hits

Mannens morgenkaos

Hye hyl trenger gjennom veggene, opp trappa og inn p soverommet der jeg ligger og sover. Er det snuppa? Jeg gltter p det ene yet. Nei, det er Lillemann. Det begynner bli lyst ute. Jeg slenger dovent ut en arm og strekker meg etter moblien p nattbordet. Konstaterer at klokka er sju.

N er det nok! Kom hit! Hvis du ikke…..mumle…..mumle…..s gr du rett inn p rommet ditt!

Jeg drar dyna over rene og lukker ynene. Det er min sovemorgen.

Et halvt minutt senere slumrer jeg inn igjen. Mmmm, s deilig.

Har han kontroll, mon tro?

Et hyt smell rsker meg tilbake til virkeligheten. Noe gikk i gulvet. Eller i veggen. Jeg pner ynene. Drar dyna vekk fra rene og lytter.Uh! Uh! Uh!

Fyyyyy! N gr du og …mumle…mumle. N!

Mere grt.

Hva er det som skjer der nede? Og hva var det som gikk i veggen?

Stakkar Lillemann. Han grter s srt. Lurer p om ikke Sjur er litt vel streng med han n. Han trenger vel ikke vre s sint, tenker jeg fr jeg sakte forsvinner inn i drmmeland igjen.

Nei! Nei! Neineinei! Dunk, bomp, bom, bombombom.

Himmel og hav. Hva skjer? Og der grter lillesnuppa ogs. h, den grten hennes. Den gr rett inn i hjertet mitt og borer seg inn i det aller mykeste mammapunktet.

Mammammammamma, grter hun. Mammammammamma.

Trtt!

Jeg sttter meg p den ene albuen. Ser opp i taket. Venter.

Men plukk henne opp da, Sjur, tenker jeg. Stakkar, noe er galt. Hun har det vondt.

Mammammammamma! Jeg lukker ynene og presser peke- og tommelfingeren over neseryggen ved yekroken.

Sjur kjefter. Lillemann roper Nei! Nei! Neineinei! Snuppa grter Mammammammamma! Og jeg er trtt. Skulle s gjerne sovet en time til. N nr jeg har mulighet. Jeg legger meg ned p puta igjen. Lukker ynene. Prver sove. Sjur er en god far. Han vet hva han gjr.

Men hvorfor m han vre s streng? Jeg setter meg opp i senga. Og hvorfor plukker han ikke opp snuppa?

Jeg ser for meg hvordan hun ligger alene p det kalde stuegulvet. Kanskje har han ikke kledd p henne enn. Kanskje har hun sltt seg. Eller klemt fingeren i dra. Hun ligger der, helt alene og grter store trer.

Og stakkar Lillemann. Han sitter sikkert med knrne trukket opp p stolen p rommet sitt. Mens han holder rundt bamsen sin med de sm hendene sine s knokene blir hvite. Jeg ser for meg hvordan han byer hodet bakover og lener det inntil stolryggen mens han roper ut sin fortvilelse Nei! Nei! Neineinei. Men det han egentlig sier er Unnskyld, det var ikke meningen. Jeg er s liten, og forstr ikke alltid hvordan dere forventer at jeg skal oppfre meg. Kan jeg ikke f en klem? Vr s snill?

Stakkar lillemannen min

Men Sjur, han bare kjefter. Jeg hrer hvordan han gr frem og tilbake. S blir det stille. Hvorfor ble det stille? Hva gjr de n? Hva holder de p med?

Jeg river dyna til side og gr ut av senga mens jeg forbanner Sjur som ikke takler vre alene med barna.

Hva gjr du oppe, spr han da jeg stikker det bustete hodet ned trappoppgangen.

Jeg trodde du sov.

Sjur gr rundt med snuppa p armen. Hun sutrer. Nr hun ser meg, strekker hun armene mot meg. Jeg gr ned trappa og tar imot henne. Hun var pkledd.

Hva er det som skjer, spr jeg.

Hva mener du, sier Sjur og ser rart p meg.

Hvorfor grter barna? Og hvorfor er du s streng?

Hvorfor grter barna, sier han og himler med ynene.

De grter da rett som det er. Dessuten har de da ikke grtt spesielt mye i dag. Bortsett fra at snuppa bsjet og ikke ville bytte bleie. Og Lillemann ble sint fordi han ikke fikk st p spisebordet og kaste legoklosser p katten. Det er lov irettesette han da.

Jeg ser p klokka p veggen. Den er halv ni. Er det halvannen time siden jeg vknet? Det virker som ti minutter. Og det virker som om barna har grtt hele tiden. Og at Sjur har kjeftet non-stop.

Jeg gr inn p Lillemanns rom. Han str med ryggen til og drar ut skumgummi fra et lite hull i nakken p lillessters bamse.

Da han hrer at jeg kommer inn, snur han seg og smiler fra re til re. Mamma st opp, roper han og lper mot meg. Lillesster vil ikke dele oppmerksomheten og setter i et nytt hyl i det Lillemann nr bort til oss.

Slapp av. De har det bra. Jeg har kontroll. Hva trodde du egentlig, spr Sjur og tar lillesster p armen.

Nei, jeg vet ikke. Det bare hrtes ut som om… Nei, glem det. Jeg gr og legger meg igjen, sier jeg og tusler opp trappen. Krabber opp i senga og trekker dyna over rene. Han har kontroll, tenker jeg fr jeg sovner igjen.

 

Klarer du la partneren hndtere barna uten blande deg?

14 kommentarer

Jeg tenker p hvor lett det er tro uten se; lydene vi hrer tolker vi i lys av vre erfaringer og kanskje redsler. Jeg tenker med skrekk og gru p hva som kan tolkes inn og hvilke konsekvenser det kan f fra dramatisk anlagte mennesker, eller mennesker som har forkjrlighet for barnevernet.

S ille ting kan virke for den som str p utsiden og ikke ser; s naturlig ting kan virke for den som er midt oppi det.

Det er ikke lett la den andre f hele regien nr en selv ser hva som kan gjres annerledes og kanskje bedre. Det krever selvkontroll holde munnen lukket og vente til en annen gang. Det krever selvkontroll vente og se an resultatet fr kommentarene flyter fritt.

N lo jeg godt! :D
Det var som det var mine tanker for noen r siden. Overtolking, er vel et dekkende ord for den slags. Husker da vi bodde i andre etasje. Under oss bodde et eldre ektepar. De fortalte at de ofte ble bekymret nr de hrte "dunk-dunk- bhu!" - og satt der og lurte p om det gikk bra med de sm. De trodde nok ikke at vi mishandlet dem, men tenkte som deg p klemte fingre og kuler i hodet...

He he hres noe kjent ut det der....
Herlig blogg du har :)
Ha en super helg ...

Mokkan

Grss, ja. Det er veldig lett feiltolke. Barnegrt hres som regel mye verre ut enn det er. Og spesielt nr det kommer fra en veldig dramatisk toring.
Ellers tror jeg at jeg har blitt ganske flink til holde munn nr mannen gjr alt "feil". Men det har tatt lang tid komme dit.

He he. Det kan hres ganske ille ut med en sm barn i hus. Jeg kvier meg ofte for hilse p naboene etter de verste trassktene :-) Fler mistenksomheten.

He he.
Tusen takk, Mokkan.
Ha en finfin helg du og :-)

haha kjenner meg godt igjen i dette!! :D

men nr jeg hrer han ler og koser seg , da lurer jeg p hva de driver med og s har jeg lyst til vre med selv ogs selvom svnen ogs roper p meg ;)

Haha!! Vi mdre er rare skapninger!!:)

Ja, det er sant. Det gjelder nr de koser seg hylydt ogs. Men da er det ganske deilig bare ligge i sengen og dorme inn til godlydene :-)

Ja, det er vi. Uten tvil!
:-)

Hanne Kristin

Hanne Kristin

Helt herlig!
Noen ganger bare "vet" jeg hva som str p neste linje, jeg kjenner igjen mine egne tanker. Dette er et velkjent scenario, og eldste vr er 7 r... Det gir seg liksom aldri, jeg vet at vi er like god mannen og jeg, men jeg vil liksom ha en finger med i spillet hele tiden. I hvertfall nr det bljes og trampes. *knegg*

He he. Godt hre at vi er flere smtussete mdre der ute :-)

H Jeg kjenner meg s igjen!! :-) Er slitsomt det der. Jeg klarer heller ikke stole 100% p mannen min da han passer ungen, selv om jeg vet at han er flink, og han er den eneste jeg nsker skal vre pappa til mine barn :)

He he. Ja, ikke sant? Er det dette morsinstinktet som tar helt over, mon tro?

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram