hits

Er det greit bli sint p barna?

Og da mener jeg snn skikkelig sint. Ikke bare snn sint i magen som ikke vises. Men s sint at man kaster kjkkenkluten med et hardt klask ned i oppvaskkummen s vannet spruter, knytter nevene og brler: Nei, n fr du jammen slutte med det tullet ditt! Ha deg ut p rommet ditt din lmmel!

Ja, mener jeg. Det er ikke bare greit, det er din forbanna plikt som foreldre og rollemodell for barna dine.

Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg kan renne fullstendig over noen ganger. Noen ganger topper det seg og jeg blir s sint at jeg tror jeg skal sprekke.

Nr vi har hatt en drlig dag etter en natt med lite svn, og frokosten gr i gulvet fordi jeg delte brdskiven til toringen i fire og ikke i to. Nr jeg setter p den siste vaskemaskinen og med glede kan konstatere at jeg faktisk ser bunnen av skittentysdunken, og s kommer mannen med et lass skittenty som han har spart p i flere uker under senga. Og nr den planlagte koselige turen p lekeplassen ender i bare krangling om hvem som skal f sitte p huska.

N orker jeg ikke mer.

Og nr klokka endelig er sju og barna skal legge seg, og jeg er s sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg.

Og da, akkurat da, finner ungene ut at det er nekte pusse tennene-dagen igjen. De lper rundt i huset med lukket munn og drar av seg pysjen jeg brukte tjue minutter f p, da…da kan jeg bli sint.

Og da brler jeg. Jeg brler s hyt jeg kan mens trene spretter. Jeg kjefter p ungene, ber dem for pokker om kutte ut det forbanna tullet og pne kjeften s jeg fr pussa tennene deres.

Jeg kan kaste tannbrsten deres veggimellom, marsjere inn p soverommet og smelle dra igjen bak meg s hardt at det hres helt ut p gata. Jeg har lang erfaring med smelle igjen soveromsdrer fra tenrene, s den svingen er kraftfull.

Nr jeg fr summet meg igjen, fr jeg verdens drligste samvittighet. Da knusekoser jeg barna og forsikrer dem om at mamma ikke er sint lenger n. Og innen jeg selv gr til sengs, m jeg innom soverommet deres minst fem ganger og kysse de sovende ynene deres og stryke dem over hret.

Jeg kjenner jeg fr drlig samvittighet bare av skrive dette her.

Men br jeg egentlig ha det? Er det ikke helt naturlig bli sint? Hva lrer jeg barna mine hvis jeg undertrykker enhver sinnaflelse, klistrer p et smil og later som om alt er i sin skjnneste orden, hele tiden. Tror du ikke barna gjennomskuer det?

Og hvordan skal mine barn lre seg takle sine egne sinnaflelser hvis det er noe vi voksne undertrykker hos oss selv?

For min lille trering kan bli sint. Kjempesint. Han er selvflgelig bde st og snill og empatisk og flink, men han kan ogs bli veldig sint. Har han et aggresjonsproblem?

Sk tilflukt. Frittgende, sint trering.

I en ny dansk underskelse oppgir pedagogene i danske barnehager at hele 22 prosent av barna er skalte problembarn, fordi de gir utlp for sin irritasjon og frustrasjon. Hvert fjerde barn i alderen tre til seks r blir karakterisert som problembarn.

Har min lille trering et aggresjonsproblem fordi han blir sint?

Jeg syns ikke det. Han hadde en periode der han slo de andre barna i barnehagen. Jeg prvde lre han at han gjerne mtte bli sint, men at det ikke var lov til sl.

Foto: Kjetil Ree

Jeg ba ham om heller brle som en lve. Og det gjr han den dag i dag. Han brler, akkurat som meg, tramper med fttene, eventuelt sparker til noe som ligger p bakken foran han, og smeller med drene. Jeg ser ikke p dette som et problem.

Jeg ser p det som en helt naturlig oppfrsel hos en trering.

Du har sikkert hrt om Jesper Juul. Han danske familieterapeuten som gjennom spaltene sine hjelper oss nordmenn med oppdra barna vre riktig. Jeg er egentlig ingen stor tilhenger av Jesper Juul. Jeg syns han ofte har altfor enkle lsninger av typen Det er jo bare….

Men i disse dager kommer han med boka Aggresjon – en naturlig del av livet. Og her er jeg helt enig med han. I et intervju med den danske avisa Information, sier han flgende:

 

Aggresjon er den grunnflelsen vi ikke har lov til ha. Aggresjon er i dag like tabu som seksualitet var en gang. Men aggresjon er en naturlig flelse, som det tar en hel barndom lre kjenne. undertrykke den er et overgrep p barnet.

Jeg kunne ikke vrt mer enig.

Problemet med aggresjon, i den grad det er et problem, blir ikke lst ved at man ignorerer det.

Tenk deg selv da, hvis barna vre vokser opp i en verden der de bare mter positivitet, smil, forstelse og kjrlige, vennlige mennesker. Og s bobler det under deres egen overflate av en flelse s sterk og s vond, men som de ikke vet hva er. De har aldri sett noen bli sint fr, s de aner ikke hvordan de skal takle den.

Og hvis de slipper den ut, blir de kategorisert som problembarn.

Hvordan skal barna lre seg hndtere disse flelsene hvis vi voksne ikke viser at det er en naturlig del av et menneskes flelsesregister?

Ups, n er mamma sint. Men det gr over. Det er ingen fare, verden gr ikke under av den grunn.

Det er vel nettopp det som skaper trygge barn? Ikke skne dem for enhver negativ flelse. Hvordan kommer disse barna til takle bde eget og andres sinne senere i livet hvis de ikke lrer seg hndtere det i barndommen?

Det er opplest og vedtatt at undertrykt aggresjon kan fre til forskjellige typer angst og depresjoner senere i livet.

De siste 10-15 rene har selvdestruktiv adferd blant unge i form av spiseforstyrrelser, depresjoner, selvmordstanker og selvskading kt. Dette er iflge Jesper Juul en direkte rsak av at barn konstant mter voksne som ikke anerkjenner negative flelser hverken hos seg selv eller hos barna.

Dette er en skummel utvikling.

S neste gang du sitter der med drlig samvittighet fordi du har rent over av sinne foran barna dine. Dropp det. Du har snarere gjort dem en tjeneste.

Og neste gang barna dine freser og frder, og du lurer p om de har et aggresjonsproblem. Ikke bekymre deg. Det har de mest sannsynlig ikke.

De er bare litt sinna.

Syns du det er greit bli sint foran barna? Og fr barna dine lov til bli skikkelig sint?

91 kommentarer

[...] http://www.casakaos.no/2013/08/28/er-det-greit-a-bli-sint-pa-barna/ [...]

Hei Marte. Jeg er ofte enig med deg, men denne gang m jeg bare legge igjen en kommentar.

Jeg er enig i at aggresjon ikke er en flelse, der skal gjemme bort - jeg kan godt vre sint foran barna mine. Barne mine kan gjerne smelle en dr eller sparke til en sten om de er sinte. De har sluttet sl hnden i veggen, da det ble for vondt.

Jeg synes personlig, at man behandler barnet lite respektfuld ved den slags voldsomme vredesudbrud - isr om de for barna kommer helt uventet. Tenk om manden din eller kollegaene dine oppfrte seg snn.
Og ofte s nytter det ikke likevel. Jeg tror den slags vredesudbrud kommer fordi vi som foreldre er for drlige til sette grenser for barna, og derfor tyer barna naturlig nok disse grenser nr de kan - og da er det egentlig ofte os selv vi skal bli sinte p - men vender det mot barna.

TAKK!! For end eit innlegg som eg kan kjenne meg igjen i, og som fr meg til fke at eg ikkje er verdens vrste mor likevel;)

Takk for at du skriver om dette! Vi er ikke helt enige internt i familien om hvorvidt det er ok bli sint foran ungene. Men hos meg renner det over innimellom, og jeg er enig med deg. Det er viktig se at mamma og pappa kan bli sint og bli blid igjen. Her om dagen var det en matboks som fly ut vinduet av ymse grunner. Og dagen etter gikk jeg i taket da 7 ringen skulle skifte antrekk selv om antrekket var bestemt dagen fr, og vi hadde ekstremt drlig tid. Jeg fr likevel drlig samvittighet og tenker at dette kunne vrt lst p en annen mte (ja det kunne det iflg diverse psykologer og spesialpedagoger).
Men drlig samvittighet til side, hvis det skal vre likebehandling i familien s m jeg jo akseptere at mannen og ungene ogs gr i taket? Den sitter litt langt inne for stynivet er hyt fra fr, og hyere vil det bli...Lurer p hva godeste mr. Juul mener her egentlig? Du m holde oss oppdatert!

Takk. Takk for at du lot meg vite at det ikke bare jeg som blir sint. At det ikke bare er jeg som ikke setter meg ned p kne til enhver tid og forklarer barna mine med rolig stemme at "jeg forstr du er sint, men n m vi pusse tennene vre fordi.." Noen ganger funker det bare ikke slik. Og p samme mte som jeg blir sint, fr de ogs lov til bli sinte. Selvflgelig. De fr lov til smelle i drer og trampe opp trappa. De fr lov skrike at noe er urettferdig, for i deres verden er det urettferdig at nabogutten fr ny sykkel selv om det ikke er bursdagen hans og vi er verdens dummeste foreldre som ikke kjper ny sykkel til vr datter.
Vi er foreldre. ikke supermennesker med all verdens tlmodighet. Ikke jeg iallefall. Og ikke du heller. S TAKK skal du ha!

Jeg er ambivalent til dette. Jeg er helt for at barn skal f lov til vise, men jeg er usikker p hvordan det er "rett" vise sinne. Det er mye bedre brle enn sl, og det er mye bedre sparke en ting enn et menneske, men det er likevel noe som fr meg til ikke helt like det. KAnskje fordi jeg nettopp hadde en tenring foran meg, p jobb, som brlte og slo ut hender i sinne, mens han skjelte ut en av de jeg jobbet med. Er det lreit? Like lreit som det er for oss gjre slikt p hjemmebane? ER det okay for ham, som tre-ring, bli kalt lmmel, men ikke for en tenring si det til en annen voksen? Hvor gr grensene?

Jeg synes man skal f lov til vise at man er sint. Jeg har aldri ftt lov til vise det. Men jeg synes ikke man skal f lov til kalle hverandre ting, skjelle hverandre ut.

Hmm...jeg er s enig i at det er sunt for datteren min se meg sint, og nr hun selv klikker og smeller med dra si kjefter jeg ikke. Men jeg liker ikke at hun ser pappan sinna...han er ike truende eller noe snt, men det er mere brl og nesten litt skummelt likevel? Kan det vre fordi jeg er oppvokst uten pappa at sinte menn er skummelt? Flere som har det snn?

Det er som regel kun meg selv jeg blir sint p. Og om ungene er helt umulige en dag, kan jeg ogs mest sannsynlig skylde meg selv.

Om det nytter bli sint, annet enn at det fles godt, er jeg usikker p. Man lser helt sikkert flere problemer ved tenke rasjonelt og snakke om ting.

Men noen ganger flyter det litt over, og da mener jeg det m vre lov vise sinne. Bde for barn og voksne. Jeg tror det er sunt.

Men alt med mte. Og s er det selvflgelig kjempeviktig be om unnskyldning etterp. Det er en av kriteriene for f lov til vre sint.

Bare hyggelig, Marte.
Du er helt sikkert ikke verdens verste mor ;-)

Ja, hvis man blir sint selv, m ogs bde mannen og barna f lov til bli sint. Men jeg mener selvflgelig ikke at man skal g rundt og ha slike utbrudd flere ganger om dagen. Det er snakk om innimellom, nr begeret renner over.

Men jeg er helt enig i at ting sikkert kan lses p andre og bedre mter enn bli sint. Men vi kan da ikke g rundt vre rasjonelle hele tiden heller? Det er vel heller ikke naturlig?

Bare hyggelig, Anette. Og takk selv for kommentaren din.
Det eksisterer svrt f supermennesker i verden, men det er mange som prver vre det.
Jeg tror ikke det er sunt.

Her i huset blir vi alle sinna i blant. Bde mor, stefar og 12 ringen.

Og vi kan alle ha utblsninger. Det er bare sunt for blodtrykket ;)

Stefar blir f.eks. irritert nr mor er drlig p vaske klr, eller nr 12 ringen griser saft p gulvet uten gidde trke opp etter seg for ente gang.

Mor blir oppgitt over at stefar alltid legger "guttetinga" sine OVERALT der de ikke skal vre, og sur tilbake p stefar nr han kjefter p mor for at hun er drlig til vaske klr, FORDI han aldri legger de p vaskerommet. Mor synes heller ikke det er ok nr 12 ringen kommer 5 og 10 minutter for sent hjem hver dag i ukesvis, og unnskylder seg med: Jammen, det skjer jo bare en gang i blant, og det var egentlig ikke min feil, fordi .....

12 ringen blir veldig sinna for det meste om dagen. Sinna fordi mor klager p at hun kommer forsinket hjem. Sinna for at stefar ber henne rydde opp klr, saft, brdsmuler osv etter seg. Sinna for at hun ikke fr lov til gjre akkurat som hun vil akkurat nr det passer for henne. Og nr hun blir sinna tramper hun opp trappa og slamrer med drer og lser seg inne og roper: jeg HATER dere, dere forstr INGENTING!

S ja, vi fr alle lov til bli sinna. Og det er lov rope og slamre litt med drer. Men det er ikke lov si ufine usaklige ting til hverandre. Og vi prver avslutte enhver krangel med en fin prat om situasjonen som oppsto, og litt kos og klem, etter at vedkommende som ble sinna har roet seg ned.

Det er jo som regel de du er mest glad i, de som er nrmest og kjenner deg best, som fr deg mest forbanna ;) Mtte det vre seg foreldre, samboer eller barn.

Jeg ser det slik, det er trygge barn, som tr vise sinne. For de vet du er glad i dem uansett.

Jeg syns grensa gr ved fysisk vold og kalle hverandre stygge, nedverdigende ting.
Men noen ganger kaller jeg barna mine lmler. Om det er greit...tja, jeg vet ikke helt. Kanskje ikke. Men jeg tror ikke de tar s stor skade av det heller, s lenge de vet at jeg uansett elsker dem og er s stolt av dem at jeg nesten sprekker.

Jeg syns ikke et er greit at tenringer, eller voksne, skjeller ut andre folk offentlig. At treringen fr et raserianfall i butikken, m vre greit. Men nr man har blitt tenring, syns jeg man br kunne hndtere disse flelsene nr man er ute blant folk.

Akkurat som at mannen og jeg ikke krangler sammen ute, men tar gjerne en runde her hjemme hvis vi har behov for det.

Hehe, der er jeg faktisk helt enig med deg. Jeg liker heller ikke at mannen blir sint. Og hvis han hever stemmen mot barna, er jeg der med en gang for beskytte dem. For det liker jeg ikke.
Rart det der.

Heldigvis har jeg en ytterst tlmodig mann som s godt som aldri blir hyrstet og sint. Kanskje det er nettopp derfor jeg tillater bde meg selv og barna bli sint?

Det er greit bli sint foran barna, det er jo den naturligste ting i verden, mener jeg. Men det er klart at man ikke skal bli ufin eller vre slem. Og s syns jeg det er viktig kunne bli blid igjen ganske fort, og at man unnskylder seg overfor de som var vitne til utbruddet (noe jeg kan bli MYE flinkere til!).
S er det den dobbeltmoralen, da, for jeg syns ikke det er s greit nr vr "pre-teen" gutt er sint "hele tida" og jeg ikke skjnner hvorfor han er s sint...

Et lite utdrag fra et innlegg i vinter (Skidag):
"DA var det nok for mor, og da er det ikke snakk om si ifra stille og rolig, forklare ungene at "kan dere vre s snille vre litt stille n? Hvis ikke fr mamma au-au i hodet sitt". Neida, her smeller vi til s vi er helt sikre p at i hvert fall en tre-fire naboer kan hre det "N er det nok! N gr dere unna meg hvis ikke blir jeg GERN!!!" "

Snn er det hjemme hos oss.... rett som det er....

Nemlig!
Trygge barn tr vise sinne, og alle andre flelser for vrig, nettopp fordi de er trygge p bde seg selv og foreldrene sine.

Ellers er jeg helt enig med deg at dersom man blir kjempesint, m man ogs ta en runde med unnskyldninger og kos etterp. :-)

He he. Snn tror jeg egentlig det er i de fleste hjem. "N er det nok!" :-)

Men man skal selvflgelig ikke vre ufin, slem eller fysisk. Og s er jeg helt enig med deg at det er en veldig god egenskap bli blid igjen fort. Den egenskapen har vi heldigvis alle sammen her i familien og.

Jeg er enig med deg, jeg. Men de rundt meg er ikke helt enige (les. mannen) og mener at det bikker litt over for meg. Alts, at jeg er for irrasjonell. Derfor takker jeg for at du skriver dette. Jeg ser poengene dine, spesielt de som er relatert til psykisk sykdom. Vi (mannen og jeg) har lrt (p kurs) at vi skal se og anerkjenne barnas flelser, og vi prver gjre det s godt vi kan. Men jeg ser ogs at noen flelser er lettere akseptere hos barn (og voksne) enn andre. Mitt perspektiv har til n alltid vrt aksept av barns flelser, og mindre p aksept av voksnes (irrasjonelle) flelser. Vi har en forventning om at voksne venner, familie og kolleger alltid skal oppfre seg rasjonelt og fornuftig. Hvis de ikke gjr det s reagerer vi kanskje med ta avstand for markere at dette ikke er akseptabelt for voksne mennesker. Jeg sier ja takk til mer raushet. Vi har alle lov til dumme oss ut innimellom, ikke sant?

Ja jeg blir s sint at det smeller i drer, brler og ropes og det gjr jentene mine og. Samtidig kjenner jeg meg igjen i det ville beskytte hvis pappaen blir sinna, merkelige greier alts... Men jeg tror der er sunt og ikke minst det kunne beklage etterp at man ble s sint. S takk for er innlegg som jeg kjenner meg igjen i, og mange andre med meg utfra kommentarene.

Flott og viktig innlegg!

Har tenkt mye av det du skriver her. Og er s enig i at sinne ikke skal tvinges og gjemmes bort. Sinne er ogs en del av flelsesregisteret hos bde voksne og barn. Og hva er vel bedre enn at barna opplever og lrer det i trygge omgivelser hjemme?

Karianne

Ps Jeg kunne selvflgelig listet en del forbehold her, men satser pa t jeg ikke misforsts:-)

Dette var deilig lesning for en mamma som lurer p om bde hun og barna har et aggresjonsproblem innimellom... Hjemme hos oss kan jeg risikere g inn til min datter og bli mtt av flgende kommentar om morgenen: G VEKK! Og prver jeg meg igjen kan jeg risikere at hun brler meg i ansiktet. Men tilslutt kommer hun seg opp (det hender med tvang). Vi fr kjempet oss gjennom tannpuss og pkledning. Noen ganger m hun holdes fast. Men det ender med klem og kos. 3-ringer kan virkelig vre en prvelse... Godt vite at det er fler enn oss som har det snn!

Ja! Her blir vi sinte alle mann :)

Det renner over innimellom, og det er helt greit. Det ender alltid med en klem til slutt. Jeg har en snart 3-ring som strekker strikken enormt langt innimellom, spesielt med mamman sin (kan du fatte at den han er mest knytte til er den han tester mest?)

Disse utbruddene varer bare i sekunder, og bare nr det virkelig er slutt p tlmodigheten.

Ja, det er lov blir sint!
Ja, det er greit f drlig samvittighet etterp!

:)

jeg er bde enig, og ikke. Jesper Juul skriver om at barna oppfatter at mamma og pappa er sinte, selv om vi prver skjule det... vre flyelsmyk p lissom, for skjule at du ble sint, tror jeg ikke er noe srlig bra i lengden. Jeg tror det er verre vre falsk overfor barna, enn at du blir ordentlig sinna.
jeg er selv oppvokst med beskjed om at jeg skulle holde ting inne.Det tok meg mange r komme meg over det, og klare sette grenser. Jeg tror barn har godt av at du som mor eller far er ekte - med hele deg. slik blir det rom for alle sider ved barnet ogs.

men: nr det er sagt. Det aller beste er unng skrike, hyle, kjefte og ha sinneutbrudd. rett og slett for det ikke skaper god stemning, barna blir usikre og man fr s evindelig drlig samvittighet etterp - som , for min del hvertfall - preger store deler av dagen.
Man gr frem som forbilder for barna. Jeg nsker lre barna mine at alle flelser skal f plass. MEN: ogs at det er mer og mindre henisktsmessige mter formidle sinnet p. og der ligger vel jobben som foreldre: gi dem gode eksempler p hvordan en kan takle sinne og frustrasjon.

Og nr en sprekker - har en drlig dag eller blir urettmessig sint s sier man unnskyld. For det br nemlig ogs barna lre. Det handler om hensynet til andre mennesker.

det er INGEN mdre eller fedre som ALDRI blir sinte p barna. jeg har hvertfall aldri mtt noen. Men vi takler alle ting p forskjellig vis, og vi har alle ett sted der man ikke klarer tye strikken lengre. Viktig tema.

Kjenner meg igjen i dette her ja. Tror ikke de har vondt av se meg sint, det er ikke s ofte jeg blir sint. Men jeg kokte over nr min trering blnektet kle p seg selv igjen en morgen, det hjalp ikke hva jeg sa, han ville ikke/psto han ikke klarer det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal f han til gjre det selv, han klarer det jo fint nr han vil, men det er sjelden han vil. Ber jeg ham gjre det s bare begynner han lpe rundt tulle og kaste klrne rundt omkring. Jeg ble ogs s sint at jeg brlte og grt nr han hadde revet alle klrne ut av klesskapet sitt igjen nr han ble sendt p rommet. Nr han sendes p rommet s reagerer han innimellom med enten kaste ting rundt seg eller tmme klesskapet. Det hjelper heller ikke hvor mange ganger jeg rolig (med den pedagogiske stemmen) prver forklare at han ikke skal sl eller kaste ting nr han blir sint eller hvor mange ganger jeg konsekvent sender han p rommet.. Jeg vil ikke si han har et aggresjonsproblem, han er ikke ofte sint egentlig, han slr ikke hardt heller, bare et fornrmet dask. Men han skal jo ikke sl i det hele tatt, og den kastingen irriterer meg veldig. Jeg kaster ikke ting generelt, men jeg slengte oppvaskkluten ganske hardt i kummen en dag. Stort sett bare kjefter jeg hyt nr jeg blir sint, guttungen fr neppe med seg halvparten av det. Det er best passe p hva man gjr selv, han er s innmari kjapp til ta til seg drlig oppfrsel fra andre. Nr lillesster p 1 r en periode slo ganske mye ble han og ganske ille. Det forklare han at han m vre et godt eksempel funker ikke.. Men i barnehagen skrt de av hvor snill, mild og god han er av vesen, s han tar vel ut oppbygd frustrasjon hjemme :). Og som sin far har han en sterk vilje og stahet jeg ikke helt klarer matche sttt.

Takk for sette ord p det de fleste av oss fler og kjenner oss igjen i. jeg alene mor og har jobbet full stilling ved siden av det siden gutten min som i fag er 6 r var 12 mnd. I tillegg til vre sykepleier mtte vre tlmodig og omsorgsfull hele dagen p jobb s kan det g en kule varmt nr vi begge er slitne etter lange dager. Men forsikre barna om at selvsagt elsker dem selv om man blir sint og forklare rsaken til at man blir sint p en klar og tydelig mte er veldig fornuftig.

Alenemor 34

Helt, helt enig. Og n sitter jeg plutselig med et underlig, nesten komisk bilde i hodet: tenringsgutt som legger seg p gulvet i butikken og hyler fordi han ikke fr det som han vil. Men ja, tre-ringen vr fr lov til brle. Og ja: jeg er mammaen som senker stemmen og snakker dypt og rolig tilbake, nr jeg kan. Eventuelt ignorerer. S da vi var p kjpesenteret for en time siden, og tre-ringen BRLTE p vei ut av stedet vi hadde spist middag, og s BRLTE i bila, da lot vi ham brle seg ferdig. Sikkert godt f det ut. Men jeg orket ikke brle tilbake ;)

Veldig enig i dette.
Man kan ikke vre rasjonell og ha pedagogisk korrekte samtaler hele tiden.
Jeg har blitt flinkere til lese barna mine og unng at situasjonen eskalerer s alle eksploderer, men s lenge barna har tenkt til teste grenser, s kommer jeg til eksplodere innimellom.

Puh... S deilig vite at jeg ikke er den eneste som har blitt sint p slitsom toring som nekter alt, p et drlig tidspunkt;-)

Hei!
Takk for et godt innlegg, samt at noen tar opp dette i det offentligerom

Den siste setningen i kommentaren min var ment til mannen din :-)
Ja, vi har alle lov til dumme oss ut av og til. Det burde i hvert fall vre greit. Jeg er helt enig med deg.
Der kan vi voksne kanskje lre noe av barna? De er som regel ikke langsint og tilgir fort hvis en av kameratene i barnehagen dytter eller biter.

Nemlig. Og det er jo akkurat det det er snakk om. eksplodere innimellom. Ikke hele tiden. Det orker jeg ikke. Da hadde jeg blitt helt utslitt ;-)

He he. Det gjorde sikkert godt for treringen.
Jeg er ogs egentlig ganske rolig og sindig, og klarer som regel holde roen nr ungene er sinte.

Det er mer dette hverdags-stresset som vipper meg av pinnen. Nr alt bare topper seg, gjerne kombinert med drlig tid. Og da er jeg som regel sint p meg selv, ikke p ungene.

For ja, det er slitsomt brle. Ikke alltid jeg orker det :-)

Jeg tror det er kjempeviktig beklage etterp. Det er viktig at barna forstr hvorfor man ble sint.
Men det med pappaen er rart, ja. Flere som reagerer p det. Kanskje det er fordi han har s mrk stemme?

Jeg kunne ogs ha skrevet dobbelt s mye hvis jeg skulle tatt med alle forbeholdene. Men det hadde blitt bde langt og kjedelig.
Tror de fleste skjnner hva jeg mener. (Jeg hper det)
Jeg skjnner i hvert fall hva du mener :-)

Oh ja, treringer kan vre en prvelse. Det er det ingen tvil om.
Men s lenge uenighetene ender i klem og kos, har du helt sikkert ditt p det trre.

Ja, det er nok egentlig greit f drlig samvittighet etterp. Litt drlig samvittighet er vel helst et sunnhetstegn.

Men jeg tror mange gr rundt med en snn evig, murrende samvittighet kombinert med en flelse av at de overhodet ikke strekker til som foreldre og gjr alt galt.
Og det trenger de mest sannsynlig ikke.
:-)

Jeg tror ogs det er mange bedre og mer konstruktive mter lse en konflikt p enn bli sint. Og jeg mener ikke man skal g rundt og brle til hverandre hele dagen, eller ved den minste motstand.
Det jeg snakker om er de, forhpentligvis, f gangene der det renner fullstendig over, og man ikke klarer holde igjen.

Jeg tror egentlig vi er ganske enig. Jeg prver ogs hjelpe gutten min til finne gode mter takle sinne og andre negative flelser p. Men kommer utbruddet, s er det helt greit. Da fr han brle seg ferdig, sparke til den plastkanna og lpe litt rundt og frese. Det er disse episodene jeg mener man skal godta.

Og s er det kjempeviktig si unnskyld etterp. Det er vi veldig nye med. Dessuten letter det p den drlige samvittigheten :-)

He he. Dette hres akkurat ut som treringen min, jo ;-)
Her pvirker ogs ssknene hverandre. Har lillesster en drlig dag, fr storebror det ogs, og omvendt.
Og har jeg en drlig dag, kan du banne p at barna lukter det allerede fr jeg har sttt opp.

Uansett, barn som er mye sint hjemme kan ofte vre sm englebarn i barnehagen eller hvis de er p besk hos andre. Kanskje kommer det av at de fler seg s trygg hjemme at de kan avreagere der. Og det er jo bra!

Det tror jeg ogs. Det er helt greit bli sint p barna. Og s er det kjempeviktig at man gir dem en stor klem etterp og forklarer hvorfor.
Skjnner for vrig godt at du har mye stri med. Det er tft vre alene med barn.

He he. nei, du er langt fra den eneste :-)

Takk for det, Linn Hege.

TAKK, tusen, tusen takk for et viktig innlegg! Det er skremmende at det er en tendens til at vre sint ikke er "lov" noensinne. Jeg ser det ofte; viser feks unger at de er sinte, er veien kort til at de m "diagnostiseres". Noen ganger rett, javisst, men veldig, veldig ofte skyldes det at det "normale" skal vre vre ste, rolige, stille. Og da er de "flinke". Denne gang er jeg glad for hva Jesper Juul ppeker!

Fnis. Jeg ser for meg min egen mor nr jeg leser denne posten. Jeg vokste opp med en temperamentfull og tff mamma (og bodvring), som kunne bli ordentlig sint hvis vi var urimelige. Og hadde gjerne et kraftfullt sprk.. Vi hadde en samtale om det her om dagen faktisk, hvor jeg fortalte henne at jeg ikke kan huske at hun noensinne ble snn ordentlig sint uten at hun faktisk hadde en grunn til det. Om den grunnen s var liten eller stor, men hun hadde en grunn. Det var ikke snn at hun fly rundt og hyla og skreik uten at noen hadde gjort noe dumt/feil eller noe hadde skjedd. Dette syns mammaen min var veldig rart, for selv husker hun mange utbrudd med irrasjonelt sinne. Og hun hadde fortsatt drlig samvittighet for dette den dag i dag! Og jeg er 26 r.. Jeg har jo virkelig ikke blitt traumatisert eller usikker eller redd av den grunn! Jeg har heller lrt at sinne er en kraftfull flelse og at det hvertfall ikke hjelper holde den inne. Tro meg, det er lov og sunt f utbrudd innimellom. Og snn som du gjr, at du kan komme tilbake si unnskyld - det syns jeg er kjempefint. Voksne m ogs f lov til reagere litt irrasjonelt av og til, og skjnne det etterp.. Jeg jobber i barnehage, og kommer ofte og sier unnskyld hvis jeg har vrt undvendig streng. Og det, det takler barna helt fint!

Ja, det er en skremmende utvikling. Man trenger vre sint innimellom. Og akkurat denne flelsen er s veldig viktig lre seg og hndtere. Den er kanskje en av de aller vanskeligste flelsene vi har?

S gy hre dette fra deg da, som faktisk har vokst opp med en "sinna" mor. Jeg tror heller ikke man blir videre traumatisert av det, s lenge alt det andre er p plass.

Unnskyld er et viktig ord, som man ogs m lre seg bruke. Tviler ikke et yeblikk p at barna i barnehagen der du jobber takler strenge voksne som sier unnskyld hvis de gr litt for langt.

Ja, det er nettopp det; hvordan hndtere denne flelsen. Men "sykeliggjring" som frste steg blir ofte feil. Jeg har to barn: ei jente med ganske lang lunte, og en gutt med srdeles kort:) I bgh i sin tid ble jenta skrytt opp i skyene for sitt "rolige" vesen, mens gutten ble litt "irritert" omtalt som svrt aktiv, og de problematiserte at han ikke likte sitte i ro og tegne. For da kunne han bli sinna. Jeg blir ogs temmelig irritabel hvis jeg m gjre ting jeg ikke liker s godt. Ikke for at det stilles krav, eller fordi jeg mener man skal surfe gjennom livet, men skvise alle unger i samme ramme blir feil. Og: jeg jobber med ungdom som ofte viser sinne. Takk og pris! Det hadde vrt mye verre om de satt passive, stille - for da hadde jeg faktisk ikke skjnt hvordan de har det i ulike situasjoner!

Jeg er bare s utrolig glad for ha funnet veien inn hit at du aner bare ikke! Heia deg! Jeg kan bli sint, skikkelig nordlending-sint, selv om det ikke er ofte, men om det koker over kan jeg fint heve stemmen og brle "n kutter du ut". Jeg ber alltid om unnskyldning dersom jeg har vist sinne ovenfor eller i nrheten av barna. For tiden forsker jeg utvikle de eldste guttenes yndlinguttrykk, din dumming (stjlet fra eldre sskenbarn, framelsket av treringen og gtt inflasjon i ved toringen..) om til "jeg er sint". Siden jeg er guttemamma tenker jeg at det er min (og pappan's) forbunglede plikt lre dem kjenne p og takle sinne...

Hei :)

Godt se at det finnes flere der ute!!

Ja, jeg blir sint mest p meg selv for ikke ha verdens lengste lunte nr 3 ringen savner pappa'n som er offshore tester grenser utav en annen verden, grter for hun tror det hjelper f viljen sin letter (uansett om hun vet at jeg aldri ikke gir etter), ikke vil pusse tennene, ikke vil vaske hret som er fullt av sand etter en dag i barnehagen osv. Jada, jeg gir henne flere sjanser fr jeg sier "n er det nok" eller "n er min tlmodighet snart slutt"/"n er tlmodigheten min borte". Men jeg trker trene nr hun har lagt seg tenker huff hva slags mor er jeg for jentungen min. Det er da ihvertfall trstende hre at samboer'n ogs kan si "n er det nok" slik at det ikke bare er en av oss som sprekker av og til.

S tusen takk for at du deler dine tanker! Setter uendelig pris p det!!

Nr pappa'n er offshore og hun tester grensene*

Det var en del utagerende og hylytt aggresjon da mine tre var sm og vi var litt i "trassalderen" hele gjengen. :) Men ingen fikk lov smelle med drene! Jeg har alltid vrt livredd for at noen skal klemme fingrene... Men; Trampe i gulvet, brle, hyle, slenge leker hardt ned i lekekassa, - eller for min del tallerkener p plass i skapet. Det m da vre lov bruke lyd og stemme for vise at en er sint og lei, srlig nr man er liten og ikke har ord for alt. Da ungene vokste litt til ble det slutt p "brket", ogs for meg. Har vel noe gjre med bde frustrasjonsniv og sprklig utvikling.
Vi m ha vrt en ganske stille familie etter den hylytte smbarnstida for n skvetter de jo til bare vi hever stemmen litt! Kanskje vi br begynne brle litt igjen, for herde dem? Ved nrmere ettertanke kan det nok bli brling bli dagligdags igjen, - n da begge de to yngste er p tur inn i tenrene. Skal bli interessant.... ;)

Jeg tenker at normal sinne er greit vise, men ubehersket sinne hvor man kaster ting, smeller med drer og overreagerer ikke er helt heldig.

Ellers er jeg ofte enig med Jesper Juul, og jeg tror og at man m tillate at ungene blir sint og at det er sunt for de se at voksne og har mange ulike flelser.

Jeg kommenterer det ofte nr frkna er sint, og sier noe ala "Oj!! Ble du S sint?" og aksepterer henne flelser og om hun har behov for vre alene for vre sint, s fr hun det frirommet. En annen id jeg har tenkt bruke, er la henne f tegne ut sinnet. Det er en fin og grei mte f det ut, for jeg tror ikke noe p holde ting tilbake, da tror jeg eksplosjonene kommer.

*hopper i sofaen og klapper i hendene* Jippiiiiii..! Det er ikke bare meg! :)
Tusen takk, for at du, igjen, tar opp viktige temaer! Og akkurat p dette omrdet er jeg litt splittet...
Jeg er akkurat slik som du beskriver, og har vrt slik fra jeg var barn/ungdom, noe som igjen henger igjen fra at jeg hadde storebrdre og en mor som uttrykket sinne p den mten.
Men, jeg synes ikke det er greit, og jeg nermest hater bde meg selv og min familie (som har lrt meg dette), hver gang jeg fr et slikt utbrudd! :(
Og s tenker jeg den verste tanken av de alle: "Skal mine barn f det samme (drlige) forholdet til meg, som jeg har til min mor?! Det er en skummel tanke det.....!

Sinne er en viktig flelse kunne uttrykke, men jeg tenker: Kan man ikke lre seg bedre mter uttrykke det p? Kan man ikke lre barna bedre mter vre sint p? Eller er man dmt til generasjoner av gulvtramping og drsmelling?

Radiointervjuet med meg ligger forresten p bloggen min :) Hvis du vil hre (den gode siden) om hvordan vi lever p landet :P

Du er og forblir min favorittblogger! Jeg er s enig med deg og jeg fler meg alltid bra etter ha lest innleggene dine. For jeg er ogs en snn mor som kan bli s sint, s sint p datteren min, hyler og g inn p soverommet for roe meg ned. Men jeg har tenkt som deg at sinne er en naturlig del av det vre menneske. De m lre at sinne ikke er farlig og at vi alltid blir venner igjen etterp.

To ganger har jeg eksplodert med trer og sinne og en gang med bare trer og skuffelse. Den gangen jeg bare grt mens jeg fortvilet prvde vaske av sprittusjtegninene p den splitter nye dyre sengen til eldstegutten er noe ungene fortsatt husker p. Store trer trillet, mens jeg gnikket og gnudde og sa ikke et ord. Da rett og slett fordi jeg var skuffet over meg selv som hadde latt den jvla tusjen ligge i barnehyde og fordi ungene VET at de ikke skal tegne p mbler og IGJEN hadde rett og slett driti i det jeg hadde sagt.

Den episoden har jeg ikke unnskyldt. For trene var reelle og jeg var oppriktig skuffet og lei meg.

Men de gangene jeg har ekspoldert med brling og tramping og andre lite pedagogisk riktige mter reagere p, s har jeg etterp snakket med dem. Fortalt at ja, jeg ble sint. Og det ble for mye for mamma takle akkurat da. Men det var ikke meningen skremme dem. Og unnskyld for mten jeg reagerte p.

Mine barn er kjempeflinke til si unnskyld nr de gjr noe de ikke skal. Og det tror jeg kommer av at vi voksne er flinke til si unnskyld nr vi gjr noe vi ikke burde.

Hey, vi er mennesker. Styrt av flelser. Klart vi eksploderer!

Takk igjen for et flott innlegg.

Kunne ikke vrt mer enig!! Takk for at du skriver om dette :))

Ja, ikke sant. Det er jo mye lettere forholde seg til folk som viser flelser - alle flelser. (Til en viss grad i hvert fall) Da vet man hvor man har dem.

Alle barn er forskjellig. Noen har mer temperament enn andre. Det m vi bare godta.

Ha ha. Din dumming er en gjenganger her i huset og. Det er visst et skikkelig kraftuttrykk hos smtassene.
Jepp, det er vr plikt lre barna takle alle flelser - ogs sinne. Og spesielt de som har mye av det. De trenger absolutt lre seg hndtere det.

Uff ja, man fr jo s fryktelig drlig samvittighet etterp. Men det er helt sikkert ingen stor skade skjedd. De aller fleste sprekker innimellom.

He he. Ja, de tenrene er interessante ;-) Da kan det nok bli litt brling igjen.
Men du, slenger du tallerkenene p plass i skapet? Knuser de ikke da?

Tegning hrtes ut som en fin mte f ut sinnet p. Dessverre har ikke mine unger tlmodighet til sitte stille og tegne, men det kommer kanskje etterhvert nr de blir litt strre.

Ellers tror jeg tror det er greit smelle litt med drene av og til. Ikke ideelt, men greit. Og bare av og til. Ikke hele tiden :-)

Jeg tror absolutt man kan lre seg bedre mter uttrykke sinne p. Men av og til er det jo veldig deilig f trampe og brle litt. En mellomting er kanskje best?

S gy hre intervjuet med deg. Ganske impulsiv du, skjnner jeg :-)

Ja, ikke sant. Sinne er jo ikke farlig.
Fra en sinnamamma til en annen :-)

Ouff, jeg kjenner jeg fr en klump i magen nr jeg leser om den sprittusj-episoden. Tror jeg skjnner nyaktig hvordan du hadde det da.

Barn gjr jo som oss voksne. S hvis vi er flinke til si unnskyld, s blir barna det og. Man kommer unna med mange feiltrinn hvis man bare sier unnskyld etterp.

tusen takk for at du deler dette, hilsen verdens verste mamma.

S godt sagt :-)

Det hres helt ut som snnen min sin forrige barnehage. Jeg har defintivt opplevd at snnen min har vrt forskt presset inn i en ramme. De mente han hadde adferdsproblemer fordi han en periode var ganske frustrert. Han likte heller ikke sitte stille og drive med perling og dilldall som alle de rolige yndige jentene gjorde. Vi endte med en utrolig stressende og komplisert tid i forhold til den barnehagen av flere rsaker. Jeg flte at de ikke kunne takle noe annet enn de perfekte A4 barna, og de viste lite hensyn overfor barnas individuelle forskjeller og interesser. Det klart gutten blir sint og frustrert nr han er yngst av alle p avdelingen, sliter med sprket (tosprklig) og hadde derfor vansker med delta i rollespill lek og slikt som de litt strre barna driver med. Det hjalp heller ikke at de var bortskjemt med ha 13 jenter og 5 gutter p avd, hvor selv de andre guttene var rimelig rolige og beskjedne. Jeg srget for bytte barnehage for si det snn.. N har begge barna det kjempebra, og han har jo blitt roligere, han liker tegne mer og andre rolige aktiviteter. Det begynner bli lettere lese bker for ham ogs, fr var det nesten helt umulig. En interessant ting er jo at han ble mye flinkere med sprket allerede kort tid etter at han sluttet i den forrige barnehagen, og han har jo ftt mye tid hjemme siden han ikke hadde barnehageplass i 2 1/2 mned i sommer. Jeg tenker det var godt for ham komme vekk fra stresset fra den barnehagen, ogs fordi vi ikke gikk p nler lenger. Det verste jeg vet er falske mennesker.. De var regelrett ute etter trene opp ungene til oppfre seg som dydseksemplarer som er snille hele tiden og som er venner med alle. Sinne var et stort tabu..

jeg blir glad av lese hva du skriver. Ikke bare at noen er rlige rundt barneoppdragelse, eller det kjenne seg igjen med utbrudd som monstermamma, men ogs av den grunn at jeg tror det er riktig. Hvis du leser psykologi om underkuing av flelser i barnealder, vil drlig samvittighet bli mindre. Det er sunt se menneskelige flelser, og viktig lre at "handler du slik, blir folk sinte p deg". Og ikke minst lre at det er lov vise flelser. I en trygg hjem hender det at drer slamres! Hadde barna vrt redd deg, ville de aldri fremprovosert monstermamma.

Takk for dette innlegget, jeg tror du har helt rett. Sinne skal vre en del av vrt naturlige flelseregister. Det gjelder bare snakke med barna om det etterp.

Selv er jeg vokst opp i et hjem der sinne var helt forbudt, og tro meg - jeg hadde veldig mange grunner til vre sint. Dryt 40 r senere er dette fremdeles et kjempeproblem for meg.
Les gjerne dette innlegget i bloggen min:
http://svartpip.wordpress.com/2012/08/15/skumlerier-2-sinne/

Det er jeg s enig i Marte!

Og si at man ikke skal ha sinte utbrudd - fordi det ikke nytter noen ting - det er like tullete som si at man ikke skal grte! Alle mennesker har behov for grte; det er sunt, ynene trenger det osv osv. Og likedan er det nr det gjelder bli sint. Man lser ingen verdensproblemer med felle en tre, eller bli sint, men det hjelper rett og slett bare p ens eget velvre og m noen ganger til.

Det stenge ens egne flelser inne, frer bde til angst, depresjon, drlig selvtillit, samspillsproblemer - og for noen gir det store sosiale og samfunnsmessige problemer ogs. Videre vil det undertrykke flelser over tid faktisk ogs gi somatiske utslag.

Christina har dog et poeng, det er viktig at det ikke kommer som lyn fra klar himmel.. men det gjr det jo faktisk ikke heller siden dette er mitt normale reaksjonsmnster.
Mine barn er vant til at jeg blir sint, frustrert og brllete. Akkurat som de vet at jeg kan le hyt og lenge av tullete smting, danse og hoppe rundt p gulvet (selv om de syns det er flaut), grter av helt tullete ting nr jeg ser p TV. De vet hva jeg fler, de kjenner registeret mitt og de vet hvor de har meg!

Ingen her fr lov sl, si stygge ting eller brlle i stedet for snakke - men ALLE har lov til vise flelsene og faktisk vre seg selv. P godt og vondt!!

St p!!

herlighet hvor fantastisk deilig det var lese dette akkurat i dag! For i dag har vrt en "sinna-mamma-dag", med altfor lite svn i natt og PMS, kombiner det med en trtt og sliten 4,5 ring og en 1- ring som fr tenner s har vi i dag hatt en dag som fint kan g inn i glemmeboka. Ny uke, nye muligheter i morgen ;-)

En liten stund siden du skrev dette, men leste det n, og m bare kommentere. Igjen; du skriver fantastisk! Kjenner skuldrene senker seg hver gang jeg leser:) Alts, jeg tror at barn tler masse av oss, s lenge de vet at vi er glad i dem! Og de skjnner jo s masse nr ting har roet seg og vi snakker om det som har skjedd.. Og apropos Jesper Juul, han skriver ofte enkle lsninger ja, men leste et sprsml noen stilte til han; ja men hvis jeg har prvd det og det ikke funker? Da svarte han; "ja, s gled deg, for du har et helt normalt barn!!"

Bare hyggelig.
Ps: Jeg tror ikke noe p at du er verdens verste mamma.

Det har du helt rett i, Maria.
Bra poeng det med at man ogs m lre seg at hvis man oppfrer seg p et visst vis, s blir folk sint p en. Det er jo veldig grei kunnskap ta med seg videre i livet.

Det var et veldig bra blogginnlegg. Som egentlig sa det meste.
Anbefaler alle lese det!

He he. Snne dager har vi alle.
Da er det godt vite at man fr en ny sjanse i morgen :-)

For en fantastisk kommentar fra Jesper Juul!
Den traff meg midt i blinken, gitt :-)
For det er jo akkurat snn det er. Herlig!

Jeg har faktisk ikke blitt sint enn. Og jeg er av den typer som setter meg ned og forklarer hvorfor ditt og datt. Og hittil har det funka finfint! Jeg har en hel haug av "stjernehistorier" som har funka, og jeg holdt p g i gulvet hver eneste gang for jeg trodde aldri at han skulle gjre som jeg sa;)
MEN jeg er p kid nr1. Og han har ikke fyllt 2 enn. S derfor sier jeg meg heeeelt enig med deg, og s slipper jeg spise 1000kameler om 3-4r;)

Og s syns jeg det er veldig viktig og bra at du (igjen og igjen) tar opp slike vanskelige?/tabubelagte? temaer p en dnn rlig mte. Det tror jeg hjelper maaange "frustrerte fruer" rundtomkring som har blitt blenda av blogger, insta og face! :) (veldig inkludert meg selv)

Ha ha. S bra at du garderer deg. S slipper du kamelhr mellom tenna :-D
Ellers takker jeg s mye for fine ord. Veldig hyggelig hre at du liker bloggen.

Fr nesten litt drlig samvittighet for at jeg undertrykker mine egne flelser :/ Det som skjer da er at jeg lar alt passere forbi, ogs kommer den dagen der hvor jeg eksploderer. Og det tror jeg ikke er s bra. Hmm, kanskje det er noe jeg kan ve p? Kanskje si ifra litt fr bomba kommer? Og kanskje jeg bare skal la ungen min f lov til bli litt sinna, legge meg ned sammen med henne p butikkgulvet? Er enig med deg at man skal f lov til uttrykke sine flelser, og akkurat n fikk du opp ynene mine slik at jeg forstr litt mer :)

Syns at det er kjempe bra at du tar opp slike ting, for ja, vi er jo bare mennesker og det er kjempe bra at du legger fokus p HVA det egentlig vil si vre en mor.

Du gjr dagen min som mamma litt lettere,alts! Er s lei av at alt skal vre s til fingerspissene korrekt hele tiden. Jeg har det p eksakt samme mte som deg (og med pflgende elendig samvittighet etter mitt eget raseriutbrudd), og det er bare s forlsende se at jeg ikke er alene!
Takk!

Tusen takk.
Jeg var ogs veldig flink til skjule alle negative flelser tidligere. Med det resultat at jeg eksploderte. Og ingen kunne forst hvorfor, for ingen hadde ftt med seg at strikken min var tyd til bristepunktet.
N som jeg har blitt flinkere til si fra, og til vre litt hverdags-sint, s har jeg det mye bedre. Det tror jeg familien har og :-)

Det er virkelig ikke lett vre foreldre. Vi m bare prve oss frem og gjre s godt vi kan.

Nei, jeg tror absolutt ikke du er alene. Tror de aller fleste strever litt med foreldrerollen, raseriutbrudd og pflgende drlig samvittighet.

S innmari godt lese dette! Fordi jeg kjente meg s igjen! Jeg blir sint av og til jeg og. Og fr drlig samvittighet. Jeg kan god slemre dra etter meg, lse meg inne p badet i noen minutter mens jeg summer meg, og komme ut med blanke yne og forklare ungene hvorfor jeg ble s sint, og hvorfor jeg er lei meg. Jeg tror ikke ungene har vondt av se meg sint, og mange ganger opplever jeg at det hjelper:) De tar det til seg og skjerper seg, akkurat sde skjnte at oi, drr ndde vi streken, vi stopper n. Nr de blir sinte, s lar jeg de f vre det en stund. Jeg lar de vre i fred. Lar de f kaste litt rundt seg p rommet mens de fr ut sinnet, fr jeg prater med barnet. Dette gjr jeg fordi jeg kjenner meg igjen i sinnet, behovet for f det ut. Og jeg respekterer det. Men ja selvflgelig, med mte. Det skal ikke g over stokk og stein heller :)

Ja, ikke sant? Det fles jo s godt f ut litt sinne. Enten det er rope litt, slamre en dr eller kaste noen klr rundt seg. Og dette gjelder bde liten og stor :-)

Hei!
TUUUUUUUUUSEN takk for at du skrev det innlegget. Jeg bde lo og nesten grt for jeg kjenner meg s sinnsykt igjen i alt du skriver. Seinest idag fly vaskekluten vegg imellom p badet...
Det gjr faktisk s godt vite at det er andre som har det slik...for jeg fler meg som verdens verste mor iblant...men er da grenser for hvor mye trass og hyl jeg tler ila en dag...ai ai ;)
Takk takk takk...tror det innlegget reddet litt av dagen min n ;)

Takk selv, Charlotte :-)

Hei
Mye bra lese her, men det er en ting jeg vil si.
Vi lever alle forskjellige hverdager og vi er alle forskjellige, men det er barna ogs:)
Noen barn m man kjefte skikkelig p for at de skal forst noe som helst og andre fr lange traumer i livet sitt og stoler kanskje ikke p den av foreldrene noen gang igjen hvis man har et utbrudd.
Jeg tror vi noen ganger glemmer at alle barn kommer ikke med samme oppskriften :)
Barn innenfor autismespekteret som i ugangspunktet fungerer som alle andre barn, Sensitive barn som reagerer sterkere p situasjoner, lukter og lyd.......osv men som for deg og meg er som alle andre barn......
Det som er riktig gjre hjemme hos Per er kanskje feil hjemme hos Kari........
Men det er normalt at vi er forskjellige og trenger ikke hete noen ting :)

Helt enig med deg, Inger.
Barn er forskjellige. Og det er vi foreldre og. Og s kommer det helt an p hvordan vi oppfrer oss rundt barna resten av tiden. Og selvflgelig hyppigheten av sinne. Man br selvflgelig ta hensyn til barnas grenser.

[…] mener for vrig at barn har godt av se foreldrene sint innimellom, og jeg har mer enn n gang kastet steikespaden hardt i kjkkenbenken mens jeg har sttt og […]

S kjekt lese at jeg ikke er alene med mtte brle og kaste kluten i gulvet, nr trykket blir for stort.

Takk 😊

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram