hits

Hjelp, vi flyr med Ryanair!

”Lillesster! Slipp smokken til storebror. Og du, du slutter sette deg p lillesster. N!”

Klokka er 4 p morningen. Jeg har sovet tre timer. Vi skal p sommerferie hjem til Norge. Frst tre uker i Stavanger, etterfulgt av en ukes camping p Gjvik.

”Begge to. N holder dere opp!” Pekefingeren min dirrer i luften mot storebror som lper over sofaen med lillessters plast-dings som jeg aldri helt har klart tyde hva skal forestille. Lillesster setter i et hyl i samme frekvens som naboens innbruddsalarm.

Jeg hadde tenkt gjre alt riktig denne gangen. Jeg hadde blant annet lest Susanne Kaluzas blogg, og hadde planlagt pakke ned sm leker i konvolutter som de skulle f pne en av i halvtimen. Jeg skulle laste ned Drmmehagen og Postmann Pat p ipaden, og srge for ha bagen full av god snaks med langsomme karbohydrater som holdt blodsukkeret jevnt helt til vi kom hjem til bestemor og bestefar i Stavanger.

Hva? Pakke? Allerede? Tja,kanskje greit sette i gang nr man skal reise neste morgen...

Slik gikk det alts ikke. Tiden gikk som vanlig altfor fort. Pakke begynte vi med kvelden i forveien. Og da vi skulle skrive ut bordingpassene ved midnatt, fant vi ut at printeren var tom for blekk. Og alle som har reist med Ryanair vet at det kan koste en dyrt. 320 kroner per person faktisk. Det blir 1280 kroner for en familie p fire det. En halv time senere fant vi ut at vi ikke hadde registrert oss med samme etternavn som vi har i passene. Vi hadde helt glemt at vi hadde giftet oss og byttet etternavn begge to. I flge Ryanairs nettsider koster det 1200 kroner per person endre.

Endelig sitter vi i bilen. En halv time forsinket. Sjur trr p gassen s den stakkars overlastede Saaben hviner smertefullt p hjulene i svingene. Jeg klemmer rundt lommeboken min i fanget. Vel vitende om at denne flyturen, som var s billig, plutselig ble veldig dyr. Faktisk 3680 kroner dyrere enn utgangspunktet! Jeg smkjefter p mannen og forbanner meg over at jeg glemte kaffekoppen igjen p espressomaskinen p kjkkenbenken.

Tre kvarter senere er vi framme ved flyplassen i Alicante.

”Sova mer!” roper Lillemann da jeg drar ham sovende ut av bilsetet. Han vrir seg som en sleip l da jeg prver sette ham i vogna.

”Ikke n, Lillemann!” sier jeg mens jeg igjen hever pekefingeren og plasserer nesen min to centimeter fra hans.

”N har vi drlig tid. N m du samarbeide her!”

Vi finner to traller til bagasjen. To bulende kofferter, en sprengt bag, tre overpakkede hndbagasje og fem spesialbagasje bestende av to barnevogner der den ene m sendes i to deler, og to bilseter.

”Vi rekker det ikke”, sier Sjur plutselig og slr ut med armene.

”No chance!”

Jeg ser p bagasjen. Vi har ftt lastet alt bortsett fra bilstolene.

”Drit i dem. Lp!” roper jeg og tar lillesster under armen. Kickstarter vogna med en sprellende storebror i, s han dyttes ned i setet av akselerasjonen.

S lper vi. Gjennom parkeringsplassen, over brua, tvers over avgangshallen s andre reisende flakser til side, og fram til skranken. To voksne med to bagasjetraller, to vogner og to sprellende barn med armer og bein til alle retninger.

Lillemann hyler av latter og roper: ”Mamma kjrer fort” mellom latterhikstene.

Lillemann har kontroll p passene.

Damen i skranken kikker p passene vre. Sjur bruker prinsesse-kortet, og setter lillesster p skranken.Hun er heldigvis ogs p godt humr igjen. Det er utrolig hva et par store, bl yne i et stt babyfjes innrammet av lyst prinsessehr gjr med folk.

Damen kikker p oss over brillene. Frst p meg. S p Sjur. Blikket sveiper over bagasjen fr hun ser p lillesster p Sjurs arm.

”Ba ba ba”, sier snuppa og vifter med armene.

Jeg leter etter en liten antydning til et smil i ansiktet til den strenge damen. Men nei. Hun ser ned p papirene sine igjen. Sukker oppgitt og trykker p noen taster p dataen. Jeg hrer lyden fra printeren hennes. Fire nye bordingpass. Med rett navn. Ingen gebyr.

”You have to run”, sier hun og peker mot sikkerhetskontrollen. Jeg kunne ha kysset henne midt p den stramme munnen.

So far so good.

Da ser jeg bare frem mot resten av reisen. To trtte, stressede og smsure foreldre og to trtte barn som blir veldig pvirket av to stressede og smsure foreldre.

Men gjett hva? Vi har aldri hatt en s koselig flytur fr. Barna var p et strlende humr. De tyset og lo, delte alle lekene sine, spiste maten de fikk servert uten protestere og satt faktisk stille i opptil 20 minutters intervaller.

Fantastisk!

Var det Ryanair som var rsaken? Var det lite svn som slo dem helt ut? Var det lpingen gjennom avgangshallen som snudde humret? Mangel p organiserte flyaktiviteter? Eller kanskje skjnte de rett og slett at n er mamma og far s slitne at n m vi samarbeide her.

Ikke vet jeg.

Hva er ditt beste tips for overleve reiser med barn?

3 kommentarer

Hehe.. du fr meg alltid til le!
.. glemme at en har skiftet navn, liksom.. hvem gjr vel det?!
Kremt, jeg er troende til glemme noe slikt selv.

God Norgesferie - som du ser er vret typisk norsk sommervr, tenker nok du har savnet det!

Det er veldig fort gjort. Hvem sjekker vel passene sine annet enn rett fr man skal ut og reise? (som kvelden fr)
Koser meg i regnet, ja.
Herlig!

Hahaha, jeg liker bloggen din Casa Kaos. :D

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram