hits

Flygalskap

04.01.2013 - 23:20 22 kommentarer
Det gikk så bra hele veien ut til flyplassen i Stavanger.

Det gikk greit i innsjekkingen også. To kofferter sendt avgårde til Oslo. To billetter skrevet ut.

Det var ikke noe problem å si hadet til far og lillesøster heller. De skulle være igjen i Stavanger noen dager, mens Lillemann og jeg  besøkte mormor på Raufoss.

Lillemann tøyset og tullet i køen til sikkerhetskontrollen. Blid og glad.

Dette er for godt til å være sant, tenkte jeg.

 

Lillemann passpasser. So far so good.

Jeg hadde gruegledet meg til reisen. Lillemann og jeg, helt alene på tur. Først fly fra Stavanger til Gardermoen, deretter flytog til Oslo. Vente halvannen time på Oslo S før vi skulle avslutte det hele med én time og tre kvarter på tog til Raufoss.

Trenger jeg si mer…?

Men dette gikk jo så bra!

Lillemann og jeg.

Men det var helt til vi kom frem til sikkerhetskontrollen. Håndbagasjen opp på båndet. Ut med pc. Leppepomade, nesespray og fruktsmoothie i pose. Av med jakker, sko og belte.

Lillemann hoppet og danset og vinket til den lille kofferten som forsvant inn i gapet på røntgenmaskinen.

«Kan du ta av han den hettejakka også?»

«Hæ? Den?»

Kul?Ja visst. Og du våger ikke ta den av!

Jeg pekte på den blå hettejakka Lillemann hadde fått i julegave. Den med Lynet Mc Queen på brystet.

«Ja, den», bekreftet mannen bak båndet.

Jeg trakk pusten dypt et par ganger. Knyttet nevene og åpnet dem. Bølget fingrene inn og ut av håndflaten noen ganger, akkurat sånn de gjør på westernfilmer over pistolene i beltet, rett før de skal skyte.

Jeg snudde meg rundt med et stort smil.

«Kom Lillemann. Vi skal ta av deg genseren også».

Den lille treåringen bråstoppet midt i et hopp. Han hadde hoppet rundt seg selv og sunget "Bjelleklang" med tunga ute: «Bdæ, bdæ, bdæ».

Nå stod han der med tunga dinglende over underleppa. Jeg kunne formelig se hvordan den lille hjernen hans fordøyde informasjonen.

«Vi skal legge jakka di på båndet der borte. Så skal den kjøre gjennom tunellen, og så får du den tilbake der ute etterpå».

«NÆÆÆÆÆÆÆHHHHHEEEEEEIIIIIIII!»

Han trakk inn tunga, tok sats og hoppet så høyt han kunne, trampet fire ganger i gulvet med knyttede never, før han la på sprang bort mot køen av folk som utålmodig ventet på å få komme seg gjennom kontrollen.

Heldigvis har reaksjonstiden min blitt betydelig bedre etter jeg fikk barn. Jeg tok ham igjen på to sprang. Fikk den ene armen rundt livet hans, og den andre i et fast grep rundt overarmen.

«Nei! Nei! Nei!», sprellet han mens jeg delvis bar, delvis slepte han tilbake.

Alle så på oss. Noen lo. Ganske mange fniste. Mens andre så irritert på klokka.

Her var det ikke tid til å lirke og lure. Genseren måtte av. Og det nå.

Jeg la den lille kroppen i gulvet, for hadde jeg sluppet ham, hadde han vært ute i avgangshallen på null komma niks. Beina gikk som små trommestikker.

Jeg fikk tak i glidelåsen og skulle akkurat til å skrelle den av han.

«Ehm. Det går sikkert greit. Han kan ha den på. Det går fint det. Gjør det ikke?»

Mannen bak bagasjebåndet så med forferdelse fra meg og bort på damen på andre siden av metalldetektoren.

«Jo, det går greit», svarte hun kjapt på innpust.

Både Lillemann og jeg hadde stoppet helt opp. Vi må ha vært et syn der vi lå på gulvet, jeg halvveis over han.

Noen barnløse så forskrekket på oss og hvisket til hverandre.

Ja, ja, bare vent til dere eventuelt får barn selv, tenkte jeg. Det er ikke så ille som det ser ut til.

Lillemann kom seg på beina før meg. Han ga meg et blikk som sa: «Ha ha. Denne vant jeg!»

Han ble vinket gjennom metalldetektoren. Tunga var igjen ute. «Bdæ, bdæ, bdæ», sang han mens han hoppet gjennom.

Jeg kom slentrende etter. Glad for at kampen ble avlyst, men litt sur for at en liten treåring vant.

Resten av turen? Jo, den gikk faktisk overraskende bra.

Men i morgen skal vi ut og fly igjen. Først tog fra Raufoss til Oslo. Så buss til Torp, og så fly til Spania.

Ønske meg lykke til! (vær så snill…)

Har du vært ute og reist med små barn før? Og hvordan gikk det?

 

 

22 kommentarer

Sven Magne

04.01.2013 kl.23:31

Fantastisk Marte. Kjenner til følelsen når andre "bryter av" kampen min med ungene og ungene får viljen sin.

Livet i Casa Didriksen

04.01.2013 kl.23:37

Vi kjører stort sett alltid når vi reiser og det går oftest bra. Men varm lykkeønskning for i morgen!

Reidun

05.01.2013 kl.00:04

Vel...,. En liten tur til Chile alene med en 4 åring og en på 11 mnd. Fikk beskjed kvelden før at flyet fra Paris var kansellert. Ja ja, et døgn i Paris går vel greit. Bergen - Oslo, rakk akkurat å bøye meg nok til ikke å få nakken full i spy fra minsten som satt i bæremeisen. Oslo- paris,,,fin flytur... Måtte jo sjekke ut ALT siden vi skulle være i Paris...ok... Bort til skranke for å få ut cash og ny billett...WHAT .... Fikset fly....flott... Om en halvtime sa du!!!!
All bagasje med, minsten i meis, lillemor på slep. Sikkerhetsjekk... Alt av.... Og denne nattruten tar ca 11 t. Tid til handle snacks, drikke...neppe. Ok,,, bare 11 t før mellomlanding i Brasil. Får jo alt på fly, men natt og må plinge HVER gang du eller ungene vil ha noe... Puh...oi....eksta mellomlanding...ja ja...får iallfall komme ut å strekke på beina litt sånn ca 6 om morgenen. HÆ...mener dere jeg må sitte og vente til flyet er vasket og nye folk kommer på...bare en halvtime. Ok daaaa. TRE timer...TRE.., endelig...videre til Brasil, veeeldig forsinket, drit lei og trøtt. Tid til pause... NOPE...15 min.. Køøøø, kontroll.. Bæremeis, bagasje. Heldigvis for snille folk så de tilstanden og slapp meg frem i køen :-) så endelig bare 5 timer til Santiago, hente bagasje, hæ... Hvor er alt mitt henne da..,i Santiago ?? Neida... Det vet de ikke... Ok, siste fly ... Om ca20 min...løøøøp. Så endelig etter ca 25 timer..... Null snacks eller drikke bortsett fra flytilbudet, for ikke å snakke om mat...
Jepp.., vi var fremme:-)

Malin

05.01.2013 kl.00:20

hehe, lykke til!

ps! Treåringen min sover med ballkjole. JEG har ikke tenkt å prøve og ta den av...

bursdagsmamma

05.01.2013 kl.08:59

jeg liker den hvor de sovner 5 minutter før flyet skal lande!ha ,ha. 6 timer som sprellende sild på flyet, varm og slitsom, sparking i setet foran, skriking, mas om godeteri, også sovner han 5 minutter før vi skal lande!

Lenge siden kaffe og avis på flyet, det var glansdager det!

-Henriette, bursdagsmamma

Monica

05.01.2013 kl.17:42

Hahaha....du skriver så bra at eg lever meg inn i det. Føler nesten eg er med sikkerhetskontrollen sjølv, og har så lyst å hjelpe deg ;-)
Men dette klarte du bra, syns eg :-)
Mine barn har heldigvis vært greie å ha gjort med når vi har vært ute og flydd! Blir veldig fort stressa. Og det e vell det dei har skjønt. ( kjekkere å ha med ei rolig og blid mamma på tur )
Ønsker deg masse Lykke Til på reisa tilbake til Spania! Det går nok bra, skal du sjå :-)

Monica :-)

fjellcoachen

05.01.2013 kl.23:39

Blir alltid glad når folk som er satt til å håndheve regler, forstår når de skal bryte dem. Hvorfor skulle den jakka av i utgangspunktet?

Charlotte

07.01.2013 kl.09:46

Begynte å svare her, men så ble jeg revet med og det ble til et blogginnlegg i stedet. Takk for inspirasjonen! Håper hjemreisen gikk bra :)

charsnet.wordpress.com/2013/01/07/baby-on-board/

Casa Kaos

07.01.2013 kl.13:52

Ja, det kan være ganske irriterende. Men samtidig var jeg glad jeg slapp å kjempe ferdig.

Casa Kaos

07.01.2013 kl.13:53

Bil går stort sett bra. Da kan man ta pauser når man vil.
Turen hjem gikk heldigvis ganske bra :-)

Casa Kaos

07.01.2013 kl.14:04

Himmel og hav for en tur!
Helt utrolig at du kom deg helskinnet gjennom den.
:-D

Casa Kaos

07.01.2013 kl.14:05

Ha ha. Nei, det hadde ikke jeg gjort heller... ;-)

Casa Kaos

07.01.2013 kl.14:06

Ja, den er fin. Når de sovner rett før landing.

Nei, kaffe og avis på flyet, det kan man bare glemme...

Casa Kaos

07.01.2013 kl.14:07

Så deilig med rolige barn på tur da. Da er du heldig!
Turen hjem gikk heldigvis ganske greit :-)

Casa Kaos

07.01.2013 kl.14:08

Helt enig!
Den var jo mer en genser enn en jakke.

Casa Kaos

07.01.2013 kl.14:09

Så gøy at jeg kan være til inspirasjon da :-)
Har lest innlegget ditt.
Veldig bra!

bestof2sisters

08.01.2013 kl.00:15

hahhahah!!! kjenner meg så alt for godt igjen. I sikkerhetskontrollen i Stavanger har svetteperlene tatt overhånd for å si det mildt. På vei til Oslo med en flokk låne og egne barn var det så masse ledig plass at jeg gav barneflokken en rad helt for seg selv og satte meg selv bak dem. "Nope not my children. No really. They are NOT". Fredelig tur igrunnen.

Casa Kaos

08.01.2013 kl.13:31

Ha ha. Kanskje det er løsningen. Bare la barna styre på egen hånd og nekte for at de er mine :-)

Camilla

16.01.2013 kl.19:28

Herlig å lese om andre som også har barn som får raserianfall ved sikkerhetskontrollen!
Min lille toåringen klikket i vinkel da hun faktisk måtte stå i kø og VENTE i den vanlige køen, og ikke bruke "gangfeltet" til de ansatte på flyplassen. Og hun skulle ihvertfall ikke ta av seg jakke eller lue, og ihvertfall ikke legge fra seg notisboken og pennen hun tviholdt på. Det var nesten basketak på gulvet mellom oss to. Og hver gang noen av de i sikkerheten prøvde å snakke til hun eller prøve å gjøre noe morsomt til hun så freste hun og skrudde opp hylingen enda flere hakk! Folk sneik forbi oss, og da klikket jo mor "hva faen er problemet ditt, ser du ikke at det er vår tur så fort jeg får av hun jakka og får lirket pennen ut av hånden hennes", hehe, for når disse barnløse begynte å snike - ja, da tok det jo enda lengre tid før det var vår tur, hehe. Hehe, nei -men kan ikke annet enn å le av det i ettertid. Hun sluttet å hyle så fort vi var igjennom sikkerhetskontrollen og da var alt bare morsomt!

AnnePanne

17.01.2013 kl.18:15

Ja, reise med barn er ekstremsport. Jeg har tre av dem, og skulle reise alene til Milano med en mellomlanding i Oslo. Var forberedt mentalt, fysisk og prakstisk med minimalt utstyr. Ungene som kunne gå fikk hver sin sekk med proviant og leker (ingenting flytende), og minsten i bæresele. Sikkerhetskontrollen gikk (nesten) som en drøm, bortsett fra at 3 åringen gikk i fistel når farmor ikke skulle bli med og at babyen måtte ut av bæresele og deretter inn igjen. Men alt i alt gikk det greit. Men så ble vi sittende inne i flytet i 1 time fordi flyet måtte avises, og det utenfor sesongen (i april). Da satt jeg der og lurte på om vi ville rekke flyet vårt på Gardermoen, tok livet med ro og satset på det beste. Ja, vi landet på Gardermoen litt før avgangen til Milano, men dessverre helt ytterst på innland. Og vi skulle helt til utland. Så da løp jeg der, med treåringen i armene og babyen på ryggen og 6 åringen foran. Løype! Ja, vi rakk det. Og ble stuet inn på bakerste rad, trangt og bråkete. Men ungene var helt eksemplariske. Landet i Milano og ble hentet av pappa. Da oppdaget vi at vi at 3 åringen manglet kosedyret sitt og jeg lommeboken min. Alt i alt en fin tur, tross alt.

Flyselskaper har mye å gå på når det gjelder service for barnefamilier, sikkerhetsfolk burde lære mer om smidighet og medpassasjerer bør vise mer omtanke. Spesielt de som en gang selv har hatt små barn på reise, de er de verste...Eksempel. familien plasseres på ulike seterader og vi ber om å få bytte plass. Ved ett tilfelle var dette umulig, for to voksne venninner måtte sitte ved siden av hverandre. I et annet tilfelle var en annen famile snille nok til å bytte plass med oss. Sikkerhetsfolk som forventer at alle, inkl. barna, kler av seg sko, jakker etc. før de går gjennom scanneren (som i eksempelet ditt), sikkerhetsfolk som vil ha liten kattunge ut av buret sitt før scanneren (lurer på hva de tenker med?), flyselskaper som stuer familier inn på de trangeste setene, selv om mor er gravid og har en liten på fanget. Ja, hva er det med folk... (som får tre barn på rappen og absolutt må ut å reise med fly??).

Takk for fin blogg!

Casa Kaos

19.01.2013 kl.17:51

Ha ha. For en opplevelse!
Godt dere kom dere gjennom til slutt. Og godt man kan le av det etterpå :-)

Casa Kaos

19.01.2013 kl.17:56

Ha ha, ja hva er det med sånne folk som på død og liv må fly med små barn?
Godt dere rakk flyet deres videre forresten. Ikke noe er så irriterende som å bli stående igjen i en fremmed by med små, slitne barn.
Ellers kan flyselskapene med fordel legge bedre til rette for småbarnsfamilier på tur. Jeg ser mye de kan ta tak i, som vil gjøre flyreisen bedre både for de med og uten barn. Det skal jeg kanskje skrive et blogginnlegg om senere...

Skriv en ny kommentar