hits

Kodeknekkerne

Mannen min og jeg ser p hverandre og nikker og smiler der vi str p kjkkenet og lager middag. I sofaen sitter Lillemann med smokken sin og ser p tv.

Jess, vi har knekt koden. N vet vi hvorfor Lillemann s ofte fr et raserianfall rett fr middag. Han er sliten. S hvis vi dropper handleturen rett etter barnehagen og lar han f sitte ti minutter i sofaen foran tv-en med smokken sin, da blir ettermiddagen s fin. Med en rolig og harmonisk Lillemann.

Og snn fortsetter det. I hele tre dager kikker mannen min og jeg p hverandre og nikker og smiler mens vi lager middag.

Skal vi lese Postmann Pat? Nehei, ikke det , nei.

Men den fjerde dagen var helvete ls igjen. Den lille kroppen ville ikke sitte i sofaen. Og absolutt ikke se p tv. Og neimen om han skal ha smokk! Jeg prver med bker, musikk og kos, men bkene flyr veggimellom. Det samme gjr smokken. Og jeg fr beskjed om komme meg vekk. Han skal ha sitt obligatoriske ettermiddags-raseri.

Hva var det som skjedde? Vi hadde jo knekt koden? Hadde vi ikke?

P samme mte er det med den alltid blomstrende sskenkjrligheten. Hvis de to sm fr litt tid hver for seg i helgene, ja da slutter de sl og kaste bker p hverandre. Hver lrdag formiddag tar mannen den ene jeg den andre. Alenetid. Det er viktig. Det har vi lest. Og jammen hjelper det. To helger p rad er det fred og ro i heimen. Ingen slssing, ingen dytting, ingen hyling eller ”Mamma, mamma, lillesster lugga meg”.

Men s var de fredelige helgene historie, og kranglingen inntok nok en gang Casa Kaos. Hva var det som skjedde? Vi hadde jo knekt koden!

Jeg vet ikke hvor mange kvelder mannen og jeg har sittet og diskutert og analysert vre forsk p kodeknekking:

Hvis vi legger dem klokken sju, da sover de helt til halv seks neste morgen. Men hvis vi legger dem halv tte, da sover de til seks. Og hvis vi tar Lillemann p do fr vi legger oss, ja da sover han enda lenger. Og hvis de kun fr en times formiddagslur, i stedet for halvannen time, da kan vi legge dem sju, og de sover helt til halv sju, kanskje til og med kvart p sju hvis vi tar Lillemann p do fr vi legger oss.

Sov godt, lille venn.

Og vi sover og koser oss hele natta, i fire dager. S vkner Lillesnuppa klokka fem igjen. Og vekker Lillemann. Og s er det morgen.

Nmmen, ikke ta den av deg da! Vi var jo enig om at du skulle ha p deg den t-skjorta i dag.

Og hvis vi legger fram klrne de skal ha p seg kvelden fr, etter ha gitt dem to valg: ”Vil du ha p den rde genseren med Mikke Mus, eller den grnne med striper i morgen?” Og s: ”Se n. N legger jeg klrne dine her. De skal du ha p deg i morgen. Ok?” Og s nikker de og alt er helt fint.

I fem dager. Den sjette dagen nekter de plent kle p seg igjen. Lper rundt nakne i stua mens de kaster klrne rundt seg. Igjen m jeg bruke makt for i det hele tatt f p dem klr. Hvilket resulterer i to sure unger ved frokostbordet.

Og da Lillesster begynte kaste mat p gulvet, snakket vi lenge og vel om hvordan vi skulle lse det. N har vi prvd dra stolen hennes vekk fra middagsbordet. (Funket i en hel uke). Vi har prvd ta matfatet fra henne (funket i to dager) og bare overse henne. (Funket ikke i det hele tatt).

Og jeg nevner i fleng:

  • Synge ”Puss, puss s fr du en suss” og kjpe Postmann Pat-tannkrem mot tannbrsteskrekk.
  • Belnne god oppfrsel med gullstjerner p kjleskapet, noe de begge synes var kjempestas i over en hel uke, men n bare sier ”Nei!” nr jeg lokker med at de kan f en stjerne hvis de oppfrer seg fint.

Funket som bare det i en uke. Men n...nei. Gullstjerner er for pyser.

  • Alltid gi dem to alternativer. Det har jeg lest skal dempe raserianfallene, fordi de fler at de blir tatt p alvor. Det funker av og til, men som regel ikke. De er blitt s store at de kommer p andre, helturealistiskealternativer som g i barnehagen i underbuksa, drikke vann fra katteskla og brste tennene med kaviar.
  • Si fra i god tid fr vi skal g, slik at de kan forberede seg godt og avslutte det de holder p med. Sette meg ned i barnas hyde, se dem rett inn i ynene mens jeg snakker slik at jeg er sikker p at jeg har deres hele og fulle oppmerksomhet. Det funker i kanskje tre av ti tilfeller. De resterende gangene blir de like overrasket hver gang nr vi skal g.

Men jeg gir ikke opp. For en dag, en vakker dag, skal jeg knekke koden. Fram til da fr jeg bare smre meg med tlmodighet og teste ut nye metoder for f harmoniske barn.

Hvorfor er det snn at det som funker den ene dagen, ikke funker i det hele tatt den neste. Har du knekt koden?

15 kommentarer

Jeg har knekt koden mange ganger. For s i finne ut at programvaren fr en oppdatering. Og dermed endres kodelinjene. Og siden programmereren ikke la ut kildekoden og brukermanualen, s m man begynne p nytt igjen?

Mine er n 7 og 9 r, det er 1 r og 9 mnd mellom dem, de frste rene var..... kremt.... leter etter pedagogisk korrekte ord..... gir faen og er rlig: det var mange stunder det frste ret som var et rent og mkkete helvete om hverandre.

Men s, plutselig, s en dag falt ting p plass av seg selv. Kanskje jeg ga opp? Nei, de ble nok bare strre og lei av teste grensene. Skjnte at minste motstands vei var hre etter frste gang.

Hang in there!

Tenk at de sender oss hjem fra fdeavdeling uten bruksanvisning!! Uansvarlig!! Nr min frste ndde trassalderen ( d.v.s 6 mneder gammel) var det ikke s moro vre mamma mer! Og nr man et par r senere stolt en dag kommer hjem med en lillebror, ja da er det fullkomment.
Jeg leste engang en god bok om barneoppdragelse i hp om kunne trenge litt igjennom og gi mine ste sm god rd og rik lrdom - et godt og stdig grunnlag for resten av livet. Tror du den boka forandret livet vrt?
Jeg har vel egentlig "gitt opp".
Jeg lar livet g sin gang og hper p det beste. En ting er sikkert jeg vil ikke lese flere bker om barneoppdragelse, for flelsen jeg satt igjen med etter ha fullfrt boka var at jeg var verdens verste mor!
Astrid Lindgren har sagt det best: "Ge barnen krlek, mera krlek och nnu mera krlek, s kommer folkvettet av sig sjlv."

Ha ha, det er jo snn det er, og det er det som er s irriterende - det er ingen kode knekke! Man tror man har skjnt det, man tror man har ftt til gode rutiner, og s - BNG! - er det noe nytt som skjer....

Ha ha! S bra! Been there, done that. Joda, vi knekker koder hele tiden - men det gjr jammen ungene ogs! De er jo i konstant utvikling, mens vi str p stedet hvil. Tror at vi kan finne lsninger som varer, liksom. Ha! Men det blir jo bedre, da. Etterhvert....

He he. S det er hp alts? Jeg trster meg med at det er svrt f tenringer som ligger p gulvet og hamrer knyttnevene i parketten nr de ikke fr det som de vil. Selv om de helt sikkert ogs gir foreldrene gr hr p sin mte :-)
Takk for at du gir meg et lite lys i tunnelen.

Vet du, jeg har ogs sluttet lese bker og hre p alle ekspertene. Man blir jo helt tullete av det. Jeg gr heller for sunn fornuft og prving og (mye) feiling.
Bra sitat fra Astrid Lindgren. Gir man masse kjrlighet og trygghet, har man en ganske stor tabbekvote :-)
Ha en fin lrdag.

Ja, ikke sant? Det er s utrolig frustrerende!

Ja, de er alltid et hestehode foran.
Har ogs hrt at det blir bedre... Jeg venter, og venter, og venter.

Ikke for gni det inn, men jeg fr kaffe servert p badet. Kjp kapselmaskin, du er nrmere enn du tror!

haha, jeg ler s jeg griner. Det er som lese om dagene hjemme hos oss. Men jeg har funnet ut en kode, s dukker det jaggu opp en ny og mer kryptert versjon, s er det bare sette igang for lse den ogs :)

Ha en flott sndagskveld.

Hoy! Gjr du?
Tror jeg m investere i en snn :-)

Ja, snn er det. Man kommer liksom aldri i ml.

Ha en finfin mandag :-)

hehehe!! :) Fornyelig lesning!! Unnskyld, men det var alts det!!
Jeg kjenner s igjen tiden med smbarn. Jeg hadde bare en, men var ogs mutters alene med ham! Og kodeknekking var en del av hverdagen. Jeg tok et kurs i riktig grensesetting i hp om bli klokere, og noe nyttig fikk jeg med meg derifra; kt selvflelse igjen, for etter "boka" gjorde jeg alt s riktig, a. ;D Det bare fltes alts ikke slik! S kom den dagen at barnet ble alvorlig sykt, og med det endret alt seg! Ogs innstillinger. Plutselig var jeg s lykkelig og takknemlig for alle protester som kom, for han var mye apatisk (i hy feber), at jeg nrmest strlte av kjrlighet nr han hadde meninger i fleng. Og, ser du--DA var jo poenget borte! -Det er lsningen, i alle fall var den det for oss, p denne problematikken; Skift fokus, s gr resten av seg selv.
Nyt hver eneste dag, uansett nr den begynner.. og:
Lykke til! <3

Mvh Bettina Evensen

Der setter du fingeren p noe veldig viktig. Jeg har ogs tenkt akkurat den tanken. At jeg skal vre glad for at jeg har to friske, aktive unger med meninger og vilje i fleng. Men nr man str midt opp i det, er det ikke s lett tenke snn.

Hvordan gr det forresten med barnet ditt n?

Hei. Har hatt barn i 10 r n. Trassalderen er en bra ting. Da lrer de seg ha egenvilje. Bare man er rolig og er konsekvent og gir masse kjrlighet, s lser de fleste problemer, alts : konsekvent og gi mye kjrlighet. Nr barna blir rundt en 5 - 6 r s roer de seg som regel....cluet syns jeg er gi de oppmerksomhet og respektere de. Lykke til !

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram