hits

Gjesteinnlegg: Syk morsrolle

Det er ingen hemmelighet at jeg syns det er slitsomt vre mamma. De aller fleste syns det. I hvert fall innimellom.

Men mens vi diskuterer om vi er gode eller drlige mdre fordi vi ikke gidder bygge Lego med ungene, eller fordi vi prioriterer oss selv av og til, sitter det mdre der ute som er sjeleglad bare de fr spist en middag sammen med barna sine.

Jeg har bedt bloggeren Lammelrtanker om skrive et gjesteinnlegg. Hun har sykdommen M.E. og mter p helt andre utfordringer enn meg.

Det betyr ikke at vi som er friske ikke har lov til bli slitne. For det har vi. Med god samvittighet. Men av og til er det fint lfte blikket litt og f satt ting i perspektiv.

Lammelret er en meget klok dame, som skriver en samfunnsengasjert blogg om barn og foreldrerollen. Ta gjerne et titt pFacebook-sidenhennesogs.

 

Syk morsrolle

Jeg er heldig. Jeg har en god periode og kan spise middag med barna hver dag; tiden der middagen er dagens enestesamvrstunder p hell, jeg er sammen med dem korte perioder i tillegg. Det kjennes s godt! Jeg tler trampene, knuffingen, latteren, protestene, humoren, den store gleden som oversvmmer alt og fyller rene med lyd - som andre ganger er smertefull sty. Jeg tler unger som lever og som triller latter og truer sinne, helt vanlige barn. Glede!

Som deltidsfungerende mamma med en heltidsfungerende mann, bestr hver dag av jobbe for fungere best mulig, slik at jeg fr mest mulig tid sammen med barna. Jeg har sykdommen M.E. Det innebrer at kroppen bruker veldig lang tid p produsere nok energi til hverdagen. Den blir altfor raskt oppbrukt, noen ganger rekker jeg ikke spise frokost engang. Energinivet er i utgangspunktet lavt og derfor trenger kroppen stor grad av tilrettelegging slik at energien ikke brukes opp til undvendige ting. Dersom jeg kommer i underskudd utlses symptomer som gjr det vanskelig fungere i samspill med andre. Det byr p utfordringer i familielivet. Les gjerne mer her: Melivetpaaslep - Hva er egentlig ME?

Nr jeg m leve med en spass begrensende sykdom som M.E. er, rammer det hele familien. Alle mine forestillinger om hva familielivet skulle innebre er snudd p hodet. Prinsipper som handler om arbeidsfordeling og likestilling er blitt justert og redigert; jeg gjr nrmest ingenting, men ville delt likt om jeg hadde kunnet.

Det er personlig krevende bryte med prinsipper og verdier forankret i hvem jeg er. Jeg har aldri drmt om vre hjemmevrende husmor, men er blitt det - iallfall en sofaslitende mor. M.E.-en har fratatt oss muligheter og fleksibilitet, gjort at valgene er f. Bare det kunne skifte p hvem som drar p butikken for handle, ville vrt kjekt.

bli tildelt observatrstatus, gjr noe med meg. ikke kunne gjre noe, savner jeg. ikke kunne ta dem med p en dagstur til Sverige eller til Oslo nr jeg fr lyst til det (som mange gjr her jeg bor), eller dra p kino fordi det er utviklingssamtale noen dager senere (det m lagres energi til, dvs det krever passive dager i forkant), eller spontant arrangere filmkveld med hele nabolaget, eller ikke kunne dra p ferie som innebrer flyreise (fordi jeg risikerer bli drlig og delegge hele ferieopplevelsen, samt vre drlig i mange uker, kanskje mneder).. ja, alt dette gjr vondt. Det er en sorg, som blir rippet opp i hver gang et nei begrunnes i M.E.-en.

Likevel, fordi min sykdom infiltrerer livet, og fordi vi har mtte snu opp/ned p livet og hvordan vi lever det, har vi blitt svrt bevisste. Vrt forhold til hverandre og til tiden vi har, har presset seg frem av all motstanden vi har kjempet oss gjennom. En sterk vilje og en stor porsjon trass for bli bevart som hel familie preger oss. Det krever hardt arbeid. Og dette arbeidet kommer barna til gode.

Barna er bevisste og forstr mye, bde fordi sykdommen min ikke kan skjules og fordi vi ikke prver p det. penhet temmer skammen, gjr det lettere leve med det som er tungt. Barna har kunnskap jeg skulle nske de hadde sluppet ha, men nr livet vrt er blitt slik det er, er det ikke et alternativ drukne sykdommen i taushet. Det ville gjort ting verre. Ungene forstr at sykdommen ikke er meg: Det er ikke min vilje som begrenser oss. Og det er ikke deres skyld at ting er som de er. Det er viktig formidle til unger. Unger skal ta hensyn, men ikke ansvar. Det er viktig at barn fortsetter vre barn og ikke undertrykker sine behov av hensyn til den syke voksne.

Morsrollen er snevert definert i samfunnet. Det er fort gjort bli stemplet som drlig mor nr morsrollen defineres etter gjreml og anskaffelse av ting og riktig merkelapp p buksebaken; nr en mor vurderes ut fra hvor mye hun leker med ungene. For den sittende utgaven av morsutfrelsen kan det by p en del personlige utfordringer med drlig samvittighet som hovedingrediens. Jeg har sagt farvel til disse overflate-vellykka-forestillingenemange bruker for fremheve seg selv og undertrykke andre. Morsrollen forveksles med husmorrollen, men all god-mor-dokumentasjon vi finner i sosiale medier kan aldri komme opp mot humor, varme i blikket, en klem, en samtale og killing p bare mager - alts mot det nre, interne, som blir mindre fremhevet blant dem som krever definisjonsmakt p 'den gode mor'. Jeg kan vre en god mor uten vre en god husmor.

Fordi jeg ikke kan gjre alt det jeg nsker samme med ungene, sker jeg etter essensen i morsrollen: Etter det som ikke kan deles p Instagram, men som handler om oss; om mitt samspill med barna, om de sm yeblikkene og de lange stirrekonkurransene - om det som hekter oss sammen og som skaper vr historie, vrt ufullkomne liv. Det har lite til felles med glasur-livet som det fremstilles i mange blogger og som gjr at folk har en forestilling om at foreldrerollen handler om hva man viser andre. Morsrollen utves i samspillet, ikke i husmorrollen eller som lekekamerat til ungene. Malen p morsrollen m den enkelte skape selv. Som funksjonsbegrenset m det viktigste komme frst; det som er lite synlig.

Nr alt kommer til alt er det frst som voksne barna vre kan fortelle oss hva slags foreldre vi var. De vet det - s mye bedre enn alle likes'ene vi fikk p Facebook. Det er ikke leking p stuegulvet med mamma som betydde noe, men hvordan de ble mtt som sm mennesker og om de ble mtt med kjrlighet. Kjrligheten til barna har ingen begrensninger.

 

24 kommentarer

Dette var utrolig bra refleksjoner som jeg hper mange leser. Jeg vet med meg selv at det er ikke det materielle jeg husker ved min barndom. "Lammelrtanker" gir unike verdier til sine barn som vil komme godt med i livet. Jeg er s enig i dette "Jeg har sagt farvel til disse overflate-vellykka-forestillingene mange bruker for fremheve seg selv og undertrykke andre." Jeg vil ha barn som gir blanke i materiell ting og som ser mennenskene og ikke tingene.

Lammelret du tydeligjr en side ved morsrollen slik du og mange andre opplever den, og det p en for meg GOD mte. Du tar opp noe srdeles viktig - og noe som drukner i morsrolleglansen slik vi har sett den i en tid. TAKK ! Jeg har andre utfordringer enn ME som bakteppe for min morsrolle- men jeg kjenner meg igjen. Det er mange foreldre der ute, enten som par eller som enestende foreldre. Noen er som meg 100 % enestende. Andre har sykdom av forskjellig slag som utfordrer den prototype tanken om foreldrerollen og en forelders deltagelse i barnas hverdag. Utmattelse kan jeg mye om- men jeg har vrt heldig for det har "bare" vrt utmattelse. Men jeg har hatt perioder hvor jeg ikke har hatt glede i ynene mine og holdt meg for meg selv..... og vrt sjeleglad for at sola har vrt hyt oppe p himmelen og gata full av unger som har lekt sammen- ogs med barnet mitt s slapp jeg. Jeg har fulgt deg en stund - bde her og der- jeg "sporer" en strre energi hos deg n enn fr- det gjr meg glad for deg :-) ha fokus p det vi KAN istedet for det vi ikke kan er en styrke, og kanskje en nkkel for mange av oss. Jeg heier p deg :-) Og er glad for at casakaos S deg med hjertet sitt :-)

Dette var et rrende, vakkert og godt innlegg. Takk! En viktig pminning til bde friske og syke (i alle falsetter) om hva som er viktig. Du fremstr for meg som en veldig god mor og som prioriterer barna dine veldig hyt. Selv om de fr innblikk i sykdom de sikert skulle vrt foruten er jeg sikker p at de utvikler empati og forstlse for andre mennesker p en mte som vil vre viktig for dem hele livet. Lykke til!

Cecilie von der Ohe

Cecilie von der Ohe

Dette var et godt og reflektert innlegg. Lammlaaret sin blogg anbefaler jeg.

Cecilie

Tusen takk Casakaos, og tusen takk Lammelret!! Aha moment!!

Som mor til 4 voksne barn, er jeg sikker p at du har rett! Det er ikke det ytre som gjr at barn har en god oppvekst, heller ikke tempoet i familien. Trygghet og nrvr, tid til samtale, det er mye viktigere. Det er lett la seg forfre av dette ytre, men for ungene er nok ikke det frstepri! Jeg snakket en gang med en mor som hadde et barn som ikke sov godt om natten. Lsningen mente hun var skaffe en fin himmelseng, da ville nok barnet sove bedre. Tviler p at det hjalp, men det sier noe om folks tro p ytre stsj! :)

Deilig god refleksjon :)
Utruleg gode poeng. Takk!

[...] trange god mor-boksen”. Hun har skrevet et gjesteinnlegg hos “Casa Kaos” om hvordan det er vre mor med ME. Og bloggeren bak Casa Kaos fikk selv tle en del hets da hun utfordret god mor-boksen ved [...]

Bra skrevet, og et godt eksempel p hvordan det finnes veldig ulike, men liveverdige, mter vre foreldre p:)

Helt enig Hilde.
Jeg husker ogs helt andre ting fra min barndom enn hvilke klr og ting jeg fikk.
Lammelret er inne p noe veldig viktig her.

Helt enig med deg Tankerolle.
Lammelret er en fantastisk flink blogger som jeg ogs heier p :-)

Det er jeg ogs helt sikker p, Karin
Jeg er overbevist om at Lammelret er en kjempeflink mor selv om hun har denne sykdommen.

Veldig bra den bloggen hennes!

Det var et veldig godt eksempel. Sprs om den ungen sov s veldig mye bedre i den nye senga ;-)

Ligger p sykehus. Jeg leser leselekse med vesla via Skype. Senga er for smal, men vi fr allikevel plass alle tre. De grter. De ser meg grte. Men vi tr snakke om det, kjenne det og vre takknemlige for at det ikke varer evig. Hatten av for kronisk syke foreldre, ungene vokser mer p dette enn nye sko og hjemmelaga boller. Nr alt kommer til alt viser det seg at min eldste ikke nsker seg en iPad. Hun nsker bare at jeg skal komme hjem. En nyttig lrdom hos Avdelingholt om dagen.

Takk for fint innlegg.

Tusen takk for et utrolig flott innlegg!

Takk for alle fine kommentarer og alle delinger! Tips meg gjerne hvis du skriver om dette p din blogg! Jeg hper innlegget mitt kan gjre dere mer oppmerksomme p det gode dere har i livet deres og legge mer vekt p det enn p alt som ikke fungerer og som ikke er "perfekt". Unger trenger ikke det perfekte, men tilstedevrelse og nrhet - akkurat som oss voksne.

Fortsett gjerne dele innlegget! Tusen takk.

Ja, ikke sant!
Alle foreldre er forskjellige.

God bedring, Anja!
Hverdagen fr en helt ny dimensjon nr man opplever sykdom.

Takk Lamelret, for at du ville skrive et innlegg hos meg.
Jeg hper mange har ftt det med seg og at det har satt i gang litt ny tankevirksomhet der ute.

Dette var veldig sterkt og godt reflektert! Takk for rlige, gode tanker som kan utfordre oss andre! Utrolig viktige poeng du tar opp :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram