hits

Trives som tjukk

I siste nummer av Henne er jeg intervjuet sammen med Christine Koht og Karin Bjrset Persen, forfatter av boka Julebrevpikene, om julestress og prestasjonsangst, eller rettere sagt, mangel p sdan.

Henne, desember 2012

Vi er p full fart inn i den tiden av ret der kravene om vre perfekt florerer. Vi skal servere hjemmebakte julekaker, lage julepynt med barna og pakke inn gavene p nye og spennende mter. I tillegg skal vi se helt fantastisk ut og alle p julebordet skal bare si wooooow nr vi svever inn drene i ny kjole.

Som mange sikkert har ftt med seg, gikk Christine Koht ned 25 kilo p tre r. Hun trodde hun skulle bli mer lykkelig som tynn.

Jeg ville bli kul og deilig som de andre i tv-bransjen,

sier hun til Henne.

Men planen slo helt feil. I stedet for bli lykkelig, ble hun selvopptatt og overlegen.

Hva gjorde Christine da? Jo, hun ga blanke i alle timene hun hadde svettet seg gjennom p treningsstudioet, alle de gode kakene og all sjokoladen hun hadde forsaket i tre r for n mlet sitt om bli tynn. Hun bestemte seg for bli tykk igjen. Det brukte hun fire mneder p.

Jeg har aldri hatt det bedre,

sier hun n.

Jeg stresser ikke mer, har flere ideer, har fred i hjertet, er mer til stede, lager bedre mat, leser flere bker, ler mer, koser mer, fler mer og er enormt harmonisk.

Og da tenker jeg: gud, s deilig. Tenk s deilig bare gi blanke i hele kroppshysteriet og alle skjnnhetsidealene. Skulle nske jeg var like flink.

Det er jeg dessverre ikke. Jeg gikk opp? (herregud, tr jeg skrive dette da? Jeg har jo knapt fortalt mannen hvor mye jeg egentlig gikk opp)? Vel, jeg gikk opp tjue kilo i frste svangerskap. Gikk ned igjen ti etter ett r. S ble jeg gravid igjen og gikk de ti kiloene rett opp igjen. Pluss litt til?

Dessverre er jeg ikke av dem som ammer meg slank heller. Alle barselgrupper har vel en ammende mor som sitter og mumser kake med babyen koblet p puppen, og du kan formelig se hvordan babyen suger de ekstra kiloene av henne uten at hun trenger lfte en finger for det.

Jeg har ofte tenkt at jeg burde gi faen. Jeg har en mann som ikke bryr seg nevneverdig om de ekstra kiloene.  I hvert fall sier han det. Han har, etter noen r sammen med meg, lrt seg hva han br si og ikke br si. Men jeg tror faktisk han snakker sant akkurat her.

Jeg har to barn som syns jeg er den beste og peneste mammaen i hele verden uansett hvilken klesstrrelse jeg bruker.

Likevel klarer jeg ikke helt slappe av fr jeg har gtt ned de kiloene jeg har gtt opp. Jeg er forfengelig. Det m jeg bare innrmme. Veldig forfengelig til tider. Og hadde det vrt enkelt g ned, s hadde det vrt greit. Da hadde det bare vrt gy. Men det er det ikke.

Jeg trener, lper, puster og peser. Jeg har prvd VGs vektklubb (det var en total fiasko), lavkarbo (funket for s vidt, men mistet all energi og hadde alltid vondt i hodet) og Middelhavsdietten, hvilket egentlig er midt i blinken siden vi bor i Spania.

Og det er vel p sistnevnte diett jeg har funnet min plass. N har kostholdet blitt en vane og vi spiser det samme hele familien. Vekten gr ogs sakte, veeeeldig sakte, men sikkert ned.

Problemet mitt er at jeg er s glad i kaker. Jeg kan klare meg fint uten bde fete sauser til middagen, sjokolade og andre stsaker. Ikke noe problem. Men vift en brownie under nesa mi, eller et stykke ostekake eller en kanelsnurre, s har jeg tapt.

All re til Christine Koht. Hun er mitt forbilde. Selv om jeg aldri i verden kommer til g opp igjen med vilje de kiloene jeg har strevet meg ned.

Gikk du opp da du var gravid? Jeg skal ikke sprre hvor mye :-)  Men bryr du deg i s fall om det? Og hvis du har gtt ned igjen, syns du det var lett eller vanskelig?

 

 

59 kommentarer

jeg gikk opp 19 kilo med frstemann. ti av de forsvant ganske fort. men resten satt bom fast. jeg gr ikke ned av amming, jeg heller. og hvis jeg ikke spiser ofte, blir jeg heeeelt sltt ut. lavt blodsukker gjr meg sur og sint. i tillegg er jeg alltid sulten nr jeg fullammer... slitsomt.
med andremann gikk jeg opp 6 kilo under graviditeten, som forsvant fort, og 6 etter fdsel.
jeg skal rlig innrmme at forfengeligheten min vinner stadig oftere. jeg gr rundt og fler meg tjukk og ulekker til stadighet, til tross for mannens iherdige forsk p si jeg er vakker etc...

Jeg har forskt slanke meg flere ganger, og jeg trener regelmessig nr jeg kan. og forsker leve sunt. Og om jeg virkelig gikk inn for det, tror jeg nok kiloene hadde forsvunnet sakte, men sikkert. Jeg bare liker ikke den jeg blir nr slankingen tar all plass i hodet.
Jeg unner virkelig ikke barna mine ha det snn. fle seg stygg og tykk og lite verdt, fordi man bruker en klesstrrelse strre enn venninnene. jeg skulle nske jeg kunne se p kroppen min i speilet tenke: "wow! .. denne kroppen har fdt to barn! s fantastisk!"
hvorfor skal det spille s stor rolle hvordan man ser ut p utsiden? Jeg prver lre barna at det er det inni som teller, men hvordan skal de kunne tro p at det er sant nr jeg gr og stadig sukker over mitt eget speilbilde?

Jeg er nok en av de irriterende mdrene som sitter spiser kake med en unge p puppen... MEN s har jeg ogs den ungen p puppen ALLTID.... og dessverre er det ikke bare kiloene som gr av, men ogs muskelmasse og det meste av energi.. S om jeg kunne velge - akkurat i permisjonstiden s ville jeg heller hatt et par kilo ekstra og litt muskelmasse og ikke minst litt energi igjen. hvem har vel tid til se seg selv i speilet i permisjonen alikevel?? (og energils og dvask er vel egentlig ikke akkurat noe penere i finkjolen enn et par kilo ekstra) Men det er vel alltid snn at en vil ha det en ikke har selv...

jeg gikk foressten opp 17 kg med frstemann og 12 med andremann...

Opp 19, ned 11. Fortsatt +8 kilo 2 r etter... Fikk ikke til amminga, s den slankekuren gikk i dass, gitt! Brydde fint lite om kosthold under svangerskapet, s man har jo seg selv takke.
Neste gang skal jeg jammen vre mer forsiktig.

Koth er fantastisk! Skulle gjerne ftt med meg det nye showet!

Heia
Opp 21 med frstemann, ned 21 fr nestemann opp 27 kilo, ned 20 kilo. Har desverre igjen noen kilo som liksom bare sitter FAST! Jeg syns hver gang at de frste 10 kiloene bare forsvant, men det hjelper jo lite nr det fortsatt er 17! igjen.... Huff, jeg har trent og trent og trent for kvitte meg med alt, men forelpig har jeg ikke klart det. Og det vrste er jo at det H...... tallet er s viktig for meg! Ser jo egentlig ok ut, men klarer ikke sl meg til ro med at jeg skal veie s mye! GRRRRRRRRRRRRRR

Jeg hadde samme vekt i sikkert ti r fr jeg ble gravid og spiste og drakk nyaktig hva jeg ville uten at det pvirket vekta mi. Jeg trente ikke og var ikke spesielt aktiv heller, trodde jeg hadde god forbrenning. S ble jeg gravid og gikk opp masse. Jeg ble nemlig plutselig veldig glad i godteri og kaker, noe jeg aldri hadde vrt tidligere. Jeg ammet den ekstra vekten ganske raskt av meg igjen, men jeg ante ikke at stsuget ville vedvare, og at det faktisk var (mangelen p) dette som var grunnen til at jeg hadde klart holde en stabil vekt fr. Fikk sjokk da vekta bare fortsatte og fortsatte og stige, fr jeg skjnte at kostholdet mtte endres. Frst n har jeg skjnt hva "a moment on the lips, forever on the hips" betyr, og jeg m innrmme at g opp en strrelse eller to har plaget meg mye mer enn jeg trodde var mulig.

Opp 8 bde frste og andre gang. Etter barn nummer 2 gjekk eg ned til eit tal eg ikkje har vore p sidan eg var tenring; men nr ho begynnte spise gjekk vekta opp igjen til det den var fr ho og mellom graviditetane. Eg har nett kjpt badevekt; og er med i Vektklubb. Det fungerer veldig bra for meg; men det er framleis nokre kilo igjen til eg er der eg var da lillesster amma natt og dag:)

Jeg er av de som er velsignet (av og til forbannet) med naturlig hy forbrenning. Jeg kan dytte i meg det jeg vil uten at kiloene kommer. Hvordan innsiden ser ut, vil jeg derimot ikke tenke p ;-)
Da jeg gikk gravid med lillefrken gikk jeg opp 18 kg. Snn ca iallefall. 15 forsvant p fdestuen, fr jeg mistet enda flere under ammingen. Jeg er 179 hy og veide plutselig bare 56 kg. Det s ikke veldig bra ut, for si det snn. Jeg skulle faktisk gitt litt for beholde noen ekstra kilo. Jeg har spist og spist, men n ett r etter er jeg fortsatt noen kg for lett. Luksusproblem vil kanskje noen mene, men det er faktisk ikke det.

Christine Koth er forvrig ei strlende dame. Og det er vel bedre ha noen kg for mye og vre lykkelig, enn vre tynn og ulykkelig :-)

Jeg gikk ikke opp s mye under graviditeten(under 10 kilo) og jeg gikk ned alt igjen den frste dagen etter fdselen. Men en uke etter fdselen kom stsuget tilbake og jeg har sakte men sikkert gtt opp. N er jeg snart oppe p den vekten jeg hadde som hygravid og dette skremmer meg. Men samboeren sier at jeg er pen og vil ikke at jeg skal g ned i vekt s da prver jeg ikke tenkte for mye p det. :-)

Det er svrt vanskelig vre fornyd med en kropp med noen ekstra kilo nr hele kulturen vr lider av fettfobi. Men slankekurer kan forrsake bde angst og depresjoner og det som verre er. Jeg har akkurat tatt opp disse problemene p min siste blogg "Sl et slag mot fettfobi" http://dinpsykologonline.wordpress.com/2012/11/16/sla-et-slag-mot-fett-fobi/.

Med nummer en veide jeg allerede 8 kilo for mye da jeg ble gravid. Gikk opp over 20 kilo. P to uker var 16 borte, s var det bom stopp. Ved hjelp av Grete roede og myyyyye trening var jeg 8 mneder etter fdsel fem kilo under startvekt! N er jeg 39 uker p vei med nummer to og 21 kilo i pluss :( M nok ty til kaloritelling og trening igjen nr kroppen er klar for det. Jeg er helt klart forfengelig! Og vil vre en sunn og sprek mamma til mine to sm.

jeg har hatt motsatt problem. gikk opp bare 8 kg i svangerskapet, og de forsvant p fdestua. i lpet av ammeperioden gikk jeg ned ytterligere 7. s n fler jeg meg ikke som meg selv lenger, nesten uten pupper, rumpe og lr. og som en annen sier over her, heller energirik med noen ekstra kilo, enn tynn og konstant sliten.

Jeg fikk barn nr. 3 for litt over 3 mnd siden. Og i det svangerskapet gikk jeg opp 35 (!) kilo... 35 kilo er nesten et helt menneske det.
Jeg er en av de heldige som du snakker om, som bare har ammet av meg all svangerskapsvekten. Har ammet av meg 23 kilo denne gangen ogs. Men n har ikke vekten rikket seg p flere uker. Jeg kjenner at jeg syns det er dumt, men kjenner ogs at jeg ikke syns det er s dumt at jeg er villig til gi opp sjokolade, fete sauser, kaker og alt det andre.

Opp 20 kilo med frkna, ned 17. Aldri fr vrt s fornyd med meg selv, helt rlig. Fr trente jeg 4 ganger i uken, spiste sunt og tenkte p mat, trening og meg selv hele tiden. Var ikke fornyd, selv om jeg da var uten lovehandles, strekkmerker og poser under ynene. N spiser jeg det jeg vil og hvor mye jeg vil, leker og tuller med frkna, og setter mitt ml i le s mye jeg kan i lpet av dagen. S fr heller bare buksa stramme litt mer, og magen tyte litt mer ut en den har gjort fr ;)

var nok allerede fr graviditeten noen kilo for mye, men aner egentlig ikke hva jeg veide p det meste i svangerskapet (hadde ikke vekt, og ble ikke veid p noen av kontrollene bortsett fra den frste i uke 11..).
Ammet bare i ca 2 mnd, men vekta raste vekk, og var strlende fornyd helt til jeg oppdaget at jeg var gtt opp en del igjen.. (mye smgodt, god mat og kake er visst ikke en slankekur.. Hvem kunne vel vite det? :P )
S n er jeg fortsatt noen kilo for mye ( litt mer enn i uke 11) men har verken tid eller overskudd til trene.. mitt motto er tydeligvis blitt "i morgen!".. Men skal prve f meg i trening igjen ;) (kanskje etter jul.. :P )

Jeg har alltid gtt fort ned etter hver fdsel,men gr fort opp igjen fordi jeg fr kake og sjokolademani av amme ;-) S raser jeg ned i vekt nr ammetiden er over, for da er det ogs slutt p stsakene.

Etter 2 fdsler er vel rumpa ikke like liten og spretten som den engang var, og magen henger litt over beltekanten... Men jeg driter egentlig i det. Jeg liker leve livet, jeg liker nyte livet!

Hei :)

Fantastisk morro blogg lese :)

Jeg gikk opp 30 kilo med mitt troll, fra litt over 60kg til over 90 kg... Selvflgelig litt sjokk, men jo mer jeg har prvd slanke meg har jeg bare lagt p meg, s n tenker jeg ikke over det, spiser normalt, nyter godsaker og stresser ikke over hysteriet.

og vips, jeg er nede p 65 :) ikke like stram i kroppen som fr s m nok en del styrketrening til. Men det tar jeg nr det kommer :) Er fornyd rett og slett :)

Jeg har ogs delte tanker om akkurat dette. Jeg skulle nske jeg ikke brydde meg. Og jeg nsker vre et godt forbilde for barna mine nr det gjelder kropp og selvbilde. Men samtidig klarer jeg ikke la vre. Det er dette med trivselsvekta, som man s fint kaller det.

Min frste tanke var at du er skikkelig heldig. Men det kan ikke vre veldig gy g rundt vre konstant sliten p grunn av stort vekttap heller. Det er slitsomt nok ha spedbarn i seg selv.
Men det er som du sier, vi vil ha det vi ikke kan f ;-)

Det er lett spise for mye nr man er gravid. Eller, spise feil. Jeg tenkte som s at det kommer jo til renne av nr jeg ammer. Men det gjorde det alts ikke. Det morsomme er at jeg ikke lrte med andremann. Trodde fortsatt alt skulle forsvinne med melken :-)

Har Christine Koht show? Det har jeg ikke ftt med meg...

He he. Du er ikke alene. Det h..... tallet betyr s enormt mye. Dessverre. :-)

He he. Da fant du i hvert fall ut hvor problemet l :-)
Jeg hadde heller aldri problemer med vekta fr jeg ble gravid. Har alltid vrt slank. S de kiloene kom som et sjokk. Og jeg er fortsatt sjokkert...tre r etter!

S bra at du har funnet ett opplegg som fungerer. Fikk aldri helt til Vektklubb, jeg. Det ble for mye telling og lister og snt.

Jeg skjnner godt at du ikke ser p det som et luksusproblem. Jeg vet at det kan vre vel s slitsomt veie for lite. Og like vanskelig g opp i vekt som ned.

Ja, Christine Koht er ei kul dame. Utrolig tft det hun gjorde.

Det var en ny vri :-)
Godt du har en fin samboer som liker deg snn du er.

Takk for lenke. Bra blogg du har. Den underskelsen du skriver om i innlegget ditt var virkelig tankevekkende.

He he. Du er som meg. Lrer ikke med nummer to :-)
Men jeg er helt sikker p at du ikke er helt forferdelig. Syns for vrig det er veldig bra at du vil vre en sunn og sprek mamma. Det er jo det som er viktig. Ikke hvor mange kilo vi veier.

Det hres ikke noe gy ut. Slitsomt g uten energi for lenge.
Hper du finner matchvekta di igjen.

S heldig du er da :-) Det var akkurat snn jeg trodde det skulle bli med meg og. Kiloene skulle bare renne av mens jeg ammet. Men nei...
Godt hre at du er rimelig fornyd n.

S herlig lese. Det er jo akkurat den holdningen jeg vil ha og :-)

Ha ha. S du har ogs funnet ut at smgodt og kake ikke er en slankekur :-)
Noen burde fortalt oss det p et tidligere tidspunkt. S vi slapp g i den fellen...

Da har du i hvert fall funnet linken til kiloene :-)

Ikke sant? Det er noe i det. Hvis man prver for hardt og til og med feil, s gr man ikke ned. Men hvis man bare klarer slappe av litt, gr alt mye lettere.

For eit herleg innlegg! S godt at du skriv om dette! Inspirerande, etter som eg sjlv har kavd mykje med den derre vekta. Lukken kjem innanfr! (har eg hyrd!) ;)

Jeg er av de heldige som ikke trengte tenke p diett osv. Kiloene (16 for hvert svangerskap) raste av ved amming. Men kroppen, den er ikke den samme... Nr sommeren str for dr, s gjemmer jeg det hele bort under retro-inspirerte badedrakter (vi snakker selvflgelig hel drakt).
Nei, lykken er ikke vre tynn (har bmi under det normale). Lykken er nok vre tilfreds med seg selv og kunne nyte hver dag som livet gir. Det er muligens vanskeligere en g ned i vekt/oppn "ideal" kroppen...

Jeg gikk opp 20 kilo og har tatt av 24. Jeg fikk problemer med ammingen s det er ikke takket vre det. Grunnen til at jeg har gtt ned er rett og slett fordi jeg spiste nesten ikke. Du kan vel si at jeg bevisst "sultet" meg selv for g ned i vekt... Jeg har alltid vrt redd for vre tykk, og dagens kroppshysteri har ikke hjulpet. S for komme tilbake til min gamle form s spiste jeg nutrilette 3-4 ganger til dagen i 6 mnd. KUN nutrilette! Jeg ser selv at dette har vrt SVRT usunt og at en mister mye energi. Men nr en ser alle de "perfekte" mdrene der ute som ikke ser ut som om de engang har fdt barn s blir en litt skrullete i hodet...

Ja, synes det kunne sttt advarsel p bakeprodukter, ferdig kaker og smgtt... :P (Men tvilere egentlig p at et hadde hjulpet noe srlig... :P )

Gikk opp 20 og 23 kilo med mine, det meste forsvant innen ett r. Men da jeg begynte bake boller sammen med ungene sneik det seg p noen kilo ;-) Jeg er av de som med hnden p hjertet aldri har gtt inn for slanke meg, spiser sjokolade fem dager i uken og sier ikke nei til kake! Men jeg trener fast to -tre ganger i uken. Svetter p tredemllen, presser muskler til yte bittelitt mer for hver gang og blir belnnet med en kropp som tler en trkk, mer energi og et hode som blir litt snillere med meg selv og de rundt meg. Trikset som hjelper for meg er finne frem treningstyet om kvelden og faktisk ta det p nr jeg str opp :-) Trener fordi det er bra, ikke for komme inn i str 38

Snakk om vekt og trening (eller mangel p trening) fenger se jeg! Gy!. Er selv av den irriterende typen som hadde unger som sugde hver smitt og smule av alle 25kg plus. Trening derimot; sukk..... venter enn p at treniningsmotivasjonen kommer dalende any minute now. Er lov hpe! /louisa

Takk, Villkatta.
Jeg har ogs hrt at lykken kommer innenfra. Men jeg glemmer det i lange perioder ;-)

Lykken er helt klart vre fornyd og tilfreds med seg selv.
Og s ligger det litt lykke i retro-badedrakter ogs ;-)

Oj, det hrtes veldig slitsomt ut. sulte seg er aldri noen god lsning. Men det vet du jo.
Man kan bli skrullete i hodet av se nybakte mdre som knapt ser ut som om de har vrt gravid. Husker jeg hang meg veldig opp i Heidi Klum som gikk p catwalken bare fire uker etter hun hadde fdt sitt fjerde barn. Dette skjedde mens jeg gikk gravid med min frste. Og jeg var helt sikker p at det skulle jeg ogs klare. Skuffelsen var stor da jeg forsto at den kroppen kunne jeg se langt etter.
Heldigvis finnes det minst like mange mdre der ute som faktisk ser ut som om de er nettopp det - mdre. Som har gtt gravid i ni mneder og fdt en liten baby. La oss heller prve sammenlikne oss med dem.

Ha ha. Det hadde ikke hjulpet det minste... ;-)

Det er en god oppskrift p en sunn og sterk kropp. Hvis man trener, tler man mye mer. Og man kan unne seg litt ekstra av det som er godt.
Jeg er forvrig veldig glad for at jeg ikke kan bake. Da hadde jeg nok hatt enda flere kilo kjempe mot ;-)

Den kommer nok helt plutselig :-)
Den gjr vel det? Ikke sant?

Motivasjonen kommer ikke, du skaper den! Eller som min sster sier "du er din egne drlige motivator!"

Wow, det er jo akkurat som lese om meg selv! Jeg gikk opp 17-18 kg i begge graviditetene og hpet beholde noe av vekten - for 55 kg p 180 cm er ikke spesielt vakkert. Men kiloene rant av, jeg ble til og med enda lettere enn fr, 54 kg. Og puppene har s godt som forsvunnet. Har alltid strevd med vekta og klarer ikke g opp uansett om jeg trener og spiser sunt eller om jeg sitter i sofaen og spiser sjokolade og potetgull. Vanskelig finne klr som passer bde i lengden og bredden, og flaut g i bikini om sommeren. Men vi har vel alle vrt...

S sant, s sant, Monica ;-)

Med frstemann var jeg superflink, spiste ikke snop, drakk ikke brus, spiste ikke desserter etc. i tillegg trente jeg mye. Spinning 3-4ganger i uka + styrketrening, -helt fram til fdsel (kom fra trening 4 timer fr vannet gikk). -Gikk opp 22kg!

Med lillebror gav jeg f... spiste "normalt", trente noe, men langt fra s mye som man kanskje burde. Og da gikk jeg 10kg.

-Forst det de som kan :-)

Med begge ungene har jeg vrt tilbake (til det litt for store meg) fr det hadde gtt 6mnd. Men magen etter 2 mann var ikke et pent syn. Men n har jeg tatt meg p tak, og begynt "lpe", sakte sakte gr det, men flger programmet :-) c25k.com

Hmm. Ja, forst det den som kan. Kanskje det er helt andre ting som avgjr hvor mye man gr opp i lpet av svangerskapet...
Lykke til med treninga. Virker som et bra program. Du er flink!

Hei!

Jeg leser med stor interesse om alle dere i kommentarfeltet som har gtt opp mye i vekt under svangerskapet. Jeg er snart 5 uker p vei med mitt frste barn og er 70kg/173cm, ganske normalvektig. Jeg m innrmme at jeg har litt fett-fobi og er litt redd for g opp mer enn ndvendig de neste 8 mnd, at jeg skal g opp masse uten ha kontroll.

Lurer derfor p en ting; Dere som har gtt opp mer enn 15-20 kilo, er dette vekt dere har gtt opp bare fordi dere har vrt gravide? Dvs; har dere ikke spist mer og mer usunt enn vanlig (da dere ikke var gravid) ? Eller er det vekt som er blitt "tvunget p dere" pga hormoner osv? Trente dere jevnlig under graviditeten?

Kan hende du/dere reagerer p at jeg spr om dette, men jeg er bare en naiv frstegangs som er redd for at jeg skal miste kontrollen p vekten. Om det fremdeles kan styres med trening og normal kost, er jeg ikke like bekymret..

Vet du hva jeg tror? At de aller fleste begynner graviditeten med spise som vanlig. Og med store ambisjoner om fortsette med det. Og s tror man at det er nettopp det man gjr, selv om kiloene renner p. Og man kan ikke forst hvorfor. Men hvis man tenker litt etter, s er det veldig fort gjort bare ta et stykke sjokoladekake nr man er p kaf, for man er jo tross alt gravid og skal unne seg litt ekstra. Og s skulle det jo bare mangle om man ikke skulle fr lov til unne seg honning i teen i stedet for suketter. Man er jo gravid. Og s baller det p seg uten at man egentlig ser det selv.
Snn var det i hvert fall for meg. Jeg kunne med hnden p hjertet si at jeg spiste s sunt og trente gjennom hele svangerskapet. Men nr jeg n i ettertid ser tilbake, s ble det veldig mange ekstra kalorier hver dag.

Og s skal man ikke holde samme tempo p treningen som man gjr ellers. Man trenger hvile og man m ta det mer med ro.
Jeg tror nok, at hvis man er veldig streng og tenker over hva man spiser hele tiden, s trenger man ikke ndvendigvis g opp s veldig mye. Men en 12-15 kilo m man regne med. Det er helt normalt. Husk at du ogs fr mer vann i kroppen. Og strre bryster. Samt at bde livmoren og barnet veier ganske mange kilo etter hvert.
Men jeg har ftt inntrykk av at de fleste mister den ekstra vekten i lpet av det frste ret etter fdselen.
I mitt tilfelle, ble jeg gravid igjen s fort, at jeg ikke rakk komme tilbake i matchvekt.

Jeg tror at hvis du fokuserer p spise sunt, holde deg i aktivitet, passe p f nok hvile og unner deg noe ekstra godt i blant (du er jo tross alt gravid), s trenger du ikke bekymre deg.

Hva mener dere andre?

Lykke til videre med graviditeten :-)

oi,oi,oi....skal jeg fortelle deg noe.... det er ikke bare under graviditet jeg har gtt opp....

fra jeg var ca 7 har jeg vrt overvektig, og nr jeg var 11 r s veide jeg 97kg! vet enda ikke om jeg helt klarer tilgi mine foreldre for at de gjorde det mot meg...
frem til jeg var 16 s var jeg overvektig, da sluttet jeg nesten spise, og det eneste jeg gjorde var g p skole, s hjem og g... jeg kunne g i fire timer om det s var, s rett hjem og legge meg, for den som sover spiser ikke... men den som har vrt overvektig mesteparten av livet sitt har det ofte enda vanskeligere med holde vekten enn en som har vrt overvektig i en liten periode...
da jeg var 19 begynte jeg legge p meg skikkelig (da jeg begynte p ppiller faktisk). nr jeg var 21 s veide jeg 100 kg, s ble jeg gravid og la p meg 28kg!!!

etter 2 r s begynte jeg turen ned i vekt igjen; 49kg ned i vekt p 1 r, og etter ca 4mnd til hadde jeg ndd den vekten som jeg trivdes med. men dette var etter at jeg hadde tilnrmet sluttet spise, kunne lett g 3 dager uten mat og de dagene jeg klarte det s var jeg stolt...

s levde jeg livet med de gleder og sorger det innebar. jeg fant mannen jeg skulle tilbringe resten av livet mitt med, for s finne ut at han bare brukte meg for oppn sine egne ml og han attptil manipulerte meg p et slikt vis at jeg ble en viljels skapning som hele tiden var redd....
s ble det slutt og jeg var langt nede, s fant jeg ut at den voksende kreftsvultsen jeg hadde i underlivet hadde et hjerteslag... det hadde der og da vrt lettere takle kreft... men uansett; min trst ble i mat og jeg endte opp med legge p meg 35kg i svangerskapet, og det er frst n, 2 r etter at jeg sakte men sikkert begynner g ned igjen....

hvorfor pokkern skal det vre s vanskelig ha kontroll over egen kropp og vilje?

Ja, hvorfor skal det vre s vanskelig?
Skal si du har hatt ditt slite med. Hper virkelig du finner ut av det. Og at du ender p en vekt du trives med. Uten at du fler du trenger sulte deg.

Lykke til!

Tusen takk for fint svar! Da skal jeg ikke bekymre meg. :)
Forelpig fortsetter jeg treningen som fr (uten de hye pulstoppene), og det tror jeg er ok gjre. Dessuten skal jeg huske det du sier om at man fort glemmer hvor mye man normalt spiser...

Takk for kjempefin blogg!

Jeg la p meg 9 med frste og var s heldig f overheng av det. med andre la jeg p meg 20. dag 3 etter fdsel begynte jeg og g turer. hadde sykt vondt, men gik. s nr mini var 2 uker begynte jeg og trene. 3 uker starta jeg og jogge. Har gtt ned 27 kg p 6 mnder men jeg fler og er fortsatt helt forferdelig. s 18 til skal av fr jeg blir fornyd.

Flte meg fin og lekker fr jeg fikk barn. og jeg var det. N gjr jeg ikke det. ingenting passer og ingenting er fint p.

Syns ikke det er bra om det blir en besettelse, men syns ikke det at man har ftt barn er grunn nok og en unnskyldning til la seg forfalle. For i bunn og grunn er det jo alltid en selv det gr utover. Men klart, det viktigste er at man er fornyd uansett kropp.

Oj, skal si du har gtt ned mye, fort!
Enig i at man ikke br la kroppen bli en besettelse. Det er n (dessverre) snn at den endrer seg etter en graviditet, og det er lite vi kan gjre med det.
For meg gjelder det finne balansen mellom godta det jeg ikke kan/gidder gjre noe med, og s prve s godt jeg kan finne tilbake til den formen jag var i fr jeg ble gravid.
Men alt med mte, bde den ene og den andre veien :-)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram