Love my life (På Facebook)

22.09.2017 - 19:45 Én kommentar

Facebook: 28. november 2009, på Stavanger Universitetssykehus: Ganske så fin. Jeg er verdens lykkeligste mamma.

Mamma? Jeg? Hvordan skal dette gå? Hjelp!

 

 

Facebook 1. desember 2009: Tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner. Og for dere som lurer: Lillemann kom lørdag kveld kl. 19.07. 3580 tung og 49 lang.

Og nå er vi overlatt helt til oss selv. Helt alene i huset vårt. Bare Sjur, Lillemann og jeg. Jeg tror jeg gjør alt helt feil. Jeg vet jo knapt fram og bak på en bleie. Dette kan umulig gå bra.

 

Facebook 3. desember 2009: Gleder meg til julebord i kveld. Formen er heldigvis på topp.

Vel, på topp og på topp. Er vel egentlig litt sliten. Når jeg tenker meg om er jeg egentlig dødssliten. Men gjett om jeg fikk mange kommentarer på Facebook om hvor sprek jeg var som dro på julebord uten barn fem dager etter fødselen. Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg ikke skulle forandre meg selv om jeg fikk barn. Livet fortsetter som før. Det blir hva man gjør det til.

 

Facebook 16. desember 2009: Julelunsj med gode kolleger. Topp stemning!

Kremt, topp stemning var det vel ikke akkurat. Lillemann skrek under hele lunsjen, jeg er utslitt og har ingen klær å ha på meg siden jeg fortsatt ikke har gått ned en eneste av de 25 kiloene jeg la på meg under graviditeten. Enda det er to og en halv uke siden fødselen. Jeg skjønner ingen ting.

 

Facebook 21. desember 2009: Julegrøt hos oss med verdens hyggeligste naboer. Koselig

Lillemann gråter døgnet rundt. Jeg får ikke sove mer enn maks en halv time sammenhengende. Jeg er utslitt. Er det virkelig sånn det skal være å bli mamma? Hva skjedde med babylykke og morslykke? Men hey, grøtbilder ga skikkelig koselig julestemning på Facebook, da.

 

Facebook 24. desember 2009: God jul, alle sammen! Lillemann koser seg foran peisen.

Ja, han ligger og sover foran peisen akkurat nå. Men han har grått stort sett hele dagen. Og jeg har stressa rundt med den siste julehandelen, matlaging, pynting og vasking av hus og pakking av gaver. Ikke kommer jeg inn i den forbanna julekjolen min heller. Den jeg kjøpte tidligere i høst, etter å ha regnet ut hva kjolestørrelsen min ville være til jul.

Kanskje litt dumt å invitere hele slekta på julefeiring hjemme hos oss i år, siden vi nettopp har blitt foreldre. Blir litt ekstra jobb. Men så er det jo noe som heter at det blir hva man gjør det til. En positiv innstilling er halve jobben. God jul!

 

Facebook 27. desember 2009: Har verdens beste kjæreste <3

NOT! Har kranglet i hele dag. Er så forbanna på Sjur fordi han slipper å stå opp hver time hele natta for å amme. Og fordi han kan gå på do uten en baby på puppen, spise middagen sin uten melkespreng og lese avisa uten å bli avbrutt av en sulten baby. Drittmann.

 

Facebook 31. desember 2009: Godt nytt år alle sammen! Dette har jammen vært et supert år!

Ja, helt fram til jeg ble mamma for en måned siden. Men nå begynner et nytt år med nye muligheter. I 2010 skal jeg gå ned 25 kilo, gifte meg, slutte å stresse og bli en bedre mamma.

 

Facebook 9. januar 2010: Barseltiden er over. Endelig kan jeg trene igjen! Jippiiiii!

Yey! Nå er det full pinne i et halvt år fram mot bryllupet. De som påstår at graviditetskiloene bare renner av når man ammer, kan forresten gå og ta seg ei bolle. Jeg har ammet og ammet og ammet denne glupske ungen min så puppene nesten detter av. Men jeg har ikke mistet en kilo, ikke en centimeter rundt magen. Men nå, nå er det full pinne framover. Bye bye, graviditetskilo.

PS: Nyttårsforsettet om å slutte å stresse og bli en bedre mamma er allerede en saga blott.

 

Facebook 11. januar 2010: Første dag på jobb igjen. Herlig!

Gjett om jeg gleder meg til å jobbe igjen, etter seks uker mammaperm. Jeg elsker jobben min. Dessuten kan jeg ikke være borte fra den så lenge. Er jo super-business-woman. Gründer. Sa opp min faste jobb som journalist i Rogalands Avis og startet eget firma som frilansjournalist en måned før jeg ble gravid.

Sjur tar gradert pappaperm to dager i uka, mens jeg er på jobb. Det handler om å skape sin egen framtid. Man er jo sin egen lykkes smed. Jeg blir sikkert i bedre humør og får mer energi også, bare jeg kommer meg ut i jobb igjen og får bruke hodet på noe annet enn amming og bæsjebleier.

 

Facebook 12. januar 2010: Koselig å spise lunsj med de søte barseljentene J

Det er viktig å holde kontakten med andre nybakte mødre. Har deltatt på alt av barseltreff, terminklubber, BIM- (Barn i magen) og BUM-treff (Barn utafor magen). Får ikke pratet så mye med de andre, da, siden Lillemann gråter hele tiden. Men det er viktig ikke å gro fast hjemme. Viktig å komme seg ut. Det sier de på helsestasjonen. Og jeg er helt enig. Selv om jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem.

Egentlig er jeg utslitt hele tiden. Og jeg hater å jobbe. Blir bare mer sliten av det. Null energi og lykke her i gården. Føkk!

 

Facebook 14. januar 2010: Huff da. Fikk fartsbot i dag. Travel businessmamma

Uff, det er umulig å rekke over alt! Hadde en jobbavtale klokka 14. Men måtte møte Sjur og Lillemann i byen først for å amme. Og han brukte så lang tid i dag! Kom for sent til avtalen. Klokka 15 skulle jeg på spinning og klokka 16 hadde vi time hos kiropraktoren med Lillemann. Måtte rushe gjennom Stavanger for å rekke det.

Nå må vel denne kolikken gi seg snart. Nå har vi prøvd ALT! Men han gråter døgnet rundt fortsatt. Det gjør forresten jeg og. Jeg er så sliten og stressa. Og lei meg. Jeg er lei meg hele tiden. Men nå skal jeg på styrketrening. Skal jo gifte meg om knappe seks måneder. Love my life!

 

Facebook 16. januar 2010: Tar meg en fest i dag (den første på ett år) og feirer at Sjur er 40 år. Førti, fin og fortsatt full av faen. Rock on!

Hurra for den fine samboeren min. (Som jeg krangler med hver eneste dag. Arg, han kan være så dust!) Nå skal han feires. Huset er fullt. Vi har fått barnevakt. Jeg pumper, og tar meg et glass vin. Men jeg blir bare trøtt og kvalm. Vil egentlig bare legge meg, men det kan jeg da ikke gjøre! Vi har jo jobbet så mye og lenge med denne festen.

Puppene er vonde og såre. Jeg hater den forbanna brystpumpen. Sendte den rett i veggen på soverommet i sted. Men hurra for Sjur! Og smil på Facebook.

 

Facebook 31. januar 2010: Vender snuten mot Spania og blir der en måned. Farvel snø og kulde.

For i Spania er jeg helt sikker på at alle problemene våre bokstavelig talt kommer til å forsvinne som dugg for solen. Jeg skal trene masse (har fortsatt ikke gått ned en eneste kilo enda jeg trener fem dager i uken), Sjur og jeg skal jobbe med forholdet vårt (drikke vin på takterrassen mens vi ser hverandre inn i øynene og snakker om følelser), vi skal stresse ned og jeg skal finne mammalykken i ro og mak under sol og palmeblader.

 

Facebook 12. februar 2010: Kaster meg over Knausgårds første kamp!

Får ikke med meg noe av det jeg leser. Men alle andre leser den, så jeg må jo nesten henge med. Elsker jo å lese. Og jeg er jo akkurat den samme som jeg var før jeg fikk barn. Har ikke forandret meg noe.

 

Facebook 14. februar 2010: Mmm. Hummer og sjampanje. Happy Valentine! Elsker deg, Sjur!

Føkk you, Sjur. Blir så forbanna når du ikke skyller tallerkenen din før du setter den i oppvaskmaskinen. Og når du lar pålegget stå igjen utover hele kjøkkenbenken etter at du har smurt deg en brødskive. For at du puster høyt gjennom nesa når vi ser på tv og lager så forbanna høye lyder når du spiser.

Må du ta så store biter? Fader, jeg drømmer om å stappe en hel hummer ned i halsen din og tømme sjampanjen over hodet ditt.

 

Facebook 24. februar 2010: Fra 20 plussgrader til 20 minus. Hjemme igjen etter en fantastisk måned i Spania.

Fantastisk og fantastisk. Jeg veier fortsatt like mye, er fortsatt helt utslitt, krangler like mye med Sjur (minst), stresser hele tiden, er ikke ferdig med første Min kamp-boka engang og er fortsatt en dårlig mor.

 

Facebook 25. februar 2010: Hurra for meg! Nå skal det feires.

Blir 34 år i dag. Sovnet under kjøkkenbordet til mamma da jeg krabbet under for å plukke opp noen matrester etter middagen. Avlyste feiringen. Gikk og la meg. (Og ble vekket etter tjue minutter av en gutt som gråt og var sulten.)

 

Facebook 28. mai 2010: Da har jeg sendt min framtidige ektemann avgårde på utdrikningslag. Ha, ha, gjett om han ble lurt. J

Jeg har gruet meg til denne helgen. Jeg har gruet meg i flere måneder. Jeg skal være alene med babyen mens Sjur er på utdrikningslag. Vi satt ute på en restaurant og spiste, da kompisene stormet inn og tok ham med seg. Jeg smilte og lo da jeg så det forundrede ansiktet hans. Men så kom stillheten. Og redselen. Hvordan skal jeg klare å være alene en hel helg med babyen? Jeg er livredd.

 

Facebook 3. juli 2010. Ny status: Giftet seg med Sjur Frimand-Anda

Dette skulle være den lykkeligste dagen i mitt liv. (Nest etter å bli mamma. Eller var det omvendt?) Men jeg er bare trist og lei. Jeg har jobbet så hardt med bryllupsforberedelsene i hele vår. Jeg har planlagt meny, servise, telt, bord, stoler, bordpynt, kjole, sko, hår, sminke, duker, blomster, kake, musikk, bordplassering, taler, sang, aktiviteter, underholdning, vin, sjampanje og bil. Og når dagen endelig kommer, er jeg helt ødelagt. Lillemann er forkjølet og er potte tett. Tett nese, vond, hals, sår hoste og mega øyekatarr.

Når jeg i dag tenker tilbake på bryllupet mitt, husker jeg nesten ingenting. Jeg husker at jeg skulle holde tale, men at jeg bare snakket om hvor tøft det hadde vært den siste tiden. Jeg husker at jeg snakket om hvor sliten jeg var, og jeg husker at jeg nesten begynte å grine. Jeg var helt utafor.

Det jeg angrer mest på, er at jeg ikke én gang i løpet av hele dagen eller kvelden så mannen min inn i øynene og sa at jeg elsket ham. Jeg hadde ikke overskudd til det. Det gjaldt bare å holde seg på beina, prøve så godt jeg kunne og være noenlunde til stede, og så komme meg til hotellrommet og få sove.

Ti dager før bryllupet hadde Sjur og jeg den store, nå-avlyser-vi-hele-bryllupet-praten. Jeg angrer fortsatt på at vi ikke gjorde det. Den beste dagen i mitt liv, endte opp med å bli den verste.

Men jeg fikk et fantastisk fotoalbum, som jeg la ut på Facebook, da. Gratulasjonene strømmet inn, og jeg svarte med at jeg var så lykkelig. At dagen var helt perfekt og hvor fantastisk det hadde vært.

 

Facebook 7. juli 2010: Nygift i Gøteborg. Elsker den fine, nye familien min <3

Jeg trekker dyna godt over nesa og lukker øynene. Vi er på besøk hos en av Sjurs kompiser i Göteborg. Sjur har nettopp vært inne hos meg og satt fra seg et brett med brødskiver og et glass melk. Men jeg orker ikke å spise. Jeg vil bare sove. Nå har jeg ligget her i tre dager. I mørket, under dyna. Sjur og resten av gjengen har vært på tur i parken, de har vært rundt i byen og de har badet. Uten meg. Jeg føler meg mislykket. Jeg veier fortsatt 20 kilo mer enn jeg burde. Jeg er stygg og feit, sur og irritabel, og en dårlig mor og en dårlig kone.

Men fy søren så mange likes jeg får på Facebook over mitt lykkelige liv.

 

Facebook 24. juli 2010 ...

Åh, faen. Gravid igjen!

 

Oppdateringene fra Facebook er helt reelle og hentet fra min egen Facebook-profil. 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

En helt vanlig hverdag

21.09.2017 - 19:45 Ingen kommentarer

Jeg tenkte jeg skulle dele litt fra en helt vanlig hverdag i Casa Kaos. Vi  har nemlig blitt fanget i denne grusomme kjøre/hente-fella. Enda vi har gjort alt vi har kunnet for å unngå den. Barna får bare gå på en aktivitet hver, og vi har ikke masse program hver eneste dag. 

Likevel ...

Her er et lite utdrag fra gårsdagen. Mannen var bortreist, og jeg var alene med barna. Bildene er hentet fra Snap:

 

 

PS: Følg meg gjerne på Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

Mamma vet best

20.09.2017 - 19:30 5 kommentarer

 

Det syns jeg selv i hvert fall.

Jeg vet hva barna bør bruke bursdagspengene på. Jeg vet nemlig hvilke leker som blir lekt med og hvilke leker som kun er interessante i to dager før de glemmes og blir liggende under kommoden på soverommet. Jeg skjønner at det ponni-settet ser skikkelig fint ut med alle de fine fargene. Men det kommer ikke til å bli brukt. Bruk heller pengene på en sparkesykkel. 

Mamma vet best.playing kid
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

 

 

Jeg vet også hvilke fritidsaktivitet barna kommer til å trives best med. Og ikke minst, hvor de kommer til å gjøre det best. Jeg vet at ishockey ikke passer for den lille, selv om det ser skikkelig tøft ut. Den lille er en danser, full av rytme, musikalitet og bevegelse. Det er innen dansen den lille kommer til å gjøre det stort. Ikke på ishockeybanen. 

Mamma vet best.

Jeg vet også at de liker grønnsakssuppen min. Den er kjempegod. Selv om de holder seg for nesen og sier Ææææh og Blæææh ved middagsbordet mens de vrir seg på stolene. Jeg vet at de liker den hvis de bare smaker. Grønnsakssuppe er mye bedre enn pannekaker.

For mamma vet best.

Jeg vet også hvilken farge de bør ha på soverommet. Jo da, knall gult er kult, men det er ikke så lett å sovne med knallgule vegger og rosa tak.

Jeg vet hvilken pysj som kommer til å bli mest brukt, hvilket ullundertøy som holder dem varmest gjennom vinteren, hvilken film vi bør se på kino og når de bør gjøre lekser.

Jeg har tross alt gått med dem i magen min i ni måneder. Jeg har ammet dem, sovet sammen med dem, våket over dem, trøstet dem, passet på dem, lært dem å kjenne. Fra innsiden og ut. Klart mamma vet best.

Det er bare det, at ungene ikke forstår dette. De hører ikke på meg. De gjør som de vil.

Men jeg insisterer likevel: Mamma vet best!

Vet du best?

 

Les også: Så gjorde vi det jammen igjen ...

Les også: Ti foreldre-feller de fleste har gått i

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er dere forberedt hvis det begynner å brenne?

19.09.2017 - 19:41 4 kommentarer

//Annonse

Er barna forberedt? Vet de hva de skal gjøre? Hvor de skal gå? Hvor dere skal møtes? Hvilket nummer de skal ringe?

 

Visste du at det er livsfarlig å gå oppreist hvis det er røyk i huset? 

 

Det er lett å tenke at man er godt forberedt. Det tenkte jeg. Vi har jo seriekoblede røykvarslere i alle etasjer og i alle soverom. Og de bytter jeg batteri på hver gang de piper og gir beskjed. Vi har et pulverapparat i skapet i gangen. Og så har vi totalforbud mot all lading av elektroniske duppedingser om natta, selv om iPaden bare har 5 prosent strøm igjen ved leggetid, og seksåringen bare ha den i morgen tidlig. Der er jeg beinhard.

 

Hva om det begynner å brenne i andreetasjen?

 

Men vi har egentlig aldri hatt noen skikkelig brannøvelse her hjemme. Og det har jeg tenkt å gjøre noe med. For hva om barna er alene hjemme? Vet de hva de skal gjøre da? Hva om barna er oppe i andreetasje og det brenner i trappa? Og skrekk og gru, hva om det begynner å brenne midt på natta? Når alle ligger og sover. Hva om gangen, som også er rømningsvei, er full av røyk?

Visste du forresten at Kun 4% holder brannøvelse hjemme? Og at i 2016 var det over 3.000 branner i Norge? Det er litt skummelt å tenke på, siden det er i privatboliger de fleste omkommer i brann her i landet.

 

Har du testet røykvarslerne dine?

 

Nå har If skadeforsikring laget en digital brannøvelse som gjør det enkelt og morsomt å forebygge brann og å ha brannøvelse hjemme sammen med barna. Brannleken kan du leke på nettbrett og mobil.

Den tar familien gjennom åtte morsomme steg. Dere må pugge nødnummeret, kjenne igjen lyden av brannvarsleren blant mange andre rare lyder, finne møtested, det blir krabbekonkurranse ? hvem klarer å krabbe gjennom huset i blinde? Og hvem er førstemann til brannslukningsapparatet?

 

Årets viktigste lek!

 

Dersom det skulle begynne å brenne, er det kjempeviktig å ha øvd på forhånd. Jeg kan bare forestille meg den panikken som kan oppstå hvis røykvarsleren begynner å ule midt på natta og gangen er full av røyk. Ingen vet hva de skal gjøre, ingen vet hvor de skal gå eller hvor vi skal møtes. Totalt kaos.

Da er det veldig lurt å ha øvd litt på forhånd, slik at alle vet hva de skal gjøre, hvilken voksen som skal ta ansvar for hvilket barn og hvor vi skal møtes.

Gjennomfører man en brannøvelse, finner man også ut hva som ikke gikk etter planen. Hva var annerledes enn man trodde? Var det noen dører eller vinduer barna ikke fikk opp? Hvordan kan man tilrettelegge bedre?

 

Vet alle hvor brannslukningsapparatet er?

 

Nå har jeg tatt en runde i huset igjen og sjekket alle røykvarslerne. Og så har jeg sjekket brannslukningsapparatet, at det er i orden og at det står lett tilgjengelig.

Vi har også øvd på å komme oss raskt ut til møtepunktet, som vi har lagt til postkassa nederst i innkjørselen, både med og uten overnattingskompiser på besøk. For hva gjør du hvis det begynner å brenne og huset er fullt av barnas venner?

 

Husk å ringe 110

 

Det aller viktigste ved brann er at alle vet hva de skal gjøre, og at man klarer å bevare roen. Det oppnår man best ved å øve. Derfor anbefaler jeg alle barnefamilier å leke Brannleken. Det har vi gjort, og nå føler jeg meg mye tryggere på at vi er godt forberedt dersom det utenkelige skulle skje. Leken tar bare ti minutter. 

Spesielt viktig er det å være forberedt nå som vi går inn i en årstid med mye levende lys og dermed også høysesong for brann.

Denne leken kan redde liv!

 

Brannleken finner du her

Her kan du lese mer om Brannleken, delta på konkurranser og finne gode tilbud på sikkerhetsprodukter.

Følg også If skadeforsikring på Facebook for flere gode tips og tilbud.

Kan man se om barn juger?

18.09.2017 - 20:21 Ingen kommentarer

Jah, så klart, var min første tanke. Jeg kan alltid avsløre om barna mine juger. Et lite smil i munnviken. Hendene trukket inn i genseren. Fikling med øret. Flakkende blikk.

 

Little boy telling a secret to his sister
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Og er jeg i tvil, har jeg en teknikk som alltid funker. Jeg sier: Hei du, se på meg. Og så stirrer jeg den lille rett inn i øynene mens jeg gjentar spørsmålet mitt: Har du gjort leksene?

Hvis det blunkes, eller smiles, eller gryntes, eller flakkes med blikket, så juger den lille. Selvfølgelig kan jeg se om barna mine juger.

Vel, kanskje ikke. Kang Lee er forsker, og han har brukt 20 år på å studere barn som juger. Han mener det er klin umulig å se om barn juger eller forteller sannheten.

Og så godt som alle barn juger.

Kang Lee gjorde et eksperiment på en hel haug med barn der han la et par kort fra en kortstokk på bordet med tallet ned. Så ba han barna om å gjette hvilket tall det var på kortet. Barna fikk beskjed om at hvis de gjettet riktig, skulle de få en stor, fin premie.

Men så lot han som at han måtte ut en tur. Før han gikk ut av rommet, sa han til barnet at det ikke skulle kikke på kortet. Selvfølgelig hadde de kamera i rommet. Og det viste seg at mer enn 90 prosent av alle barna kikket på kortet mens Kang Lee var ute av rommet. Da han kom tilbake, spurte han barnet om det hadde kikket.

- 30 prosent av alle toåringene løy og sa de ikke hadde kikket selv om de hadde gjort det.

- 50 prosent av treåringene løy.

- Mer enn 80 prosent av alle fireåringene løy.

- Og så godt som alle barna over fire år løy.

Dette var helt uavhengig av kjønn, hjemland og religion.

Jo eldre barna var, jo mer løy de. Det betyr at løgn er en stor og normal del av et barns utvikling.

Men hvorfor juger bare noen toåringer, og ikke alle? Jo, for å klare å juge, trenger man to egenskaper:

1 - Man trenger evnen til å forstå at forskjellige folk har forskjellig kunnskap om en situasjon, samt evnen til å skille mellom det jeg vet og det du vet.

2 - Man må ha god selvkontroll og evnen til å kontrollere måten man snakker på, ansiktsuttrykk og kroppsspråket.

To egenskaper som også er helt essensielt for å fungere godt som voksen i samfunnet vårt.

Jo mindre barna er, jo mindre er sjansen for at de innehar disse to egenskapene. Og dersom toåringen din juger så det renner av ham, trenger du ikke bli bekymret. Du bør snarere tvert imot feire. For du har et smart barn som kommer til å klare seg godt i livet.

Men er det virkelig så vanskelig å oppdage at et barn juger?

Ja, det er visst det.

Kang Lee lot en stor gruppe voksne folk få se videoer av barn der halvparten av barna løy og halvparten fortalte sannheten. Så skulle de voksne prøve å gjette hvem som løy.

Han spurte først en gjeng studenter og jus-studenter om de kunne avsløre de små løgnerne. Det klarte de ikke.

Så spurte han en gruppe med sosionomer og barnevernsadvokater. Folk som jobber med barn til daglig. De klarte heller ikke avsløre hvilke barn som løy.

Videre spurte han dommere, tollere og politifolk, folk som jobber med å avsløre løgn. De hadde heller ingen sjanse.

Så spurte han foreldre, om de klarte å avsløre andre barns løgner. Nope, det klarte de ikke.

Til slutt spurte han foreldre der deres egne barn var filmet. Klarte foreldrene å avsløre løgnene til sitt eget avkom? Nei da, det klarte de ikke.

Litt skummelt å tenke på egentlig. At alle barn over fire år juger, og vi voksne har ikke sjans til å avsløre dem.

Man kan miste nattesøvnen av sånt.

Juger dine barn? Og tror du at du klarer å avsløre dem?

Her kan du se Kang Lees TedTalk der han snakker om barn som juger. 

 

Les også: En ting alle gode foreldre gjør

Les også: Jeg vil så gjerne hjelpe deg, men jeg kan ikke

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er jeg en god mor?

17.09.2017 - 19:45 4 kommentarer

Jeg er ingen god mor ...

- fordi jeg hater å bygge Lego.

- fordi jeg syns det bare er stress å bake med barna.

- fordi jeg ikke bytter ut tannbørstene deres før busten spriker i alle retninger.

- fordi jeg kan bli så sint og rope: «Slutt å krangle!», så de små ørene flagrer.

 

Jeg er heller ingen god mor ...

- fordi jeg kan la barna spille på IPaden og mobilen min i timevis fordi jeg er for sliten til å finne på noe sammen med dem.

- fordi jeg ikke orker lage middag fra bunnen hver dag.

- fordi jeg lar dem bruke sparkesykkel i gata uten hjelm.

?- fordi jeg gleder meg vilt og hemningsløst til skolestart etter å ha vært sammen hver eneste dag hele sommeren.

 

Jeg er absolutt ingen god mor ...

- fordi jeg ikke alltid orker å stå opp når barna våkner klokka 6 i helgene, og ligger og drar meg i et par timer ekstra mens barna ser på Netflix og spiser opp restene etter gårsdagens godis.

- fordi jeg noen ganger gir barna kveldsmat i sofaen foran tv-en og går og tar et varmt bad selv.

- fordi jeg av og til gir etter på sutring og grining fordi jeg er sliten og bare ikke orker ta den kampen akkurat nå.

- fordi jeg stadig glemmer å sende med barna frukt i matboksen.

 

Jeg er overhodet ingen god mor ...

- fordi jeg spiser opp lørdagsgodteriet deres etter de har lagt seg og later som jeg ikke aner hvor det er blitt av når de spør etter det dagen etter.

- fordi jeg står med nesa nedi mobilen på lekeplassen mens jeg dytter huska.

- fordi jeg av og til bestikker barna med is og sjokolade i butikken, bare for å få handle i fred.

- fordi jeg kan bli så frustrert at jeg låser meg selv inne på badet og gråter mens barna hamrer på døra og vil inn.

 

Men jeg er en sabla god mor ...

- fordi jeg nesten sprekker av stolthet når fremmede folk i kassakøen syns barna er søte og prater til dem.

- fordi jeg skryter av barna ved hver eneste anledning og kan snakke om dem i timevis bare noen gidder å høre på.

- fordi jeg elsker å holde hardt rundt dem og snuse inn den deilig duften av ørevoks og møkkete hår med matrester i.

- fordi jeg begynner å grine under hver eneste avslutning og forestilling der barna mine er med. 

- fordi jeg kan liste meg inn på rommet deres etter de har sovnet, sette meg ned på sengekanten og bare se på dem i lange tider.

- fordi jeg elsker barna mine høyere enn jeg noen gang trodde var mulig, og fordi  det er ingen ting i hele verden som er mer viktig for meg enn at de har det bra.

 

 

Les også: Den magiske barndommen

Les også: Jeg skal bare drikke opp kaffen først

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Oppbevaring for barnefamilier

15.09.2017 - 19:39 5 kommentarer

Jeg har noen oppbevaringsmøbler. Egentlig ganske mange. Vi har hyller, kommoder, skap, skuffer, kurver, esker og bokser. 

Det er litt rart det der, for når kjøkkenbordet, spisebordet, nattbordet og benken i gangen fylles opp med ting, setter jeg gjerne opp en ny hylle i gangen, kjøper en ny kommode til barnerommet eller setter inn en ny kurv under bokhylla for å lage mer plass til alle tingene. 

Så har jeg tomt kjøkken- og spisebord et par dager, før de igjen fylles opp med ting som ingen vet hvor skal være. Eller, disse tingene kan egentlig deles inn i to kategorier: Ting ingen vet hvor egentlig skal være og ting alle vet hvor skal være men ingen gidder å legge på plass. 

Nå har jeg gitt opp. Nå får vi bare fylle opp på alle flater til det ikke er plass å sitte og spise noe sted. 

 

Kjøkkenbordet. Skulle egentlig være lekseplass. 

 

 

Spisebordet. Skulle egentlig brukes til å spise på. 

 

 

Benken i gangen. Skulle egentlig brukes til å sitte på mens man tar på seg sko. 

 

 

Nattbordet mitt. Skulle egentlig brukes til ... ja, nattbord. 

 

Flere som kjenner seg igjen? 

 

Les også: Tomme doruller, våte håndklær og skittentøy

Les også: Lett tilgjengelig (Not)

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

20 ting som gjør en mamma lykkelig

14.09.2017 - 19:45 Ingen kommentarer

 

Lykke er en misforstått tilstand. Mange tror det er en følelse vi skal gå rundt med hele tiden. Mange tror det er noe feil med dem hvis de ikke føler seg lykkelig hele dagen, hver dag.

Men lykken er ikke langvarig. Lykken skal ikke være det. Lykken er den lille brusende, boblende følelsen du kjenner i magen når du er nyforelsket og mobilen sier pling, og du vet det er en melding fra kjæresten.

Eller når du får en telefon om at du har fått drømmejobben. Eller når du kommer hjem og oppdager at mannen har ryddet og støvsugd.

Den beste lykken er hverdagslykken.

 


 

 

Her er ti ting som gjør en mamma lykkelig:

1 Når du plutselig våkner en tidlig morgen og oppdager at du har fått sove hele natten gjennom for første gang.

2 «Jeg setter meg på rommet og gjør leksene, jeg»

3 Å dra på matbutikken helt alene.

4 Første skoledag og barnehagedag etter fem uker sommerferie.

5 Varm kaffe.

6 Barn som uoppfordret rydder opp lekene side før de legger seg.

7 «Nam! Fisk til middag igjen!»

8 Når barnet ditt sier du er verdens beste mamma. Enda du har vært sur og sint og kjeftet på alt og alle hele dagen.

9 «Vi går ut og leker litt, vi».

10 Når barnet klarer å spise selv.

11 Skeive, hjemmelagde gaver.  

12 «Nei da, mamma. Du trenger ikke hjelpe meg på med klærne. Jeg kan kle på meg selv, jeg».

13 Når barnet på punktet over kler på seg selv på under ti minutter.

14 Når Frost-dvd-en er ødelagt, og Netflix er nede. 

15 «Nå må vi skynde oss så vi ikke kommer for sent, mamma».

16 Barn som sover når de skal sove.

17 Besteforeldre som elsker å sitte barnevakt.

18 Fribilletter til lekeland.

19 Når du får tisse i fred.

20 De dagene du får tid til å vaske håret før det blir fett og lukter vondt.

 

Les også: Ti idiotiske ting mødre har dårlig samvittighet for

Les også: Kjære mamma, det blir bedre

 

Har du flere?

 

PS: For flere innlegg fra en sånn passe lykkelig mamma, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvor mye bør barnet mitt sove? (Og hva skjer hvis det sover feil?)

13.09.2017 - 19:45 12 kommentarer

Det evige spørsmålet. Det store spørsmålet. Det viktige spørsmålet. Kanskje det viktigste av dem alle. Hvor mye bør barnet mitt sove? Og sover det nok?

 

 

I Norge har vi ganske rigide regler for hvordan og hvor mye barna bør sove. På vårt første møte med helsestasjonen får vi utdelt lister med nøyaktige leggetider for barna, hvor mange timer de bør sove hver natt og når og hvor lenge de bør dagsove, alt sirlig oppført utfra barnets alder.

Vi får vite at dersom barna våre legger seg for sent, kan de bli sinte og sure, ukonsentrerte, dumme og få dårlig immunforsvar.

Som nybakt mor var jeg livredd for å gjøre noe feil med barnas søvn. Jeg googlet, jeg talte timer og var veldig opptatt av å gjøre alt riktig. Til slutt ble det nesten en besettelse. Jeg stresset hver eneste dag for å få barna i søvn til anbefalte tider og i en periode var det nesten så jeg stod med stoppeklokka. Jeg mener, hvem vil vel ha ukonsentrerte og dumme barn med dårlig immunforsvar?

 

 

Så flyttet vi til Spania. Ungene var ett og to år gamle da vi flyttet. Og i løpet av de to årene vi bodde der, lærte jeg spesielt én ting: Slapp av. Ikke stress. Det ordner seg.

I Spania er det jo en kjent sak at barna får være oppe til langt på kveld, også de helt små.  Men hva i alle dager gjør det med barna? Ifølge de norske ekspertene, skal da alle spanske barn være sinte, sure, ukonsentrerte, dumme og syke. Det var veldig langt fra mitt inntrykk av spanske barn.

Jeg kom i snakk med en barnelege ved søvnavdelingen på sykehuset i Valencia mens jeg bodde i Spania. Han het Gonzalo Pin Arboledas og mente det ikke spiller noen rolle når barna legger seg, så lenge de får nok søvn i løpet av døgnet. Han mente det ikke spiller så stor rolle når på døgnet barnet sov, om det la seg klokka 19 eller klokka 23, så lenge antall timer med søvn ikke ble for lite.

I motsetning til vårt kompliserte regelsystem med sovetider, får spanske foreldre kun ett råd på helsestasjonen om søvn: Sørg for at barnet ditt får nok søvn.

Nå mener jeg ikke at vi skal begynne å legge barna våre klokka 23 på kvelden. I vårt samfunn legger vi oss tidlig, vi står opp tidlig og slutter med dagsoving når vi er rundt 3-4 år. Alt er lagt opp til den døgnrytmen, både i barnehagen, på skolen og senere i jobb.

Men kanskje har vi godt av å frigjøre oss litt fra de strenge sovereglene vi har her.

Vi må jo ikke glemme at barn er forskjellige. Jeg har for eksempel ett barn som trenger veldig mye søvn og ett barn som trenger veldig lite søvn. Det ene barnet sover noen timer mer enn det som er anbefalt i forhold til alder, det andre barnet sover noen timer mindre enn anbefalt.

I dag har vi funnet en god rutine på barnas søvn. Begge får nok søvn og begge er relativt blide og greie, konsentrerte, smarte og friske. I hvert fall stort sett.

Hadde jeg klart å løsrive meg fra helsestasjonens anbefalinger tidligere, hadde jeg kanskje sluppet flere år med stress og fortvilelse over barn som ikke passet inn i det gjennomsnittlige norske barns søvnmønster.

 

Norske helsemyndigheters anbefalinger:

 

12 måneder

Dagtid: 2.5 timer

Om natten: 11, 5 timer

 

2 år

Dagtid: 1.25 timer

Om natten: 11.75 timer

 

3 år

Dagtid: 1 time

Om natten: 11 timer

 

4 år

Om natten: 11,5 timer

 

5 år

Om natten: 11 timer

 

6 år

Om natten: 10,75 timer

 

7 år

Om natten: 10,5 timer

 

8 år

Om natten: 10,25 timer

 

9 år

Om natten: 10 timer

 

10 år

Om natten: 9,75 timer

 

11 år

Om natten: 9,5 timer

 

12 år

Om natten: 9,25 timer

 

13 år

Om natten: 9,25 timer

 

14 år

Om natten: 9 timer

 

15 år

Om natten: 8,75 timer

 

16 år

Om natten: 8,5 timer

 

Leggetider:

Åtte år gamle barn bør legge seg klokka åtte.

Eldre barn ett kvarter seinere for hvert år.

Ingen barn bør være oppe etter klokka halv ti.

 

Spanske helsemyndigheters anbefalinger:

Sørg for at barnet ditt får nok søvn.

 

Les også: Dette skader barnet ditt!

Les også: Hva gjør jeg feil?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjerringråd som funker

11.09.2017 - 19:45 8 kommentarer

Jeg elsker kjerringråd, rett og slett elsker de. Og jeg bruker de ofte. Både når barna kommer hjem fra bursdag med tyggis i håret, når de har blitt stukket av insekter og jeg bruker de som alternativ til dyre skjønnhetsprodukter.

 

 

Her skal du få mine aller beste kjerringtips. Og vi begynner med barna og det som fort legger en demper på en ellers fin dag, nemlig insekter, brennesle og neseblod.

 

Vepsestikk

- Smør surmelk eller agurk på stikket

 

Myggstikk

- Rå tomat lindrer kløe. Har du ikke tomat? Bruk Ketsjup.

 

Brennesle

- Smør på saften fra stilken til en løvetann.

- Smør på saften fra stilken til brenneslen.

- Hell over eddik.

 

Tyggegummi eller kvae i håret

- Smør olivenolje i håret og gre med en kam.

 

Tyggegummi på klær

- Legg plagget i en plastpose og legg i fryseren i et døgn. Da stivner tyggegummien og du kan lett pille den av.

 

Neseblod

- Legg en pakke frosne grønnsaker (eller noe annet kaldt) høyt mellom skulderbladene. Neseblodet stopper nesten med en gang. Det er helt sant.

 

Solbrenthet

- Skjær en kiwi eller en sitron i to og gni over huden.

 

Spritusj i ansiktet (Et velkjent fenomen blant småbarnsforeldre)

- Smør på smør og tørk av.

 

Det er ingen hemmelighet at man eldes tre ganger raskere etter man har fått barn. Jeg har i hvert fall fått både grått og tørt hår, pigmentflekker, poser under øynene og fet hodebunn etter jeg ble mamma. Sistnevnte handler først og fremst om mangel på dusjing. Her er noen enkle og billige tips som kan erstatte dyre behandlinger og skjønnhetsprodukter:

 

Såre og sprukne lepper

- Medela Purelan - krem for såre brystvorter. Fåes på apoteket. Bruker denne både på meg selv og på barna. Dette er den eneste kremen som virkelig hjelper mot tørre, røde og såre lepper. Spesielt om vinteren.

 

Poser under øynene og åreknuter

- Hemoroidekrem. Den trekker nemlig sammen blodårene.

 

Kroppsskrubb

- Kaffeskrubb - bland 2dl kaffegrut med 2dl kokosolje.

- Sukkerskrubb - bland 2dl sukker med 2dl olivenolje.

 

Ansiktsskrubb

- Bland sammen en teskje natron og en teskje olivenolje.

 

Sminkefjerner

- Olivenolje eller balsam på en bomullsdott.

 

Ansiktsmasker

Beroligende maske mot rød og sensitiv hud:

- Lag en kopp med grønn te og la den avkjøle seg. Bland i en liten dæsj revet ingefær og saften fra en halv sitron.

- Knus havregrynen og bland dem med litt vann og honning.

 

Mot tørr hud:

- 2ss yoghurt og 1ss honning.

- Mos ½ avocado og tilsett 4ss honning.

 

Mot fet hud:

- Bland 1ss honning, saften av en halv sitron, 1 eggehvite og 3ss yoghurt naturell eller gresk yoghurt.

 

Rød i ansiktet

- Gni en sitronskive over huden. Funker også hvis du rødmer lett og vet du skal gjøre noe flaut.

 

Kviser

- Legg på kokt løk eller potetmel.

 

Tørr hud på føttene

- Smør føttene inn med olivenolje og tre på brødposer over. Ta på sokker og sov med oljen om natta.

 

Bodylotion

- Smør deg inn med kokosolje eller olivenolje.

 

Fyldigere vipper

- Ta på litt babypudder på vippene under maskaraen.

 

Barbering

- Bruk babyolje i stedet for barberskum. Gjør huden så fin og myk.

 

Gule negler

- Gni en halv sitron over neglene.

 

Tørt hår

- Bland kokosolje med honning og ha i vått hår som hårkur.

- Bland 2 eggeplommer, 2ss honning og 2ss olivenolje og bruk som hårkur.

- Ha olivenolje i tørt hår og la det virke i ti minutter før du dusjer.  

- Bruk vannbasert glidemiddel i vått hår etter du har dusjet og la det sitte i. Inneholder masse fukt og tar knekken på brusete hår.

 

Tørrsjampo

- Bland sammen like mengder bakepulver og maizena og ha det i hårrøttene. Bruk evt. en sminkebørste for påføring. Har du mørkt hår, kan du ha i litt kakaopulver.

 

Fett hår

- Ha i 1dl bakepulver i en flaske og fyll opp med 1,5dl vann. Rist godt og bruk i stedet for vanlig sjampo.  

- Vask håret med grønnsåpe.

 

Ettervekst

- Smør sitronsaft på hårrøttene og gå ut i sola.

 

Funker som bare rakkern, og koster nesten ingen ting. 

Har du noen gode kjerringråd på lur? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

Les også: En liten oppmuntring til deg som har lagt på deg i sommer

Les også: Tre ting alle nybakte mødre bør ha

 

PS: For flere oppdateringer om lure kjerringråd, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Casa Kaos unboxing

10.09.2017 - 19:45 23 kommentarer

Jeg har vært på storshopping, på apoteket, og så har jeg hørt at sånne unboxing-videoer er så populært. 

Her er min fangst fra shoppingrunden på det lokale apoteket.

 

 

Vil du ha flere slike unboxing-videoer? Skal jeg fortsette å følge trendene og vise dere hva jeg shopper? Legg i så fall igjen en kommentar under her.

 

Les også: Netthandel fail

Les også: Designveskene du faktisk har råd til ... eller

 

PS: For flere oppdateringer fra en trendy blogger, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

En idyllisk natt i naturen (not)

08.09.2017 - 19:45 8 kommentarer

Forrige helg var det den årlige Natt i naturen-natten. Nå skal ikke jeg påberope meg og være noen villmarkens datter, men jeg er da vokst opp med en mamma som dro meg ut på tur i både fjell og skog hele tiden. Og så har jeg to barn som elsker å være ute, som bryr seg fint lite om det er regn eller snø.

Det har da blitt noen overnattinger i gapahuk og telt de siste årene, og som den gode moren jeg faktisk er, tenkte jeg altså at det var god idé å sove ute i telt denne natta. 

 

 

Vi pakket med oss telt, varme klær, grillmat, soveposer, liggeunderlag, hodeputer, lommelykt, frokostblanding, en kjølebag med melk og yoghurt og stappet hele familien inn i bilen. 

Jeg vet ikke om du husker så langt tilbake som til forrige helg, jeg har litt problemer med sånt selv, men været her på Toten var strålende. Det var solskinn, det var 20 varmegrader, det var shorts og det var t-skjorte. 

- For en nydelig høstdag, tenkte jeg da vi rullet ut innkjørselen retning Stenberg - et lokalt friluftsmuseum der alle vi villmarkens folk skulle samles denne natta. 

Det begynte riktig så bra. Mannen satte opp teltet mens barna og jeg plukket markjordbær i skogkanten. Vi grillet kyllingfilet og pølser på store, varme fellesgriller. Etter middagen gikk vi en tur og fant både sau, ei bru med troll under og ei låvebru å hoppe fra. Ekte villmarksidyll. 

På veien tilbake, begynte jeg å fryse. Sola var på vei ned, varmen forsvant og jeg angret på at jeg verken hadde tatt på eller med ullundertøy slik mannen hadde vært så smart å gjøre. Ungene ble kalde på fingrene og ørene. 

Jeg vet mannen sa til meg før vi dro at det kunne være smart å ta med ull, men jeg viftet det vekk. Det var jo så varmt og godt ute. Klok av skade minnet han meg ikke på dette, da jeg begynte å fryse. 

Jeg hater å fryse, jeg rett og slett takler det ikke, så jeg måtte kjøre hjem og hente mer klær. Jeg stilte varmeapparatet i bilen på 25 grader og satte cellulitt-grillen på full pinne. Etter 20 minutter var jeg hjemme, skiftet til ullundertøy, tok på meg en ekstra fleecegenser og pakket sammen vanter og luer. Så var det full varme på bilen og full gass tilbake.

Vel tilbake utførte vi enda litt mer villmarksidyll og padlet rundt på tjernet i kano helt til det ble så mørkt at vi ikke så noen ting, før vi satt oss rundt bålet sammen med speiderne og sang "Jeg er en liten undulat". 

Men så skulle vi legge oss, og det var da det begynte å bli skikkelig kaldt. 

Vi hadde gode soveposer, og jeg vet hvor varmt det blir nedi disse soveposene, så jeg tvang ungene til å kle av seg både ull og fleece slik at de ikke skulle svette ihjel i løpet av natta. 

- Ja, det blir litt kaldt med en gang, men bare vent til du kommer nedi soveposen din, formanet jeg, og dro glidelåsen helt opp. Og så gjorde jeg det samme med meg selv. 

Klokka var 22. Jeg lukket øynene, så opp på stjernene som blinket gjennoppen av lavvo-teltet, dro soveposen ekstra godt igjen, og lukket øynene. 

Ungene sovnet fort. Jeg derimot, frøs. 

Klokka 22.15 krøp jeg ut av soveposen og tok på meg ullstilongsen min under treningsbuksa. 

Klokka 22.40 tok jeg på meg ulltrøya, ullsokker og en fleece-genser. 

Klokka 22.55 la jeg jakka til mannen under soveposen for å prøve å isolere kulden fra bakken. 

Klokka 23.15 våknet seksåringen og frøs. Mannen kledde på henne ull og fleece og stappet henne godt nedi soveposen igjen. 

Klokka 23.25 la jeg jakka mi under soveposen, i tillegg til mannens, for å prøve i stenge av for kunden fra bakken. 

Klokka 23.45 byttet jeg fra treningsbukse til Bergans turbuksa mi. 

Klokka 23.55 tok jeg på meg jakka inni soveposen.

Klokka 00.15 våknet seksåringen igjen og frøs. Mannen la to jakker over henne. 

Klokka 00.45 tok jeg på meg lue og vanter.

Klokka 01.15 våknet seksåringen igjen.

Klokka 01.20 satt seksåringen og jeg i bilen på vei hjem. 

Klokka 01.50 sov mor og datter søtt sammen i den store, gode, myke, deilige, varme sengen min. 

Jeg følte meg ikke veldig som villmarkens datter da vi neste dag labbet opp the walk of shame mot teltene og de friske friluftsmenneskene som hadde tilbragt hele natten ute og som nå satt ved tjernet og spiste frokost. 

Vi ble heldigvis møtt med: Ja ja, dere prøvde i hvert fall. Det er lov å snu. Og så konkluderte vi med at vi hadde blitt lurt av det varme været som var tidligere på dagen og at sommersovepose var for kaldt for en septembernatt. Heldigvis var det flere som hadde bommet på temperaturen og frosset i sommersoveposer. Ikke fordi jeg liker at folk fryser, det gjør jeg absolutt ikke, men fordi det alltid er fint å slippe å være den eneste som tar dumme avgjørelser. 

Vi kommer garantert til å sove ute igjen. Men det blir nok ikke før til våren. Og ikke før natt-temperaturen når minst 10 grader. Ellers drar jeg hjem. For jeg hater nemlig å fryse. 

Flere her som er en ekte villmarkens datter eller sønn? 

 

Les også: Nå skal vi pokker meg skape barndomsminner her!

Les også: Når en småbarnsfamilie skal ut på ski ...

 

PS: For flere oppdateringer fra en ekte friluftsmamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Barna våre skal aldri, aldri måtte tilpasse seg mobberne!

06.09.2017 - 19:45 12 kommentarer

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt: Åh, nei, det kan du ikke gjøre, barna dine kan bli mobbet.

 

sad child next to the grass
Licensed from: altanaka / yayimages.com

 

 

Det begynte med navnene til barna mine. Åh nei, du kan ikke kalle barna dine det. Det er nesten ingen som heter det. Navnet rimer på så mye rart. Det er så lett å lage tullenavn av de navnene. Barna dine kan bli mobbet.

Det fortsatt da vi valgte ikke å døpe barna våre, men i stedet ha navnefest. Åh nei, du bør døpe de. Tenk når de skal konfirmeres da. Tenk om de er de eneste i klassen som ikke kan konfirmere seg i kirken, eller som må døpe seg som 14-åring. De kan bli mobbet.

Jeg har fått høre at jeg ikke kan servere kun gelé i barnebursdag (Selv om det er det beste bursdagsbarnet vet). At jeg må ha en skikkelig bursdagskake, for eller kan barnet bli mobbet. 

Jeg er også en sånn mamma som lar barna mine få kle på seg selv. Det har de gjort helt siden de var store nok til det. Det har resultert i en del rare antrekk, både i barnehagen og på skolen. Og ja da, du vet hva som kommer nå: Åh nei, du bør ikke la barna dine gå i sånne rare klær. De kan bli mobbet.

Og jeg har hørt så mange rare råd andre foreldre også har fått, for at barna deres ikke skal bli mobbet:

Du bør trene datteren din til å bli mer utadvendt og sosial. Hvis ikke kan hun bli mobbet.

Sønnen din bør bli litt tøffere. Ellers kommer han til å bli mobbet. 

Du bør sørge for at barna dine har skikkelige klær på seg når de begynner på skolen. Der kan de ikke løpe rundt i bare ullundertøy, vet du. Da kan bli mobbet.

Går sønnen din på dansing? Du skal ikke få han over på fotball da? Så slipper han å bli mobbet?

Husk å fjerne den rosa neglelakken sønnen din har på seg før skolestart på mandag, da. Skal du ikke? Jo, men det må du. Han kan bli mobbet for det.

Vi voksne er veldig opptatt av å passe på at barn ikke blir mobbet. Og ja, jeg er helt enig, vi må passe på det, men ikke ved å innrette oss etter mobberne! Ikke ved å korrigere barna våre og presse dem inn i «normal-boksen» slik at de blir usynlige for mobberne. Hvilket signal sender vi egentlig til barna våre da? Jo, at det er deres egen skyld hvis de blir mobbet.

Det er akkurat det samme som å si til jenter og kvinner at de ikke må kle seg i skjørt og gå alene ute på kvelden for de kan bli voldtatt. Det er aldri, ALDRI, kvinnens skyld at hun blir voldtatt. Og det er aldri, ALDRI, barnets skyld at han eller hun blir mobbet.

Vi skal snarere tvert imot oppfordre barna våre til å være akkurat sånn som de er. De skal få gå i de klærne de liker, de skal få holde på med de tingene de selv er interessert i, de skal få ha rare navn, de skal få ha håret sitt akkurat slik de vil, de skal få bruke neglelakk selv om de er gutter, de skal få være sære og annerledes, rare og snodige, være døpt eller ikke være døpt, heterofile eller homofile, og det skal andre respektere. 

Og så er det de som mobber vi skal forandre. For det er faen meg (unnskyld språket) ikke barna våre som er problemet, det er mobberne! 

 

Les også: Ikke rart at barna våre mobber

Les også: Nei, det er ikke synd på barnet ditt

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma med barn med rare navn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En ting alle gode foreldre gjør

03.09.2017 - 19:45 4 kommentarer

Og nei, det handler ikke om å arrangere de flotteste barnebursdagene, bake de fineste kakene, besøke Sabeltann i sommerferien eller sørge for at barnet ditt ikke bruker iPaden mer en den daglige halvtimen ekspertene anbefaler. 

Det handler om å hjelpe barnet ditt med å håndtere følelsene sine.

 

 

Med andre ord, la barnet ditt få lov til å være sint, sur, lei, rasende, vill, aggressiv, voldsom, trist og alle disse såkalte negative følelsene og sinnsstemningene som hører barndommen og livet til.

KK.no skriver om psykolog og professor John Gottman som har forsket på barnefamilier og hvordan foreldre og barn reagerer på hverandre i emosjonelt ladede situasjoner. Barna i disse familiene har blitt fulgt fra fireårsalder til de ble ungdom.

Basert på denne forskningen, konkluderer Gottman med at det særlig er én ting du som forelder bør sørge for å gjøre, som virkelig kan avgjøre hvor barnet ditt ender opp sosialt, helsemessig, emosjonelt og karrieremessig, nemlig emosjonell trening, skriver KK.no.

Det er ikke noe gøy å se barnet sitt sint eller trist. Vi ønsker jo kun det beste for våre barn, og i vår higen etter å ha glade, harmoniske og lykkelige barn, er det lett å overse, avlede eller i verste fall forby barna våre å ha negative følelser.

Ta deg sammen. Skjerp deg. Gå på rommet ditt til du slutter å være sint. Her i huset er vi ikke sinte på hverandre. Nei men, ikke vær lei deg da, vil du ha en is? Ikke gråt. Hey, se på den fuglen der. Og så videre, og så videre, alt for å unngå negative følelser.

Men barn trenger å være sinte og triste. Og de trenger at vi foreldre godtar de negative følelsene deres og hjelper dem med å kjenne igjen, regulere og uttrykke dem på en forsvarlig måte i stedet for å lukke øynene for alt som ikke er idyllisk og vakkert.

Noen barn er også voldsomme og aggressive. Og de trenger mer enn noen andre å få hjelp til å håndtere følelsene sine. Det siste de trenger er kjeft og irettesettelser.  

Dessverre er det sånn at foreldre med viljesterke og eksplosive barn, ofte blir møtt med hoderisting, sukking og de blir stemplet som dårlige foreldre. Fortvilte foreldre med barn på fly forteller at de får kjeft fra andre passasjerer hvis barna deres gråter eller raser under flyturen. Vi er veldig opptatt av at barn skal oppføre seg bra i det offentlige rom, men vi glemmer helt å forstå hvorfor noen barn ikke klarer å oppføre seg perfekt hele tiden.

Psykolog og professor, Frode Thuen sier til KK.no at mye av det vi sliter med som voksne, handler nettopp om følelser vi ikke har håndtert på en god måte.

Så gjør barna dine en tjeneste, tillat dem å ha negative følelser, og hjelp dem med å håndtere dem i stedet for å bli sint eller overse dem.

Så kan du slå deg på brystet og kalle deg en god forelder.

 

Jeg har tidligere skrevet en del om Ross Greene og hans metode og tilnærming til eksplosive barn, hvilket jeg er stor fan av og har brukt med stor suksess her hjemme. Her kan du lese mer om det:

Utfordrende og eksplosive barn

Regler og grenser er ikke løsningen på alt

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som syns det er helt okei å være sint, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Så gjorde vi det jammen igjen ...

01.09.2017 - 19:45 8 kommentarer

Det vi ikke skulle gjøre i år. Det vi gjorde i fjor, og året før, og året før der, og som vi bestemte oss for at vi aldri skulle gjøre igjen.

Vi har snudd døgnet i sommerferien, og latt barna være opp til langt på natt.

 

 

Det begynner så bra. De første dagene i ferien er barna i seng til vanlig tid. Halv åtte, åtte. Dette går jo fint, tenker mannen og jeg, og nikker til hverandre over kveldsmaten.

Men etter den første uka, blir klokka plutselig halv ni før de to kråkene sover. Men både mannen og jeg er enig i at det går greit.  

Det er jo tross alt ferie.

I løpet av den andre uken, forskyves leggetiden sakte men sikkert til både ni og halv ti.

Hele dagen forskyves. Vi spiser frokost klokka elleve. Lunsj klokka tre. Og middag klokka åtte.

Og etter middagen må vi jo ha is. Og kanskje noen jordbær. Og hvis det ikke regner må vi jo ta en tur rundt i hagen og plukke noen markblomster. Eller hoppe litt i plaskebassenget. Hvis det regner, må vi kose oss litt ekstra inne med en film.

Det er jo tross alt ferie.

Den tredje uken i ferien, blir klokka både ti og elleve før barna kommer seg i seng. Det er jo så lyst ute. Og så får vi så koselig besøk. Vi griller og prater og barna hopper på trampolinen og isen blir tatt frem klokka halv elleve.

Jeg prøvde sånn halvhjertet å få dem litt tidligere i seng de siste dagene av ferien, slik at de skulle ha snudd døgnet før skolestart. Men hey, det var jo tross alt de siste dagene av ferien. De måtte vi nyte til fulle.

Så kom hverdagen.

Krasj, pang. Midt i fleisen.

Plutselig begynte mannen å pendle med kvart på sju-toget til Oslo igjen. Og jeg hadde ignorert både mail og jobb i flere uker, og hadde masse å gjøre.

Og ungene ... de var lys våkne. Ikke snakk om at de ville legge seg klokka halv åtte. 

Jeg prøvde varm melk. Jeg prøvde tv. Jeg prøvde å lese en bok. Men det er begrenset hvor mange bøker man gidder å lese for dem på en kveld.

Det går seg vel til etter hvert. Men til neste år, da skal vi i hvert fall ikke gå i den samme fella. For nå har vi lært.

Til neste år ...

Drøyer dere leggetiden i ferien?

 

Les også: Ti foreldre-feller de fleste har gått i

Les også: Skrelle-fella - ta deg i pære

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt trøtt mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hitlers hemmelighet - årets ungdomsbok

31.08.2017 - 19:47 4 kommentarer

//Annonse

Noen av de bøkene jeg husker aller best, er de bøkene jeg leste som tenåring. Jeg har alltid lest mye, både som barn og som voksen, og når jeg lukker øynene og tenker på alle de bøkene jeg har lest opp gjennom årene, er det en tre, fire ungdomsbøker jeg husker best.

Å skrive for store barn og ungdom er en kunst. Barn og ungdom er kritiske. Du må treffe dem i magen. Gjør du ikke det, gidder de ikke lese. Men treffer du derimot, vil de huske boken for resten av livet.

En sånn bok som virkelig treffer i magen, er Hitlers hemmelighet, skrevet av forfatter og barnevernspedagog Heine Vestvik.

 

 

Hitlers hemmelighet er en spenningsbok, en skikkelig pageturner, med fart, mysterier som skal løses, en uventet og livsfarlig reise gjennom Europa, forfølgelse, biljakt, eksplosjoner og noen ikke helt vennligstilte nynazister.

Men det er også en bok om vennskap, ung og keitete forelskelse, drikkepress, masete foreldre, skillet mellom de kule og de ukule og alt dette herlige, men akk så vanskelige, som romsterer rundt i et tenåringsliv.

Og ikke minst, det er en historisk bok om andre verdenskrig, og forfatteren trekker paralleller mellom andre verdenskrig og nazismen, og dagens Europa, flyktningkrisen og nynazismen. Et tema som dessverre er like aktuelt i dag som for 80 år siden.

- Ideen til boken var å kombinere spenning med læring på en underholdende måte. Det er mye å lære av den andre verdenskrig som er svært aktuelt i dagens politiske situasjon, og jeg håper boka kan få ungdom til å begynne å reflektere over hva som skjedde da og kanskje se paralleller til nåtiden, sier forfatteren selv.

 

 

Olav og Larsen er hovedpersonene. De var gode venner som barn, men har sklidd fra hverandre på ungdomsskolen. Den ene er kul, den andre er andre verdenskrig-nerd og ikke så veldig kul. Den ene er tøff, den andre er mer forsiktig.

Sammen skal de skrive en skoleoppgave om bunkersene på Ytraland. I den ene bunkersen, oppdager de en stor hemmelighet som kanskje kan snu hele verdenshistorien på hodet.

For å finne svaret på hemmeligheten, må de klare å samarbeide. De må ut på tur ut i Europa. Jeg skal ikke skrive så mye mer om hva som skjer på denne reisen, men det blir spennende!

Denne boka vil garantert bli en av disse ungdomsbøkene man husker langt opp i voksen alder. Den boka som traff i magen, som pirket borti alle disse følelsene som preger ungdomstiden.  

Jeg anbefaler den på det varmeste.

Forfatteren, Heine Vestvik, er barnevernspedagog og har en mastergrad i europeisk sosialt arbeid. Han er bosatt i Haugesund og har tidligere utgitt tre selvhjelpsbøker for foreldre: Den lille tilknytningsboka, Den lille foreldretrøsteboka og Den lille foreldrekjæresteboka.

Hitlers hemmelighet kan du bestille her. 

Og følg gjerne Hitlers hemmelighet på Facebook også, for mer info.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Min stemme går til ...

30.08.2017 - 19:45 41 kommentarer

 

 

For et fantastisk engasjement på min lille uhøytidelige spørreundersøkelse om hva dere tror jeg skal stemme 11. september.

Her er, som lovet, alle stemmene talt opp fra blogg, Facebook, Instagram og Snap:

 

 

Jeg noterer meg at de aller fleste av dere tror jeg er sosialist. Dere tror jeg skal stemme SV eller Arbeiderpartiet. Overraskende mange tror jeg skal stemme Venstre. Og det betyr antakelig at dere egentlig kjenner meg ganske godt.

For min stemme går nemlig til ...

Drum, drum, drum, drum

Venstre

Jeg har stemt på venstre i mange år, og nå skal jeg fortelle deg hvorfor.

Kort fortalt er Venstre er et liberalt parti som ønsker et grønnere og rausere samfunn.

Men aller først, har du hørt om Barnas valg? Barnas valg arrangeres av Redd Barna og tidligere i sommer utfordret de partiene til å lage egne partiprogram for barn der de skulle presentere politikken sin på en engasjerende, kort og barnevennlig måte.

Jeg må innrømme at jeg på mange områder ble mye klokere av å lese disse barne-partiprogrammene, enn å lese partienes offisielle program eller ved å følge med på politiske debatter og lese innlegg i avisene.

I Venstres partiprogram for barn, skriver de følgende om seg selv:

Bildet er hentet fra Venstres barne-partiprogram

 

Gjennom vår politikk vil vi gi frihet til hver enkelt, samtidig som vi tar vare på hverandre. Frihet betyr at du skal få bestemme over deg selv. Det betyr at alle mennesker skal få gjøre det som gjør dem mest lykkelige, så lenge det ikke skader andre mennesker eller naturen. Vi skal ta ekstra godt vare på dem som ikke har det bra. Slik lager vi et godt samfunn for alle, uansett hvem du er. På mange måter er kardemommeloven Venstres ideologi:

«Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil» - Politimester Bastian

Høres ikke det fint ut? Hvem kan vel motstå kardemommeloven?

 

Venstres topp fem viktigste saker er:

1 - Å sørge for at Norge har verdens beste lærere

2 - Å ta vare på naturen og dyrene

3 - At også fattige barn får gå i barnehagen og på SFO

4 - Gjøre det lettere og tryggere å lage nye jobber

5 - At det skal være lov å være annerledes

Spesielt den siste der er noe jeg brenner veldig for. Det vet dere nå, ikke sant? Annerledeshet er bra!

 

Hvis du vil vite litt mer om hvorfor jeg stemmer Venstre, kan du lese videre.

Jeg har tatt utgangspunkt i de områdene som påvirker meg og min familie mest, og antakelig også dere som leser bloggen min, som familie, barnehage, skole, SFO og mobbing. Det er jo tross alt en familieblogg dette her.

Til slutt har jeg lagt vekt på noen områder som er spesielt viktig for meg, nemlig dyrevern, miljø, flyktningpolitikk og gründervirksomhet.

Punktene er hentet fra Venstres partiprogram (for voksne). Noen av punktene har jeg tatt meg frihet til å forenkle litt:

 

Barnehage

Venstre vil:

- styrke rekrutteringen av menn til barnehagene

- innføre en lovpålagt minimumsnorm for bemanning i barnehagene

- starte mobbeforebygging allerede i barnehagen

- ha seksualitet og grensesetting som tema i barnehagene for å øke bevisstheten om grenser og seksuell trakassering (Dette mener jeg er kjempeviktig. Hvis vi skal bekjempe seksuelle overgrep mot barn og seksuell trakassering og voldtekt blant eldre barn, tenåringer og voksne, må vi begynne tidlig, allerede i barnehagen)

- ha informasjon om nettvett inn i barnehagen

- ha gratis barnehage for alle barn i lavinntektsfamilier

- ha løpende opptak i barnehagene (Slik at vi slipper å planlegge når på året vi skal føde for å få barnehageplass)

- åpne for kveldsåpne barnehager med makstid per døgn og uke (Fordi veldig mange jobber helt andre tider enn 9-4)

 

Skole

Venstre vil:

- redusere skolebyråkratiet (La lærerne få bruke mer tid på undervisning og på å se hver enkelt elev og mindre tid på å fylle ut skjemaer)

- ha mer seksualitetsundervisning inn i lærerutdanningen

- at skolen skal bidra aktivt i holdningsarbeid mot seksuell trakassering, blant annet ved å styrke seksualitetsundervisningen på grunnskolen og at den skal inkludere mer enn den gjør i dag

- rekruttere flere fagutdannede til læreryrket, og gjøre det enklere for disse å ta pedagogisk utdanning ved siden av jobb. (Vi trenger flere lærere!)

- gi flere lærere tilbud om etter- og videreutdanning

- stille krav om at skolens ledelse skal ha utdanning i ledelse

- få inn programmering/koding som en del av læreplanen (Dette er fremtiden)

 

Mobbing

Venstre vil:

- at Fylkesmannen skal ha mulighet til å ilegge skoleeier tvangsmulkt hvis oppfølgingen av mobbesaker ikke er god nok

- at skoleledere og lærere jevnlig skal oppdateres på elevers bruk av sosiale medier. (Det er her mye av mobbingen foregår i dag, og jeg mener det er helt nødvendig at voksne som jobber med barn har kunnskap om sosiale medier)

 

Familie

Venstre vil:

- at foreldrepermisjonen bør deles i tre, hvor begge foreldrene får 15 uker hver, mens 16 uker fordeles fritt 

- at fedre skal ha to uker betalt omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel

- at barnehage og SFO skal være gratis for alle barn i lavinntektsfamilier

- at alle barn skal få delta på fritidsaktiviteter uavhengig av økonomi

- erstatte kontantstøtten med en ventestøtte til familier som ikke har fått tilbud om barnehageplass, eller som av andre grunner ikke kan ha barn i barnehage

- få inn psykologer, barneleger og jurister i barnevernet

- at alle folk i alle samlivsformer skal få adoptere (Altså, at man ikke trenger å være i et heterofilt ekteskap for å få adoptere)

- gjøre det enklere for LGBTQ-familiene å få juridisk foreldreskap (LGBTQ står for lesbian, gay, bisexual, transgender, queer/questioning. Ja, jeg måtte google det)

- åpne opp for eggdonasjon

- åpne for assistert befruktning for enslige

- tillate altruistisk surrogati i Norge (Altruistisk betyr at kvinnen som bærer frem barnet ikke skal tjene penger på det)

 

Voldtekt

Venstre vil:

- kvalitetssikre overgrepsmottakene

- innføre formelle krav til etterforskere som skal gjennomføre sentrale avhør i voldtektssaker

- kreve at behandling av voldtektssaker blir en del av utdanningen på Politihøgskolen

- opprette en spesialisert politienhet som skal jobbe med oppklaring av saker som angår seksualisert vold

- gjennomføre nasjonale holdningskampanjer

- kreve at skolene arbeider mer aktivt med holdninger til kropp og seksualitet

- at politiet og domstolene skal være mer bevisste på hvor traumatisk en voldtekt er, og hvor krevende det er å anmelde saken

- at bevisstheten om grenser og seksuell trakassering skal begynne allerede i barnehagen 

 

Dyrevelferd

Venstre vil:

- innføre forbud mot pelsdyroppdrett og import av pels

- opprette dyrepoliti i alle politidistrikt, og styrke Økokrims evne til å effektivisere og koordinere politiets innsats mot grov dyrekriminalitet

- forby videre avl og bruk av dyr som er avlet fram med sterkt unaturlige og skadelige egenskaper

- gjøre det lettere for forbruker å se om varer er produsert på en dyrevennlig måte

- stille strengere krav til dyrevelferden i dyrebutikker

- stramme inn regelverk rundt transportering av dyr, og innføre mobile slakterier og kurs i dyrevelferd for transportører

- at vold mot dyr skal anses som mer alvorlig enn skadeverk mot annen eiendom (Dette burde vært en selvfølge!)

 

Naturen vår

Venstre vil:

- at Norge skal følge opp de internasjonale avtalene om utslipp til luft og vann som vi har skrevet under på

- sørge for at miljøgifter ikke slippes ut i naturen og at gamle miljøgiftutslipp kartlegges og ryddes opp i

- rydde norske strender for plastavfall og fiske avfall fra havoverflaten

- innføre en plastavgift for all plast som ikke er bioplast eller er resirkulert

- innføre forbud mot miljøskadelige produkter som tynne handleposer (Her synder jeg veldig selv, og jeg skal bli flinkere til å bruke handlenett. Jeg lover!)

- innføre forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter

- droppe bruken av gummigranulat i kunstgressbaner (Disse svarte kulene som ligger utover hele gulvet etter de små håpefulle har spilt fotballkamp)

 

Klima

Venstre vil:

- stille krav til informasjon og åpenhet om bruk av stoffer som har beviste konsekvenser for helse og miljø

- øke tilsynet med og kontrollen over skadelige stoffer i produkter

- innføre sanksjonsmidler og bøter dersom regelverket om merking av produkter ikke opprettholdes

- arbeide for reduksjon av matsvinn

- gjøre frukt og grønt billigere (Momsfritt)

 

Gründervirksomhet

Venstre vil:

- gjøre det lettere for flere å starte egen bedrift og få mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag

- kjempe for at gründere og selvstendig næringsdrivende skal ha like sosiale rettigheter som andre lønnstakere (Vi som driver egen bedrift får nemlig mindre i sykepenger enn de som er ansatt)

- ha mindre byråkrati og forenkle regelverk og rapporteringskrav for næringsdrivende (Ja takk!)

- endre forskuddskatten til å bli etterskuddsvis

- innføre et nærings-/bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende tilsvarende minstefradraget for lønnsmottakere (Vi selvstendig næringsdrivende har nemlig ikke noe minstefradrag slik alle ansatte har. Ganske urettferdig, egentlig.)

- ha fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte

- at gründerbedrifter skal få tilbakebetalt utgående moms fra første år selv om de ikke har inngående moms ennå

Er du gründer eller selvstendig næringsdrivende, er Venstre uten tvil partiet for deg!

 

Innvandring

Venstre vil:

- at Norge skal ta imot flere overføringsflyktninger gjennom FN

- behandle asylsøknadene som kommer på en skikkelig måte

- motta og inkludere dem som har behov for beskyttelse

- raskt returnere dem som ikke har beskyttelsesbehov, til hjemlandet

- stille krav til maksimal saksbehandlingstid i UDI

- ha et felles europeisk system for fordeling av asylsøkere

- at familier med barn, som har fått avslag, likevel skal få opphold dersom de har bodd i Norge i mer enn tre år.

- ha et forsvarlig maks antall barn per faglig kompetente voksen i bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere

- at ingen barn under 18 år skal sitte på Trandum utlendingsinternat

- gi barn som fødes i Norge av foreldre med flyktningstatus, rett til automatisk norsk statsborgerskap

- starte norskopplæringen umiddelbart

 

Så, henger du fortsatt med? Kanskje er du helt enig med meg, kanskje er du enig i noe, kanskje er du riv ruskende uenig i alt og syns jeg er helt på bærtur.

Det er ikke så viktig. Det viktigste er at du bruker stemmeretten din og stemmer på det partiet du syns har en mest fornuftig politikk for det samfunnet du vil leve i og barna våre vokse opp i.

Godt valg!

 

PS: For flere oppdateringer fram mot valget, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hva tror du jeg skal stemme?

29.08.2017 - 19:45 Én kommentar

Har du bestemt deg for hva du skal stemme 11. september? Det har jeg. Men det er ikke alltid så lett å vite hvem som skal få vår dyrebare stemme. 

 

Partiene ved kommunestyrevalget 2015

Jeg har helt sluttet å se debattene på tv. De er bare slitsomme. Hele debatten blir bare en suppe av alvorlige partiledere som rister indignert på hodet, avbryter hverandre, krangler om fakta og er mer opptatt av å fortelle hva de andre gjør feil enn å fremme egen politikk. Disse debattene gjør meg mer forvirret enn opplyst. 

Men jeg er heldig, jeg har ett parti som jeg har stemt på fast de siste årene, kun med noen få unntak. Ett parti som stort sett står for det samme som meg og som støtter mine synspunkter på de områdene jeg syns er viktigst. 

Hvilket parti tror du det er?

Det er alltid morsomt å høre hva andre tror jeg stemmer. Det sier jo ganske mye om hvordan dere tror jeg er, hvilket inntrykk dere sitter igjen med av meg. Og jeg må også innrømme at jeg setter folk i bås, på godt og vondt, etter hva de stemmer. 

Prøv å gjett hvilket parti jeg skal stemme på ved stortingsvalget, så publiserer jeg resultatet av denne uhøytidelige gjettekonkurransen i morgen kveld.

Og så skal dere selvfølgelig få fasiten og ikke minst, svar på hvorfor jeg stemmer på akkurat det partiet jeg gjør. Kanskje kan du plukke opp noen nyttige tips før stortingsvalget. 

 

 

 

PS: For flere politiske oppdateringer fram mot valget, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Yes, vi klarte det!

27.08.2017 - 19:45 22 kommentarer

Det var mandag tidligere denne uka. Vi hadde akkurat kommet inn dørene hjemme etter å ha etterlatt begge barna våre på skolen. Den ene på sin aller første dag i første klasse, den andre på sitt tredje år.

Plutselig kjente jeg en boblende glede sprenge seg vei fra magen og oppover halsen. Den kom ut i først et brøl, så latter og til slutt hikstende gråt for så plutselig å bli avbrutt av krampelatter.

 

 

Mannen så på meg med åpen munn. Han visste ikke helt hvordan han skulle reagere.

- Gråter du? Nei, du ler. Nei, du gråter. Eller? Går det bra, Marte?

Hva var det som skjedde? Jo, det slo meg plutselig at vi er ferdige med småbarnsfasen. Vi er ikke småbarnsforeldre lenger. Jeg er ikke småbarnsmamma. Nå har vi to skolebarn. To, store, små, flotte, selvstendige, rare, snille, søte, empatiske, rampete, herlige skolebarn.

Og yes, vi klarte det!

Vi har overlevd to graviditeter, kvalme, oppkast, bekkenløsning og 30 ekstra kilo.

Vi har overlevd to fødsler.

Vi har overlevd måneder med kolikk, nattamming, nattevåk, bæsjebleier og torticollis.

Vi har overlevd barseldepresjon så ille at mannen måtte ta ut pappaperm tidligere enn planlagt fordi jeg ikke klarte å ta vare på mitt eget barn.

Vi har overlevd stress, fortvilelse, gråt og håpløshet.

Vi har overlevd leverposteiflekker i sofaen, bleieslutt-uhell og barn som har skamklippet seg selv.

Vi har overlevd vannkopper, omgangssjuken, lus, barnemark og øyekatarr.

Vi har overlevd trassalder som ikke likner grisen, søskenkrangling, søskenslossing, hyling og skriking på butikken, barn som insisterer på å gå i badedrakt ute selv om det er 20 minus, leker som kastes veggimellom og «Jeg hater deg mamma!!!»

Vi har overlevd timer med krangling oss voksne imellom, sextørke, nesten-skilsmisse, bebreidelser (Jeg har sovet mye mindre enn deg), frustrasjon, dårlig samvittighet og taushet.

Jeg har i perioder vært så sliten og så lei at jeg har begynt dagen med å dra dyna over hodet og gråte fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom en dag til.

Jeg har følt meg som verdens mest udugelige mamma når ekspertene har bombardert meg med formaninger om hvor forferdelig iPaden er, hvor viktig leggerutiner er, hvor farlig sukker er og hvor skadelig barnehagen er for ettåringen.

Jeg har hatt så mye dårlig samvittighet fordi jeg ikke ble den mammaen jeg ønsket å være for barna mine.

Likevel har vi klart det! Vi har klart å oppdra to fantastiske, reale, skikkelig alrighte barn. To barn som ikke er småbarn lenger, men skolebarn.

Jeg brukte noen år på å finne ut av det, men i dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er verdens beste mamma for mine barn og at jeg gleder meg til hver eneste dag sammen med dem.

Jeg tror på ingen måte at resten av livet skal bli en vakker dans på røde roser. Men jeg har overlevd småbarnstiden, og det er pokker meg noe av det vanskeligste jeg noen gang har vært gjennom.

Nå gleder meg til årene som kommer som storbarns- og etterhvert tenåringsmamma og alt det innebærer av gleder, sorger, fortvilelse, latter, bekymringer og overraskelser.

Bring it on. Jeg er klar!

 

Les også: Kjære nybakte mamma, det blir bedre

Les også: Hva er en god mor?

 

PS: For flere oppdateringer fra en passe god storbarnsmamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Lar du barna få kle på seg selv før skolefotografering?

25.08.2017 - 19:30 10 kommentarer

Jeg vil egentlig ikke bry meg om hva barna har på seg de dagene fotografen kommer til barnehagen og skolen. Jeg vil egentlig tenke at de skal få ha på seg akkurat hva de vil, og bare være sånn som de er. 

Likevel kjenner jeg at det kribler i fingrene etter å hjelpe dem litt på vei. 

Nei, ikke den. Kan du ikke ta denne istedet? Eller hva med denne? Den er jo så fin!

 

 

Portrait of punk kid in fancy dress with hands behind head over white background
Licensed from: moodboard / yayimages.com


Disse barnehage- og skolefotoene bruker vi å ramme pent inn og gi i julegave til onkler og tanter og besteforeldre. De får også hedersplassen i vår egen stue, over peisen. Vi skal tross alt se på disse tannløse smilene hver eneste dag i et helt år. Da er det litt alright at håret er gredd, kanskje satt opp i et par musefletter, og at klærne er sånn noen lunde fine og matchende. 

Men sånn blir det ikke. 

For jeg har to barn som har i overkant sterke meninger om hvilke klær de liker å gå i. Og spesielt hvilke klær de skal ha på seg på skolefoto, når de skal pynte seg litt ekstra. Og å pynte seg litt ekstra betyr noe helt annet når man er seks enn når man er voksen. 

I tillegg har jeg mast på barna helt siden de var tre om at de må kle på seg selv om morgenen. For jeg har ikke tid til å finne frem klær til dem verken kvelden før eller selve morgenen før vi skal avgårde. 

Hårbørsten skyr de som pesten. Håret er visst aller best når det er fullt av kråkereir etter nattens voldsomme drømmer 

Som mamma, har jeg lært å velge mine kamper. Jeg hadde ikke overlevd uten. Hvis jeg skulle tatt alle kampene, hver eneste dag, hadde jeg ligget igjen på gulvet som en dassblaut skurefille hver kveld etter ungene var i seng. 

Derfor blir det barna som får det siste ordet når skolefoto skal tas. Og derfor har vi en rimelig brokete, dog ganske morsom, samling av barnehage- og skolefoto liggende. 

En ting kan jeg i hvert fall si med hånden på hjertet: Ungene er seg selv på de bildene. Akkurat sånn de er, akkurat sånn de ser ut, uten at en velmenende mammahånd har hatt noe som helst med resultatet å gjøre. 

Lar du barna dine få kle på seg selv før fotografering?

 

Les også: Slik gikk det da mannen fikk ansvar for barnehagefoto

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:


                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Superenkel oppskrift på hjemmelaget, barnevennlig ketsjup

24.08.2017 - 19:30 6 kommentarer

Etter jeg kom med den sjokkerende nyheten her på bloggen at jeg lager min egen ketsjup, har jeg fått mange tilbakemeldinger fra folk som ønsker oppskrift.

Og det skal dere få. 


tomato ketchup
Licensed from: svetlanna / yayimages.com

 

 

Denne ketsjupen lager du på fem minutter (Bortsett fra kokingen, da. Men da kan du ta deg en kaffekopp imens). Alle ingredienser finner du på matbutikken. Ikke noe dill eller dall eller hokus eller pokus: 

1/2 finhakket løk 

1 fedd finhakket hvitløk

Olje til å steke med

2 bokser eller kartonger hakkede tomater

1 dl brunt sukker

1 dl eplesidereddik

3 ss tomatpurè

1 ts salt

1 ts allehånde

 

Stek løk og hvitløk i olje. Og slapp helt av, løken koker inn i ketsjupen så ungene ikke merker den. Jeg vet hvordan unger oppfører seg når de ser løkbiter i maten, og det er ikke noe behagelig syn. 

Ha i resten av ingrediensene og la det småkoke ca. en time. Kjør med stavmikser, avkjøl, hell over på en tom ketsjupflaske og sett i kjøleskapet. 

Både ungene og jeg elsker denne ketsjupen og bruker den på alt. 

Lykke til!

Les også: Ketsjup-advarsel

 

PS: For flere oppdateringer fra Ketsjup Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hverdagshelts tips til en stressfri hverdag

23.08.2017 - 19:30 12 kommentarer

//Annonse

Det er så mye vi skal rekke, vi foreldre. Vi skal lage frokost, smøre matpakker, sørge for at skolesekker og fotballbager er pakket. Vi skal kjøre og hente og vente. Vi skal jobbe, handle, lage middag, legge bokbind, hjelpe med lekser. Og vi skal blåse, plastre, fikse, ordne og organisere.

 

Hverdags-sjonglering

 

Vi er noen ekte hverdagshelter. Men selv hverdagshelter trenger fri. Felles for oss alle, er kanskje at vi savner litt mer tid til det som er viktig for oss. Som å ta seg en kaffekopp på verandaen etter middagen. Eller å lese en bok sammen med barna før kveldsmat. Eller bare å være sammen med familien uten å tenke på alt man skal gjøre og alt man må rekke.

 

Kræsj

 

Da gjelder det å velge enkle løsninger der man kan. Jeg hater for eksempel å gå i butikker. Jeg får gåsehud og vondt i magen av å gå rundt i butikk etter butikk på leting etter det jeg skal ha. Jeg vil handle alt på ett sted, så enkelt som mulig. Sånn som med Uniks produkter som du finner dagligvarebutikken. Det vil si på Kiwi, Meny, Joker, Spar, Jakobs, Bunnpris og Nærbutikken.

Der handler jeg blant annet en av de beste oppfinnelsene noen sinne, nemlig elastisk bokbind. Du bare drar det over permene, og smakk, så sitter det på. Tenk å slippe å knote med saks og tape og ruller med bokbind av papir som bare krøller seg. Disse bokbindene er helt fantastiske, og jeg kommer aldri til å bytte.

Du får også kjøpt egne klistrelapper som sitter fast på bokbind av tekstil.

 

Hvorfor fantes ikke sånne da jeg gikk på skolen?

 

Har du prøvd matboksene til Unik? Disse boksene er perfekte til barnas matpakker. De er så store og høye at du får plass til både brødskiver, yoghurt, skei, en gulrot og litt grønnsaker og frukt. De små, runde boksene er ypperlig til litt ekstra salat, frukt eller grønnsaker. Ikke det at barna våre nødvendigvis spiser opp alle grønnsakene vi sender med dem, men du vet, vi er jo foreldre, så vi sender med tomater og gulrøtter likevel, dag etter dag, år etter år.

 

Et lurt triks: Putt bær i glidelåsposer. Så slipper du å få syltetøy i matboksen.

 

Matpakkesmøring på gang. Kjapt og enkelt.

 

Mannen er av den gamle skolen, så han sverger til matpapir på sine togpendler-matpakker. Han spiser nemlig frokost på toget. Og så får jeg plass til å skrive beskjeder til han på matpakken. Husk å ringe SFO i dag + tannlegetime klokka 13. Veldig greit.

 

Hallo hverdag. Vi er klar!

 

Så i stedet for å løpe rundt i butikker, bruker jeg heller tiden min på mer viktige ting. Som for eksempel å drikke kaffe, lese eller være sammen med barna. Hverdagen består av nok kjedelige ting som gjøres. Ingen vits i å bruke mer tid på sånt enn nødvendig.

 

Alt på ett sted. Perfekt for travle hverdagshelter.

 

Har du noen tips til hvordan man kan bli en hverdagshelt? Del bilder med oss i sosiale medier med #hverdagshelt #unik #unikprodukter.

Og følg gjerne Unik på Facebook for mer informasjon, tips og triks.

 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Trenger vi mer kroppspress?

22.08.2017 - 19:30 8 kommentarer

Jeg trodde først det var tull da jeg leste overskriften på NRK Ytring i helgen. «Vi trenger mer kroppspress!» stod det. Med utropstegn bak. Jeg tenkte det var en sånn tittel der man skriver det motsatte av det man egentlig mener. Litt sånn dårlig klickbait-tittel.

Men så viste det seg altså at forfatteren virkelig mente det han skrev. Han syns rett og slett det er for lite kroppspress i verden.

 

 

Det er pt-en Cornelis Elander som mener dette. Jeg syns egentlig Cornelis skriver og mener mye bra, som for eksempel at vi ikke skal telle kalorier og være så opphengt i BMI. Men angående kroppspress, der er jeg riv ruskende uenig.

Hvis jeg skal oppsummere innlegget til Cornelis, så mener han altså at siden nordmenn bare blir tykkere og tykkere og i dårligere form, så har vi godt av mer kroppspress, slik at vi kan forstå at vi må spise sunnere og trene mer.

Han mener også det er kritikkverdig at fagfolk og mediene hyller de overvektige, de usunne, de som har et avslappet forhold til kropp og mat. Han mener overvekt og fedme har blitt normen, at dagens ideal er å være overvektig og at dette ikke hjelper folk flest med å føle seg bedre eller komme i bedre form.

Han skriver: «... det er helt klart at det såkalte kroppspresset som så mange liker å snakke om i hvert fall ikke har resultert i så mange flere tynne kropper

Nei, det har du helt rett i. Kroppspress resulterer ikke i flere tynne kropper. Hvorfor mener du da vi trenger mer kroppspress? Skal vi bare pøse på med mer av det som ikke virker, for å se om det kanskje virker bedre da? Eller skal vi begynne å tenke litt annerledes? Kanskje finne andre måter å hjelpe de som trenger og ønsker å gå ned i vekt.

La meg få begynne med å slå i hjel et par myter:

1 - Å være overvektig er ikke ensbetydende med å være verken usunn eller i dårlig form.

2 - De som er overvektige og i dårlig form er veldig klar over det selv. De trenger ikke å bli minnet på det gang på gang. Tror du de får kjempegod selvtillit av å få høre gjentatte ganger at de er tykke? Så god selvtillit at de kaster seg rundt og klarer å starte og gjennomføre en livsstilsendring? For det kan være helsikes vanskelig å gå ned i vekt, det vet de fleste som har prøvd. Man trenger en enorm vilje og gjennomføringsevne. Og tro meg, det får man ikke av å bli bombardert med tynne, veltrente kropper i mediene, på Facebook eller på Instagram.

3 - Overvektige mennesker som deler bilder av seg selv i sosiale medier, og medier som hyller store kropper, gjør ikke det for å fremme et usunt kroppsbilde. Budskapet er at man skal elske kroppen sin uansett hvordan den ser ut. At man skal gå på stranda med hevet hode selv om man er stor. At man skal kle seg i hva man vil og se bra ut uansett hvilken størrelse man er. Og det mener jeg er et godt utgangspunkt dersom man ønsker å gå ned i vekt.

Når det gjelder kostholdsråd fra mer eller mindre gode eksperter på blogger og i mediene, viser det seg at dette bare virker forvirrende på folk. Vi blir pepret med råd om hva og hvordan vi skal spise for å bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, få pen hud, mindre menssmerter, smartere barn, finere hår og mer energi.

En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse, viser at hele 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt.

1 av 2 nordmenn synes det er vanskelig å vite hva som egentlig er sunt.

I tillegg mener 92% av kvinner og 84% av menn i Norge at det fokuseres for mye på dietter og slanking i mediene.

Jeg er redd alt dette skriveriet om sunnhet og kropp har stikk motsatt effekt enn det avsenderne ønsker. Det blir for mye, det blir for komplisert. Folk gidder ikke og gir opp før de i det hele tatt har begynt. Man mister helt selvtilliten og ender opp med å ta seg en sjokolade i stedet.  

Ikke misforstå meg, jeg er helt enig i at overvekt er folkehelseproblem. Det er fint med gode matvaner og det er fint å trene. Jeg tror bare ikke at løsningen er mer kroppspress og mer skriverier om sunn mat og trening.

Ja til å la alle kropper få plass i sosiale medier og i avisene. Ja til respekt og aksept for at vi er forskjellige. Ja til å hjelpe de som ønsker å gå ned i vekt ved å bygge opp selvtilliten og gi enkle kost- og livsstilsråd. Ikke ved å presse enda flere bilder av tynne kropper opp i fleisen deres mens vi hever pekefingeren og formaner om at sånn burde de også se ut.

Syns du vi trenger mer kroppspress?

 

Les også: Når sunt blir usunt

Les også: I sommer skal jeg kose meg skikkelig ... jeg skal bare slanke meg litt først

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe smålubben småbarnsmamma som likevel deler bilder av kroppen sin i sosiale medier, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

10 ting som gjør meg (nesten) helt perfekt

21.08.2017 - 19:30 19 kommentarer

Nææh, kødder du, tenker du sikkert nå. Men jo da, det er helt sant. Jeg gjør en hel masse ting som blir regnet som å være sånne ting såkalt perfekte folk gjør Sånne ting som gir ekstra husmor-, kjæreste- og mammapoeng.

 

 

For det er jo ikke sånn at man enten er helt perfekt eller helt uperfekt. Det tror jeg egentlig de fleste vet. Vi er alle gode på noe. Så gode at andre tenker: Åh herregud, jeg skulle ønske jeg var like flink som henne. Og så er vi alle dårlige på noe. Så dårlige at vi helst gjemmer det vekk og i hvert fall ikke deler det på sosiale medier. Til og med jeg, som deler det meste fra hverdagens bakside, gjør ting som jeg er så flau over at jeg ikke vil dele det med noen. Men det får vi ta i et annet innlegg. (Kanskje)

Men altså, noen ting er jeg skikkelig god på. Og det tenkte jeg det var på tide å dele med dere.

Her er 10 ting som gjør meg (nesten) helt perfekt:

1 - Jeg er opptatt av miljøet, og er skikkelig flink til å kildesortere. Jeg panter flasker, skyller og bretter melkekartonger, kjører elbil (burde sikkert egentlig gått eller tatt sykkelen litt oftere) og jeg kjøper mye brukte klær.

2 - Jeg lager min egen ketsjup.

3 - Jeg elsker å gå på ski og gjør det så ofte jeg kan hele vinteren. Har kamera fullt av sånne idylliske skibilder med familien.

4 - Selv om vi absolutt har plass til både ferdigpizza og Toro i kostholdet vårt, lager vi stort sett mat fra bunnen. Kaker derimot, blir aldri laget fra bunnen. Da er det kun Toro som gjelder.

5 - Jeg vasker alle dyner og hodeputer to ganger i året.

6 - Vi støvsuger under spisebordet hver dag.

7 - Vi har familieråd annenhver uke.

8 - Jeg trener yoga hver dag.

9 - Vi spiser grønnsaker, frukt, nøtter og bær hver dag, og gjerne også en smoothie med grønnkål. (Bortsett i feriene, da sklir det skikkelig ut.) Og så spiser vi godteri stort sett kun på lørdag. (Dette gjelder barna, ikke meg.)

10 - Datteren min drikker laktosefri melk.

Så, der har du altså perfekte Marte. Hvem skulle trodd det?

Hvilke perfekt-ting gjør du?

 

Les også: Husker du no excuse mom? Nå innrømmer hun at det finnes unnskyldninger likevel

Les også: En liten oppmuntring til deg som har lagt på deg i sommer

 

PS: For flere oppdateringer fra perfekte Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvor lenge er ett minutt?

20.08.2017 - 19:30 Ingen kommentarer

//Annonse

Seksåringen står ved siden av meg på badet.

- Mamma, hvor lenge er egentlig ett minutt, sier hun og presser på fluorskyllflaska så den blanke væsken fyller doseringstoppen.

Ett minutt er perfekt gurgletid.

 

Hva svarer man på det? Ett minutt går veldig fort hvis man ser en spennende film. Det samme minuttet går veeeldig langsomt når man venter på en buss. Eller når man venter på at vaskemaskindøra skal åpnes etter endt vask.

Sånn rent teknisk sett er jo ett minutt seksti sekunder. Hvis man teller tusenogen, tusenogto, tusenogtre helt opp til tusenogseksti, så har det gått sånn cirka ett minutt.

Vi gjør oss klar ?

 

Oooog ett minutt fra nå!

 

Nå slipper jeg å forklare hvor lenge ett minutt er. Nå henter jeg bare opp gurgleklokka på mobilen min, og så skyller og gurgler vi helt til den søte gutten legger ned tannbørsten sin og sier «sånn».

 

Gurgleklokka finner du hos Null hull-klubben. Der kan du også laste ned diplom til familiens medlemmer i null hull-klubben. Her i huset har vi to stolte medlemmer.

Du finner også masse gøyal informasjon om tenner og tanntroll. Sistnevnte kanskje ikke like gøyalt.  Men visste du at du kan finne 25.000 tenner i en sneglemunn? Eller at kjevemusklene våre er så sterke at vi kan tygge med hundre kilos styrke?

Og vet du egentlig hva plakk er og hva det gjør med tennene dine? Eller hvor mange melketenner barnet ditt har?

 

Ikke le når du gurgler!

 

Nå kan du le.

 

På sidene til nullhull-klubben kan du også se morsomme videoer om fluor og tannfeen. Vet du for eksempel hvor tannfeen kommer fra? Eller hva hun gjør med alle tennene? Og så møter du selvfølgelig superheltene De uslåelige Fluxene.  

 

Flux Junior med bringebær- og fruktsmak, for barn mellom 6 og 12 år. 

 

Husk at regelmessig bruk av Flux forebygger karies (hull i tennene), og anbefales for barn med økt risiko for karies. For best effekt, skyll med 10 ml. en til to ganger om dagen, etter tannpuss med fluortannkrem. 

PS: Følg gjerne Null hull-klubben på Facebook for flere gode tips og råd til både din og barnas tannhelse.

Bruker dere fluorskyll? Og hvor lenge er egentlig ett minutt?

 

Les også: Når kan barna begynne å pusse tennene selv?

Les også: Ti gode råd når barnet er redd tannlegen

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Lykke som småbarnsmamma vs. storbarnsmamma

18.08.2017 - 19:30 15 kommentarer

Hva er egentlig lykke?

Det er jammen et stort spørsmål. Og jeg sitter ikke på svaret. Men forskning viser at de lykkeligste blant oss er de som har gode venner, som bruker tid på familien sin, som har ambisjoner og drømmer, som klarer å være takknemlig, som er tilstede i livet og som opplever mening.

Lykke handler altså svært lite om materielle ting.

 

 

Men hva som gjør en lykkelig, endrer seg gjennom ulike livsfaser.

Bare se her:

Som baby er lykke pupp.

Som litt større baby er lykke å spise grøt, sitte på fanget til mamma og en god bæsj.

Som barnehagebarn er lykke å se på Fantorangen.

På småskolen er lykke å hoppe på trampoline og å få være oppe så lenge man vil.

På storskolen er lykke å få seg kjæreste.

På ungdomsskolen er lykke mange likes på Instagram.

Som 18-åring er lykke å få førerkortet og å kjøpe øl i butikken, helt selv.

I begynnelsen av 20-åra er lykke å feste hele helga med venner.

I slutten av 20-åra er lykke å ha en god jobb, en kjæreste, kanskje en samboer, og gode venner.

Som gravid er lykke når kjæresten har med seg sjokolade hjem fra butikken. Og når jordmoren endelig roper: PRESS!

Som nybakt mamma er lykke å få sove en hel natt. Ja, og en god brystvortesalve.

Som småbarnsforeldre er lykke å få gå i matbutikken helt alene. Og sex annenhver måned.

Som foreldre til småskolebarn er lykke plutselig egentid når barna overnatter hos venner.

Som foreldre til storskolebarn er lykke at barna gjør leksene uten mas, at de har gode venner og at de oppfører seg fint på skolen.

Som foreldre til tenåringer er lykke når barna vil henge med deg.

Som foreldre til voksne barn er lykke når barna helt uoppfordret kommer hjem til middag.

Som pensjonist er lykke å ha god helse. Og å få barnebarn på besøk.

Som gammel er lykke å kunne se tilbake på livet sitt og tenke at man har vært et alright menneske og at man har gjort så godt man har kunnet.

Hva er lykke for deg?

 

Les også: 20 ting som gjør en mamma lykkelig

Les også: Lykke, vår generasjons ulykke

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe lykkelig mamma til småskolebarn, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ti idiotiske kommentarer som alltid dukker opp på blogger

17.08.2017 - 19:35 22 kommentarer

Etter å ha blogget i noen år, er det en del kommentarer som går igjen.

Disse kommentarene popper opp, enten i kommentarfeltet på bloggen eller i andre sosiale medier, helt uavhengig av hva innlegget handler om. 

 




 

Det spiller nemlig ingen rolle om man skriver om mat, barneoppdragelse, kropp, kjæresten eller om flyktinger.

En eller annen må alltid legge igjen en av følgende kommentarer:

 

1 - Jeg har ikke lest innlegget, men fy flate, hvordan kan du mene noe sånt? Du er jo helt idiot! At det går annnn!!!!

2 - Bloggere ass! Finnes det noe mer idiotisk enn bloggere?

3 - Dette skriver du bare for å få oppmerksomhet, likes og klikk.

4 - Jeg har vært fast leser av bloggen din i mange år. Men nå er det nok. Takk for meg. (Denne kommentaren legges gjerne igjen av samme person flere ganger. IP-adresse er noe dritt.)

5 - Du er bare sjalu og misunnelig på de som får til det du ikke får til. 

6 - Hadde du ikke vært så opptatt med å blogge hadde du kanskje ikke glemt å gi barna frokost/rota bort barnets bamse/vært så sliten/hatt bedre tid til å rydde huset osv. osv.

7 - Det har aaaaldri jeg opplevd. Mine barn har aaaaldri oppført seg sånn. Mannen min og jeg krangler aaaaldri. Jeg er heeeeelt perfekt, og syns det er kjeeeeempeviktig å fortelle deg det med maaaaange a-er.

Eller den andre varianten: Åh, sliter du med babykiloene? Jeg mistet alle mine tre uker etter fødselen jeg. He he he. Men det er meg, da.

8 - Fy flate, du er skikkelig stygg på håret. Du ble minst ti år eldre og flere kilo feitere etter du klippet deg. (Helt uavhengig av hva jeg skriver om i innlegget.)

9 - Noe så diskriminerende! Ser du hyller formfulle kvinner? Hva med oss tynne, da?

Eller: Hva mener du med at du liker katter? Hva med hunder da? Er de liksom ikke bra nok de da?

Denne kommentaren kommer i utallige variasjoner fra folk som faktisk blir krenket av det du ikke skriver.  

10 - 60 millioner mennesker er på flukt rundt om i verden. Barn i Afrika sulter, og du klager over at du er sliten?

 

Les også: Umulig å gjøre alle tilfreds

Les også: Ikke bli så forbanna såret, da

Les også: Kan vi ikke snakke om noen ting lenger?

 

Kjenner du igjen noen av kommentarene? Eller har du flere?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Førsteklasse klo

16.08.2017 - 20:00 4 kommentarer

//Annonse

Vi har førsteklassing i år!

Jeg er litt usikker på hvem som er mest spent, meg eller førsteklassingen selv.

- Tenk at du skal begynne i førsteklasse, da, sier jeg med tårer i øynene etter å ha sittet og sett på henne der hun sparkesykler i gata med storebroren sin.

- Ja da, mamma, sier hun midt i et spark. Gjerne etterfulgt med et: Kan du slutte å si det nå? Du har jo sagt det i hele sommer.

- Gleder du deg, spør jeg.

- Ja da, svarer hun likegyldig.

- Gruer du deg litt også?

- Ja da, mamma. Men ikke mas mer om det nå da. Og så snur hun ryggen til meg og fyker nedover gata så både skjørt og hår blafrer i vinden.

 

For ja, det kan nok hende at det har blitt litt mas. Men det skulle da bare mangle. Jeg mener, lillejenta skal begynne i førsteklasse!

Det eneste hun foreløpig har vist noe som helst interesse for, er hva hun skal ha på seg på første skoledag. Det gjelder for øvrig storebroren også.

Og i år kjører vi lag på lag, inspirasjon fra Japan, orientalske tigre og søte pusekatter fra Lindex.

 

Det blir gullskjørt som glitrer i sola. Det blir gule tights, metallisk glans og kule rysjer.

 

Og så blir det selvfølgelig glitrende armbånd. Og helt sikkert også glitrende kjede og hårbøyle. Ja, og så blir det metallisk neglelakk med glitter.

 

Storebror er nærmest som en veteran å regne i skolesammenheng. Han har gått på skolen i to år allerede, og vet alt om livet på skolen. En kunnskap han mer enn gjerne deler med lillesøster.

 

Pass opp. Flyvende snart tredjeklassing i lufta!

 

Hva tenker du på lille venn? Skolestart?

 

Vel, jeg kommer i hvert fall til å fortsette å mase om skolestart. Og jeg kommer fortsatt til å få tårer i øynene når jeg tenker på det. Jeg mener, jeg er jo en mamma. Og jeg har førsteklassing i år!

Les også: Slik gikk det da barna fikk velge klær selv

 

Flere her som har førsteklassing i år?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En ting som gjør meg gal

16.08.2017 - 09:00 10 kommentarer

Det skal egentlig ganske mye til før jeg blir gal.

Jeg tåler både rot og hybelkaniner.

Jeg tåler smuler i senga og ketsjup på skjorta.

Jeg tåler bråk og leven og unger som krangler og maser, som hopper i sofaen, som henger opp ned i taklampa og klatrer i gardinene.

Men det er en ting som gjør meg fullstendig gal. Og det er å lete etter ting som ikke ligger på plassen sin.

 


Dere må gjerne rote, unger. Men legg mine ting tilbake på plass! Som den kasserollen der, for eksempel . Den skal jeg koke egg i i morgen tidlig!

 

Når jeg skal ut om morgenen, har dårlig tid, og ikke finner Visa-kortet mitt, fordi mannen har lånt det og går rundt med det i baklomma i stedet for å legge det tilbake i hylla på gangen.  

Da blir jeg gal!

Eller når jeg skal i et viktig møte, og noen har tatt notatboka mi, for å tegne i den, og ikke lagt den på plass igjen i pc-veska mi.

Eller når jeg skal med toget til Oslo, og må lete etter det blå yndlingsskjerfet mitt som ungene har brukt til å fange hverandre med, og kastet bak sofaen da de ble lei av leken.

Jeg blir gal når jeg ikke finner det lille, runde lokket til leveposteiboksen. Det som skal ligge i den nest øverste kjøkkenskuffen, men som mannen legger på forskjellige steder hver gang han rydder ut av oppvaskmaskinen.

Jeg blir også gal av manglende leppepomade på nattbordet, av at boka jeg leser plutselig er forsvunnet, tomt penn-glass, bilnøkler på avveie og blomstervaser som ikke står på plassen sin når jeg har kjøpt blomster.

Ja, jeg blir rett og slett gal av det. Gal av å bruke tid på å lete etter ting som folk (Les: mann og barn) soser rundt med, uten å legge det tilbake på plass.

Hæff!

 

Les også: Sinna på forundret mann

Les også: Det irriterende, lille rotet

Les også: Når mannen rydder

 

Hva gjør deg gal?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en gal småbarnsmor, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Mammablogger får refs av mammapolitiet

15.08.2017 - 20:00 14 kommentarer

Mammabloggeren fra Raufoss er kjent for ikke alltid å ha alt på stell.

- Men denne gangen har det gått for langt, sier leder av mammapolitiet avdeling øst, Mari-Maggi Magnusson-Mathiesen på telefon fra Gran Canaria. Hun reagerer kraftig på opplysningene som har kommet inn.

 

 

Det viser seg altså at denne såkalte mammabloggeren ligger oppsiktsvekkende langt etter skjemaet med tanke på skolestart. Og det er, ifølge Magnusson-Mathiesen ikke en hvilken som helst skolestart vi snakker om heller:

- Denne mammaen har en førsteklassing i år. Det både bør og skal tas på største alvor, sier lederen av mammapolitiet som både har droppet smoothie-frokosten og morgentreningen for å ta tak i denne saken.

- Vi sitter på informasjon fra sikre kilder om at verken bokbind eller matbokser er i boks ennå, skolesekker er verken kjøpt inn eller vasket rene for sur melkelukt fra i fjor, pennal er ikke ryddet, blyanter ikke kvesset, skolemelk ikke bestilt og innesko er ikke handlet inn. Jeg har fått tilsendt bildebevis der de to, små, stakkars barna løper rundt på SFO i bare sokkelesten. Og det er tross alt under en uke til skolestart nå, sier Mari-Maggi Magnusson-Mathiesen.

Ifølge lederen av mammapolitiet, er ungene også observert med bustete hår, leverposteiflekker på ermene, møkkete negler og to forskjellige sokker.

- Hvor vanskelig kan det egentlig være å dra en børste gjennom håret til ungene før de går ut døren om morgenen? Og hva med å lære barna å bruke serviett i stedet for ermene på genseren når de spiser? Det spørs om ikke denne mammaen egentlig ikke burde ha hatt barn, sier hun.

Selv har Mari-Maggi full kontroll på både barn og skolestart. Skolesekker, matboks og bokbind ble handlet inn i mai. Skolesekker blir vasket hver fredag hele året igjennom, så der er det uansett ikke snakk om noen sur melkelukt. Laktose- og glutenfri skolemelk er bestilt for lengst, og hele familien samler seg rundt kjøkkenbordet hver kveld klokken halv åtte etter kveldsmaten for en grønnkål-smoothie og for å for å rydde i pennal og kvesse butte blyanter.

- Det er veldig viktig å ha orden i skolesakene. Ja, så viktig at jeg har brukt sommeren til å ta et feng shui-kurs i pennal- og skolesekk-organisering, sier Mari-Maggi og legger til at hun står opp en halv time tidligere hver morgen for å ha børste-kvalitetstid med datterens hår mens de drikker eple- og agurksmoothie.

- Hvorfor får man egentlig barn hvis man ikke vil være sammen med dem? Hæ? Det handler bare om å stille klokka en halvtime tidligere enn man må. Barna vokser så fort og snart er de ute av redet. Da kan man angre på at man ikke tok seg til til å være sammen med dem mens de enda bodde hjemme.

- Og forresten, ikke ha mer enn et halvt eple i eple- og agurksmoothien. Barn skal ikke ha for mye karbohydrater, sier hun, og tilbyr seg å sende noen grønne smoothie-oppskrifter på mail.

- Men nå må jeg gå, jeg har en manikyrtime med min sønn. Ja, du hørte riktig, min sønn. Det er viktig å anerkjenne at små gutter også har feminine sider, sier lederen og understreker at hun kommer til å følge opp saken om mammabloggeren fra Raufoss tett.

- Så fort jeg er ferdig med manikyr og crossfit, skal jeg ta en telefon til barnevernet og politiet og be ta tak i saken. Her snakker vi om grov omsorgssvikt av verste sort, avslutter hun.

 

Les også: Føkk mammapolitiet!

Les også: Riktige sko - er det egentlig så viktig?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke burde hatt barn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fem tips til kjappe, gode og sunne matpakker til barna

14.08.2017 - 20:00 13 kommentarer

//Annonse

Visste du at vi som har barn, lager bortimot 230 matpakker per år? Og har du flere barn, kan du gange med antall barn. 460 matpakker her i huset, altså. Det er ganske mange!

Og bruker du fem minutter per matpakke, blir det 19 timer på kjøkkenet med matpakkesmøring hvert år, per barn. Det er lenge!

 

Hvis du som meg, ikke elsker å stå på kjøkkenet og smøre matpakker, gjelder det å tenke litt lurt.

Vi vil gjerne lage noe som går kjapt, ikke sant? Det er kanskje det viktigste. Og helst noe barna kan smøre selv, i hvert fall når de når skolealder. Vi er jo ikke slaven deres heller, selv om det kjennes sånn av og til. Samtidig er det viktig at barna får i seg næringsrik og sunn mat. Og ikke minst, det må være fristende og smake godt slik at de små får i seg nok energi i løpet av dagen.

Jeg elsker Polarbrød, og syns det passer helt perfekt til matpakken. Polarbrød kommer i mange forskjellige varianter, fra de helt lyse og fine brødene til de helt grove. De kommer som rundinger, trekanter, firkanter, rundstykker og som lefser. 

Så, here we go. Her er mine fem tips til kjappe, gode og sunne matpakker som barna (og du) kommer til å elske:

 

1 - Sandwich med ost, skinke og tomat

Eller med leverpostei og agurk. Eller kanskje er det noe helt annet som er favorittpålegget ditt? Det som er så bra med Polarbrød-trekantene, er at de kan brettes som en sandwich. Dermed slipper man mellomleggspapir og det blir ikke så mye søl i matboksen. Her har jeg brukt Havrevinkel.

 

2 - Tynnbrød med eggerøre

Disse tynnbrødene av rug er perfekte til å rulle. Og inni kan du putte masse deilig. Her har jeg brukt rester etter gårsdagens kveldsmat.

 

3 - Bumla med egg og kaviar

Bumla er perfekt til vinglete pålegg, som egg og kaviar eller makrell i tomat. Bumla er som grove rundstykker og holder pålegget på plass.

 

4 - Club sandwich

Kjempeenkelt. Igjen har jeg brukt rester etter gårsdagens middag, kylling og bacon, og lagt det i en Fullkornsvinkel. Disse kan du fylle med hva som helst - tacokjøttdeig, karbonadekaker, fiskekaker, hva du måtte ha i kjøleskapet av middagsrester. Bortsett fra fiskegrateng, da. Eller suppe. Det kan bli litt grisete.

 

5 - Polarpizza

Vi har ofte Polarpizza til middag, og da passer jeg alltid på å lage noen ekstra som jeg legger i matboksene neste dag. Polarpizza smaker like godt kald dagen etter. Og steker du den på varmluft, holder den seg sprø også.

Vil du ha flere tips om enkle og barnevennlige oppskrifter med Polarbrød? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

Og del gjerne dine egne matpakketips med meg! Hva er for eksempel din favoritt-matpakke?

 

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

Les også: Klin kokos kaosfrokost

 

PS: Jeg er ambassadør for Polarbrød i 2017, for flere Polar-tips, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

hits