hits

Finn.no: Barn byttes mot gullfisk

Jeg har trkket i stykker barnas 17. mai-trompeteretter ha blitt gal av hre p den grusomme, monotone lyden. Jeg har kastet leker ut vinduet fordi barna har kranglet over dem. Jeg har tmt en skl med smokker i hodet p Lillemann fordi han maste hull i hodet mitt en tidlig morgen. Jeg har kastet tannbrsten hardt ned i vasken og ropt Nei, men s drit i hele tannpussen da!, etter ha sttt i drye ti minutter og prvd f barna til pne munnen. Jeg har smelt med drer, ropt hyt og fortvilet at N orker jeg ikke mer, og jeg har hatt lyst til legge barna ut p Finn.no.

Heldigvis skjer det ikke ofte, men det skjer.

N orker jeg ikke mer!

Jeg har ogs lst meg inn p badet og grtt, sliten og fortvilet, mens barna har hamret p dra. Jeg har satt meg rett ned p stuegulvet, midt i morgen-pkledningen og tutet. Og jeg har overlatt kveldsstellet til mannen og gtt en runde rundt nabolaget i rask gange mens barna har ropt grtende etter meg: Hvor skal du mamma? idet ryggen min forsvant bestemt ut utgangsdra.

Det skjer heldigvis heller ikke ofte, men det skjer.

Og jeg fr like drlig samvittighet hver gang. Men trenger jeg egentlig det? Er det ikke greit vise flelser ovenfor barna? Ikke bare glede og latter, men ogs sinne, frustrasjon og trer.

For hva lrer vi egentlig barna vre hvis vi for enhver pris skal brste det som er vanskelig under teppet og late som om alt er helt fint, hele tiden.

"Nei da, mamma er ikke sint", sier vi med dirrende stemme og knyttede never mens vi klistrer p et unormalt bredt smil.

"Mamma forstr at du har lyst til blse i den trompeten inne, men mamma blir litt sliten i rene av det".

Sm barn blir jo kjempesinte selv. Og fryktelig lei seg. De tar ikke skade av se at vi voksne har de samme flelsene. Snarere tvert imot. Jeg tror de lettere lrer seg takle sine egne vanskelige flelser nr de ser at vi voksne ogs har de samme utbruddene av og til.

Det kke s farlig.

Det gr over, lille venn.

Jeg leste et intervju med hgskolelektor Tone Strmy pFamilieverden.nofor noen uker siden. Hun har blant annet skrevet boken Oppdragelse mellom frihet og grenser.

Hun mener barn har godt av se at foreldre bare er voksne mennesker med flelser:

Hjemme hos oss kunne det hende at jeg kom trtt hjem fra jobb, og jeg orket ikke s mye mas fra ungene. Da kunne jeg si at de mtte roe seg ned, for hvis ikke smeller det. Barna gikk opp p rommene sine, og jeg satt igjen med verdens drligste samvittighet.

Men da det roet seg banket jeg p dra til hvert av barna og ba om unnskyldning. Jeg har jo aldri vrt voldelig mot barna mine, men barna lrte at mamma hadde kommet til punktet sitt. P den mten s de at jeg ikke var et overmenneske.

Jeg kunne bli sint, men ba samtidig om unnskyldning. Jeg behandlet dem p en mte som jeg ville gjort med en likeverdig voksen, og det er vise respekt for barnet. Men det er selvsagt ikke noe en skal gjre gjentatte ganger, slik at det blir et mnster, sier Strmy.

Jeg ble s glad da jeg leste dette. Jeg tar selvflgelig fullstendig avstand fra vold, og jeg mener det er viktig be om unnskyldning de gangene man har gtt for lang. Men et lite utbrudd i ny og ned gjr neppe noen stor skade.

Jeg forstr at det skjule negative flelser for barna bunner i et nske om beskytte barna mot det som er vanskelig og vondt. Men da tror jeg vi gjr dem en stor bjrnetjeneste.

Barn lrer ikke toleranse og empati nr vi gjemmer bort og fremmedgjr det som er helt normalt.

***

Jeg mistet mammaen min for noen uker siden. Det var veldig trist. Jeg brukte mye tid p tenke over hvordan jeg skulle hndtere dette ovenfor barna.

Den frste tiden prvde jeg skjule at jeg var lei meg. Jeg gikk inn p rommet, eller ut en tur hvis jeg ikke klarte holde tilbake grten. Men barn er ikke dumme. De merket at noe var galt. De merket at mamma ikke var som hun pleide. De ble urolige, masete og veldig klengete.

Til slutt ga jeg opp. De fikk se mye grting og hulking i dagene og ukene som fulgte. Jeg forklarte til dem, s godt jeg kunne, hva som hadde skjedd. Og plutselig ble de mye roligere.

Er du lei deg n, mamma, kunne treringen sprre nr han s meg grte.

Ja, mamma er litt lei seg n, sa jeg.

Okei, svarte han og lekte videre.

Og nr jeg var ferdig kom han bort og kjente p kinnet mitt.

N er mamma ren og trr og fin, sa han. Akkurat som vi sier om klrne nr vi tar dem ned fra trkestativet.

N er pysjen ren og trr og fin.

S neste gang du blir sint p barna, eller grter foran dem, ikke plag deg selv med altfor mye drlig samvittighet etterp. De tler det.

Hvis du fler deg som en skikkelig drlig forelder, br du lese alle kommentarene som har kommet inn p innleggetEn mors bekjennelser. Du vil garantert fle deg bedre etterp.

Blir du sint og lei deg ovenfor barna? Eller prver du konsekvent skjule det?

 

 

 

 

26 kommentarer

"godt" se det er flere... Han nok selv vrt rimelig oppgitt over barn som ikke vil kle p seg om morgene og legge seg om kvelden. Spesielt nr jeg skal noe... Skjnner ikke hvordan de kan lute att jeg skal noe... :)

S godt lese!
Og du har min strste medflelse med mammaen din. Min mamma er syk med alvorlig kreft, og det gr ikke an skjerme barna for alle trene. Men jeg tror det er greit jeg! De trenger se at ogs voksne er triste nr ting skjer.

Frst og fremst, kondolerer! Snart syv r siden min pappa tok p seg vingene og jeg grter fortsatt. Og jeg, som deg, valgte vise dem det. Mamma er superkul, superstressa, superblid og superleiseg. Mamma har akkurat de samme flelsene og det skal de f vite. Ingen er 100% hele tiden, og jo fr de lrer seg det jo bedre.

Ikke vold, selvsagt, det skal de ikke f kjenne p. Men at jeg kan bli sint og gjre ting jeg ikke mener og snn? Jupp. Og s sier man unnskyld, Det er dette som er vre rollemodell.

I dag fr du ikke vin. I dag fr du klem.

{{{{ K L E M}}}}}}

Du er absolutt ikke alene, tror dette er helt normalt i de fleste hjem og de som sier noe annet lyver .. Kondolerer s mye med mammaen din forresten, har mistet bde mamma og pappa s kjenner flelsen ....

Selv er jeg fostermor til mine to tantebarn, men jeg er ogs bare et menneske og jeg fr mine sm utbrudd jeg ogs.. DA fler jeg en enorm drlig samvittighet, siden barna ikke kom ut av meg fler jeg ofte at jeg m vre 100 ganger bedre bare pga at jeg ikke fdte dem..

Men de blomstrer og de har iflge alle instanser rundt kommet seg betraktelig ift hvordan de var fr s det hjelper jo . Men flelsen av mtte oppdra dem overperfekt sitter ganske dypt s jeg lar dem muligens slippe unna med mer enn jeg burde :) Men grenser , ja det har vi alle. Takk for bloggen din, har forvrig hjulpet meg til fle meg mindre drlig som "mor" , at det er greit vre menneske s takk for det :)

Sender en varm klem til deg

S deilig lese at andre ogs kan bli sinte miste kontrollen litt!! Jeg har en snn p 10 r som har begynt svare meg frekt og surt...tror han har kommet i puberteten allerede... En morgen for et par dager siden ble det drlig stemning da han ikke fikk det han ville ha til frokost (pga drlig tid), og han kom i det frekke humret sitt. Det endte med at jeg skreik "VR SNILL MOT MEG!!" og begynte hulke og grine som en lite barn, for s smelle hardt med dren... s smelte han hardt med dren gikk til skolen. Hjelper ikke akkurat at jeg er gravid, 38 uker p vei, full av hormoner og trtt nesten dgnet rundt..hehe.. Jeg gikk la meg igjen etter han hadde dratt til skolen, stresset og lei, med drlig samvittighet.. Heldigvis var alt glemt da han kom hjem fra skolen. Men kjekt lese at andre syns at det ikke gjr noe vise de sidene ogs til barna, og at det er greit at vi ogs kan"klikke" innimellom :) :)

Ps: kondolerer s mye :(

jeg har alltid vrt slik at jeg viser barna mine flelser, og om jeg er sint/lei meg s forklarer jeg til dem hvorfor jeg er det. jeg sier ogs unnskyldning om jeg fler at jeg har gtt for langt.

men med det sagt s har jeg skjult utrolig mye av flelser ogs, men det var mer pga situasjonen jeg var i med eksen min, og frste tiden etter han ble kastet ut... -de trenger ikke en mamma som er konstant redd og trist...

Ja, spesielt nr man skal noe viktig og har drlig tid. Barn lukter snt... :-)

Helt enig.
Hper det gr bra med moren din.

Takk, Anja.
Har du ikke vin p lager, s har du jammen en klem ;-)

Bra sagt dette med rollemodell. Det er jo nettopp det det vil si vre rollemodell og forbilde.

Tusen takk for fine ord. Veldig hyggelig at du fler deg som en bedre mor etter ha lest bloggen min :-)
Kan godt forst at du fler du m vre ekstra perfekt nr du er fostermor. Du har p en mte et ekstra ansvar. Selv om jeg tror vi alle kjenner p den usikkerheten fra tid til annen.
Men uansett, jeg er sikker p at du gjr en kjempegod jobb!

Er ikke det egentlig typisk? Man har et skikkelig utbrudd, og s gr man med kjempedrlig samvittighet. Og nr barna kommer hjem fra barnehage/skole, s har de glemt hele greia. Mens vi kan g og gnage p det i flere dager :-)

Barna trenger ikke se at mamma er lei seg eller sint hver dag. Jeg har ogs hatt perioder der jeg har vrt s stresset og hatt s kort lunte at jeg har vrt ndt til legge bnd p meg.
Men av og til. Og s er det selvflgelig viktig fortelle barna hvorfor man ble sint/er lei seg. Og be om unnskyldning hvis man har gtt for langt.
Der er vi helt enig :-)

Ja, jeg blir bde lei meg og sint. Jeg er et menneske;) Og jeg syns ogs det er helt greit. Innenfor rimelighetens grenser. Og nr man ogs forteller barna hvorfor man er sint eller trist. Og nr man ber sine barn om unskyldning der man gjr urett.

Sier som de andre, det er godt at det ikke bare er meg.
Jeg har psykisk sykdom, og er derfor i perioder veldig var for brk, mas og annen sty... jeg har ogs ett utbrudd iblandt. Det er godt se at "friske" mammaer ogs kan " klikke" litt.
Jeg har vrt veldig pen om at jeg er syk til barna mine, de forstr s utrolig mer enn man tror....nr de ser jeg begynner ryke litt setter de seg stille foran tv-en sier at jeg godt kan ligge p sofaen slappe av litt!! ;) Hos oss er ingen perfekt, vi roper litt, vi grter litt, vi skriker litt og vi koser masse....og nr vi gjr noe feil ber vi om unnskyldning og tilgir. Det er bare snn det m vre, for vi er alle mennesker full av flelser.
Jeg elsker bloggen din, den er s ekte den fr meg til fle meg "normal" i en hverdag hvor alt iblandt fles s hplst. Tusen takk for det!! <3

Nemlig. Gjr man disse tingene, er det helt greit bli sint foran barna.

Jeg syns det hres ut som dere har en fin blanding av flelser hjemme:
"vi roper litt, vi grter litt, vi skriker litt og vi koser masse….og nr vi gjr noe feil ber vi om unnskyldning og tilgir. Det er bare snn det m vre, for vi er alle mennesker full av flelser."
Veldig flott skrevet!

Vil frst seie kondolerer, og sender deg ein god klem over nett.

Det gjorde godt lese dette i dag. Eg sat nemleg p stovegulvet og grein tidlegare i dag, medan poden hadde raseriutbrudd i gangen!

Det er helt naturlig at vi foreldre ogs har flelser. Jeg tror det er sunt for barna se at vi er vanlige mennesker som har et spekter av flelser vi ogs . S klar behersker vi oss, men vi trenger ikke late som noe heller. Barna lrer av det. De kan lre si unnskyld nr vi ogs sier det til dem noen ganger, og de kan lre at de kan trste oss nr vi er lei oss, slik vi trster dem.
Fint at du tar opp dette!
Vil ogs kondolere.

Takk, Villkatta.
Hper du har kommet deg etter podens raseriutbrudd. Slikt kan vre tft!

Takk, Linda.
Ja, barna gjr jo som vi gjr, ikke som vi sier. Og s lenge vi sier unnskyld og trster, s lrer de det samme. Da spiller det liten rolle om begeret renner over en gang i blant.

Karamellsmurfen

Karamellsmurfen

Frst: Kondolerer masse!
S: Jeg tror du hndterte sorgen utrolig bra overfor barna, og jeg er enig med deg i at barn br f se at voksne ogs har et spektrum av flelser, ikke bare glad, blid, kjempeglad og litt sliten.
Til slutt: Imidlertid ville jeg kanskje unngtt episoder som egentlig bare er irrasjonell utagering? Som i at jeg skjnner at det av og til skjer, men det er kanskje ikke i kategorien "det har barna egentlig godt av", all den tid vi ikke nsker at barna skal delegge andre barns irriterende leker, eller som voksne tmmer twist-sklen over hodet p sjefen og tro det er greit hvis de sier "unnskyld" etterp ;).

Men det er bare min mening om det, jeg er pen for motargumenter!

Du, jeg er helt enig med deg. Det er ikke bra trkke i stykker leker. Ei heller tmme smokke-skla over hodet p barna.

Slike episoder skal man unng. Men skulle det skje, s har man heller ikke delagt barna for livet. De tler det. S sant det ikke skjer for ofte.

Og har det frst skjedd, er det bedre gjre det beste ut av det, be om unnskyldning og forklare at mamma ble sint og at det var skikkelig dumt. Og s droppe den evige drlig samvittigheten som ikke gjr noen noe godt. Den som bare gnager og gnager og fr oss til fle oss som verdens drligste mamma.

Og jeg hper virkelig ikke denne episoden med smokkene frer til at lillemann tmmer twist-sklen over hodet p sjefen og tror det er greit bare han sier unnskyld. For det er ikke greit. DA fr jeg i s fall drlig samvittighet!

Karamellsmurfen

Karamellsmurfen

Da er jeg HELT enig med deg! De blir overhodet ikke delagt for livet, og nr det flges opp med et unnskyld ,kan det fre til noe konstruktivt i stedet :). Jeg mente bare at i motsetning til vre modig og vise barna at man grter, er den typen episoder greit holde p et minimum. Men da ser jeg at vi er fullstendig enige ;). Og haha, lillemann kommer nok ikke til helle noe som helst i hodet p sjefen, det skal nok litt mer til enn som s :D.

Mange smil fra Karamellsmurfen

S bra Karamellsmurfen.
Og jeg hper du har rett med tanke p lillemanns fremtidige forhold til sjefen sin :-)

S deilig at noen sier ting som det er. Har formet mange annonser til finn.no selv og er drittlei av mdre som skal ha alt til vre s rosenrdt. Digger bloggen din! St p!

Tusen takk, Berit.
Smbarnsperioden er langt fra rosenrd.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram