hits

Deprimert i Oslo

”h herreguuuud, jeg er s stressa alts. Det er s mye gjre med den masteroppgaven. Og i tillegg driver Johann og styrer hele tiden. Assa, jeg tror kanskje han kommer til g fra meg”.

De to andre venninnene nikkerforstelsefullt Den ene legger hnda si over den stressa jenta sin hnd og ser p henne med store, bl yne.

”Jeg skulle s gjerne vrt hos deg. Det er bare det at tiden strekker ikke til. De forventer at jeg skal jobbe overtid hver dag p jobben, og i tillegg passer jeg hunden til mamma n. Vet dere, sjefen ringte meg i gr kveld klokken tte og lurte p om jeg kunne komme p jobb. Frekt alts”.

Jenta mper og kaster hodet bakover s de lyse lokkene danser i nakken hennes.

”Og jeg kan jo liksom ikke si nei heller. Vil jo vise at jeg er engasjert”.

Jeg nipper til kaffen min. Ute tar et alvorlig vindpust tak i det vte, morkne hstlvet som dekker bakken og sender det opp i gulbrune virvler langs vindusruten p kafeen.

Jeg tar opp igjen boka og leser et par avsnitt.

”Hvordan kunne du bli s full”, sier hun som er s stressa p grunn av masteroppgaven sin.

”Du drakk jo nesten ingen ting”.

”Nei, men nr man gr p antidepressiva skal det nesten ingen ting til heller, vennen min”, sier hun som ble veldig full, med en alvorlig mine.

Jeg legger ned boka. Hvor gamle kan de vre? Midten av tjuerene kanskje?

Samtalen gr videre inn p mannfolk. De diskuterer ekser, nvrende forhold og framtidige forhold.

”Han gjorde aldri snn med meg. Snn som han gjr med Charlotte. Han s aldri p meg med det blikket”, sier jenta som ble s full p antidepressiva.

”Nei, men det gjr aldri Tomas med meg heller. Det er liksom bare…hallo liksom…ikke mas p meg a. Han vil bare vre i fred”, sier jenta med de store, bl ynene.

Hun tar en bit av brownien sin.

”Vil du ikke ha”, spr hun og skyver fatet mot jenta med masteoppgaven.

”Nei, jeg skal ned noen kilo, Har begynt trene n da. Man m passe p, ikke sant? Plutselig sitter vi der og er 30 r uten fremtid. Og plutselig er vi for gamle til f barn”.

Jentene nikker i takt og synker liksom sammen til n masse over bordet.

”Det er bare dra p Storken, sier den deprimerte”, og tenker p fertilitetsklinikken i Kbenhavn. Der enslige jenter kan dra og bli gravide.

Jeg tar en ny slurk av kaffen min. Noen ganger savner jeg ungkvinnelivet. Da jeg bodde i Oslo og kun hadde meg selv tenke p. Da jeg kunne g p kaf lrdag morgen og drikke kaffe og lese Magasinet. Da jeg kunne sove helt til klokka sju hver morgen. G p byen hver helg, eller midt i uka hvis jeg ville. G p jobb etter bare et par timer svn uten at noen kunne se det p meg. Drikke rdvin med venninner og shoppe klr for penger jeg ikke hadde, for s leve p knekkebrd og posesuppe til neste lnning.

”Jeg sendte han en melding p Facebook i gr da. Men han har ikke svart enn. Og s la han ut en statusoppdatering i dag tidlig, s jeg vet han har vrt inne og sett meldingen min. Det er bare s…rttent. Han kunne ha svart, ikke sant?”

Jeg samler sammen boka mi, tmmer kaffekoppen og slenger p meg jakka.

Jeg har det egentlig ganske greit likevel, tenker jeg. Selv om jeg bruker to mneder p lese ut en skarve bok. Selv om mannen gr meg p nervene og barna daglig prver overg hverandre i slite meg ut.

”Nei, jeg m g, hrer jeg jenta med masteoppgaven si bak meg i det jeg pner dra.

”Jeg har time hos psykologen kvart p. Han er forresten driiiitkjekk. De flotte ynene”.

Den kjlige vinterlufta slr imot meg.

Jeg tar opp telefonen og ringer hjem til Spania. N styrer de nok p med middagen inne p kjkkenet hele gjengen, tenker jeg og sender varme tanker til de tre venninnene.

Hper de finner ut av det.

Hender det du nsker deg noen barnlse r tilbake i tid? Hva er det du savner mest fra den tiden? Og hva savner du ikke?

28 kommentarer

Vel, det hender jeg savner det. Og s gr jeg ut med noen barnlse venninner, og ligger litt ekstra p sofaen dagen etter, og da husker jeg hvorfor jeg vanligvis ikke savner det!

For sitere fr TV-serien Girls: "You couldnt pay me enough to be 24 again!" ;-) Er utruleg takksam for funne den roen og tilliten som eg har no, sjlv om eg kan sakne smting som sove lenge nr eg sjlv ville.

Savner det ikke! Er s gla jeg er ferdig med alt det der. Ikke savner jeg singellivet, ikke savner jeg utelivet, ikke savner jeg vre alenelivet. MEN, savner kunne sove til vekkerklokka ringer!!

Det er litt tungt svelge at 20 ringer ser p meg som gammel alts, for gammel til det meste, men men.. Been there done that.. Og ferdig med det :)

Uttalelse fra en noen-og-20-ring jeg kjenner: "En m jo skynde seg leve, fr en frti og ferdig, liksom!" Jeg nevnte diskret at jeg for eksempel er midt i frtirene og p mange mter frst n kjenner at Livet er kommet i gang. "Jo, men du er jo ... liksom utenom din alder, du!", sa hun da. Jeg lo godt! Er det ikke snn vi kjenner oss vi "voksne"? Vi er den samme som vi var, bare mer moden og sikker?
nei, jeg har aldri lengtet tilbake til noen "alder". vre i begynnelsen av 20-rene er mye frihet, men du verden s mye usikkerhet ogs! Hadde aldri sett for meg at jeg som noen-og-frtiring skulle f til s mye og trre s mye som jeg har gjort (og gjr).
Nr jeg hrer unge voksne forteller om f.eks hverdagen sin slr det meg at mange har lite substans i livet sitt. Mye tomrom,. Mye egentid, men de GJR liksom ingenting i den/med den? Mener ikke at dette gjelder alle, men - mange?

mette andengaard

mette andengaard

Da ungene var sm og krevende og ikke lot oss sove ut husker jeg at jeg savnet livet fr barn, men nr jeg reiste bort til venninner og vi dro ut p byen tenkte jeg alltid hva pokker gjr jeg her...og savnet mann og barn. Med rene s har interessen for gjre ting p egenhnd dabbet veldig av, gjr mest mulig sammen men min mann og vi klarer ikke reise bort uten ungene. Vi tar med barna over alt og de elsker det, tiden gr s altfor fort...fr du vet ordet av det s har de blitt voksne og flyttet ut. Vi har s mange gode opplevelser sammen som familie, vi har reist p stortby weekender over hele europa og ungene har s mange flotte ferieopplevelser, de er selvsikre og sitter med masse info om alt de har sett og gjort. Savnet mitt er vre for lenge borte fra mine barn, alt annet betyr ingenting.

Det er med oss voksne som med unger tenker jeg: hver alder sin sjarm :-)
Jeg nsker megi kke en barnls tid igjen, men at man en gang i blant kan skeie ut med gode veninner det hadde jo vrt hyggelig. Trenger ikke innebre vre ute natta lang lenger :-)
Det eneste som plager meg med ha ftt barn, familie og "voksenliv" er at jeg ikke lenger fr sove til minst kl. 08.00 i helgene :-) Og da er det i grunnen ikke s mye klage over tenker jeg :-)

Ja, snn er det her og. Veldig gy en gang i blant, men det frister absolutt ikke ofte.

Bra sitat :-)
Ungdomstiden og rene som ung voksen er slitsomme. Jeg vi heller aldri tilbake dit igjen.

Det er kanskje det jeg savner mest og. f sove lenge om morgenen. Skulle nske jeg visste den gangen hvor mye jeg kom til savne det. Da skulle jeg aldri sagt: "Sove, det kan vi gjre nr vi blir gamle".

Ja, alt til sin tid.
Jeg har blitt akkurat s gammel og satt og kjedelig som jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle bli :-)

Ha ha. Det har jeg ogs hrt. Senest av ei p 29 (!) r. "Man skulle jo ikke tro du var 36 da. Du er jo s ungdommelig fortsatt, liksom". Ha ha, jeg var jo bare sju r eldre enn henne :-)

Jeg begynte tenke tilbake p hva jeg gjorde da jeg var i begynnelsen av 20-rene. Og jeg syns selv at livet mitt var innholdsrikt og spennende. Og alle problemene mine, som jeg i dag bare syns var tull, var reelle og store og mrke.

Det er kanskje et tegn p at man har blitt eldre det og... At man syns de unge ikke gjr noe fornuftig med tiden sin ;-)

Jeg tror ofte smbarnstiden kommer som et sjokk. Plutselig har man ikke tid til seg selv lenger, man fr aldri sove nok og alt er bare mas og slit. Men s venner man seg p en eller annen mte til det. Og s blir jo barna strre og mer selvstendig etter hvert. Og da er det nok lettere se at man har det jo egentlig ganske fint likevel :-)

Ja, den svnen. Den savner jeg og. Tenk s deilig vi hadde det da vi kunne sove s lenge vi ville :-)
Det kan vre godt med en reality check innimellom. S ser man ta man egentlig har det ganske godt likevel.

N er jeg 25r, men med en 3ring i hus og en liten til p vei, og forlovet med mannen, s kan jeg faktisk si at jeg ikke savner singellivet eller det ikke ha barn.. Hadde absolutt trengt sove til lenger enn 8 de aller fleste dager, og en helg uten barn innimellom er godt for kroppen. Men akkuratt det feste til langt p natt savner jeg ikke, heller ikke alt dramaet ;) Har nok single venninner uten barn og fr nok innputt av de p det omrdet ;) De siste 3rene jeg har vrt ute, har jeg i tillegg sagt takk for meg mellom 24-01 for det frister mye mer med noen timer ekstra svn enn festing...

Jeg savner stillheten av og til. Det har blitt vanskelig lese en bok, f.eks., som du er inne p. Men jeg hadde ikke byttet det med hvordan jeg har det n. Det er tross alt helt utrolig se seg selv og personen man elsker i et nytt menneske, bret under hjertet til moren i ni mnender, og f flelsen av noe transcenderende, vedvarende.

Jeg var forresten aldri s umoden som masterstudent. M vrrra nordre Blindern, detta...

Herlig innlegg! Jeg er glad for slippe alt styret med singellivet, selv om det var mye moro!!!

Svnen, det sove en hel natt uforstyrret, det er det jeg savner aller mest jeg ogs. Men jeg savner ikke dette med at det liksom ikke er riktig prioritere Kjrsten forran venner osv, nr man er etablere med man og barn s er det heldigvis lov til prioritere hus,hjem og familien uten at venner kritiserer det bak din rygg, i allefall de med egen familie :)

Savner egentlig aller mest muligheten til g p do alene....!

Da er det heldigvis lov prioritere familien uten at noen stusser over det :-)

He he. Der sa du noe :-)

Ja, jeg savner innimellom. Men det var nok mer da jeg gikk hjemme i mammaperm, og mannen gikk p voksenjobb i dress og hadde voksensamtaler.. Som en av de frste i vennegjengen som fikk barn, hendte det ogs at jeg misunte venninner som kunne drikke opp kaffekoppen sin, spise opp maten, fullfre en samtale mens vi var p kafe eller lunch, mens jeg alltid lp etter en liten kropp. Men etterhvert inns jeg at slik var det ikke lenger, og jeg hadde det da ganske s fint jeg ogs:)

Helt enig. Vil heller sove en feste hele natta :-)

Ja, stillheten. Den savner jeg.
S det er forskjell p nordre og sndre Blindern, alts? :-)

Hehe. Ja, jeg har mange gode minner fra den tiden. Men savner den ikke.

Ja, barseltiden var trist. Da mannen stakk p jobb og jeg gikk hjemme alene. Sliten, trtt og frustrert.
Heldigvis har vi det ganske fint vi og. Det m vi ikke glemme :-)

Kan savne det i blant, fikk unge nr jeg var 23, er n 26. S savner litt den friheten man hadde fr en fikk unge. Kunne vre litt spontan og dra ut osv. Men elsker vkne opp til to sm som kommer opp i senga om morgenen. Er btw midt opp i trass alderen. Og holder p og g av skaftet noen ganger. Har du noen rd?

Spr du meg om rd? Da m jeg nok skuffe deg. Jeg str midt oppe i denne ytterst frustrerende trasstiden med begge fttene selv. Jeg aner ikke hva jeg skal gjre. Det som funker den ene dagen, har ingen effekt den neste.
Det eneste jeg har kommet frem til, som kanskje fungerer noen ganger, er forutsigbarhet, rutiner og gi barna to valg. Vil du ha den bl genseren eller den grnne? S fler de at de er med bestemme litt. Ellers tror jeg det beste rdet er huske p at det gr over. Det finnes ingen tenringer der ute som fr hysterisk anfall fordi de fikk et grnt sugerr i glasset og ikke gult :-)
Lykke til.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram