hits

Eplekrig

31.01.2013 - 13:01 18 kommentarer
«Eple! Eple!»

Lillemann strekker seg så lang han er over bordkanten mot den svarte veska mi. (Som egentlig er en gammel bleiebag).

«Jeg vil ha eple!»

Jeg har nettopp puttet det siste eplet vi hadde i veska. Tenkte jeg skulle kose meg med det på jobben. Trodde jeg klarte å lure det ut fra kjøkkenet og ned i veska

Men nei.

Lillemann så meg.

«Eple, nå!»

Stemmen blir mer og mer desperat. Han stamper med føttene og knytter nevene. Nå kommer Lillesnuppa også, slentrende over gulvet med armende svingende i store buer på hver side av den lille kroppen. Hun enser at noe er på gang.

Jeg dytter veska lengre inn på bordet.

«Nei, ikke nå», sier jeg og sukker. Jeg vet dessverre så altfor godt hvor dette bærer.

Egentlig er ikke eple det verste barna kan spørre om. Vi vil jo gjerne at de skal spise mer frukt. Men vi er akkurat på vei ut døra. Skal bare pusse tennene, ta på sko og sette oss i bilen.

Hvis barna skal få eple nå, må jeg først skrelle det. Hvis ikke spytter de ut bitene med skall på. Så kommer de til å krangle over at de bare får et halvt eple hver. De vil garantert ha et helt.

Så må jeg vente til de er ferdig med å spise før jeg pusser tennene deres. Og med så små munner og tenner, tar det tid å få i seg et halvt eple. Spesielt når de vet at mamma er litt stresset og gjerne skulle kommet seg avgårde snart.

Eventuelt kan jeg droppe tannpussen i dag, bare for husfredens skyld og la dem spise eplet i bilen på vei til barnehagen. Men bilen er nyvasket, og akkurat nå har jeg veldig lyst til å nyte følelsen av ren bil, i hvert fall for én dag.

Dessuten har jeg allerede sagt nei, og da er det jo en foreldre-dødssynd å gi etter. Da har de deg. Da skal de ha både eple og pære neste dag. Og før du vet ordet av det, skal de ha hele fruktfatet. Hver dag. Før barnehagen.

Lillemann sparker i stolen og krafser oppover duken. Tårene spretter fra øynene mens han roper av full hals etter det etterlengtede eplet. Lillesnuppa står ved siden av han.

«Eple! Eple!» roper hun og ser på meg med store, blå øyne. Noe spedere i stemmen, men jeg vet at den kan øke med mange desibel den også, når hun først kommer i gang.

Jeg snapper med meg mobiltelefon, bilnøkler og et skjerf. Finner frem to par barnesko, og vipper på meg mine egne. Går ut på badet og finner tannbørstene.

«Pusse tann», sier jeg i det jeg kommer ut i stua viftende med de to børstene.

«Puss og få suss».

Jeg innser relativt raskt at det ikke blir frivillig tannpuss denne morgenen. Ei heller påkledning og sko på føttene.

Jeg ser på klokka. Den er altfor mye. Setter meg på stuebordet og sukker tungt. Ser på de to små barna med røde ansikter som fyrer hverandre opp og hyler høyere og høyere. Hvordan skal jeg løse dette da?

Jeg reiser meg brått. Fisker eplet ut av veska. Går resolutt bort til kjøkkenvinduet og åpner det. Kaster eplet ut. Så langt jeg kan.

«Sånn. Nå er eplet borte. Nå blir det ikke eple på noen av oss i dag».

Det ble heller ingen tannpuss. Eller sko på føttene. Barna ble båret ut i bilen i sokkelesten, uten jakke, og satt i sine respektive bilstoler.

Jeg kom meg på jobben til slutt. Men gjett om jeg har lyst på eple…

Har du lyst på eple?

 

 

 

 

 

 

18 kommentarer

Villkatta

31.01.2013 kl.13:40

He he... Kjenner att det med å smugle mat ned i veske før småen får sett det, særs om morgonen når me ikkje har tid. Ellers så har vi diskusjonen gåande.

Anja Holt

31.01.2013 kl.14:02

Hahaha, krampelatter, vrir meg i stolen. Gud, jeg elsker dine innlegg. Jeg har et eple, skal jeg lage en pai kanskje???

Mandagsmor

31.01.2013 kl.17:32

Ja, men bare DET eplet. De andre smaker b..sj! ;)

Kirsti

31.01.2013 kl.17:50

Hahaha...utrolig bra. Skal huske den løsningen der!
Max er bare sju måneder og allerede velger jeg den enkle utveien- overgivelsen. Allikevel innser jeg jo at det på ingen måte er den enkle utveien. Men det er den med minst skrik. Og av og til er jeg så sliten i hodet at det får holde.

Malin

31.01.2013 kl.18:34

Jeg er ikke så glad i eple....

Hege

01.02.2013 kl.07:42

Kjenner jeg er glad mine barn er 21 og 18 og 11 år....
Kan ikke huske vi har hatt disse problemene ;-) hehe, det blir lettere :-)

Best of 2 sisters

01.02.2013 kl.16:32

HAHAHAA. Saa bra. Sniking av mat, "neste gang blir det hele fruktfatet", og saa eplet ut vinduet.. Kjente meg igjen.. Ooops, guilty. ;-)

Casa Kaos

02.02.2013 kl.11:40

Ja, det er best å være lynrask med å gjemme maten. Orker ikke sånne diskusjoner på morgenen. (Eller resten av dagen for øvrig).

Casa Kaos

02.02.2013 kl.11:40

Mmm, eplepai hørtes godt ut :-)

Casa Kaos

02.02.2013 kl.11:41

Nemlig :-)

Casa Kaos

02.02.2013 kl.11:44

Av og til orker man bare ikke gjøre det man vet man burde gjøre. Sånn er det bare...

Casa Kaos

02.02.2013 kl.11:44

Ikke?
Mer pæremenneske kanskje?

Casa Kaos

02.02.2013 kl.11:47

Takk! Ja, jeg regner med de ikke holder på sånn når de blir tenåringer. Selv om det da dukker opp andre utfordringer. Har jeg hørt...

Casa Kaos

02.02.2013 kl.11:48

He he. Fort gjort :-)

Cecilie von der Ohe

04.02.2013 kl.14:06

Nei, jeg har ikke lyst på eple. I hvert fall ikke nå, men jeg vet at det er lurt av meg å spise eple for tennenes skyld. For en morsom blogg du har! Jeg har lest meg nedover i den, og skal fortsette med å følge den.

Cecilie

Casa Kaos

05.02.2013 kl.12:45

Hei Cecilie.
Tusen takk. Så fint at du liker bloggen :-)
Ta deg et eple en annen dag du. Ingen hast.

Janne

02.04.2013 kl.15:28

Jeg har akkurat oppdaget bloggen din, og jeg ler meg i hjel! Jeg har en gutt på 3 år og to gutter på 1 år, så vi har ganske jevngamle barn! Og like mye interiørstyling og rosa i livene våre, ser jeg! Takk for at du setter ord til disse herlige situasjonene!

Casa Kaos

02.04.2013 kl.20:36

Så gøy at du liker bloggen, Janne.
Du har jammen litt å stri med du og, skjønner jeg. Er det tvillinger du har på ett år?

Skriv en ny kommentar