hits

Det er jo bare vre konsekvent

Jeg fr lsningen servert med jevne mellomrom:

Det er jo bare vre konsekvent.

Eller:

Du m jo bare ta kampene, s skjnner de nok hva du mener. Du m bare st i det, vet du.

Eventuelt:

Det er jo bare overse det de gjr. S slutter de nok.

Det er jo bare…det er jo bare…det er jo bare.

Nei, det er ikke bare, bare

Nr disse kommentarene kommer fra folk uten barn, som kun har barn p ln innimellom, ja da skjnner jeg at de ikke vet bedre.

Men nr det kommer fra folk som har barn selv…det er da jeg begynner lure.

Fins det englebarn? Snne barn som smiler og ler seg gjennom smbarnstiden og trassalderen. Snne barn som bare tester grenser n gang, og nr de da fr et nei, s trekker de hnden til seg, smiler og tenker: Nei vel, det har jeg visst ikke lov til.

Hvis det fins snne barn? Og hvis de som forteller meg at det er jo bare, har snne barn, ja, da kjenner jeg at jeg rett og slett blir litt misunnelig.

For her str jeg, med en meget trassig, viljesterk og kraftfull trering. En som absolutt ligger i det vre sjiktet nr det gjelder teste grenser.

En liten tasssom hyler og skriker og lper rundt i huset med armene veivende over hodet fordi han ikke vil pusse tennene, selv om vi har gjort det hver bidige morgen og hver bidige kveld helt siden den frste tannen poppet opp da han var fire mneder.

Hvis ikke det er vre konsekvent, s vet ikke jeg!

Og rett bak str toringen og hyler fordi hun ikke vil kle av seg og ta p pysjen, hvilket vi har gjort daglig i over to r og fire mneder n.

Det er jo bare, tenker jeg og river meg i hret mens jeg gr ut av badet og lukker meg inn p barnas soverom for et lite yeblikk, s de ikke skal se hvor fortvilet jeg er.

N er det leggetid, kjre deg. Av med klrne, p med pysjen

Fins det englebarn?

Hvis det ikke fins englebarn, hvis disse det-er-jo-bare-foreldrene har barn som er like trassige og dve for oppdragelse som mine, er det meg det er noe feil med da?

Er det jeg som ikke er konsekvent nok? Er det jeg som ikke tar kampene, eller ikke overser den negative oppfrselen, erkjenner flelsene deres, gir nok ros, har faste rutiner, eller hva det n mtte vre folk har av gode rd.

Er det meg da?

Foto: Kjetil Ree

Jeg er riktignok ingen supermamma. Det hender jeg gir etter, og kjper meg litt fred med en is. Og det hender jeg ikke orker ta kampen akkurat da. For man vet aldri hvor lenge en kamp varer. Det kan vre alt fra tjue sekunder til tre timer. Og hvis vi har planlagt gjre noe skikkelig koselig den dagen, ja da kan det nok hende jeg dropper kampen bare for beholde husfreden.

Men hvem gjr ikke det, da?

Men for all del, jeg kjemper jeg, alts. Jeg kjemper hver eneste dag, jeg.

Jeg skal vre enig i at dette er fornuftige rd som helt sikkert er lure og riktig gjre. Det gjr sikker ting bedre her i heimen, men det er ndvendigvis ikke bare det som skal til.

Det er ikke s enkelt.

Men n ting har vi faktisk lykkes med her i huset. Barna elsker gulrtter. Jeg vet ikke hvorfor, men det kan ha noe med gjre at vi i et svakt yeblikk kastet gulrotbitene opp i lufta rundt middagsbordet en dag, og prvde fange dem med munnen.

Etter det har gulrtter blitt en slager.

S neste gang noen klager over at de ikke fr ungene til spise grnnsaker, skal jeg bare riste lett p hodet, trekke yenbrynene opp i panna og si: Det er jo bare kaste dem opp i lufta og fange dem med munnen. S skal du nok se de begynner spise grnnsaker.

Tror du det finnes englebarn? Og har du opplevd f gode rd av typen det er jo bare…?

84 kommentarer

Dette har jeg ogs tenkt p, men s har jeg bitt meg i merke at de som kommer med disse rdene enten:
1) sliter veldig p andre omrder der vi egentlig har det ganske greit (nr de sier det bare er slutte med nattammingen s fr jeg lyst til si at det er jo bare legge ungen i senga og stryke litt p panna s sover de jo...)!
2) har barn som er mye eldre og da velger jeg tro at de har fortrengt hele smbarnsperioden!

S det s.. her gr det mye inn det ene ret og ut det andre alts! Jass gitt? Sier du det ja? Jaha!? mmm.. ja det skal jeg tenke p... :)

Tror ikke vi er s verst jeg.. noen av oss..

Cecilie Danine Aarre

Cecilie Danine Aarre

Hoho spesielt den " det er jo bare ...." nr det gjelder f de minste til sove..... fr meg virkelig til se rdt... de som kommer med den i fullt alvor har i alle fall unger som sovner lett.... Resten tror jeg lyver.... eller har glemt hvordan det er...Selv om noen barn nok er roligere og mer harmoniske personlighetsmessig. Fr trodde jeg det var foreldre som var superflinke nr jeg s barn som var "eksemplariske", men n tror jeg mer det er barnas personlighet som bare ER snn. Har du en grensetester, s har du en grensetester - selv med Jesper Juul til far.......

Jeg syns det er litt rart at du som har en barne psykolog bde til far og bror sliter snn med barna dine.

h, ja! "Det et jo bare", den irriterer! Eller hva med den enda mer irriterende "kan du ikke bare?". Vi krangler ogs, hver dag. Om ta p pysjen om kvelden, og av med pysjen ol morgenen. (Oki da, vi har begynt legge henne i t-skjorter som ikke blir avslrt som pusher i bhg. En kamp mindre. ) S, kan du ikke bare la henne sove i t-skjorter da? Hehe.

(Og morsomt, jeg skrev forresten et innlegg i gr, som jeg kalte "konsekvent". Det kommer nok i helgen.)

Kremt, pysjer, ikke pusher. Kommentering fra mobilen funker ikke alltid..

Anonym :Ja, for det er jo bare ta en prat med dem s forsvinner trassen, ikke sant?

Herlig..kjenner meg snn igjen. Har to som akkurat ble 3 og 4 r pluss en p snart 14. Han frste var en engleunge..rolig og grei..s fikk jeg de to siste s er stikk motsatt.. Unger er forskjellige.. tror det har mer med det gjre.. Jeg ser ogs p mine at de girer hverandre opp. Gjr den ene en rampestrek s gjr den andre det ogs.. Det bilde du har over her var som se meg gjennom sikkerhetskontrollen i New york i sommer...(bare at jeg ikke smilte) jeg var livredde for miste de mens pappan skulle prve f sammen tvillingvognen som mtte p bndet.. da la de begge seg ned og lo mens jeg hold de i hendene... ble helt svett.. Om noen r s kommer vi til savne denne alderen for selv om det er fryktelig travelt er de s frykelig deilige og:)

Det er forskjell p unger. Men det er noe grunnleggende felles ogs, tror jeg. Uten vre ekspert p utviklingspsykologi eller Jesper Juul, s tror jeg fakstisk at alle unger gr gjennom noen indre kamper p veien til bli voksne. Om de kampene gir seg utslag i nekte ta p pysj eller spise frukt, det er kanskje ikke s viktig. Men jeg tror det er bra at det smeller litt innimellom. Jeg synes ofte vi i vr kultur har alt for stor tro p at unger (og voksne og) skal vre fornuftige og rasjonelle og sette ord p og blablabla. Vi forklarer og forklarer. Men sm unger er jo ikke der. De hiver i gulvet og slr og vrler fordi det er noe inni dem som m ut. Det betyr selvflgelig ikke at jeg mener unger skal f lov til hva som helst (jeg er over snittet streng og konsekvent, tror jeg), men jeg har er grunnleggende tro p at de kampene er til for noe. S er det opp til oss foreldre og finne ut hva som ligger bak trassen/sinnet/frustrasjonen.

Har ikke dere nettopp flyttet og begynt i ny barnehage og snt da? Vi hadde et helvete med en av vre unger nr vi flyttet for noen r siden. Ikke fordi hun ikke trivdes, men livet ble for uforutsigbart for henne, og det tok lang tid fr hun falt til ro. Det var grusomt slitsomt, og jeg tok det ikke helt pent, for si det snn. Men det gikk over i lpet av et halvr eller s.

Lykke til!

(sj, hrtes jeg veldig bedrevitende ut n????)

For en idiotisk kommentar.. hun sliter jo ikke med barna sine.. hun forteller bare hvordan det kan vre med sm travle barn i blandt.. blir helt irritert av lese snn tull..!!!

Hehe, jeg har samme erfaringer som deg med mine 3. De vanlige rdene funket med nr. 1 fr vi fikk nr. 2. Etter det sklidde alt ut. Du kan gange kaoset ditt med 2, for hvert barn ekstra genererer dobbelt kaos (n er jeg usikker p om matematikken stemmer, men du skjnner tegninga). P en vanlig dag er det diskusjon om hva tre skal ha p seg. Dette var et fenomen jeg trodde var forbeholdt jenter i en bestemt alder, men her i huset skal lillebror p 2 ogs bestemme selv hva dagens outfit skal best i. Jada, " det er jo bare legge fram klrne dagen fr" ja... Not.

Noe annet jeg har lagt merke til er at andre ssken leker s fint sammen og har s stor glede av hverandre? Her i huset synes storesster at lillebror i midten er en plage og lukter vondt. Minstelillebror er derimot S skjnn og fr masse kos og klem. Snn blir det drama av. Og nr mamma prver legge forholdene til rette for lek, DA blir det krangel da. Men nr pappa flger snn halvveis med bak "avisen" da leker englebarna.

Det er nok mor det er "noe" med :-)

"Det er jo bare".......en veldig negativt ladet setning og til tider litt nedverdigende.Om man er litt usikker som forelder fra fr og opptatt av hva andre mener kan dette til og med s et liten tankegang om at man ikke fr til!!Har 3 barn i spredt alder og kan ikke lenger telle om jeg legger sammen bde fingre og tr over hvor ofte jeg har hrt den setningen hvis jeg har kommet til skade og f en "situasjon" om det er p butikken,barnehage eller skoletilstelning eller jeg er s dum og nevne at vi sliter med soving osv......til og med i familiebursdager har jeg ftt en snn en!
og folk uten barn,med 1 barn eller 2...jada det er S lett og fortelle andre hvordan man br fikse det!!Men jeg tenker ogs mitt at nr det er s lett og si det til alle andre,s burde jo disse menneskene bde med og uten barn virkelig hatt en perfekt hverdag!?Eller???Det eksisterer ikke noe som heter perfekt,la de leve i trua stakkars!
Det som er viktig er at man velger hva som fles riktig for seg selv sine og jeg tar gjerne imot tips jeg ( for jeg er ingen champion i barneoppdragelse selv om jeg er trebarnsmor)....slenge de ikke inneholder; Det er jo bare!!"
Jeg digger bloggen din,du skriver det mange tenker men ikke tr lufte..
Fortsatt fin dag!

Er det ikke herlig dere? hre at "alle" har barn med litt utfordrende oppfrsel innimellom?! :) det har jeg ogs... I aller hyeste grad...(og eldste er 16!) hahaha Trygge barn har raseriutbrudd, gjr rampestreker osv. Men jeg mener at vre konsekventhet og forutsigbarhet i bunnen er viktig. :) For meg hres det ut som om du har 2 helt fantastiske sm, og du er SUPERFLINK som mamma !! Heia deg! <3

Hehe. Nei, jeg tror ikke vi er s verst jeg heller.
Dessuten er jeg helt enig med deg i at man glemmer fort. For veldig mange av dem som kommer med det-er-jo-bare-rdene har store barn.

Ja, jeg tror ogs barnas personlighet har mye si.
Tidligere trodde jeg at trassige barn hadde skikkelig drlige foreldre.
Jeg tror ikke like mye p det n lenger... ;-)

Syns du det er s rart, Anonym?
Jeg tror folk syns det er utfordrende med barn uansett hva foreldrene jobber som. Det spiller vel ingen rolle om de er barnepsykologer eller postmenn.
Dessuten tar du feil angende broren min. Han er ikke barnepsykolog ;-)

Ha ha. Det hender det jeg gjr ogs. Bruker t-skjorter og gensere som pysj, s kan de bare g med dem i barnehagen neste dag :-)
Gleder meg til lese innlegget ditt.

Ja, ikke sant.
Det virker jo hver gang :-)

Ha ha. Syns jeg ser deg i sikkerhetskontrollen :-D
Kjenner igjen det at de girer opp hverandre. Srlig nr de er s tett aldersmessig.
Tror egentlig minstejenta er forholdsvis rolig, men hun lrer jo hvordan det skal gjres av broren sin.

Ja vet du, jeg er helt enig. Noen ganger virker et som om vi m snakke ungene ihjel, og hele tiden ta hensyn til hvordan de fler det.
Noen ganger m vi voksne vre voksne og sl gjennom, selv om det fr barna til fle seg overkjrt. De er jo tross alt barn. De kommer over det.

Jo, vi har hatt innkjring i ny barnehage denne uka. Derfor har jeg belaget meg p litt ekstra humrsvingninger.Alle brudd p rutiner gir ofte ekstra stress.

Ps. Du hres absolutt ikke ut som noen bedreviter. Bare veldig fornuftig :-)

Ja, eller s kan du jo bare la dem velge mellom to plagg. Da skal du se det lser seg. Ha ha.Har hatt akkurat samme problemet her. Treringen er ekstremt nye med hva han skal ha p seg. Har prvd alt. Ingen ting funker :-)

Og sskenkjrligheten, ja den kommer og gr. Stor sett gr den.

Jeg tror vi sier det er barna det er noe med jeg. Ikke mor ;-)

Helt enig med deg, Mamma til 3.
Det er bare hyggelig f tips og rd. Og noen virker jo, det er jo ikke tvil om det.
Men det er den der "det er jo bare-kommentaren" som er s utrolig irriterende.

Ha en fortsatt fin dag du og :-)

Tusen takk, Nina. Det var fryktelig pent sagt :-)
Jeg tror ogs det er mange gode rd som helt sikkert fungerer. Som vre konsekvent og s videre. Men jeg tror ikke disse rdene hindrer alle form for utbrudd fra barna.
For s enkelt er det jo ikke. Og det er vel egentlig ikke noe ml heller.
Barn er jo barn...
:-)

Kommentaren jeg liker best er "det er bare en fase". Heldigvis. Selv om den tilsynelatende kan vare i revis.

Forresten s er jeg sterk tilhenger av at trassige barn faktisk betyr at man er gode foreldre. Det betyr at barnet er trygt p deg, og tr ytre sine meninger og vet at det er elsket uansett! Sterke, trygge barn som vet de er elsket. Det er jo det vi vil ha :)

Jeg var mye flinkere til oppdra barn fr jeg fikk barn selv... I dag feirer vi 20 rs dagen til min eldste snn og han er blitt en veldig flink voksen mann som bde kler av og p seg uten hyle og pusser tenner helt frivillig :-) -s det er hp for alle! -jeg m innrmme at jeg flere ganger har humret i skjegget nr jeg ser en unge som slr seg vrang i kjpesenteret og tenker inni meg "godt det ikke bare er meg"

Jeg innbiller meg at grunnen til at folk som har barn som er over smbarnsfasen sier snt, er at vi mennesker er utstyrt med selektivt minne. Tror det gjelder mellom hvert barn man fr ogs... For hvem hadde vel valgt f mer enn ett barn hvis vi ikke var utstyrt med rlittegranne selektivt minne?

Kjenner igjen det allerede. Veslejenta p ett r er veldig rolig og grei, hun driver bare litt med slikt som ettringer gjr. Men s fort hun peller p et eller annet hun ikke skal eller kaster mat p gulvet, da m storebror gjre det samme bare 10 ganger s ille... Spesielt artig er det at storebror kopierer at hun slr p diverse ting og folk og at de to har begynt med snne girlfight moves (klasker raskt p hverandres hender), og s at han kaster ting rundt om hele tiden. Jeg tenker med skrekk p fremtidige slosskamper der legoen hagler og de lugger, dytter, slr og biter, hvis de begynner med slikt allerede n.. Storebror er nok en fin rollemodell ja.. Han er definitivt av typen som bare m tye grensene konstant, han blir nok en sterk person som voksen ^^. Og han synes det er veldig stas vise henne hvordan ugang skal gjres, selv ting som han egentlig hadde sluttet gjre for lenge siden.. Det hjelper ikke at faren hans ikke bor her lenger heller, savnet og frustrasjonen over det fr han ikke uttrykt srlig godt via sprket m ut p et vis.

Sidsel Skotland

Sidsel Skotland

Jeg er av dem som det er er veeeeelig lenge sia hadde sm barn. Men jeg husker godt! Min frste var et enlgebarn. Viljesterk, men en forhandlingens mester fra omtrent fr hun kunne snakke - vi fant ut av alt uten neveverdige konflikter. Hun var en perfekt unge og jeg en konsekvent, men lsningsorientert og sjlsagt helt perfekt mor. Trodde sjlsagt det var derfor jeg hadde et perfekt barn :) Inntil jeg fikk nummer to fire r etter. Der ingen forhandling hjalp, der det var store scener hver eneste dag i minst fire r. Der alle unntak ble til regelen, p tross av at selve regelen var innarbeida over lang tid. Der alle konflikter mtte velges med strste omhu, og der jeg MTTE vinne alle kamper om ikke resten av mneden skulle bli et reint helvete. Jeg tr ikke tenke p hvilken uspiselig "rdgiver" og medmor jeg hadde blitt om jeg ikke hadde ftt den siste "gale" ungen. Jeg kan trste alle med at dette "gale" barnet i dag er verdens mest harmoniske, fornuftigste og nydeligste unge jente som i disse dager - til alt overml - skal begynne p Politihyskolen!

[...] om disse enkel rdene som ofte blir lagt igjen i kommentarfeltet til innleggene hennes, les gjerne Det er jo bare vre konsekvent!. Mitt innlegg bygger p hennes, men kan fint leses uten CKs som [...]

Jeg ble s inspirert av innlegget ditt (som jeg tror delvis er basert p en kommentar fra meg), at jeg mtte skrive hos meg selv for ikke sluke kommentarfeltet ditt fullstendig.

Les her: http://lammelaartanker.wordpress.com/2013/08/16/barneoppdragelse-lett-som-en-plett/

Og s m jeg visst legge igjen en vanlig kommentar ogs..
Barneoppdragelse (kall det gjerne leve med barn om det hres mer vennlig ut), er jo et samspill mellom enkeltindivider. En er liksom ikke ferdig menneske selv om en er voksen og har ftt barn, s det ligger mange prvelser i dette. Det er jammen meg ikke rart at en blir superfrustrert og fler seg helt dass innimellom. Akkurat som det m vre lov sette ord p, tenker jeg at det ogs m vre lov sette ord p det som er bra og dele erfaringer. Den som sliter trenger ikke flge rd og om de er hplse, trenger en ikke sitte p henda eller tape igjen munnen, men kan kanskje pne for en samtale? Ofte er det snn at de som har vrt gjennom en bestemt livssituasjon har behov for tmme seg og glemmer helt sjekke om den andre er interessert. Husker selv hvor undvendig det fltes hre andres fdselshistorier da jeg var gravid frste gang, men disse handlet mer om dem enn meg, s jeg lot dem prate og lot tankene vandre. En m ikke ta alt s hytidelig!

Og s treffer du de som vet hva fremtiden bringer.. "Bare vent s...."

Vet du ikke det at folk er eksperter p andres barn? :D
Huff, nei... er nok ikke bare, ikke her i grden iallfall.
Hvordan stave sjef? Jo, det er enkelt: T R E R I ... iallfall wannabe-sjef. ;-)

Hehe, likte den kommentaren over her; hun som var flink oppdra barn fr hun fikk barn selv! Haha, jeg er helt der! Jeg fikset ikke jobbe i barnehage fordi alle ungene var s "ufordragelige", og jeg sverget p at nr JEG fikk unger - "gud forby hvis jeg noen gang skulle ha unger" ja da skulle de iallfall ikke vre noen "drittunger"...
*grynt* Bare i dag har jeg vel tenkt; "herregud jeg har en skikkelig drittunge" minst fire ganger!!!
Og igjen skulle jeg avreagere litt med en kopp kaffe og bliggen din, og der var dette innlegget, om "bedrevitermammaene".
Det er jo bare meg i rva! De kan jo komme hit sloss med veslefrkna!
Og p toppen av det hele i dag, nr mannen stod opp i tre tiden, etter nattevakt, Og jeg klaget min nd om hvordan frkna hadde gjort alt til en krangel i dag, presterer han si; "Ja, men det er jo bare vre mer konsekvent med henne" !!!!? du heidundrane du!!!

Du tok deg bra ut p tv forresten :)

Ang det med pysj har eg en mulig lsning: Mannen min og eg ELSKER pysj! Da ungene var sm pleide me drye dusj og pysj til ETTER ungene var lagd, men da ungene strieket litt p f p pysj ja da fremskyndet med vr egen rutine og s barne tv i pysj i ALLE 4 hehe Mulig dette ikkje passer for alle, men det gjorde det hos oss. Men de fleste kan muligens f det til i helgene :)

Eneste "serise" problemet (Helst for ALLE andre enn oss selv) var at Jr sov i VR seng, dvs i midten til han var 7 r! Ja eg vet, og me fikk MANGE "det er bare" Men da me oppdaget at han sov bedre der, i sin egen vknet han sikkert 100 ganger, s lot me bare la det st til. Tenkte at fr eller siden "flyttet" han ut av senga vr. rart at hvordan vr egne "problem" blir kjempestore for alle andre ;) Men til gjengjeld s la han seg senest 18.30 og sovnet momentant og sov til han ble vekket til barnehagen ;) Slik er det heller ikkje alle som har det :) Da var det me som sa;"Det er bare...." hehe

Man m retten og sletten HVA man velger kjempe for, mye er det greit bare finne seg i syns eg. Om ungene spiser greit med fingrene nr de f.eks er 3-4, ja s la de f lov. Bedre det enn gris, hyl og tomme mager med gaffel :)

Eller, ja s syns eg du har en FANTASTISK suvern blogg og eg sluker det du skriver ;)
Kan jo bare si;ALT blir bedre jo eldre barna blir, selv syns eg jo at eg har 2 skikkelig snille fullstendig upklagelige unger ;) (N er de 11 og 17)

KOS deg i pysjen i helga da ;)
KLEM :)

Jeg tror ikke det finnes englebarn. Men det finnes ulike barn. Barn som p ulikt vis viser flelser og tester grenser. Vre jenter har aldri vrt av dem som har kastet seg ned p gulvet, hylt eller "trasset" p den klassiske mten. Jeg tviler svrt sterkt p at det er p grunn av noe vi har gjort, det er bare ikke personligheten deres. Ymemann derimot.. Der tror jeg vi har noe i vente. heldigvis er han bare et og et halvt enn, men fy s sint han kan bli... S jeg venter i spenning og bruker bloggen din for alt den er verdt til forberede meg.

Folk som sier "det er jo bare" tror jeg, som andre lengre opp sa, kompenserer for noe de slett ikke fr til...

Dette kjenner jeg meg igjen i, ja. Jeg har selv en viljesterk liten trering, og jeg skal love deg det ikke er "bare, bare". Nr det er sagt, synes jeg vi skal vre glad for at vi har barn som ikke gir seg uten kamp - det tror jeg de kan ha nytte av senere i livet. Selv har jeg alltid hatt for lett for gi opp, og la andre bestemme (ikke i like stor grad i voksen alder, men alikevel) - og jeg var visstnok veldig enkel ha med gjre som barn. S ja, jeg tror det har med personlighet gjre og ikke vre evner som mor.

Jeg har faktisk forlatt et par lunsjer i protest nr bedrevitende kollegaer skal formane om at det er jo "bare, bare" nr vi har diskutert barneoppdragelse og svnproblemer.

Hei!
Frst og fremst vil jeg si at jeg syns det er veldig flott f ut i verden at alt ikke er "bare-bare". Nr det er dagt s m jeg f lov fortelle at jeg er s heldig ha bde-og! Jeg har en jente som faktisk er englebarn-versjonen som alltid godtar at nei er nei og som er pliktoppfyllende og som LIKER rydde rommet! :-O Og slik har hun alltid vrt. Men jeg har ogs rampegutten som ikke tler hre nei, som fr raserianfall de rareste steder for de minste ting, som kaster alt han fr tak i nr han ikke fr viljen sin, som hyler og sparker og slr fremfor godterihyllen i butikken fordi han ikke fr snop p en mandag. Men jeg har for lengst sluttet bli flau, og hre etter nr andre forteller meg bde det ene og det andre. Jeg gir advarsler, det blir konsekvenser og det kjempes daglig. Jeg gr fra handlevognen med en hylende unge i armen og reiser hjem nr jeg er trtt og tlmodigheten min er slutt, jeg tar det der og da nr jeg orker det. Og det er jo nettopp slik det er. Nr man str oppi dette hver eneste dag s slites man og man takler situasjonen ulikt fra gang til gang, og fortell meg hvem som ikke gjr det. Men det betyr ikke at det ikke hjelper! kjpe seg fri med en bestikkelse innimellom er ikke problematisk. Yngstemann er n 4 r, og det er frst n at jeg ser at raserianfallene hans er mindre nr de kommer, og de kommer ikke hver dag lenger. Alle disse "m bare" er umulig overholde ALLTID, og det m ikke vi som foreldre glemme. Vi er ikke perfekte, ei heller vre barn, og det m vi faktisk erkjenne overfor oss selv og godta. Men vi m ogs kunne be vre barn om unskyldning om det er vi som har trkket over streken. Vi er rollemodellen og det m vi tenke p hele tiden.

Jeg husker det var veldig greit ha noen regler for meg selv, ang hvordan jeg ville velge takle ting. Som regel gikk det bra, men selvflgelig, det fantes dager jeg hadde lyst til hylskrike jeg ogs.. ;)

S det eneste rdet jeg kan gi er at du finner ut hvilke regler du har lyst til flge, og ikke lytter s mye til hvordan andre lser det. Det med f unger til spise grnnsaker for eksempel.. Noen ganger m man bare vre litt sleip for f unger til smake p mat som de p forhnd har bestemt seg for ikke like.. Jeg har brukt noen sleipe triks for f ungene til spise lk for eksempel ;) hehe.. Pita med plse og grnnsaker. Jeg spurte alltid hva de ville ha inni, og s la jeg litt andre grnnsaker inni i tillegg. Og s latet jeg som om jeg hadde "glemt" meg nr ungene sa: Mamma.. det er jo lk her..?. Og jeg sa: "Oi, beklager... jaja..., men da fr du bare spise det da.." Og det ble spist... Hehe ;)

Og det nytter ikke med en trassunge si vennlig og pent "nei lille venn". Da kommer du lenger med "Nei, da kan du bare glemme sprre meg om f den og den tingen heretter..!" Og s gr du bare ut fra badet og lar ungen vre der alene i noen minutter. For eksempel.

;)

Klart det er frustrerende nr familiesituasjonen endres. Noen ganger tenker jeg at det egentlig m vre litt deilig vre tre r igjen og bare kunne legge seg rett ned og hyle, eventuelt kaste ting veggimellom nr man blir frustrert.

h, det likte jeg godt hre :-)
Det hres s fint ut nr du sier det snn. Tror jeg skal huske det neste gang smtrollene slr seg fullstendig vrange.

Godt hre at 20-ringen din kan kle p seg selv :-)
Da er det jo hp!

Ja, jeg tror du er inne p noe der.
Man glemmer fort, og godt er det.

Fantastisk!
Godt hre at det blir folk av de "gale" barna og.
Og s gy lese om dine to vidt forskjellige erfaringer. Ja det er forskjell p barn.

He he. Ja, innlegget er delvis basert p din kommentar. Men jeg har hatt det i bakhodet lenge. Men takk for at du dro det fram.

Du har helt rett i at man kan lre mye ved dele erfaringer. Men uansett hvor erfaren jeg blir som mor, kan jeg ikke la vre tenke hvorfor noen syns smbarnstiden er lett som bare det. Spesielt siden jeg selv syns det er fryktelig vanskelig.

Nei da, man m ikke ta alt s hytidelig. Men man m jo tillate seg fundere litt. Av det blir det gode blogginnlegg :-)

Ja, bare vent til han begynner p skolen du, da...
Eller til hun blir tenring, da skal du se da...
;-)

Ha ha.
Staeste wannabe-sjefen som fins :-D

Da mine barn var sm, tenkte jeg en del p det med at foreldreskapet tilsynelatende er s lett for enkelte. Jeg kom vel fram til at noen er urmdre og andre ikke (som meg). Men s vet jeg ogs at noen av dem som hadde det lett da ungene var sm slet veldig da de ble tenringer, s da vil tiden vise, hehe!

dra videre p andres blogginnlegg synes jeg er en super mte kommunisere p, iallfall nr en lenker slik at begge kan flge debatten (iallfall dersom man vanligvis ikke flger hverandre).

H h, han mannen din m lre seg passe munnen sin.

Jeg trodde ogs at alle drittunger hadde skikkelig drlige foreldre.
N vet jeg heldigvis bedre. :-)

For en fantastisk ide!
Tror jammen vi skal ha pysjamas-party i helgen.
Kanskje vi bare dropper ta den av p morgenen ogs. S kan vi g rundt i pysj hele dagen. Det skal jo bare regne likevel.
:-D

Ja, det er forskjell p barn.
Uten tvil.
Og s tror jeg alle sliter med noe. Enten det er det ene eller det andre.
Men jammen er det lett lse andres problemer, du.
Lykke til med lillebror, forresten :)

He he. Ja, det kan vre riktig irriterende nr bedreviterne skal fortelle deg hvordan du skal gjre det. I hvert fall nr du vet s godt selv at det ikke virker p den mten.
Jeg var forresten ogs veldig grei og enkel som barn. Og var selvflgelig helt sikker p at jeg skulle f samme type barn selv.
Sjokket ble derfor stort!

Dette er jo som lese om meg og treringen. Her er det ogs kamper hver eneste dag, i strre eller mindre grad.
Ja, man m bare ta det som det kommer. Prve vre konsekvent det meste av tiden, men samtidig s skal man ikke slite seg helt ut heller. Da er det lov ta noen snarveier innimellom.
Og kunne be om unnskyldning er kjempeviktig!

Ja, alle unger responderer ulikt. S man m prve finne sine egne metoder. Men det tar tid. Det er ikke lett finne den rette mten. Nr barna tillegg hele tiden forandrer seg, og mten de reagerer p, blir det ekstra vanskelig :-)

P en mte skal du vre glad og stolt over at barna er trassige. Det betyr at de er trygge. Utrygge barn trr aldri trasse, s jeg blir mer bekymret nr jeg mter "englebarn". At barn fler trygghet er ogs det aller viktigste for en sunn psykologisk utvikling. Slitsomt ja, men klapp deg selv p skuldreren etter hver trn! :-)

Haha, ja de kommentarene er jo fantastiske!! Kanskje vi bare skal prve en dag uten grenser, la dem gjre som dem vil hele dagen? :-P Kan jo banne p at de finner noe trasse for for det!
Digger forresten bloggen din! Ler meg skakk sttt og stadig - ikke vondt ment, men for at jeg kjenner meg s godt igjen! Og gruer meg mer og mer til at lillesster skal bli fdt :-P (Selvom jeg gleder meg noe enormt ogs alts!!) Du skriver p en herlig mte, og hper du aldri slutter dele sannheten om smbarnslivet! :-)

S en kommentar p Twitter her om dagen; Hvis alle syns det er s enkelt oppdra andres barn, - kan de vel bare bytte unger!
Jeg har nok tenkt noen ganger p at jeg ville lst situasjonen annerledes, men har klart holde munn....

Jeg har brt en skrikende tmmerstokkgutt fra barnehagen til bilen opptil flere ganger - kjekt med seler p regnty/ utebukser. Jeg har plassert iallfall et barn i bilsete i bleie og gummistvler, til tross for at gradestokken viste i nrheten av kuldegrader - etter kamp om kle p morgen etter morgen. Yngstemann har kommet i pysj i barnehagen en perIode, der skiftet han gledelig etter ha ftt i seg litt mat (etter avtale med barnehagen). Vi har spist potetgull og drukket cola til middag- men bare en gang;) Jeg har presset eldstemann til spise mat han ikke ville spise, til han brakk seg stakkar... Etter "oppskrift" fra en infamilien med strre barn om gjr det snn, vis hvem som er sjefen. N viste det seg at vi har ftt barn som er bde krevende og viljesterke, og ett av dem har ekstra utfordringer som utfordrer oss stadig. S andres oppskrift fr sjeldent det samme resultatet som som forventet. Men jeg har iallfall lrt flge min vei, velge mine kamper og finne yeblikk hvor vi alle koser oss, gjr noe crazy - og har det morsomt sammen. Typisk " glansbilde englebarn" har vi ikke, og m ofte ta en kamp eller velge la vr. Men jeg tror p ha noen regler som gjelder for oss, og vre konsekvente ift disse. Ogs finner vi andre lsninger p ting som ikke er like viktige der og da.... Og det viktigste av alt er de nre yeblikkene med kjrlighet og varme- hvor vi fr delt hvor glade vi er i barna vre, uansett hvordan dagen har vrt!

Kom i tanker om at nr det gjelder hunder (som ogs har et utall ulike personligheter), er det allment akseptert at noen er flinkere til kommunisere/trene hunder enn andre. Ogs andres hunder, som man selv har slitt med f til diverse i lang tid kan kompetente mennesker p kort tid gjre "underverker med". Og det uten at folk blir misunnelige og trekker inn andre sider av livet deres som "hundemennesket" kanskje ikke har scoret 100% p. Nr det gjelder barn, derimot, er misunnelsen nr, og andre har gjerne "mye enklere" barn enn ens egne ;-)

I mine yne finnes det selvsagt alle typer barn, og noen mer utfordrende enn andre. Men det finnes ogs mennesker som har "mer talent"/kunnskap om vre forelder enn andre. Og det handler nok ikke i frste rekke om akkurat hva de gjr helt konkret. Det handler om en helhet i personlighet, holdninger, tilnrminger til barn, hvilken form de setter grensene i m.m. "Akkurat" som at noen lykkes i f en "vanskelig" hund til slutte tygge sko, mens andre ikke gjr det selv om de tilsynelatende bruker akkurat samme teknikk. Jeg prver observere slike gode foreldre, lre noe av helheten i dem, og synes jeg utvikler meg fom forelder p den mten. Blir derfor litt irritert p at s mange har behov for rakke ned p folk som lykkes, det m liksom vre noe galt med dem p en eller annen mte. Jeg tror kanskje det kommer av de mange mer eller mindre "gode rdene" en stadig fr som forelder. Og at en har prvd mange uten at det fungerer s bra for en selv. Jeg tenker at slike rd ikke gis for f andre til fle seg mindreverdig (som mottakeren ofte tar det som), men i reelle nsker om hjelpe. Og at giver av rdene bare i liten grad er klar over at det ikke var akkurat denne "teknikken" som gjorde at han/hun fikk bukt med et problem, men mer hvordan "menneskemtet" mellom foreldre og barn fungerte i situasjonen. Og det er igjen avhengig av s uendelig mange faktorer..

Velg dine kamper og vr konsekvent! Jo det fungere selv for den mest trassige:-)
Problemet er om du viker litr kan det oppfattes som en seier for barnet og 'motviljen' styrkes, barnet vant jo fram maktiviteterne sine. Da protestefer det gjerne mer neste gang. Dette kalles fagsprket ekstinksjon.

Etter 10 r med hund fr vi fikk bar har vi lrt vre konsekvente til fingerspissene:-) Ellers er det ofte alternative lsninger som lnner seg. Tannpussen lses enkelt. Klokka sju avsluttes alle aktiviteter, halv tte slukkes lyset. Om ungene har lyst p bok/spill i senga m de velge ta kveldstellet klokka sju. Dette her frt til at ungene lper p badet og sier 'meg frst!'

Godt hre, Maria :-)
Ja, jeg tror ogs det er et sunnhetstegn ha trassige barn. Jeg trster meg med det nr det blir for ille.

Tusen takk, Annicken!
Ja, kanskje jeg skal prve en dag helt uten grenser. Det blir det i hvert fall bra blogginnlegg av :-)

Ha ha.
Veldig bra kommentar!

Det tror jeg du har helt rett i , Elisabeth.
Man m velge de tingene en syns er viktigst, og vre konsekvent med dem. S fr man finne andre lsninger p resten. Man kan jo ikke sl ned p alt. Da blir det jo ikke noe koselig.
Og s masse kjrlighet, s klart :-)

Jeg tror ogs noen foreldre er "flinkere" enn andre. Og s tror jeg det har mye med erfaring gjre. Jeg er for eksempel en mye bedre forelder n enn jeg var for tre r siden. Og jeg har mer erfaring som tobarnsmamma enn da jeg bare hadde ett barn.

Og s tror jeg det har veldig mye med overskudd gjre. Jeg har perioder der jeg er s sliten at jeg ikke har det minste overskudd til annet enn holde p de absolutt mest ndvendige reglene. Noen klarer vre konsekvent hele tiden og slakker ikke av et yeblikk, andre trenger pustepauser innimellom, og lar ting flyte litt.

Jeg er ogs pen for at andre kunne ftt veldig gode resultater med mine barn. Og jeg tar gjerne imot rd fra andre.

Nr det er sagt, tror jeg ogs det er veldig stor forskjell p barn. Noen har mye trass og vilje i seg, andre har mindre. De som kun har opplevd ha rolige barn som lett lar seg temme, vil aldri forst hvordan det er ha barn som er full av kraft og trass. Det er nr disse foreldrene forteller meg at det er jo bare... at jeg blir litt irritert.

Men jeg mener ikke rakke ned p foreldre som lykkes. Jeg unner dem det. Men det kan hende jeg blir litt misunnelig for det ;-)

Ja, man br jo vre konsekvent. Men jeg m innrmme at jeg har problemer med vre det hele tiden. Vi skal jo ha det litt koselig her hjemme ogs.
Her testes nemlig alle grenser, gjentatte ganger.
Men alternative lsninger er jeg flink p. De har vi mange av :-)

Skal et barn aldri vinne en kamp? Hva vil det egentlig gjre med selvflelsen?
Jeg bare undrer meg? Har bare 1 barn, og er ikke noen oppdrager ekspert.
Men jeg har alltid reagert p at barn ikke m vinne kampene. Betyr det ikke da at barnet blir den tapende part....? Og hva gjr det med et lite barns selvflelse, alltid tape kampene med sine nrmeste? Det blir kanskje lydigere, eller kanskje mer trassig? Men hva gjr det med selvflelsen som i barnerene er s srbar.....

Skal et barn aldri vinne en kamp? Hva vil det egentlig gjre med selvflelsen?
Jeg bare undrer meg? Har bare 1 barn, og er ikke noen oppdrager ekspert.
Men jeg har alltid reagert p at barn ikke m vinne kampene. Betyr det ikke da at barnet blir den tapende part....? Og hva gjr det med et lite barns selvflelse, alltid tape kampene med sine nrmeste? Det blir kanskje lydigere, eller kanskje mer trassig? Men hva gjr det med selvflelsen som i barnerene er s srbar.....
Trygge rammer, forutsigbarhet og gode rutiner er selvsagt viktig for alle barn, men m man virkelig vinne alle kampene.... ? Og klarer man g igjennom disse kampene og samtidig ivareta barnets selvflelse, egenverd og integritet?

Nei, jeg tror ikke det er noe ml at man skal vinne alle kampene.
Barn er barn, og det m de f lov til vre ogs.
De skal teste grenser og de skal ha egne meninger og egen vilje.
Dessuten tror jeg man blir veldig sliten som foreldre hvis man skal g rundt og hndheve hver eneste lille regel hele tiden.

Hehe det er bare velge f kampsaker, s er det lite vre kosekvent med;-) Et steg av gangen!

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

Hjelpes meg, for et betent tema. Her er det vel like mange meninger som foreldre. Jeg velger ta til meg at trygge barn tr opponere og tipset om studere skalte flinke foreldre. Ellers m jeg bare si: hurra for alle dere flinke mammaer som gjr deres beste for ungene deres!
Selv har jeg en toring som holder p oppdage at hun vil noe annet enn oss og at protesterere hun p nok ting ilpet av en dag, s fr hun viljen sin til slutt. Det er ikke s nye om hun det hun nekter er ha p stvler en sensommerdag med knallsol og bl himmel (m legge til at ingen ba henne om ta p de stvlene heller) :)
Ellers m jeg bare sprre: er det andre som opplever den "magiske pappaeffekten"? Nr snuppa prver seg p ting hun vet at ikke er lov og jeg sier nei eller viser antydning til reise meg, s smiler hun bare til meg og fortsetter. Hvis faren letter p kroppen, slipper hun det hun har i hendene og kommer seg unna i en fei.
Dette fascinerer meg voldsomt, for han har til dags dato aldri behvd gjre noe annet enn reise seg, s verken jeg eller snuppa (eller far selv, for den saks skyld) vet hva som blir konsekvensen hvis hun ikke hrer etter:D
M legge til at de har et nrt og godt forhold, og snuppa har ingen grunn til frykte ham p noen som helst mte! Er dette en form for medfdt manneautoritet? Husker dette fra jeg var barn selv ogs. Du kddet ikke med pappa, liksom:)

Ha ha. Ja, jeg har hrt om pappaeffekten
Men her i huset eksisterer ikke den. Mine to er like trassige med pappen som med meg.
Er det andre her som har vrt borti dette?

Vet du, denne bloggen er det mest fantastiske jeg har lest etter ha blitt mor. Det er s utrolig godt lese om at det faktisk er normalt med kamper om alt mulig som en ikke hrer noe om fra de "perfekte" mdrene :-)

Tusen takk, Linda.
Veldig hyggelig at du liker bloggen min :-)

Herlig lesning og super blogg du har!:)
"Choose your battles" er det noe som heter, og det lever jeg konsekvent etter som mor til fire sm som ofte tester grenser!;)
Man sliter seg ut dersom man skal vre like flink og konsekvent i alle ting, s det gjelder velge ut det man synes er viktigst;) Slik sparer hvertfall jeg litt krefter i hverdagen!:)

Alle barn er englebarn, nr det passer dem, og nr du lar det passe dem.

Jeg trster meg med at de (forhpentligvis) vet at de er elsket, s tar vi resten litt p sparket, og hper det ender bra.......

Helt enig.
Man m velge sine kamper. Ingen orker ha stlkontroll p alle omrder.

Og det er det aller, aller viktigste.
Det ender nok bra. Det gjr det med de fleste.

[...] Du har sikkert hrt om Jesper Juul. Han danske familieterapeuten som gjennom spaltene sine hjelper oss nordmenn med oppdra barna vre riktig. Jeg er egentlig ingen stor tilhenger av Jesper Juul. Jeg syns han ofte har altfor enkle lsninger av typen Det er jo bare…. [...]

Hva slags kommentar er det ?

Da burde barna av en lege vre eksperter p sjukdommer, eller jeg for min del burde hatt 6'ere/A i alle fag fordi mine foreldre er lrere, eller jeg burde vrt drit god i HR og psykologi fordi min sster er utdannet innen for det....

Det er s utrolig godt lese bloggen din!! Du fr meg til ikke hele tiden fle meg som verdens drligste mor, og pner ynene mine litt opp for at det meste er "helt normalt" nr man har smbarn i hus :)
Storegull er 2.5 r.. De Siste 3 dagene syns jeg vi har vrt uvenner stort sett hele dagen og jeg har virkelig sett fram til at klokka skulle bli halv tte, og kampen om kveldsmat, tannpuss og pysj er over for denne gang og jeg kan sette meg litt ned og puste og senke skuldrene noen hakk. (Og kjenne p den drlige samvittigheten for at jeg har vrt s mye sint i dag)
Men hver kveld sier jeg at jeg er glad i henne, og det VET hun. Vi er aldri uvenner nr hun skal sove for natta. Disse dagene her har jeg ogs bedt henne flere ganger om unnskyldning for at mamma har vrt mye sint, og sikkert gjort en god del feil ved si at "nr du ikke kan hre p mamma, s blir mamma litt sint. Du m prve bruke rene dine. Ok?" Og det er hun heelt enig i og nikker og er s st som bare hun kan vre
S legger vi oss ned (jada.. begge to i dobbeltsenga) ogs fr hun kose puppen (jada, jeg vet..) s etter 5 min sover hun ;)
Vi pupper i skjul vi.. er det en ting mange har en mening om s er det samsoving og amming av barn over ett r.. men vet du hva? Hun roer seg a fort og godt nr hun kan f puppe litt, og jeg er sikkert verdens strste egoist som tar den enkle og konfliktfrie lsningen.
Far jobber snn at han er borte lange perioder av gangen og jeg er litt snn "alenemor" for det meste. .. nr far er hjemme s skal jo han vre s kul og snill og snn, og skjnner ikke helt at han gjr ting litt vrre for mor nr hverdagen er tilbake...
Jaja.. ble visst litt klagete dette...
I morgen er en ny dag :) la oss hpe den blir god for alle :) med eller uten trass ;)

N har du kommet til rett sted. Her er det nemlig lov klage! :-)
Og jeg skjnner s inderlig godt hva du mener. Noen dager blir man bare s irritert p de ste, sm. De dagene da ingen ting funker og bde voksne og barn gr rundt og er sure og sinte og trassige.
Ja da, been there.
Vi gjr alle helt sikkert en hel masse feil i forhold til barna vre. Vi sier ting vi ikke skulle ha sagt og gjr ting vi ikke skulle ha gjort.
Da er det bare en ting gjre: velge den enkle lsningen. Enten det gjelder samsoving, pupping eller andre bestikkelser.
Dessuten, hvis jenta di fortsatt liker pupp, s er det da ikke noe galt i gi henne det.
Men, i dag er en ny dag:-)
Hper du har sover godt og at trassen er litt mindre i dag.
Ha en fin helg!

[…] Les ogs: Det er jo bare vre konsekvent […]

Jeg er mor til tre forskjellige barn. Og jeg mener msn m vre konsekvent innenfor gode rammer. Tull skylde p trass og vanskelige eller aktive unger nr man ikke klarer oppdra dem.

Her er jeg dessverre ikke helt enig med deg, Maria.
vre konsekvent, er selvflgelig lurt. Men det er ikke alle barn som responderer p det. Men det er vanskelig forst fr man fr snne barn selv :-)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram