hits

Det er verre vre annerledes nr alle er like

I grsdagens Budstikka, kunne vi lese om Tuva p 7 r som fikkn bursagsgave fra alle elevene og som feiret bursdagen sin i skolens gymsal. Vettre skole har nemlig innfrt en regel der alle barna som har bursdag i samme mned, har n felles feiring.

Hvorfor? For gjre det hndterbart for foreldrene og for at ingen barn skal fle seg utenfor.

Ap-politiker og fotballeder Jan Bhler, fikk sterk kritikk da han sa til VG for et par dager siden at barn har godt av lre vinne og tape. Han etterlyste laginndelinger etter barnas niv. I barnefotballen er det nemlig slutt p A-, B- og C-lag. Alle skal spille p samme lag uavhengig av talent. Det blir ikke rapportert inn resultater i serien, og i cupen finnes verken semifinaler eller finale. Ingen vinnere og ingen tapere.

Hvorfor? S barna skal slippe fle seg utenfor og kjenne p negative flelser.

Samtidig velger stadig flere barnehager og skoler droppe tegning av morsdags- og farsdagskort.

Hvorfor? Jo, s barn som av forskjellige grunner ikke har en mor eller far tegne kort til, ikke skal bli lei seg og fle seg utenfor.

Vi hrer om skoler som dropper julefest for skne barn med andre religioner. Vi leser om skoleflinke elever som holdes igjen slik at de mindre skoleflinke elevene ikke skal fle seg som nettopp det – mindre flinke.

Vi er s redd for at barna skal smake p vonde flelser og ubehagelige opplevelser. I stedet for ta tak i problemet, tyr vi til den enkleste lsningen: Vi gjr alle like. Vi hvisker ut forskjellene, lukker ynene og stikker fingrene i rene mens vi synger lalalala.

Men det er enda verre vre annerledes nr alle er like.

For barn er annerledes. Tro det eller ei, men alle barn kommer fra forskjellige familier. De har forskjellig bakgrunn, kultur, religion og verdier. Og dette vet barna. De vet hvilke klassekamerater som ikke har kontakt med, eller som har mistet en mor eller far. De vet hvem som er god p fotballbanen og hvem som er drlig. De vet hvem som ikke feirer jul og hvem som av forskjellige grunner ikke fr lov til invitere hele klassen p barnebursdag.

Hva lrer vi barna vre nr vi skjuler forskjellene? Jo, vi fremmedgjr dem. Vi lrer barna at det ikke er akseptert vre annerledes, og at det er noe som m unngs.

Men ikke misforst meg n, jeg er ikke helt herter. Jeg syns ogs forferdelig synd p barn som faller utenfor. Det er trist hre om barn som ikke fr feire bursdag fordi foreldrene ikke har penger. Jeg fr ogs vondt i hjertet nr jeg leser om barn som blir mobbet fordi de er drlig p fotballbanen. Og det er grusomt hre at noen barn har mistet en mor eller en far. Og selvflgelig skal vi tr varsomt og ta hensyn. Men det betyr ikke at vi skal glatte over alt som ikke passer helt inn.

Blir ting mindre vondt hvis man later som de ikke eksisterer? Eller blir det mindre vondt hvis barna opplever toleranse og aksept. For elefanten str midt i rommet uansett. Enten vi snakker om den eller ikke.

Det vil alltid vre litt urettferdighet i verden. I stedet for lre barna at den ikke eksisterer br vi heller lre dem hndtere den. Barn som vokser opp med to fedre, en mor, tre hunder, tte ssken eller med foreldre med drlig rd, en annen hudfarge eller religion skal respekteres p lik linje som alle andre. Det skal ogs Siri selv om hun suger p fotballbanen. Og Inge som har en mor som ikke kan bake, Norah som er muslim og Pl som kaster opp nr han drikker melk.

Ved ta fra barna muligheten til kjenne p vonde flelser, tar vi ogs fra dem muligheten til lre seg hndtere dem. For er det ikke nettopp det barndommen handler om da? lre seg leve med alle livets nyanser? Vonde flelser er en stor og viktig del av livet. Vi gjr barna en stor bjrnetjeneste ved polere barndommen og fjerne alt vondt og negativt. Ja, jeg syns nesten det er et overgrep. For fr eller siden vil man bli avvist og man vil finne ut at man er skikkelig drlig til noe. Alle havner fr eller siden bakerst i en eller annen k og alle vil kjenne seg bde utenfor og sret. Hva da?

Jeg mener vi m starte i den rette enden. Det er ikke gjre alle like, men snarere tvert imot lre barna vre at alle er forskjellig, at alle er annerledes p sin mte og at det er helt naturlig. Og veldig fint. Selv om det av og til kan oppleves som litt vond.

130 kommentarer

jeg bare applauderer! dette har du skriblet ned p en vanvittig bra og velskrevet mte. og jeg nikker fornyd og sier meg bare enig. s det s. God sommer til deg - og takk for at du str for dine meninger og for at du deler dem - og for at mange av dem er s himla bra ;) klem din vei

Amen!

Amen herfra og! Alle er ikke like, og det kan vi faktisk ikke vre heller! Tenk s kjedelig verden ville vrt om alle var helt like?

Tusen takk, Spirea.
God sommer og klem til deg og.

Det hadde vrt kjempekjedelig.
Ja til annerledeshet!

Bra skrevet!!
Kanskje gr det an tenke to tanker samtidig. Jeg er s enig med deg i at barn m lre seg tle ogs vonde flelser, vi m lre dem at vi er forskjellige og det ikke er et poeng gjre alle like. Et veldig godt poeng.

Samtidig gr det an skne barn for en del av de vonde flelsene. De som er utenfor, f. eks de som har fattige foreldre, har det sikkert vondt i mange situasjoner. Da kan det vel g an skne dem for noen av dem? Ved f. eks gjre det slik de gjr p den skolen. Jeg syns det var en fantastisk mte ivareta ALLE p. Det er fortsatt mange situasjoner barna kan lre seg hndtere de vonde situasjonene og flelsene p, ja det er kanskje altfor mange av dem.

Det var ett eksempel. Poenget mitt er at det ikke finnes en mte gjre alt p hele tiden. Det kan g an gjre litt av begge deler. Jeg er ivrig kjemper for at barna vre skal tle sine flelser, enten de er gode eller drlige, slik jeg opplever at du er ogs. Jeg vil aldri gi meg p det. Men, de trenger det ikke hele tiden... P fotballbanen er det kanskje greit ha bare ha vinnere inntil en viss alder, nr de har mulighet til forst at det er forskjeller og at hvis jeg er drlig til fotball betyr ikke det at jeg er noe drligere menneske for det.

Uansett er det utrolig viktig tema du tar opp - jeg skulle gjerne diskutert dette med deg i det virkelige liv:)

Takk! Og Endelig!! Endelig en som sier det, ihvertfall jeg, har tenkt, og sagt, lenge.
Ja, det kan vre tft, men det er bedre lre slike ting tidlig enn f seg en "midt p trynet" nr du 16? 32? Eller nr som helst.

En ny type kompetanse er kanskje p sin plass innlemme i skole og samfunn - kunsten verdsette personer som er annerledes enn meg selv. Det er jo det du skriver veldig bra om her. Er helt enig!

Jeg tenker at dem som er ressurssterke har et sosialt ansvar for inkludere andre. Det handler ikke om "vre snill", men vre medmenneske. Det handler om innse hvor godt man har det uten se ned p andre som har en annen livssituasjon. Alle er annerledes, men noen skiller seg mer ut enn andre og det er ofte de ressurssterke som har strst makt til gjre hverdagen til de andre god. Fordi det handler om hvor en stiller seg i forhold til andre: Er vi like selv om de ytre faktorene er forskjellige, eller er den som kommer fra en rik kjernefamilie et bedre menneske enn den som ikke er det?

Om vi ans andre for vre like verdige som oss selv, tror jeg det ville vrt mye enklere vre "annerledes" og ikke vre et problem om noen ikke passer innenfor A4-rammen. Samfunnet vrt er jo tilpasset gjennomsnittsmennesket, men fins det?

M bare f si at dette er det beste jeg har lest p lenge......! ;)
Jeg var drlig i matte og gym, men en klpper p naturfag, geografi, hndarbeid og sprklige fag.......hva er problemet....?
Det lre ungene vre at ALLE er forskjellige, er (tror og vet jeg) en essensiell del av oppdragelsen.
Eldstemann i huset (som begynner p ungdomsskolen til hsten) har i en periode vrt opptatt av at der er en "jente" i 10. klasse som kler seg og ter seg som en gutt...
Han spr og graver, og han har lurt p hvorfor det er snn.
"Snn er det bare....!" Svarer jeg da. "Mennesker er forskjellige...!"
"Snn er det her i livet, og snn har det alltid vrt.....!
Tove er lesbisk og gift med Ida.
Tvillingbroren til Tove, Jan, er ogs homo.
Snn er det bare...!
Norske Vidar er homo og gift med Kester fra England.
Tante er tynn som et utropstegn (!) mens mamma er rund som bokstaven O.
Onkel Arve har langt hr i hestehale, mens onkel Harald er skallet.
Mormor og bestefar er hyperkristne og ber bordbnn fr frokosten til og med, mens mamma er "hedning", spiser og driter i hele greia.....! :P
Jeg elsker fisk, men mannen min hater det.....!
Jeg er norsk, mannen min er dansk.....!
Jeg elsker lese bker, og Vegard liker lage filmsnutter p dataen.....
VI er forskjellige.....!
Jeg forteller ungene mine, s ofte jeg kan, at det er viktig at vi er forskjellige...!
Vi skal ikke vre som alle andre...!
Verden ville vrt et forferdelig og kjedelig sted om vi alle var like....!
Snn er det bare......! ;)

Silje Hermansen

Silje Hermansen

ENIG!!!

Litt p siden, men du m slutte videreformidle den historien om Fjell skole i Drammen som dpte om nissefesten sin til vinterfest som at "noen skoler avlyser julefesten". Misforstelsen i norsk presse var at dette var for ta hensyn til muslimene. Det var ikke tilfelle. Dette dreide seg om at skolen hadde noen f elever med foreldre som var Jehovas Vitner, og som aldri lot barna delta p noen feiringer p skolen. Ved kalle det "Vinterfest" hpet skolen at det ville vre greit for foreldrene la ungene delta.

Det er selvflgelig tilpasse seg ekstremistene, men med et klart fokus p barnas beste at jeg synes Fjell skole skulle ha ros, og ikke kritikk.

Enig! Barna mine gr f eks p italiensk skole og her fr man tallkarakterer fra 1.klasse! Alle veit jo uansett hvem som er flinkest eller drligs i klassen - og det er jo gy komme hjem nr man fr en karakter man er fornyd med! For noen er en 4er bra mens andre behver knapt studere for f 6. Var litt skeptisk i begynnelsen- det m jeg innrmme, med min norske bakgrunn, hvor alle skal vre like... Men er positivt overrasket hvor greit barna synes det er - og jeg har en av hver - en skoleflink og en ikke s flink p skolen. Vi er forskjellige!

Er s lei av at skolen legger seg opp i hvordan barn blir oppdratt. Her skal vi ogs egentlig invitere alle, eller i hvertfall alle av samme kjnn, eller ingen. Vi blste av i det og lot tolvringen invitere 6 jenter. S fikk de andre 18 jentene og 10 guttene i klassen bare vre leie. Alle kan ikke f komme. Og fellesbursdag i gymsal hres veldig upersonlig ut.

Gr i kor for voksne, her var det noen som klaget fordi noen ganger hverandre julegaver p ving uten gi til alle. Og det var ikke bra. Voksne mennesker tler ikke se at andre er gode venner og gir hverandre gaver. Her er vi 70 p ving og kanskje 10 som byttet presanger. Skjnner ikke hvordan s skjre mennesker takler hverdagen. Livet er ikke rettferdig alltid, snn er det.

Forfriskende med ditt innspill!! Lei av innlegg fra folk med billige sammensausa poeng! Problemet har vel aldri vrt at folk er forskjellige, men at vi til stadighet har behovet for rangere noe over noe annet og i mange sammenher skape vinnere og tapere.

Jeg skjnner godt hva du mener. Men, hva med de som alltid er utenfor? Som aldri er en av de 10, som alltid fler seg utenfor og er det?
Der tenker jeg at vi har et ansvar, alle sammen. Jeg tenker at det gr an ivareta bde de som er utenfor og det poenget med at vi m alle forholde oss til vonde flelser og dette med at "slik er livet".
Det er ikke vanskelig for de som sjelden er utenfor eller har det annerledes, eller ikke er den fattige eller den som er best i fotball, det er de andre det er vanskelig for. For dem tenker jeg at det blir for lettvint si at "slik er livet". Men, poenget ditt i koret skjnner jeg veldig godt. Snn er det her i livet, men det er kanskje ikke akkurat det dette handler om heller. Sett fra min side mener jeg.

Jeg har sjelden vrt s enig i et innlegg som dette!!!!!!!

Klart det er trist hvis det er et barn som ikke har noen bestevenn, og som aldri blir invitert. Det kan alle vre enige om. Det er vel derfor barn fra de er sm blir fortalt i alle bker og tegnefilmer at "vi skal ta oss av de som er alene, og vre snille med dem". P skolen har de skalte trivselsledere som skal srge for at ingen er alene i friminuttene, og p ukeplanene skriver lrerne stadig vekk at "n har vi fokus p integrering". Hvert eneste r. Og det er fint det. Men selv om det er trist at noen barn ikke blir invitert, betyr ikke det at alle m vre forpliktet til pne huset sitt for 20-30 barn, og at eneste alternativ er fellesfest p skolen. Hver familie m f bestemme selv hva slags feiringer de vil ha, uten at skolen legger seg opp i det, det er tross alt barnas fritid vi snakker om. S fr man bare hpe barna har spass medflelse at de inviterer eventuelle "utenforstende", hvertfall av og til.

Hilsen hun som lukket rene da foreldrene lagde felles regler for lrdagsgodt, plegg p skivene og leggetid. Folk kan jo snart ikke vurdere selv hvorvidt det er tilrdelig puste uten sprre naboen frst.

Problemet ligger vel i at foreldrene overlater mesteparten av oppdragelsen til skolene, og da er den enkleste mten gjre at alle har det likt. Hadde foreldrene faktisk tatt ansvar for lre ungene sine litt basis kunnskap om hvordan man skal forholde seg til andre mennesker, hatt noen regler hjemme som de var konsekvente med flge, s kanskje ville det ikke vre s mange drittunger (unnskyld sprkbruken) Det begynner nemlig bli langt mellom de barna med "god norsk folkeskikk". Og det er det faktisk foreldrene som har ansvaret for lre bort, ikke skolene.
Men foreldrene m jo jobbe, sitte p facebook og slappe av uten at ungene forstyrrer, s det er kanskje ikke s rart at det har blitt snn. Kanskje skulle man tenkt seg litt bedre om fr man fikk en unge da, hvis man egentlig ikke har tid til lre de kunnskapen som de trenger.

BTW Dette er ikke et angrep p deg personlig, men et intrykk jeg har av ntidens foreldre generasjon.

Elling

Det gr absolutt an tenke to tanker samtidig. Jeg vil faktisk si det er en fordel :-)
Det gr an skape aksept for forskjellene samtidig som man viser hensyn. Og hver situasjon kan selvflgelig vurderes individuelt.

Nr det gjelder fotball, mener jeg at vi tar fra barna noe viktig nr alle er like og ingen er vinnere eller tapere. Vi tar fra dem muligheten til fle mestring. Jeg husker selv hvor berusende deilig det var da vi l nederst p tabellen og bestemte oss for at vi i hvert fall ikke skulle ende opp sist. Vi jobbet beinhardt for bli bedre og endte til slutt p nest siste plass. Med knapp margin. For en fantastisk flelse! Mlet trenger ikke vre vinne hele serien.
Men her er man helt avhengig av at trenerne klarer skape begeistring p det nivet laget befinner seg. Ingen taper hele tiden. Og alle er gode p noe.

Det skal ogs sies at jeg var skikkelig drlig i fotball, spilte p B-laget og nesten ikke fikk spilletid. Men hu hei hvor gy jeg hadde det for det. Og jeg var sjeleglad for at jeg slapp spille med de superflinke jentene. De fikk meg bare til miste all selvtillit.

Nr det gjelder denne skolens mte lse bursdagsproblemene p, tror jeg dette fort kan fre til enda mer utestenging. Mange nsker nok likevel ha en privat feiring hjemme med de nrmeste vennene. Og da vil det fortsatt vre de samme som ikke blir bedt.

Dette kjenner jeg at jeg kan skrive side opp og side ned om. Men jeg skal gi meg her :-)
Og ja, det hadde absolutt vrt interessant diskutere med deg i det virkelige liv.

Sant, Nina.
Verden er urettferdig. Bedre lre hvordan man hndterer det, enn st handlingslammet nr urettferdigheten rammer.

Frst m jeg bare si at jeg aldri kommenterer blogginnlegg, men dette fler jeg fortjener en stor applaus! Du sier nyaktig det jeg tenker men som jeg ikke har klart formulere med egne ord! Kjempeviktig lre barn at livet har mange nyanser, det vre trist eller fle sorg er ikke en sykdom men en helt normal del av livet, akkurat som lykkeflelsen og gleden:) Ellers takk for mye artig lesing :)

Det hadde ikke vrt s dumt. Jeg tror en ny mte tenke p kan gjre mye godt for elever som fler seg utenfor.

Absolutt enig. Ressurssterke har et strre ansvar for inkludering og toleranse enn ressurssvake. Og de som har aller strst ansvar er foreldrene.
Ja, finnes egentlig gjennomsnittsmennesket? Jeg tror faktisk ikke det.

Ja, snn er det bare!
Alle er forskjellig. De aller fleste er annerledes enn oss. Det betyr ikke at de er mindre verdt eller mindre interessant. Snarere tvert imot. Tenk om vi klarte lre barna vre det!

Tone: Jeg skjnner at Fjell skole gjorde dette i beste mening. Men jeg syns likevel ikke det var den beste lsningen for inkludere de som hadde foreldre i Jehovas vitner. Jeg lurer p hvor annerledes de elevene flte seg etter denne saken hadde spredd seg i pressen.

Nr jeg skriver at skolen "dropper julefesten", vil jeg da si at det var nettopp det de gjorde? Elevene fikk ikke g med nisselue for det var ingen julefest, men en vinterfest.

Jeg har ikke barn i skolealder selv enn, men jeg innbiller meg (og hper) at bde barna og jeg syns det er greit med karakterer.
Og det er viktig det du skriver: alle trenger ikke strebe etter en sekser selv om det er den beste karakteren. For noen er fireren mlet.

Slei og Hanne: Dette er egentlig et kjempevanskelig tema som det ikke finnes noen enkel lsning p. Jeg syns foreldre burde engasjere seg i klassemiljet og -sammensetningen og prve s langt det lar seg gjre hindre at noen konsekvent blir holdt utenfor. Ingen nsker se at noen elever stadig m sitte hjemme mens de andre feirer bursdag. Og s tror jeg det er viktig involvere barna selv ogs. Hvis barna ikke vil invitere noen i klassen, s la dem f argumentere for hvorfor. Og de argumentene br vre gode. Det holder ikke si at hun er teit og han er tjukk.

Nr jeg leser om at voksne i koret reagerer p at andre voksne gir hverandre julegaver, tenker jeg at dette er jo nesten et skrekkeksempel p hvordan det kommer til bli. Tenk om dette blir normen da! For bde voksne og barn. Hjelp!

Jeg er helt enig i at foreldre burde lre barna hvordan de skal forholde seg til andre mennesker, og om normal folkeskikk.
Men nr du skriver at det finnes s mange drittunger fordi foreldrene skal jobbe og ikke vil bli forstyrret Facebook, da ramler jeg litt av.
Noe sier meg at du ikke har barn selv...? ;-)

S hyggelig hre, da :-)

Tusen takk. Og veldig sant.
Dette kan jo ogs dras videre til at mange foreldre skjermer barna sine fra alle negative flelser som sorg, sinne, skam og s videre.
Det fr jeg skrive et nytt blogginnlegg om senere :-)

Kunne ikke vrt mer enig!! Jeg er selv fra India og har mange ganger synes det er tull nr det kommer opp diskusjoner ang ha med utenlandske flagg i 17.mai toget eller som F.eks ikke ha juleforberedelser p skolen. Skjnner ikke hvorfor barn n til dags skal sknes mot alt og ingenting n om dagen.

Enig med Hanne, barn m lre seg tle vonde flelser, forskjeller og at ikke alle er like, men at vi samtidig kan skne dem for noen av de vonde flelsene.
Snn som den bursdagsfeiringa, flott initativ fra skolen lage fellesfeiring. Og ja, jeg tipper mange vil ha en feiring med vennene sine likevel, men de som ikke kan komme p bursdagsfeiringen eller ikke kan ha bursdagsfeiring selv, har da likevel ftt en feiring. Casa, du skriver "mange nsker nok likevel ha en privat feiring hjemme med de nrmeste vennene. Og da vil det fortsatt vre de samme som ikke blir bedt". Jeg syns det er en uting kun invitere noen f fra adelingen/basen/klassen, og jeg kan ikke tro at noen foreldre faktisk syns det er greit. Om man ikke kan invitere alle, s kan man invitere enten jentene eller guttene. Tenk s vondt for den personen som alltid blir holdt utenfor! Det er vi som foreldre sitt ansvar inkludere og lre barna vre empati og vre medmenneske! Og det gjr vi slett ikke nr vi sier at det er greit ikke invitere alle, at det er greit utestenge. Jeg syns dette kvalifiserer til en av de vonde flelsene barn br slippe.

Morsdag og farsdagskort; hvorfor kan ikke dette vre noe barna kan gjre hjemme om de har lyst til lage? Hvorfor m de gjre det p skolen? Det er veldig mange grunner til at barn ikke kan eller vil skrive disse kortene, s hvorfor bli tvunget til dette av barnehage og skole? Hvis du har veldig lyst til at barnet skal skrive et morsdagskort til deg kan du alliere deg me far eller andre slekninger eller venner som kan hjelpe barnet lage ett.

I forhold til fotball, eller annen idrett for den saks skyld, s er det noe undvendig dele opp i gode og drlige lag nr barna er sm. Det er flere grunner til dette, blant annet at barn endrer seg raskt. Det barnet som var drlig for 2 r siden, kan vre lagets beste n. Tror du at dette barnet ville ftt samme mulighet om det var blitt plassert i et "drlig" lag allerede fra starten av? Selvsagt er dette noe man i en eller annen aldersgruppe m gjre, for at lagene skal komme seg opp og frem, noe som er poenget med fotball. Men det trenger ikke bli tatt serist i starten, hva med heller fokusere p at det er morsomt? Gi de som er ivirge, mter opp p treningene og spiller mye ellers en sjangs?

I forhold til religion og julefeiring s syns jeg at det blir litt feil sette det i sammenheng med barn som ikke blir invitert i bursdager. De religionene jeg vet om feirer noe, de har sine merkedager og helligdager som de kan feire selv om de ikke feirer jul. Det er jo ikke snn at vi ekskluderer dem fra jula, men om de ikke fr delta er dette noe foreldrene eller barna selv har valgt. Norge er et kristent land, s da er det naturlig at jula blir markert/feira. Det jeg mener at barnehager og skoler kan gjre er ogs markere merkedager til de andre religionene som er representert ved enheten.

Joda, barna lrer likevel at det finnes urettferdighet i verden, selv om vi skner de for noe. Alt fra "sm" urettferdigheter til "store", alt ettersom hvem som fler dem p kroppen og hvilke ressursen man har rundt seg. De fleste barn opplever ikke f vre med p leken, at de ikke kan f lov til alt de vil, de fleste barn vet om barna i andre fattige land, krangling med bestevennen, bli ertet for noe osv. Noen barn opplever at nre relasjoner dr, overgrep og misshandling, alkoholimse og rus blant foreldre osv. Man trenger ikke beskymre seg for at barn ikke lengre fr fle p urettferdighet, selv om alle blir invitert i bursdager. Og barna vil danne seg "klikker", som de gjorde da vi gikk p skolen. Det vil vre de "tffe", "vakre", "nerdene" osv. likevel, de ser og vet forskjellene p hverandre uansett. Men kan vi ikke vre med p i det minste prve lre barna respektere hverandre, og kan vi ikke prve bidra til at barn fr en litt bedre oppvekst og selvbilde? Flelse av bli inkludert og akseptert? Casa, du skriver "Jeg mener vi m starte i den rette enden. Det er ikke gjre alle like, men snarere tvert imot lre barna vre at alle er forskjellig, at alle er annerledes p sin mte og at det er helt naturlig. Og veldig fint. Selv om det av og til kan oppleves som litt vond." I utgangspunktet er vi enig, det er bare fremgangsmten jeg er noe uenig i. For noen av disse eksemplene du drar frem handler ikke bare om litt vond. Det er nok ingen fare for at barn ikke fr kjenne p vonde flelser, selv om vi skner de for noen.

Som mamma til et barn som ER anderledes, s sier jeg takk!! Det kan vre j... srt nr man skiller seg ut og ikke kan vre med p lik linje med de andre i klassen. Men snn er faktisk livet. Vi fr heller hjelpe ungen vr til finne mter takle bde sorg og skuffelse og flelsen av andeledeshet. Men late som forskjellene ikke eksisterer ville jo vre lgn.

Og snn felles bursdagsfeiring som den du viser til, vet du, jeg tror det egentlig er foreldrene som vil hjelpe seg selv. Deres angst for at eget avkom skal havne utenfor den enge krets blir projisert ut p de ste sm, og s drukner de kollektivt ungene i velmenethet.

Har nettopp lest Nok-punktet av Per Fugelli. Vi fr lre unga at nok er nok. 0-visjoner er helseskadelig og frihetsdrepende!

Utrolig godt skrevet! Og jeg kunne ikke vrt mer enig! Du fr virkelig frem bde din omtanke for de som har det vanskelig med vre litt annerledes (og hvem er vel ikke det), samtidig som du fr frem det aller viktigste. At barn m lre takle urettferdighet, seier og tap.

Tusen takk for at du skrev dette innlegget, og at du skriver s godt :)

Men hvis ikke foreldrene kan tilpasse seg, s fr de jo faktisk gjre noe annet, det er heller ikke riktig at ALLE andre m ta hensyn til de som ikke feirer ditt og datt....

Utrolig bra skrevet...!!!

Godt skrevet. Jeg har ogs hatt en "reaksjon" p dette: http://mandagsmor.no/2013/06/19/barnebursdag-i-likhetens-navn/
Synes ikke bursdagsfeiring har noe i skolen gjre!

Bra skrevet! Mangfold er det som gjr universet perfekt;-)

Jeg er enig med deg. Alle ER forskjellige, og m lre seg takle det eller leve med det eller akseptere det. Det er ikke ndvendigvis en svakhet vre annerledes. Jeg var ofte annerledes fordi jeg som regel var den eneste p min skole som gikk i kirken p sndagene. Men jeg hadde ikke vondt av det, det har heller gjort meg sterkere og jeg har mttet ta klare egne standpunkt. Barn merker om du prver gjre snn at de ikke er annerledes. Jeg tror ikke det er udelt positivt alltid. "Annerledes" er ikke farlig. Vi kan heller lre barna vre toleranse, og heller ta det derfra.

Det jeg mener med at en snn felles bursdagsfeiring p skolen kan fre til mer utestenging er at nr barna gjerne likevel feirer en privat bursdag hjemme, blir ikke kravet til invitere alle like stort. For de har jo allerede feiret med alle p skolen. Da blir hjemmebursdagen bare for de nrmeste vennene, og det blir de samme som ikke blir bedt. Problemet er med andre ord ikke lst, bare flyttet p.

Morsdags-og farsdagskort har jeg brukt som et eksempel p en kultur der det store flertallet skal rette seg inn etter noen f, slik at ingen blir sret. Jeg mener det br vre greit skrive disse kortene p skolen. Jeg har selv vokst opp med kun en forelder. Det var helt problemfritt for meg at de andre skrev kort til sine foreldre i timen. Kanskje nettopp fordi det ikke ble en masse styr rundt det. Alle kjente til min situasjon, og snn var det bare. Det var helt naturlig. Jeg mener huske at jeg skrev kort til hunden min

Nr det gjelder fotball, tror jeg i mange tilfeller at barna kan utvikle seg fortere og f bedre selvtillit p banen nr de fr spille med likesinnede. Det er verre vre drlig p et godt lag enn p et drlig lag. Da jeg vokste opp, var det en kontinuerlig vurdering av spillerne p B-laget. Og de beste rykket jevnlig opp til A-laget. Jeg tror ikke en drlig spiller blir drligere av spille p B-laget. Snarere tvert imot.
Og som jeg har skrevet her tidligere, s tar vi fra barna den viktige mestringsflelsen nr vi gjr alle like. Og det syns jeg ikke noe om.

Helt enig i det du skriver om julefeiring. Jeg er helt med p markere de andre religionenes merkedager ogs. Men syns ikke vi skal kutte ut vre juletradisjoner. Det blir feil, og nok et forsk p gjre alle like og glatte over noe vi ikke vet hvordan vi skal hndtere.

Selv om vi er uenig i noe, tror jeg vi egentlig er ganske enig. Akkurat som du ogs ppeker selv. :-)

Veldig interessant hre det fra en som i aller hyeste grad blir pvirket av dette hensynet.
Det bekrefter jo bare min teori :-)

Bra skrevet!
lage regler om fellesfeiring av bursdag er bare behandle symptomene, ikke ta tak i selve problemet.
Har ogs planer om lese Nok-punktet. Fugelli er en mann jeg har stor respekt for og ofte er enig med.

Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding :-)

Bra innlegg, Mandagsmor!

Det tror jeg du har helt rett i.
Er man annerledes (og det er jo alle) s m man ogs tenke gjennom det en str for.
Jeg tror denne trangen til gjre alle like er noe vi voksne har behov for. Ikke barna.

Utrolig bra!! Jeg ble oppgitt nr jeg s denne artikkelen om felles feiring. Og alt skal tas hensyn til om dagen, at det blir slitsomt.

Preach it girl!! 120% enig!

Heia for alle som ikke er like, heia for lre barna takle bde vinne og tape, og heia for lre leve godt sammen MED alle forskjellene!
Godt lese, vi m ikke g i fella og tro at alt blir bra bare vi er helt like...(s kan vi selvflgelig diskutere hvor de grensene skal g..)
:-)

Felles bursdagsfeiring i skolens gymsal - ja, det hrtes svrt fristende ut. Spesielt for oss som ble mobbet og var upopulre p grunnskolen. Jeg ser det for meg...

Nei faktisk, min egen bursdagsfeiring var et fristed for meg. Da kunne jeg invitere dem jeg likte, og dem som likte meg. De som ikke likte meg, mobbet meg og regelrett var onde mot meg, fikk heldigvis ikke komme i mine bursdagsfeiringer. Det var ille nok mtte mte mobberne mine fem dager i uka. Det var minst like ille mtte delta p sosiale arrangementer med dem etter skoletid. De var alltid slemme mot meg, fryste meg ut, hatet meg. Skulle de ha deltatt p en felles bursdagsfeiring for meg, hadde det vrt vondt for meg mte opp i min egen feiring. Enda verre om jeg hadde mtte dele denne feiringen med f.eks. en av mobberne. De hadde automatisk tatt all oppmerksomheten, mens jeg hadde blitt trkket p og blitt frastjlet den lille oppmerksomheten jeg ellers kanskje kunne ha ftt.

Det hres s fint ut inkludere alle, men jeg tror det skader dem som fra fr av er upopulre.

En annen ting er dette at alle skal vre s like hele tiden; uansett konomi, kultur og oppdragelse. Barn er forskjellige, og vi voksne er forskjellige. En del av dem jeg gikk i klasse med har endt opp som narkomane og/eller kriminelle. Vi merket allerede p barneskolen hvem som kom til bli av den typen. Jeg hang aldri sammen med slike barn, for det var ikke naturlig for meg vre med dem. Jeg holdt meg til dem som hadde noenlunde lik standard som meg, og slik er det fortsatt. Kall det ekskludering eller hva som helst, men jeg setter meg ikke p kaf med en narkoman. Jeg inviterer heller ikke kriminelle mennesker hjem til meg. Er det s fryktelig galt holde seg med mennesker av samme samfunnslag?

Jeg applauderer hylydt!
Godt skrevet og talt!

En kan da aksepterer hverandre, selv om en er ulike? Jeg mener ulikhet er bra, vi har allur vre styrker.
Vi er ikke helt like, og skal heller ikke vre det.

Nr ungene blir "polstret i bomull" hele barndommen, aldri mter et nederlag, hvordan skal det da g nr de blir voksne? Vi m vel heller lre vre sm vre trygge i seg selv, vre rause med hverandre, og prve utstyre de med en stor dose empati ogs.

Ja, grensene er vanskelige.
De m man tenke gjennom.

Veldig bra skrevet!
Og veldig interessant hre hvordan du opplevde dette med bursdagsfeiringer.
Jeg tror mange fler som deg. At bursdagen er et fristed der de kan invitere de elevene de liker og omgs.
Man skriker s hyt om at ingen skal ekskluderes, men glemmer at en som blir mobbet kanskje ikke har lyst til g i bursdagen til mobberen. Og enda mindre ha mobberen i sin egen bursdag.

Veldig bra skrevet.
Viktig lre barna att sjlv om nokon er annerledes s skal dei inkluderast, i f.eks barnebursdagar. Kanskje kan det verte ein god ven sjlv om dei er annerledes. Eg er i alle fall heilt fast bestemt p att det burde vere heilt sjlvsagt att ein inviterar alle av same kjnn i klassa i barnebursdag.
Og nr det gjeld fotball uten vinnar og tapar? Heilt meiningslaust spr du meg. Er jo tross alt eit heilt lag som i fellesskap taper ein kamp eller ein cup? Er ikkje snakk om eit barn som blir stande som tapar ein gong. S lenge alle barna fr vere med p kampar og ein prvar fordele speletida litt likt p dei yngste laga s m det vere heilt greit.
Barna skal trass alt forberedast p livet som voksen.

Nja... De droppet jo ikke festen! De bare kalte den vintermarkering i stedet for nissefest. Det var en ren "estetisk" endring, gjort av pragmatikere, for inkludere ungene til prinsippryttere.

Jeg synes det er stor forskjell p om alle skoler dropper alle religise markeringer i fall noen blir sttt, og at enkelte skoler tilpasser sine feiringer for vre mest mulig inkluderende. vre like hardnakket prinsipiell som religise fanatikere tror jeg ikke det kommer noe godt ut av.

Moren min hadde som regel at dersom jeg ikke inviterte alle jentene, s mtte jeg invitere under halvparten. Det er en fin regel for dem som har liten plass, synes jeg. Men dersom plass og konomi er grunnen til at ikke alle kan komme m da slike fellesbursdager vre fine?

Gaveutveksling er en veldig tydelig markr av tilhrighet. At ogs voksne mennesker kan oppleve det som ekskluderende ikke f vre med synes jeg ikke er rart. Om dere er s gode venner burde det ikke vre s vanskelig f til en gaveutveksling utenom vingen.

S det du foreslr er at unger med kjipe foreldre kan ha det s godt?

Helt enig. Det er et helt lag som taper, ikke en enkelt person. Jeg tror et tap kan sveise laget vel s godt sammen som en seier.
Det viktigste er, som du ogs skriver, at alle fr spille.

Halleluja og amen! Du fr det virkelig sakt!

Anne Merete Strm

Anne Merete Strm

Hei, takk for at du setter ord p noe jeg selv har flt p en stund, men ikke klart sette ord p selv. Tenker ogs at dette ikke er helt nytt, det ligger i vr natur dekke over for at ikke andre skal fle seg annerledes. Vokste selv opp i den tro at jeg var forferdelig hy i forhold til andre og hadde komplekser for det. I ettertid ser jeg at min hyde var helt normal. Jeg trodde nok dette fordi jeg alltid ble fortalt at jeg var s lang. Min sster var nemlig liten av vekst i forhold til oss andre. De ville nok at hun ikke skulle fle p det. S slo det litt feil ut, da. N m jeg bare le av det hele. Men vi skal jo ikke se ulikhetene, nei;)

Hei!! Veldig mange fine innlegg her som tar for seg etiske dilemmaer og setter lys p alle de ulike verdiene som kan komme i konflikt. Hvilken verdi er best? Spennende debatt! Nr det er sagt, fikk jeg ogs et veldig behov for komme med et hjertesukk. Ser det over her er kommentert p noe som du virker uenig i, og svarer med "kan tenke meg at du ikke har barn?" Jeg er ogs enig med deg i at det var uproft lagt fram av den som kom med "drittunge"-kommentaren, men er det slik at barnet har en ryggsekk som inneholder refleksjoner og tanker over viktige sprsml her i livet, som de overbringer til sine foreldre ved fdsel? Jeg hrer det hver eneste dag, "dere som har barn, hva tenker dere om....?" Om 7 1/2 mned ser det ut til at jeg ogs fr lov til ta del i debatten!! Jeg GLEDER meg, for dette engasjerer meg virkelig!!!

Veldig godt skrevet! Jeg mener du har S rett :)

Syns du belyser et veldig viktig tema, p en flott mte. Vi m kunne kommunisere bedre med barna vre enn lage systemer s alt blir "lettere" hndterbart og mindre "stress" for oss voksne. Vi m ogs lre barna vre at alt er ikke like enkelt, og at vi noen ganger ikke har alle svarene. P den mten lrer vi barna vre bli selvstendige individer og ha sidesyn og empati. Man kan ikke vre god i alt, og vi er god i forskjellige ting... Heldigvis! Ogs m vi fokusere p det som de forskjellige er god p, enne hva de ikek fr til. Ok, s er ikke Ola s flink i fotball, men han er sabla god p bygge varder i fjellet! DET er han god p!
Takk for flott blogg, forresten! Synes beskrivelsen av deg og bloggen var artig lesning. Kjenner meg igjen :)

Vi har akkurat flyttet utenlands, og datteren i huset har begynt i 8. Klasse p internasjonal skole. Det er mange norske barn som gr ved den samme skolen her og vi foreldre er s langt jeg har ftt med meg enige om en ting, og det er at det er bra at elevene behandles forskjellig. Det frste som skjedde i hst var at alle de nye ungene mtte ta en test i flere fag for finne nivet de ligger p, og deretter blir de plassert i riktig gruppe etter kunnskapsniv. Der fr de den oppflgingen og utfordringene de har behov for og de evalueres fortlpende av lreren og flyttes i annen gruppe hvis kunnskapsnivet tilsier det. Skolen behandler hver og en av elevene individuelt fordi barn ER forskjellige, helt forskjellig fra den norske tankegangen, og vi liker det!

Er enig med deg at en fellesfeiring kan skape enda et skille der de samme som alltid blir utestengt. Samtidig kjenner jeg at fokuset er p feil sted: det er ikke egentlig barna det er noe i veien med, det er foreldrene som "glemmer" vise barna sine at alle skal inkluderes! Det er s mye klager p skolene som gjr feil hele tiden, men hvorfor skal skolen mtte ta ansvar for hvordan familiene organiserer fritiden sin? Foreldrene m ta ansvar for inkludere alle, uavhengig av hva de synes om de andre barna, deres foreldre eller kulturelle bakgrunn.
Det kan sikkert oppleves som meningslst at barn ikke deles inn etter talent p fotballbanen i smskolealder, men jeg kan love deg at det blir tatt igjen med renter nr de nr 12-13-rsalderen! Jeg har blitt rdet av tenringsforeldre aldri la mitt barn delta i lagidretter, fordi det fullstendig knuser selvbildet deres dersom de ikke er gode nok.
En annen ting: Hvorfor i all verden skal skoletiden brukes til skrive mors- og farsdagskort? Det er konstruerte hytider som kun er skapt av handelstanden, og har ingenting med kulturopplaering gjre. I vr familie sluttet vi markere de dagene da min bror dde p morsdagen for over tjue r siden, og mitt barn har aldri hrt om dem engang, og jeg tror virkelig ikke at hun lider under det.
Du har en del gode poeng, men jeg kjente bare et behov for vise deg at det finnes andre sider ved disse sakene... :)

Jeg er faktisk enig med deg, jeg, Elling - og jeg bde har barn og jobber med barn/unge. Foreldrenes behov for realisere seg selv gr p bekostning av barna. Jeg er sikkert skyldig i noe av dette selv ogs, og prver hele tiden bli bedre. Vi m ve opp barna vre i se verden ogs gjennom andres yne, ta hensyn og vise forstelse.

Har bare en ting si; AMEN!!

Kunne ikke ha sagt det bedre!

Dette er heeeelt feil si. Jeg kan sitere Inga -Marthe Thorkildsen som sier at dem rdgrnne skal gjre alt for bli kvitt forskjellene p folk. Og s skal forhpentligvis hun bestemme over oss allle.

S enig - flott skrevet :-) Akkurat dette ble jeg fortalt da jeg var barn.
Lrte at veien ER kronglete"og det m man lre seg takle - p bde "godt og vondt".
Det viktigste var nok uansett at man til en hver tid skulle vise det som flere steder her beskrives som vanlig folkeskikk, selv om ting gikk "i mot".....
Synes vel det til tider blir litt for mye "forstsegpogtahensyntilaltogalle" jeg da... Verden er ikke rettferdig og det m man lre - fr pensjonistalderen.

S lenge dette blir gjort p riktig mte, ser jeg ikke noe galt i la barna ta tester som plasserer dem i passende gruppe i forhold til videre lring.
Vi skal ikke vre s redd for se at noen barn er flinkere enn gjennomsnittet heller. Jeg mener alle barn har krav p tilpasset undervisning.

Uff da. Ja, dette slo jo virkelig feil ut.
Men det er et godt eksempel p hvordan det dekke over ulikheter ofte gjr ting verre.

Hei Littlei.
Jeg er egentlig veldig enig med Elling som skrev den kommentaren. For jeg mener ogs at det er foreldrenes jobb lre barna om toleranse og annerledeshet.
Men det er litt for lett pst at nr barn ikke oppfrer seg helt perfekt, s er det fordi foreldrene er opptatt med realisere seg selv. Og dette har jeg inntrykk av er en typisk tanke man har fr man fr barn. Hey, jeg tenkte ogs i de baner fr jeg ble mamma.
Nr man fr egne barn, oppdager man gjerne at ups, det var ikke like enkelt likevel. De gjr jo ikke som jeg sier jo. Selv om jeg bruker tid p barna og ikke sitter p Facebook hele dagen.
S, mulig det var en litt dum kommentar fra meg. Men jeg tror fortsatt p at Elling ikke har barn ;-)

Og ps: Gratulerer med graviditeten!

Takk for fin kommentar, Mon.
Du oppsummerer det hele veldig bra.
gjre alle barn like er i mine yne en altfor lettvint metode der man i tillegg fraskriver seg alt ansvar.

Hei Vibeke.
Takk for kommentaren din. Det er bare hyggelig hre andre meninger og poeng.

Jeg er helt enig med deg i at det er foreldrenes ansvar inkludere alle. Sammen med barna. Det er absolutt ikke noen feil p barna. De er helt perfekt alle sammen, de. Akkurat snn de er.

Nr det gjelder idrett, hper jeg da virkelig ikke den knuser selvtilliten til barna som ikke er best. I s fall er det noe som er fryktelig galt. Jeg var selv ikke spesielt god i fotball, men syns det var kjempegy for det. Jeg tror barna tler spass. Men det er opp til oss voksne lre dem at det er helt ok ikke vre best i alt.

Til slutt tror jeg heller ikke datteren din lider av ikke ha feiret morsdag noen gang. Det er ikke et must. Men jeg tror heller ikke barn lider av markere denne dagen. Jeg syns det er en koselig dag. Og s er jeg enig i at det er en dag som fr en liten bismak p grunn av pengebruken. Men man kan feire fin morsdag uten pne lommeboka i det hele tatt. Et hjemmelaget kort, frokost p senga og en kakebit er mer enn nok for meg :-)

Ha ha.
Pokker, det har du jo helt rett i.

Helt enig med deg. Det kan bli litt for mye dulling og dalling nr barna vre mter motstand. Det gjelder sttte barna gjennom livet. Ikke ndvendigvis hjelpe dem hele tiden.

Viktige sprsml som tas opp her og som er bra diskuteres. Barn lrer tidlig om urettferdighet og ulikheter. Og uansett hvor mye man skulle nske det, s klarer vi ikke endre p dette. Men jeg synes det er flott at man gjr noen f tiltak for skne noe. Du nevner bursdagsfeiringen p Vettre skole som et tiltak som flytter problemet og kanskje gjr det strre. Er dette noe du har kjennskap til? Fordi jeg kjenner godt til denne ordningen og har ikke hrt om ekstra bursdagsfeiringer med nre venner. Jeg har opplevd dette som en svrt positiv organisering av bursdagsfeiring og som foreldrene selv er opptatt av skal vre inkluderende og gjennomfrbart for alle uavhengig av strrelsen p lommeboken.

N har jeg ikke lest alle kommentarene, s mulig andre har vrt inne p dette fr. Jeg tenker at der det blir feil er nr vi gjr valgene utfra hva de voksne synes er greiest. For er det ikke frst og fremst den voksne som blir usikker nr lille Emma ikke har en pappa tegne farsdagskort til? Jeg opplevde akkurat den situasjonen da jeg jobbet med barneaktiviteter om bord p ei ferge. Selvflgelig fr jeg vondt i hjertet, men nr jenta p seks r sier "Jeg har tegnet denne til pappa i himmelen", s er det en mte for henne bearbeide sorgen p, f aksept for flelsene sine og f lov til fortelle om det. Da fr jeg som voksen bare takle at jeg kanskje ikke vet nyaktig hva jeg skal si.
Dette er jo ogs poenget ditt, men jeg fler det gjelder p fotballbanen ogs (siden du brukte det som eksempel). Hvem er det som vil ha laginndelinger og skille ut barna etter niv? Det er den voksne mannen Jan Bhler. Hvorfor det? Barna er bare opptatt av disse tingene dersom de voksne er det. Men det krever mer av den voksne, den m lage et opplegg som passer ulike niv og tilpasse opplringen til hvert barn. Barna nsker lre noe mens de har det gy, og da betyr det mye at bestevennen spiller p samme lag. Som alle andre mennesker utvikler barn seg i forskjellig takt. Den beste fotballspilleren p landslaget var ikke ndvendigvis en ener som 6-ring. Vi voksne trenger legge til rette for at barn lrer gode holdninger, kameratskap og inkludering. Av vonde flelser og annerledeshet, ja. Men skape annerledeshet fordi det er lettere for de voksne, det er jeg helt i mot. Ja, livet er hardt, men vettu hva, det trenger ikke gjres hardere heller.

Hei, jeg pleier ikke skrive p blogg-innlegg, men ditt innlegg og endel av svarene her drar opp noen flelser og refleksjoner.
Det skal sies at ntidens utvikling har nok gtt for langt inn i likhetsprinsippet, noe som ogs slr ut i andre omrder sterkere n enn fr. skille seg ut i dag, bde fysisk og utstyrsmessig er nok vanskeligere for unge i dag enn da jeg var ung.

Samtidig har jeg selv ftt fle p hvordan det vre annerledes kan delegge et barns liv og oppvekst til de grader. Jeg ser ikke helt hvordan noen av de handlingene du beskriver egentlig delegger for annerledesheten, for denne er s til de grader tilstede ogs i dag, og ikke alltid positivt.

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men selv har jeg fire barn, i alder fra 30 til 6, og p grunn av min egen oppvekst med vre den som aldri passet inn, som alltid stod utenfor , har to ting vrt viktig for meg lre barna mine. Respekter andres egenart og forskjeller (fordi alle er like verdifulle og har unike talenter ) og inkluder alle rundt deg. Man kan ikke like alle, alle vil ikke komme til like deg, men alle kan inkluderes hvis viljen er der. (Hos bde foreldre og barn)

Jeg har faktisk litt forstelse for hvorfor skoler, barnehager og andre arenaer der barn kommer sammen har begynt lage et mer og mer rigid likhetsprinsipp, for det som skjer i samfunnet i dag er ikke bare "litt vonde" flelser, det er mange ganger hjertertt.
Og hvor er foreldrene da ? Nr man leser om mobbing bde p skole, i idretten og p nett, som delegger barns liv i revis og ogs i i ytterste konsekvens driver dem til selvmord.
Fordi noen har bestemt at de er s annerledes at de kan ikke f vre med.
Er det umulig tenke seg at denne forskjellsutviskningen som skjer p de offentlige arenaer for barna er en motvekt mot strre og strre forskjeller p de private arenaer ?

Jeg er enig i poengene dine, men opplever dem som en liten del av en mye strre og dypere debatt.

Jeg tenker jo ogs at det er flott at de som er gode i fotball kan f mestringsflelse av vinne p banen, s lenge de "drlige" vet at det er helt greit ikke vre best i alt, og kanskje god i noe helt annet. Alle kan bidra med sitt, men ikke alltid det samme

AMEN! Jeg kunne ikke vrt mere enig! Dette skjer ikke bare i barneskolen og hos barn. Det har vrt snn i politikken lenge ogs. Alle skal vre s forbanna like, bde konomisk og ellers.

Jeg mener det br utves skjnn ogs. Hvorfor i all verden skal unger som bli mobbet bli tvunget til invitere mobberne i bursdag?

Tro meg, det er ekstremt mange foreldre som syns det er heelt i orden bare invitere et utvalg av de i klassen eller gruppa, fordi det er det poden nsker..

Noe av det sanneste jeg har lest p lenge. Livet er fullt av problemer og utfordringer, og det er bare n mte leve et lykkelig liv p - regn med at det kommer, men lr deg hndtere det.

Tusen takk Casa Kaos for kjempe bra innspill i samfunnet vrt.
Er selv fra en familie med 7 ssken. Jeg ville gjerne vise hjemmet mitt og ha besk selv om vi hadde endel lavere standard enn gjennomsnittet. Men det som kunne sre var om noen enkelt jenter lo av ting og tang de s, og dermed viste at det som jeg s p som bra nok, ikke var det allikevel. Men det gr jo mer p oppdragelse hjemmefra. Vi lagde kakao som ble billigere enn hver sin flaske brus med sugerr osv. Jeg koste meg jeg, om mitt liv som jeg fikk i mitt hjem var en noe lavere standard var ikke s viktig. Men det livsviktige var at jeg hadde venner som ville vre venner med meg selv om jeg hadde "gamle ski" og arvede klr osv. Snn hadde vi det og snn var det. Jeg hadde blitt en mer gr mus om jeg ikke skulle ftt vise min hjemmebane til venner og bare vre lik de andre. For jeg s jo p min mamma som den snilleste av alle, som bare ville andre godt. Og det hadde ingen ftt oppleve om min bursdag skulle bli noe litt halv offentlig og ikke min private.
S hvordan vi lrer vre barn, mte andre barn, er viktigere enn at alle skal vre s voldsomt like, tenker no jeg. D m jeg privat vre ekstra oppmerksom p hvordan jeg omtaler andre voksne, som jo alle kan vre mine potensielle fremtidige venner. For barna skal kunne snakke til alle andre barn p samme mte. Alle barn kan jo vre potensielle venner for vre barn! Eller??? Vre barn har bortimot alt de nsker seg og m dele det de har med de som mtte komme p besk. Snn er vi og snn er det. For det bestemmer vi voksne s lenge vi betaler for hele herligheten. ;)
Hilsen Nr 5 av 7 og stolt av det. :D

Super bra skrevet!!! Jeg syntes dette var et viktig innlegg :)

Veldig flott innspill, Anonym. Her treffer du spikeren rett p hodet. Hvilken rett har vi voksne til ta fra barn fra ressurssvake familier, gleden ved vise fram sitt hjem og sine foreldre? Hvorfor tar vi det for gitt at de er flau over hvor de kommer fra og vil bli mobbet for det?

Vi hadde heller ikke veldig god rd da jeg vokste opp. Men gjett om jeg gledet meg til bursdagsfeiringene mine for det. Jeg hadde blitt oppriktig lei meg hvis noen hadde psttt at jeg mtte beskyttes og skjermes og feire fellesfeiring p skolen slik at ingen s hvor lite penger vi hadde.

Helt enig, Kristin.
De som er flinke til sparke fotball trenger ogs f bekreftet det.
Og alle er flink til noe, om ikke ndvendigvis i fotball.

Dette er ikke noe jeg har kjennskap til enn, da mine barn er under skolealder. Men jeg vil gjerne velge hvordan vi skal feire vre bursdager uten innblanding fra skolen.

Dersom vr skole skulle ha slike feiringer, kommer vi helt sikkert til ha en egen feiring hjemme ogs. Der vrt bursdagsbarn er i sentrum og ikke m dele oppmerksomheten med alle de andre som har bursdag den mneden.

Det du opplevde p fergen, er et eksempel p nettopp hvordan vi voksne har et behov for skape likheter fordi vi syns annerledeshet er vanskelig hndtere. Det er jo de voksne som mener at alle br vre like, slik at vi slipper lre barna vre om annerledeshet. Barna er som de er de. Og br etter min mening f fortsette med det.

Dersom man skal ha laginndelinger etter niv i fotballen, krever det mer at trenerne, ja. Og det krever mer av foreldrene. Det er ikke akseptabelt se ned p de som spiller p B-laget. De er kanskje ikke best i fotball, men de er helt sikkert veldig gode i noe annet.
Jeg tror barna kan ha det vel s gy p fotballtrening selv om de er delt inn i lag.

Ja, dette er ikke en enkel diskusjon. Og den er mye strre enn hva jeg fikk plass til i et enkelt blogginnlegg.

Jeg syns ogs det er helt hjertertt hre om barn som blir mobbet og holdt utenfor. Og som i verste fall fr barndommen sin delagt, slik du selv fikk.
Det er ingen som nsker at sikt skal skje. Vi har alle et felles ml, og det er stoppe mobbing i alle dens former, og at alle barn fr utvikle seg i trygge omgivelser.
S er vi uenig om hvordan vi skal n det mlet.

Jeg mener det ikke er riktig vei g, tvinge alle inn i en boks der alle blir tilsynelatende like. For forskjellene er der uansett. Og barna vet det.

Min erfaring fra egen barndom er at s lenge alle var pne rundt det som ikke passet inn, s ble det helt naturlig og ikke noe henge seg opp i.
Du har andre erfaringer.

Uansett er et et viktig tema som br diskuteres.

Det har du helt rett i, Henniie. Jeg liker ikke den utviklingen.

Det br alltid utvises skjnn.
Og du har et godt poeng der. De omgs mobberne hver dag p skolen. Skal de ikke fr fri nr de feirer sin egen bursdag?

Bra sagt!
Helt enig.

Flott! Bare rett og slett flott! :D

Jeg har en datter p 9 og en snn p 4. Min snn er "annerledes", jeg er "annerledes" og pappa'n til barna er "annerledes".
Min datter er i en alder hvor hun ikke vil vre annerledes, ikke skille seg ut, ikke snakke forskjellig i forhold til sine klassekamerater (noe hun gjr fordi skarre-R'en sitter igjen fra da hun la hele sitt sprkgrunnlag i Bergen - og vi n bor midt p stlandet), ikke vil kle seg annerledes... Ja, rett og slett vre lik. En i mengden. En som ikke skiller seg ut p "negativ" mte...
Hun mter daglig barn som erter henne for R'ene (selv om resten av bergensdialekten er slipt vekk med grovt sandpapir), og syns det er slitsomt... Dette har hun p en mte prvd lse ved hoppe litt over alle R'er, men det har egentlig bare gjort oppmerksomheten strre... Senest i kveld hadde vi en samtale om at hun er snn hun er, og snn er det bare. At hun sal prve ikke ta seg nr av sleivete kommentarer, at de andre kommenterer det kun fordi hun har noe de selv ikke har.
Jenta er sterk (bde fysisk og psykisk), men hun syns likevel det er leit.

Lillebroren hennes er som sagt "annerledes". Han hadde meget nedsatt hrsel fram til han var 2 r, og ganske nedsatt fram til i vres - rett fr han fylte 4. Han mistet det grunnleggende sprket, og fr n hjelp av bde spesialpedagog og logoped. Han er ogs grovmotorisk forsinket og, pga sin medfdte sykdom, ganske hypermobil, og har ftt fysioterapeutbehandlinger siden han var 2 uker gammel.
De andre barna i barnehagen har sagt ting som "han er baby", "han skjnner ingenting" og lignende ting. Dette har gutten selvflgelig ftt med seg, og blitt sint og lei seg for, men bde de ansatte i bhg og vi som foreldre, har forklart de andre barna at rene til K ikke virka som de skulle fr han var p sykehuset og fikk reparert dem, og at han ikke er like rask fordi kroppen hans trenger litt mer tid. Men at K skjnner hva de sier likevel, og at han gjerne vil leke med dem. Og ungene p 3-5 r skjnte dette, og sluttet kalle ham baby og "dum".
Jeg mener at barn trenger hre snt. De skjnner at alle er forskjellige og at noen trenger mer tid og hjelp enn andre, mens andre kanskje trenger mye mindre tid og hjelp, selv om de er yngre.

Siden bde jeg og pappa'n til barna er kronisk syke, s har vi kanskje vrt litt ekstra ppasselige med ikke tabulegge noen temaer, ikke hysje ned noe, ikke unng sprsml osv... Ungene vre har vrt med p samlinger hvor det har vrt mennesker som sitter i rullestol, mennsker som mangler armer og/eller bein (og kanskje har proteser eller ikke), mennesker med hjertefeil, epilepsi, ME, hypermobile mennesker, revmatikere, dve, blinde og dvblinde,, mennesker med medfdt benskjrhet... Jeg kunne lista opp diagnosegrupper i det uendelige... Vi har nska - og oppskt - arenaer med mennesker som er "annerledes". Vre barn aksepterer alle. Absolutt alle! (Det var en liten periode hvor jentungen ikke likte vre med mennesker med forskjellige former for hjerneskader, men det var kun mennesker uten ansiktsmimikk, fordi hun klarte ikke lese dem).

For oss er det naturlig vre "annerledes", og vi er ikke redde for "skille oss ut".
Jeg mener at det er vr plikt som foreldre naturliggjre forskjellene. vise barna vre at folk er foskjellige, men like fullt like mye verdt. At alle mennesker er mennesker, og ikke krykker eller rullestolhjul, en manglende arm eller den hvite stokken og frerhunden.
N mener jeg ikke at alle foreldre skal stappe barna sine under armen og lpe til nrmeste rullestolbruker! For all del. Alle m gjre det som er naturlig for dem selv. Jeg forteller bare hvordan vi har gjort det :)

Nr det kommer til bursdagsfeiringer, s har bde bhg og skolen kommet med nsker. De nsker at alle p samme aldersgruppe (f.eks. 4-ringene) eller hele avdelingen eller de av samme kjnn inviteres i selskap. Men de krever det ikke. Men dersom det blir "forskjellsbehandling" mtp p hvem som inviteres, s nsker de at invitasjonene ikke deles ut i bhg, men heller leveres personlig/i postkassen. Helt i orden! :)
I klassen til frkna er de intet mindre enn 38 elever! De krever ikke at man skal invitere hele klassen jem til seg. Men ogs der har det vrt nskelig (fram til n som de nrmer seg 10 r) at alle av samme kjnn og/eller i samme parallellklasse (A/B) inviteres, og til gjengjeld tilbyr skolen gratis ln av skolens gymsal eller SFO. Og nsker man invitere bare noen, s m invitasjonen deles ut utenom skolen. Ogs helt i orden! :)

Jeg var selv den jenta som ble holdt utenfor fordi jeg var "annerledes" (og innflytter), men jeg fler selv at det har gjort meg sterkere og mer empatisk i forhold til hvordan jeg mter andre. Og nettopp den empatien og forstelsen har jeg jobbet for fre videre til mine barn.
Jeg tror jeg har klart det... ;) s fr skarre-R'er vre skarre-R'er (og kanskje hun selv en dag vil bli stolt av den - og at det er noe bare hun har), grovmotorikk vr

Fellesfeiring er et supert initiativ for dem som nettopp ikke har rd til invitere alle, og for dem som normalt ikke har s mange venner feire med. Ja, det blir kanskje upersonlig, men barna fr i det minste en feiring! Nr det er sagt, s er det vel opp til den enkelte families tradisjon og (barnets) lyst, om en privat bursdag skal feires med "alle" barna eller bare med de nrmeste vennene, p tross av at "alle" allerede har vrt med p fellesfeiring? Noen har kanskje den holdningen at alle skal vre med og er flinke til inkludere de som fort faller litt utenfor, mens andre inviterer dem de har et tett forhold til. Og begge deler burde vre akseptabelt!

Jeg har selv opplevd begge deler; vre populr og vre "upopulr" - og dermed ogs bli ekskludert fra bursdagsfeiringer. Snn ER livet!

Nr datteren min blir eldre og uttrykker at hun ikke vil ha "den og den" med i bursdagsfeiringen sin, s vil jeg lytte til argumentene hennes - og ikke feie dem under teppet og trumfe igjennom med MINE verdier. Hun skal ikke vre tvunget til be den jenta som er "irriterende" og hele tiden henger p henne, fordi jeg mener at "hun synes jo bare du er kul og morsom leke med". Hun skal ikke vre tvunget til be han som alltid ender med sl eller bite fra seg, fordi jeg vet at "han gjr det bare i frustrasjon".
Mye mulig at jeg selv i bunn og grunn tenker at "det skal nok bli en fin feiring selv om Ylva er irriterende og Mats biter - bare ingen fler seg utenfor!". Selvflgelig skal alle barn ha en sjanse, men barns meninger skal ogs respekteres. Og barn skal lre takle flelsen av bli valgt fra!
Det er foreldrenes oppgave guide barnet igjennem denne flelsen og hjelpe med reflektere over hvorfor.

Alt for mange voksne har travelt med klage over at alle andre er egoister og ikke tar hensyn til dem eller tilpasser seg deres barn.
Hvis mitt barn hadde vrt Ylva som hele tiden "hang" p venninnen, s ville jeg oppfordret barnet mitt til tenke over hvorfor hun ikke ble bedt. Det er f som orker ha en hengende p seg hele tiden og "bestevenninner" kommer og gr i perioder. S kunne vi invitert Emma hjem etter skolen og sett om det var kjemi der. Barn vokser fra hverandre og skal ha lov til gjre det, akkurat som oss voksne!

Hvis barnet mitt derimot hadde vrt Mats som slr og biter fordi han blir frustrert, s ville jeg forklart ham nyaktig hvorfor han ikke ble bedt - og ikke pakket ham (og meg selv) inn i vatt. Selvflgelig er det ikke "bare bare" forklare et barn at han eller hun ikke skal sl og bite, nr det ofte ikke er noe de gjr av ond vilje, men jeg tror p at ogs disse barna kan se logikken i handling og konsekvens - om det s frst skjer etter femte barnebursdag uten en invitasjon!

Barn ER forskjellige - og det skal de og vi LRE AV, ikke ndvendigvis leve med ;)

Dette ble langt, men takk for et bra innlegg! :)

Jeg for min del er uenig i det hun har skrevet. Man trenger ikke dytte p barn vonde ting fr de er store nok til takle dette. Barn er ikke like og man skal ta hensyn til de som ikke er A4. Har selv et barn som sliter med dette med fotball, penger, skilsmisse etc. Det er totalt undvendig la han bli mer utsatt for negative flelser. Han har allerede nok av det. Fler at dette er skrevet av en person som ikke har opplevd at barnet sitt blir mobbet og utelatt fra fritidsaktiviteter da han ikke er god nok. De opplever fort at det finnes negative ting ellers. Vi m beskytte de som ikke er A4.

Fredrik Weisethaunet

Fredrik Weisethaunet

Akkurat bursdagsfeiringsideen likte jeg, om det virkelig har blitt en trend gi gaver p skolen. Det er helt greit at bursdager markeres p skolen, men man trenger ikke gavegivning. Skolen gr man p for lre. En slik ordning ville kanskje redusere kjpepresset en smule.

Ellers synes jeg ogs det er greit med fellesfotball, fordi fotball skal vre gy for barna. At de lagdeles nr de blir eldre er selvsagt helt greit, men leke proffotball med smunger er ikke annet en teit.

Men resten er jeg helt enig med deg i. Utgangspunktet ditt og ankepunktet. Det blir hele "kler ungene inn i vatt"-debatten igjen, bare at det denne gangen handler om psykiske "sr". Barn br lre seg sl seg, og de br lre seg kjenne p vanskelige situasjoner. Ellers fr vi en svrt tannls oppvoksende generasjon. Ogs lrer man jo ogs empati av mtte tle litt selv ogs.

Hvorfor ble min kommentar slettet?
Jeg for min del er uenig i det hun har skrevet. Man trenger ikke dytte p barn vonde ting fr de er store nok til takle dette. Barn er ikke like og man skal ta hensyn til de som ikke er A4. Har selv et barn som sliter med dette med fotball, penger, skilsmisse etc. Det er totalt undvendig la han bli mer utsatt for negative flelser. Han har allerede nok av det. Fler at dette er skrevet av en person som ikke har opplevd at barnet sitt blir mobbet og utelatt fra fritidsaktiviteter da han ikke er god nok. De opplever fort at det finnes negative ting ellers. Vi m beskytte de som ikke er A4.

"Om man ikke kan invitere alle, s kan man invitere enten jentene eller guttene. Tenk s vondt for den personen som alltid blir holdt utenfor! " Hva med de som faktisk har ikke mulighet til invitere de heller? Det finnes fortsatt noen som bor i ett- eller to roms leiligheter og som tjener ikke nok be 15 stk ut p en kafe. De blir utestengt r etter r fra sine egne bursdagsfeiringer bare fordi det eksisterer slike tpelige regler. Det er stor forskjell p invitere noen f nrmeste venner og invitere halve klassen. Og siden de har ikke r feire sine egne bursdager, s tr ikke de barna g i andre sine bursdager heller.

Hei Svarta.
Kommentaren din er ikke slettet. Den ligger under her. Den legger seg p forskjellige steder alt etter som om du legger den inn som egen kommentar eller som replikk til en annen kommentar.

Man skal absolutt ta hensyn til barna. Men jeg mener at den beste mten ta hensyn p, er anerkjenne at de er helt perfekt akkurat snn som de er. Uten prve passe dem inn i en boks. Hvis man skal gjre alle like, sier vi jo at du ikke er bra nok snn som du er.

Mine barn er bare 2 og 3 r gamle, s jeg har ikke opplevd at de har blitt utestengt. Og jeg hper jeg slipper oppleve det. Det er ikke noe som er s vondt for et mamma- eller pappahjerte som se av barna sine blir mobbet eller utestengt.

Hei, Kali. Takk for lang kommentar. Det er s interessant hre hva folk som ser p seg selv som annerledes mener om dette.
Og jeg blir veldig glad nr jeg ser hva du skriver.

Dere har jo virkelig ftt fle hvordan det er vre annerledes. Og jeg syns dere har taklet det p en beundringsverdig mte. Nettopp ved vre pne om det og snakke om det, s tar dere brodden av det. Ja, snnen din hrer drlig, og henger litt etter motorisk. Men han vil veldig gjerne vre med leke for det. Barn forstr snt.

Jeg forstr ogs veldig godt at jenta di syns det er pinlig skarre p r-ene nr hun er den eneste. Men n er det n en gang snn det er. Hun prver forandre skarringen, men fr det ikke til. Det er da vi som foreldre m stille opp og fortelle barna at ja, jeg skjnner at du syns det er dumt, men du er like mye verdt som de andre i klassen for det. Du snakker bare litt annerledes. Akkurat snn du har gjort.

Nr det gjelder bursdagsfeiringer, har jeg ikke noe imot at de blir feiret i skolens gymsal. Men jeg syns det br vre valgfritt. Og dersom man velger bare be noen, s skal man flge nye med og sette seg inn i klassesammensetningen slik at ikke noen gjentatte ganger blir utestengt. Det flger et ansvar med bare be noen. Her tror jeg vi er helt enig!

Og s syns jeg treneren p hndballaget gjr helt riktig nr han ser etter hvem som gjr en innsats p treningene. Ikke ndvendigvis hvem som er best.

Ha en finfin dag du og. Veldig hyggelig hre at du liker bloggen :-)

Jeg er helt enig med deg!
N er mine barn s sm at bursdagsfeiringer ikke er noe stort tema enn. Men nr de blir eldre, tenker jeg at det er en veldig lettvint lsning hvis jeg bare bestemmer at de skal be alle i klassen. Eller alle av samme kjnn.

Dersom mine barn ikke vil be noen, skal de jammen fortelle meg hvorfor. Er hun irriterende? Er han dum? Og s skal de f prve tenke seg til hvorfor. Kan det vre noen grunn til at vedkommende er som hun eller han er? Og s skal de f tenke nye gjennom hvordan det hadde vrt dersom det var de som ikke ble bedt i noen andres bursdag.

Mlet br vel vre at barna selv kommer frem til at alle skal bes. Hvis jeg bare trer en lsning ned over hodet p dem, vil de jo aldri lre seg empati, eller tenke selv.

Tror vi er helt enige her.

Hei. Har svart p kommentaren din over her. Du har lagt den inn to ganger :-)

Jeg er helt enig i at kjpepresset er for stort. Men jeg er heller tilhenger av sette en maksgrense p hva gavene skal koste.

Nr det gjelder fotball, s tenker jeg ikke at det skal vre blodig alvor fra de er bitte sm. Lek er viktig. Men jeg tror ikke det skader ha noe strekke seg etter. Selv om det absolutt setter ekstra krav til trener.

Men godt hre at vi i utgangspunktet er enig.

Jeg skrev nok litt utydelig. Bare for klargjre, s synes jeg det er feil at det er de voksnes behov som bestemmer hva vi lrer barna. Det gjelder begge veier. Jeg mener det er like ille i situasjonen med tegningen som i sprsmlet om nivinndelte fotballag. Du tror barna vil ha det vel s gy. Det tror ikke jeg. Fotball er et lagspill. Snakker vi om barn i tidlig skolealder s er de fleste der for ha det gy sammen med vennene sine. Det er ikke barna selv som nsker at venninna skal spille p et annet lag fordi hun knoter litt mer med ballen, tankene om slik konkurranse kommer fra de voksne.
Det handler ikke om febrilsk beskytte barna fra realitetene, det handler om formidle verdier som vennskap, lojalitet, like muligheter og lik verdi.
Vi skal ikke feie alle ulikheter under teppet, men vi skal s absolutt heller ikke lage enda flere arenaer der noen lykkes og de andre faller utenfor.

behandle alle barn helt likt uansett bakgrunn, evner og forutsetninger er det samme som gi alle helt like hjelmer og sykler og forvente at de p grunn av det skal n mlet samtidig. Mennesker er ikke like, selv om enkelte ideologier vil f oss til tro det.

Veldig bra skrevet!
Signerer den.

Jeg tror vi egentlig er enig i det med tegning av farsdagskort. Jeg mener ogs det er feil nr de voksnes behov kommer foran barnas. I dette tilfellet tolker jeg det snn at jenta ikke hadde noe imot tegne farsdagskort til pappa i himmelen. Men at det er vi voksne som syns det er ubehagelig mtte forholde oss til at jenta har mistet faren sin. Hvis alle jenter og gutter som har lyst til det, fr tegne morsdags- og farsdagskort til foreldrene i himmelen, s hadde de kanskje satt pris p det.

Nr det gjelder fotball, skjnner jeg at vi ikke er helt enig. Jeg mener barna kan ha det gy p fotballtreningen og lre verdier som vennskap og lojalitet selv om det er litt konkurranse i tillegg. Jeg mener selvflgelig ikke det skal vre ddsalvorlig p dette nivet. Men jeg tror ikke barna har vondt av mte litt krav og konkurranse. S lenge man srger for formidle de andre verdien ogs. Snarere tvert imot.

Og s er det viktig at de som ikke er s flink p fotballbanen, ikke fler at de faller utenfor, som du skriver. For det er ikke meningen. Da har vi feilet.

s sant det er det du skriver her, jeg er helt enig med deg :-)

S bra. Takk for det, Anette :-)

Narkomane mennesker kan vre like flotte som alle andre! Jeg kjenner flere narkomane, og gr gjerne p caf med de. Uten skamme meg over det! Bortsett fra dette s er jeg enig i det meste du skriver! Casa; Jeg har ikke barn selv, men liker lese bloggen din allikevel. Synes du skriver p en fin og artig mte. Takk for at du deler tanker og opplevelser med oss :-) Klem til deg.

[…] er for karakterer i barneskolen og nivinndeling i barneidrett. Jeg tror nemlig ikke det er noe likhetstegn mellom krav og mistrivsel. Snarere tvert imot. Min […]

Jeg har aldri vrt inne p bloggen din fr. Fant den n ved en tilfeldighet.

vre s pne om hvordan du tenker p vre barn er en opplevelse jeg liker veldig godt. Jeg har lest hele innlegget ditt og alle kommentarene som haglet inn. Mye godt lesestoff, og jeg skjnner at folk er engasjert.

N er da dette innlegget noe gammelt, men jeg klarte ikke la vre legge igjen en kommentar.

Ulikheter skal vi vrne om, og lre alle om forskjellene uten tvil. S m det vre opp til hver enkelt ta bestemmelsen om hvordan, eller hvorfor.

Jeg har selv tre barn, og de er forskjellige alle sammen slik det skal vre. Livet byr p mangt, og det skal vi lre av, og g videre. bare slik kan vi by p oss selv, og gi til andre.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram