Minions inntar kinoen igjen

02.07.2015 - 19:30 152 kommentarer

//Annonse

Det er endelig Minions-tid igjen!

 



(Lengre ned i innlegget kan du vinne en råkul Minions-koffert)

 

Her i huset digger vi de små, brillefine figurene fra Grusomme meg-filmene.

Og i denne filmen, er Minions selv hovedpersonene.

Visste du at Minions har eksistert helt siden tidenes morgen? Og kanskje til og med enda lenger.

I denne filmen møter vi Minions fra tiden før de møtte Herr Gru.

Minions har nemlig alltid hatt ett mål: Å tjene skurker. De har tjent både dinosaurene, store krigførere og selveste Dracula .

Å finne skurker er enkelt. Men å holde på dem, viser seg å være litt vanskeligere. I hvert fall når man er små og gule og elsker å trykke på knapper man ikke skal trykke på, røre ting man bør la stå i fred, og gå på steder man ikke bør gå.

Etter hvert ble det færre og færre skurker i verden. Og Minions trakk seg tilbake til Antarktis for å skape seg et nytt liv der.

Men hva er vel poenget med å leve, hvis man ikke kan tjene en skurk?

På midten av 60-tallet dro tre modige Minions ut i verden for å finne en ny sjefsskurk.

I Orlando møter de på superskurken Scarlet Overkill.

Hun har ambisjoner om å ta over verden og bli den nye dronningen av England.

 





 

Jeg digger denne filmen. Og jeg digger at det endelig er Minions som er hovedpersonene.

Fireåringen lo høyd og skingrende når Minions ramlet, snublet, snakket tøysespråk, lette etter bananer og gjorde stor skade på omgivelsene. Hvilket de gjorde jevnlig gjennom hele filmen.

 

 

Femåringen min har maur i rumpa, og klarer sjelden å sitte stille gjennom en hel film. Verken på kino eller hjemme.

Det gjorde han ikke under denne filmen heller. Men de hodestående øvelsene i kinosetene, klatringen over seteryggene og rundene rundt på gulvet begrenset seg til kun to ganger! (Heldigvis satt vi helt bakerst. Vi har lært!)

Og tro meg, det er et veldig godt tegn på at filmen er bra.

 



 

 

Filmen er tillatt for alle, og har premiere over hele landet i morgen, fredag 3. juli.

Les mer om filmen og sjekk kinoprogrammet  her

 



 

Har du forresten lyst til å vinne en råkul Minions-koffert?




 

Legg igjen en kommentar og fortell meg hvem du vil vinne kofferten til, så trekker jeg en vinner på søndag.

PS: Det er i aller høyeste grad lov å vinne kofferten til seg selv. Det hadde jeg gjort.

Og du, følg gjerne Minions på Facebook også.

Ha en fin kinohelg!

Hvis voksne oppførte seg som barn

01.07.2015 - 13:02 7 kommentarer

Noen ganger savner jeg å være barn. Husker du hvordan det var?

Alltid noe nytt. Nysgjerrig på alt. Stor wow-faktor, lett å begeistre, spontan og ubekymret. Alt var en lek.   

Når slutter vi egentlig å være barn?

 



 

Tenk deg at vi voksne var like spontane og barnslige som barn.

Tenk deg at vi voksne mistet det filteret i hjernen som filtrerer bort morsomme, men kanskje ikke helt passende ideer, før vi setter de settes ut i livet.

Tenk deg så gøy:

 

Det er kjærestekveld. Dette har dere gledet dere til lenge.

Ungene er plassert hos besteforeldrene.

Dere har spist ost og kjeks, og drukket en nøye utvalgt hvitvin. Tv-en er slått av. Mobilene er lagt igjen på kjøkkenet.

Dere har pratet i timevis. Om hverdagen, om en film dere har sett, om en bok dere har lest og om planene for oppussing av verandaen.

Klokken begynner å bli mye.

Dere ser på hverandre. Smiler lurt. Fletter hendene i hverandre der dere sitter ved siden av hverandre i sofaen.

Oss to. Bare oss to. Helt alene. Kjærestetid. Romantikk.

Dere vet hva som skal skje. Du fyller på vinglassene. Løfter ditt og tar en slurk mens du ser partneren din inn i øynene.

Små duggdråper renner sakte ned på utsiden av glasset. Du fanger den ene med pekefingeren. Den kalde, søte vinen gjør deg glad og rød i kinnene.

Dere kler dere nakne. Akkurat der, på sofaen. Ett og ett plagg. Dere begynner sakte. Men snart river dere av hverandre klærne. Klarer ikke vente.

Du snur deg rundt og fisker frem boksen med tusj og stempel fra bokhylla bak deg. Setter boksen mellom dere i sofaen.

Så kaster dere dere over tusjene, og tegner på hverandre.

Du ler høyt og peker på partneren som har fått rosa og lilla værhår i ansiktet. Du får en blå og gul hodefoting på magen. Med navlen din som nese.

Stempel oppover begge armene. Hulken-grønt ansikt. Svart sjørøverlapp over øyet.

Streker på kryss og tvers, tett i tett, over begge leggene.

Blomster i håndflaten.

Etter en halv time, synker dere sammen i sofaen. Utslitt, men fornøyd. Rundt dere ligger klær, tusjer, korker og stempelputer strødd utover sofaen, bordet og gulvet.

For en kveld!

 



 

 

Sola skinner. Endelig sommer. Endelig ferie. Dere er på hagefest hos et vennepar.

Folk smiler og er glad. Noen ler. Dere går rundt i hagen med små pappfat med tapasretter på i hendene.

Snakker litt her, ler litt der.

Markblomster står i blanke vaser rundt på bordene.

Det er varmt. Du svetter på ryggen.

Plutselig bare river du av deg klærne. Du strekker deg så lang du er og sukker høyt. Aaaaaaah, så deilig å gå naken. Du klør deg litt på leggen og går og henter deg et jordbær.

Borte ved buskene står mannen din og tisser. Han har også kledd seg naken. Han har plassert håndflatene i korsryggen og skyver hoftene frem. Han bøyer nakken frem og ser ned på tissen sin mens han ler høyt.

Wiiooo. Wiiooo. Wiiooo, ler han og svinger hoftene fra side til side, så strålen lager et sikksakkmønster over hekken.

Du ler. Ingen kan tisse som kjæresten din.

Åh, så stolt du er av han.

 

Du er i butikken. Mandagens storhandel må unnagjøres. Du henger over handlevognen med overkroppen og sleper deg søvnig mellom hyllene med tomatsuppe, hermetisk mais, tunfisk og erter.

Plutselig får du en idé.

Du sparker fra et par gangen med den ene foten. Så gir du gass og spinner rundt butikkhyllene med handlevognen mens du roper: Brrrrrrr. Brrrrrrr. Brrrrrrrrooooooom!

Du slædder i svingene, river ned en pakke dopapir, spinner opp forbi godterihylla og børner rundt ved melkeskapet. Du dulter borti de andre handlende, men kjører bare videre. 

Hey, dette ble jo en kul handletur likevel.

 

 



 

 

Tenk deg at du og partneren overnatter hos svigers. Dere våkner tidlig. Alle sover fortsatt. Dere prøver å lukke øynene og sove litt til. Men dere gleder dere så fryktelig til at det morsomme dere skal gjøre i løpet av dagen.

Kroppen kribler. Beina løper nesten av seg selv. Hodet er fullt av morsomme tanker.

Dere hopper ut av senga. Løper over det kalde gulvet. River opp døra til de voksnes soverom og kaster dere opp i sengen.

Juhuu! Roper dere mens dere stuper kråke opp mot hodeenden.

«Det er morgen. Det er morgen. Det er mooooorgen», synger dere så høyt dere bare kan mens dere holder hverandre i hendene og hopper opp og ned, før dere tar en salto, en hodestående og en piruett.

  

 

 

Du kikker ned på rullen med klistremerker du holder i hånden. Den du fikk til bursdagen din. Du hadde helt glemt at du hadde den.

Men nå fant du den plutselig igjen i en lomme i veska di.

Kollegaene dine har gått til lunsj. Du var egentlig på vei til kantina du og. Du måtte bare finne leppepomaden din først.

Du titter ned på klistremerkene. Det kribler i fingrene.

Du vet du ikke har lov, men du klarer ikke la være. Plutselig er det som om alle fornuftige tanker forsvinner. Du vet du kommer til å bli kalt inn til sjefen, og få en saftig reprimande. Men du klarer bare ikke la være.

Det er så gøy.

Og før du vet ordet av det, har du dekket kollegaenes pulter, stoler, telefoner, dataskjermer og stiftemaskiner med klistremerker.

Dette var gøy!

Du smiler og ler for deg selv mens du går mot heisen.

Oj, hvor du er sulten.

 

 



 

 

«Neste og siste stopp er rutebilstasjonen», sier bussjåføren over høyttaleranlegget.

Endelig fremme, tenker du og strekker deg i setet.

Du pakker sammen sakene dine. Et fotballblad, fotballkort, en halvtom brusflaske, en sjokolade, en epleskrott og iPaden.

Du er sistemann ut av bussen. Sjåføren har også gått ut. Sjåførsetet er tomt.

Du kikker ut vinduet. Sjåføren står og prater med noen av passasjerene.

Du ser tilbake til førersetet. Det store rattet. Den store girspaken.

Wow!

Før du vet ordet av det, sitter du i førersetet.

Du griper tak om det store rattet, og svinger det forsiktig fra side til side.

«Brom. Brom. Brombrombrom», brummer du fra langt nede i halsen.

Alt rundt deg forsvinner.

Du er bussjåfør. Du kjører denne råkule, digre bussen. Og passasjerene er helt avhengig av deg for å komme frem dit de skal.

«Brom. Brom. Brombrombrom»

Du ser noe bevege seg i øyekroken.

Du titter bort.

I trappa står bussjåføren og et par av passasjerene. De måper. Vet ikke helt hva de skal si.

Du smiler. Girer, trykker inn et par knapper og parkerer. Så hopper du ut av setet, griper veska di, og hopper ned trappa i jo jafs.

Ha det bra, roper du og vinker bakover med den ene armen, mens du hinkehopper bortover fortauet.

 

Flere her som savner barndommens små gleder?

 

PS: For flere oppdateringer fra barnslige foreldre, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 

 

 

 

.

Bloggere får refs for å anbefale prevensjonsmetode

30.06.2015 - 12:45 93 kommentarer

Du har kanskje lest Dagbladet i dag?

Der står det en artikkel om at Statens Legemiddelverk er skeptiske til en prevensjonsmetode Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) og jeg har anbefalt på bloggene våre.

Dette er såkalte sponsede innlegg, der vi har fått betalt for å omtale produktet, dog helt uten føringer om hva vi skal skrive. Nå kjenner ikke jeg til avtalen mellom Caroline og produsenten, men jeg vil tro sistnevnte gjelder henne også. Det er nesten umulig å få omtale for et produkt på blogg dersom man har masse føringer for hva bloggeren skal skrive.  

Produktet heter Natural Cycles og er kort fortalt en prevensjonsmetode som går ut på at man måler temperaturen i kroppen hver dag og taster dataene inn i en app som regner ut når man har eggløsning.

 



 

Både Caroline og jeg skriver at produktet er 99,9 prosent sikkert. Det er dette tallet Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk er skeptisk til. 

Da jeg skrev om dette produktet, var innlegget mitt basert på egne erfaringer, samtidig som jeg hadde fått en del fakta om produktet fra produsenten. 

Og her er dilemmaet: Hva hvis produsenten oppgir informasjon om produktet som noen mener ikke stemmer. Eller som i verste fall faktisk ikke stemmer. 

Når det gjelder akkurat dette produktet, står produsentene fast ved at metoden er 99,9 prosent sikker. De mener forskerne bak produktet har utviklet en algoritme som er såpass treffsikker.

Jeg har ingen grunn til å tvile på dette. Jeg har brukt metoden i mange år, og kjenner godt til hvordan den fungerer. 

Men hva hvis jeg skriver et sponset innlegg om en sjokolade. Sjokoladeprodusenten forteller meg at sjokoladen ikke inneholder nøtter. Og det skriver jeg. Det må jeg jo bare stole på. Jeg har ingen mulighet til å dobbeltsjekke dette. Men så viser det seg altså, at sjokoladen inneholdt nøtter likevel. 

Dette kan gi fatale konsekvenser for nøtteallergikeren som leste om sjokoladen på bloggen min, fikk skikkelig lyst på den, løp sporenstreks ned til butikken og kjøpte den, satte tenna i den og havnet på sykehuset med allergisk sjokk. 

Hvem har ansvaret? Jeg, som blogget om sjokoladen basert på informasjon fra produsenten, eller produsenten som ga feil informasjon?

Hva hvis jeg skriver et innlegg om et sommerarrangement. Arrangørene forteller meg at de holder åpent hver dag i hele sommer mellom klokka 10 og 20. Så jeg skriver det. 

Så får jeg tilbakemelding fra en passe sur familiefar, som hadde planlagt å ta med seg kone og sine tre barn på under barneskolealder på arrangementet. Men da de dukket opp mandag klokka 17, var dørene stengt. Det stemte ikke at de hadde åpent helt til klokka 20 hver dag. Mandager stengte de nemlig klokka 16. 

Og plutselig stod familiefaren der med tre hylende barn og en sur kone som han måtte stappe inn i bilen igjen, og kjøre tilbake, og prøve å forklare at det dessverre ikke ble hutrramegrundt i ettermiddag likevel. 

Hvem sitt ansvar er det? Er det mitt, siden jeg skrev feil åpningstider i blogginnlegget mitt basert på informasjon fra arrangøren. Eller der et arrangøren som oppga feil åpningstid til meg?

Dette dilemmaet gjelder i aller høyeste grad journalister også. Både magasiner og aviser sender jevnlig journalistene sine ut på reisereportasjer for å skrive hjem fra ferieturer sponset av reisearrangører og feriedestinasjoner. 

Hva om reisearrangøren oppgir feil informasjon til journalistene, bevisst eller ubevisst. Informasjon som journalistene ikke har noen mulighet til å dobbeltsjekke. De må bare stole på arrangøren. Og det gjør man jo. Journalister og. De sjekker ikke all informasjon de mottar. 

Hvem har ansvaret når noe i reisereportasjen ikke stemmer?

Redaksjonen eller reisearrangøren?

I hvor stor grad skal man forvente at en blogger eller en journalist skal gå produsenter, arrangører og annonsører etter i sømmene og sjekke alle fakta? 

I Natural Cycles-tilfellet, skrev både Caroline og jeg at produktet var 99,9 prosent sikkert, fordi det var det tallet vi fikk oppgitt av produsenten. Verken Caroline eller jeg er leger. Ei heller forskere. Vi har ingen mulighet til å sjekke om det stemmer. 

Jeg tviler som sagt ikke på det. Jeg har brukt metoden i mange år, vet godt hvordan den virker og vet den er temmelig sikker så lenge man bruker den riktig. Men om den er 95 eller 99,9 prosent sikker, kan jeg ikke si noe om. Jeg har ingen mulighet til å gå forskningen etter i sømmene. 

Dessuten mener produsenten at Statens Legemiddelverk ikke kjenner produktet godt nok. For hadde de gjort det, hadde de sett at det er 99,9 prosent sikkert.

Her er en artikkel Kvinneguiden har skrevet om et tilsvarende produkt. Her opererer de med tall som 99,3 prosent sikkert. I den samme artikkelen sier lege og seksjonslege ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet, Peter Fedorcsak at disse produktene så og si er sikre prevensjonsalternativer. 

Hvem har rett?

Hvordan skal vi bloggere og journalister kunne sjekke at all den informasjonen vi får om et produkt vi skal omtale er helt riktig?

Og hvor ligger ansvaret dersom informasjonen viser seg å være feil?

Jeg synes dette er en interessant problemstilling. For sponsede innlegg, eller content marketing, som det heter er kommet for å bli. Det vil vi se mye mer av i fremtiden. Men hvordan kan vi sikre oss mot at forbrukerne får feil informasjon? 

Bør vi bare skrive om harmløse produkter som klær, sminke og interiør, og holde oss unna helserelaterte produkter? 

Hvor går i så fall grensen? 

Kan vi skrive om trening? Om mat? Om biler og bilstoler? Tenk om vi får feil informasjon om sikkerheten?

 

Jeg har ikke noe konkret svar. 

Har du?

 

 

PS: For flere oppdateringer om blogg og sosiale medier, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 

 

 

.

Sykt irriterende!

29.06.2015 - 20:40 20 kommentarer

Er det ikke irriterende?

 



 

Når du har kjøpt inn noe, som du regner med skal vare en stund. Og så gleder du deg til å spise eller drikke det, la oss si, for eksempel til helgen. 

Det er bare det at når helgen kommer, så er det plutselig tomt!

Vi kjøpte et brett med Pepsi Max før helgen. Jeg drikker egentlig ikke så mye brus. Men av og til, etter ungene er skyflet i seng, synes jeg det er godt med en boks for eksempel Pepsi Max. 

Men når jeg åpner kjøleskapdøra, for å finne meg en kald boks ... ja, da er det plutselig tomt. 

Og det spiller ingen rolle om du kjøper inn ett eller to brett Pepsi Max. Det hadde nemlig vært tomt uansett. 

Det samme gjelder pålegg. Forrige mandag, på storhandelen, kjøpte jeg en pakke røkelaks. 

Og torsdag morgen fikk jeg skikkelig lyst på røkelaks og eggerøre til frokost. Da var det tomt. 

For ikke å snakke om sjokoladeplaten jeg har liggende i kjøkkenskapet. Isene i fryseren. Jordbærene jeg hadde spart til lunsjen. Eller rosinene jeg finner frem når jeg blir skikkelig godtesugen på kvelden og jeg er helt tom for annet godteri. 

Nå har jeg begynt å merke maten min. 

Så får vi se om det hjelper. 

 



Les også: Jeg hater å dele

Les også: Slutt å tukle med tingene mine

 

Har du forslag til hvordan jeg kan få ha maten min i fred?

 

PS: For flere oppdateringer fra sur kaosmamma, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

  

 

 

 

.

Barnas 1814

29.06.2015 - 14:24 6 kommentarer

/Annonse

Året er 1814. Det er krig og handelsblokade mot Norge. På Eidsvoll er de så redd for svenske spioner, at de har utviklet et kodet språk som de skriver brev på.

 

Hemmelig kurér i arbeid

 

Du er utnevnt til hemmelig budbringer. Nå må du lese kart, samle koder, knekke kodene og tyde brevene.

Til slutt må du overlevere de hemmelige brevene til prins Christian Frederik.

Og glem for all del ikke det hemmelige kodeordet:  «Enig og tro».

 


"Enig og tro"

Sjjjjjjh, ikke så høyt. Det kryr av svenske spioner her. 

 

 

Dette er bakteppet for Barnas 1814 på Eidsvollsbygningen i sommer. Her kan hele familien oppleve en dag full av historie, svenske spioner, prinser, koder, hemmelige brev og aktiviteter fra gamledager.

Mer spennende blir det ikke. Og jeg vet ikke om det var jeg, fjortenåringen eller de to små som var mest ivrig.

På Eidsvollsbygningen er det aktiviteter som passer både barna og de voksne. Det passer meg midt i blinken. Jeg synes nemlig ikke det er gøy å besøke steder og aktivitetstilbud der jeg må stå og se på at barna leker hele dagen. 

 


Kodeknekkere

 

På veien rundt for å samle koder, kan dere delta på artige aktiviterter anno 1814. Hva med å prøve dere som håndverkere, og trykke tapet på akkurat samme måten som det er gjort i Eidsvollsbygningen.

Dere kan også lære å dekormale med stenkmaling. Samme maleteknikk som er brukt i Rikssalen. Og lage postkort på klutepapir skrevet med fjærpenn.

 


Tapettrykk in da making

 

 



 


Wow, for et stort sverd du har. Er det ekte?

Ja.

Kan jeg få låne det?

Eh, nei. 

 

Det er også mulig å gå inn i Rikssalen, og få en omvisning i hele Eidsvollsbygningen. Vi var så heldig å få en live fremføring av superhiten "Til Dovre faller".

Du kan også få med deg bakomfilmen fra innspillingen av videoen. Veldig stas for de små som har sett denne videoen om og om og om igjen hele våren.


Dansere fra Eidsvoll Ballettsenter. 

 


Og wow. Der kom jammen selveste prins Christian Frederik også!

 

Høydepunktet for femåringen, var å få kle seg ut i klær som de brukte i 1814. Her fikk vi også en innføring i hvilke klær både barna og de voksne brukte for to hundre år siden. 

 


Barna ble kledd som små voksne. Her var det stil foran komfortablitet.

 

Vi møtte forresten bloggeren Avdeling Holt på Eidsvoll også. Hun var der sammen med datteren Ida.

Stilig kar sammen med frøken Ida. Stolt mamma-Holt i bakgrunnen.

 

 


Som skapt for 1814-stilen

 

 

Trenger dere en pause fra kodeknekking, kan man låne piknikkurver og teppe i kafeen. Ta med mat hjemmefra eller kjøp i kafeen. Uansett smaker maten best ute i den store grønne hagen. 

 



 

Rundt omkring i hagen er det også leker for både voksne og barn. Alt fra 1814.

Hva med et slag badminton? Eller fjærball, som spillet het den gang.

 


Sjekk Lillemann gir alt! 

 

Dere kan også prøve dere på gammeldagse uteleker, som å gå på stylter, kjepphest, hjul og kjepp og sjakk.

Og så ligger det en liten miniatyrutgave av Stortinget i dammen under Wergelands Hus. 

 



 

 


Kongelig lekevogn

 

 

Tør du forresten bli med inn i kjelleren under Eidsvollsbygningen?

 



 

 

Her treffer du tjenestejenta, som tar deg med på en omvisning for å se hvordan tjenestestaben bodde og jobbet for to hundre år siden.

Det er mye mulig hun trenger litt hjelp til matlagingen også. 

 

Lillemann knuser pepperkorn

 

 


Trengte litt hjelp, ja.

 



Men til slutt, etter en lang og fin dag, fikk vi altså samlet inn alle kodene og skrevet brevene til prinsen. Prinsen var dessverre borte da vi var ferdig. Men han hadde en hemmelig postkasse vi kunne legge brevene i til han kom tilbake. 

 


Superhemmelig postkasse

 

 


Mission completed

 

 

Vil du ta deg en tur i sommer, finner du mer informasjon her: Barnas 1814

 



 



Les Avdeling Holts innlegg fra Barnas 1814 her. Stikk innom! Hun gir nemlig bort et dagspass til en heldig familie. 

Eidsvollsbygningen er åpen helt frem til 16. august. 

God sommer!

 

 

 

Puppen har fått et fryktelig dårlig rykte

28.06.2015 - 20:16 34 kommentarer

Puppen har fått et veldig dårlig rykte. Helt ufortjent, spør du meg. De siste femten årene har vi pakket inn og vekk puppen, både på voksne damer og små barn.

 

Women's bra

Licensed from: Anna_Omelchenko / yayimages.com

 

Pupper har blitt skadelig for barn. Så skadelig, at når barna på Kolbotn skole skal opptre, og en av femteklassene ønsker å synge sangen «En solskinnsdag» av Postgirobygget, er det foreldre som setter seg på bakbeina.  

I følge TV 2,  har noen av foreldrene reagert på en av linjene i sangen. De mener den ikke er passende for de yngste elevene fordi den har «sex-innhold» og at den har et feil syn på jenter.

 


Faksimile fra TV 2 4. juni 2015

 

Linjen de reagerer på er denne:

«Den fineste av jentene tar av seg sin BH, og snur seg i mot meg og sier ...»

Tenk at en jente tok av seg BH-en sin! På et svaberg ved fjorden en solskinnsdag i ferien. 

Foreldrene tok dette opp med rektor, hvilket så seg nødt til å endre på setningen.

Nå synger elevene: «Den fineste av jentene tar av seg sin solhatt ...»

Dette får meg til å lure.

Da jeg voksne opp, lå alle mødrene toppløs i hagene sine og solte seg. Pupp var pupp. Og 70- og 80-tallets mødre ville ha brune pupper.

Besøkte du en av Norges vakre strender eller badeplasser i løpet av sommeren, så du garantert flere bare pupper enn innpakkede pupper. Der var pupper i alle størrelser og fasonger. Der var store pupper, små pupper, hengepupper, struttepupper, pupper som pekte utover og pupper som pekte innover. Der var glatte pupper, rynkete pupper, pupper med strekkmerker og vrengte polvotter-pupper.

Selv løp jeg naken rundt både i hagen og på badestranden til godt opp i barneskolealder. Eventuelt med bare en truse på. Alle barn gjorde det på 80 og 90-tallet.

Pupper og nakne barn var helt naturlig. Ikke noe seksuelt eller skamfullt med det.

Så begynte vi å kle på oss. Puppene ble puttet inn i BH-er. Små jenter helt ned i to- treårsalderen ble ikledd bikinitopper.

 

Happy summer

Licensed from: nata_rass / yayimages.com

 

I dag får knapt små babyer krabbe rundt nakne verken i hagen eller på stranden.

Kropp er blitt tabu. Og puppen er den største synderen av dem alle. Pakk den vekk. Gjem den bort. Ikke la barna våre bli utsatt for noe så forferdelig som en pupp.

Så kan man jo lure da, når man hører at dagens barn og tenåringer har sluttet å dusje etter gymmen fordi de er flaue over kroppene sine.

Når vi hører om små jenter helt ned i tre, fire årsalderen som forteller foreldrene sine at de er flaue over kroppene sine.

Ansatte på badeanlegg forteller at de har store problemer med at badegjestene ikke dusjer før de går ut i anlegget. De voksne også. De fleste har installert dusjbåser, slik at gjestene kan få dusje i fred, uten å vise verken pupp eller kropp.

Hvorfor skjemmes vi sånn over kroppene våre?

Kanskje er det nettopp fordi vi begynte å skjule den på slutten av 90-tallet? At vi bestemte oss for å gjemme bort puppen og gjøre den til noe annet enn ... en pupp...

Ved å gjemme bort kroppene våre, puppene våre og de nakne barna våre, er vi med på å skape en kultur basert på skam.

Og skam er aldri bra.

Det kan nemlig føre til at foreldre mener, helt oppriktig, at barna deres ikke bør høre noe så grusomt som en sang med setningen : «Den fineste av jentene tar av seg sin BH og snur seg imot meg og sier ...»

Her er for øvrig hele teksten til sangen. Så kan du selv vurdere om den er innafor eller uttafor på en skoleforestilling:

 

Jeg sitter ne' på berget og ser utover havet

en solskinnsdag i ferien min

I sommer skal jeg surfe stå på vannski og bade

Ja denne ferien tror jeg blir fin

 

Forbi meg suser Andersen i sin cabincruiser

med alle sine venner ombord

Det kryr av jenter der i gjennomsiktige bluser

som Andersen ble kjent med i fjor

 

Jeg titter på jenter jeg har solbriller på

så ingen riktig ser hvor jeg ser

Den peneste av jentene tar av seg sin BH (!)

og snur seg i mot meg og sier:

 

Du si meg

har du det bra?

Jo takk skal du ha

Jeg har det bedre enn de fleste her til stede

Jeg smiler hver dag

fordi jeg er glad

Det er så fint å leve si meg kan du ikke se det

og blir du med og lyse etter krabber

for krabber er det beste jeg vet

 

Vi reiser ut i båten min en hvit Dromedille

hun sier hun er glad at jeg spurte

Vi finner oss en holme det er fredelig og stille

jeg sier jeg er glad at jeg turte

 

Så sitter vi og koser oss til solen går ned

og månen atter titter frem

Vi lyser etter krabber helt til klokka blir fire

fornøyde vi vender hjem

 

Hun sier

Takk for i dag

jeg har hatt det så bra

Det har vært så gøy å være sammen med deg kjære

Jeg gleder meg til midda'

klokka to i morra

Vi har hatt det så fint kanskje er det mer i gjære

Jeg dekker på med lys og røde roser

og åpner en veuve cliquot

 

Nå har jeg det bra

og takk skal du ha

Jeg har det bedre enn de fleste her til stede

Jeg smiler hver dag

fordi jeg er glad

Det er så fint å leve selv om stolbena er skjeve

Jeg dekker på med lys og røde roser

og venter på at hun skal ringe på

 

 

Hva mener du? BH eller solhatt?

 

 PS: For flere oppdateringer om pupp og solhatt, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

.

 

FIREÅRS-TRASS VS. TRETTINIÅRS-TRASS

27.06.2015 - 09:30 14 kommentarer

Fireårs-trass:

Fireåringen kikker bort på meg og sperrer opp øynene et lite sekund, mens hun trekker pusten litt for fort. Hun er utålmodig.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg ser bort på mannen. Sukker tungt. Hever øyenbrynene og drar munnvikene innover i ansiktet så munnen blir som en rett, stram strek.

 



 

Fireårs-trass:

Fireåringen slipper pusten ut i et dypt sukk. Hun blunker raskt, to ganger. Den ene munnviken skjelver svakt før den drar seg nedover. Irritasjonen voksen.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg klarer ikke stå stille. Går en runde rundt på stuegulvet. Tankene kverner.

 

Fireårs-trass:

Fireåringen tramper i gulvet. Hun prøver å kontrollere tornadoen som romsterer i magen. Hun forstår ikke helt hvorfor hun blir så irritert. Klarer ikke sette ord på det. Men mamma er en dust!

 

Trettiniårs-trass:

Jeg går rundt på stuegulvet og kjefter på mannen inni meg. Hjertet slår litt hardere. Jeg prøver å rettferdiggjøre irritasjonen min. Mannen er så dustete.

 

Fireårs-trass:

Fireåringen klarer ikke holde seg lenger. Hun slipper ut et høyt hulk som går over i et hyl mot slutten.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg marsjerer ut på kjøkkenet og tramper hard i gulvet for hvert skritt. Mannen snur seg i det jeg runder hjørnet. Han står bøyd over oppvaskmaskinen med hendene fulle av skittent bestikk. Han ser på meg med et spørrende blikk. Hva er det da?

 

Fireårs-trass:

Fireåringen slår meg to ganger i låret med knyttet neve før jeg får tak i armen hennes. Hva er det med henne? Vi hadde det jo nettopp så fint? Hva skjedde?

 

Trettiniårs-trass:

Jeg har en kastemaskin i magen som kaster ut beskyldninger mot mannen i full kraft. Jeg står med knyttnevene godt plantet i siden og åpen munn. Ut kommer bomber med kjeft for at han bretter sokkene feil, for at han alltid kjøper feil hårvoks og for at han puster for høyt når han er tett i nesa.

Hva skjedde nå, tenker han. Vi hadde det da helt ok?

 

Fireårs-trass:

Fireåringen hyler som en brannalarm og kaster seg ned på gulvet, men reiser seg opp med en gang. Mamma er dum. Mamma er slem. Mamma er kjempedum. Kjempeslem. Hun kyler en legokloss i veggen og kaster seg ned igjen. Vet liksom ikke helt hvor hun skal gjøre av seg.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg renner over. Kastemaskinen fortsetter i raskt tempo: Mannen nyser for høyt, han lager for mye lyd når han spiser pære og han piller stadig på føflekken på halsen.

 

Fireårs-trass:

Fireåringen hyler fra seg før hun begynner å puste litt roligere igjen. Hun setter seg opp og ser forvirret på meg mens tårene renner.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg går tom for ord. Lukker munnen og trekker pusten skjelvende. Kjemper mot tårene. 

 

Fireårs-trass:

Fireåringen går inn på rommet sitt og smeller igjen døra. Hun er ikke helt sikker på hvorfor hun ble så sint. Hva som startet det hele. Men noe var det.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg smeller døra bak meg. Legger meg i senga og lurer på hva som skjedde.

 

Fireårs-trass:

Fireåringen er så frustrert. Hvorfor blir hun så sint? Hun forstår det ikke. Det bare kommer stormende og velter henne over ende. Som en tiger som hopper mot henne i full fart.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg lurer på om jeg gikk litt for langt. Men jeg klarer ikke stoppe det. Når det først renner over, har jeg liksom ingen kontroll.

 

Fireårs-trass:

Fireåringen veksler mellom å tenke på hvor dum mamma er og hvor glad hun er i mamma. Hun skulle ønske mamma kom inn på rommet og ga henne en stor klem.

 

Trettiniårs-trass:

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg klikker på mannen for disse egentlig helt ubetydelige tingene. Jeg elsker han jo. Og hvorfor kommer han ikke etter meg?

 

Det er ikke lett å være fire år. Å ha en så sterk vilje som presser seg fram. Og føle seg så urettferdig behandlet. Mamma er dum. Jeg hater deg. Men likevel elsker jeg deg, og er helt avhengig av deg. Du må aldri forlate meg, mamma.

Det er ikke lett å være en trettini år gammel småbarnsmor heller. Aldri helt uthvilt. Alltid noen som maser. Jeg lengter etter å reise bort, helt alene. Vekk fra mann og barn og bare være i fred. Men likevel klarer jeg meg ikke uten familien min. Den er mitt alt.

 

Var det forresten noen som sa at trassalderen går over mot slutten av treårsalderen? Jeg vet ikke jeg. Jeg tror den bare endrer form gjennom hele livet. Her i huset har vi i hvert fall både en fireåring, en femåring, en fjortenåring og en trettiniåring i trassalder. Stakkar mannen!

 

Føler du deg som en trassig fireåring noen ganger?

 

PS: For flere oppdateringer om trassige barn og koner, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

.

Nikita-bom på Facebook

26.06.2015 - 13:23 55 kommentarer

Jeg ser stadig eksempler på dårlig kundeservice på Facebook.

Og nå er det frisørkjeden Nikita som får stryk.

En mor var på Nikita med fireåringen sin i går.

Hun hadde en kommentar til frisørkjeden, og la inn følgende melding på Nikitas Facebook-side:

 

 

 

Kritikken og hetsen lot ikke vente på seg. Selvfølgelig ikke.

Kommentarene ramlet inn, trollene rullet inn og denne moren ble både kritisert, hetset og latterliggjort på Nikitas egen Facebook-side.

Nå skal selvfølgelig alle få lov til å mene akkurat hva de vil om denne saken. Og jeg regner med moren var forberedt på kritikk når hun postet denne kommentaren. Men det er langt mellom kritikk, debatt og hetsing.

Etter hvert ble kommentarene så mange, nesten 2000 stykker, og så stygge, at folk begynte å etterlyse Nikitas tilstedeværelse i kommentarfeltet.

Det gikk et helt døgn før Nikita ga lyd fra seg. Da postet de et bilde av en stopp-knapp og skrev at alle nye innlegg ville bli slettet. Men det ble de ikke. Kommentarene fortsatte å ramle inn i flere timer. Den ene styggere enn den andre.

Hvor var Nikita? Hadde de ingen kommentar til dette? Hva holdt de egentlig på med? Hadde de dratt på ferie?

Vel, hadde det nå enda vært så vel. Hadde det nå enda skjedd en glipp sånn at de ikke hadde fått med seg hva som utspilte seg på Facebook-veggen deres.

Men Nikita, de visste, de. De leste, observerte og fulgte med på alle kommentarene, all hetsen og all drittkastingen mot kunden deres. Men de valgte ikke å gripe inn.

Til slutt kom det en kommentar fra markedssjefen i Nikita Hair, Heidi Asphjell Aasli. Men ikke på Nikitas side. Nei, hun valgte å kommentere på Elisabeth Norheims Facebook-side. Elisabeth hadde nemlig delt innlegget på Facebook, og flere av oss begynte å diskutere Nikitas håndtering av kundehenvendelsen der.

Heidi Asphjell Aasli skrev at de var klar over kommentarfeltet på Nikitas Facebook-side, at det var under oppsyn, men at de ønsket å la kundene sine komme til orde.

Virkelig?

Tidligere i dag, slettet Nikita hele tråden. Jeg mistenker det ikke hadde noe med hetsen av kunden deres å gjøre. Tråden ble nemlig slettet i det øyeblikk markedssjefen fikk kritikk i Elisabeth Norheims tråd.

Hva gjorde Nikita egentlig feil?

For det første: Moren startet innlegget sitt med «Kjære Nikita». Ikke «Kjære Nikitas kunder».  

Er det ikke normal høflighet av Nikita å svare henne da? Dette var en hyggelig formulert kommentar med et spørsmål og en oppfordring til Nikita om å vurdere nye leverandører neste gang de skulle kjøpe inn frisørkapper til barna.

Nikita må jo svare!

Hvis jeg hadde vært i en av Nikitas salonger, og stilt et spørsmål til en av de ansatte, hadde det ikke vært utrolig rart og veldig uhøflig dersom vedkommende bare snudde ryggen til og lot som hun verken så eller hørte meg?

Og enda verre, hvis de andre kundene i salongen hadde begynt å kritisere meg, hetse meg og kastet dritt etter meg, mens de ansatte fortsatt lot som ingen ting. 

Vi hadde nesten ikke trodd det hadde vært sant. Og de aller fleste hadde reagert.

Det var akkurat dette som skjedde hos Nikita. Det spiller ingen rolle om spørsmålet og hetsen kom på Facebook eller i en salong.

Når Nikita bare står og ser på at kunden deres blir latterliggjort, hetset og kritisert, uten å kommentere eller gripe inn, uten å stoppe mobben, mener jeg Nikita er med på å latterliggjøre kunden.

De lar de andre kommentatorene ta støyten, mens de selv bare står og ser på. Så kan de i ettertid si at de selv ikke var aktivt deltakende.

Men si meg en ting.

Å stå og se på at noen blir mobbet, uten å gripe inn. Er man ikke da med på å mobbe selv? Er det ikke nettopp det vi lærer barna våre? At de skal bry seg, og gripe inn, enten ved å stå opp for de svake selv eller gi beskjed til en voksen dersom de ser noen blir mobbet.

Nikitas markedssjef, Heidi Asphjell Aasli, er voksen, og burde både brydd seg og grepet inn. Ikke bare stått og sett på at en av deres kunder ble mobbet.

Og så lurer vi på hvorfor barna er så slemme mot hverandre på nett, enda vi lærer dem nettvett.

Vel, barna gjør som vi gjør, ikke som vi sier. De lærer av oss voksne. Og de lærer av Nikita.

 

Les også: Oppfør dere, foreldre

Les også: Hva skjedde med å være litt grei?

 

Hva mener du om Nikitas håndtering av kunden?

 

PS: Prøv å hold en saklig debatt. Jeg er dessverre nødt til å godkjenne kommentarer nå, før de legges ut på bloggen på grunn av hets og sjikane.

 

PS: For flere oppdateringer om sosiale medier, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

 

.

Store og små grisunger

26.06.2015 - 07:30 82 kommentarer

//Annonse

 

Konkurransen er avsluttet og vinneren kontaktet. 

Det er ikke bare små barn som griser når de spiser. Det gjør jammen store barn og voksne menn også.

Spesielt nå i grillsesongen.

 

 

 

PS: Lengre ned i innlegget kan du vinne en råtøff goodiebag fra Serla

 

Nå har ikke sommeren i år vært så veldig mye å skryte av. Men grille, det gjør vi uansett. Det spiller ingen rolle om det er sol og varmt, eller regnvær, vind og fem varmegrader. Grillmat hører sommeren til. Så får vi heller gå inn og spise når fingertuppene blir faretruende blå.

Spareribs er storegutten og mannens favoritt. Jeg har aldri helt skjønt poenget med å gnage mat fra bein, men gutta gnager, slafser, slikker og smatter seg gjennom grillmiddagen.

 

  

 

Derfor har vi alltid tørkepapir tilgjengelig på middagsbordet. Serla kommer nå med Serla Handy Sheet, papirark man setter i en dispenser og drar ut ett og ett ark når man trenger det. Så slipper man å holde i tørkerullen med grisete fingre for å rive av ark.

Dispenseren kan du lett ta med deg mellom grillen, kjøkkenet og matbordet.

 

 

Dispenserne kommer i flere ulike design, og passer like godt som serviettdispenser på frokostbordet og middagsbordet, som på kjøkkenbenken og ved grillen.

 

 

 

 

Jeg har til og med plassert en på badet. Perfekt til å tørke våte og møkkete barne- og voksenhender med.

 

 

 

Men har du lyst til å vinne en goodiebag fra Serla med serveringsfat, forkle, dispenser og Serla Handy Sheet?

 

 

 

Legg igjen en kommentar under her, og fortell meg hva din favoritt-grillmat er.

Jeg trekker en heldig vinner på mandag.

Vinneren blir offentliggjort på Casa kaos Facebook-side.

Lykke til!

 

Ikke bli så forbanna såret, da

25.06.2015 - 19:30 31 kommentarer

Mange folk tar seg fryktelig nær av ting. Mange er forferdelig krenkbare.

Jeg får en del kritikk på flere av innleggene mine. Ikke alle er enig i måten jeg er mamma på, og alt jeg skriver.

Og det er helt greit!

 



 

Noen ganger provoserer jeg til og med med vilje for å få i gang en diskusjon.

Men jeg prøver alltid ikke å såre. Altså, litt må man jo tåle. Jeg lister meg ikke rundt på ullsokker heller. Men jeg prøver virkelig ikke å vifte med pekefingeren og såre andre bevisst når jeg skriver.

Likevel er det en del som blir såret. Eller krenket. Og det som er litt overraskende, er at de fleste som blir såret av innleggene mine, er folk som blir såret over det jeg ikke skriver.

Altså, hvis jeg skriver et innlegg om fordelene ved å være litt lubben, betyr ikke det at jeg kritiserer dere som er tynne.

Skriver jeg varmt om hjemmeferie, betyr det ikke at jeg spytter på dere som velger å reise til utlandet i sommer.

Hyller jeg arveklær, er det ikke ment som kritikk mot dere som liker å bruke mye penger på nye, dyre klær til barna deres.

Forteller jeg hvor glad jeg er i ferdigkake på pose, betyr det ikke at jeg misliker dere som både kan, og elsker å bake flotte Disney-kaker til barnas barnebursdager.

Hyller jeg unge mødre, ser jeg ikke ned på voksne mødre. Eller omvendt.

Hyller jeg den utrolig energifulle sønnen min, og kaller ham både kreativ, smart, morsom og nysgjerrig, betyr det ikke at jeg mener rolige barn er kjedelige og dumme.

Skriver jeg om ketsjup, er det ikke fordi jeg misliker sennep. Skriver jeg om Batman er det ikke fordi jeg kritiserer Spiderman. Og skriver jeg om kattene mine er det ikke fordi jeg ønsker død over alle hundeeiere.

Husk det da, folkens.

Jeg liker forskjeller. Og jeg digger at vi alle gjør ting på forskjellige måter.

Så prøv ikke å bli så forbanna såret fordi jeg skriver om noe du ikke kjenner deg helt igjen i.

Det er ikke ment som kritikk til deg!

 

 PS: For flere oppdateringer som ikke er ment som kritikk, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

.

Ti foreldre-feller de fleste har gått i

24.06.2015 - 19:30 11 kommentarer

Det er ikke lett å være foreldre. Det er ikke lett å vite hva som er riktig å gjøre i de forskjellige situasjonene som oppstår.

 



 

Noen ganger tråkker vi i baret. Noen ganger trår vi feil så det synger etter. Noen ganger velger vi enkle løsninger bare for å slippe unna akkurat der og da, uten å tenke på konsekvensene. Og noen ganger tenker vi rett og slett ikke over hva vi gjør i det hele tatt. Før det er for sent ...

Her er ti foreldre-feller mange foreldre helt sikkert kjenner seg igjen i:

 

Bestikkelsesfella

«Hvis du reiser deg opp fra butikkgulvet nå, slutter å vræle og blir med meg pent og rolig ut av butikken. Så skal du få en sjokolade når vi kommer ut».

Eller:

«Du skal få en is hvis du rydder rommet ditt».

Funker veldig bra der og da. Men neste gang man er i butikken, legger ungen seg ned på gulvet og vræler og venter på sjokolade.

Og de kommer aldri mer til å rydde rommet sitt uten å forvente is etterpå.

 

Sitte inne hos de til de har sovnet-fella

Denne fella gikk jeg i da barna var ett og to år gamle. Fram til da insisterte jeg på at de skulle klare å sovne selv.

Men det klarte de aldri. Så jeg droppet den kampen og ga etter. Jeg orket ikke løpe ut og inn av soverommet deres i time etter time hele kvelden.

Jeg må fortsatt sitte inne hos dem helt til de har sovnet. Og nå er de fire og fem år gamle.

 

Jeg kan -fella

Bonussønnen på 14 har en Playstation oppe i andre etasje. Når han er hos oss, spiller han gjerne med de to små barna

Når han ikke er hos oss, vil barna gjerne fortsette å spille. Men de er for små til å klare å skru den på selv.

Jeg lot lenge som om jeg ikke kunne sette på Playstation. At jeg rett og slett ikke hadde peiling på hvordan den dingsen der oppe virket.

En dag, orket jeg ikke høre på maset deres, så jeg rigget til der oppe, og slapp dem til med konsollene.

Det skulle jeg aldri har gjort. Maset om å få spille, har ikke blitt mindre etter jeg avslørte mine Playstation-ferdigheter.

Dette samme gjelder også kan ikke bake-løgnen, har vondt i kneet, så jeg kan ikke hoppe på trampolina-løgnen og det går ikke an å spole i Frostfilmen-løgnen, slik at du slipper å se La den gå-scenen ti ganger etter hverandre hver gang dere skal se filmen.

Ikke avslør alt du kan!

 

Merkevare-fella

Det begynner helt uskyldig. Du kjøper et par sokker, eller en t-skjorte med Batman eller Elsa på. Det skal ikke mer til. Så er det gjort.

I dag vil mine barn kun gå i klær med Batman, Supermann, Spiderman, Elsa, Anna eller Sofia på.  

Men det stopper ikke med klær. Det stopper aldri! Ikke noe sted!

De skal ha Batman-håndkle, Barbie-hårbørste, Ronaldo-t-skjorte, My little ponny-hårstrikker, Avengers-drikkeflaske, Frost-sengetøy og Star Wars-sparkesykkel.

 

Bursdagskake-fella

«Hvilken bursdagskake vil du ha da?»

Det jeg egentlig mente var om poden ville ha sjokoladekake, bløtkake eller muffins.

Hulken-kake, svarte han. Året etter var svaret Lynet Mc Queen-kake. (Nei, jeg lærer ikke).

Nå forventer han kule kaker formet som superhelter og biler hvert eneste år.

Les hvordan det gikk da jeg skulle bake Hulken-kake

 

Leke-fella

Jo da, visst er det forventet at vi skal leke med barna. Men bare innrøm det, det er ikke all lek som er like gøy.

Jeg kan ikke fordra og leke på gulvet med barna. Ei heller rollespill ala teselskap med dukker.

Men har du først begynt, er det ikke lett å komme unna. Jeg har brukt to år nå, på å få barna til å forstå at mamma leker ikke på gulvet med dere. Likevel maser de fortsatt. Daglig!

 

Bare eeeen til - fella

Denne fella er spesielt lett å gå i rett før leggetid. Bare eeeeen episode av Avengers til. Bare eeeeen sang til av Fantorangen.

Eller bare ett eple, en gulrot, en drue, en porsjon til med havregryn, en brødskive til før lalletid.

 

Ketsjup-fella

Du begynner med litt ketsjup på grillpølsa, eller på spagettien. Før du vet ordet av det, nekter de å spise noe som helst hvis det ikke er ketsjup på: brødskiver, fiskepinner, gulrøtter, lasagne, tomatsuppe, ris, egg, maiskolber ?

Les min ketsjup-advarsel til alle småbarnsforeldre

 

Leke med maten-fella

Det er jo litt morsomt, av og til, og leke litt med maten. Som å kaste en gulrotbit opp i lufta og ta den med munnen. Eller spise spagetti som Lady og Landstrykeren. Eller prompe med ketsjupen.

Problemet er bare at barn ikke forstår når nok er nok. Én gang, eksisterer ikke i deres verden. Hele middagen gjennom, derimot ?

 

Skrelle frukt-fella

Bare ? ikke begynn med det en gang!

Stol på meg. Ikke begynn!

Les mer om skrelle-fella: Ta deg ei pære

 

 

Har du flere?

 

 PS: For flere oppdateringer om mine foreldre-feller, følg meg gjerne på  Facebook oInstagram - casa_kaos 

 

 

 

 

 

.

 

hits