hits

Hjelp, jeg er p tv!

Det er n eller aldri. Enten s springer du ut herfra n. Eller s gr du for det. S fr det briste eller bre.

Hva sier du, Frken Makels? Skal vi stikke?

Jeg ser meg rundt i studioet. Tre store, svarte kameraer har siktet seg inn p meg som rovdyr klare til angrep. I den turkise sofaen sitter Sarah Natasha Melbye og Stian Barsnes Simonsen. De tyser og tuller. Sarah Natasha nikker mot et par plastedderkopper som ligger halvt opp hverandre p bordet.

?Du, si meg en ting. Hva er det egentlig de edderkoppene holder p med?, sier hun. De ler. Prver skape god stemning. Prver f oss smnervse tv-debutanter til slappe av. Men jeg registrerer knapt hva de sier. Hjernen har gtt inn i dvalemodus og fylles med tykk bomull.

Jeg kikker bort p Frken Makels, eller Jorunn Stokke Aamodt som hun faktisk heter. Hun sitter ved siden av meg i sofaen og ser helt rolig ut. Jeg registrerer at hun ler. Og s sier hun noe. Tror jeg. Eller var det en av de andre?

Innslaget om hundedressur er akkurat ferdig. Stian forsvinner fra sofaen og en stemme har talt fra ti og ned. Sarah Natasha sier noe til kameraet. Hun sier noe om blogger. S kommer det et innslag der noen har intervjuet folk i en rulletrapp. De spr dem om de leser blogger. Nr dette innslaget er ferdig, er det oss. Denne tellende stemmen kommer inn fra venstre igjen mens innslaget nrmer seg slutten.

Ti. Ni. tte?

Jeg skjelver litt p hendene. Fr passe p holde dem s det ikke synes. Kjenner jeg begynner skjelve i munnvikene ogs. Lager trutmunn og veiver med leppene fra side til side.

Sju. Seks?

Magen knyter seg. Sommerfuglene jeg har gtt og kjent p hele dagen, har blitt spist opp av store rner. N flakser de rundt i magen min med spisse klr og hardt nebb.

Fem. Fire. Tre...

Det er n eller aldri. Skal jeg springe, m jeg gjre det n.

*********************

Halvannen time tidligere stod jeg i resepsjonen til TV 2 og ventet. Jeg var ti minutter for tidlig ute. Jeg som alltid er ti minutter for sen til alle avtaler. Ute regner det. Det er mrkt allerede, enda klokka bare er halv fem. Eller, ti p halv fem.

Jeg blar i en avis. Dagbladet, tror jeg. Men fr ikke med meg noe av det som str. Hver gang det slr i en dr eller fottrinn nrmer seg, blir blikket mitt revet opp, skende rundt i den store resepsjonen. Er det meg du kommer for hente?

En frken kommer inn i resepsjonen. Jeg har aldri mtt henne fr, men vet med en gang hvem hun er. Frken Makels. Bloggeren som skrev kronikken ?Se hvor flink jeg er? p Nrk-Ytring. Som nevnte bloggen min i kronikken sin. Kronikken som en journalist i programmet Ettermiddagen p TV 2 leste og tenkte: ?Oj, dette m vi gjre noe p?.

Heldigvis er Frken Makels akkurat like hyggelig som jeg hadde hpet p. Og kanskje enda litt til. Vi er allerede godt i gang med skravlinga da en mann med veldig bustete hr kommer og henter oss.

Vi blir plassert p bakrommet, eller green-rommet, som han kaller det. Vann og kaffe str framme. Oppskret frukt og grnnsaker ligger fristende anrettet i sm boller. Det er bare forsyne seg.

?Er du nervs, Frken?, spr jeg der vi sitter i sofaen og drikker vann.

?Nei, ikke s veldig. Er du??

?Njah, litt kanskje?, sier jeg og tar en stor slurk av plastglasset som jeg holder med begge hendene.

Lene Alexandra kommer trippende inn dra. Hun skal snakke om sin nye karriere som personlig trener. TV 2s nye vrmann sitter i sofaen og ser p mobilen sin. En gjeng unger lper rundt i Halloween-kostymer. En svensk dame med tjukk flette og en hund i bnd gr inn i sminken.

Bustemannen setter seg ned sammen med oss for g gjennom manus. Vi har allerede gtt gjennom det en gang tidligere i dag. En hyggelig journalist ringte og vekket meg klokken halv tolv samme dag. (Jeg var 300 mil borte fra barna. Da m man benytte anledningen til sove ut). Spurte og grov om alt mulig rart. P bakgrunn av svarene vre, har hun satt seg ned og skrevet et manus til programlederen.

Frken Makels blir pen(ere)

Klokka halv seks blir vi hentet og puttet inn i sminkerommet. Sminkedama smprater og spr masse om bloggen min.

Men n begynner jeg for alvor bli nervs. Tenk om jeg bare babler masse tull. Tenk om jeg mister trden. Tenk om jeg rdmer. Tenk om jeg begynner skjelve. Og enda verre: Tenk om jeg ikke er snn leserne av bloggen min tror jeg er. Og hvordan tror de egentlig at jeg er? De tror sikkert jeg er morsom. En snn kvikk og morsom person som snakker fort og som alltid blir det naturlige midtpunktet i enhver samling. Og s er jeg jo bare meg. Bare Marte. Som er mye morsommere med tastaturet enn live. Jo da, jeg er morsom live ogs, hvis jeg har noe morsomt si. Men hvis jeg ikke har det, s?er jeg ikke s morsom?egentlig?.h, jeg m tisse.

Tre minutter senere sitter jeg p do. Klokka er 18.00. Elleve minutter til vi skal p.

Det er n tankene om stikke gjr seg gjeldende.

Da jeg kommer ut, blir jeg huket tak i av en mann som fester en liten mikrofon p meg. Jeg gr hvilelst rundt i rommet.

?Fint smykke du har. Hvor har du kjpt det?, spr en dame.

?H? Smykke? h ja, det har jeg kjpt p Zara?, sier jeg og vandrer videre rundt i rommet. Ser vekselvis mellom tv-skjermen p veggen og klokka.

Frken Makels kommer ut av sminken og vi blir vist ut dra, bortover gangen og inn i studio. Hundevideoen ruller over skjermene der inne. Vi blir plassert i sofaen. Frken Makels skal sitte der, nrmest Sarah Natasha, og Casa Kaos skal sitte der, p den gule puta ved siden av Frken Makels.

To ooog en!

Og der er vi p. Live!

Frken Makelst fortalte meg noe da vi satt i sminken. Hun sa at hvis man inntok en avslappet og selvsikker kroppsholdning, s ville hjernen la seg lure til at man var nettopp det. S jeg retter meg opp i ryggen, krysser det ene beinet over det andre, legger den ene armen over den turkise sofaryggen og hever haka en smule.

Sarah Natasha er ferdig med innledningen, og henvender seg til Frken Makels. Heldigvis fr hun det frste sprsmlet. Jeg husker ikke hva det var. Og jeg aner ikke hva hun svarte.

Sarah Natasha sier noe igjen. Jeg hrer navnet mitt og hun ser p meg. Og der, akkurat der tar autopiloten over. Den styrer hele meg, bde hjerne og kropp. Jeg prater, jeg ler og jeg er hundre prosent til stede. Svarer p alle sprsml som blir stilt.

Da vi er ferdige, husker jeg ikke ett ord av hva som ble sagt. Jeg aner rett og slett ikke. Jeg kjenner bare en enorm lettelse.

Hyt oppe, rusa p live-tv, gr Frken og jeg ut i den kalde, vte Oslo-kvelden for ta et glass rdvin.

Nr ser klippet senere samme kveld, er det med stor undring. Jammen er det rart se seg selv p tv. Er jeg snn? Snakker jeg slik? Gjr jeg snn med hendene nr jeg snakker? Jeg mtte sprre mannen om det faktisk er slik jeg er, eller om det virket regissert. Men ja, det er visst slik jeg er.

Vel, det var gy vre med. Er veldig glad det er over. Men gjr det gjerne igjen. N som alt har lagt seg, og jeg igjen er tff i trynet.

Har du hatt prestasjonsangst for noe, og opplevd at autopiloten har tatt helt over styringa nr det virkelig gjaldt?

6 kommentarer

synes du var flink jeg :) Jeg hadde nok ogs gtt p autopiloten :)

Synes du var kjempeflink jeg :)

Tok opp programmet kun for se deg! og forklarte mannen hvem du var nr du kom p skjermen (har lest et par innlegg hyt for han, og han (eller var det meg) kjente seg spesielt godt igjen i hvordan han svarer at han og junior er klare for komme seg ut dren uten han har forberedt noe som helst..

Synes du gjorde en kjempeprofil. Og du var slik jeg trodde utfra bloggen din. Hurra for virkelige mammaer som ikke er s himla flinke :)

Tusen takk, Fru Jacobsen.
Ja, autopiloten er god ha nr man virkelig trenger den.

Tusen takk, JunePune :-)

He he, s gy at dere kjenner dere igjen :-)
Og s hyggelig at du liker bloggen min.
Ja, hurra for oss uperfekte mammaer!

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram