hits

Takk for n

Hva har egentlig skjedd med bloggen?

Jo, det skal jeg fortelle dere. 

 

 

Det har vrt stille her over en mned. Grunnen til det er verken veldig dramatisk eller spennende. Jeg har bare rett og slett hatt andre ting drive med. Og det kommer jeg ogs til ha en god stund fremover . 

Det betyr at det blir mindre blogging, i frste omgang frem til jul, kanskje lenger, dessverre eller heldigvis (stryk det som ikke passer).

Det kan godt hende jeg stikker innom hvis jeg har noe p hjertet. Men det blir ikke regelmessige innlegg slik det har vrt de siste fem og et halvt rene (Wow, har jeg virkelig holdt p s lenge...)

Og n lurer dere sikkert p: Hva i alle dager skal Kaos-Marte gjre n da? Hva er viktigere enn bloggen, liksom? 

Det fr dere dessverre ikke vite akkurat n. Men dette er ikke et snt innlegg der jeg forteller at jeg driver med noe s spennende, og at jeg gleder meg s til fortelle om det, men at jeg ikke kan si noe enn for det er s fryktelig, fryktelig hemmelig. Slike innlegg som halve bloggnorge poster annenhver dag, og som det florerer av i folks Facebook-oppdateringer. Slike innlegg som irriterer meg grenselst. Jeg mener, hvis du ikke kan si hva som er s fryktelig spennende, s la vre si noe i det hele tatt. 

Nei da, jeg har ikke tenkt si noe, ikke fordi jeg ikke kan, men rett og slett fordi jeg ikke vil. Man trenger ikke dele alt. Selv om man er blogger. Og s merker jeg at jeg begynner f mer behov for privatliv og mindre behov for eksponering. Tenke seg til :)

Men vi mtes nok igjen, enten her, eller p et helt annet sted. Og vil du flge mitt sinnsykt idylliske og perfekte liv i mellomtiden, er jeg fortsatt aktiv p Insta (casa_kaos) og p Snap (casakaos).

Ha en fin hst, og hvis vi ikke sees fr, en fin vinter, jul og vr. Takk for flget!

 

 

Fr og etter GMN

vre p God morgen Norge, er som vre midt i en magisk regnbue-verden.

Jeg kommer inn dra til green room. Klokka er 7 om morgenen. Jeg er trtt, sliten, gr, bustete og usminket. En halv time tidligere, l jeg fortsatt i senga. Rundt meg sitter flere trtte, slitne, gre, bustete og usminkede folk. Vi drikker kaffe, ser ned i mobilene vre, gjesper. 

Med jevne mellomrom kommer damen, eller portvokteren som jeg kaller henne, og roper oss opp. Line til sminken! Petter til sminken! Marte til sminken! Sminken ... dette magiske rommet som i lpet av ti minutter forvandler de trtte, gre menneskene til glitrende, regnbuefargede prinsesser. 

De svinger koster, brster og svamper over de morgentrtte trynene vre. De fner, brster og sprayer oss over topplokket. Og nr de drar av oss den lille sorte kappen og svinger stolen rundt, er det som om hele verden gr i sakte film:

Jeg reiser meg, smiler, retter meg opp i ryggen, fler meg 20 cm. hyere enn da jeg kom inn, hret danser i vinden, glitrende serpentiner faller ned fra taket, folk klapper og jubler og en rosa enhjrning flyr oppunder taket og blunker til meg. 

Og plutselig gr praten lett og ledig der ute i green room. Hva er det du skal snakke om? h, sier du det? S utrolig interessant! Fortell mer. S spennende! Lykke til! Dette gr bra, mens vi spiser rundstykker og fr smuler i leppestiften.

Den som hadde hatt et slikt magisk rom hjemme! De hadde sren meg vrt noe!

 

Les ogs: Jeg er en godtebutikk

Les ogs: Slipp magen ut det er hst

 

PS: Flg meg gjerne p Snap for flere historier fra mitt sinnsykt perfekte liv:

 

 

 

Slik gikk det da vi lekte Brannleken

//Annonse

Og n fler vi oss alle mye tryggere p at vi vet hva vi skal gjre dersom det begynner brenne. Og akkurat det er alfa og omega dersom uhellet frst skulle vre ute.

Brannleken er en digital brannvelse laget av If skadeforsikring. Brannleken kan du leke p nettbrett og mobil, og det er en enkel og morsom mte ha brannvelse hjemme p.

 

 

Okei. Vi er klare. Vi har delt oss inn i to lag: Slukkelokomotivet og Bbu-gjengen.

Vi begynner med klatre ned brannstigen fra andre etasje. Heldigvis er vi en familie totalt blottet for hydeskrekk, bde p godt og vondt. Vi har hatt noen episoder der de sm har sittet p toppen av tak, i trr eller hengt og dinglet fra bruer etter armene og jeg har ftt fullstendig panikk. Men i denne velsen kom heldigvis den manglende hydeskrekken til nytte.

En etter en klatrer de sm over gelenderet p balkongen og ned stigen.

So far, so good.

 

Slokkelokomotivet i farta.

 

N skal vi pugge nummeret til brannvesenet. Vi har fem sekunder p oss. Hvem husker best?

Vel, dette nummeret kunne vi alle sammen: Brann er ikke tull, du m ringe 110. Jeg sender er varm tanke til barnehagen som i alle r har terpet p brannsangen med barna vre.

 

S er det frstemann til brannslukningsapparatet. Frst s ungene ut som sm sprsmlstegn. Brannslukningsapparatet? Hvor er det? Og hva er det? Jeg mtte gi dem et lite hint: Bak en stor speildr med masse sko foran.

Aha, i skapet i gangen, ja. Den tok de.

Barn skal forresten ikke slokke branner selv, men det kan vre greit at de vet hvor brannslukningsapparatet er.

 

Litt usikker p hvem som vant. Det ble fem minutter med krangling etterp. Jeg lste det ved gi alle en sjokoladepenge i premie.

 

Host host, den var stvete. Men det er vel kanskje egentlig bra.

 

N skal vi finne mteplass. Hvor skal vi mtes hvis det brenner? Her var vi ganske samstemte. Vi mtes ved postkassa nederst i innkjrselen.

 

Ta med posten inn samtidig, er du snill.

 

tippe lyden p rykvarsleren blant mange andre rare lyder, er en hydare i leken. Her blir det mye latter mens lyden av vekkerklokker, sirener, trafikklys og skoleklokker kimer ut av mobilen.

Men s blir konkurranseinstinktet skjerpet. Det er tid for ta krabbeknappen. Hvis huset er fullt av ryk, er det livsfarlig g oppreist. Siden ryken stiger opp mot taket, br man komme seg ned p alle fire og krabbe. Kanskje ser man ikke s mye heller. Da kan det vrt lurt ve p krabbe til utgangsdra i blinde.

Vi gjr oss klare, og klar, ferdig, g!

 

Hey! Juksemaker pipelort! Du kikker.

 

Lillesster gikk seg vill og havnet inne p soverommet sitt. Jeg snublet i et barn, og noen slo kneet i drterskelen. Mamma kom sist, til barnas store fornyelse. Men alle fikk krabbeknappen.

 

Men s blir det alvor. Alle gr til sengene sine og later som de sover. Og s, plutselig gr brannalarmen.

Knis, fnis. Vi sooooover.

 

Vi voksne kommer inn og finner det barnet vi er p lag med. Alle stormer ut i gangen. Men s, s oppstr det panikk. Dra er lst. Full av adrenalin, kaster alle barna seg over drhndtaket og lsen og prver febrilsk f pnet dra.

Det ender i kaos, og den stakkar dra forblir like lst.

 

Til slutt klarer de sm og slappe litt av, og la n person f pne dra i stedet for alle p en gang. Og dra gir endelig etter.

 

Frstemann ut!

 

S er det bare spurte til mtetstedet. Og har du glemt noe igjen inne, lar du det ligge. Selv om det er den dyrebare iPaden din.

Til slutt m vi ringe 110. Husker alle nummeret n?

 

Jadda, nummeret satt.

Barna syns det var s gy leke Brannleken, at vi likes godt gjorde det en gang til. Vi ble nok alle litt overrasket over hvor vanskelig det var krabbe i blinde fra stua og ut i gangen. (Bortsett fra juksemakeren, da.) Og s har vi lrt at dersom det virkelig er alvor, dra er lst og panikken stiger, s trekker vi pusten en ekstra gang, og lar n person pne dra. Vi ble enige om at det blir den eldste som er til stede.

 

 

Etter vi hadde lekt Brannleken, testet vi rykvarslerne. Og da ble den minste veldig redd, for det var fryktelig hy lyd. Senere p kvelden, da det var leggetid, fikk ikke den minste sove. Hva om det begynner brenne i lpet av natta?

Min frste tanke var si at nei, kjre deg, det kommer ikke til skje. Det er ingenting vre redd for. Det vi gjorde i dag var bare p tull. Det kommer ikke til brenne p ordentlig. Men det kan jeg jo faktisk ikke love.

Litt vanskelig det der. Hvordan snakke med barn om brann, uten skremme dem, men samtidig lre dem hva de skal gjre i en slik krisesituasjon?

Vel, jeg mtte jo bare berolige s godt jeg kunne, og si at n som vi har vd, vet vi ogs hva vi skal gjre dersom det begynner brenne, og da er vi mye tryggere. Mest sannsynlig skjer ikke det. Men hvis det skjer, s er vi n beredt.

Redselen for brann satt i den lille kroppen et par dager, og s ble den glemt.

 

Her kan du forresten se video fra da vi lekte Brannleken:

video:Brannvelse


 

Vil dere leke Brannleken selv, finner du den her.

Her kan du lese mer om Brannleken, delta p konkurranser og finne gode tilbud p sikkerhetsprodukter.

Flg ogs If Skadeforsikring p Facebook for flere gode tips og tilbud.

 

Er dere godt forberedt hvis det begynner brenne?

 

.

Tre ting alle nybakte mdre m ha

Som gravid og nybakt mamma blir man bombardert med gode rd om alt man bare m ha nr babyen kommer. Jeg har ikke oversikt over alle bomkjpene jeg gjorde i lpet av den frste graviditeten min.

 


Skal vi se ... Hva trenger vi n da?

 

En av de strste bommertene var vel bleiebtta. Den mtte jeg bare ha. Jeg tror jeg brukte den i to uker fr jeg fant ut at det var mye enklere g rett ut med bsjebleia.

Brystpumpe kjpte jeg ogs. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg slet meg gjennom time etter time med pumping, slik at jeg kunne ha litt ekstra liggende i fryseren til spesielle anledninger. Hvilke spesielle anledninger? Det endte med at all den nedfrosne melken til slutt ble kastet.

Jeg kjpte ogs inn en hel masse babyklr i strrelse 50. De passet i hele tre uker. Mye av babytyet ble ikke brukt en gang fr babyen hadde vokst ut av det.

Jeg var altfor opptatt av alt jeg skulle gjre, fikse, ordne og beherske som nybakt frstegangsmamma. Jeg glemte helt slappe av mellom slagene.

I dag ser lista mi for nybakte mdre snn ut:

  • En myk og god treningsbukse
  • Sjokolade
  • NetFlix 

Det aller viktigste i barseltiden er nemlig ro, hvile, kos og lave skuldre.

Hva mener du alle nybakte mammaer br ha? Og gjorde du noen bomkjp? 

 

Les ogs: 10 ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for

Les ogs: 25 tegn p at du er en erfaren forelder

 

PS: Flg meg gjerne p Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

 

Hvem har rett til klage?

Jeg fikk en kommentar p Snap etter jeg lot dere f flge ettermiddagen min forrige uke.

Ettermiddagen var fylt opp til randen med bringing og henting av barn som skulle hjem fra skole og FFO (fotballfritidsordning), p teatervelse og bursdag, og midt oppe i all denne kjringen skulle vi ha tid til middag, lekser, klesvask og trking av regnty. P toppen av det hele var mannen bortreist, s jeg var alene med jobben.

Her kan du lese innlegget: En helt vanlig hverdag

 

 

Men s fikk jeg alts en melding p Snap fra en mamma som sa at hun ble veldig provosert av historien min. Hun hadde mistet mannen sin noen mneder tidligere, hun var alene med tre barn, og hadde snne dager hver eneste dag. Jeg hadde da tross alt en mann som stort sett var hjemme og som tok sin del av oppgavene. Det hadde ikke hun.

Hva i alle dager svarer man p noe snt? For ja, jeg er heldig. Jeg har en mann som gjr masse i hus og hjem og som tar seg av ungene. Han stiller virkelig opp, og tar mer enn sin del av arbeidet.

Jeg er heldig p mange andre omrder ogs: Vi har hus, hage, to biler og grei konomi. (Selv om det ikke alltid har vrt snn. Vi har hatt perioder med veldig drlig rd.) Vi har to greie unger som koser seg p skolen (Ikke alle barn gjr det), vi har jobber vi trives med begge to, vi har familierd hver fjortende dag, vi lager hjemmelaget pizza p sndagene og vi gr p skitur med appelsin i ryggsekken om vinteren. Ja, jeg er heldig!

Likevel opplever jeg, som alle andre, ha noen utfordringer i hverdagen. Og de utfordringene deler jeg av og til p Snap og her p bloggen. Med en humoristisk tone, vel og merke. Jeg prver ikke klage s mye. Men likevel, det er utfordringer pakket inn i humor.

Det er mange som har det mye verre enn meg. Det finnes for eksempel folk der ute som ikke kan f barn. Og her klager jeg over at jeg m bruke hele ettermiddagen p kjre barna hit og dit! Det finnes folk som har alvorlig syke barn, eller som har mistet barna sine, mens jeg klager over en runde omgangssyke!

Men hvem har egentlig lov til klage? For det vil alltid vre noen som har det verre enn en selv. Hvor gr grensa? Og hvem skal bestemme hva som er greit klage over og hva man br holde kjeft om?

Ta mdrene i Kongo, for eksempel, eller mdre p flukt. De har det mye verre enn meg. Men har de lov til klage? Kan det hende at det finnes noen der ute som har det verre enn mdrene i Kongo eller mdrene p flukt? Det tror jeg helt sikkert det er. Det er helt sikkert en mor, ett eller annet sted i verden, kanskje til og med flere, som har det verre.

Og egentlig burde samtlige av oss mdre her i Norge bare holde kjeft og vre glade og lykkelige, for sett i en global sammenheng, har vi det forbanna godt her oppe i nord med velferdstjenester, ni mneders foreldreperm, likestilling og et fantastisk helsevesen.

Men det kan da umulig vre sunt holde kjeft?

Jeg tror at uansett hva man sliter med, uansett hvilke utfordringer man har, s hjelper det se at man ikke er alene. Det hjelper lese om andre som opplever det samme, og kanskje til og med klare le litt av hele situasjonen.

Kravene til dagens mdre kan for noen fles veldig hye. Vi skal vre s forbanna lykkelige hele tiden. g gravid og oppdra barn er forbundet med voldsomme forventninger om harmoni og glede. Mange kjenner ikke p denne fantastiske gleden og fler seg alt annet enn harmonisk.

Og vi vil jo ikke klage. For det finnes tross alt folk som har det verre. S vi holder kjeft og tenker at det blir hva du gjr det til, jeg m bare ta meg sammen, man er sin egen lykkes smed og alt snt annet bullshit man har hrt p ett eller annet motivasjonsforedrag.

Men det blir ikke noe bedre om vi ikke snakker om det som er vanskelig, av hensyn til de som har det verre.

Mitt hjerte blr for de som har det vondt. Virkelig! Men jeg forbeholder meg retten til snakke om det jeg syns er vanskelig i livet, uten gjre det til en konkurranse om hvem som har det verst.

S klag i vei, mdre. Kjr p! Det er lov si at man ikke har det helt tipp topp hele tiden.

 

Les ogs: Drlig mamma-samvittighet​

 

PS: Flg meg gjerne p Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

Leker barnet ditt feil?

Nei, nei. Ikke snn. Dere skal ikke ha putekrig med de putene. De har vi lagt frem for at dere skal sitte p dem, sier damen og samler sammen alle de fargerike putene som ligger spredt utover lekerommet.

 

Happy when fighting
Licensed from: DNFStyle / yayimages.com

 

Hun legger dem p gulvet inntil veggen og forteller barna nok en gang at putene ligger der for at de skal sitte p dem. Ikke lpe rundt med dem, ikke kaste dem p hverandre, ikke hoppe p dem, ikke danse med dem, men sitte p dem. 

I samme rom er det ogs plassert ut tre runde telt. Det ene teltet ligger p siden. Inni krabber en liten gutt slik at teltet ruller rundt og rundt. Nesten som et hamsterhjul.

Nei, nei. Ikke snn, sier damen og titter inn i teltet.

Disse teltene skal st p gulvet, og s kan dere sitte inni dem. Ikke krabbe rundt med dem. Sitte inni.

Jeg m holde meg fast i stolen for ikke g bort til damen og fortelle henne at man ikke kan lre barn hvordan de skal leke. At man ikke kan str et lekerom fullt av kule, fargerike puter og forvente at barna skal sitte p dem.

At man ikke kan plassere ut telt og andre leker og forvente at barna skal leke med lekene slik hun har bestemt. Slik voksne mener barna br leke med lekene. 

Snakk om drepe all moro. Snakk om fullstendig delegge barnas fantasi og kreativitet.

I dag er alle leker designet for bli lekt med p en spesiell mte. Da mine foreldre var barn, lekte de med pinner, steiner og kongler. Da jeg var liten lekte vi stort sett rollespill, eller forskjellige leker utendrs som boksen gr, gjemsel eller sisten.

Gr man i en lekebutikk i dag, finner man hundrevis, ja tusenvis av leker som skal lekes med p akkurat den og den mten. Leker som har ett bestemt forml. Leker med bruksanvisning, slik at vi voksne kan lese oss frem til hvordan barnet skal leke med leken.

 


 

Jeg blir glad hver gang jeg ser barn som leker slik de ikke egentlig skal leke. Da er det hp likevel, tenker jeg. Helt til det kommer en voksen, og irettesetter barna fordi de leker feil. 

For gr det egentlig an leke feil?

 

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag 

Les ogs: La barna f leke voldsom lek

Les ogs: Noen ganger funker det best vise fingern og rope faen

 

PS: For flere oppdateringer om frittgende, kreative barn som leker "feil", flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Rydd skapet - redd liv

//Annonse

Det er en del kaos her hjemme hos oss. Det er kanskje ikke s rart siden bloggen min heter Casa Kaos, det ligger liksom i navnet. Vi har leker i sofaen, knekkebrdsmuler i senga, Lego p badegulvet og en kronisk rotet kjkkenbenk.

 

 

Men det er ett sted jeg virkelig har orden, og det er i medisinskapet mitt.

Visste du at 40 prosent av oss sjeldent eller aldri rydder i medisinene vre? Samtidig som Giftinformasjonen mottar rundt ti henvendelser hver eneste dag der barn har ftt i seg medisiner de ikke skal ha?

 

Der oppe har jeg medisinene vre. Over mel og linfr.

 

Og for et system! n kurv med plaster (det gr det alltid mye av), n kurv med forkjlelsesmedisiner og n kurv med medisiner barna ikke skal rre.

 

Men selv om jeg kan klappe meg selv p skulderen og skryte av et ryddig og organisert medisinskap helt verst i kjkkenskapet, fikk jeg meg et skikkelig stkk da jeg fikk besk av to representanter fra kampanjen Rydd skapet.

For vet du hva som er en av verstingene blant medisiner som kan gi alvorlig forgiftning hos barn? Jeg tenkte umiddelbart p sovetabletter. Eller p-piller. Men nei, det er faktisk jerntabletter.

- Jerntabletter? sa jeg og hrte at stemmen min gikk opp i falsett.

- Ja, jerntabletter, svarte Vendil fra Rydd skapet og s p meg over kaffekoppen.

Jeg flakket litt med ynene og kjente at jeg begynte kl p halsen. (Jeg blir alltid rd p halsen nr jeg er ukomfortabel.) For jerntablettene mine har jeg ikke sammen med de andre medisinene i det ryddige og velorganiserte medisinskapet helt verst i kjkkenskapet. Jerntablettene mine ligger nemlig fremme, lett tilgjengelig, i et annet kjkkenskap ved siden av multivitaminer, B-vitaminer, D-vitaminer og vitaminbjrner.

 

Der str de skumle jerntablettene. Sammen med Nugatti, vitaminbjrner og papadam.

 

Selv sm doser jern kan vre livsfarlig for sm barn. Og her har jeg de liggende fremme, rde og fine og blanke, sammen med vitaminbjrnene! Som barna tar hver kveld!

Jeg kjente jeg ble litt kvalm, og satte ned kaffekoppen og tok en slurk vann i stedet. Jeg har aldri tenkt at jerntablettene mine er s farlige. S fikk jeg presentert en liste over de medisinene som er verstingene for barn:

  • Jerntabletter
  • Nikotinpreparater
  • Smertestillende som Ibux eller paracet (srlig i andre former enn tablett)
  • Hostestillende hostesaft 
  • Malariatabletter
  • Sovemedisin
  • Medisiner mot hyt blodtrykk

Ble du ogs overrasket?

 

Det ble jeg.

 

I tillegg fant jeg denne utgtte penicillinflasken helt bakerst i skapet, som jeg en gang har ftt til katten min. Hadde visst ikke full kontroll likevel. 

 

N vil jeg vil gjerne oppfordre deg til rydde i medisinene dine. Ta en halvtime i dag eller i morgen og g gjennom medisiner og kosttilskudd og f orden i sakene:

  • Finn frem alle medisinene dine.
  • Fjern det du ikke lenger trenger:
    • Halvfulle salvetuber og nesesprayflasker.
    • Medisiner du ikke husker hvem tilhrer.
    • Medisiner du ikke husker hva brukes mot.
    • Medisiner som har gtt ut p dato.
  • Lever gamle medisiner og medisiner du ikke lenger bruker p apoteket. Medisiner skal ikke kastes i spla eller i do.
  • Oppbevar medisinene samlet p ett sted, utenfor barns rekkevidde. Gjerne innelst.

S skal jeg ta en runde selv og finne frem alle vitaminer, spesielt jerntablettene mine, s skal jeg investere i et skap som kan lses, og s skal alle medisinene, og jerntablettene, inn der.

Sjekk forresten ut denne filmen fra hjemme hos oss, om rot, kaos og medisinskap:

T6OQm-iedx0

 

Her kan du lese mer om barn og medisiner             

Og flg gjerne Rydd skapet-kampanjen p Facebook for mer informasjon og flere tips og rd.

Og du, p onsdag skal jeg p God morgen Norge og snakke mer om barn og medisiner. Flg med! 

 

.

Love my life (P Facebook)

Facebook: 28. november 2009, p Stavanger Universitetssykehus: Ganske s fin. Jeg er verdens lykkeligste mamma.

Mamma? Jeg? Hvordan skal dette g? Hjelp!

 

 

Facebook 1. desember 2009: Tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner. Og for dere som lurer: Lillemann kom lrdag kveld kl. 19.07. 3580 tung og 49 lang.

Og n er vi overlatt helt til oss selv. Helt alene i huset vrt. Bare Sjur, Lillemann og jeg. Jeg tror jeg gjr alt helt feil. Jeg vet jo knapt fram og bak p en bleie. Dette kan umulig g bra.

 

Facebook 3. desember 2009: Gleder meg til julebord i kveld. Formen er heldigvis p topp.

Vel, p topp og p topp. Er vel egentlig litt sliten. Nr jeg tenker meg om er jeg egentlig ddssliten. Men gjett om jeg fikk mange kommentarer p Facebook om hvor sprek jeg var som dro p julebord uten barn fem dager etter fdselen. Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg ikke skulle forandre meg selv om jeg fikk barn. Livet fortsetter som fr. Det blir hva man gjr det til.

 

Facebook 16. desember 2009: Julelunsj med gode kolleger. Topp stemning!

Kremt, topp stemning var det vel ikke akkurat. Lillemann skrek under hele lunsjen, jeg er utslitt og har ingen klr ha p meg siden jeg fortsatt ikke har gtt ned en eneste av de 25 kiloene jeg la p meg under graviditeten. Enda det er to og en halv uke siden fdselen. Jeg skjnner ingen ting.

 

Facebook 21. desember 2009: Julegrt hos oss med verdens hyggeligste naboer. Koselig

Lillemann grter dgnet rundt. Jeg fr ikke sove mer enn maks en halv time sammenhengende. Jeg er utslitt. Er det virkelig snn det skal vre bli mamma? Hva skjedde med babylykke og morslykke? Men hey, grtbilder ga skikkelig koselig julestemning p Facebook, da.

 

Facebook 24. desember 2009: God jul, alle sammen! Lillemann koser seg foran peisen.

Ja, han ligger og sover foran peisen akkurat n. Men han har grtt stort sett hele dagen. Og jeg har stressa rundt med den siste julehandelen, matlaging, pynting og vasking av hus og pakking av gaver. Ikke kommer jeg inn i den forbanna julekjolen min heller. Den jeg kjpte tidligere i hst, etter ha regnet ut hva kjolestrrelsen min ville vre til jul.

Kanskje litt dumt invitere hele slekta p julefeiring hjemme hos oss i r, siden vi nettopp har blitt foreldre. Blir litt ekstra jobb. Men s er det jo noe som heter at det blir hva man gjr det til. En positiv innstilling er halve jobben. God jul!

 

Facebook 27. desember 2009: Har verdens beste kjreste <3

NOT! Har kranglet i hele dag. Er s forbanna p Sjur fordi han slipper st opp hver time hele natta for amme. Og fordi han kan g p do uten en baby p puppen, spise middagen sin uten melkespreng og lese avisa uten bli avbrutt av en sulten baby. Drittmann.

 

Facebook 31. desember 2009: Godt nytt r alle sammen! Dette har jammen vrt et supert r!

Ja, helt fram til jeg ble mamma for en mned siden. Men n begynner et nytt r med nye muligheter. I 2010 skal jeg g ned 25 kilo, gifte meg, slutte stresse og bli en bedre mamma.

 

Facebook 9. januar 2010: Barseltiden er over. Endelig kan jeg trene igjen! Jippiiiii!

Yey! N er det full pinne i et halvt r fram mot bryllupet. De som pstr at graviditetskiloene bare renner av nr man ammer, kan forresten g og ta seg ei bolle. Jeg har ammet og ammet og ammet denne glupske ungen min s puppene nesten detter av. Men jeg har ikke mistet en kilo, ikke en centimeter rundt magen. Men n, n er det full pinne framover. Bye bye, graviditetskilo.

PS: Nyttrsforsettet om slutte stresse og bli en bedre mamma er allerede en saga blott.

 

Facebook 11. januar 2010: Frste dag p jobb igjen. Herlig!

Gjett om jeg gleder meg til jobbe igjen, etter seks uker mammaperm. Jeg elsker jobben min. Dessuten kan jeg ikke vre borte fra den s lenge. Er jo super-business-woman. Grnder. Sa opp min faste jobb som journalist i Rogalands Avis og startet eget firma som frilansjournalist en mned fr jeg ble gravid.

Sjur tar gradert pappaperm to dager i uka, mens jeg er p jobb. Det handler om skape sin egen framtid. Man er jo sin egen lykkes smed. Jeg blir sikkert i bedre humr og fr mer energi ogs, bare jeg kommer meg ut i jobb igjen og fr bruke hodet p noe annet enn amming og bsjebleier.

 

Facebook 12. januar 2010: Koselig spise lunsj med de ste barseljentene J

Det er viktig holde kontakten med andre nybakte mdre. Har deltatt p alt av barseltreff, terminklubber, BIM- (Barn i magen) og BUM-treff (Barn utafor magen). Fr ikke pratet s mye med de andre, da, siden Lillemann grter hele tiden. Men det er viktig ikke gro fast hjemme. Viktig komme seg ut. Det sier de p helsestasjonen. Og jeg er helt enig. Selv om jeg er helt utslitt nr jeg kommer hjem.

Egentlig er jeg utslitt hele tiden. Og jeg hater jobbe. Blir bare mer sliten av det. Null energi og lykke her i grden. Fkk!

 

Facebook 14. januar 2010: Huff da. Fikk fartsbot i dag. Travel businessmamma

Uff, det er umulig rekke over alt! Hadde en jobbavtale klokka 14. Men mtte mte Sjur og Lillemann i byen frst for amme. Og han brukte s lang tid i dag! Kom for sent til avtalen. Klokka 15 skulle jeg p spinning og klokka 16 hadde vi time hos kiropraktoren med Lillemann. Mtte rushe gjennom Stavanger for rekke det.

N m vel denne kolikken gi seg snart. N har vi prvd ALT! Men han grter dgnet rundt fortsatt. Det gjr forresten jeg og. Jeg er s sliten og stressa. Og lei meg. Jeg er lei meg hele tiden. Men n skal jeg p styrketrening. Skal jo gifte meg om knappe seks mneder. Love my life!

 

Facebook 16. januar 2010: Tar meg en fest i dag (den frste p ett r) og feirer at Sjur er 40 r. Frti, fin og fortsatt full av faen. Rock on!

Hurra for den fine samboeren min. (Som jeg krangler med hver eneste dag. Arg, han kan vre s dust!) N skal han feires. Huset er fullt. Vi har ftt barnevakt. Jeg pumper, og tar meg et glass vin. Men jeg blir bare trtt og kvalm. Vil egentlig bare legge meg, men det kan jeg da ikke gjre! Vi har jo jobbet s mye og lenge med denne festen.

Puppene er vonde og sre. Jeg hater den forbanna brystpumpen. Sendte den rett i veggen p soverommet i sted. Men hurra for Sjur! Og smil p Facebook.

 

Facebook 31. januar 2010: Vender snuten mot Spania og blir der en mned. Farvel sn og kulde.

For i Spania er jeg helt sikker p at alle problemene vre bokstavelig talt kommer til forsvinne som dugg for solen. Jeg skal trene masse (har fortsatt ikke gtt ned en eneste kilo enda jeg trener fem dager i uken), Sjur og jeg skal jobbe med forholdet vrt (drikke vin p takterrassen mens vi ser hverandre inn i ynene og snakker om flelser), vi skal stresse ned og jeg skal finne mammalykken i ro og mak under sol og palmeblader.

 

Facebook 12. februar 2010: Kaster meg over Knausgrds frste kamp!

Fr ikke med meg noe av det jeg leser. Men alle andre leser den, s jeg m jo nesten henge med. Elsker jo lese. Og jeg er jo akkurat den samme som jeg var fr jeg fikk barn. Har ikke forandret meg noe.

 

Facebook 14. februar 2010: Mmm. Hummer og sjampanje. Happy Valentine! Elsker deg, Sjur!

Fkk you, Sjur. Blir s forbanna nr du ikke skyller tallerkenen din fr du setter den i oppvaskmaskinen. Og nr du lar plegget st igjen utover hele kjkkenbenken etter at du har smurt deg en brdskive. For at du puster hyt gjennom nesa nr vi ser p tv og lager s forbanna hye lyder nr du spiser.

M du ta s store biter? Fader, jeg drmmer om stappe en hel hummer ned i halsen din og tmme sjampanjen over hodet ditt.

 

Facebook 24. februar 2010: Fra 20 plussgrader til 20 minus. Hjemme igjen etter en fantastisk mned i Spania.

Fantastisk og fantastisk. Jeg veier fortsatt like mye, er fortsatt helt utslitt, krangler like mye med Sjur (minst), stresser hele tiden, er ikke ferdig med frste Min kamp-boka engang og er fortsatt en drlig mor.

 

Facebook 25. februar 2010: Hurra for meg! N skal det feires.

Blir 34 r i dag. Sovnet under kjkkenbordet til mamma da jeg krabbet under for plukke opp noen matrester etter middagen. Avlyste feiringen. Gikk og la meg. (Og ble vekket etter tjue minutter av en gutt som grt og var sulten.)

 

Facebook 28. mai 2010: Da har jeg sendt min framtidige ektemann avgrde p utdrikningslag. Ha, ha, gjett om han ble lurt. J

Jeg har gruet meg til denne helgen. Jeg har gruet meg i flere mneder. Jeg skal vre alene med babyen mens Sjur er p utdrikningslag. Vi satt ute p en restaurant og spiste, da kompisene stormet inn og tok ham med seg. Jeg smilte og lo da jeg s det forundrede ansiktet hans. Men s kom stillheten. Og redselen. Hvordan skal jeg klare vre alene en hel helg med babyen? Jeg er livredd.

 

Facebook 3. juli 2010. Ny status: Giftet seg med Sjur Frimand-Anda

Dette skulle vre den lykkeligste dagen i mitt liv. (Nest etter bli mamma. Eller var det omvendt?) Men jeg er bare trist og lei. Jeg har jobbet s hardt med bryllupsforberedelsene i hele vr. Jeg har planlagt meny, servise, telt, bord, stoler, bordpynt, kjole, sko, hr, sminke, duker, blomster, kake, musikk, bordplassering, taler, sang, aktiviteter, underholdning, vin, sjampanje og bil. Og nr dagen endelig kommer, er jeg helt delagt. Lillemann er forkjlet og er potte tett. Tett nese, vond, hals, sr hoste og mega yekatarr.

Nr jeg i dag tenker tilbake p bryllupet mitt, husker jeg nesten ingenting. Jeg husker at jeg skulle holde tale, men at jeg bare snakket om hvor tft det hadde vrt den siste tiden. Jeg husker at jeg snakket om hvor sliten jeg var, og jeg husker at jeg nesten begynte grine. Jeg var helt utafor.

Det jeg angrer mest p, er at jeg ikke n gang i lpet av hele dagen eller kvelden s mannen min inn i ynene og sa at jeg elsket ham. Jeg hadde ikke overskudd til det. Det gjaldt bare holde seg p beina, prve s godt jeg kunne og vre noenlunde til stede, og s komme meg til hotellrommet og f sove.

Ti dager fr bryllupet hadde Sjur og jeg den store, n-avlyser-vi-hele-bryllupet-praten. Jeg angrer fortsatt p at vi ikke gjorde det. Den beste dagen i mitt liv, endte opp med bli den verste.

Men jeg fikk et fantastisk fotoalbum, som jeg la ut p Facebook, da. Gratulasjonene strmmet inn, og jeg svarte med at jeg var s lykkelig. At dagen var helt perfekt og hvor fantastisk det hadde vrt.

 

Facebook 7. juli 2010: Nygift i Gteborg. Elsker den fine, nye familien min <3

Jeg trekker dyna godt over nesa og lukker ynene. Vi er p besk hos en av Sjurs kompiser i Gteborg. Sjur har nettopp vrt inne hos meg og satt fra seg et brett med brdskiver og et glass melk. Men jeg orker ikke spise. Jeg vil bare sove. N har jeg ligget her i tre dager. I mrket, under dyna. Sjur og resten av gjengen har vrt p tur i parken, de har vrt rundt i byen og de har badet. Uten meg. Jeg fler meg mislykket. Jeg veier fortsatt 20 kilo mer enn jeg burde. Jeg er stygg og feit, sur og irritabel, og en drlig mor og en drlig kone.

Men fy sren s mange likes jeg fr p Facebook over mitt lykkelige liv.

 

Facebook 24. juli 2010 ...

h, faen. Gravid igjen!

 

Oppdateringene fra Facebook er helt reelle og hentet fra min egen Facebook-profil. 

Teksten er hentet fra boka mi Fkk lykke! 

En helt vanlig hverdag

Jeg tenkte jeg skulle dele litt fra en helt vanlig hverdag i Casa Kaos. Vi  har nemlig blitt fanget i denne grusomme kjre/hente-fella. Enda vi har gjort alt vi har kunnet for unng den. Barna fr bare g p en aktivitet hver, og vi har ikke masse program hver eneste dag. 

Likevel ...

Her er et lite utdrag fra grsdagen. Mannen var bortreist, og jeg var alene med barna. Bildene er hentet fra Snap:

 

 

PS: Flg meg gjerne p Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

Mamma vet best

 

Det syns jeg selv i hvert fall.

Jeg vet hva barna br bruke bursdagspengene p. Jeg vet nemlig hvilke leker som blir lekt med og hvilke leker som kun er interessante i to dager fr de glemmes og blir liggende under kommoden p soverommet. Jeg skjnner at det ponni-settet ser skikkelig fint ut med alle de fine fargene. Men det kommer ikke til bli brukt. Bruk heller pengene p en sparkesykkel. 

Mamma vet best.playing kid
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

 

 

Jeg vet ogs hvilke fritidsaktivitet barna kommer til trives best med. Og ikke minst, hvor de kommer til gjre det best. Jeg vet at ishockey ikke passer for den lille, selv om det ser skikkelig tft ut. Den lille er en danser, full av rytme, musikalitet og bevegelse. Det er innen dansen den lille kommer til gjre det stort. Ikke p ishockeybanen. 

Mamma vet best.

Jeg vet ogs at de liker grnnsakssuppen min. Den er kjempegod. Selv om de holder seg for nesen og sier h og Blh ved middagsbordet mens de vrir seg p stolene. Jeg vet at de liker den hvis de bare smaker. Grnnsakssuppe er s mye bedre enn pannekaker.

For mamma vet best.

Jeg vet ogs hvilken farge de br ha p soverommet. Jo da, knall gult er kult, men det er ikke s lett sovne med knallgule vegger og rosa tak.

Jeg vet hvilken pysj som kommer til bli mest brukt, hvilket ullunderty som holder dem varmest gjennom vinteren, hvilken film vi br se p kino og nr de br gjre lekser.

Jeg har tross alt gtt med dem i magen min i ni mneder. Jeg har ammet dem, sovet sammen med dem, vket over dem, trstet dem, passet p dem, lrt dem kjenne. Fra innsiden og ut. Klart mamma vet best.

Det er bare det, at ungene ikke forstr dette. De hrer ikke p meg. De gjr som de vil.

Men jeg insisterer likevel: Mamma vet best!

Vet du best?

 

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen ...

Les ogs: Ti foreldre-feller de fleste har gtt i

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram