hits

Helsesøstre til glede og besvær

«Nei, men da er det vel sånn du vil ha det da?»

Helsesøsteren setter blikket i meg.

«Hvis du ikke gjør noe med det, så er det vel sånn du vil ha det da?»

Jeg er på en eller annen kontroll med Lillesnuppa. Jeg husker ikke nøyaktig hvilken. Om det var énmåneds-, tomåneds- eller tremåneds-kontrollen. Eller kanskje det var enda senere. Jeg husker ikke. Tidsregningen i spedbarnstiden fungerer ikke helt sånn som den gjør ellers i livet.

Hva? Mamma, jeg?

Uansett, jeg var på helsestasjonen med Lillesnuppa. Storebroren hennes, som da var drøyt halvannet år, var også med.

Jeg var midt i en krise på dette tidspunktet. Det ble rett og slett for mye for meg med to små barn, og jeg følte jeg ikke taklet mammarollen i det hele tatt. Jeg følte meg mislykket og dum og var i det hele tatt veldig fortvilet.

Så jeg gjør det man blir oppfordret til å gjøre, jeg ba helsesøsteren om råd.

Jeg forteller henner om min fortvilelse. Eller, jeg forteller ikke, det er å underdrive. Jeg velter alle mine frustrasjoner over henne. Jeg snufser og gråter og forteller om Lillesnuppa som ikke sover om natta, om at jeg ikke klarer å være konsekvent med storebroren hennes fordi jeg ikke har energi til å ta noen kamper. At barna kort fortalt har tatt over hele sjefsrollen i huset og at jeg var degradert til slave.

Fortvilet mammaslave

Helsesøsteren hører på det jeg sier. Og etter jeg har tømt meg, ser hun på meg og sier:

«Nei, men da er det vel sånn du vil ha det da? Du må bare ta de kampene, vet du. Hvis du ikke gjør det, så er det vel bare sånn du vil ha det».

Nedkjørt som jeg var, nikket jeg og mumlet at, ja det var vel det da. Og så følte jeg meg enda mer ubrukelig som mamma.

Så sukket hun, så på klokka og konstaterte at timen var over.

I ettertid har jeg tenkt at jeg burde ha sagt noe. Jeg burde ha spurt henne om hvordan i all verden hun kan møte en fortvilet og sårbar småbarnsmamma, som attpåtil er full av hormoner, på den måten.

Men jeg sa ingen ting.

Etter denne episoden, har vi flyttet to ganger, og vært borti flere helsesøstre som heldigvis har gjort skam på akkurat denne helsesøsterens oppførsel.

Jeg var nylig til en litt forsinket toårs-kontroll med Lillesnuppa.

Hun stilte de spørsmålene hun skulle stille, om hvordan jeg syns det gikk hjemme, i barnehagen, med tannpussen, eventuell bleieslutt, leggetid, påkledning, trassalder og i det hele tatt.

Vi hadde en fin samtale, og jeg fortalte, som sant var, at vi prøver så godt vi kan å gjøre det riktige i enhver situasjon, men at vi ikke alltid får det til.

Ja, noen ganger gir jeg etter for mas og kjøper meg ti minutter fri med en sjokoladeplate.

«Da er det en ting som er viktig å huske på», sa hun.

Og så snakket hun om hvordan vi i dagens samfunn ofte legger lista altfor høyt. Om hvordan vi er altfor opptatt av hvordan vi framstår ovenfor andre og hvordan det er så lett å føle seg mislykket fordi man ikke får til alt som andre, tilsynelatende, gjør.

«Godt nok er som regel godt nok», sa hun.

Og videre, at det viktigste er at alle familier finner løsninger som passer dem. Man burde ikke bry seg så mye om hva andre gjorde, mente og sa. Vi burde slappe av litt mer. Legge lista lavt og senke skuldrene.

Og jeg ble så glad! Dette traff jo mitt i blinken i mitt mamma kaos-hjerte. For en fantastisk helsesøster. Tenk å gått til henne da jeg var nybakt, uerfaren, hormonell mamma!

Jeg hører dessverre stadig om altfor mange som går ut fra helsesøsterens kontor med klump i halsen, vondt i magen og dårlig samvittighet.

I dag bryr jeg meg pent lite om hva andre mener om meg som mamma, men som nybakt mamma er man ekstremt sårbar. Ytterst få seiler rett inn i mammarollen med den største selvfølge. Vi har vel alle kjent på både usikkerhet, fortvilelse og dårlig samvittighet.

Nå tror jeg helt sikkert at de aller fleste helsesøstre er bevisst sin rolle, og at mitt tilfelle var et unntak. Men en uoppmerksom og uengasjert helsesøster kan gjøre utrolig stor skade på et sårbart mammahjerte.

Det må de aldri glemme.

Hva er din erfaring med helsesøstre?

47 kommentarer

Uff. Dette kjenner jeg meg så godt igjen i. Barseltiden er den verste perioden i mitt liv! Og på en eller annen kontroll gjorde jeg som deg; tømte alt utover helsesøster i håp om å få litt hjelp. Hun fulgte opp med å spørre om jeg sov om natten. Selfølgelig sov jeg om natten, jeg var jo fullstendig utslitt! Og da fikk jeg til svar at, nei, da er det ingen fare. Det kan være litt tøft av og til. Når jeg ser tilbake på denne tiden ser jeg klart at det var mer en litt tøft. Jeg hadde en svangerskaps-/barseldepresjon, selv om jeg sov om natten. Har også mange ganger tenkt på at dette burde de ha fått en tilbakemelding på. Men det er jo så lenge siden nå...

Har faktisk til gode å ha gode samtaler med helsesøstre dessverre. De fleste har vært hyggelige, men samtalene blir vel kanskje ikke de dypeste.
På 3 kontrollen med storebror der jeg for 3 gang fikk leksen om sikring av hjemmet, -ikke drikke varm kaffe med barnet i fanget, ikke tette barnevognen med tykke tepper etc begynte jeg å lure, hadde jeg virkelig gitt et SÅ dårlig inntrykk? Når jeg spurte om råd når gutten på snart 4mnd skrek døgnet rundt, og fikk svar at han STRAFFET MEG fordi vi hadde vært ute å reist, gav jeg opp hele den helsesøstra (har heldigvis flyttet). Lillegutt hadde vondt i magen og ble bra etter noen ganger hos naprapat!

Men for oss har det største problemet egentlig vært med mase om vekten, ungene mine er for tunge! Mange ganger har jeg stilt spørsmålet "jaha, hva vil du at jeg skal gjøre med det? - skal de få mindre mat???" -Aldri har jeg fått et fornuftig svar. På sist kontroll fikk jeg beskjed om at to-åringen var for dårlig motorisk, snakket for dårlig og var for tung (tror det var en ting til). "men du må ikke bekymre deg altså!". Kjære vene, om jeg hadde vært bekymret for gutten hadde jeg vel daua etter den timen. Heldigvis var vi ikke bekymret (kanskje takket være de fantastiske damene i barnehagen?), og vår nå 2,5åring er nå etter hs målestokk altfor lang, men "normalvektig", beveger seg greit, og snakker ok.

Må si jeg er glad jeg hverken blir veid, målt og vurdert etter slike standarder, for de er tydeligvis ikke så lett å passe inn i!

Vår første helsesøster var en gammel surrete dame som aldri fullførte setningene sine og drev samboeren min til vannvidd, hehe. Jeg prøvde å få hjelp til amming osv, men ble ikke mye klokere. Senere flytta vi og det er en grunn til at jeg allerede 3 mnd ut i svangerskapet med lillebror sa klart i fra på helsestasjonen at vi vil ha samme helsesøster denne gangen! Og det fikk vi - heldigvis. Hun er jordnær, kunnskapsrik og velidg på "nett" med oss voksne. Nå er jeg gravid igjen og håper virkelig vi får henne denne gangen også! :)

Uff ja, vi burde egentlig bli flinkere til å gi tilbakemeldinger. Hvis ingen sier fra, får de jo aldri vite hvordan de blir oppfattet.
Håper for øvrig det går bedre med deg nå. Barseltiden kan være knalltøff.

Ja, tenk om vi ble vurdert på samme måte. Hjelp, da hadde jeg nok protestert.
Synd du ikke har møtt på helsesøstre du kan ha gode samtaler med. De er gull verdt.
Men det var godt å høre at 2,5-åringen din er "helt normal".
Lykke til videre :-)

Jeg har to gutter og har blitt tatt godt imot på helsestasjonen med unntak av en gang. Min yngste sønn var innkalt til 5 årskontroll så her var det ikke snakk om ammetåke. Jeg var derimot nyseparert og full av all mulig skyld for hva mine barn måtte gjennomgå. Selv om jeg visst en plass langt langt der inne at bruddet ikke bare var til mors beste, men også guttens best - på laaang sikt. Tildelt time var på fars dag så jeg ringt helsesøster å ba om å få flyttet til min dag. Da ble jeg meget krast fortalt at far kunne følge på kontrollen, og det hadde ingen hensikt å bytte til min dag. Far har aldri vært på kontroll med noen av guttene og heller aldri ytret ønske om det. Jeg ble helt satt ut, men husker jeg til slutt fikk overtalt henne til å gi meg ny time. Jeg hadde følgt våre barn på helsestasjon i 10 år, men som nyseparert var jeg IKKE godkjent lengre. Det ble noen vonde dager og lange netter!!! Fikk samlet mot til å ringe tilbake, fortalte min historie og fikk noen halvdårlige kommentarer/forklaringer.
MEN jeg fikk frem mitt budskap: ikke skyt de som allerede ligger nede for telling! Muligens jeg fortsatt kunne ivareta mine barn selv om et 20 år lang forhold hadde tatt slutt.
Hurra for alle helsesøstrer som har hjerte med seg HVER dag når de er på jobb :-D

Føler meg heldig som stort sett har møtt helsesøstre som har vært klare på dette med at godt nok er godt nok. De har også kommet med veldig gode råd, som at det kanskje ikke var ideelt å alltid la baby sovne oppå oss. Vi visste jo det ,men det var jo deilig med et litt ekstra puff til å ikke være så over-delikat. Barn tåler mer enn man tror, samtidig som man nok ofte er en bedre mor enn man tror.

Uff... Tragiske erfaringer i en sårbar periode. Jeg er veldig fornøyd med min helsesøster. Hun bryr seg virkelig om hvordan både mor&barn har det. Har fått mange gode råd av min og er henne evig takknemlig for at hun har gitt hjelp i vanskelige situasjoner. Vi kan prate med henne om alt. Det Har faktisk hendt at jeg har sendt henne melding på kveldstid og fått svar. Hatten av for vår helsesøster!

Jeg har møtt begge deler. Jeg husker særlig ei som var helt fantastisk. Det var førstemann som hadde kolikk og aldri sov. Jeg trodde jeg skulle klikke i vinkel på natterstid og sa som sant var til helsesøster: "noen ganger ligger jeg i senga vår i 2. etg og bysser han når han gråter for n'te gang den natta og tenker: hvor langt klarer jeg kaste han ut av vinduet, om jeg tar fart? Dama så på meg med et forståelesfult blikk, lo og sa: "du er sikkert ikke den første som tenker sånn!" Så fantastisk befriende det var at jeg kunne si det og at hun tok den for hva det var!
Men det er vel et overtall av formsko, lilla skjerf og bedrevitere, eller?!? -Jeg vet ikke, men i enden av utdannelsen min håper jeg at det er blitt en en helsesøster av det folkelig slaget. En som husker mine kamper og alle gangene jeg har feilet, at det er mor som kjenne sitt barn best og at jeg tror på hennes iboende ressurser som mor. ;)

Jeg bor i utlandet, og her har vi gått til et par forskjellige barneleger for vaksinasjoner og liknenede. Den første var helt grei, men veldig påpasselig med å påpeke om barnet var utenfor skjema. Førstemann var av den tunge typen, ala 10 kg på 7 måneders kontroll. Da var hun påpasselig med å foreslå forskjellige matvarer han kunne ha som var litt bedre enn grøt, for så vidt fint. MEN når det kom til den fysiske utviklingen så ble jeg ganske stressa. "Ja nå skal han kunne rulle rundt altså..... ja nå skal han altså klare å sitte..."
Som den tønna babyen var (bokstavelig talt), så var han så treig at jeg begynte å lyve. Jada jada han kan sitte han er da 8 månder. Sa jeg. Jada nå kan han reise seg, han er da 10 måneder. Sa jeg. Tønna var 10 måneder da han kunne sitte og 15 måneder da han kunne stå. Jeg tok det helt med ro for min kloke mor hadde samme problem med min søster som lærte å gå da hun var 24 mnd. Så lenge jeg så at han utviklet seg sakte men sikkert så tenkte jeg bare at alt var greit. Og det var det jo! Han er idag 5 1/2 år og helt normalvektig og aktiv :)

Jeg hadde tidenes beste (etter min mening) helsesøster når mine to eldste var små. En fantastisk livlig og glad helsesøster med masse erfaring. DESVERRE ble hun pensjonist før 5 års kontrollen... På 5 års kontrollen møtte vi ei ordentlig burugle. Og min daværende 5 åring er veldig selektiv på hvem hun snakker med. Det er noen mennesker hun ikke liker. Og det respekterer vi her hjemme. Hun får lov til å ikke like alle. Jeg velger da også hvem jeg vil snakke med. Men dette hadde ikke burugla forståelse for. Ungen likte ikke damen. Og nektet å snakke med henne på kontrollen. Hvor damen sier :jeg mistenker at din datter er psykisk syk,i og med at hun nekter å prate nå jeg prøver å kommunisere med henne!!! HÆ? Er'e mulig? Hu hadde ikke et snev av selvinnsikt. Hun var rett og slett ikke "likandes",egentlig helt uspiselig!!
Jeg fortalte damen at ungen ikke likte henne,og at jeg var helt enig med datteren min.
Helsesøsteren svarte med å sende barnehagen vår et kartleggingskjema. Barnehagen ristet (KRAFTIG) på hodet. Og fylte ut med masse gode ord om både barn og foreldre. Og barnehagen kunne bekrefte at min vesle jente ikke gidder å veksle så mye som ett ord med folk hun faktisk ikke liker.
Nå har vi akkurat fått en liten atpåkladd,og jeg krevde en annen helsesøster. Noe vi fikk. Og jeg fortalte i klartekst hvorfor jeg krevde å bytte.
Nå er vi hos ei annen fantastisk helsesøster,og takk for det!! :)

Jeg er ganske fornøyd med helsesøstrene vi har vært til egentlig. Hun jeg har til begge barna nå føler jeg tillit til, og hun er veldig hyggelig og støttende. Ikke for masete heller. Veslejenta har alltid vært litt lubben i forhold til høyden men det var bare fint/ikke noe problem. Jeg har ikke møtt på noen ugreie helsesøstre faktisk, hverken her eller i England der vi bodde inntil storebror var ca 6 mnd. I England var det helsesøster som ga meg den støtten jeg trengte for å fikse ammingen, mens disse jordmødrene var det bare stress med stort sett. Eneste jeg synes er kjett er disse utfyllingsskjemaene de kommer med til hver eneste kontroll omtrent nå hvor det er masse spørsmål om utviklingen hvor de får en til å føle at alle ungene bør komme i en standard utgave. Helsesøsteren selv gir ikke uttrykk for det altså, men hun derre helsestasjonslegen gjør det og er rimelig slitsom. Jeg liker ikke den legen i det hele tatt, hun er så intens, rask til å anta og spør om mye rart. Hun skulle absolutt ha meg til å lære jentungen å snu seg fra rygg til mage selv da hun var 6 mnd, og lurte vel på hvorfor jeg ikke allerede drev med masse øvelser. Så hun insisterte på å demonstrere mens jenta skrek som en støkkin gris, herregud. Her hadde jeg innbilt meg at de lærte seg dette selv når de var klare, storebror gjorde jo det da han var 5 mnd og jeg gjorde jo ikke noe spes annerledes med henne. Hun gjør ting i sitt tempo og er grådig flink motorisk nå når hun er 15 mnd. Hun spiser selv med skje/gaffel og løper rundt her :). Heldigvis er det sjelden det er legesjekk da... Hun mente også at jeg måtte ha hatt ett hardt liv siden jeg hadde grå hår allerede, jeg bare hææ. Jeg begynte å få det da jeg var 23 år og da hadde jeg da et ganske lettvint liv får jeg si. Hun mente det var på grunn av eksen da liksom... Jeg hater at folk antar ting de ikke vet noe om..

Minstens helsesøster stakk seg i fingeren med nålen på sprøyta hun nettopp hadde gitt ham, på tremånederskontrollen. Etter det tok jeg det meste hun sa med en klype salt...

1000 takk for en flott blogg! Full av humor - og innlegg som får en litt stressa førstegangsmamma til å senke skuldrene og puste litt (lettet) ut...

Vår helsesøster er kjempesnill. Alltid blid og vennlig mot oss når vi er der. Men av og til hadde jeg ønsket meg råd som ikke kom fra en brosjyre, eller et annet ammetips enn "sjekk ammehjelpen.no". Jeg kan lese, og spør fordi jeg ikke har funnet svar allerede når jeg kommer!

Men snill og grei, det er hun...

Jeg har også for det meste hatt gode opplevelser med helsesøster. Med ett ganske kraftig unntak.

Jeg hadde mye melk da gutten min ble født, og for å gjøre en god gjerning endte jeg med å gi litt melk til sykehuset også. Jeg ammet gutten gjennom natten og dagen, men han hadde en lang søvnperiode mellom ni på kvelden og tre om natten. Jeg pumpet derfor før jeg la meg, og ga som sagt dette til sykehuset.

På tremånederskontrollen hadde knotten lagt litt lite på seg, men hadde strukket seg flere cm siden siste måling. Som stressa førstegangsmamma var jeg redd for å gjøre noe galt, og når helsesøster får en bekymret rynke i panna og snakker om tilleggs-veiing så hjelper ikke det på nervene. Så kommer hun med kommentaren over alle kommentarer; -Du må prioritere å gi mat til ungen din, vet du! Der og da ble jeg helt satt ut så jeg sa ingenting. Men tenkte myyye på det de neste ukene, gråt masse og hadde ufortjent skyldfølelse. Selvfølgelig er det gutten min som prioriteres, og sånn har det alltid vært! Jeg bestemte meg for å ta det opp med helsesøster neste gang jeg traff henne, og det gjorde jeg. Hun husket selvfølgelig ikke kommentaren, men mente at hun hadde sagt det i spøk. For en dårlig spøk da! Glad jeg har byttet helsestasjon i alle fall. Sånne spøker setter ikke førstegangsmammaer pris på...

Jeg har også vært borti en slik helsesøster du beskriver. Da storebror var baby ville han ikke ha pupp, han hylte og bannet den puppen rett vest. Så jeg sluttet, gav han tillegg og fikk en blid og fornøyd baby.

Jeg forklarte situasjonen på en krontroll og fikk beskjed om å sitte i sengen på et rom en hel helg og bare legge til så gikk det seg til etterhvert. Jeg kikket dumt på damen. og ba henne ryke og reise og sa det var viktigere for meg at han var mett enn at jeg skulle amme. Hadde i tillegg en blodprosent på 6,7. Så det var et under at jeg i det hele tatt hadde nok melk i de 7 ukene jeg rakk å amme.

Men han hadde stramt tungebånd fant vi ut etterpå og det var vondt for hån å amme :)

Oi, ja her traff du ei nerve hos meg ihvertfall! Vi hadde ikke akkurat en lett barseltid med kolikk, melkallergi, astma og eksem. Helsesøsteren vi fikk tildelt var egentlig flink, men hun ble sykemeldt og vi ble sendt rundt til ulike helsesøstre hele tiden. Jeg husker spesielt godt 6 ukers kontrollen. Gutten vår gråt (les: hylvrælte) i timesvis hele døgnet og jeg stod fortvilet inne på helsesøsters kontor med han i armene mens jeg småhoppet og gjorde knebøy og prøvde å overdøve vrælingen.
- "Gråter han mye".
- "JA, hele tiden! Jeg tror han har kolikk".
- "Du er sikker på at han ikke er sulten da? Han er jo en stor gutt (nesten 5kg ved fødsel)"
- "Men han fikk nettopp mat..."
- "Hm. Han er nok sulten".
I rent trass satte jeg meg ned i stolen i hjørnet og dro frem puppen. Ungen ville selvfølgelig ikke ha. Han var mett og hadde mageknip. Han hadde kolikk. Faders helsesøster altså... Hadde det kostet så mye å komme med noen trøstende ord.

Nå er han over 9 måneder, og jeg storkoser meg! Men det tok mange måneder å komme hit. Nei, barseltiden savner jeg IKKE! Og "tiden gikk IKKE fort" - som "alle" mener på den gjør. Likerk bloggen din ;)

Jeg har nok møtt flere "typer" helsesøstre, men stort sett vært heldig. Men kunne ønsket å føle meg mer ivaretatt som førstegangsmor. Der jeg bodde var det to helsesøstre, og det var tilfeldig hvem som var på vakt når man kom til kontroll. Det falt en del unødvendige kommentarer fra en yngre helsesøster som bidro til å gjøre meg enda mer usikker, mens den eldste helsesøsteren bidro med konkrete råd og veiledning.
Den yngste kjeftet på meg (høylytt) for at jeg begynte å gi velling da babyen var to måneder. Jeg hadde ikke nok melk og måtte gi tillegg tidlig. Det fikk jeg også kjeft for - jeg hadde ikke prøvd lenge nok, sa hun. Det til tross for at jeg fortalte hvor mett, rolig og fornøyd babyen ble allerede etter første flasken. Hun la heller ikke to fingre i mellom for å fortelle meg at jeg var blitt så altfor tynn..., men spurte ikke hvorfor, - snakket bare om at det ikke måtte bli så viktig for meg å bli slank etter sv.skapet.
Den eldre helsesøsteren spurte meg hvordan jeg hadde det - skjønte at jeg var på tur ned i en sv.skapsdepresjon, og fortalte hva jeg selv kunne gjøre for å få det bedre. Hun oppfordret meg til å kontakte henne om det ble for vanskelig på egen hånd. Hun kom med gode råd for å unngå mageknip og forstoppelse mens babyen vennet seg til fastere føde.
Mon tro om disse to helsesøstrene, som jobbet på samme sted, noen sinne snakket faglig sammen?
Med de to minste barna har jeg bare møtt dyktige, omsorgsfulle og humoristiske helsesøstre. Her snakker vi om to barn i hver sin ende av alle "skalaer"! Kan levende forestille meg hva den tidligere nevnte yngre helsesøsteren ville fått ut av det.... Da jeg var på 4-årskontroll med Mellomsten, var også Minsten på 2 år med for sin kontroll. Helsesøster sammenliknet for moro skyld de to skjemaene, og så sa hun:
- "Er det ikke utrolig artig at barn, selv søsken, kan være så vidt forskjellige?!" sa helsesøsteren og lo. Kunne ikke være mer enig!

Vi har hatt to helsesøstre og vært utrolig fornøyd med begge. Yngstemann her sover ekstremt dårlig, og helsesøsteren har vært en klippe hele tiden. Har alltid kunnet ringe henne. Men vet dessverre om alt for mange dårlige helsesøstre og..

Vondt å lese om alle som har hatt dårlige erfaringer med helsesøstre! Vi har heldigvis kun hatt hode opplevelser. På helsestasjonen vår jobber det dessuten en helt fantastisk ammeveileder, som (sammen med penicillin) hjalp med gjennom og ut av et ammehelvete. Da jeg publiserte dette innlegget http://paasandaker.blogspot.no/2013/09/jeg-vil-ikke.html , om min ammerfaring, så fikk jeg tilbakemeldinger både i kommentarfeltet og på mail, hvor det viste seg at flere hadde fått hjelp fra denne damen. Så, hun fortjener virkelig all skryt hun kan få. (Håper fet er greit at jeg la link til innlegget, som bevis, hehe.)

Men, ang dårlige erfaringer, så hadde jeg én veldig dårlig opplevelse med Ammehjelpen.no. Damen jeg møtte på telefonen mente at jeg bare måtte vende meg til at det gjorde "litt" vondt, og nektet å tro på at jeg blødde da jeg ammet. (Mulig jeg skulle ringt henne fra legen en uke etterpå, med nesten 42 i feber og infeksjon i hele kroppen grunnet nettopp sår på brystene?). Men, jeg velger å tro at jeg bare var uheldig, og at det egentlig jobber mange flinke og støttende damer der! ;)

Shit, autokorrektur! Skriver på iPad, med feberfrøken på fanget.
Gode opplevelser..hjalp meg gjennom..håper det er greit...

Er enig i at å tvinge barn til å like alle de møter ikke er rett. Til og med tror jeg det er umulig. er det noen man ikke liker, så er det jo bare sånn, som regel.

Men er litt nysgjerrig på hva du legger i det å ikke snakke med de man ikke liker. Blir jenta helt taus, eller svarer hun på spørsmål/høflighetsfraser? Er nysgjerrig på hvordan dette fungerer, og evt. hvilke tilbakemeldinginger jenta di får når hun ikke snakker?

Så bra du har fått en god helsesøster. Krysser fingrene for at du får henne denne gangen også :-)

Uff, da. Det var nok ingen god beskjed å få. Godt det løste seg!
Ja, hurra for alle de gode, flinke og varme helsesøstrene. De gjør en sliten mammahverdag mye lettere :-)

Helt enig med deg. Barn tåler som regel mye mer enn vi tror. De aller fleste vokser opp til å bli gode mennesker selv om man ikke gjør alt helt riktig.

Oj, det hørtes ut som en knallbra helsesøster! Hurra for henne!

Så bra at du utdanner deg til helsesøster! Tror det er en veldig spennende og givende jobb.
Og hurra for helsesøsteren din! Vi har vel alle hatt lyst til å kaste barna ut av vinduet av og til. ;-)

Kjenner meg godt igjen her. Minstejenta mi er også veldig treg. Hun gikk ikke før hun var knappe to år. Ikke fordi det var noe galt, men fordi hun er en sånn person som gjerne vil kunne ting før hun kaster seg ut i det. Litt kontrollfreak rett og slett. Og hvorfor skal man forresten gå når man kan bli båret over alt?

I dag er hun helt normal og veldig flink motorisk. Alle barn utvikler seg forskjellig. Men man kan bli litt stressa av stressa helsepersonell :-)

Bra du klarte å ta det hele med ro.

Oj. Det var vel en litt overivrig helsesøster du møtte på der!
Klart jenta di ikke gidder å snakke med alle. Det gidder verken jeg eller mine barn heller. Dessuten er hele settingen på helsestasjonen ganske unaturlig, så det er ikke noe rart om barna oppfører seg annerledes der enn hjemme.

Hva? At du hvaforrnoe? Måtte ha hatt et hardt liv fordi du hadde grått hår? He he. Det var da en merkelig ting å si :-D

Så hyggelig å høre at du liker bloggen :-)
Kjenner god til førstegangsmamma-stresset. Andregangsmamma-stresset og, for den saks skyld.

Er enig med deg. Det er mye bedre å få råd direkte fra helsesøster enn å få en brosjyre eller nettadresse...

Ha ha. Ja , for en dårlig spøk. Men jeg trodde man bare fikk mer melk av å pumpe, jeg. Skulle ikke tro det gikk utover maten til gutten din.

Vel, bra du tok det opp med henne i hvert fall. Vi burde bli flinkere til å si fra!

Ha ha. Bra du ba henne dra rett vest! Hvorfor slite seg ut på amming som ikke funker, når man kan få blid og fornøyd baby og mamma med tillegg. :-)

He he. Nei, tiden gikk ikke fort.
"Du må nyte tiden. Den går så fort", sier folk.
"Ja, det håper jeg da virkelig", tenker jeg da. For barseltiden er slitsom!
Og kolikk er helt grusomt. Min Lillemann slet også mye med mageknip. Godt vi er over den tiden ;-)

Næmmen, hun første helsesøsteren hørtes ikke veldig koselig ut. Hvis velling får babyen til å bli mett og fornøyd, er det vel ingen grunn til å la være.
Og at du var blitt tynn, kan jo tyde på helt andre ting enn at du slanker deg.
Bra du fikk god hjelp til slutt da.

Og at søsken kan være forskjellig, kan jeg skrive under på. Det har jeg levende bevis på her i huset :-)

Så bra.
Gode helsesøstre er gull verdt!

Så bra at du fikk så god hjelp på helsestasjonen. Veldig bra innlegg du har skrevet om det og.
Men hun ammehjelpen, ja hun skulle du ha ringt opp igjen etter du hadde vært hos legen ;-)

Ps: Autokorrektur er en artig ting du ;-)
God bedring til feberfrøken.

Hun svarer i form av nikk eller rist. Altså tause ja/nei svar eller så letter hun på skuldrene om hun ikke vet hva hun skal svare. Men hun åpner ikke munnen. Frk.taus der altså! :-P
Men nå skal det sies,jenta liker de fleste. Men det er enkelte hun bare ikke kan fordra. Der i blandt denne helsesøsteren.
Husker jeg spurte jenta mi på vei hjem fra timen hos helsesøster. "Hvorfor ville du ikke si noe til henne?" -"jammen MAMMA! Jeg liker henne ikke! Jeg tror ikke hun er noe snill!"
Nei da så.... :)

De hun ikke liker,og dermed ikke snakker med,pleier å tro at ungen er skjenert. Og det skal de jo få lov til å tro. :)

Den første jeg hadde kom hjem hit og jeg følte helt sant at jeg hadde den aller fineste babyen hun noengang hadde sett, og at jeg var den herligste mammaen hun noengang hadde møtt, og at huset vårt var perfekt, og ja at hennes jobb igrunnen bare handlet om oss. Det føltes HELT riktig!

Hun sa også at når hun kom hjem til nybakte mødre der alt var ryddig og rent, DA ble hun bekymret. Og det har jeg husket på siden!

Ja den over var fra meg. Lente meg visst på tastaturet her.....

Jeg husker veldig godt en episode med helsesøster vi hadde da eldstemann var baby...han var ekstremt treg i magen ( da han var litt eldre ble han behandlet med lactulose av legen) og jeg var dum nok til å fortelle helsesøster at jeg brukte malt i melka hans for at magen ikke skulle stoppe helt opp for det tipset hadde jeg fått av mor...helsesøster setter øynene i meg og forteller meg at malt det er tomme kalorier...det skal da ikke barnet ha....jeg var da 22 år og førstegangsmamma....og hørte på dama...det endte i full forstoppelsen og gutten ble så hard i magen at han skrek i smerte da han prøvde å bæsje....jeg hørte ikke mer på den helsesøstra.....fortalte dette til helsesøster jeg har til minimannen nå for jeg bruker litt malt i melka hans og....hu ble sjokkert over at en helssøster hadde sagt noe slik, for det er da bedre at babyen får bæsje enn å bekymre seg for noen kalorier....my mer fornuftig dame :)

Å, nå ble jeg glad for at du delte din erfaring! Min datter (2.mann) har hatt veldig problemer, motorisk, gråt de første 6.mnd. Og generelt vært mye til utredning for cøliaki, melkeallergi og diverse. Men når hun var 6.mnd og endelig slutta å gråte hver gang hun var våken. Kom jeg på helsestasjonen med et smil om munnen. Og tenkte yes! Dette ordner seg. Men helsesøster ser på meg som jeg er gal, for jenta klarer nesten ikke å holde hodet sitt oppe, hvertfall ikke rulle rundt! Da ga jeg henne en vennelig påminnelse om at det hun sa til meg, når jeg kom fortvilet og trøtt med et barn i tydelige smerter var: jaja, barn gråter... Takk for hjelpa tenkte jeg da. Jeg har heldigvis fått god hjelp av helsevesenet i ettertid. Men ikke takket være den "heksesøstra" der.

Det syns jeg hørtes ut som en perfekt helsesøster som virkelig har forstått det.
Bra navn på den første kommentaren, forresten ;-)

Selvfølgelig er det viktigere at babyen får bæsje.
Vi brukte også malt i melka til storebror. Og han fikk også lactulose av legen senere som han gikk på i over et halvt år.
Det er jo helt forferdelig hvor vondt de har når de er så trege i magen. Da bryr jeg meg pent lite om tomme kalorier :-)
Heia den siste helsesøsteren din!

Uff, det hørtes ikke noe gøy ut.
Noen ganger lurer jeg på om noen helsesøstre egentlig er klar over hvordan det de sier påvirker den nybakte mammaen.
Man bør være litt varsom.
Bra det ordnet seg for dere :-)

Skriv en ny kommentar

Nå også med bok: Føkk lykke! Kjøp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Følg @casa_kaos på Instagram: Instagram