hits

Jeg var bare et lite barn!

Denne tittelen er hentet fra en elev-besvarelse p en skoleoppgave. En tiendeklasse fikk i oppgave finneen mammablogg, og forestille seg at de var barnet i bloggen nr han eller hun var blitt 15 r.

En av elevene valgte Casa Kaos.

Okei. La oss ta denne debatten. Er det greit blogge om barna sine? Og er det greit gjre det p den mten jeg gjr? Det er jo ikke akkurat solskinnshistorier du fr servert her hos meg. Og hva med poste bilder av barna p Facebook?

Fy, mammablogger. Fy!

Jeg har ftt tilsendt oppgaven som denne 15 r gamle jenta har skrevet. Og med tillatelse fra bde henne og lreren, skal dere her f lese svaret. Jeg har kuttet litt i begynnelsen, da hele artikkelen var ganske lang.

Her har Lillesnuppa blitt 15 r, og har nettopp funnet ut at mamma har blogget om henne og storebroren:

Hvis noen, noen gang finner ut av dette blir jeg s flau at jeg kommer til og flytte. Som om ungdomsskolen ikke var vanskelig nok fra fr? Jeg vet ikke sikkert, men lurer veldig p om dette i det hele tatt er lov? Ja foreldre bestemmer om folk har lov og legge ut bilder av oss, men tenker de noen ganger p OSS? Hun har ikke slettet bloggen engang. Hadde vi sex tre ganger om dagen Vi tok p hverandre og kysset hele tiden

Hvor flaut er det ikke at mammaen din skriver om deres sex? Det eer ekkelt! Bildene og tekstene kommer ALDRI til forsvinne!

Lillesnuppa? Mamma, jeg syntes dette var et ganske stt kallenavn, men mtte du virkelig bruke det p nettet? Lillesnuppa, det er det flaueste med hele bloggebruken til mamma. Det og min lille avhengighet p moshi-monstre. Klart jeg m ha Moshi monster-hndkle, mamma. Det skjnner vel du og?

Jeg skjnner at mdre vil skrive, skryte og ha svar p ting om barnene deres. De vil legge ut bilder og sammenligne ungene med andre sine unger. De vil si hvor mye de elsker ungene og bare vil holde rundt de for alltid. Alt dette hres bare gy ut, men hva med den svake part?

Personlig vil jeg aldri komme til og skjnne helt hvordan foreldre kan legge ut alt dette om ungene sine og jeg kommer aldri til og gjre det selv n som jeg vet hvordan det er.

Frst vil jeg si at dette var et veldig bra svar, og jeg regner med Lillesnuppa fr en god karakter!

Resten av innlegget er ikke ment som kritikk eller angrep p denne jentas besvarelsen. Dette er mine tanker rundt det blogge om, og dele livet til barna sine p sosiale medier.

I denne skole-artikkelen finner Lillesnuppa ut at jeg har blogget om henne nr hun er 15 r. Det tenker jeg kom som litt av et sjokk! Derfor har jeg tenkt vre helt pen med mine barn om at jeg har delt historier fra deres barndom p en blogg.

Mye personlighet, men ingen ansikt.

Og jeg skriver har, for jeg tror neppe jeg kommer til blogge om dem nr de er 15 r. Jeg ser for meg at jeg slutter nr de nr skolealder. De skal slippe komme p skolen mandag morgen, og mte en klasse som allerede vet hva de har gjort i helgen.

Jeg ser for meg at jeg kommer til gjre denne delen av bloggen privat, og heller fortsette blogge om barn og foreldrerollen p mer generelt grunnlag, uten eksempler fra vrt liv.

Men selv om jeg gjr bloggen privat, og med det fjerner alle innlegg for offentligheten, har jeg ingen garanti for at alt forsvinner fra nettet. Nettet er et lunefullt sted.

Derfor har jeg helt fra jeg begynte blogge, unnlatt legge ut bilder der ansiktene til barna vises. I tillegg har jeg aldri brukt deres riktige navn. Derav Lillesnuppa og Lillemann. Dette ermittvalg. Andre velger annerledes. Jeg ser ikke noe galt i at andre foreldre legger ut bilder og fullt navn. Men siden jeg skriver som jeg gjr, fler jeg for beskytte barna mine litt ekstra.

Hvis noen fortsatt kjenner dem igjen, etter jeg har fjernet bloggen, hper jeg at jeg har klart gi dem selvtillit nok til ikke la seg knekke mentalt av det.

Jeg tror nemlig ikke vi skal ta det for gitt at alle barn som har foreldre som skriver om dem p blogger eller legger ut bilder av dem p sosiale medier, blir traumatisert og mobbet.

Jeg tror heller ikke barn tar alvorlig skade av f hre at dagene innimellom var slitsomme og vanskelige da de var sm. Vi kommer helt sikkert til ha slitsomme dager bde nr de begynner p skolen og nr de blir 15 r ogs. Det er ikke noe galt i innrmme det - s lenge barna i bunn er hundre prosent trygg p at jeg elsker dem.

Der er slitsom ha barn. Det er vel ingen hemmelighet.

Og her er vi inne p noe veldig viktig: Mine barn skal alltid fle seg elsket. Ikke p den mten at jeg alltid vil rose dem og fortelle dem hvor flinke og snille og fine de er, for det er de ikke hele tiden. Men p den mten at de vet at uansett hva de mtte finne p, uansett hva de gjr eller ikke gjr, og uansett hvor sliten og lei jeg er, s elsker jeg dem bunnlst.

Min kjrlighet til mine barn er like sterk enten vi har en idyllisk dag der alt gr etter planen og ungene er helt eksemplariske, eller vi har hatt en fullstendig kaotisk dag der alt har sttt helt p hodet og barna virkelig har funnet frem trassen.

Og de dagene der alt gr p tverke, er det ikke fordi barna mine har gjort noe galt. Sm barnskaltrasse, deskalteste grenser og deskaldrive mamma til vanvidd. Det er helt normalt. Og barna mine er to helt normale barn i s mte. De dagene der alt gr p tverke, er det som regel min egen skyld. Jeg prver og feiler og famler meg rundt i morsrollen.

Derfor hper jeg barna mine etter hvert, nr de blir litt strre vel og merke, vil kunne lese blogginnleggene mine med den gleden, varmen og humoren jeg selv sitter med nr jeg skriver innleggene.

S, nr det kommer til alt det flaue. Som for eksempel at jeg skriver at faren deres og jeg tok p hverandre og kysset hele tiden, samt at vi hadde sex tre ganger om dagen fr de ble fdt. Jeg skjnner at det er flaut lese for en tenring. Men er det ikke fint vite at mamma og pappa er glad i hverandre da? Forhpentligvis klemmer og kysser vi fortsatt hver dag selv om barna har blitt tenringer.

Nei, mamma og pappa klarer ikke holde fingrene fra hverandre. Og det skal du vre glad for, lille venn. For det er nemlig derfor du ble til.

Og dessuten, skal ikke vi foreldre vre litt teite og til sjenanse for tenringsbarna vre uansett da? Bare ved vre til?

Og s lurer jeg p om det er blitt litt snn at foreldre ikke tr gjre noen ting i frykt for at barna skal synes det er flaut. Hva med barn av skuespillere? Det er sikkert kjempeflaut se en av foreldrene ha sex p film.

Og tenk p barna til gjengen i Torsdag kveld fra Nydalen, eller Ylvis-brdrene! Blir de traumatisert og mobbet mon tro?

Hva med barn av forfattere? Skal foreldrene la vre skrive bker fordi barna kanskje syns det er pinlig lese bkene nr de vokser til?

Tenk p de som har sexologer til foreldre da? Stakkars barn! Og alle barn med foreldre som ytrer seg i offentligheten.

Noen barn er med i reklamer. Noen barn spiller i filmer eller er programledere p tv. Det kan jo hende at de syns det er dritflaut se disse filmene, programmene eller bildene nr de blir tenringer. Men man kan p en mte ikke hindre barna i leve nr de er sm i frykt for at de senere kan komme til mene det er flaut eller pinlig.

Akkurat som jeg mener at vi foreldre heller ikke skal slutte leve nr vi fr barn.

Og s kan vi jo dra den enda litt lenger og sprre: Hva med foreldre som har gjort dumme tingfrde fikk barn? Skal for eksempel glamourmodeller avst fra f barn?

Jeg syns ikke det. Jeg mener det er plass til (nesten) alle slags foreldre i vrt samfunn. Foreldre kommer i alle slags farger og former. Og det syns jeg er fint.

S gr det selvflgelig en grense ett sted, og hvor denne gr, er det mange meninger om. Jeg mener selv jeg holder meg godt innenfor denne grensen med bloggen min. Det syns jeg ogs samtlige andre norske mammabloggere gjr.

Til slutt vil jeg gjerne fortelle dere at jeg ogs har en bonussnn p 12 r. Det er ikke mange av dere faste lesere som har hrt om han.

Selv syns han det er bitende urettferdig at han ikke fr vre med i bloggen. Men jeg holder igjen. Til hans store skuffelse. Han vet hvordan jeg skriver og at det er kaosdagene jeg skildrer. Han vet han ikke vil bli beskrevet med rosa setninger. Likevel vil han veldig gjerne vre med. Og helst uten filter. Han tler det.

Nh, se. Der er han jo. Kul type, ikke sant?

Barn tler ofte mer enn vi tror. Men vi skal vre lydhre, respektfulle og forsiktige. Utover det, stoler jeg p at de fleste foreldre vet hvor deres, barnas og familiens grenser gr.

Hvor mener du grensene gr?

33 kommentarer

Utrolig bra skrevet og jeg er s enig med deg:) Jeg bruker heller ikke navn og jeg legger ikke ut bilder der man kjenner igjen ungene :) Takk for nok et fantastisk flott innlegg :)

Oj, vanskelig sprsml og sikkert flere svar enn det finnes kloke hoder, men here goes, her er mitt svar:
Dine barn, ditt liv, ditt valg. Ja jeg vet at mange har hengt seg opp i den "Men barna har da aldri valgt bli blogget om", men vettu, det er faktisk foreldrenes rett gjre bevisste valg p vegne av sin familie ogs. Da jeg var yngre kunne fattern i blant sl fast at "Det er faktisk vi som er foreldre og dere som er barna" og det synes jeg er helt greit. Det er et slags privilegium man har som foreldre og bruker man det rett og er seg sitt ansvar bevisst, s tror jeg at det skal g helt greit vise familiens sanne ansikt uten gjre skam p barnas fremtid.

vre veldig bekymret for at barna evt. skal bli mobbet p skolen om rten r fordi de ble eksponert i media som barn, er ikke bare skte spekulasjoner, men det er ogs bortkastet tid. Hva om det er motsatt? Kan man ikke like gjerne tenke seg til at slike barn fr bttevis med cred og en viss kjendisappell blant sine venner? Kanskje, kanskje ikke, det blir bare ffengt spekulasjon either way og like nyttig som si at "Homofile br ikke f adoptere barn, fordi det barnet kommer til bli mobbet p skolen fordi det har to fedre/mdre". Ffengt tullball fra folk som ikke tr tenke seg at vi har gtt nye tider i mte. Det finnes vel fortsatt de som frykter fargefjernsyn som fanden selv ;)

I ditt tilfelle s er det jo egentlig ikke noen debatt da, for du er jo en vettug person som frer en blogg som folk br skamme seg for ikke flge, men debatten blir selvflgelig en helt annen for visse andre mammabloggere der ute. Jeg er selvflgelig slik en gentleman at jeg ikke nevner navn, men det finnes jo de som kanskje ikke burde eksponert seg og barna sine noe s inn i brennsvarte utildekket og forvrengt som de gjr, men igjen, det for bli for deres regning.

Jeg for min del vil heller at mine barn skal komme fra en familie som tr la alt ligge ute i lyset for allmenn beskuelse, enn vre fra en skinnhellig hviske-tiske-familie der samtaler skjer bak lste drer og bilen kun settes ut nr den er nypolert.

Digresjon: Av samme grunn har jeg bestemt meg for at jeg virkelig nsker kalle min eventuelt neste snn for Harry. Det var min morfars navn og jeg er stolt av det. "Ja men hva hvis folk sier h erru Harry eller? hhh". Ja, so what? Da fr de vel gjre det da. Synd for dem. Hva hvis de sier "Harry? S sinnssykt fett, det er det jo ingen som heter!!" Either way, jeg tror det bare kommer til styrke Harry og gjre ham til en enda kulere fyr, ref. Johnny Cash lt "A boy named Sue". Digresjon slutt.

Grunnen til at jeg svarer s langt og instendig p dette, er jo selvflgelig at jeg har tenkt tanken flerfoldige ganger hva gjelder min egen blogging. Jeg har landet p ikke bruke fulle navn og aaaltfor mange bilder, rett og slett for holde litt distanse, men jeg tenker ikke skjule noe for plutten om hans fortid som barnestjerne p en pappablogg. Snarere tvert i mot. Se hva det har gjort for Britney Spears, Justin Timberlake og Miley Cyrus. Okei, stryk det siste eksempelet da ;)

Vanskelig sprsml...hva er passe mye legge ut? Det fr vi vel vite etterhvert. Vi fr bare gjre det vi mener er best og hpe at det vil vre det riktige.... Om 20 r ogs ;)
Kul bonus-kid :)

Dette er det faktisk skrevet en ungdomsroman om (som riktignok ikke utkommer fr april neste r): http://www.amazon.com/Dont-Call-Baby-Gwendolyn-Heasley/dp/0062208527

Jeg har lagt merke til at barna ikke nevnes ved navn og ikke avbildes direkte. Jeg synes du har en god balanse i bloggen; du bde skildrer det vanskelige og det fantastiske ved mammalivet.

Jeg tror ingen har fasiten her. Det vokser opp en generasjon barn som har vrt ytret av sine foreldre p sosiale medier, og jeg tror ikke vi kommer til f svaret fr de selv kan ytre sin mening.

Her er jeg helt enig med deg! Man merker veldig godt p bloggen din at du viser stort hensyn til barna dine i hvordan bloggen er utformet, og det var et veldig fint perspeltiv nevne alle andre yrker som opptrer i offentligheten og hvordan det kan pvirke barna.
Jeg kan forst "Lillesnuppas" skolestil ogs. Ikke nr det kommer til din blogg spesielt, men mammablogging mer generelt. Noen blogger deler for mye bde nr det gjelder bilder og spesielle situasjoner. Din blogg og dine barn beskyttes hele veien av den varmen og humoren du skriver med. :)
Og hei sveis til bonussnnen din, han ser kjempekul ut!

Jeg kjenner ofte p dette, og vurderer fortsatt hvor mye og hva i forhold til ungene. Ikke navn, nesten ingen bilder. Rett for oss. Andre fr gjre som de vil. Det gr nok sikkert bra lell. Hvem gidder lese bloggene til utdankede mdre nr ungene vokser opp uansett? Dessuten tenker jeg at barna vre er vant til sosiale medier og eksponering, kanskje de ikke vil bry seg s mye som vi frykter? Likevel er jeg for bevissthet rundt dette. Hvordan vil jeg skrive, hvor gr mine grenser, hva mener mannen, hvorfor? Tommel opp for fint tema, og tommel opp for skoleprosjektet og hun som str bak teksten som inspirerte deg.

Jeg prver ogs balansere. Mine nevnes med navn. Mine avbildes. Men jeg forsker derimot ikke blogge om ting som ikke er hyggelig, ikke nakenbilder fra bad osv. Og n som de er s store, s spr jeg om jeg kan legge ut.... og sier de nei s er det nei! ;) Og s, som din kule bonuskid, har man de gangene hvor de faktisk ber om det sjl. Det er nemlig stas nr venner og familie sier de har kikket p bloggen. ;)

S fantastisk kul at en 15ring valgte din blogg til lage skoleoppgave om. Da m den bde ha fenget og truffet henne:) St p

Jeg synes du gjr en god jobb i ikke utbrodere ungene for mye, og som Peter Pappahjerte sier, ingen av oss kan vite hva folk kommer til reagere p om x antall r.
Selv har jeg gjort noe i min fortid som min nvrende mann bekymret seg for ville skade vrt barn, men som jeg sa, vi alle har en fortid, jeg har gjort mitt, ikke har jeg skadet andre, ikke har jeg vrt ufin, ikke har jeg vrt urlig, men man m heller srge for at ens barn er s trygge p seg selv at man takler f hre ting. Er det ikke slik at de aller, aller fleste blir mobbet i mer eller mindre grad da?
Jeg ble mobbet for navnet mitt, mannen min for hyden sin, men det handler jo litt om hvordan man takler det og? Ikke det at jeg synes mobbing er greit, for det er det ikke!

Takk selv, Fru Jacobsen.
Jeg tror ikke barna dine kommer til bli delagt av bloggingen heller ;-)

Ha ha. Herlig svar, Peter :-D
Nei, la oss ikke henge oss opp i Miley Cyrus. Noen m jo vre unntaket...

Jeg er helt enig i alt du skriver. Og jeg er jo, som du sikkert vet, veldig for penhet og rlighet. Er man pen ovenfor barna om det negative, treffer ogs det positive der det skal. Bare positivitet og glatte fasader er vel selve oppskriften p fortrengte flelser og trbbel.
Har du forresten sett den norske filmen "Kunsten tenke negativt"? En fantastisk film om hvor galt det kan g hvis vi bare er positive og glade hele tiden.

Man m ta noen sjanser i livet uten alltid vite utfallet. Ogs p barnas vegne. Det er en del av foreldreoppgaven.

Harry er forresten et knallbra navn. Og det hadde jeg helt sikkert ment hvis jeg hadde bodd et annet sted enn p Toten ogs. :-D

Ja, ikke sant. Ingen vet helt sikkert hvordan barna kommer til reagere. Dessuten er jo alle barn forskjellige. Og det er vi foreldre og :-)

Oj, s spennende.
Den m jeg lese nr den kommer.

Nei, vi fr nok ingen svar fr de blir strre. Og s regner jeg med svaret ikke er entydig. Noen syns sikkert det er kjempegy at foreldrene har delt deler av barndommen p nett. Andre ikke.

Takk, Emilie. Det var godt hre :-)
Ja, ikke sant han bonussnnen er kul?

For vre barn er sosiale medier en naturlig del av hverdagen. De har mest sannsynlig et helt annet syn p dette enn vr generasjon har.
For oss er dette fortsatt noe relativt nytt og fremmed.

He he. Ja, noen barn syns faktisk det er stas at foreldrene blogger om dem.
Det viktigste er egentlig ikke om man viser ansikt og bruker navnene p barna. Det viktigste er at man er bevisst p hva man gjr.
Og du har jo s store barn at de kan vre med og bestemme selv :-)

He he. Ja, det var ganske stas :-)

Vi har vel alle vre sjeletter i skapet. I strre eller mindre grad. Og gudene skal vite at jeg har mine. Men det er ikke noe alternativ avst fra f barn for det.

Det med mobbing er egentlig ganske interessant. Hva er det egentlig som gjr at noen blir mobbet og andre ikke? Det virker ikke som om det finnes noe klart svar p det.

Dette er noe jeg har tenkt (og fortsatt tenker) mye p nr jeg blogger. Jeg har blogget siden eldstemann var godt under skolealder. N er han ungdomsskoleelev, og lillesster gr p barneskolen. Jeg har aldri brukt navnet deres i bloggen, der heter de bare Storebror og Lillesster.

Riktignok legger jeg av og til ut bilder av dem, men passer til gjengjeld p at ikke andre ting er veldig identifiserende. Og nr noen roper veldig hyt om at det er uansvarlig ha bilder av barna, liker jeg sammenlikne med aviser, som tross alt har veldig mange lesere - bde i papirform og p nett. Der ser vi daglige bursdagshilsener til barn, med bilde og tekster av typen "hurra for lille Gnure som fyller sju r og bor i Grukkelia 53B sammen med lillesster Mle og hamsteren Piff. Han spiller fotball p banen hver onsdag og er hele familiens lille elsklingsklump" - uten at noen mener at det er for stor grad av identifisering. Jeg bruker verken navn eller adresse. Og jeg legger selvflgelig ikke ut nakenbilder, dobilder eller lignende.

Jeg forteller om ting ungene sier og gjr. Men en hel masse gode historier blir aldri publisert, simpelthen fordi de er for private, fordi de sammen med andre opplysninger kan bli for belastende, eller fordi de ogs omhandler andres barn. I andre tilfeller snakker jeg generelt om problemstillinger, uten konkret utlevere et eller flere av egne barn.

Jeg har hele tiden snakket med barna om bloggen, og etter hvert som de har blitt eldre har de ftt et ord med i laget om hva som skal publiseres. Ikke slik at jeg overlater ansvaret til dem alene, for det skal de selvsagt f slippe - jeg kan se konsekvenser de ikke er i stand til enn. Men dersom Lillesster synes at akkurat det bildet av henne med kosebamsen (bare et eksempel) er for flaut til at klassekamerater br f se det, lar jeg vre legge det ut. Og samtidig tenker jeg at disse stadige store og sm samtalene og konkrete eksemplene bidrar til gjre dem mer bevisst p nettvett, opphavsrett, personvern og publisering. Er det noe barna vre kommer til trenge nr de skal manvrere i sosiale medier selv, er det nettopp dette.

Silje-andrea, 22 r og mamma til pseudiotvillinger

Silje-andrea, 22 r og mamma til pseudiotvillinger

Kan jeg sprre hvorfor du ikke skriver om han og p bloggen? (Bonussnnen din, som forvrig ser ut som en grei gutt! :) )
Skjnner om moren eller mannen din ikke vil det, det m man jo respektere. Men ble bare nyskjerrig :p

Dette er jo interessant. Jeg merker meg det du skriver om at du ser for deg at du slutter skrive om barna nr de nr skolealder.
- For jeg har tre barn i skolealder. Og jeg holder mye igjen nr det gjelder skrive ting som er personlig om ungene mine. Det tror jeg mange gjr - og det gjr noe med hele "foreldrebloggbildet" alts at det er mye mer dominert av familier med smbarn. Vi med strre skriver mindre om barna og mer om andre ting.
Jeg vil opprettholde denne balansen av hensyn til mine barn - men samtidig vil jeg gjerne synliggjre det med "mellomstore barn" litt mer i bloggverdenen - for de som har sm barn kan det jo virke som om det "meste/verste/beste" er over nr de starter p skolen, fordi de ikke hrer noe fra oss med litt strre barn....
Vi skal naturligvis aldri "henge ut" ungene vre eller utlevere dem, fortelle hemmeligheter osv. - verken p nettet eller direkte overfor folk. Men Nr det gjelder hva ungene kan bli ertet for - s er det ingen grenser for det uansett, de kan bli ertet for ha rart bokbind, hva vet jeg - s det kan vi ikke ndvendigvis forebygge. Men alts - aldri utlevere eller henge ut!
Og alle ungdommer har "rare og dumme" foreldre - tror jeg -den tida kommer vel. Det gr vel det ogs.
I mellomtida nyter jeg mine mellomstore unger.

Ha ha, er s enig i dette - tenk at vi skal g og bekymre oss over at ungene KAN bli mobba om en del r. Jeg som har barn i det verste mobbealderen (10, 12 og 14 r) kan love dere at moras fjaseblogg har null interesse blant mine barns venner og klassekamerater.

Har vel skrevet om dette emnet rti ganger. Det er jo som du skriver - vi kjenner jo vr familie og vre barn best. Gutta mine blser i min fjaseblogg, og det gjr andre p deres alder ogs.

Det avis-eksempelet ditt var jo faktisk veldig treffende. Der legger vi gjerne ut bilder av barna i alle situasjoner. Enten man blir intervjuet av lokalavisen p en barselkafe eller minstemann har bursdag.

Jeg syns det hres ut som om du klarer balansere dette helt fint p din blogg. Jeg syns det viktigste er at man er bevisst p hva man legger ut. S finnes det ingen fasit p hva som er rett og galt.

Og s tror jeg det er lurt, snn som du skriver, at man lar barna f vre med bestemme litt nr de er strre. For eksempel nr det gjelder bilder.

Bde mannen min og moren hans sier det er greit. S det er mulig jeg egentlig bare er litt for streng. Det har kanskje noe med at han er 12 r, og at jeg ikke har kjent han hele livet. Jeg er nesten reddere for trkke feil i forhold til han enn mine egne barn :-)

Hmm, n fikk du meg til tenke. Du har jo helt rett i at det er ikke mange som skriver om mellomstore barn i skolealder. De aller fleste foreldreblogger handler om sm barn. Kanskje det gr an blogge om skolebarn ogs? Bare man tar forhndsregler, som du skriver.
Takk for kommentaren. Det skal jeg jammen tenke litt p.

Ja, ikke sant? Syns egentlig 10 - 14-ringer at det er s galt at foreldrene blogger litt? Dine bryr seg jo ikke.
Man m kanskje se hvert barn an? Og ikke ta et for gitt at de blir mobbet etter skolealder heller.

Det beste med innlegget er de gode argumentene for ikke eksponere ungene for mye. Jeg synes at jeg oftere og oftere m argumentere det vide og brede fordi jeg har valgt IKKE legge ut bilder av mine barns ansikter, ikke skriver navnene deres og ikke til enhver tid informerer om hvor vi er, hvor vi skal og hva vi hadde p brdskiven i gr.
Det beste / verste var da en slektning nsket legge ut badebilde av sine og mine barn (de var helt nakne), og min ste slektning argumenterte med at "spass m man tle nr man blir fjortis". Men jeg nektet, og ble utspurt med like stresset tilnrming som om jeg hadde nektet slektningen min SE p barna mine.
Hva er greien? Takk, Casakaos, for at du minner oss p at det er lov tenke ulike tanker.

Ja, det er lov tenke ulike tanker. legge ut bilder av nakne barn syns jeg ikke er greit. Ikke bare fordi det er pinlig for en tenring finne nakne barnebilder av seg selv, men ogs fordi vi ikke vet hva bildene kan bli brukt til. Dessverre finnes det nok eksempler p at uskyldige nakenbilder av barn blir brukt i kriminelle sammenhenger.

Bortsett fra det, syns jeg vi skal respektere at foreldre har ulik praksis nr det kommer til bilder og blogging. Det viktigste er at folk er bevisst p hva de gjr.

Har nettopp oppdaget bloggen din og dette innlegget mtte jeg bare kommentere!

Jeg kunne nok ikke hatt en blogg om min egen familie fordi jeg er veldig privat som person. Jeg hadde ikke likt i det hele tatt ha historier fra min egen eller fra mine barns barndom p internett. Det handler ikke om historiene er flaue eller ikke, det handler om at de er private. Selvflgelig er blir alle barn flaue over foreldrene sine fr eller senere, men det syns jeg blir irrelevant her.

Jeg liker din blogg fordi du fokuserer p deg og rollen som mor, og ikke p barna dine. Det er en stor forskjell. Jeg syns ikke alle norske mammabloggere holder seg innenfor det som jeg mener er etisk riktig. Etter min mening er det ikke greit tjene penger p fortelle om sine barns privatliv p nettet. Det tjene penger p blogge om sin egen morsrolle blir for meg noe annet.

Hei Ane
Hyggelig hre at du liker bloggen min. Intensjonen min bak denne bloggen er, som du ogs sier, skrive om meg som mor. Men det er klart det blir en del skriverier og bilder av barna ogs. Det kan godt hende jeg har trdd feil noen ganger, men intensjonen er alltid vise frem morsrollen.
Da er det veldig hyggelig hre at andre ser det samme nr de leser bloggen.

Jeg har ftt en del tilbakemeldinger p sitatet mitt om at jeg mener samtlige norske mammabloggere holder seg innenfor grensen for hva som er greit. Men jeg har skjnt n i ettertid at jeg ikke har full oversikt over alle mammabloggene som er der ute. He he. For det er, som flere har ppekt, veldig mye rart der ute.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram