hits

Skaper overdrevent hensyn mobbing?

Dette innlegget ble anbefalt av Lesernes VG pvg.no13. november 2012.

Forrige helg var det farsdag i Norge. Men mange barnehager og skoler har sluttet med bde farsdag og morsdag. Det er sttende for de barna som ikke har kontakt med far eller mor. Et av argumentene er at de kan bli mobbet.

Jeg mener dette virker mot sin hensikt og snarere skaper mobbing.

Feliz dia del padre. Her i Spania lager barna fortsatt farsdags- og morsdagskort i barnehagen og p skolen. Millioner av sm spanjoler kommer stolte hjem og hedrer sine foreldre med hjemmelagede kort.

For hva lrer vi egentlig barna vre nr vi setter pekefingeren over lukkede lepper og brster alt som er annerledes under teppet. Hva lrer egentlig barna nr vi voksne for en hver pris unngr ta i det som er annerledes og litt vanskelig?

Vi fremmedgjr det. Vi signaliserer at dette er feil, snn skal det ikke vre.

Det skaper mobbing.

Jeg var det frste skilsmissebarnet i min klasse. Og jeg har vokst opp store deler av barndommen med kun en forelder til stede. Da klassen skulle lage morsdags- og farsdagskort, lagde jeg kort til hunden min. Jeg ble ikke sret av det. Jeg flte meg ikke ille til mote, ikke annerledes eller ekskludert. Det var bare snn det var. Og hele klassen var inneforsttt med det. Jeg tror egentlig ikke de tenkte s mye over at jeg hadde en annerledes familiesituasjon. Aller minst jeg selv.

For noen r siden var det en skole i Norge som forbd barna ha p nisselue p juleavslutningen. Det kunne stte de som ikke feiret jul. Fingeren over leppene og hele den norske julefeiringen under teppet.

Vi lrer ikke barna vre toleranse og empati ved gjemme bort og fremmedgjre det som er annerledes.

Jeg tror p penhet. P forklare barna, p deres niv, hvorfor ting er som de er.

La barna f ta del i livet. Hele livet. Helt p virkelig. '

Trine har ingen mor, Truls har en onkel med ett ye og Nora er muslim. Familien til Hkon har ikke juletre, Else har dysleksi og Mohammed har en mor som ikke spiser karbohydrater.

Snn er livet. Alle barn er forskjellig, alle barn kommer fra forskjellige familier med sin helt unike historie, kultur og tradisjon. Og hipp hurra for det.

Noen barn syns sikkert det er leit at de har det slik de har det. Men skal man virkelig skne barna fra alle vonde flelser? Og hva gjr det med barna rundt dem, nr det stygge, det dumme, det slemme og det annerledes bare hysjes ned. Det blir en elefant i rommet. Alle vet at den er der, men ingen snakker om den.

Det skaper mobbing.

Norge har et mobbeproblem i skolen. Kan en av rsakene vre overdrevent hensyn og fingeren over leppa? Hva om vi lrte barna vre at annerledeshet er naturlig?

Ja til mangfold og toleranse, bde nr ting er godt og vondt.

Hva syns du? Br vi skjerme barna mot det som er annerledes, eller tror du vi kan redusere mobbing ved gjre det som er annerledes naturlig?

88 kommentarer

Utrolig flott innlegg!

Du setter fingeren p noe veldig viktig. Som julefeiringen: hvorfor skal vi egentlig vre s redd for den? Jeg jobbet i en barnehage der de var helt anti til vr kristne kulturarv. Jeg syntes det var p sin plass at barna mtte lre hvorfor vi feiret jul og pske. Ikke for misjonere, men for informere. Dette var forbudt. Til gjengjeld hadde barna mange samtaler om hva de nsket seg til jul, hvor mange gaver de fikk ret fr osv.

Julenissen slik vi kjenner ham er forresten skapt av Coca Cola-company. Jeg bare nevner det....

Ellers - spennende hre dine erfaringer med morsdag og farsdag. Jeg er en av de som har ment at morsdag og farsdag ikke lenger br markeres, men kanskje jeg m ta dette opp til vurdering igjen.

Enig med deg! Man kan vel lage kort til bestefar, onkel eller en annen mann som str barnet nrt? (evt hunden...)

Jeg reagerte faktisk litt p at poden ikke kom hjem fra barnehagen med farsdagskort? (ikke minst fordi det hadde gjort det lettere for mor ettersom hele greia ble avglemt og ingen gave ble innkjpt...)

Tenker det er viktig inkludere p godt og vondt, som du skriv her. Erfaringa mi seier at om born frst vil mobbe, s treng dei ikkje ha grunnar for gjere det. Nokre born veit ikkje ein gong kvifor ein elev vert mobba, eleven berre vert det. Eit aukt fokus p felleskap er mykje meir verdifult en forby nisseluer!

Jeg er s enig i det du skriver! Jeg har tidligere tenkt at vi m vre s inkluderende men forstr n at vi blir helt selvutslettende av det, s det er vel bedre om alle kan f vre med p egne premisser? Og s tenker jeg p meg selv - om jeg bodde i et annet land i en annen kultur - ja da er det jo nettopp det bli kjent med den sregne kulturen og tradisjonene som er noe av poenget for at jeg skal fle meg integrert og inkludert og for at jeg skal lre om historie og tradisjoner der hvor jeg bor!

Synes det er umulig ta et prinsipielt standpunkt her - det kommer an p klassen og barnet det gjelder. Jeg ville ikke vrt s redd for mobbing, som for at det kan oppleves som srt ikke ha noen lage kort til. Men det kommer jo an p hvordan lreren presenterer saken.

Og s m jeg ppeke det som av en eller annen grunn ikke kom fram i de fleste medier da Fjell skole i Drammen avlyste nissefesten sin for holde en "vintermarkering". Det skyldtes IKKE frykt for sre muslimene, men at skolen hadde noen elever som var Jehovas Vitner, som aldri hadde ftt lov til delta p noen fester i forbindelse med de ulike hytidene. Dette var skolens forsk p lage en frjulssamling for alle elevene sine, og jeg synes det vitner om omsorg og pragmatisme, ikke redsel for stte.

Margrethe K. J.

Margrethe K. J.

Jeg er veldig enig. Angende jul og pske for eksempel, hvorfor er det s himla skummelt lre noe om hvorfor vi feirer jul (kan gjerne ta med bde fr og etter kristendommen ble innfrt)? I noen barnehager lrer de at vi feirer jul fordi nissen kommer, mens det er heeelt greit lre om hvorfor muslimske barn feirer Id (begge to).
De fleste barn klarer utmerket skjnne at folk er forskjellige, og hvis de ikke greier det, s m vi voksne lre dem at forskjellighet er helt greit.

penhet er viktig, jeg lever i et lesbisk forhold. Vi har tre barn fra tidligere heterofile forhold og vet at penhet er viktig. Det har gjort at vre barn aldri har blitt mobbet!
Men det er viktig ta hensyn p noen omrder. P alle skjemaer i hverdagen til barna vres kreves det alltid underskrift av mor eller far, det burde vrt byttet ut med foresatte. Det er mange barn som ikke bor hos hverken mor eller far, men hos besteforeldre, fosterforeldre osv.
Jul har blitt feiret siden lenge fr kristendommen kom og det er og en lrdom som barna br f med seg.

Hei Marte!

Jeg har elst bloggen din en stund - kanskje to mneder? Siden Frk. makels linket til et innlegg av deg. S har jeg sett dere sammen p TV og er i bunn og grunn veldig glad for at noen har tatt tak i disse temaene dere er opptatt av: at man viser frem et overdrevent perfekt bilde av noe som ikke er slik, og at livet med barn er s mangefasetert: De fantastiske yeblikk - og de mest slitsomme og stressede yeblikk der du fler at alt butter og du ikke fr til noen ting.
S leser man en blogg som din, der du tydelig fr frem at du ER en god forelder, men at du ogs strever. Som alle oss andre. La oss heller lre av hverandre, s slipper alle g i den samme fella, tenker jeg.
Takk skal du ha.

Dette innlegget setter ogs fingeren p noe viktig, men jeg har ikke tenkt p hvorfor det er slik. Vi skal liksom vre s politisk korrekte i Norge at vi blir sosialt ukorrekte, for hvem skal definere hva som er riktig og galt? Og er det n egentlig s relevant? Norge idag er et moderne samfunn med hy grad av liberalitet, noe vi skal vre glad for, det vre annerledes enn naboen er da sannelig bare en berikelse og ikke en hemsko? Barn som av ulike rsaker vokser opp med to mdre, to hunder, en alenefar eller cliaki, skal rerspekteres p lik linje med alle andre med annen hudfarge og religion. Vi akn jo begynne feire Diwali og Ramadan i den norske skole, sammen med jdiske og kristne tradisjoner? Det er lring i praksis det.
Vi er s redd for stikke oss ut her i Norge. Jante henger over oss konstant.

Takk, Line.
Jss, da har det jammen gtt langt. Hvis barna i barnehagen ikke fikk lre om vre hytider i frykt for stte de som ikke feiret dem. Alle barna fikk vel med seg enten hjemmefra eller andre steder, at det var jul. Og hvis det da ble hysjet ned i barnehagen, vil jeg tro det ble veldig unaturlig. Barnehagen skal vel vre et sted der barnas interesser blir fremmet og snakket om? Man stter vel ingen ved lre barna at vi er forskjellige? Snodig praksis.

S fint at jeg har ftt deg til revurdere dine meninger.
Det er alltid hyggelig hre.

He he. Ja, la oss ikke glemme verdien av minne mor og far p at det faktisk er morsdag og farsdag :-)
Tror mange har blitt reddet i siste liten av kort fra barnehage og skole.

S sant, s sant. Jeg har ogs tenkt den tanken. Noen barn burde fylle alle kriteriene for bli mobbet, men blir det likevel ikke. Mens andre blir plukket ut som mobbeoffer tilsynelatende helt uten grunn.
Har det med selvtillit gjre? Hva man lrer hjemme? Trygghet fra foreldrene?
Dette er egentlig veldig interessant!
Jeg gr nemlig med en tanke om at dersom jeg srger for gi barna mine masse kjrlighet, trygghet og et sunt selvbilde, samtidig som jeg lrer dem om toleranse og empati, s vil det g dem godt p skolen og ellers i livet.
Men jeg vet ikke om et er den fullstendige oppskriften.

Jeg har inntrykk av at disse forbudene ikke hjelper dem de er ment for hjelpe. Det er som regel ikke barna med kun en forelder som nsker at hele klassen skal droppe kortskrivingen. Eller de med en annen tro enn oss, som nsker at vi skal stoppe all markering av kristendommen. Det er alle de rundt som som nsker skjerme de som er annerledes.
Det kunne virkelig ikke falle meg inn kreve at de spanske barnehagene skulle droppe sin julaften som er den 6. januar, fordi vi feirer vr den 24. Som du skriver, s er det bare hyggelig og interessant lre om og ta del i en annen kultur. Da fler jeg meg inkludert.

Det kommer selvflgelig veldig an p hvordan lreren og andre voksne legger frem saken. Men jeg tror generelt at hemmeliggjring og forbud ikke er rette veien g.

Takk for at du oppklarte det med skolen. Jeg har nok ikke satt meg helt inn i den saken. Jeg bare husker jeg leste om det for noen r siden, og ble ganske forskrekket.

Jeg tror de aller fleste barn har en naturlig aksept for de som er annerledes. De er selvflgelig nysgjerrige og kan synes ting er rart. Men jeg tror ikke deres naturlige reaksjon er avmakt nr noe er forskjellig til det er vant med.
Overhrte forresten en samtale mellom to barn p rundt seks r (tror jeg) da jeg var i en bokhandel i Oslo for noen uker siden:

Denne boka har mamma sagt hun vil ha i bursdagsgave. Hva skal du kjpe til din mamma nr hun har bursdag?
Jeg har ingen mamma.
h? Har du ikke? Hvorfor ikke det da?
Hun er i himmelen.
Er hun? Da er hun sikkert en engel. Hun er sikkert fin.
Ja, det tror jeg og. Men jeg nsker meg denne boka nr jeg har bursdag neste mned.


S enkelt :-)

Jeg er helt enig i at det kan st foresatte i stedet for mor og far. Vi lever i en tid der en familie ikke lenger ndvendigvis bestr av mor, far og barn. Vi m henge med og utvikle oss med tiden. Absolutt.
Men det ene ekskluderer ikke det andre. Vi kan bde legge til rette og vre pne.

Hei!

Bra innlegg, n har jeg anbefalt det p Lesernes VG og du ser det nederst p vg.no

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nl med sende en epost til meg p magnea |a| vg.no

Hilsen Magne i VG

Hei!
S fint at du tar opp dette temaet! Jeg vet intet som er viktigere enn gi/lre barna vr innsikt og toleranse! Dette har vrt min hjertesak, helt siden jeg var liten unge og gikk imellom nr noen ble mobbet! Alle har vi jo like stor verdi, uavhengig av hva vi er, hvor vi kommer fra osv. Og, alle er vi imperfekte! Jeg tror det er viktig, som du sier la barna ta del i hvordan virkeligheten er, til en viss grad! Barn oppfatter saker annerledes enn voksne, og har ogs mindre utviklet evne til takle
utfordringer! Det er flott f vite at handikappede er kule, men ikke finne ut at foreldrenes ekteskap skranter, eller overhre diskusjoner relatert konomi. For eksempel. S igjen er det en balansegang vi har med gjre, jeg synes det er viktig poengtere det ogs! :)
Men, igjen: Takk for at du tar opp et s inderlig viktig tema!

Mvh
Bettina

Jeg syns farsdager og morsdager er noe stort konomisk ml.

For min del m hele det opplegget gjerne forsvinne totalt, og heller bli erstattet med en felles dag der vi alle viser ekstra respekt og glede overfor hvert enkelt menneske, enten det er et barn, voksen, gammel, mor, far, barnls eller hva.

Noe som fr meg til tenke p dette: Hvorfor sier vi barnls om noen som ikke har barn?

Marianne Svendsen

Marianne Svendsen

Hei, jeg er helt enig med deg. Vi syr litt for mange puter under litt for mange armer i dagens samfunn. Mobbing kan og vil dessverre oppst uansett hvordan man vrir og vender p det. Det er da skole, barnehage og ikke minst foreldres ansvar f stoppet mobbingen.

Her i huset er vi to i familien, mor og datter. Barnet valgte da selv i ganske tidlig alder innfre "moffadag" alts morfardag. Hun kom da hjem fra barnehagen som feiret bde mors og farsdag med "moffadag" kort, Der var det ogs penhet om at det finnes forskjellige familiesammensetninger her i verden, og vi to var like mye familie som mor,far og barn sammensetningen. Som pedagog var jeg veldig fornyd med barnehagens hndtering.

Hei. Jeg er s enig med deg. Vi er s reddet for snakke om alt som er annerledes, og vi er s redde for skille oss ut fra mengden. Som mamma til to gutter, begge adoptert fra Sr Korea, og med et barn som har Tourettes og Adhd, skal jeg si vi skiller oss ut. Men vi er "pip" pne om alt, s det ikke skal bli en skam for ungene se "annerledes" ut, eller at det skal bli en skam ha disse diagnosene. Jeg vokste ogs opp som skilsmissebarn. Og jeg kan aldri huske det var trblete nr alle i klassen laget farsdagskort..................kan erindre at jeg laget kort til mamma. Heldig henne som fikk to morsdagskort i ret! Ja, til nisselue, farsdagskort/morsdagskort..................kort til hunden eller katten. Ja, til ulikhetene og det unike ved hver og en av oss. Hurra for Adhd og Tourettes og ellers alt som er moro.......................Hilsen .mettemia med verdens mest ukorrekte blogg :-)

Jeg tror de ytre kjennetegnene p personer (utseendet mm) ikke betyr s mye for om man blir mobbet eller ikke. Jeg tror mange kan bli forskt mobbet, men hva som gjr at mobbingen etableres er jeg mer usikker p. Hva gjr at den ene blir mobbet og den andre ikke? Jeg tror det handler mye om dynamikk og gruppesammensetningen. Det er noe i miljet som gjr at vi tar fram ulike sider ved oss selv. Sammen med noen blir jeg usikker og tilbaketrukken, mens sammen med andre blir jeg sterk og "usrbar". Det er sammensetningen av miljet (menneskene i det) som gir det ene eller det andre utfallet. Dette er likevel bare et utgangspunkt, s kommer det variabler inn, som hva slags sosialt nettverk vi har rundt oss; om vi blir sett og forsttt; hvordan ting blir tatt tak i, underskelse av den eller de som mobber og den som blir mobbet/utestengt. Den enkelte trenger bli sett og personen i samspill med hjemmet.

Vi skal selvsagt ikke gjemme bort det som er annerledes, men sette ord p det som alt annet. Da gjr vi annerledeshet og det spesielle normalt. Det ER normalt at alle er forskjellige. Det er ved vise vre holdninger gjennom ord og handlinger at vi gir aksept eller ikke. Det er ved vre forbilder at vi gir ungene sosial kompetanse og lrer de fungere i sosiale settinger.

Jeg tror ikke mobbing handler om annerledeshet i det hele tatt.

Flott at du tar opp dette og at det har kommet p VG Nettavis! Da fr mange tatt del i diskusjonene! Fint vite at innlegget mitt kunne vre til inspirasjon!

Min datter har ingen pappa. Hun er enda s liten at hun ikke helt skjnner hva det innebrer, men hun er stor nok til skjnne at Nora har pappa, Ida har pappa og at hun selv ikke har noen pappa. S vi snakker om det og s er vi litt kreative nr det gjelder. Og p farsdag s feirer vi, med stor selvflgelighet, morfarsdag. Morfarsdag er en veldig koselig dag der vi har kake, ballonger og s ringer vi til morfar for hre om han fikk gaven og kortet. Morfarsdag er stas :)

For oss fungerer dette veldig fint, iallfall enn s lenge. MEN: S har du de barna som synes dette er veldig srt, som kanskje har hatt en oppvekst med sre minner om mor og far eller bare om mor/far, de barna som ikke har ftt vre pen om dette og som ikke klarer komme over at de ikke har en mamma eller pappa i livet sitt. Og de barna skal man ta hensyn til, mener jeg. De barna som hvert r skal bli ptvunget en pminnelse om det de ikke har skal f slippe dette og s kan vi som vil syssle med morsdager og farsdager, ssterdager, morfarsdager og dager til katten gjre det hjemme p privaten. For selv om vi (enkelte) voksne mener at barna skal tle, skal takle, skal lre seg og m venne seg til s mener jeg at vi voksne ogs m tle ta hensyn til andre barn og andre barn sine flelser, p godt og vondt.

Sttter deg p den :-) Det er fritt frem vise hvem som helst at denne betyr noe ekstra for den det gjelder, jeg fr stadig tegninger, klemmer og gode ord fra mine barn - ei p 10 og en p snart 27. For to dager siden fikk jeg en tegning fra den minste hvor det stod
" Til mamma, takk for at jeg fikk deg som mor " . Og hos oss er det bare en forelder...... S mitt syn p fremmedgjringen ser jeg ut fra det perspektivet. I klassen til mitt barn er hun den eneste med en forelder- og hennes opplevelse som barn er ikke s lett trste- nettopp fordi hun er ett barn...

Og ja....hvorfor sier vi barnlse om de som ikke har barn ? Noen VELGER ikke ha barn, andre kan ikke f barn.......... Tror de opplever det like srt bli kalt barnlse- for det forsterker en flelse av "mangle" som de barna som " ikke har" en forelder av to mulige. Eller som har en familie som ser anderledes ut enn de aller fleste.

:-) Og noen har heller ingen morfar, mormor, bestemor, tante eller familietre i det hele tatt. MEN det er ogs viktig lre barna forst at det er snn.

jeg for min del ser ikke problemet med at det str mor eller far, selv om jeg er en mamma som er alene med barn. vi trenger jo ikke ta oss nr av alle ting som blir skrevet, for da kan vi ende opp som et samfunn som skal vre s politisk korrekt at vi knapt tr pne munnen...
-har nok mye strre problem med at barn blir nektet bruke nisselue mens man skal lres opp til ta hensyn til muslimer nr de feirer eid!

ste Nedler Haugen

ste Nedler Haugen

For frste gang er jeg ikke veldig enig med deg. Jeg synes ikke mors- og farsdagskortene hrer hjemme i skolehverdagen i 2012 nettopp p grunn av det med sorg og savn og det understreke flelsen av vre uten en far eller mor. Det med feire jul er en helt annen sak i mine yne, og jeg synes det er befriende og deilig at skolenorge endelig har lovplagt at det ikke er ok forkynne men at man skal lre OM. Det er mange mange mter feire jul p og vi er ikke i et ensartet samfunn lengre .. S jul kan da likevel feires og markeres p en fin mte... Som skoler ogs gjr., uten at det kun er feire jul fordi Jesus ble fdt som kristendommen sier. lre om er ikke farlig og det er faktisk ogs det man gjr i de fleste skoler og barnehager. Jeg er selv ikke kristen og jeg er lrer. Men gjennom hele barndommen til mine barn mtte jeg leve med rimelig ensidig forkynnelse fra barnehagens side, nr det gjelder jula .. Pskuddet var at bhg fortsatt har kristen formlsparagraf, noe skolen ikke har. Men himmel og hav .. Jeg fikk heller gi barna utfyllende kunnskap hjemme... Selv om det til tider var veldig irriterende. Men blande dette med mors- og farsdag? Det er jeg ikke med p. Og mobbing er da ikke grunnen men heller savn... Sorg og ensomhet. Det er det ikke skolens oppgave understreke. Fint for den som heller skriver til sin hund. Men snn er det ikke for alle. Og skolen skal vre for alle.

Godt poeng og godt skrevet som alltid. Jeg er enig i at fortielse ikke hjelper og bare frer til mer skam. Nr det gjelder farsdag tenker jeg imidlertid som ca strmsnes: Jeg jobbet som lrer p en barneskole for 12 r siden og heller ikke der markerte vi farsdag. Barna fikk tegne kort til en dde var glade i. Det skal lite til for oss som samfun ta hensyn til de som har det vondt. S kan vi heller feire farsdag med brask og bram hjemme om vi har lyst.
Samme med jula. Jeg nsker ikke at barna mine skal drasses med i kirken i skolens regi, men forby nisseluer er idiotisk. Den bispelua er det ingen som forbinder med religion lenger.

Jeg tar meg ikke nr av det, ikke ungene i mine heller. Men alle barna jeg mter i jobben min som beredskapsmor syns det er vanskelig nr det skal vre mor/far som skal underskrive, for alle dem og fosterbarn synes en slik enkel ting gjr det litt enklere for dem.

Kan bare sei at dette er akkurat det eg har tenkt sjl mange gonger...100 prosent enig med deg!

Jeg tror heller ikke at det er frykt for mobbing som frer til at man ikke skriver mors- og farsdagskort lengre. Det er nok heller det at noen barn har stor sorg og ensomhet som du skriver, og noen kan ogs slite med vonde minner og/eller traumer knyttet til den ene eller begge foreldrene.
Det er vel strengt tatt ikke noe stort problem lage kort hjemme heller?

Jeg ville ogs frst og fremst tenkt p at det ville kunne oppleves srt for de som ikke har noen lage til. Jeg vokste ogs kun opp uten en far og jeg opplevde de veldig anderledes enn deg. Jeg synes det var ubehagelig og vannskelig, selv om jeg aldri har blitt mobbet for ikke ha en far, jeg har heller aldri vrt redd for bli mobbet for det. Barn er forskjellige og det er viktig ta hensyn til at noe kan oppleves vondt for noen.

Det er ikke alle som ville syntes det var morsomt lage kort til en hund mens de andre lager til pappaen sin.

StiligeCecilie

StiligeCecilie

Helt fantastisk! Fikk faktisk en liten tre av lese dette...

Jeg tror egentlig det er vi voksne som har noe lre av barna.

Kommentar til dette med barnels. Hva er vi nr vi ikke kan f barn, eller velger ikke f barn? Er vi ikke da barnelse? Tror sorgen over ikke f egne barn overskygger det bli kalt barnels. Hilsen tidligere barnels.

StiligeCecilie

StiligeCecilie

Hva med vi som ikke vil ha barn? Jeg srger iallefall ikke over at jeg ikke har egne barn, men ingen trenger fortelle meg at jeg mangler noe.. :) M vi kalle hverandre noe i det hele tatt?

Helt enig. Vi har s lett for pakke barne vre inn i bomull. Ingen skal bli lei seg, ingen skal fle seg sret eller diskriminert. Ingen skal mtte tle oppleve litt ubehag. Barna vokser opp til tro at hvis en sier eller gjr noe som man ikke liker eller blir sret er det mobbing.

hurra! jeg applauderer bloggen din og mten du fr frem poengene p! well said!
keep it up!

oh! glemte si at jeg legger deg til over blogger jeg nsker flge med p! har ingen barn, men hper jo og du representerer type mamma jeg vil bli en dag! ogs spansken typ. kjrsten er spanol og skader vel ikke tenke litt mer spansk fra tid til annen fra frkna her heller!
gleder meg til bli bedre kjent med tankene din!
om du vil s er det bare ta turen innom, gi meg inspirerende tips. link opp og link med:) hurra!
mvh
renate

http://thegrandproject.blogspot.no/p/where-i-find-my.html

S enig, s enig!
Hvis vi skal skjerme alle barn for "alt vondt" og alltid "dulle" med dem?
Hva gjr det med dem nr de plutselig en dag str ute i den virkelige verden, og ingen ting er s "godt og fantastisk" som de har blitt fortalt og vokst opp med hjemme?
Nei, kall en spade for en spade.
Mine barn er n 20 og 16 r, og det ser ut som de klarer seg bra. De har ftt positive tilbakemeldinger i oppveksten, men ogs lrt at "livet er urettferdig" og man m gjre det beste ut av situasjonen.
Jeg er tilhenger av forklare barna, p barnas niv i livet, og rett og slett si: Snn er det!
Slutt fremmedgjre det som er naturlig og vanlig i samfunnet vrt, enten det dreier seg om det ene eller det andre.

M si meg helt enig i deg. Selv er jeg oppvokst uten mor og opplevde aldri mobbing p grunn av det og var aldri noe problem delta i lage morsdags kort som da ble gitt til min bestemor istedet, som var som en mor for meg. Har en liten en som snart skal begynne i barnehage, og jeg gleder meg til selv f morsdagskort han har laga selv :)

OJ!

ca 50% av alle gifte skiller seg, og av samboende med barn er samlivsbrudd enda hyppigere. Det er klart at flertallet p skolene (elever fra hjem med samlivsbrudd) har ikke glede av fars-/morsdag.
Tvert i mot er det vondt for disse barna bli pminnet at familien deres, som institusjon, er delagt.

la mindretallsdiktaturet herske er bare ekkelt av deg!

Bddel og pipelue

Bddel og pipelue

Om datteren din ikke har pappa fordi du har kjpt sperm i utlandet eller fordi du har kjeppjaget pappaen hennes s flt at han ikke lenger orker/klarer ha kontakt med henne/dere vites ikke.
Uansett har alle barn rett til en far og en mor. Desverre er det mange mdre som ignorerer dette, srlig alle de kvinnene som p dd og liv skal ha eneomsorgen (barnebidragene) som srger for at deres barn blir faderlse. Det er som aller oftest mor sin skyld. Merkelig at de kvinnene som ikke har krevd eneomsorgen har barn som har k0ontakt med sine fedre og omvendt..

Det viktigste er kunne kalle seg "blogger" fordi det er s lite mlbart i forhold til suksess. Det er bare rable ned ord om Magne-VGs yndlingstemaer som mobbing, kjnn, hetsing av mannskjnnet og rasisme s har man det gende..

StiligeCecilie

StiligeCecilie

Skal man ikke feire farsdag/morsdag fordi foreldrene er skilt? Setter ikke barn pris p foreldrene sine lenger fordi de ikke er sammen?

Det skjnner jeg veldig godt. Barn er forskjellig, og noe opplever det som veldig srt.
Men det fr meg til tenke p hvor grensen skal g? Det vil alltid vre noen barn som blir sret av noe. Hvor mye hensyn skal man ta ta i skolen eller barnehagen? Til slutt kan man ikke gjre noen ting fordi det kan sre noen?

Ja, ikke sant. Det tenkte jeg ogs. At av og til kan vi voksnes hensyn delegge for barnas naturlige mte hndtere vanskelige ting p.

Skjnner hva du mener. Kjernefamilien har utviklet seg mye de siste tirene. S mor og far begynner bli utgtte begreper p snne skjemaer.

Tusen takk for flotte ord, ydis.
Ja, vi burde bruke disse forskjellene til vekke barnas (og vr egen) nysgjerrighet. Og lre av hverandre. Det tror jeg barna hadde satt stor pris p. De er jo nysgjerrige vesener som lurer p alt mulig. Og som mter annerledeshet med sprsml, ikke fordommer. Det er det bare vi voksne som gjr.

Absolutt, Bettina. Du oppsummerer det helt perfekt. Jeg mener ikke vi skal vre pne om alt. Det finnes en voksenverden ogs, der barna ikke har godt av vre. Og hvis vi m involvere dem, skal det gjres p barnas niv.
Jeg mener vel helst penhet i den verdenen der barna ferdes, og der de legger merke til at noe er annerledes, men ikke fr vite hva og hvorfor p en skikkelig mte, fordi vi voksne ikke nsker snakke om det.

Ege Denne: Jeg har heller ikke s veldig mye til overs for disse dagene i utgangspunktet. Men det er mest kjpepresset jeg ikke liker. Jeg syns det er koselig lage et lite kort bde til morsdag, farsdag og valentines, og p den mten vise de man er glad i at man bryr seg. Men syns heller vi br gjre noe fint for hverandre p disse dagene, i stedet for kjpe en hel masse stsj. Og s er det jo hverdagene er jo de viktigste. Det hjelper ikke overse hverandre hele ret, og tro man kan kompensere med en gave p en spesiell merkedag.

Ja, hvorfor sier vi barnls? Tar vi det for gitt at alle vil ha barn? Vi sier jo ikke hundels om folk som ikke har hund...

Veldig bra. Dette var et godt eksempel.
Kjernefamilien med mor, far og barn eksisterer ikke lenger. Hver familie er unik og har sin egen sammensetning, kultur og tradisjon. Det tror jeg egentlig barna forstr. Det er vi voksne som syns det er vanskelig og forholde oss til.

Ja, du har virkelig erfaring med vre en skalt annerledesfamilie :-)
Men det hres ut som at dere har hndtert dette p en fantastisk mte.
Jeg slenger meg p: Hurra til annerledeshet og alt som gjr livet spennende og gy :-)

Ja, det er mye som spiller inn nr noen blir mobbet, og nr noen mobber ogs. Om vi bare hadde klart knekke den koden.
Du skriver: Det ER normalt at alle er forskjellige.
Ja, helt enig. Og hurra for det.
Og kanskje er det ikke derfor noen blir mobbet i det hele tatt.

Og du, jeg burde nok han lenket til deg i innlegget. Burde jeg ikke? Ble s ivrig og glemte det helt. Noen burde forresten skrive et innlegg om bloggingens uskrevne regler.
Men takk for inspirasjonen.

Strengt tatt burde du nok lenket til meg, alts, men jeg er ikke sint, akkurat.
Tror kanskje at jeg ikke tok med akkurat det med tilbakelenker i bloggskolen min, eller kanskje gjorde jeg det?

La med fortelle deg to ting: Det fins (ikke bli sjokkert n) fedre som ikke nsker kontakt med barna sine og det fins (ikke bli sjokkert n heller) fedre som faktisk omkommer, enten i ulykker, av andres ulykker, av sykdom eller av selvmord. S vennligst ikke plegg meg egenskaper, ikke dm meg og ikke lir av deg all den innestengte dritten du mtte bre rundt p fordi jeg la igjen en uskyldig kommentar i denne bloggen. Det er ikke min feil at du har drlige erfaringer med kvinner.

Beklager. Jeg skal huske p det neste gang. Skal bli bedre til det generelt, egentlig.
Men jeg er glad du ikke er sint :)

Ca. Strmsnes: Hrtes veldig koselig ut med morfardag :-) Fint at dere har funnet en lsning som fungerer.
Det er klart at alle barn er forskjellig. Noen syns en skilsmisse eller det miste en forelder er srere enn andre. Og alle barn (og voksne) viser sorgen p sin egen mte.
Og selvflgelig skal vi ta hensyn til barnas flelser. Men hvor skal grensa g? Man vil alltid st i fare for sre noen, spesielt i en klasse med flere titalls barn. Mange barn brer p annen sorg, sorg som ikke er s hndfast, eller som stammer fra andre kulturer som vi ikke har forutsetninger for forst. Jeg er redd hensynet blir overdrevent, og til slutt virker mot sin hensikt.

Jeg er ogs enig i at vi skal ta hensyn til barns flelser. Men som jeg ogs svarer til ca. strmsnes, hvor skal grensen g? I en klasse med mange elever er det alltid fare for sre noen. Noen har mistet eller har ikke kontakt med en av foreldrene, andre brer p helt andre typer sorg som vi kanskje ikke en gang har forutsetninger for forst.
Vi m ikke ta s mye hensyn at det til slutt virker helt mot sin hensikt.

ste: Helt enig i det du skriver om jula og forkynnelse gjennom skolen og barnehage. Jeg visste ikke at det var lovplagt at man skal lre om, og ikke forkynne. Men det hrtes veldig fornuftig ut.

Grunnen til at jeg blander julefeiringen med skriving av morsdag- og farsdagskort, er at begge deler handler om ta hensyn. Overdrevent hensyn til tider.
Det kan nok vre sorg og savn som er grunnen til at mange skoler velger ikke markere disse dagene. Men hvis man alltid skal vre redd for sre noen, da blir ting veldig vanskelig. Og spesielt p en skole med mange elever. Mange barn brer p sorg av forskjellig grunn. Og hvis man skal ta hensyn til alle dem, blir det ikke mye igjen. Hvor gr grensa?

Takk for det, Christina :-)

Jeg tror det er sunt kjenne p litt sorg av og til. Ogs nr andre er til stede. Nr vi er s redd for sre, tror jeg vi gjr barna vre en stor bjrnetjeneste.

Takk for godt og tankevekkende innlegg. Jeg er nok blant de som i utgangspunktet tenker at vi skal ta hensyn, og som mener at skolene kan utelate fars og morsdag. (For holde meg til det eksempelet). Men, nr jeg tenker meg om, s handler jo det om mine flelser ikke sant? Hva jeg synes er annerledes, trist, "feil", vondt..noe som ikke ndvendigvis gjenspeiler barna sine opplevelser og flelser. Dermed er jeg kanskje med p gjre ting annerledes, og fortie, i stedet for skape penhet og mangfold? Det handler jo mye om hvordan den enkeltte skole, og lrer, mter den enkelte elev. Hvordan man kan tilrettelegge for at noen ikke "havner utenfor". (For holde meg til samme eksempel). Det er vanskelig ta et standpunkt egenlig, men du stiller gode og vikige sprsml.

hmm, "fler seg utenfor", mener jeg vel, ikke "havner utenfor".

Kristendommen har hatt en lei tendens til "ta ren for" alle vre hytider. Det var litt av taktikken den gang kristendommen skyllet inn over Europa. Jula er ikke egentlig en kristen hytid, selv om man opp gjennom rene er blitt forledet til tro det. P engelsk skiller man for eksempel mellom Christmas og Yule. Christmas er den kristne hytiden. S kan man jo danne seg en egen mening om hvor Yule kommer fra. Og det er for meg ganske nrliggende tro at ordet stammer herfra, eller at det ihvertfall beskriver den samme hytiden som vi kaller Jul.
For min del er det uansett ikke s viktig hvorfor vi feirer Jul. Flere og flere fr opp ynene, og ser at religion er noe vi ikke trenger. Religion generelt har en tendens til tkelegge virkeligheten, og gi overnaturlige forklaringer p ting man ikke vet. Dette er vi ikke tjent med, og derfor mener jeg det er helt riktig av barnehager utelate religion. Barnehagen br ikke innprente religise ideer i barna, dette br barna selv f ta stilling til nr de blir eldre. Barn har ingen forutsetninger for stille kritiske sprsml om slike ting. Barn tror gjerne p julenissen, og for dem er det like naturlig tro p gud. Forskjellen er at nr de vokser opp, s finner de ut at ingen egentlig tror at julenissen eksisterer, mens de som tror p gud fortsetter oppmuntre hverandres tro. Barn br beskyttes mot slik tidlig pvirkning.

Barnfri, kanskje? (se: http://barnfri.wordpress.com)

Jeg og min sster hadde ikke kontakt med vr far da vi vokste opp s vi da det var farsdag, hadde vi morsdag. :) Vi lagde kort og severte henne frokost p sengen og gjett om hun ble glad. Vi ble ikke mobbet pga det p skolen. Og vi feire fremdeles 2 morsdager i ret selv om vi er blitt godt voksne.

S ENIG!

Skam deg...! Hper du tar til deg det som ble sagt videre i innlegget.. Makan til uflsom replikk, men da jeg ser "navnet" ditt, s regner jeg med at du er en av dem som liker kommentere for provosere?

Og min replikk var rettet til "Bddel og pipelue", dersom det ikke kommer klart frem...

Tirill Tulipan

Tirill Tulipan

Jeg er forsvidt enig i det du skriver, men ikke fordi jeg tror at denne praksisen skaper mer mobbing i barnehager og skoler. Barn mobber egentlig ikke fordi noen er annerledes, dette er jo bare et pskudd og fungerer ikke det ene, s finner man alltids p noe annet. Barn, ungdom og voksne mobber hverandre fordi de har masse undertrykt kjedsomhet og frustrasjon som gr over til irrasjonell aggresjon nr den ikke fr noe annet utlp. Det er betegnende at skolen og arbeidsplassen er de to omrdene i samfunnet hvor det mobbes mest. Det er jo ogs her det er flest folk som kjeder seg og/eller fler at de kommer til kort hver dag. Fr vi kommer mestringsproblemene og kjedsomheten til livs, vil heller ikke mobbingen forsvinne, enten vi n lager farsdagskort eller ikke. Alle lrere m forvrig se an situasjonen i sin klasse. Har man for eksempel en elev med foreldre som nettopp er dde eller skilt, er det kanskje lurt droppe korttegningen akurat det ret fordi det ville gjre sorgen hos barnet mer akutt. Ellers er det jo bare tegne i vei. Skolen m kunne greie ta hensyn til enkeltelever etter skjnn uten lage altfor mange regler ut av det.

Skal man komme mobbeproblemet til livs, m det ogs tenkes nye gjennom skolens ulike praksiser med hensyn til i hvilken grad de samsvarer med akseptabel behandling av mennesker i resten av samfunnet. Skolen m ikke f bli en slags ministat med egne lover og regler. I dag tvinges for eksempel alle unger i grunnskolealder til kle seg nakne sammen med medelever flere ganger per uke under trussler om sladring til foreldre eller drlige karakterer og drlig sosialt omdmme. Dette til tross for at retten til bestemme over egen kropp fremmes i resten av samfunnet og i andre skolefag enn kroppsving. Dette handler ikke om at barna skal lres opp til se kroppen som noe skammelig som ingen m f se, men om deres rett til SELV bestemme over sin kropp p skolen som ellers i samfunnet. Her m det i motsetning til det ovennevnte tilfellet med farsdagskortene ikke gis noe rom for utvise skjnn eller srbehandling av enkeltelever. Dersom man glatter over krenkelser av elevenes generelle rettigheter ved gi srordninger som egen garderobe til dem som klager hyest slik mange skoler gjr i dag, signaliserer man egentlig til elevene at det generelt er greit krenke andre s snart man har makt over dem, bare man ser til at det ikke frer til opprr. Ikke alle elever reagerer like sterkt p det vre naken sammen med andre, men de vet alle sammen innerst inne at de ikke egntlig har noe valg dersom de vil opprettholde normal personlig hygiene p skolen. Denne vissheten frer til en ubevisst skam og selvforakt fordi man innordner seg i et system som krenker ens grunnleggende rettigheter som menneske. Denne skammen og selvforakten frer til frustrasjon og aggresjon mot andre elever. Dette skjer fordi elevene lever s tett p hverandre svrt mange timer per uke i grupper med mennesker de ikke selv har valgt omgs. Elever som vegrer seg for skifte og dusje p skolen, kan ofte helt ubesvret gjre det samme i en offentlig svmmehall, nettopp fordi dette hverken skjer under trussler og tvang eller sammen med en menneskegruppe man tvinges til stor grad av sosial omgang med.

Skolen har alts gtt totalt p snrra nr det gjelder identifisere situasjoner der elevenes velbefinnende best ivaretas ved utvisning av skjnn i enkeltsituasjoner og de situasjonene som faktisk krever en generell allmengyldig regel. Pengesekken er nok dessverre den styrende faktor her som i det meste annet. Dusj- og garderobeavlukker vil koste penger samt fordyre de vanlige renholdstjenestene skolene kjper. la vre lage kort til farsdag og morsdag eller droppe nisselua koster derimot ikke en krone. Derfor er det p denne mten ogs lettere gi et skinn av at skolevesenet tar hensyn til elevenes individualitet og rett til ha det bra. Disse humbug- bestemmelsene er ikke noe annet enn et skalkeskjul og et pent innpakningspapir p det sviket det er at flertallet av Norges kommuner gang p gang sier nei til investere i ivaretakelse av elevenes grunnleggende rettigheter som mennesker.

Jepsi pepsi med den saken;p

Fantastisk innlegg, og utvilsomt et godt forslag. Hvis alle foreldre tenkte slik, og ogs praktiserte det selvflgelig, ville nok samfunnet ha kommet mye lenger enn det har.

Oi. Jeg er vel, og har alltid vrt like glad i mamma og pappa selv om de ble skilte fr jeg visste hva skilt var. Har derfor glede av slike dager, og liker fortsatt reise hjem om jeg har muligheten til det p slike dager. Og ja, det er ikke bare meg...

Takk for hyggelige ord, Renate :-)
Og s spennende med en spanjol da gitt.

Og takk for at du gjorde meg oppmerksom p bloggen din.. For et bra prosjekt! Kommer til flge deg fremover.

Bra sagt, Ane.
Livet er urettferdig, og de barna som ikke lrer noe annet, fr en tff start p voksenlivet. Og s tror jeg p at s lenge man gir barna masse kjrlighet og trygghet hemme, s takler de ganske mye mer enn vi tror.

Veldig interessant hre det fra en som har vokst opp uten en mor.
Du kan glede deg til f det frste, skeive morsdagskortet. det er s koselig :-)
Lykke til med barnehagen.

Her m jeg si meg enig i Cecilie og Benedicte.
Jeg tror nok de fleste barn har kontakt med, og er like glad i begge foreldrene selv om de er skilt. Jeg hper da virkelig det..

Det er akkurat disse tankene jeg tenker ogs. At man har s lett for pfre sine egne flelser p barna. Jeg ser jo ofte mine egne barn, de kan rase rundt i stua, kjempesinte og frustrerte for s falle sammen i fortvilte trer. Og jeg tenker at himmel og hav hvordan skal dette g. Dette m sette spor. For en pkjenning. Og to minutter etterp sitter de i sofaen og synger B b lille lam.
Jeg begynner forst at sinne, sorg, frustrasjon og alle disse flelsene gir seg et helt annet utslag hos meg enn hos de sm. Jeg sier ikke det er slik i alle tilfeller, og vi skal selvflgelig respektere barna vre og ta deres flelser p alvor.
Men noen ganger tror jeg vi overdriver.

S flott at dere fant en fin lsning.
Og heldige moren deres som fikk to morsdager i ret.
Nesten som her i Spania, spansk og norsk morsdag og farsdag er p forskjellige dager. S hvis vi vil, kan vi ogs feire morsdag to ganger :-)

Takk for langt svar.
Jeg er ogs veldig for skjnn, og mener lrerne m klare ta beslutninger basert p bde klassens sammensetning og individene i den. Hvis noen nylig har mistet en mor eller far, er jeg selvflgelig enig i at man skal ta hensyn og at det kan vre greit droppe kortlagingen det ret. Hvis det er det eleven selv vil.
Det jeg mener er at vi voksne ofte tar beslutninger p barnas vegne, basert p vre egne flelser og tanker. Ofte stemmer ikke de helt overens med barnas.

Takk Ida.
Veldig hyggelig hre.

Jeg m bare fye til noe her... Nr min datter gikk i barnehage husker jeg de laget bde mor og farsdagskort. Min datter var i allefall utrolig lei seg for dette fordi hun har ingen far, hun har heller ingen annen mannlig figur hun kunne laget dette til, hun var den eneste som ikke hadde noen flte dette veldig srt. Men jeg tenker at en kan ikke slutte med tradisjoner fordi noen ikke har far, mor, bestemor/bestefar, at noen ikke spiser svin, andre feirer ikke jul , noen er Jehova har ikke tv ergo ikke diskutere nyheter osv.... Det vil alltid vre litt urettferdighet der ute i verden jeg tror det er nettopp det vi m lre barna, at alle mennesker er ikke like selv om vi er mennesker alle sammen....

Hanne Kristin

Hanne Kristin

Amen!
Godt innlegg! :D

Hanne Kristin

Hanne Kristin

S enig s enig! Ja til opplysning om andre feiringer enn de kristne, det skaper mangfold og livssynsundervsning p en skikkelig mte.

Og her tror jeg du traff den bermmelige spikeren!

Synes forvrig bloggen din er herlig lese :)

Jeg er veldig enig med deg, jeg syntes det blir feil avfeie slike markeringer. Jeg tror det er viktigere at man tenker p det med mangfold som en ressurs. Iforhold til egentlig alt av markeringer i barnehagen. Det er s viktig at barn tidlig lrer at ikke alt er likt, og ikke alle mennesker gjr like ting. Litt rrete forklart, men du skjnner nok hva jeg mener. Jeg tror at ved fremme de ulike tingene, familiesituasjonene, tradisjoner osv s vil man f barn som aksepterer mer, og man kanskje vil slippe at barn blir mobbet for feks vre anneredes.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram