Dønn kjedelige babyer

30.09.2013 - 06:10 60 kommentarer
Jeg kjeder livet av meg når jeg går hemme med baby. Jeg syns babyer er kjedelige. Dønn kjedelige. De ligger jo bare der. Eller griner, eller gulper og raper og bæsjer.

Jeg kjeder meg rett og slett i hjel. Bysse, synge, lulle, amme, bytte bleie. Bysse, synge, lulle, amme, bytte bleie…

Søt, men fryktelig kjedelig.

Da jeg var i mammaperm med mine to, kunne jeg ikke vente med å komme tilbake til jobben. Jeg elsker jobben min, og kjeder meg sammen med babyer.

Jeg har aldri forstått disse kommentarene man alltid får når man er ute og viser frem babyen: «Åh, næmmen. Du må ta godt vare på denne tiden. Nyt den. Den går så fort. Plutselig springer de rundt».

Ja, tenker jeg da. Jeg jeg kan nesten ikke vente. Jeg håper inderlig denne tiden går fort, så de begynner å springe rundt.

For det er jo da moroa begynner!

Altså, misforstå meg ikke nå. Jeg tar godt vare på barna mine når de er babyer. De får alt de trenger. Ingen fare. Jeg både bysser, synger, luller, ammer og bytter bleie. Men ikke med stor iver og entusiasme.

Nå har jeg en gutt som snart er fire og ei jente på to og et halvt. Og det er først nå i det siste jeg virkelig har begynt å skjønne hvor utrolig morsomt det er å være mamma. Og det blir bare bedre og bedre.

Jeg syns det er utrolig gøy å leke superhelt med snart fireåringen. Og ta del i hans verden der Hulken, Batman og Spiderman er noe av det kuleste som finnes.

Jasså, så du tror du er sterkere enn mamma? Kom hit din lille pirat, så skal vi se hvor tøff du egentlig er.

Det er alltid spennende å hente han i barnehagen og høre hva de gjort i løpet av dagen. Har dere vært monstre? Og fanget en bjørn? Å, så gøy. Var det en som dyttet deg av huska? Uff da, så dumt. Hva gjorde du da?

Det er helt fantastisk å høre hvordan hans verden henger sammen.

Og så storkoser jeg meg når vi kan sitte sammen i sofaen og prøve å forstå klokka. Og når vi ser på Lesekorpset på DVD og prøver å huske alle bokstavene. Stor A og liten a. Ikke sant, mamma? Stor A og liten a.

Herlig!

Det er et under å se hvordan toåringen har gått fra å være en kravlende bylt på gulvet til et lite, sosialt vesen. Hvordan hun hver dag under middagen kommer med nye ord. Og hvordan hun løper etter storebroren sin med et håndkle knytet rundt skuldrene og leker superhelt.

Kjempemoro!

Hadde noen fortalt meg at det skulle bli så gøy å ha barn, da jeg satt der i sofaen og kjedet livet av meg med en glupsk unge på puppen, hadde jeg nok sett litt lysere på tilværelsen.

For jeg elsker å være mamma. Barne barna blir store nok.

Syns du babyer er kjedelige?

60 kommentarer

JM

30.09.2013 kl.08:20

Sitter med stor kul på magen å leser dette.... Jeg har en gnagende "rykk tilbake til start"-følelse! :P Jeg har en herlig snart 3-åring som sover hele natten, kan prate, delvis kle på seg selv og begynner å bli behagelig selvstendig. Jeg trodde jeg virkelig skulle glede meg til barselstiden, men vettu hva, det gjør jeg ikke ;)

Lena

30.09.2013 kl.09:11

Har ei på 3,5 år, og ei på snart seks iker, og er veldig enig med deg! Treåringen er jo så kul og gjør mye morsomt og resonnerer om det utroligste. Gleder meg til babyen vokser opp og vi alle kan gjøre spennende ting sammen!

Marianne

30.09.2013 kl.09:49

Det beste som finns er å sitte i sofakroken i ett stille hus, alle sover, melk på tåteflaska, og bare lukte baby.. Samtidig som jeg begynte å jobbe en dag i uka, og kveldsstudie en kveld i uka, fordi babyer er ikke kule hver dag i ett år. Følte jeg fikk det beste av to verdener. Babytid samtidig som jeg hadde voksen/egentid på jobb og skole. Jeg hadde tross alt lært etter førstmann. Da gikk jeg hjemme hver dag i 10 mnd, tilslutt gråt jeg meg til barnehageplass og komme tilbake i jobb. Orket ikkke å bare være hjemme lenger.. Nå er det store selvstendige jenter på 3 og 5 år, og du hvor mye glede(og frustrasjon) de gir:)

Tone B

30.09.2013 kl.09:55

Å, så utrolig herlig å høre -akkurat det jeg trengte her jeg sitter vemodig og snublende nær slutten på mammapermisjonen og denne babytiden som jeg bare "må ta så godt vare på fordi jeg aldri får den tilbake". Og jeg tror jeg er enig, det blir bare bedre. Vi startet dagen med at 2-åringen lekte telefon og ringte inn en bestilling på ny bleie til lillesøster. Gull :-)

Villkatta

30.09.2013 kl.10:04

Så heldig borna dine er så har ei så kreativ mor! Det høyrest kjempemoro ut å leike superhelt, og eg tenker det er flott at du lever deg sånn inn i verda deira :) Ikkje minst så set eg så stor pris på den opne og ærlege måten du skriv på.

Eg tykkjer at det er ei tid for alt. Når eldstemann var baby, elska eg å sitje å kose og dulle. Når han vart større og klarte meir sjølv, så elska eg den nye perioden òg, og var glad for at ikkje var baby lengre. Mot slutten av permisjonen kjende eg meg isolert (budde så langt på bygda at me måtte kjøyre bil for å kome oss til bussen) og var glad for å kome meg i jobb.

No har eg fått ein til, ein som berre vil ligge med puppen og småsove. Det er herleg det òg, mor får lest bøker, strikka og slappa av, ikkje minst ;) Sidan han ligg og sover på brystet mitt, og smattar litt melk innimellom, så har eg høve til det! Så er det full fart når storebror kjem heim frå barnehagen, og då er det fint, det og.

Så akkurat no storkosar eg meg heime med baby. Men når det er sagt, så arbeider eg jo 30% med gradert permisjon. Sidan bylten min stort sett berre vil sove til brystet, pakkar eg han inn i bæresjal og tek han med på kontoret. Då får eg litt av begge deler :-D

Helene

30.09.2013 kl.10:23

Enig. Jeg har alltid sagt at jeg ikke er en baby-mamma. Jeg er mer en barne-mamma.

Joooda, det er da koselig med baby. Joooda, liker å se baby som sprudler over noe så enkelt som borte-bø.

Men gudbedre... Barn som blir selvstendige og kan svare og fortelle og leke og komme med ideer og forslag er så mye morsommere!

Og ja.. Jeg sitter her 10 uker på vei og lurer på hvorfor i all verden den avhoppinga i svingen tydligvis ikke fungerte.... Krapp sving kanskje?

Phu, gjennom det eeeen gang til... Heldigvis har jeg en på 5 år og ei på 4 år når den minste kommer. Og de kan underholde meg de! :)

Carina

30.09.2013 kl.11:48

Jeg syntes ikke babytiden var kjedelig, men slitsom. Jeg brukte lang tid på å venne meg til å ikke være "fri" lenger. Og jeg hadde lyst til å bite hodet av de som ba meg om å nyte. Når i all verden skulle jeg ha tid til det liksom? Jeg følte jeg hadde nok med å holde hodet over vannet. Men, etterhvert som vi vente oss til den nye tilværelsen, syntes jeg vel det ble ganske fint. Men krevende;)

Nina Elisabeth

30.09.2013 kl.12:10

Ja, takk begge deler sier jeg. Og jeg hadde ikke trodd jeg skulle si noen av delene.
Snart to-åringen har begynt å leke litt mer selvstendig, ordene kommer i tur og orden og det er kjempemorsomt å se henne oppdage nye ting. Som at hun nå har lært seg å hoppe. Gleden over at begge beina letter fa bakken er fantastisk å se :-)
Men på dagen, når hun er i barnehagen nyter jeg tiden med hun på 3,5 mnd. Imellom mating, raping, bleieskift, smil, ny latter og "se mamma jeg klarer å holde bamsen" får jeg tid til å hekle, lese, strikke og alt annet som en mamma med bare to hender ikke får gjort ellers.

Men, du og du som jeg gleder meg til å begynne å jobe igjen altså ;-)

Ingrid

30.09.2013 kl.12:20

Jeg synes det å amme og kose med baby er noe av det hyggeligste som finnes. Men hver alder har sin sjarm, og sine utfordringer.

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:25

Vet du, det skjønner jeg godt. Jeg fikk mine to veldig tett, så jeg rakk aldri å komme ut av babyperioden før det var på an igjen.
Og hvis jeg skulle hatt en til nå, så hadde det vært med veldig blandede følelser.
Men heldigvis blir de fort større :-)
Lykke til.

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:26

Ja, ikke sant. Det er mye morsommere å finne på ting med større barn ennå sitte hemme med baby.

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:28

He he, ja glede og frustrasjon går hånd i hånd :-)
Jeg gjorde også som du, og begynte å jobbe en dag i uka etter tre måneder. Baby kan være veldig kos, når man gjøre andre ting også enn bare å passe på baby.

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:30

Ha ha, så herlig :-)
Ja, det blir bare bedre. Med et lite unntak da - trassen.
Men når den begynner å gi seg, tar mammarollen plutselig en helt ny vending.
Lykke til tilbake i hverdagen.
Jeg elsker babyer, jeg elsker det å kunne ligge rolig og kjenne varmen fra dem når de ligger på brystet å sover, den herlige lille pustelyden, det første smilet og alt det der. Kanskje derfor jeg har tre tette? Ikke vet jeg....

Når de blir ca 6 mnd frem til de klarer å krype litt etter deg og ikke bare i ring og bakover synes de kan være litt krevende for jeg synes det er vanskelig å finne ut hva det er de egentlig vil. Men det går fort over når de begynner med skikkelige babylyder og begynner å slå ranglene i gulvet så de rister av latter.

Men synes også at alderen til Storebror på 5 år og Storesøster på 3 år er super morsom, man kan leke mer med dem og ha skikkelige samtaler, selv om det også hender det går en kule varmt når de ikke får viljen sin og mamma bare er verdens dummeste :)

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:39

Når du skriver det sånn, høres det jo kjempekoselig ut :-)
Men jeg ser at du også jobber gradert. Har du gjort det lenge?
Jeg begynte å jobbe en dag i uka fra tredje måned. Da var det mye lettere å være hjemme med babyen. Hvis jeg bare går hemme med baby, syns jeg det blir fryktelig kjedelig.

Ja takk ti begge deler :-)

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:42

Ha ha. Disse svingene er ikke til å stole på. Hvorfor tror du jeg har to så tette?
Lykke til, uansett med neste baby. Får håpe han eller hun vokser fort. :-)

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:45

Ja, babytiden er vel så slitsom og krevende som kjedelig.
Jeg slet meg også i hjel med førstemann og skjønte heller ikke når jeg liksom skulle nyte dette her.
Det ble litt bedre med andremann, men likevel. Takke meg til større barn :-)

Ane

30.09.2013 kl.12:46

Jeg kunne gått gjerne født 10 ganger til! Men perioden fra de kommer til verden frem det føles som om de faktisk kommuniserer er fryktelig lang.. Alle sa "ta vare på tiden" mens jeg syns klokka gikk saktere og saktere. Kanskje jeg kjedet meg sånn fordi jeg ikke kjente så mange, jeg er ikke tilhenger av barnevogn-mafian eller å henge på kafe hele dagen og jeg var minst ti år yngre enn alle i barselgruppa. Så gikk man hjemme da, uten å kjenne en kjeft og med ei som sov hele dagen.. #spennende :p Nå er hun skolejente og det er fantastisk deilig! Vi kan prate ordentlig sammen og utfordre hverandre. Hun vil lære alt i hele verden på en gang og jeg gjør så godt jeg kan for å forklare (Thank you Google!). Da var det lettere å bli tobarnsmor, for da hadde jeg en toåring å henge fingra i! ;)

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:48

Det hørtes jo egentlig veldig koselig ut :-)
Jeg syns aldri jeg fikk tid til noe annet enn å passe på babyen, jeg. Men det blir jo enklere jo endre de blir.
Alt til sin tid, er det noe som heter ;-)

Casa Kaos

30.09.2013 kl.12:50

Ja, det er sant.
Hver sin sjarm og hver sine utfordringer. Det er ikke problemfritt å ha en toåring og treåring i hus heller. :-)

Linda

30.09.2013 kl.12:50

Helt enig, Carina. Babytiden er det mest hektiske jeg har opplevd. Men det er stor forskjell på babyer, alt fra helt rolige små til urolige, gråtende små som krever din nærhet HELE tiden, hele døgnet. Jeg leser om mødre som i babytiden fikk tid til å bake, strikke, male, gå på cafe, slappe av med venninner --- jeg bare måper og svarer at jeg i den tiden var glad hvis jeg kom på do!!! Og dusje, hva var det? Mat var en brødskive slengt inn i munnen. Jeg hadde og har uansett verdens skjønneste gutt som er tre år i år - jeg var bare så sliten, så sliten den tida, og ikke vant til å aldri få sjansen til å lade opp batteriene og komme til hektene igjen. Så stor forskjell er det på de små byltene! :)

Casa Kaos

30.09.2013 kl.13:06

He he. Det går stadig vekk en kule varmt :-) Men de er utrolig morsomme i den alderen.
Fint å høre at du koser deg med babyen og. Og setter pris på alle alderstrinnene.

Casa Kaos

30.09.2013 kl.13:09

Det er kjempestor forskjell på babyer! Jeg hadde det også som deg, Linda.
Og det var så frustrerende å høre hva alle andre fikk tid til i permisjonen. Kanskje derfor jeg syns småbarnstiden er mye bedre.

Casa Kaos

30.09.2013 kl.13:12

Skjønner godt at du syns det var kjedelig hvis du ikke hadde noe særlig nettverk. Det er ekstra kjedelig bare å være hjemme med babyen.
Jeg gleder meg også til eldstemann begynner på skolen. Tror det kommer til å bi kjempegøy, og ser frem til å leke orakel :-)

Marit

30.09.2013 kl.13:19

Så herlig å lese dine ærlige innlegg! Koser meg med alle sammen. :)

Selv koser jeg meg hjemme i permisjonstiden og nyter hver dag. Har til og med valgt å ha noen ekstra ulønnede måneder på slutten. Innrømmer glatt at jeg gjør det for å nyte tiden selv.
Forstår godt det du sier om at dulling og amming ikke er så spennende. Men jeg koser meg med det likevel, riktignok gjerne med en smarttelefon eller en bok i hånden når det blir ensformig. Og så har jeg jo en storebror som er full av fart og som stadig blir morsommere å finne på ting med. Det blir bare morsommere, det er jeg hjertens enig i.

Nå har jeg en jobb jeg ikke er spesielt glad i også, som ikke er særlig sosial for min del, bare uendelig hektisk og utmattende. I permisjonstiden kan jeg endelig få tatt igjen litt sosialt, ladet batteriene, få kost meg med storebror som kan ha kortere dager i barnehagen, turer hit og dit og ymse aktiviteter. Jeg gruer meg til å begynne i jobb igjen, for min del. Men godt vi ikke er like alle sammen!

Ha en fin dag!

Lisa Nodland Nilsen

30.09.2013 kl.13:35

Jeg elsker babyer, og kommer nok alltid til å være babysyk, selv om jeg og min mann er ferdig med å få barn. Vi prøvde i over 2 år før jeg endelig med gravid, og da med IVF. Gleden var stor. Desverre fikk jeg en tøff fødselsopplevelse, og derfor også barseltid. Og på toppen av det hele fikk babyen kolikk. Grår mye i over 3 mnd. Så det var ikke mye tid for kos, men jeg prøvde så godt jeg kunne. Føler jeg mistet litt av gleden og babykosen pga at det ble slik. Da jeg fikk baby nr 2, 17 mnd etter nr 1, fikk jeg heldigvis en bedre fodselsopplevelse og lettere barseltid. Men babyen hadde samme kolikksymptomer pga refluks. Det var ikke kjekt. Da baby nr 3 kom 14 mnd etter baby nr 2, så var det en drøm av baby. Sov mye og jeg kunne endelig kose og nyte babytiden. Selv om det har vært hektiske år å få 3 barn på 2 1/2 år. De to siste ble til uten IVF og vi er veldig glad for at vi fikk 3 tette. Jeg kunne fint hatt en baby til eller to, men de skal opp og frem også, og jeg har ikke helse til det. Savner ofte babytiden, den gode tiden vel å merke. Spesielt med siste babyen som var rolig. Men godt folk er forskjellige.

Torbjørg

30.09.2013 kl.15:08

Jeg simpelthen ELSKET barseltiden, og jeg kunne ikke få nok av gutten min. Det hører da også med til historien at vi hadde prøvd i over 7 år før gutten endelig kom, så det var virkelig noe jeg hadde forberedt meg på og sett frem til. Svangerskapet var perfekt, fødselen like så og tiden etterpå nøt jeg fra morgen til kveld. Gutten var (er) også perfekt. Han smilte og lo stort sett alltid, og sånn er han fortsatt.
Jeg er veldig glad for det i dag, at jeg nøt barseltiden, for sønnen min lærte seg å gå allerede ved 8 måneders alder, og etter det har han vært skrekkelig selvstendig. Han har alltid klart ting selv, og helst uten innblanding fra mor eller far (eller stefar).
Jeg har full forståelse for det du her skriver, men kan fortelle at det kan være vel så frustrerende å ha en 2-åring som ikke "trenger" mor....! Har ikke tall på alle gangene jeg bare satt og så på gutten som lekte fint og levde totalt i sin egen verden. En periode trodde jeg gutten var autist....!
I dag er han nesten 13 år, og han har allerede planene klare for livet sitt fremover. Hvilken utdannelse han skal ta ha han vært klar på siden han var rundt 8 år, og det helt uten påvirkning fra foreldrene. Det eneste jeg har kunnet gjøre er å støtte han i de gode valgene han tar, veilede han når han har tatt mindre gode valg, og så oppmuntre han til å fortsette og stå på egne ben. Han er en flott gutt, likt av alle, og har rykte på seg for å være utadvendt, høflig, omsorgsfull og snill.
Jeg er ikke redd for å si til nybakte mødre at de skal nyte den lille perioden der barna er totalt avhengige av mor og far, for før du vet ordet av det er de så store at de deler tanker og drømmer om fremtiden med deg. Drømmer som bl.a. innebærer å flytte til f.eks. Danmark (som er hans plan) ett år eller to som utvekslingsstudenter for og ta utdannelse etter at de er ferdige på ungdomsskolen. Drømmer som innebærer å reise ut i den store, vide verden for og kunne bli det de ønsker og gjøre det de har lyst til.
Når folk skryter og sier han er så voksen, fornuftig og selvstendig, så pleier jeg å tøyse og si at jeg aldri fikk beibi, jeg fikk en voksen, liten mann. Jeg skriver "tøyser", men det er mye sant i det også. Klart det er deilig og vite at jeg har en gutt som har klare formeninger om hva han vil gjøre i livet, og det føles deilig og kunne lene seg litt tilbake og tenke at jeg ikke har mye å bekymre meg over når det gjelder denne gutten min, men jeg er også glad for at jeg har tatt vare på hvert et lite "ubetydelig" øyeblikk der han har vært totalt avhengig av meg. Har ofte tenkt at jeg egentlig, innerst inne, visste hvordan livet med han kom til å bli, og at det er derfor jeg har hatt det så travelt med og nyte øyeblikkene.
Mitt råd er som følger: Uansett hvor kjedelig det må føles med små beibier som bare ligger der og raper, bæsjer og sover, så nyyyyt det...! Ta vare på øyeblikkene, for en dag er det faktisk over...! ;)
En dag er det over, og de trenger ikke mor lenger, og da kan man sitte der med "skjegget i postkassen" og angre på at man ikke nøt mer....! :)
Dette høres kanskje litt klisjéaktig ut, men jeg tror det er viktig å tenke på.....! ;)

RandiPandi

30.09.2013 kl.15:26

Jaggu! Si det som det er:) De første 4-5 mnd hjemme har vært et sabla pes for min del! I alle fall 2 av 3 ganger. Ikkje akkurat kjedelig, men et slitsom emosjonellt kaos;) Med tredjemann som jeg var helt sikker på skulle bli en skikkelig sovebaby (fordi jeg trodde at slike ting gikk på at jeg var "rutinert" ha ha ha) satt jeg 4 mnd med baby i bæresjal, hoppende på en pilatesball for å få mer et kvarters pusterom. Men nå har han bikka 6 mnd og livet begynner å gå seg til..

Solgunn

30.09.2013 kl.15:45

Skjønner deg godt, jeg - detv ar faktisk hovedgrunnen til at vi valgte adopsjon, at jeg ikke ønsket meg baby. Mange blir provosert når jeg sier jeg er glad jeg har sluppet babyperioden, men det er da vårt valg?! Men så bra for alle som koser seg i barseltiden, tenker heller jeg :) Ingen er vi like, heldigvis :)

Sirkusmamma

30.09.2013 kl.15:46

Godt at noen tør å være bånn ærlige, og godt at vi alle er forskjellige. Jeg storkoste meg hjemme da barna var babyer, i hvert fall de gangene jeg hadde hodet over vann... Men nå er jo jeg ekstremt rolig av meg (bedagelig, lat, kall det hva du vil), så om alt jeg rakk den dagen var å ligge på sofaen med babyen på magen og amme innimellom, så storkoste jeg meg.

Og så syns jeg tiden hvor vi satt på gulvet og lekte sammen var veldig fin. Da hadde jeg jo en helt annen nærhet til barna. Og ikke minst da de begynte å gå og vi kunne legge ut på lange (2-300 meter) ekspedisjoner i skogen og se på kuer og maur og alt annet spennende. Det var jo helt herlig!

Men så detter jeg av lasset.. Jeg klarer ikke å leve meg inn i alle fantasiverdenene som barna finner på, jeg syns ikke det er morsomt å leke når jeg vet at jeg egentlig skulle vasket klær, lagd middag o.l. Og jeg vet at de utmerket godt klarer å leke selv, slik at jeg får gjort nettopp det jeg burde gjøre.

Så nå sitter jeg her da med en 6 åring, 9 åring og 12 åring, og er degradert til materialforvalter og privatsjåfør.......

Marit Styx Andersen

30.09.2013 kl.16:24

Hei og tusen takk for et herlig innlegg! Jeg ble helt satt ut av hvor mye man sitter i ro med babyen på brystet... og at det skulle være så kjedelig! Jeg synes guttungen blir mer og mer spennende for hver dag som går. Snart sover han kanskje hele kvelden så jeg kan ha litt egentid også :)

Anne

30.09.2013 kl.18:52

Jeg trivdes først fra babyen var 8-9 måneder (kunne sitte, krabbe og leke litt). Nå med en 15 mnd i hus er det enda artigere.

Uansett et veldig viktig innlegg! Og jeg skulle ønske du skrev det da jeg var i barsel ;)

Fast leser

30.09.2013 kl.19:10

SÅ enig med deg! Barseltiden er kjedelig...guri så skjønne de små er, men så krevende og kjedelige.....skjedde jo bare det samme om og om igjen...beste tiden var ofte når de sov og jeg kunne putle med mitt....hm.. ;) Lliker heller når de vokser til, ja! Gjøre ting sammen, snakke sammen osv. Da koser jeg meg! Gruet meg i hjel til å begynne på nytt med nummer 3 (den svingen var krapp, hihi..), men heldigvis gikk det mye bedre enn de andre to gangene da man er mye mer aktiv når man har to fra før av. Kom seg lettere ut og minsten hang liksom på slep :-)

Er SÅ glad for å være ferdig med babytiden, nå er minstemann på alder med din og jeg kan endelig senke skuldrene og nyte mer! Nå er jeg mammamamma, som ikke har det så travelt som før å la de bli større, men klarer å nyte dagene mer.

Elsker bloggen din, siden jeg kjenner meg så igjen med det aller meste! Men, som ikke alltid tør å si det høyt som deg! Men, som har blitt tøffere til det etter hvert for det er ikke en dans på roser å være mamma alltid selv om jeg elsker mine barn så innmari høyt og kunne ikke tenkt å vært uten de!

Veronica

30.09.2013 kl.20:31

Superhelter ja!
Storebror på 5,5 fyker frem og roper Spidermaaaaan! Og lillebror på 2,5 like bak: "Spiderman sier sånn - swisj swisj!" Til fustrasjon til storebror: "neeeeeiiii, spiderman sier ikkje swisj swisj! Han tar feil, mamma!"

Mammatiltogutter

30.09.2013 kl.23:23

Man er forskjellig ja
Jeg elsker bebbiser. har en nå som snart er 6 måneder. jeg elsker alt ved det! <3
har en 3 åring også, elsker alt ved det også. det er kult og leve seg inn i dems fantasi verden, leke kaptein sabeltann, og alt annet han farer med :)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.08:56

Fint å høre at du koser deg i permisjonen :-)
Jeg forstår godt at du ikke er like ivrig på å komme tilbake i jobb, hvis du har en jobb du ikke liker særlig godt.
Og så er det jo fint at vi alle er forskjellige.

Ha en finfin dag du også.

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:01

Jeg tror barseltiden blir veldig forskjellig etter hvordan babyen er. Du som har hatt to babyer med kolikk, og en rolig har virkelig fått erfart dette.
Min første hadde også kolikk, sov lite og var generelt veldig aktiv. Og den tiden husker jeg tilbake på med gru.
Min andre var mye roligere, og tiden hjemme sammen med henne ble mye bedre enn første gang. Men jeg syns likevel det var kjedelig.

Men tre barn på 2,5 år... Wow, det er jo virkelig prisverdig :-D

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:07

Skal si du har en selvstendig gutt :-)
Skjønner godt at du savner barseltiden når den ble så kort. Og at du nøt den etter å ha prøvd i sju år.
Ja, vi burde nok nyte babytiden. Og jeg prøvde virkelig. Men jeg syns det er mye morsommere å være mamma nå som barna har blitt litt større.
Men jeg ville jo ikke ha vært babytiden foruten for det. Jeg bare savner den ikke noe særlig.
Lykke til videre med din herlige, lille mann :-)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:09

Ha ha. Jeg ser deg for meg der du sitter på pilatesballen og hopper med babyen i bæresjal. Det hørtes veldig kjent ut :-)
Ja, barseltiden er fryktelig slitsom. I hvert fall når man ikke har sånne sovebabyer.
Lykke til videre :-)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:20

Det syns jeg absolutt er et realt valg. Syns det er veldig ærlig av deg å innrømme at du ikke ønsket deg baby. Du hadde kanskje ikke vært en like god mor hvis du hadde gått gjennom babyperioden.
Det viktigste er at vi kjenner på egne begrensninger og tar valg deretter.
Støtter deg fullt ut. :-)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:24

He he. Ja, godt vi er forskjellige.
Jeg syns heller ikke det er gøy å leke med barna når jeg har andre ting å gjøre. Og så liker jeg ikke sånne inne- og pusleleker. Men når jeg har tid og overskudd, syns jeg det er kjempegøy å leke superhelt.
Ellers er jeg generelt stor tilhenger av at barna må lære seg å leke selv også.

Materialforvalter og privatsjåfør blir vel neste stilling her og, tenker jeg ;-)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:26

Å ja, det er jo noe av det beste med at barna blir større - at de sover hele kvelden så man får litt alenetid. Og etter hvert sover de forhåpentligvis hele natten også. Og til slutt lenger enn 5 om morgenen.
Jippi! Det går bare en vei :-)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:27

He he, ja jeg skulle ønske jeg turde å tenke de tankene selv da jeg var i barsel ;-)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:31

He he. Ja, det beste med babytiden var når de sov. Kjenner godt igjen det. For da kunne jeg endelig gjøre egne ting. Eller sove jeg og.
Jeg er også mye flinkere til å leve i nuet nå som ungene er blitt større. Og nyte dagene, akkurat som du skriver :-)

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:32

Ha ha ha :-D
Godt å ha en storebror som kan rette på alt en gjør feil.

Casa Kaos

03.10.2013 kl.09:34

Ja, det er kjempegøy.
Fint å høre at du koser deg med babyen også :-)
Det beste er jo hvis man klarer å nyte begge deler.

Maria

03.10.2013 kl.10:57

Synes babytiden er herlig! Har ei på snart 3 mnd. og koser meg enormt, og dagene flyr! Herlig bare å se på henne, se hvordan hun utvikler seg hver dag, kose henne og holde henne i armkroken - så hjelpeløs og sårbar, så vakker og skjønn! Har ei på 4 år også, og det er også en fin alder med mye lek, fantasi og fine samtaler. Alle aldre har sin sjarm!

O

03.10.2013 kl.22:18

Jeg syntes ikke det var så ille med baby, men grudde meg likevel til å "rykke tilbake til start", for jeg rakk å oppdage at jo større de blir jo mer morsomt kan man gjøre med dem. Men som du så tydelig beskriver i tivoli-innlegget har større barn sterkere vilje og vil slett ikke alltid gjøre det vi synes er gøy!

Ann

04.10.2013 kl.10:36

Hahaha, JA! Eg digger å vere mamma til litt eldre barn som ein kan SNAKKE med! Mine er 3 og femkommafem - er håper de blir her - de er lykketroll!

Casa Kaos

04.10.2013 kl.21:02

Alle aldre har sin sjarm, absolutt. Men jeg syns personlig sjarmen vokser i treårsalderen :-)

Casa Kaos

04.10.2013 kl.21:03

Ja ha, det er helt sant. Det er ikke bare fryd og gammen med eldre barn heller. Langt der ifra :-)
Likevel koser jeg meg mye mer nå enn jeg gjorde da barna var babyer.

Casa Kaos

04.10.2013 kl.21:04

He he. Ja, den alderen er gull. Når den verste trassen har lagt seg, vel og merke ;-)
[…] viktig. Er det fordi det er kjempevanskelig å akseptere endringene, den nye kroppen? Er det fordi det er dritkjedelig å bare surre hjemme med babyen (ja, det er kjedelig for enkelte av oss, det betyr ikke at vi ikke elsker krabaten og kunne spist en […]

Lene

29.11.2013 kl.20:06

Jeg syntes babyer var herlige helt til jeg fikk en selv. For jeg fikk en baby som hatet å være baby, som skreik hele dagen til hun var 3,5 mnd, som aldri kunne ligge i ro i et fang, som aldri ville kose eller drive med normale babyting (aka ligge i et fang som en potetsekk). Hun ville opp og frem i livet fra dag 1, og babytiden med henne var det mest utmattende jeg hadde vært med på. Hun sov ikke før hun var 6 mnd. Da begynte det å gå seg til, men da var hun mobil, reiste seg opp overalt, og måtte passes på hele tiden så hun ikke skadet seg. Det var en heseblesende tid! Men allikevel ble det gøyere og gøyere, for jo flere ting hun mestret- jo lykkeligere ble hun. Jeg storkoste meg med henne fra hun var 1 år. DA begynte det å bli skikkelig bra å være mamma, selv om hun var (og fortsatt er) utrolig aktiv. Babytiden kan du få gratis av meg. En blanding av blodslit og følelsrn av å se på maling tørke..

Selv om jeg tenkte med grøss på den første tiden med datteren min, og egentlig ikke skjønner hvordan jeg overlevde, valgte vi å få en til. Og jaggu ble det en til av akkurat samme typen. Kolikk og søvnproblemer er ikke lettere å takle når man har en 3-åring fra før. Jeg nyter virkelig ikke denne tiden. Jeg er glad om jeg kommer meg gjennom det en gang til- for jeg vet at etter denne fæle tiden kommer det SÅ mye glede.
Hadde jeg fått en "vanlig" baby, er jeg sikker på at jeg hadde kunnet kose meg oppi strevet. Så det kommer HELT klart an på babyen om man nyter tiden. På mange måter sårt at jeg ikke får oppleve en koselig barseltid, men jeg vet at det blir bedre og bedre.

Casa Kaos

01.12.2013 kl.20:23

Det er kjempestor forskjell på babyer. Noen krever enormt mye, akkurat som dine to. Mens andre koser seg med å sitte stille på fanget. Jeg har en av hver. Og det var to vidt forskjellige barseltider.
Men heldigvis blir det bedre. I dag har jeg det ganske bra sammen min fortsatt veldig aktive fireåring og relativt rolige toåring.
Lykke til videre med dine to turbobarn :-)
[…] Babyverden delte innlegget mitt Dønn kjedelige babyer på Facebook, tok det ikke lang tid før over 300 illsinte mødre hadde fordømt både meg og […]

Rødhette

13.12.2013 kl.00:14

Kjente meg veldig godt igjen i det du skrev, og satt samtidig med en stor klump i halsen. Jeg hadde en tøff fødsel og fikk fødselsdepresjon, sleit med ammingen og grein omtrent hele døgnet. Det å gå fra en jobb i et mannsdominert yrke til å være hjemme alene med en baby var knalltøft! Gråt meg i søvn hver kveld de første to ukene fordi jeg visste at neste gang jeg våknet, så var det på'an igjen. Da datteren min var to uker havnet hun på sykehuset og vi ble der en uke. Første natta var det faren som var der med henne fordi jeg ikke orket og fordi jeg ikke hadde lyst rett og slett, jeg ville bare ha alenetid. Sykepleierne forstod fort hva det gikk i og tok seg veldig godt av meg og snakket mye med meg og jeg fikk mange gode råd og kloke ord med meg hjem, noe som hjalp etterhvert. Følte jeg mistet meg selv totalt, og selv om jeg etterhvert ble glad i det lille nurket, så løsnet ikke ting skikkelig før hun begynte å gå og bli enda mer selvstendig, og ting ble enda bedre da jeg begynte på jobb igjen og fikk utfordringer som jeg visste nøyaktig hvordan jeg skulle løse. Nå er hun snart to år, smører brødskivene selv, plukker ut pyjamasen selv (idag var rosa pyjamas heeeelt feil, er sikker på at hele byggefeltet fikk det med seg...) og er en travel stabukk og jeg elsker henne over alt på jord :) Men den der superlykkelige og lyserosa babyverdenen, den kan folk få ha ifred. Jeg skaffer meg heller en katt til ;)

Karoline

13.12.2013 kl.13:07

Dette er morsomt å lese for meg som ikke har barn. Noen sier at det er helt fantastisk med spedbarnstiden, andre sier at det er helt greit. Da kan jeg roe meg ned med tanken på at jeg ikke trenger å være helt i ekstase den første tiden når jeg får meg barn. Jeg synes det er flott med ulike meninger, stå på!

Line

13.12.2013 kl.16:21

Helt enig: Babytiden er oppskrytt. Mine to jenter var ikke vanskelige babyer, men de var jo ganske kjedelige. Nå er de voksne og har flyttet hjemmefra, og jeg syns bare det ble bedre og bedre å være mamma ettersom de ble eldre. Den aller beste tiden var da de var tenåringer. Jeg hadde grudd meg, for man hører mye fælt om tenåringstiden, men den er også oppskrytt (bare gale veien). Så alle dere småbarnsmødre har mye å se frem til. :-)

Tenåringsmamma

13.12.2013 kl.17:22

Det er enda mye mer moro når de blir tenåringer. Da kan man virkelig snakke med dem som vettuge folk, og lære masse av å diskutere med dem. Skjønner ikke folk som "ønsker seg ny baby" så snart ungene blir større, jeg? Kanskje de skulle hatt en dukke i stedet?

Skriv en ny kommentar

hits