hits

Magiske melboller

Jeg kom over en artikkel p Familieverden.no om magiske melboller. Boller som blir faste og fine nr man holder dem i bevegelse ved rulle dem mellom hendene, og s smelter de og renner ned mellom fingrene s fort man slutter. Skulle vre kjempegy lage sammen med barna.

Kult, tenkte jeg. Dette syns helt sikkert barna er gy. De elsker kliss og sl.

Lillemann! Lillesnupp! Kom her. Jeg skal vise dere noe kjempekult!

Fire sm ftter lper over gulvet. Tam, tam, tam, tam. Like mange store, bl yne ser forventningsfullt opp p meg.

Hva da? Hva da? Hva da? Si det da, mamma! Hva da?

Vi skal lage... (kunstpause der jeg drar brynene opp i panna, nikker med hodet og smiler lurt) melboller! Magiske melboller!

Magiske melboller, roper treringen og strekker armene opp i vret.

Mah me, roper toringen og danser rundt p gulvet.

Jeg finner frem en bolle, en visp, potetmel, en skei og et glass.

Mamma, hva er magiske melboller, spr Lillemann mens jeg fyller glasset med vann.

Jo, det skal du f se n, sier jeg entusiastisk og brer med meg utstyret ut i sofaen.

Frst skal vi ha tre matskeier potetmel i bollen. Lillemann fr skeien i hnden og graver ut en stor ladning fra esken med potetmel. Han bommer p bollen og heller alt utover stuebordet.

Det gr bra. Prv igjen, sier jeg mens jeg brster det hvite melet ned fra bordplaten og opp i hnden.

Lillemann graver skeia godt ned i esken igjen. Men skeia setter seg fast p vei opp. Min lille mann er ikke en gutt som lirker og lurer, s han tar full sats og drar til seg skeia med alle krefter. Og poff, der slapp skeia og potetmel daler over oss som sn midt i desember.

Lillesster fr potetmel i yet og begynner grte. Mens jeg finner en klut med vann p badet, stikker Lillemann en skei med potetmel i munnen. Han kommer lpende ut p badet med veivende armer.

sj! sj! sjsjsj, roper han med tunga ute.

Etter Lillesster har ftt vasket yet sitt, og Lillemann har ftt skylt munnen, setter vi oss ned ved prosjekt magiske melboller igjen.

Lillemann strekker seg etter skeia.

Jeg kan gjre det jeg, sier jeg og griper tak i skeia.

Men det syns han ikke er noen god ide. Dette var jo hans oppgave.

Du kan f ha i vannet etterp, frister jeg.

Men nei, Lillemann skal ha i potetmelet.

Vi jobber oss frem til et kompromiss der vi styrer skeia sammen. Til slutt ligger det endelig tre spiseskeier potetmel i bollen vr.

Snn. Da var det vann. Fem skeier vann.

Siden Lillemann ikke fikk ta melet i bollen alene, insisterer han p f ta i vannet selv. Men det vil Lillesnuppa og. Hun fikk jo ikke vre med p ha mel i bollen i det hele tatt.

Plutselig str de og drar skeia mellom seg. Jeg rekker akkurat redde unna glasset med vann som str mellom dem, fr Lillemann rykker skeia mot seg med en voldsom kraft. Snuppa glipper og Lillemann ramler bakover, ned p gulvet i hjrnet ved siden av sofaen.

S grter de begge to og retter pekefingrene mot hverandre.

Jeg gr p kjkkenet og henter en skei til. Snn, en til hver. De dypper skeia ned i glasset med vann annenhver gang, og heller vannet over i bollen med potetmel. En, to, tre, fire…

S tar jeg den femte, sier jeg muntert med en litt anstrengt undertone.

Men det er det selvflgelig ingen av smtrollene som gr med p. Ny runde med krangling. Denne gangen klarer jeg ikke redde vannglasset. Det velter, og vann renner utover hele bordet og ned p gulvet.

Jeg gr p kjkkenet og fyller opp glasset. Tar meg ekstra god tid. Lar unger vre unger, og prver stenge ute kranglingen og griningen fra stua.

Da jeg kommer ut igjen, blir vi enige om at begge to skal f ta en skei med vann hver. Og s tar vi heller i litt mer potetmel. Og snn blir det. Vi bytter p rre den hvite massen sammen.

S. Endelig. Det magiske yeblikket da de magiske melbollene skal lages. Jeg tar hnden nedi bollen og fisker opp en dsj av den ubeskrivelige, hvite massen. Fire yne venter spent p magien.

Se n, sier jeg med dramatisk stemme, og begynner rulle blandingen i hendene. Men den er altfor ls. Den bare renner.

For mye vann, sier jeg og tar en ekstra skei med mel oppi bollen.

Se hva da, mamma sier Lillemann og knekker i knrne.

Buuuuu, sier Lillesnuppa.

Bare vent. N skal dere f se p magi, sier jeg og rrer entusiastisk i bollen mens jeg vipper yenbrynene opp og ned som en ekte magiker.

Jeg prver igjen. For hard. Blandingen ligger som en betongklump i bunnen av bollen. Jeg fr den ikke ls en gang. Her m det finjusteres med vann.

Bare vent litt, s skal mamma fikse boller, sier jeg og vipper p yebrynene igjen. Lillemann har lagt seg ned p ryggen og lager snengler p gulvet.

Da jeg endelig har ftt blandingen passe tykk, kjrer Lillemann skateboard i oppkjrselen. Lillesnuppa sitter p dolokket og kaster alle badelekene ned i badekaret.

Dette er mye kulere enn melboller, mamma.

Lillemann! Lillesnupp! Kom! N er det ferdig. Magiske melboller, dere!

Jeg m bre Lillemann inn. Lillesnuppa kommer etter jeg har ropt p henne fire ganger. Jeg viser dem stolt hvordan blandingen i bollen blir til faste, fine boller nr jeg ruller dem i hendene. Og hvordan de smelter og renner ned mellom fingrene mine nr jeg slutter.

sj, sier Lillemann. Han trekker p skuldrene og gr ut til skateboardet sitt igjen.

Lillesnupp stikker pekefingeren ned i bollen. Hun griner p nesa, trekker fingeren opp og ser stygt p den. S stapper hun den i munnen og begynner grte, fr hun tusler tilbake til badet.

Jeg ser oppgitt ned p stuebordet. Det ser ut som en krigssone.

Nok et mislykket forsk p aktivisere ungene med kule triks. Skjnner egentlig ikke hvorfor jeg gidder.

Gidder du?

12 kommentarer

Haha, nei slik tolmodighet har jeg ikke (desverre).
Her hadde leken tatt slutt det yeblikket vannglasset gikk i gulvet! Om ikke fr!
Jeg er altfor drlig p rote, dog jeg jobber med saken ;)

Men blandingen din er ganske lik utgangspunktet for hjemmelaget sjokoladepudding, og det er jeg veldig god p! :)

Ha en finfin helg!

He he, eg har nok ikkje s mange triks by p. Men eg har nok av erfaring av at ting eg trudde skulle vere s veldig kjekt for pode og familie, endte eigentleg berre opp med vere stress og ikkje s veldig kjekt likevel... :-)

Prvde meg med maisenna og vann her for litt siden, men blandet heldigvis maisenna med vann p kjkkenet fr jeg lot englebarna leke seg med den klissede massen ute p plenen slik at jeg skulle unng mtte trke det opp inne.

Storebror skjnte trikset med en gang og var raskt i gang med bollen ned i boksen jeg hadde med. Litjveitja derimot greide ikke sl hardt nok, s det var vann nr hun slo og hnden deiset i bunnen av bollen. Der var det ikke like morsomt treffe s hun hylte av full hals. I tillegg var hun og det meste av gresset rundt oss dekket av seig maisenna/vann-gugge som det ble litt av en jobb f bort fra klrne.

Storebror stakk s av med bollen og det som var igjen av gugge og ringte p til alle naboene for vise det magiske trikset pappa hadde lrt ham. Det var ikke mange som hadde gjort det fr, og de fleste s skrekkslagent p ham der han boksen hnden ned i den tre fjerdedeler fulle bollen, men pflgende latter/sjokk.

Han kom bort til meg etterp og spurte om vi var litt rare. Siden vi hold p med ting som dette...

Jeg nsker alltid velkommen til kjkkenet nr vi skal bake og lage kaker, mat osv.
Og jeg skjnner fortsatt ikke hvorfor jeg gidder... Det blir alltid krangling, jeg stresser som et uvr, tar gjerne over, blir oppgitt over sl og klin... Dumme meg som ikke bare kan la de drive litt p, alt skal vre s perfekt...

Kanskje magiske melboller med sjokolade hadde vrt noe?
Da tenker jeg ungene hadde vist litt mer interesse :-)

Ja, ikke sant? Jeg lurer p hva det kommer av?
Er det ungene? Er det meg? Eller bare dagsformen?
Kanskje en blanding...

Ha ha :-D
Hrtes ut som en stor suksess. I hvert fall for storebror.
Lillesster derimot...

He he.
Det gjr jeg og. Jeg gr med en snn uhelbredelig flelse at at denne gangen blir det annerledes.
For denne gangen blir det ikke grining, krangling og roting. Og s blir jeg like skuffet hver gang.
Hff. Lrer aldri... :-)

Utrolig bra skrevet for jeg kjenner meg s godt igjen!! I helgen fikk mine sm bittesm perler og snne figurbrett. Var litt skeptisk, men tenkte at dette blir nok koselig. Endte selvflgelig med krangling om brettene og hvem som skulle ha hvilken farge. Til slutt havnet alt p gulvet, og bde mor og barn hylte:) S da var det bare komme seg ut:)

Utrolig hvor vondt det er tr p perler forresten. Man fr jo aldri plukket opp alle og de gjemmer seg fint i tepper etc. Blir like oppgitt hver gang he he.

Mine har heldigvis ikke vist noen som helst interesse for perling enn. Og jeg hper av hele mitt hjerte at det fortsetter snn.
Det tror jeg er noe av det kjedeligste jeg vet!
Og ja, de er kjempevonde trkke p :-D

Ja, snn kliss-klass har jeg laget mange ganger med 1 - 3 ringer! :D Stor suksess. Jeg lager det med maizenna, vann og litt konditorfarge. Jeg kaller det ogs kliss-klass, for det er noe de kjenner igjen. ;) Og s lager jeg det mens de SER p, og s fr de rote med det nr det er ferdig. Hehe. Prv igjen en annen gang du. :)

He he. Kanskje det er lsningen.
Jeg lager, og de klisser etterp. :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram