på telttur. Camp på en campingplass, eller gratis hvor du vil i naturen. 

14 - Dra på fisketur.

15 - Besøk en gård.

16 - Dra til skateparken.

17 - Sjekk Finn.no for billige billetter til konserter, festivaler eller andre arrangement. 

18 - Kjenner du noen som eier en hytte? Spør om dere kan få låne den og dra på hyttetur. 

19 - Kjør tog. Barn elsker å kjøre tog. Hopp på toget på nærmeste stasjon og se hvor dere ender opp. Barn under fire år kjører gratis med NSB. Barn over fire år kjører til halv pris. 

20 - Lær barna å svømme i sommer. Hvis de er store nok, vel og merke. Finn nærmeste strand, vann eller bad og svøm for livet. 

21 - Kjøp eller lag såpebobler.

22 - Ha vannkrig med vannballonger. 

23 - Det er lov å være inne selv om det er fint vær ute. Trekk for gardinene og lag filmkveld med pizza og popcorn. 

24 - Dra på loppemarked.

25 - Lag en grønnsakshage.

26 - Ta sykkelen til nærmeste skole eller barnehage og la barna få leke. 

27 - Skru på hageslangen eller vannsprederen og la barna leke i vannet. 

28 - Besøk lokale museum, eller andre turistsattraksjoner. Mange har gratis eller billig inngang. 

29 - Ta med dere en engangsgrill eller vedkuber til bål og spis middagen ute. 

30 - Finn skjell og steiner i fjæra. 

 

Kos dere i sommer! Enten dere skal reise bort eller være hjemme. 

 

Les også: Nei, det er ikke synd på mine barn fordi de har vært hjemme i sommer

Les også: Det er ingen skam med hjemmeferie

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg vil så gjerne hjelpe deg, men jeg kan ikke

19.06.2017 - 19:30 12 kommentarer

Jeg vil så gjerne hjelpe deg. Når du kommer gråtende hjem og forteller at noen har sagt at du har teite klær. Jeg har så lyst til å oppsøke den ungen og be vedkommende skjerpe seg.

Men det kan jeg ikke.

 

Sad Kid at the Home
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Jeg har så lyst til å ordne opp for deg. Når du har blitt uvenner med bestevennen din og du ligger våken halve natta og grubler.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle ønske jeg kunne rydde opp etter deg. Når du har vært litt dust mot vennene dine, sagt noe du ikke mente, gjort noe du angrer på.

Men det kan jeg ikke.

Jeg får så lyst til å beskytte deg når du er redd. Jeg vil beskytte deg mot hele verden. Jeg får så lyst til å legge et tykt, varmt teppe over deg og bare holde rundt deg. For alltid.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle så gjerne ha kjøpt den nye buksa til deg. Den du har så veldig lyst på. Den som «alle andre» har. Den som er kjempedyr og upraktisk og som du egentlig ikke trenger. Jeg skulle så gjerne ha gitt deg alt du vil ha for at du ikke skal føle deg utenfor.

Men det kan jeg ikke.

Det er så vondt å se deg gråte. Det er så vondt å se deg fortvilet. Det er så vondt å se deg sint og hjelpeløs. Du er så liten. Du jo er bare et lite barn.

Men jeg kan ikke ordne opp for deg.

Jeg kan trøste, snakke med deg og hjelpe deg med å sortere følelsene og tankene dine. Og jeg kan gi deg mer eller mindre gode råd. Men jeg kan ikke ordne opp for deg. Det må du gjøre selv.

Det er kun du som kan si unnskyld når du har gjort noe dumt. Det er kun du som kan rette opp feilene dine. Det er kun du som må føle skammen. Det er kun du som må lære deg ikke å bry deg om hva de andre sier, og være stolt av at du er akkurat den du er.

Livet inneholder masse glede, latter, kjærlighet og godfølelser. Men dessverre, og heldigvis, består livet også av sorg, krangling, uvennskap, sinne, skam, utenforskap, fortvilelse og anger.

Det er forferdelig vondt bare å stå og se på, men dette må du klare selv, lille vennen min. Det kalles å leve. Jeg er her i bakgrunnen når du trenger meg.

Flere som kjenner seg hjelpeløse når barna har det vondt?

 

Les også: Foreldre burde gi litt mer faen

Les også: Ti idiotiske ting mødre har dårlig samvittighet for 

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvor lett er det egentlig å integrere seg i et nytt land?

16.06.2017 - 19:30 62 kommentarer

Vi bodde to år i Spania da barna var små. Etter den opplevelsen, har jeg fått en helt ny respekt og forståelse for hvordan det er å bo i et fremmed land.

Ta bare en sånn ting som å handle mat. Har du noen gang tenkt over hvor vanskelig det er når alle matvarene er fremmede og man ikke kan lese hva det står på dem?

 

 

Jeg gikk for eksempel i flere måneder og forbannet vaskemaskinen som ikke skylte skikkelig. Helt til jeg fant ut at jeg brukte sensitivt vaskemiddel istedenfor skyllemiddel. Det var det bilde av den søte gutten pakket inn i håndkle som gjorde meg forvirret:

Ser ikke dette ut som skyllemiddel, kanskje?

 

Mobilen min ble stengt et par ganger fordi jeg ikke forstod hva det stod på meldingene mobiloperatøren sendte meg. Siden jeg hadde autotrekk, inneholdt slike meldinger sjelden gode nyheter hva min bankkonto angikk. Men siden jeg ikke skjønte hva det stod, ignorerte jeg dem bare og satset på at problemet forsvant av seg selv.

Jeg oppsøkte norske miljøer, og kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke fikk noen spanske venninner.

Zumba trente jeg på et norskdrevet dansestudio.

Jeg var innom det skandinaviske shoppingsenteret hver uke for å kjøpe norsk brød, Norvegia, Mills kaviar, Stabburet makrell i tomat, norske vaskemidler og Nestlé barnegrøt.

De spanske trafikkreglene forvirret meg og jeg lærte meg aldri hva alle de spanske trafikkskiltene betydde. Til stor forargelse for spanske bilførere.

Legen min var norsk, og jeg kjøpte VG og Dagbladet framfor å lese spanske nyheter. Selv om sistnevnte til og med var å få tak i på norsk.

Jeg kjeftet på ekspeditøren på Hennes og Mauritz fordi de ikke hadde de samme bytteregler som jeg var vant med fra Norge.

Jeg himlet med øynene når jeg stod i kassa på Mercadona og hadde glemt å veie tomatene selv. For en idiotisk løsning. I Norge veier de jo i kassa!

Jeg våget meg faktisk inn på Centro de salud, det lokale helsesenteret, med minstejenta en gang. Da jeg gikk ut derfra hadde jeg en timeavtale til laboratoriet et par dager senere. Men jenta ble frisk i løpet av de dagene. I stedet for å avbestille timen, lot jeg heller være å møte opp. Hvorfor? Fordi jeg gruet meg til å ringe og avbestille timen siden jeg ikke visste om de som svarte telefonen kunne engelsk.

Og jeg nevner i fleng:

Jeg klaget over varmen på sommeren.

Barna gikk i engelsk barnehage fordi jeg ikke snakket spansk selv og ville følge opp det de lærte i barnehagen hjemme.

Jeg ble stadig forvirret over at alle butikkene stengte klokka 14 for siesta. Det er da jeg endelig hadde unnagjort morgenstellet og startet dagen.

Mine barn fikk ikke være med på noen spanske arrangementer med sine spanske venner, siden de starter etter barna mine hadde lagt seg. Spanske barn legger seg ikke før i 23-tiden.

Når jeg ikke helt forstod hva en spanjol sa til meg, sier jeg bare ?si, si? og nikket med hodet. Det gikk som regel greit, men damene på det lokale apoteket begynner å bli litt lei. De følte vel en viss forpliktelse for at barna fikk riktig dose Paracet og nesespray når de var forkjølet.

Jeg kan fortsette i det uendelige, men skal stoppe der.

Jo da, jeg mener bestemt at man skal tilpasse seg kulturen i landet man bor i. Noe annet er ikke et alternativ. Men å flytte til et helt fremmed land, kan være ganske overveldende. 

Etter at vi hadde bodd i Spania en stund, begynte jeg både på spanskkurs, jeg meldte meg inn i et spansk treningsstudio og barna fikk være oppe til i hvert fall klokka 21 på hverdagene. 

Men norske matvarer, norsk lege og engelskspråklig barnehage, det tviholdt jeg på. 

 

Les også: Spansk diagnose

Les også: Brutal spansk barnehage

 

PS: For flere oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvilken bokleser-type er du?

15.06.2017 - 19:30 10 kommentarer

Det finnes mange måter å lese bøker på.

 


 

Mannen min, for eksempel, han har alltid tre, fire bøker liggende på nattbordet til en hver tid. Og så har han en i pendler-sekken og en i sofaen. I tillegg har han kindlen sin. Han leser litt her, litt der og bytter mellom bøkene ettersom hvilket humør han er i.

Og så leser han fort.

Når han leser, hopper øynene hans fram og tilbake i raskt tempo, nesten som en 3D-skriver. Og han blar om en gang i minuttet.

Mannen kan ikke ligge i senga og lese når jeg har lagt meg til for å sove. For han blar om sidene i geriljafart, så jeg rekker bare akkurat å lukke øynene og tenke at, mmm, nå skal det bli deilig å sove, før jeg hører «svitsh».

Og så blar han med hele kroppen, så hele senga gynger.Er du gift med en geriljaleser, husk å kjøpe todelt dobbeltseng. Ikke hel, sånn som vi har. 

Jeg har spurt han om han i det hele tatt får med seg det han leser, når han leser så fort, og ja, det påstår han at han gjør. Og jeg tror han har rett også. For vi leser ofte de samme bøkene, og når vi snakker om dem etterpå, så henger han stort sett med.

Når jeg skal lese en bok, begynner jeg først med nøye forberedelser. Jeg leser anmeldelser, bokblogger og tar imot tips fra andre som jeg vet liker de samme bøkene som meg. Når boka endelig er i hus, og jeg har lagt meg godt til rette under dyna (Etter barna gjorde sin entré, er det stort sett bare om kvelden når jeg har lagt meg, jeg har tid til å lese bok) så begynner jeg med å lese baksideteksten. Gjerne to ganger.

Så ser jeg nøye på coveret, både foran og bak. Jeg leser presentasjonen av forfatteren, ser lenge på bildet av han eller henne, og så leser jeg forordet, hvis det er noe sånt. Jeg leser innholdsfortegnelsen og blar meg helt bakerst i boka for å se hvor mange sider den har. Så lukker jeg øynene, holder boka mellom begge hendene og lukter på den. Lenge.

Så blar jeg opp på første side, og begynner å lese. Jeg leser sakte. Vil få med meg hvert eneste ord, hver eneste formulering, hver eneste beskrivelse og hver eneste nyanse. Noen ganger stopper jeg opp og leser setninger, ja til og med hele avsnitt, om igjen.

Jeg ser for meg menneskene, hvordan de ser ut, hvordan de går, hvordan de smiler, hvordan de hoster. Jeg hører ordene deres inne i hodet mitt. Jeg hører stemmene deres. Er den høy, lav, mørk, lys, sint, glad?

Jeg ser for meg husene de bor i. Noen ganger må jeg lukke øynene og innrede huset i mitt indre før jeg leser videre. Jeg ser for meg fjellet, alle blomstene, bekken og sauen. Jeg kjenner middagslukten og jeg hører katten som mjauer.

Jeg må ta små pauser for å tørke tårer og tenke på noe som minnet meg om akkurat det samme som personen i boka opplever. Jeg lukker øynene og ler stille inne i meg. Jeg blir så sint at jeg knuger hendene over dyna. Og jeg blir så glad på hovedpersonens vegne, at jeg får lyst til å ringe henne og gratulere.

Neste kveld, når jeg tar fram boka igjen, hender det at jeg må lese bakpå boka en gang til, se på coveret, se på bildet av forfatteren og lukte på boka før jeg blar opp på siden der jeg avsluttet kvelden før.

Om jeg får lest mange bøker i løpet av året? Nei, jeg kommer nok aldri gjennom bokhylla mi. For der fylles det kontinuerlig på med bøker jeg gleder meg til å lese. Jeg henger alltid etter.

Men ingen skal komme og si at jeg ikke koser meg med bøkene mine. Bøker skal nytes. Det er i hvert fall den måten jeg leser på.

Hvordan leser du? Er du en geriljaleser eller en boknyter?

 

Les også: Derfor liker jeg ikke å lese for barna

Les også: Jeg har skrevet barnebok "Jeg vil ikke være prinsesse!"

 

PS: For flere oppdateringer og boktips følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Casa Kaos, Erna og væpnet politi på Miniøya

12.06.2017 - 19:30 6 kommentarer

Jeg var på Miniøya i helga. Det var Erna Solberg også. Med vakter. To væpnede politimenn fulgte Erna rundt på festivalen. Jeg så verken Erna eller politimennene, men mens vi stod hele familien foran scena, inntullet i regntøy og sang til «Snakke litt» med Admiral P, kom TV2-nyhetene bort til oss og lurte på hva vi syntes om at Erna hadde vært der med synlig væpnet politi.

 


Fra TV2-nyhetene i går.

 

Det var nemlig så mange foreldre (les: mødre) som hadde reagert på dette. Og i ettertid har jeg også lest om saken i samtlige nasjonale medier, samt i diskusjonstråder på Facebook.

Mange mener væpnet politi ikke har noe på en barnefestival å gjøre. At Erna burde droppet å gå på festivalen hvis hun måtte ha med seg væpnede vakter. At barna ble redde.

Jeg sa til TV2 at jeg syns det var helt greit. Dersom politiet vurderer det dithen at statsministeren vår trenger beskyttelse, så la nå dama få beskyttelse. (Dette er altså ikke noe Erna selv har beordret. Dette er en vurdering Oslo-politiet gjorde.) Norge er et av få land der politikere og andre offentlige personer så langt har kunne gå fritt ute i gatene uten væpnet beskyttelse. Dessverre har samfunnet vårt endret seg, og det har bare vært et spørsmål om tid før Norges statsminister har trengt væpnet beskyttelse.

Om Erna burde droppet å dra på Miniøya siden hun måtte ha politi med seg?  Nei, det syns jeg absolutt ikke. Da har jo terroristene vunnet. De ønsker jo å skremme oss såpass at vi til slutt ikke tør bevege oss utenfor stuedøra. Og jeg tror væpnet politi er et syn vi dessverre må venne oss til.

I Norge har vi i alle år hatt tradisjon for at våre folkevalgte deltar på arrangementer der vi vanlige folk ferdes. Og det syns jeg vi skal tviholde på. Selv om det da er snakk om væpnet politi på en barnefestival. Alternativet er at statsministeren og regjeringen holder seg på kontoret sitt, og styrer landet derfra.

Og ble egentlig barna så redde av å se to smilende politimenn med våpen? Eller er det vi foreldre som blir redde, og overfører den angsten til barna våre?

Jeg vet i hvert fall hva mine barn hadde sagt dersom de hadde vært til stede da Erna var der: «Wow, mamma! Sjekk a. Ekte polti med pistol. Kom!»

Her kan du se hele innslaget og lese intervjuet. Legg forresten merke til den søte linselusen i lyseblå jakke bak dama med gul regnjakke. 

 

Hva syns du om at Erna Solberg var på Miniøya med væpnet politi?

 

Les også: Nei, det er ikke synd på barnet ditt

Les også: Gjør du disse fem tingene, er du en god forelder

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Umodne barn blir medisinert for ADHD

07.06.2017 - 20:13 22 kommentarer

Det viser seg at barn født på slutten av året, har større sjanse for å få en ADHD-diagnose og bli medisinert enn barn født tidlig på året. Dette skriver Forskning.no.

 

Pupils running wild in classroom
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Nå har noen forskere ved Folkehelseinstituttet forsket på barn med ADHD-diagnoser. De har sett på ADHD-diagnoser blant 510.000 norske barn i alderen 6 til 14 år.

I dag er ADHD den mest gitte diagnosen innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Og det viser seg altså at gutter født sent på året har 40 prosent større risiko for å bli medisinert for ADHD enn de som var født tidlig på året. 40 prosent! Det er mye, det! Forskerne fant det samme mønsteret blant jenter, men her var ikke forskjellene like store.

Hvorfor er det sånn? Barn født i oktober, november og desember har da i utgangspunktet ingen større risiko for å utvikle ADHD enn andre barn?

Nei, det har de ikke. Men det er store variasjoner i modenhet av hjernens utvikling blant seksåringer, skriver Forskning.no.

Barna som er født sent på året er bare fem år når de begynner på skolen. De er nesten et helt år yngre enn de som er født tidlig på året. Og alle vi som har små barn, vet at det er kjempestor forskjell på barnets modenhet fra fem til seks år. Og det er virkelig ikke like lett å sitte stille, høre etter, konsentrere seg og innrette seg etter faste regler på skolen når man bare er fem.

Men er det virkelig sånn da, at vi medisinerer barn for ADHD fordi de er umodne? Medisinerer vi friske, aktive barn fordi de er yngre og umodne i forhold til sine eldre klassekamerater?

Det kan se sånn ut, mener Aksel Tjora, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han har også gitt ut boken «ADHD og det disiplinerte samfunn».

Han mener, ifølge Forskning.no, at skolen produserer syke barn. At økningen av ADHD-diagnoser egentlig er en pedagogisk utfordring, forkledd som en diagnose.

Han sier at dette problemet oppstår når helsepersonell begynner å diagnostisere sosiale problemer som en sykdom, som kan medisineres. Og at ADHD-diagnostisering og medisineringen av uoppmerksomme og rastløse barn fritar skoleverket fra ansvaret for å legge de pedagogiske forholdene bedre til rette for de yngste barna.

KK.no skriver at en ny tysk studie bekrefter den norske forskningen. Der kjørte de den samme type studie som den norske, og fikk akkurat de samme resultatene. Men det som var ekstra interessant med den tyske studien, var at de også sammenliknet barn i deler av Tyskland der skolestart ble bestemt av andre tider på året enn 1. januar. For eksempel var det slik at hvis 1. juli var datoen som bestemte når man skulle begynne på skolen, så var det barn født i april og juni som ble mest medisinert for ADHD.

 - Mange tolker det derfor sånn at det er en fare for at vi medisinerer barn for å få ro i klasserommet, fordi helt normal uro blant de yngste oppfattes som ADHD, sier Marte Strøm forsker ved Institutt for samfunnsforskning til KK.no.

Hvis dette stemmer, hvilket det dessverre kan tyde på at det gjør, er virkelig ADHD-diagnostiseringen og medisineringen helt på ville veier. Ja, jeg vil til og med gå så langt som å kalle det en skandale.

En feil ADHD-diagnose kan få fatale konsekvenser for et lite barn. En av de som er kritisk til dagens diagnosekriterier, er Siv Vea Grønneberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. I en kronikk på Forskning.no, skriver hun at kriteriene som brukes til å sette ADHD-diagnosen handler bare om barns negative egenskaper og handlinger. Som at barnet er ulydig, er slurvete, er en som forstyrrer, er utilfreds og så videre. Rollen som syndebukk kan bidra til at barnet blir utrygt, føler skyld, skam og avmakt.

 «Du er det du har spist,» heter det i sangen. Men du blir også den andre forteller deg at du er. ADHD-diagnosen forteller barnet at det er håpløst, ødelagt og verdiløst. Diagnose er derfor ikke alltid veien til god psykisk helse, skriver hun.

Når det er sagt, er det ingen tvil om at barn med ADHD, kan få et mye bedre liv dersom de får riktige medisiner. Jeg vet at mange foreldre til barn med ADHD føler skam og at de ikke blir trodd. Og nettopp derfor er det viktig at vi ikke overdiagnostiserer friske barn fordi de er umodne. For når det skjer, blir folk skeptiske til hele ADHD-diagnosen. Også til de som virkelig har ADHD og som trenger medisiner for å fungere bedre.

Men uro er normalt!

Konsentrasjonsproblemer er normalt!

Rastløshet er normalt!

Uoppmerksomhet er normalt!

I hvert fall når du bare er 5 eller 6 år gammel. Noe annet hadde nesten vært rart.

Hva mener du? Hva syns du om at små, umodne gutter får ADHD-diagnose uten å ha ADHD?

 

Jeg har skrevet mye om aktive barn og sykeliggjøring av friske barn. Her er et lite utvalg:

Må barn sitte stille for å lære? - her kan du lese om et utrolig spennende eksperiment utført på en gruppe førsteklassinger i Danmark.

Norske barn bør sitte stille og holde kjeft

Det er neimen ikke lett å være barn i dag

Sinte smågutter

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn?

 

PS: For flere oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Denne er til deg

04.06.2017 - 09:00 38 kommentarer

Denne er til deg som plukker opp møkkete sokker fra sofaen, fra gulvet og fra bak døra.


 

Denne er til deg som baker kaker til skoleavslutninger, dugnader og oppvisninger.

Denne er til deg som vrenger vått regntøy før du legger deg.

Denne er til deg som sorterer skittentøyet slik at ikke alle de hvite klærne blir rosa.

Denne er til deg som tørker støv bak tv-en, på ledningene og under bildene i bokhylla.

Denne er til deg som drar støvsugeren over gulvlistene når du støvsuger gulvet.

Denne er til deg som sørger for at dere alltid har et solid lager med plaster i alle farger i medisinskapet.

Denne er til deg som tar med deg tomflaskene når du går i butikken.

Denne er til deg som kokvasker kjøkkenklutene med jevne mellomrom.

Denne er til deg som lager matpakker til barna hver kveld. Med litt frukt og en liten gulrot i.

Denne er til deg som lar blomstervasene stå i klorvann.

Denne er til deg som vanner blomstene. Også de som små som står i hylla.

Denne er til deg som passer på at det alltid er ketsjup i kjøleskapet.

Denne er til deg som tømmer beholderen til kaffemaskinen.

Denne er til deg som tørker vekk smulene på kjøkkenbenken, de som har lurt seg inn bak vannkokeren og under brødboksen.

Denne er til deg som drar oppvaskkosten over kummene på kjøkkenet etter du har tørket av benken.

Denne er til deg som tørker over flisene over komfyren. Der stekespruten alltid setter seg.

Denne er til deg som passer på å handle inn middag slik at dere har på søndager og helligdager.

Denne er til deg som vet nøyaktig når det er fotballtrening, turnoppvisning, ridestevne, svømming og  foreldremøte.

Denne er til deg som vasker sisternen når du vasker doen.

Denne er til deg som skyller såpe- og tøymyknerskuffen i vaskemaskinen.

Denne er til deg som husker å sende med pølser når det er turdag på skolen.

Denne er til deg som vasker bunnen av søppelspannene.

Denne er til deg som passer på at det alltid er rene lakener i skapet.

Denne er til deg som vasker frukten før du legger den i fruktskåla.

Denne er til deg som tar sålene ut av våte sko slik at de tørker til dagen etter.

Denne er til deg som husker på å handle inn bursdagsgaver til klassekompisenes og barnehagevennenes bursdager.

Denne er til deg som tar opp frossen kjøttdeig fra fryseren før du går på jobb. Og som tiner brød før du legger deg, slik at dere har til frokost og matpakker dagen etter. 

Denne er til deg som tømmer matboksene etter endte skole- og barnehagedag. Og som husker på å tømme ut skolemelken som ligger i ranselen.

Denne er til deg som tørker over speilet på badet mens du pusser tenner.

Denne er til deg som grer håret til barna en ekstra gang når det skal tas skole- og barnehagefoto.

Denne er til deg som vet at du ikke skal ha i skyllemiddel når du vasker treningstøy.

Denne er til deg som plukker opp sko og sokker fra hagen etter barna har lagt seg om kvelden.

Denne er til deg som tar med deg vanter og drikkeflasker og tegninger med skoavtrykk inn fra bilen.

Denne er til deg som gjør alle disse tingene uten at noen andre i huset legger merke til det en gang. Jeg håper du er klar over at du er en helt.

For det er du!

 

Les også: Når mannen rydder

Les også: Når småbarnsforeldre har sex

 

PS: For flere oppdateringer fra en hverdagshelt, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Klin kokos kaosfrokost

01.06.2017 - 19:30 6 kommentarer

//Annonse

Noe av det beste med helg, og spesielt langhelg, er de sene, lange og kaotiske frokostene våre.

 


 

Vi ligger og drar oss i senga til langt over åtte (Det er lenge for oss som har barn som våkner før seks.) Eller, mannen og jeg prøver å dra oss mens barna turner rundt i senga, tar saltoer, slår flikkflakk og gjerne synger og krangler litt også. Til slutt står vi opp, etter å ha fått knær i ryggen, tær i nesa og fingre i øret mange nok ganger.

Og så lager vi en skikkelig god, bugnende kaosfrokost. Vi setter fram alt vi har i kjøleskapet av pålegg, bær, diverse grønnsaker, Polarbrød, yoghurter, juser og rester etter tidligere frokoster og lunsjer. Og så er det bare å digge inn.

 



 

Vi tøyser og tuller, leker med maten (ja, det er lov å leke med maten hos oss), prater om verdensrommet og dinosaurer og synger en sang eller to.

Polarbrød står alltid på frokostbordet. Både vi voksne og barna elsker Polarbrød. Det er så enkelt og greit, og så smaker det godt med all slags pålegg.

Min favoritt for tiden er nyheten Bumla. Et grovt brød som er bakt på surdeig med hele frø fra solsikke, lin og gresskar. Den fungerer forresten også ypperlig som hamburgerbrød. Barnas favoritt er og blir Havrevinkel. Med egg og kaviar, og leverpostei med rødbetsalat.

 





 

Og mine to små, som alltid har enorme mengder maur i rumpa, sitter faktisk ved frokostbordet og spiser sammen med oss i godt og vel en time.

Så går det gjerne et melkeglass i gulvet i løpet av frokosten også. Og små kaviar-fingre bruker pysjen som tørkepapir. Katten stjeler leverposteibitene som havner på gulvet. Og barna krangler gjerne litt om hvem som er eldst og hvem som har mistet flest tenner. (Det er rart det der, hvordan barn kan krangle om og om igjen om slike ting som er helt innlysende. Jeg mener, den eldste kommer alltid til å være eldre enn den yngste. Og manglende tenner ganske lett å telle.)

Men sånt hører med når man har små barn. Og kanskje er det nettopp disse tingene som gjør disse lange helgefrokostene så kaotiske og fine.

 



 

Vil du ha flere tips om barnevennlige og gode Polarbrød-frokoster? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

 

Hvordan foregår deres helgefrokost?

 

Les også: Heia hverdagsmatpakka

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som elsker Polarbrød, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Har du stort behov for alenetid?

31.05.2017 - 19:30 10 kommentarer

Da er du ikke den eneste. Selv om det kanskje kan føles sånn i en verden der selve symbolet på vellykkethet er bilder på Facebook og Instagram der du ler sammen med venner på hyttetur, på fest, på ferie eller på middager.

 


 

Har du barn, har du også helt sikkert vært borti mammapolitiet. De som mener at mødre som trenger alenetid er egoistiske. De som alltid kommer med den typiske frasen: Hvorfor fikk du egentlig barn da, hvis du ikke vil være sammen med dem?

Her kan du lese om Svenske Jessica som mener man ikke bør ta seg alenetid de ti første årene etter man har fått barn. 

Jo da, selvfølgelig vil vi være sammen med barna våre. Og selvfølgelig vil vi være med både familie og venner. Bare ikke hele tiden.

Jeg har alltid hatt stort behov for å være alene. Jeg visste bare ikke om det. Ikke før jeg fikk barn og alenetiden forsvant.

Jeg er egentlig veldig sosial. Jeg liker å være med folk, familie og venner, både på hyttetur, på fest, på ferie og på middager. Men så trenger jeg også å trekke meg tilbake og bare være alene.

Før jeg fikk barn, regulerte jeg dette uten å tenke over det. Jeg var med venner i helga, og så koste jeg meg hjemme alene dagen etter. Behovet for alenetid ble tilfredsstilt, helt naturlig.

Men så kom barna. Og plutselig hadde jeg et lite menneske oppå meg 24 timer i døgnet. Et ganske krevende lite menneske. Vi fikk to tette, og de første årene ble det svært lite alenetid.

Jeg ble sliten, sur og irritabel.

Jeg skulle ønske jeg var en sånn mamma som alltid var full av energi og entusiasme. Som elsket å være sammen med familien sin hele tiden. Ja, jeg har til og med prøvd det, men det funket ikke for meg.

Til slutt ba mannen min meg om å ta meg en helg borte. Dra vekk og kom tilbake når du er i litt bedre humør, sa han og holdt døren åpen for meg slik at jeg skulle komme meg ut så fort som mulig.

Det var helt fantastisk. Plutselig skjønte jeg hvorfor jeg var så sur og irritabel. Jeg hadde ikke fått nok alenetid.

Da jeg kom tilbake, var jeg, om ikke akkurat noen superkone eller supermamma, så var jeg i hvert fall i mye bedre humør.

Nå passer jeg på å få meg mine små pauser med jevne mellomrom.

For dette handler absolutt ikke om en mor som lar barna gå for lut og kaldt vann fordi hun skal ut og realisere seg selv, slik mange syns det er så gøy å skrive om i avisene og sånn. Dette handler rett og slett om at vi mennesker er forskjellige. Og for noen av oss er alenetid helt nødvendig for at vi skal kunne fungere. 

Og hvis mannen og barna mine får velge, vil de heller ha en blid kone og mamma som av og til trenger å være litt alene, enn en sur og grinete kone og monstermamma som er tilstede hele tiden og som kjefter og smeller for den minste ting.

Så reis bort med god samvittighet. Send barna bort og kos deg alene hjemme. Hent barna en halvtime senere i barnehagen selv om du er ferdig på jobben. Si nei takk til invitasjoner og prioriter alenetiden din. Og viktigst av alt, gjør det helt uten dårlig samvittighet!

Trenger du mye alenetid?

 

Les også: Er det greit å levere i barnehagen når man selv har fri?

Les også: Føkk mammapolitiet!

Les også: Å reise på ferie alene

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som trenger mye alenetid, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Mamma vet, alltid

30.05.2017 - 19:30 16 kommentarer

Se her lille vennen min, drikk dette. Så vil du føle deg bedre med en gang.

Den lille var litt kvalm her om dagen. Men mamma vet. Mamma vet alltid. Jeg ga den lille et glass med vann med litt sitron og honning i. Aner ikke om det hjelper mot kvalme. Men det smakte akkurat så surt at den lille rynket litt på nesa, men samtidig så søtt at det gikk ned. Det funket. Kvalmen forsvant.

Hemmeligheten er å være overbevisende nok.

Mamma vet.

Sick Child
Licensed from: Soupstock / yayimages.com

 

Slapp av lille venn. Har du vondt i hodet? Ja, men da vet jeg akkurat hva som hjelper. Se her, ta denne tabletten, så går det over.

Tabletten var en sånn CuraMed råmelk-tablett med sitron. Den funker mot alt. Mot reisesyke, kvalme, hodepine, feber, vepsestikk, skrubbsår, you name it.

Vrikket ankel? Ja, da vet mamma nøyaktig hva som skal til. Du må sitte i sofaen med beinet på en pute, sånn, i akkurat den vinkelen, og så legger jeg et håndkle over og så spiser du det som er på denne skeia. På skeia var det bringebærsyltetøy med frø på. Frøene skrapte jeg av et knekkebrød.

Mamma vet.

Mamma vet alltid.

Tett nese - vaselin på nesetippen og sniffe på en bomullsdott med varmt vann og lime.

Vannkopper - loff med smør.

Feber - klut på pannen og en vitaminbjørn.

Lite energi - ei skei med rømme.

Får ikke sove - gresskarkjerner.

Og det funker. Alltid. Jeg har spart mye penger på Paracet, reisesyketabletter og andre medisiner.

Man må bare være overbevisende nok.

Har du noen gode tips til vidundermedisin?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som vet alt, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

La barna kjede seg skikkelig i sommer

28.05.2017 - 19:30 24 kommentarer

Hva vi skal gjøre i sommer? Vi skal kjede oss. Vi skal kjede oss skikkelig. Dag ut og dag inn. Spesielt barna.

 



 

Jo da, vi skal en tur til Danmark også. Og vi skal vi besøke familie i Stavanger. Og så skal vi bare være hjemme noen uker. Vi skal kjede oss både i Danmark, i Stavanger og hjemme. 

Barna våre er vant med at det skjer noe hele tiden. Det er barnehage og skole, lekser, fotballtreninger, kamper og riding. Det er alltid noe som skal rekkes. Kalenderen vår på kjøkkenveggen er full av skriblerier.

Barn i dag er vant med at vi voksne forteller dem hva de skal gjøre, når de skal gjøre det og hvordan de skal gjøre det. De er vant med at vi organiserer og fikser og ordner. De slipper helt å tenke selv. 

Jeg skal helt sikkert finne på masse gøy sammen med barna mine i sommer. Men ikke hele tiden. Ikke hele ferien. De må jammen klare seg litt selv også, og leke på egen hånd. 

Ofte til store protester, i hvert fall i begynnelsen. Det blir både masing, og sukking og krangling. Åååh, livet er helt forferdelig. Åååh, alt er så kjedelig. Åååh, du er verdens verste mamma. Åååh, hvorfor fikk du oss egentlig, hvis du ikke vil leke med oss. 

Men så ... det kan ta alt fra noen timer til flere dager, men så, før eller siden, begynner de å leke selv. Og da har de det så gøy! Da glemmer de både tid og sted. De glemmer at jeg er verdens verste mamma. Ja, de glemmer til og med barne-tv, iPad-tiden sin og isen jeg lovde dem etter middag. 

Visst er det slitsomt de timene eller dagene det tar før de finner ut at de klarer å leke selv. Visst er det lett å sprekke da, og gi etter og finne på noe med barna bare for å få litt fred. Åh ja da, jeg vet hvordan barn kan være. De har en helt egen evne til å drive deg til vannvidd. 

Men hvis du bare klarer å stå i det, så gjør du både deg selv (ikke minst) og barna dine en stor tjeneste. 

Jeg ble intervjuet av Nettavisen om nettopp dette her om dagen.

Les hele intervjuet her: Det beste du kan gjøre for barna i sommer er å la dem kjede seg

Der ble også psykolog Lyn Fry intervjuet, og han kom med et godt tips: Sett seg ned med barna ved starten av sommerferien og skriv en liste over aktiviteter som barnet liker å gjøre. Når barnet senere klager over å kjede seg, kan foreldrene be barnet om å finne seg en aktivitet på lista.

Smart, ikke sant? Så gjenstår det å se da, om barna setter i gang med aktiviteten selv eller om de maser om at du skal være med dem. 

Har du tenkt å la barna kjede seg i sommer?

 

Les også: Sykmeld deg bra barna, ikke jobben

Les også: Jeg hater å leke med barna

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fem forskjellige middager på fredag

26.05.2017 - 19:30 16 kommentarer

Det begynte så bra. Fredag var pannekakedagen. Ukens høydepunkt. 

På fredagene slutter jeg tidlig på jobb, mannen har hjemmekontor (han pendler til Oslo tre dager i uka) og ungene blir hentet på skole og i barnehage klokka halv to. Vi har god tid, det er ingen fotballtrening og ingen lekser. Vi senker skuldrene og gjør oss klare til helg. 

 



 

Meeen, så var det denne middagen da.

Det begynte med at ungene skulle få velge middag på fredag. Siden de må slite seg gjennom opptil flere fiskemiddager med grønnsaker og greier (Åh, stakkar) resten av uka, tenkte jeg det var litt hyggelig at barna fikk en dag i uka der de fikk bestemme middag. De valgte så klart pannekaker. Pannekaker med Nugatti til sjuåringen, pannekaker med sukker til seksåringen, pannekaker med brunost og Nugatti til meg og pannekaker med blåbærsyltetøy til mannen. 

Så fant plutselig seksåringen ut at hun ikke likte pannekaker lenger. (Det må være noe feil med henne. Alle barn liker vel pannekaker?) Men nei, pannekaker var plutselig æsj. 

Ja vel, hva ville seksåringen ha til middag på fredag da, hvis hun fikk bestemme selv? For det var jo litt av poenget med disse fredagsmiddagene. Jo, hun vil ha grøt. Risengrynsgrøt med sukker, kanel og smørøye. 

Okei, så ble det risengrynsgrøtgrøt på lillesnuppa med sukker, kanel og smørøye og pannekaker med Nugatti, brunost og blåbærsyltetøy på resten av oss. 

Men sjuåringen er også veldig glad i grøt. Han syns det var fryktelig urettferdig at lillesøster fikk grøt og ikke han (Alt er jo urettferdig i den alderen der.) Så da måtte han også få grøt. I tillegg til pannekaker. For de var han ikke villig til å ofre. Ja ja, det må vel la seg ordne. Jeg kunne godt tenke meg litt grøt i tillegg til pannekaker selv. Grøt er jo godt. Og så kjøper vi bare sånn mikrogrøt fra Fjordland. Det tar ikke all verden å tilberede.  

Men seksåringen tåler ikke laktose, så hun må få laktosefri grøt. Storebroren syns laktosefri grøt smaker æsj, og det er jeg helt enig i.

Så ble det laktosefri risengrynsgrøtgrøt på lillesnuppa og vanlig risengrynsgrøt på oss andre med sukker, kanel og smørøye og pannekaker med Nugatti, brunost og blåbærsyltetøy. 

Men plutselig begynte jeg å få veldig vondt i magen på fredagskveldene. Vi spiser ofte hjemmelaget pizza og vafler til kvelds mens vi ser på Norske Talenter, og kanskje det ble litt mye lys mat, i form av sånne lettbeinte karbohydrater. Jeg mener, pannekaker med Nugatti og risengrynsgrøt med sukker til middag og så pizza og vafler til kvelds? 

Jeg skal ikke gå i detalj, men timene etter barnas leggtid ble tilbragt helt andre steder enn der mannen så for seg at de skulle tilbringes. Så jeg begynte å koke meg litt suppe til fredagsmiddagen i tillegg til pannekaker og grøt. Gjerne en sånn grønn, god grønnsakssuppe med egg i. Masse næring. Det funka fint. 

 



 

Så ble det laktosefri risengrynsgrøtgrøt på lillesnuppa og vanlig risengrynsgrøt på oss andre med sukker, kanel og smørøye og pannekaker med Nugatti, brunost og blåbærsyltetøy og grønnsakssuppe med egg til meg. 

Men så begynte mannen å klage over at han ikke ble skikkelig mett av grøt og pannekaker. Og grønn suppe skulle han i hvert fall ikke ha. Så han begynte å kjøpe seg en Fjordland-middag i tillegg. Og da gjerne sånn mat som ingen andre i familien liker, som komle for eksempel. (Han er fra Stavanger). 

Og så ble det laktosefri risengrynsgrøtgrøt på lillesnuppa og vanlig risengrynsgrøt på oss andre med sukker, kanel og smørøye og pannekaker med Nugatti, brunost og blåbærsyltetøy, grønnsakssuppe med egg til meg og komle til mannen. 

Under middagen i dag begynte barna plutselig å snakke om makaroni. Det hadde vært godt med litt makaroni, hadde det ikke? Makaroni med ketsjup, mmm, det er godt det. Jeg lot som jeg ikke hørte det. Syns egentlig fem middagsretter er mer enn nok. 

 

Hva vil dine barn ha til middag hvis de får velge selv?

 

Les også: Kos uten mat er ikke kos 

Les også: Hvordan er det mulig å glemme å spise?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gjør du disse fem tingene, er du en god forelder

23.05.2017 - 19:30 23 kommentarer

 

Ja, hva er egentlig en god forelder?

Er det mammaen som aldri er sint på barna? Hun som aldri klikker, som er tålmodig og alltid mild og søt og snill og god?

Er det pappaen som alltid husker på støvler og ekstra skift i barnehagen?

Er det hun som baker de flotteste prinsessekakene, som arrangerer de kuleste temabursdagene, som lager all mat fra bunnen og som bruker økologiske bleier?

Er det foreldrene som planlegger spennende sommerferier til flotte hoteller i varme land? De som gir barna flotte opplevelser hos Kapten Sabeltann, på Legoland og Tusenfryd?

Er det mammaen som aldri har behov for alenetid? Hun som bare eeeelsker å være sammen med barna sine absolutt hele tiden.

Vel, i vårt samfunn skulle man nesten tro det er disse tingene som avgjør om du er en god forelder eller ikke. Å være en god forelder i dag handler dessverre om å beherske de tingene man kan ta bilde av å legge ut på Facebook. Alt det ytre vi kan vise frem.

Men selvfølgelig er det ikke kaker, bursdagsfeiringer og behov for alenetid som avgjør om en er en god forelder eller ikke.

 


 

Psykologer ved universitetet ved Harvard har forsket på nettopp hva som er en god forelder, og hva som skal til for å oppdra alrighte barn. Trygge og empatiske barn som vil fungere godt i verden. For det er vel det vi alle ønsker, ikke sant? At barna våre skal bli alrighte folk når de vokser opp?

Her er fem ting Harvard-psykologene mener er det viktigste du kan gjøre for barna dine:

 

1 - Tilbring tid sammen med barna.

Snakk med dem. Lytt til hva de har å si. Gjør ting sammen. Les sammen. Vær interessert i det de driver med. Hjelp dem med å sortere vanskelige tanker.

 

2 - Vær en sterk rollemodell og en god mentor.

Barna dine gjør som du gjør. Er du rettferdig, ydmyk, ærlig og tar godt vare på deg selv og andre, kommer barna dine til å gjøre det samme.

Du trenger ikke være perfekt. Snarere tvert imot. Vis barna at det er helt okei å være uperfekt, og å gjøre feil. Innrøm det når du har gjort noe dumt og be om unnskyldning når det er nødvendig. Slik lærer også barna dine at det lov å gjøre feil, at det ikke er verdens undergang og at det alltid finnes løsninger.

 

3 - Lær barna å bry seg om andre, og ha høye etiske forventninger til barna dine.

Lær barna dine at det er like viktig å bry seg om andre som å ha det bra selv, hjelp dem til å ta gode avgjørelser selv når det er vanskelig, og gå foran som et godt eksempel.

Lær barna dine om ansvar og forpliktelser, enten det gjelder plikter, skole, manerer, venner eller løfter.

Lær dem at de ikke er alene i verden og at andre har forventninger til dem som de må følge opp. Snakk med dem om hvilke konsekvenser deres avgjørelser får for andre.

 

4 - Oppfordre barna til å verdsette det de har og å være takknemlig.

Barn som lærer takknemlighet viser seg ofte å være mer generøse, hjelpsomme, empatiske og tilgivende. Ja, de er til og med også både lykkeligere og friskere.

 

5 - Lær barna å se det store bildet.

Barn er ganske trangsynte og bryr seg som regel bare om de aller nærmeste - sin egen familie og sine nærmeste venner. Det er helt normalt. Men lær barna å tenke på og bry seg om folk som befinner seg utenfor denne indre sirkelen. Som den nye gutten i klassen, fremmede barn som blir mobbet, dama på butikken og barn i andre land.

 

Så drit i det latterlige, trangsynte mammapolitiet som kritiserer oss mødre for at vi trenger alenetid. Dropp prinsessekaker, bursdagsfeiringer og alt som sliter deg ut. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har råd eller helse til å besøke Legoland og Kaptein Sabeltann i år heller. Slutt å strebe etter å være perfekt. Det spiller nemlig ingen rolle i det store og det hele. Det er nemlig helt andre ting som avgjør om barna dine vokser opp og blir alrighte folk eller ikke.

Hva syns du er det viktigste å lære barna dine?

 

Les også: Hva er en god mor? 

Les også: Hvordan gikk det med Blitzer-barna?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

 

   

Mammaekspressen på el-sykkel

21.05.2017 - 19:30 9 kommentarer

//Annonse

Som mamma til to små barn, er jeg alltid på farten. Det er alltid noen som skal leveres, noe som skal handles inn, ting som skal fikses og ordnes.  

Barn skal leveres og hentes i barnehage og på skole, barn skal på fotballtrening og på ridning. Plutselig mangler vi brød til matpakka. Eller ketsjup til spagetti-middagen. Eller vaskemiddel, og klesvasken velter ut av skittentøykurven. Så har vi glemt å kjøpe gave til vennen i barnehagen, og bursdagen begynner om tre timer. Og jammen oppdager jeg ikke at vi er tom for kattemat, lørdag ettermiddag.

 



 

Det blir mange småturer rundt omkring. Småturer som egentlig er for små til å bruke bilen, men litt for lange til å bruke beina. Her på Raufoss er det nemlig ikke langt til noe, men det er heller ingen ting som ligger rett borti gata.

Og skal jeg være helt ærlig, og det har jeg jo sagt at jeg skal være her på bloggen, så er det veldig fort gjort å ta bilen i stedet for å gå eller sykle.

Da er det utrolig deilig med el-sykkel. En tur ned til matbutikken på el-sykkel tar omtrent like lang tid som om jeg skulle ha brukt bilen. Jeg bare suser bortover veien, oppover bakkene, og det er overkommelig å sykle med 10 kilo kattemat på bagasjeplanet. Til og med i oppoverbakke.

 


Kattemat-ekspressen på vei.


Gjett om pus ble glad.
 

En el-sykkel blir jo på en måte en mellomting mellom sykkel og moped. Og når man bare skal ut en kjapp tur, eller har noen kilo med varer man skal frakte med seg, er el-sykkelen helt super.

Nå kan du kjøpe el-sykkelen din hos NAF MOV. Og gjør du det, kan du også få skadeforsikring og tyveriforsikring. Blir du frastjålet sykkelen får du ny, og blir den skadet fikser NAF den.

Du får også tilgang på NAFs veihjelp for deg og el-sykkelen din, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Punkterer du, ringer du bare NAF, så fikser de dekket ditt. Og går du tom for batteri, kjører de deg til jobb.

For hvor irriterende er det ikke å allerede være fem minutter sent ute til jobb, fordi den lille måtte tisse akkurat da dere var på vei ut døra, enda du ropte høyt og tydelig ut i gangen fem minutter tidligere: Har alle tisset! Også punkterer du på vei til jobb. Eller går tom for strøm rett før den lange, bratte bakken. Og du har ikke så veldig lyst til å møte opp heseblesende og gjennomsvett på jobb.

 



 

I tillegg er el-sykkel en super måte å bidra til å spare miljøet for klimagassutslipp og lokal luftforurensing på. For oss som er opptatt av sånt.

Men el-sykkel koster litt. Dessverre. Derfor tilbyr NAF MOV i samarbeid med Gjensidige et miljølån der du kun betaler en liten sum i måneden. Her kan du også kjøpe en komplett pakke slik at du har både sykkel, forsikring og veihjelp.

 


 

NAF MOV har seks forskjellige sykkeltyper. Her kan du finne din favoritt.

Da sier jeg bare «take it away», og stikker ned på bensinstasjonen for å kjøpe ketsjup til søndagspizzaen. Det hadde nemlig mannen glemt å kjøpe i går.

 

Ketsjup i farta!

 

Har du, eller har du lyst på el-sykkel?

 

PS: For flere oppdateringer fra en syklende Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ufordragelige barn på fly

21.05.2017 - 09:00 49 kommentarer

Jeg var på flytur uten barn forrige uke. Helt ned til Hellas og tilbake. Fire timers flytur hver vei. Helt alene, uten barn. 

Jeg har fått med meg at er det noe folk irriterer seg over, så er det barn på fly. Barn på fly er skikkelig ufordragelige. De roper og skriker, sparker i setet foran seg, kaster leker rundt seg, står i setet, henger over setet foran og søler jus over han eller hun som sitter der. 

 

crying child in airplane
Licensed from: vsurkov / yayimages.com

 

Foreldrene er også helt håpløse. De bryr seg ikke. De driver fri oppdragelse og er bare opptatt av å få drikke vinen sin i fred. 

Barna går på selvstyr. De løper i midtgangen, roper og vræler og er i veien for flyvertene og flyvertinnene som fortvilet prøver å få servert de stakkar passasjerene litt mat. 

Jo da, jeg har vært ute og flydd med barn selv før. Og ja, det kan være en prøvelse. Barn er ikke laget for å sitte musestille og holde kjeft i fire timer i strekk. De lager lyd. De ler og synger. De tøyser og tuller, de må på do sikkert fire ganger i løpet av flyturen, og noen ganger gråter de også. 

Jeg var veldig spent før denne alene-flyturen min. For når jeg flyr med barna mine, er jeg så opptatt med å passe på dem at jeg ikke har tid til å bry meg om andre barn. Men nå skulle jeg altså fly uten barn. Og når jeg flyr uten barn, liker jeg å sitte helt alene, helt i fred og lese en bok, høre på musikk eller se på en film på pc-en. Helst uten å bli sparket i ryggen og sølt jus på av elleville barn uten oppdragelse. 

Men vet du hva? Jeg så ikke ett uoppdragent, psykocrazy barn, jeg. Ikke ett eneste ett! På til sammen åtte timer flytur, tur retur Hellas, verken så eller hørte jeg ett eneste barn som ropte og skrek ukontrollert, som sparket i setet, løp som en galematias i gangen og kastet leker og mat på de andre passasjerene. Og på begge flyturene hadde jeg små barn både rett ved siden av meg og rett foran meg. 

Visst var det lek og lyd. Visst var det noen barn som gråt, spesielt når vi skulle lande. Men det må man vel nesten regne med?

Og da lurer jeg, hvor er alle disse ufordragelige barna på fly? Finnes de? I så store mengder som folk påstår? Eller er det vi voksne som har altfor lav terskel for barn som oppfører seg som barn? Har vi helt urealistiske forventninger til barn på fly?

Har du opplevd ufordragelige barn på fly? 

 

Les også: Tåler du ikke barn på fly, kan du holde deg hjemme

Les også: Norske barn bør sitte stille og holde kjeft

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma med sånn passe strigla barn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Slapp av, det er bare mensen

18.05.2017 - 19:58 27 kommentarer

Fire blåkledde mennesker kommer marsjerende inn i ankomsthallen på Gardermoen. Jeg kan ikke se ansiktene deres, siden de er gjemt bak gassmasker, men basert på kroppsspråk og kroppsbygning vil jeg tro det er to menn og to damer. 

Portrait of woman working in scientific lab wearing gas mask
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

De går bort til dametoalettet og åpner døren på gløtt. Den ene damen roper inn, først på norsk, så på engelsk, at toalettet skal evakueres og at besøkende bes benytte et annet toalett. 

Den andre damen åpner en koffert utenfor. Hun drar ut en rull med gult og svart stripete plastbånd som hun surrer rundt noen stolper utenfor døråpningen. En av mennene setter opp fire oransje kjegler i en firkant foran døra. 

Når rommet er tomt, tar to av de blåkledde på seg hansker mens de diskuterer opphetet seg imellom og med de to andre. Svettedråper renner nedover pannene bak gassmasken. 

Den største av de fire, går ut til kjeglene, planter beina godt i bakken mellom de to fremste og legger armene i kors. Klar til å stoppe eventuelle inntrengere. De tre andre sjekker gassmaskene til hverandre, gir noen tegn med hendene, før de to med hansker huker seg ned og går med ryggen inn mot veggen inn på toalettet mens de roper: "We`re going in". Mellom seg bærer de en gul plastdunk på størrelse med en ti-litersbøtte, med lokk. Tredjemann står vakt i døråpningen. 

Etter to minutter begynner vakta i døra å flakke med blikket. "Are you okei in there", roper hun inn og ser på klokka. "Do you need help?"

Etter ytterligere to minutter tar hun frem en bitteliten walkie talkie og kaller opp det jeg vil tro er de to inne på toalettet. Det spraker og knitrer. Etter et par anrop får hun svar og tjue sekunder senere kommer de to blåkledde skikkelsene til syne i døråpningen. De småløper med den gule dunken bort til vaktmannen mellom kjeglene. Han tar plastdunken og løper i full fart bortover terminalen med den. De tre andre samler sammen kjegler og bånd, mens de trekker lange, dype sukk. 

Så går de videre til neste toalett.

Omtrent sånn ser jeg for meg at disse bind-dispenserne på offentlige toalett blir tømt. Du vet, disse store, metall-søppeldunkene med hvitt lokk fra Initial der det står "Deponering av sanitetsbind og tamponger" på lokket. På siden av dunkene er det som regel en beholder med poser. Her er det altså meningen at vi skal pakke inn sanitetsbindet (Hvem sier forresten sanitetsbind i 2017?) eller tampongen, inn i posen og så kaste den nedi den lille luka på toppen av dunken. Den luka som har en sånn sperre, slik at du ikke kan se nedi, eller ta opp igjen det du har kastet. 

Nederst på lokket står det skrevet i fet skrift: OBS! Skiftes kun av Initials personale

 





 

Hva er egentlig greia? Det er da bare mensen. Mensen er verken smittbart eller radioaktivt. Hjemme hos oss fungerer det utmerket å pakke bind og tamponger inn i litt dopapir og kaste det i søppeldunken. 

Er ikke disse bind-dispenserne litt vel dramatiske? 

Det er da bare mensen ...

Hva syns du? Er det bare meg, eller er "deponering" av sanitetsbind i lukkede beholdere litt overkill?

 

Les også: Storforbruk av glidemiddel

Les også: Jeg er en godtebutikk

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vi har litt forskjellig måte å savne hverandre på, barna mine og jeg

15.05.2017 - 19:45 12 kommentarer

Flyet lander på Gardermoen. Jeg er den første som reiser meg. Jeg lirte opp spennen på setebeltet rett før fest setebelt-lyset slukket. Vanligvis tar jeg det veldig med ro når flyet lander. Jeg orker ikke stå i midtgangen og bli knuffet og puffet på av utålmodige folk. Denne gangen er det jeg som knuffer og puffer.  

Jeg løper gjennom taxfrien og rapper med meg et par bokser Anton Berg-marsipan til meg selv og to M&M-rør med propell på til barna. Bagasjen kommer heldigvis fort. Jeg må tisse men det er så lang kø på do at jeg bestemmer meg for at jeg skal klare å holde meg. 

Ti minutter senere sitter jeg i bilen på vei mot Raufoss. 

 


 

Jeg ligger ti over fartsgrensa og tenker på de to små hjemme. På de myke kinnene og de gode klemmene. På det lyse håret, den ene med fletter, den andre med hestehale, akkurat som Zlatan. Det lyse håret som kiler meg i nesen når jeg får en klem, og som lukter stramt av jord og gress og leverpostei. 

Jeg har vært borte fra barna en hel uke. Det har gått veldig fint, jeg har egentlig ikke savnet dem noe særlig. Men nå kjenner jeg at sommerfuglene har inntatt magen. Ikke sånne store, svarte sommerfugler med oransje rundinger på vingene. Nei, magen er fylt med millioner av bitte små gule og lysegrønne sommerfugler med glitter på vingene. 

Åh, som jeg gleder meg til å holde barna mine igjen. Åh, som jeg gleder meg til å snuse inn duften av dem. 

Endelig ser jeg taket på huset vårt. Grusen knaser under dekkene i innkjørselen. Barna kommer løpende mot bilen med flagrende armer og bein. Mamma! Mamma er her! To små lyslugger. Den ene med fletter, den andre med hestehale. 

Jeg skrur av tenningen og åpner døra, setter føttene i bakken og strekker ut armene: Barna mine. Verdens beste barn. Jeg har savnet dere sååå ...

- Har du kjøpt gave til meg, sier den ene og bråstopper rett foran meg. Hvor er den, spør hun og begynner å hoppe opp og ned. 

- Er den baki her, sier den andre og åpner bagasjelokket på bilen. 

- Er den der? Finner du den, sier den første og løper bak bilen. 

Jeg står igjen foran bildøra med armene ut til hver side mens de to luggene står på hodet nedi kofferten min. 

Vi har litt forskjellig måte å savne hverandre på, konstaterer jeg og går bort til trappa og gir mannen et kyss. 

 

Flere som kjenner seg igjen?

 

Les også: Herregud så deilig å være borte fra barna

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Å reise på ferie alene

11.05.2017 - 19:45 28 kommentarer

Reiser du helt alene? Hvordan tør du det? Syns du ikke det er flaut? Hva om folk tror du ikke har venner? Er det ikke kleint å sitte alene og spise? Skulle ønske jeg turde også. 

 


 

Jeg får alltid mange kommentarer når jeg forteller folk at jeg skal ut og reise alene. Eller at jeg har vært på ferie alene. Mange er skeptiske. Men veldig mange reagerer med: "Åh, det har jeg lyst til også. Men jeg tør ikke. Skulle virkelig ønske jeg turde."

Akkurat nå sitter jeg i Hellas. Nærmere bestemt på et hotell oppe i fjellene i Kolymbia i Rhodos. Helt alene. Og jeg elsker det! 

Det finnes en tid for alt. Jeg syns det er kjempefint å reise på ferie med familien min også. Med både mann og barn. Og jeg elsker å reise på tur med venninner. Men av og til syns jeg det er utrolig deilig å reise helt alene. 

Jeg har reist på aleneferie med jevne mellomrom de siste 20 årene. Så er jeg også en person som trenger mye alenetid, som elsker bare å gjøre ingen ting og som trives uforskammet godt i mitt eget selskap. Det er slik jeg lader opp. Mens noen lader seg opp ved å være sosial, lader jeg best helt alene. 

Aleneferie er ikke for alle. Men hvis du har lyst, men ikke helt vet om du tør, skal jeg gi deg noen gode tips til hvordan du best overkommer skrekken og kanskje kan kose deg på din første ferie med kun deg selv som selskap:

1 - Gjør god reasearch hjemme og finn et sted og et hotell der du tror du kommer til å trives. Når jeg reiser alene, foretrekker jeg mindre eller mellomstore hotell kun for voksne. Jeg er glad i barn, men aller mest mine egne. Og reiser jeg uten egne barn, vil jeg helst slippe andres barn også. Fordelen med å bo på et lite hotell, er at du blir fortere kjent med personalet og andre gjester. Noen hotell er til og med tilrettelagt for folk som reiser alene. På den andre siden, hvis du syns det er litt ekkelt å reise alene og helst bare vil gjemme deg i mengden, kan et stort turisthotell være best. Et sted så stort og så folksomt at ingen verken legger merke til deg eller husker deg. 

2 - Hvis du vil være helt alene, sjekk om du finner hotell der rommene har egen terrasse, og kanskje til og med eget basseng. Her jeg bor nå, på Casa Cook, har jeg begge deler. Her kan jeg trekke meg helt bort og bare være for meg selv. Samtidig har hotellet et stort fellesbasseng og et barområde der jeg kan møte andre og være sosial når jeg føler for det. 

 


Min helt egne private terrasse med basseng. 

 

3 - Det finnes også egne reiseselskap som arrangerer reiser for alene-reisende. Da er turen ofte lagt opp med et program, og dere blir en gjeng som reiser sammen. Jeg har aldri deltatt på sånne reiser selv, da litt av poenget for meg med å reise alene, er nettopp å være alene, men kanskje er det et fint alternativ for deg. Det kan være et fint sted å starte. 

4 - Mange syns det verste med å reise alene er å spise alene. Da blir det ekstra synlig at man kun er én. Det første man må jobbe med her, er sine egne holdninger. Mange er redd for at folk skal tro at man ikke har venner og er ensom. For det første, hva tenker du når du ser noen spise ute alene? Tenker du, stakkar, hun må være skikkelig rar som ikke har noen venner? Eller tenker du, oj, så tøft. Tenk å reise helt alene. Hun må jammen være trygg på seg selv? Jeg tenker det siste. Og for det andre, dersom noen skulle tenke at du er ensom ... hva så? Spiller det egentlig noen rolle hva andre, helt fremmede folk som du aldri kommer til å møte igjen, tror om deg? 

5 - Hvis du likevel syns det er flaut, spis på forskjellige steder hver kveld og lat som om partneren eller vennen din er syk og venter på hotellrommet. Ta med deg en bok du kan lese i eller surf på mobilen. Eller ta med deg noen papirer og en kulepenn og strek under utvalgte ord. Da ser det ut som om du er på jobb. Kanskje er du reisejournalist? Eller reiseleder? Eller kanskje er du her for å skrive ferdig den nye bestselgende romanen din. En forfatter på tur alene er aldri ensom eller venneløs. Hun er bare eksentrisk. 

6 - Øv deg på å sitte på kafé alene hjemme før du drar. Eller gå på kino, på et museum, eller se en forestillign alene. 

7 - Liker du fortsatt ikke tanken på å spise ute alene? Bestill mat opp på rommet. Eller lei deg en leilighet med kjøkken og lag maten selv. 

8  - Smil! Vær blid og åpen. Snakk med folk. Eller bare si hei. Folk på ferie er generelt glade og sosiale og det bruker ikke være så vanskelig å bli kjent med dem. I går kveld spise jeg middag med en annen norsk jente som bor på samme hotell og som også reiser alene. Senere i kveld skal jeg møte tysk dame jeg møtte på en yogatime. Og jeg er ikke en sånn veldig utadvendt "hurra meg rundt, her kommer jeg-type". Det trenger du ikke være heller. Et smil og et hei tar deg langt. 

9 - Og husk, folk er ikke så opptatt av deg som du tror. Så sant du ikke går med et stort lysende neonskilt over hodet der det står Jeg reiser alene. Folk har andre ting å tenke på og snakke om enn deg. 

Til slutt: Kos deg på tur alene. Det er en helt fantastisk opplevelse som kommer til å gi deg veldig mye. Tenk deg en hel uke (eller to) der du bare har deg selv å ta hensyn til. Der du kan gjøre akkurat det du vil, når du vil, uten å bry deg om andre. Snakk om herlig egotripp!

 

Har du reist på ferie alene før? Eller har du lyst?

 

Les også: Jeg reiser alene

Les også: Burde jeg savne barna?

Les også: Aleneferie til Casa Kukk

 

PS: Følg meg gjerne på aleneferien her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Casa Kukk

07.05.2017 - 19:52 37 kommentarer

- Du har gjort hva for noe, sier mannen og drar øyenbrynene så langt opp mot hårfestet at jeg er redd de skal gå helt rundt og ende bak i nakken. 

- Jeg har bestilt meg ferietur, sier jeg og slår hendene sammen foran brystet som en gammel dame som pakker opp bursdagsgave fra barnebarnet mens hun sier "du og du".

 


 

Det var min tur nå. Mannen var på golftur i Spania med kompiser tidligere i år. Nå var det min tur til å kose meg på tur uten mann og barn. Vi er ganske greie med hverandre sånn. Vi har begge behov for både luft og egentid. 

- Men hva var det andre du sa? Det du sa etterpå? Mannen har ennå ikke sluppet ned øyenbrynene. De stritter til alle retninger, men har heldigvis ikke forlatt toppen av panna. 

- Hva da? Sa hva da? Hva sa jeg?

- At du skal på husmorferie, alene, uten meg, og at du har kjøpt tur til Casa Kukk! Casa Kukk i Hellas! Det er jo helt absurd! Han senker brynene et lite øyeblikk for så å dra de opp igjen med full kraft. Det ser ganske fascinerende ut. Skulle nesten tro brynene var festet i to tråder som noen stod bak ham og dro i. 

Jeg ler og stapper de klappende hendene mine i lomma. 

- Ja, det stemmer, kjære. Jeg skal til Casa Kukk. Men det skrives med to o-er da. Og med én k. Casa Cook. Så ikke kukk som i ... ja, du vet. Kukk. 

Og nå er jeg her. Jeg kom ned i dag og skal være her en uke. Jeg skal sole meg, bade, spise is, trene yoga og sove lenge hver dag. Uten å bli vekket av verken snorking eller morgenpigge barn. 

 




 

Og mannen? Joda, han tar det fint. Jeg har akkurat ringt han og forsikret ham om at det er svært lite kukk her. I hvert fall frittgående. 

//Reisen fikk jeg av Ving da jeg ble kåret til Årets Mammablogger 2015

 

Les også: Hvorfor savner jeg ikke barna?

Les også: Fra glamour til husmor

 

PS: For flere oppdateringer fra en frittgående husmor i hellas, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det beste med våren (som småbarnsmamma)

06.05.2017 - 09:00 5 kommentarer

Nå tenker du kanskje at det kommer et innlegg om snøsmelting, grønt gress, sol og blomster i hagen? Om solkrem, brune legger, solbleiket hår og blomstrete kjoler. Om is, trampoline, fuglesang og grønne knupper på trærne. 

 


 

Jo da, det er fint det og. Jeg har planer om både å gå i kjole, spise is og ligge i gresset. Men som småbarnsmor er det helt andre ting som gjør at våren er helt fantastisk. 

I går klokken 14-ish gikk jeg som vanlig inn porten til barnehagen. Jeg lokaliserte den lille som satt og hvinte på husken, vinket til henne og konstaterte at hun ikke hadde tid til å komme og gi meg en klem. Så gikk jeg inn i garderoben for å pakke sakene hennes. Som vanlig, ligger den store, stripete bagen pent prettet sammen på plassen hennes etter leveringen tidligere den dagen. Da jeg leverte, var bagen fylt til randen av cherroxer, støvler, regntøy, utebukse, jakke, fleecedress, hansker, regnvotter, vanter, lue, hals, ekstra skift bestående av sokker, bukse og genser og matboksen.

Som regel er bagen like full når jeg henter. Bare at da er alle klærne våte i tillegg.

Men i går, da jeg stod der i garderoben og skulle pakke sammen alle sakene, var det plutselig ingen ting som var verken vått eller brukt. Regndressen og utebuksa hang tørre og fine på knaggen sin. Cherroxer og støvler var ikke brukt. Ei heller fleece, hansker, regnvotter, vanter, lue eller hals. Ingen våte og kalde sokker som var blitt byttet i løpet av dagen. Ingen våte buksebein. Alt var tørt og fint og ubrukt.

Jeg kom hjem med en stor, stripete bag med en matboks i.

 

 

Så enkelt! Så herlig! Nå er det slutt på skylling og tørking av dassblaute regndresser fulle av sand. Ingen sure cherroxer og regnvotter som etterlater gangen luktene som våt bikkje. Ingen sko og ytterklær som ligger til tørk på varmekablene i gangen og gjør det umulig å kommer frem. Ingen sure sokker og dryppende bukser som henger over dusjen på badet.

Bare ? en matboks!

Nå er det endelig vår! Og livet som småbarnsmor er i ferd med å bli minst ti ganger lettere. Jeg gleder meg!

Hva syns du er det beste med våren?

 

Les også: Hvem trenger vel være perfekt mamma, så lenge man er dritgod på å steke pannekaker

Les også: Manna, når jeg blir stor, skal jeg bli blitzer

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vær forsiktig - ikke så fort - pass deg

03.05.2017 - 19:30 21 kommentarer

Vær forsiktig, da. Åh nei, du må ikke klatre så høyt. Pass, pass, ikke sykle der, det er farlig. Ikke så fort da, vennen, du kan ramle og slå deg. 

Vi var i skateparken i helgen. Snøen er endelig borte. Det var sol og varmt. Det var høye hvin og boblende barnelatter. Det var fart og bevegelse. Det var high fives og store smil. Og det var bekymrede foreldre.

 

Driving on roller skates
Licensed from: Antonyuk / yayimages.com

 

Jeg kjenner jeg blir litt trist jeg, når jeg hører foreldre som roper etter barna at de må ta det litt med ro, være litt forsiktige, passe seg. At de ikke må klatre så høyt på muren. At de ikke må kjøre så fort i pitten.

I tillegg opplever jeg å få stygge blikk fra andre foreldre fordi jeg lar barna mine få klatre så høyt de bare vil og skate så fort de orker. Ikke uten å ta hensyn til andre, selvfølgelig. Men jeg stoler på at de kjenner sine egne grenser. Gjør de ikke det, nei vel, da slår de seg eller skader seg. Den mest alvorlige skaden vi har hatt så langt, er noen saftige skrubbsår og ei blødende leppe.

Mine barn vokser opp som såkalte frittgående barn. De får løpe, spikke, klatre, sykle, gå alene i skogen og i det hele tatt leke uten at vi voksne passer på. Kort fortalt er dette den samme oppveksten de aller fleste av min generasjon hadde. I dag er det en egen og omdiskutert oppdragelses-metode.

Jeg opplever dessverre relativt ofte at andre foreldre mener vi er uansvarlige, og at ved å la mine barn få klatre høyt, oppfordrer vi også andre barn til å gjøre det samme. Da faller det ofte mer eller mindre diskrè kommentarer bak min rygg som: «Ja, men du får ikke klatre helt til toppen selv om han gutten der gjør det. Det er altfor høyt for en sjuåring. Vi vil vel ikke tilbringe helgen på legevakten, vil vi vel?» Eller: «Ja, jeg ser at de barna får sykle i den bratte nedoverbakken, men hvis de ramler kommer de til å skade seg alvorlig. Det vil vel ikke du?»

Så kjedelig det må være å være barn i dag. Å ikke få lov til å teste grenser, kjenne på risiko og føle mestring. Jeg tror alle barn trenger å kjenne risiko.  Og hvis et barn aldri blir utsatt for risiko, vil det jo heller ikke mestre risiko. Det er jo litt av et paradoks. At jo mer vi beskytter barna våre, jo mer utsetter vi dem for fare.

Men hvordan  reagerer egentlig et barn som aldri får oppleve fysisk risiko og mestring mentalt? En undersøkelse fra University of Tennessee, viser at overbeskyttede barn har dårligere livskvalitet og lavere selvfølelse enn andre jevnaldrende når de står ved inngangen til voksenlivet. De har også større risiko for å være medisinert for angst og depresjon. Disse barna opplever ofte en identitetskrise som kan tolkes som en redsel for å vokse opp.

I forbindelse med doktorgraden sin i 2010, observerte og intervjuet barnehageforsker Ellen Beate Sandseter barn i barnehagealder som lekte på lekeplasser. Hun la merke til at barn har behov for å føle på fare og spenning. Barna søkte det skumle. Den ambivalente leken, som er skummel og artig på en gang.

Hun forteller til Aftenposten at ved å utforske høyder, håndtere farlige redskaper, være nær ild og vann, mestre fart og ikke minst utforske verden på egen hånd, opplever barna at de tar en risiko. Og det er nettopp gjennom å utfordre seg selv barn bygger opp mot, selvtillit og kunnskap om hva de mestrer. Slik lek har en antifobisk effekt og avlærer angst. Den er viktig både for barns psyke og motoriske utvikling.

Forskeren mener foreldre som stadig forteller barna sine at de må passe seg, gjør ungene en bjørnetjeneste.

«De lærer at verden er farlig, og at det er mye å bekymre seg for. Det kan gjøre dem dårligere rustet til å møte voksenlivet», sier hun, og stiller spørsmål ved om vi er villig til å miste den tradisjonelle, norske barndommen. For det er nettopp det som er i ferd med å skje.

Sammen med psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, har Ellen Beate Sandseter også forsket på om barn som faller ned fra et tre og brekker benet, eller unger som nesten har druknet, har angst som voksne. Svaret var et klart og tydelig nei. Det er faktisk motsatt. Det er de barna som aldri fikk lov til å klatre i trærne eller leke ved vannet som er overrepresentert blant dem som har angst som voksne.

Nå tror jeg ikke nødvendigvis at barn som ikke får kjenne på risiko er dømt til et liv med lav selvfølelse og angst. Her er det mange andre faktorer som også spiller inn. Men jeg syns det er et tankekors, og jeg blir trist av å se på barn som blir stoppet midt i leken fordi foreldrene syns det ser farlig ut.

Kanskje vi skal stole litt mer på barna våre? Kanskje vet de selv hva de mestrer og ikke? Men da må vi også la dem få sjansen til å teste og finne sine egne grenser. Og husk, barn tåler en støyt. De tåler å slå seg. De tåler både skrubbsår og en forstuet fot. Ja, de tåler til og med neseblod og en brukket arm også.

Spørsmålet er hvor godt de tåler aldri å få leke fritt, klatre, løpe, balansere og hoppe uten at vi foreldre står der og passer på, ber dem om å være forsiktig og forteller dem hvor farlig leken er.

 

Hva mener du? Klarer du å la barna få leke fritt? Og syns du det er vanskelig ikke å bryte inn?

 

Les også: Kjære foreldre, ikke slukk stjernene

Les også: Den magiske barndommen

 

PS: For flere oppdateringer fra våre frittgående barn, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

hits