hits

Fuck lykke!

Og s foreslr jeg at vi setter deg p antidepressiva.

Legen knatrer p tastaturet sitt. S snur han seg mot meg og myser over brillene sine.

Skal vi prve det?

Jeg hadde nettopp st all frustrasjonen min ut over skrivebordet til legen. Jeg hadde virkelig satt kranen vid pen og fortalt hvor sliten jeg var, om hvor drlig jeg sov p natta, om barna som jeg flte t meg opp – bit for bit, og om hvordan jeg gikk rundt og flte meg som verdens verste mamma fordi jeg ikke klarte leve opp til forventningene – verken de urealistiske eller de mer realistiske.

Sliten mamma. Langt fra lykkelig.

Jeg flte likevel ikke at lykkepiller var lsningen p mine problemer. Jeg takket hflig nei.

For er det ikke slik at livet har sine opp- og nedturer? At det lurer bde problemer og utfordringer rundt annethvert hjrne? Er det ikke nettopp dette som kalles leve, da? ta tak i de situasjonene som dukker opp, finne lsninger og s fortsette livet. En erfaring rikere.

Jeg forstr at noen ganger er antidepressiva bde den eneste og den beste lsningen. Noen ganger. Nr utfordringene vokser en helt over hodet og en ikke finner veien ut av mrket p egen hnd. Det er ikke disse jeg snakker om.

Jeg snakker om vanlige, friske folk som lever vanlige, friske liv. Som mter veggen, eller som stormer rundt hjrnet og lper rett p problemet eller utfordringen. De som fr en liten, eller en litt strre knekk. De som har mtt livet p sitt mest lunefulle.

I dagens lykkesamfunn skal alle g rundt i en evig lykkerus. Vi skal vre glade, takknemlige og fornye. Og er vi ikke det, er unormale. Syke. Da har vi en diagnose og trenger medisiner.

Men noe ganger er det faktisk helt greit si fuck lykke! Fuck takknemlighet og harmoni. Akkurat n har jeg det ganske kjipt. Jeg er sur, gretten, sliten og deppa. Men jeg skal finne ut av det. Bare gi meg litt tid.

Kanskje har man opplevd noe trist. Kanskje har noen ddd, eller man har mistet jobben. Kanskje er man stresset eller utbrent. Kanskje har det sneket seg innp over lengre tid og tappet en for krefter og glede.

Men dette er ogs en del av livet. Livet handler ogs om miste noen man er glad i. Det handler om gape over mer enn man kan klarer hndtere og det handler om slit, mas, stress og drlige perioder.

Livet er ikke bare lykke. Det er ikke meningen at vi skal g rundt og vre s forbanna lykkelige hele tiden.

Hadde jeg sagt ja til lykkepillene, er jeg redd jeg hadde overlatt hele ansvaret for bli meg selv igjen p de sm, runde pillene. Jeg hadde mest sannsynlig svelget lykken ned med et glass vann, lent meg godt tilbake i sofaen, og ventet. Jeg tviler p lykken hadde gjort seg gjeldende. I hvert fall ikke den ekte lykken.

I mitt tilfelle, trengte jeg ta noen grep om min egen situasjon og om livet generelt. Jeg mtte g noen runder med meg selv, jeg mtte involvere familien og sammen mtte vi finne lsninger slik at jeg taklet mammarollen og stresset rundt det bedre.

Jeg blir grn. Men det gr greit, alts.

Og jeg kom i ml. Jeg fant ut av det. N vet jeg hva som gjr meg stresset. Jeg vet hva som fr meg til se rdt, hva som fr meg til kjefte p ungene og hva som fr meg til grine, bite fra meg, og s gi mannen skylden for alt. Jeg vet hvordan jeg skal slappe av. Jeg har lrt meg finne pustehull, jeg har lrt meg viktigheten av egentid og jeg har funnet ut hva jeg trenger for vre et nogen lunde harmonisk menneske.

Det er dette som kalles leve!

Det er da ikke mulig medisinerer seg mot selve livet.

Heldigvis!

 

154 kommentarer

S veldig sant. Mange leger er altfor raske med tilby lykkepille, nr alt man trenger er litt ventilasjon eller hjelp til snu en fortvilet situasjon. Samfunnet har ikke tid til hjelpe s det medisinerer istedet. Eller er det virkelig slik at noen leger fr betalt for skrive ut piller?

Jo, jeg skyter meg kanskje i foten nr jeg skriver dette. Jeg klarte meg uten piller, og det lenge. Men jeg ble stadig sykere. N gr jeg p en pitteliten dose Zoloft for holde sykdommen i sjakk. Men det hadde ikke nyttet uten terapien jeg gr i hver tredje uke. Det er den jeg fler hjelper absolutt mest.

Ja, fuck lykke!
N er jeg veldig spent p hva som har fungert for at du har det bedre, hvilke grep du har gjort? Hilsen ei nede i en av livets blgedal.

"lykkelig" mor til 3

Jeg tror lykkepiller virkelig er en god lsning for mange. Og da gjerne i kombinasjon med for eksempel terapi.
Men jeg tror noen leger er litt kjappe bortp reseptblokken. Jeg hper virkelig ikke de fr betalt for det.
Men det er jo uten tvil en enkel og billig lsning i forhold til alternativet.

Veldig hyggelig bompe borti deg forrige helg, forresten :-)

Jeg er veldig enig med deg her.
Det m vre greit g p en smell, vre sint, lei seg og sliten. Det m vre greit g i tenkteboksen og ta en pause. Evt finne seg selv igjen.

Uten nedturer har vi heller ikke oppturer.
Mitt motto er: man klarer det man M klare, i alle fall til slutt.

Mandagsklem.

Det er et overfokus p lykke og null motstand her i livet. Noen leger fler seg rdlse i mte med fortvilte mennesker og skriver ut piller istedenfor lytte. En del leger har skremmende lav terskel for skrive ut medikamenter. Det er s mye som kan gjres for lette p pressede situasjoner. Hvis bare lykkeforventningene hadde vrt lavere, tror jeg sykemeldingshyppigheten ogs hadde vrt det. Det er noe med ha et realistisk bilde av livet, enten det er med eller uten barn.

Oj, det er egentlig ganske mange ting.
Men frst og fremst har jeg lrt meg senke skuldrene, og vre fornyd med den innsatsen jeg gjr. Jeg har forsonet meg med at jeg er en snn middels bra mor, og det fr holde. Noen supermamma kommer jeg aldri til bli.

Og s streber jeg ikke etter vre lykkelig hele tiden. Det er greit ha dager der jeg bare har lyst til vre sur og kranglete. Og hvis jeg lar meg selv f vre det, blir jeg plutselig i overraskende bedre humr ogs.

Jeg har ogs funnet ut at jeg trenger alenetid. Ganske mye ogs. Da lar jeg mannen ta kveldsstellet og gjr noe jeg har lyst til. Drar gjerne ut p en yogatime. Ja, jeg vet det er en klisj, men yoga har gjort underverker for mine frynsete nerver.

Jeg srger ogs for f nok svn, selv om jeg ikke alltid lykkes. Jeg stresser ikke selv om kjkkenet flyter over. Jeg lukker rene nr ungene krangler - jeg gidder ikke megle lenger. De fr finne ut av det selv.

Og s prver jeg unng sette meg selv i situasjoner der tiden lper fra meg. Rekker jeg ikke treningstimen, nei vel, da drar jeg i morgen i stedet. Eller en annen dag. M jeg stresse for rekke en avtale, ringer jeg heller og sier at jeg blir forsinket.

Men n skal det sies at jeg er s heldig ha en mann som avlaster meg veldig. Han leser meg som en pen bok, og nr han ser at jeg holder p bikke over, s tar han med seg ungene ut en tur. Eller han str opp kl. 5 med ungene hver morgen s jeg skal f sove. Det er ikke alle som er s heldig, det vet jeg.

N skal jeg ikke pst at jeg klarer leve etter disse reglene hele tiden. Jeg blir fortsatt bde stresset, sliten og lei. Men jeg prver i hvert fall. Og ofte hjelper det bare finne ut hvorfor man er deppet eller hva som gjr en stresset.

Lykke til!
Det blir bedre!

Det er snn det er vre menneske, ja. Jeg har noen nedturer innimellom jeg ogs, Men etter en dag eller to er jeg tilbake p sporet, og kan til og med nske med flere barn. haha! Det er litt slitsomt med at alt skal vre s perfekt. Er det snn at de fleste gr lider og stresser snn i skjul kanskje? Hper ikke det.

Hihi... S sant s sant.! Holder faktisk p med et innlegg selv om lykke. Men jeg har selvflgelig ikke klart bli ferdig med det i dag! Rart med det, jeg som "bare gr hjemme hele dagen!"

Ja, ikke sant.
Jesper Juul sa en gang noe snt som at lykke ikke er en varig tilstand, men noe som kommer i sm glimt.
(Jeg er ikke alltid like stor fan av Herr Juul, men akkurat her er jeg helt enig).

Klem til deg og:

Helt enig.
Og s er det vel billigere gi lykkepiller enn sette i gang behandling hos spesialister.

Vi lever i en tid der lykke er normalen og alt annet sees p som unormalt. Kanskje er mange litt late og, og hper en pille skal ordne livet slik at en slipper hndtere utfordringene selv.

Nr det er sagt, mener jeg ikke rakke ned p de som virkelig trenger lykkepiller. Mange har ikke mulighet eller forutsetninger for komme seg ut av vanskelighetene uten medisins hjelp.

Ha ha. Jeg har ogs snne glad-dager der jeg tenker at "Nei, det hadde n vrt koselig med en til".
Men heldigvis kommer jeg ned igjen og forstr at det holder lenge med de to jeg har.

Jeg tror de fleste har perioder der man lider, enten det gjelder depresjoner eller stress. Men jeg tror de aller fleste er rustet til hndtere det uten medisiner.

Jepp, det er mer effektivt (men enn s kortsiktig!) begynne p antidepp. - det krever ikke tid. Og mange som er for usikre og har for stor respekt for legen til si neitakk nr det tilbys. Hvis alternativene hadde vrt tydelige, ville kanskje frre valgt piller?

P deprejoner/utbrenthet som skyldes for lite hensyn til kroppens behov og som er en form for reaksjon, er slike tiltak som du nevner det som "lser" problemet.

Men: Det er viktig nevne at det er ulike former for depresjon som alle m behandles ut fra sin diagnose og individuelt.

"Lykkepiller" er misvisende, da, det gir ingen lykke ta antdepp.

He he. Jeg tviler ikke et yeblikk p at du har mye gjre selv om du "bare gr hjemme".
Gleder meg til til lese innlegget ditt.

Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg mtte ogs p en lege som tok opp dette med antidepp da jeg slet med depresjon etter at jeg fikk mitt frste barn. Jeg var LANGT nede, men likevel s skremte det meg at legen foreslo lse det med piller. Nei takk, tenkte jeg -jeg tar heller trappa.
Og den trappa var j***lig lang for si det snn. To r med av og p terapibehandling, men dven som jeg ble kjent med meg selv p den tiden. Ikke bare kom jeg ut av det deppahullet, men jeg fant ogs ut av hva jeg m passe meg for slik at jeg ikke havner der igjen. Og s fant jeg ut at jeg m innse mine begrensninger. Jeg er ingen morgenfugl, jeg er ikke en superhusmor, jeg er ikke en pedagogisk riktig forelder bestandig. Jeg er en lunefull dame som m leve litt hyt og lavt for fle at jeg klarer puste. Jeg trenger vre superglad nr jeg er glad uten at jeg m fle meg "falsk" for det, og jeg trenger vre dritsur nr jeg er sur. Og viktigst av alt: jeg trenger la meg selv f lov til ha noen ordentlige drittdager innimellom uten bli kjempeleimeg for at jeg liksom ikke takler livet snn som jeg br og alt det der tullet.
Jeg har ogs en snn mann som du har. En som str opp tidlig og som ser uvret bygge seg opp i det fjerne p de dritsure dagene mine fr jeg skjnner det selv. Takker hyere makter for at akkurat jeg fant akkurat ham som tler at jeg ogs sier FKK lykke p enkelte dager ;)
Takk for et godt innlegg Marte, og beklager at jeg la igjen en roman i kommentarfeltet ditt :P

Jeg lagde et innlegg om ungdommer, depresjon og lykkepiller (http://avdelingholt.no/anja/?p=22902) og ppeker der at jeg tror det er mange faktorer som spiller inn som jeg tror gjelder voksne i like stor grad.

Ivrige leger med reseptblokka i kombinasjon med et nske om quickfix.

Lykkepiller uten noen form for oppflging har jeg ingen sansen for m jeg vre rlig si. Og alle har det tft innimellom, jeg tror at om man selv velger ta grep s er mye gjort. Ikke alltid snakk om skjerpe seg, men ogs senke kravene litt.

Hurra for deg!

Babylykken kom aldri. Jeg hadde skyhye forventninger om at det yeblikket jeg s babyen min kom hjertet mitt til vokse av stolthet og kjrlighet, fordi alle rundt meg hadde gjentatt de samme glosene som et barnerim de siste 6 mnd av svangerskapet. Jeg fikk ingen "instant bliss" i kaffen min. Jeg syntes jeg var et utskudd fordi jeg egentlig ikke hadde noen spesielle flelser for babyen annet enn "mat, bleie, sove, rape, bade"... Jeg hadde en utrolig enkel baby i tillegg, og det gjorde det ekstra vanskelig innrmme at jeg var fryktelig sliten. Alle komplimenterte oss for den herlige ungen som nesten aldri skrek, som sov lange dupper, som spiste seg mett og god. Halvannet r etter "babylykken" traff jeg veggen s det suste i rene. Jeg begynte hylgrine p toalettet fordi mannen hadde for 'nte gang glemt skylle ned. Da slo det meg at det var noe ekstra, jeg hadde et problem. Familiekontoret og VG vektklubb (av alle ting) ble redningen min. Jeg fikk prate med psykiatrisk sykepleier p familiekontoret og inns hva problemene mine gikk ut p, selvflgelig ikke mannens dorutiner... ;) Etter det klarte jeg f av meg de 20 kiloene jeg hadde lagt p meg i trstespising etter fdselen. Alt dette i kombinasjon med en veldig forstelsesfull mann gjorde at jeg i dag er lykkeligere enn jeg noen gang har vrt. Jeg har et flott forhold til datteren min og elsker henne s hyt at det gjr vondt. Nr 2 er p vei, og denne gangen skal det bli bedre. Det hjelper ogs flt mye lese om andre mdre som ikke har det s rosenrdt. ;) Takk for en ekte blogg.

Det hres ut som det jeg er igang med gjre ogs. Jeg jobber redusert, og de dagene jeg har fri p dagen tar jeg meg en tur p treningssenteret. Velger heller en time kl ti enn kvart over ni, for unng stresse med levering i skole og barnehage.
Det hjelper p stresset. Men stresset over rot i huset gir seg ikke. Jeg blir mer deppa av at det er rotete rundt meg, og mer stressa. Men samtidig mer stressa av mtte rydde HELE tiden. Det er andre grunner enn mammalivet som gjr at jeg er nede akkurat n, men jeg vet det blir bedre.
Er lei av vre sliten og i drlig humr! Godt hre det er flere som har det snn.
Alle er s forbannet flinke til si at mammalivet er herlig - det er f som forteller hvor slitsomt det er.

Med f venner med barn blir det enda vrre, s jeg elsker lese blogger.

Snakket med psykologen min om alle bloggene jeg leser, og vi ble enige om at det kun er EN blogg jeg trenger lese - og det er din! Psykologen har faktisk anbefalt den til andre mdre som streber etter det perfekte liv som leves i blogglandia.

Heia deg! Og jatakk til flere slike innlegg <3

I dag skinner sola, jeg vknet glad - barna var glade. Vi hadde en fin gtur til barnehage/skole, og jeg er deilig stl etter treningen i gr.
N skal jeg drite i husvasken og heller g meg en god lang tur i hstsola!

<3 KLEM

Fuck lykken ja! Og heia rlige, tffe damer som deg!

Nei, s gy at psykologen din anbefaler bloggen min da :-) Artig!
Rot og rydding er ofte en stor kilde til stress. Og det ER ikke lett overse det. Det gr ganske greit p gode dager. Men hvis jeg har en drlig dag, og allerede har kjeftet mannen huden full for ett eller annet, s slenger jeg alltid p et "Og forresten s er jeg drit lei av at du ikke rydder etter deg...".
He he.
Men i dag skinner jo solen, s da lar vi bde rydding og mannen vre i fred.

nsker deg en fin dag videre.
Klem.

Nei, de gir vel ingen lykke. De fjerner vel heller de dypeste dalene.
Skulle nske alternativene var tydeligere, som du skriver. Det hadde nok hjulpet mange.

Bare hyggelig med en roman :-)
Jeg skjnner at du virkelig har jobbet for komme p beina igjen. Og jeg er veldig glad for at du kom i ml.
Jeg lurer p hva som hadde skjedd hvis du hadde sagt ja til lykkepiller? Hva hadde skjedd den dagen du sluttet p de? Hvis du ikke hadde gtt den trappa og lrt deg selv kjenne.
N er du jo mye bedre rustet til leve mammalivet ditt. Du vet hva som trigger deg og hva du skal gjre for unng havne nede i kjelleren igjen.
Og noen dager er det faktisk deilig bare vre sur og kranglete. Vi trenger de dagene og.

Ja, senke kravene er kjempeviktig. I hvert fall for de som har urealistisk hye krav. Og det tror jeg det er mange som har.
Bra innlegg du har skrevet! Lykkepiller er jo midt i blinken for travle nordmenn som ikke har tid til ta ansvar for egen helse.

Dette hres kjent ut.
"N m du kooooose deg i barseltiden med den nydelige babyen din", sa folk mens jeg kjedet livet av meg.
"Ta vare p denne tiden. Den gr s altfor fort", sa folk. Mens jeg syns ikke den gikk fort nok.

Min barseltid var ogs amming, bleie og bysse. Ikke s mange sterke flelser.
Men i dag har jeg s mange flelser for barna mine at jeg noen ganger lurer p om det er plass i kroppen min til dem alle.

Jeg tror mange opplever at babylykken uteblir. Men det betyr ikke at det kommer til vre snn for alltid. De aller fleste fr kjempeflelser for barna sine etter hvert. Noen trenger bare litt tid.

Lykke til med nummer to. N vet du hva som venter deg, og fr helt sikkert en bedre start. Og skulle flelsene utebli denne gangen og, vet du at de kommer. Ikke noe stresse med ;-)

Dette var god lesing, bde innlegget og kommentaren! Sitter litt med trer i yrekroken og kjenner meg igjen, og den slitne flelsen. Det er nok viktig g i seg selv, g trappa som noen kaller det.. og ikke vre s jvla "flink pike", det jobber jeg med!! :)
Viktig at noen setter ord p dette, tror egentlig dette er "normalen" i perioder for de fleste, men f snakker om det, og man fler seg alene og mislykket. St p alle der ute, dere er gode akkurat slik som dere er!! <3

AMEN!! Godt skrevet og en veldig bra blogg! :)

Skjnner ikke hvorfor folk sier lykkepille om antidepresjonstsbletter. har brukt de i flere r for holde depresjoner i sjakk, man blir ikke overstadig lykkelig av snne piller, snne piller hjelper for at man skal kunne fungere best mulig i hverdagen.

Ps ellers veldig bra lesing :)

Herregud som jeg skulle nske at jeg leste dette for flere r siden. Jeg elsker rlige,hrlige mennesker. Du er fantastisk, og det samme til alle med samme problem som har kommentert. Dere er unike, og kan faktisk gjre mange damer med fdseldepresjon lykkelige. Fordi de ikke fler seg alene lenger i jungelen av babylykke.

Jeg takket ogs nei, og det gikk veldig fint.
Til slutt.
Opp- og nedturer vil der alltid vre, og jeg tror faktisk det er viktig at barna vokser opp med foreldre som viser at det er greit ikke ha styr p det hele absolutt hele tiden. Hvordan skal de ellers lre seg takle lignende ting nr de blir voksne?
Jeg er en snn type mor som forteller barna at "i dag er jeg nede for telling", eller "i dag er jeg rett og slett lei meg for det eller det". S forklarer jeg at slik er det i livet av og til, og at det faktisk er helt greit. Veldig ofte fler jeg meg ogs som en "midt-p-treet-mamma", og av og til er jeg en snn mamma som ikke strekker til i absolutt alt.
Vet du hva som er deilig da?
Det er nr 12-ringen legger armene rundt halsen min og sier:
"Jeg elsker deg jeg, mamma. Og for MEG er du verdens beste mamma uansett hvordan du mtte fle deg!"
Vet du hva? Det er du faktisk for dine barn ogs - verdens beste mamma.....! ;)

Men hva skulle legen gjre da? Lytte? Henvise til spa? Henvise til psykiatri? Henvise til GU for fjerning av Hormonspiral?

Ai, dette traff meg litt for hardt, kjente jeg. Takk nok en gang for at du setter ord p noe viktig. Man skal ikke undervurdere effekten av

Kom visst borti publiser-knappen....

Man skal ikke undervurdere effekten av finne trst i felles skjebne, skulle det st - og jammen godt lese at du kom deg ut av det og har funnet en mte takle hverdagene p.

Bra innlegg! Livet ER og SKAL vre hardt noen ganger. Jeg skjnner ikke hvorfor det har har blitt slik at hvis man ikke har det flott hele tiden, s er det galt.

Jeg tror absolutt dette er normalen for veldig mange. Alle mennesker har vanskelige perioder. Og for kvinner, kommer det ofte i forbindelse med svangerskap, fdsel eller smbarnsperioden.
Helt normalt!

Tusen takk, Marianne :-D

Det har du helt rett i, Trine. Lykkepiller er egentlig et veldig misvisende ord.

Tusen takk for veldig fine ord!
Jeg tror det er ganske mange som gr rundt og fler seg unormal fordi babylykken lar vente p seg. Og s er det egentlig s vanlig!

Takk for et rlig og godt skrevet innlegg. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du skriver og har selv vrt i den situasjon at jeg har ftt tilbud om antidepressiver og takket nei, noks nylig. Det er godt hre at vi er flere og det er godt at det er folk som vger vre rlige om dette.

Jeg hrte et radioprogram for en stund siden, hvor det var snakk om lykke. Der sa hun som ble intervjuet (jeg lurer p om hun var samlivsterapeut eller psykolog?) at for oldeforeldregenerasjonen var det ikke et sprsml om lykke, men om f hverdagen til fungere. Men at lykkefokuset er et fenomen som hrer til vr kultur. Det var veldig interessant ta med seg og for min del har det hjulpet senke skuldrene litt og ikke kjenne etter hele tiden. Nr man kjenner etter hele tiden, legger man mye mer merke til om man er lykkelig eller ikke. Og kanskje spesielt ikke. Det er lettere ta vare p de fine stundene, nr jeg ikke kjenner s godt etter.

Tusen takk, Torbjrg.
De aller, aller fleste er helt perfekte foreldre for sine barn.
Jeg er helt enig med deg i at det er kjempeviktig vise flelser ovenfor barna. Og ikke bare positive flelser, men ogs negative. Barn trenger se bde sinne, frustrasjon og trer. Det er jo p den mten de lrer hndtere sine egne flelser.
Kanskje det ikke hadde vrt s mange som trengte lykkepiller hvis man hadde lrt hndtere slike flelser allerede som barn.

Det kommer helt an p hva pasienten trenger.
Jeg tror det finnes mange andre lsninger enn medisiner. Lykkepiller br ikke vre frste og eneste alternativ.

- Og mitt inntrykk etter ha jobbet med folk som trenger henvisning videre til psykiatri, er at det er veldig hy terskel for f samtaleterapi i Norge og at mange leger er veldig lettvinte med skrive ut antidepressiver, nettopp fordi det er liten kapasitet p offentlige tilbud nr det gjelder psykiske problem som ikke er livstruende.

Takk, Marie.
Det er alltid godt lese om andre som har vrt gjennom det samme som en selv.

Takk, Kathleen. Nei, det er noe som er riv ruskende galt hvis lykke er den eneste godtatte sinnstemning og alt annet ansees som en sykdom som m medisineres.

Nemlig. Det er nettopp det som er s synd. At terskelen for f samtaleterapi er s altfor hy. Legene fler vel at de m gjre noe, og da er antidepressiva en kjapp og grei lsning. Tilsynelatende...
Det radiointervjuet hrtes veldig interessant ut. For dette med at vi skal vre s lykkelig hele tiden, er jo noe som hrer vr generasjon til. Mine besteforeldre drev ikke og higet etter lykken hele tiden. Og det virket som om de hadde det rimelig greit.

Dette innlegget traff meg rett i hjertet (i likhet med mange andre innlegg du har skrevet). Jeg fler jeg str midt oppi det du skriver om, med store forventninger om at jeg skal fikse og takle alt som to tette smbarn, full jobb, nyutdannet, en minigeskjeft p si, spise sunt, trene osv. medfrer. Tror jeg hadde hatt godt av en alvorsprat med deg som kunne banket litt vett inn i skallen min om at det faktisk ikke gr an takle alt, og at godt nok faktisk er godt nok. S fortsett med slike gode innlegg, s kanskje jeg tar til fornuft etter hvert. Det verste er at selvinnsikten er det ikke noe i veien med, det er bare hvordan man faktisk skal "deale" med det (i mangel p et bedre norsk ord). Takk igjen for dette innlegget, det skal jeg ta frem og huske p nr det ryner p.

Hilsen hun fra den hvite by som du traff i sommer :)

Hei Marihna fra den hvite by som jeg traff i sommer :-D
Det er ikke alltid like lett sette teori ut i praksis. Jeg har ogs dager der jeg blir stresset av alt og ingen ting, og jeg bare gr rundt og er potte sur.
Men s lenge du har selvinnsikt, er du p god vei!
Nei, det er ikke alltid lett senke kravene og skuldrene. Jeg m stadig minne meg selv p det.
Kanskje vi burde banke litt vett inn i skallen p hverandre ;)

Takk!! Veldig god bloggpost :-)

Mine barn er store n, men jeg var bde deprimert og sliten i mange r da de var sm. En dag i smbarnsperioden, med mye stress i forbindelse med jobb, levering/henting i barnehage, evig rotete hus, klesvask og alt dere vet, sto jeg og hang opp klr til trk, og tenkte "er det dette som er livet? er det alt?" Flelsen av at lykken l rundt neste sving holdt meg gende, men med tiden erfarte jeg at lykken ligger ikke der fremme et sted. Den ligger i de enkelte yeblikk, her og n. Den eneste lykkerusen som kan vare over tid er forelskelsen. Og som mange andre skriver over, det er ikke ndvendig fle seg s lykkelig hele tiden. Jeg heier p deg Marte! Og synes alle stressede smbarnsmdre med fordel kan flge tipsene dine til stresse ned og tenke at "jeg er god nok mamma/kone/ kjreste som jeg er". For det er dere, garantert! Vi blir bare tappet for krefter av sammenligne oss med andre som vi synes mestrer livet med sm barn bedre enn oss. Vi er alle forskjellige, og de som tilsynelatende er supermammaer har nok sine tunge stunder bak lukkede drer, og er kanskje livredde for at andre skal oppdage at de ikke er overmennesker snn egentlig... Jeg heier p dere alle ;) Alle mdre gjr sitt beste, og det er jaggu godt nok!

Er s dritt lei folk som fraskriver seg ansvar at jeg har lyst til spy! Det er lov vre lei seg, det er lov slite, det er lov be om hjelp, og jeg hper virkelig at folk skjnner at de ogs m gjre noe selv. Og s er det lov til vre glad for sm ting.

Ha ha, godt skrevet! Jeg husker jeg himla med ynene (inni meg) nr jeg gikk rundt og trilla mine nyfdte og mtte folk som sa "H, kos deg! De er jo s herlige nr de er s sm!" Herlige - ja, da. Men litt bedre nr de sover ei hel natt, synes n jeg...

Guri s befriende se at andre fler det jeg har flt meg helt alene i verden om.
Jeg har alltid mestret alt, elsket livet, vrt tff, alltid vrt sosial og travel. Har hatt stor suksess i arbeidslivet. Har vrt leder og rdgiver for andre og jobbet hardt. Har alltid hatt en plan og ett ml og masse backup planer om noe skulle g skeis. Alltid forberedt!
S ble jeg velsignet med ett barn for 1,5 r siden. Hadde sett for meg hvordan det skulle bli ogs: fantastisk s alle sa, vi skulle ut oppleve livet sammen, reise og bare ha det fantastisk. En lykkelig liten familie.
S kom dagen. Fdselen fikset jeg lett som alt annet annet i livet og de la den lille gutten ved siden av sengen min i den gjennomsiktige plast sengen sin og sa: gratulerer! Da er han din.
Plutselig flte jeg noe jeg aldri har flt p fr: ANGST! Jeg turde ikke ta han opp av sengen sin i redsel for delegge han. Fikset ikke tanken p ansvaret for livet til den lille gutten som jeg skulle bringe opp og frem i livet. Alt raste sammen. Flte meg forferdelig over de tankene og at jeg ikke var lykkelig for det som skulle vre s fantastisk. Turde ikke si det til noen og latet som jeg hadde alt under full kontroll. Sa ingenting til min mann heller, men la mye av ansvaret og matingen til han s jeg unngikk barnet uten at noen skulle merke det. Jeg hadde det veldig vondt og flte jeg hadde mistet meg selv totalt! Kjente meg ikke igjen, for frste gang i livet var jeg livredd!
S smalt det! Plutselig en dag klarte jeg ikke komme meg opp av sengen mer. Bare grt og skalv snn at jeg slet med st p bena. Jeg trodde jeg var ddssyk.
Kom meg til legen og han foreslo det var angst/depresjon. Tanken hadde aldri sltt meg at JEG kunne ha angst! Nei, jeg er ikke typen til f angst sa jeg bare ,og tvingte han til ta blodprver og finne ut hvilken sykdom jeg hadde ftt. Blodprvene var fine og jeg ble bare vrre. Sluttet treffe folk, orket ingenting og ventet bare p slutten.
Han ville og skrive ut lykkepiller, men jeg nsket heller psykolog. Var ett rs ventetid p det sa han s jeg tok imot pillene. Var s heldig bli prioritert hos psykolog siden jeg hadde baby, men flte ikke det hjalp.
N har jeg tygget p lykkepiller i ett r og hadde ny angst for slutte med de. Usikker p om jeg fungerte uten pillene og redd for tilbakefall....

Var ferdig med pillene for en mned siden. Slet med abstinenser, skjelvinger og grting den frste uken.
S en dag fikk jeg en flelse av vre i live igjen. Kjente en lykke jeg ikke har flt p to r og forstod at n er pillene ute av kroppen min. Tenk at i ett r har jeg ikke flt noen ting! Ikke trist og ikke lykkelig bare vrt der.
Er deilig kjenne p livet igjen.
For to dager siden fikk jeg tilbakefall av angstanfall igjen. Begynte tenke og fle p at jeg egentlig ikke var lykkelig. Ikke fornyd med hvordan jeg flte meg.
Jeg var p jobb og skulle holde mte.
Jeg satt i bilen og grt og tenkte: n er det p an igjen. Jeg gir opp" , og skulle til ringe legen igjen og avlyse alle mter den dagen.
Ikke pokker om jeg skal p de pillene igjen! Denne gangen skal jeg klare det selv. Jeg gikk inn p mtet, skalv og slet, men s glemte jeg ut at jeg hadde angst. Jeg er fortsatt sliten etter angstanfallet, men fler meg normal igjen. Det var bare den dagen og jeg kom meg igjennom det. Fr troen p at jeg skal klare det igjen om det skulle dukke opp.
Er fryktelig slitsomt alltid vre p topp og tror jeg har hgere forventninger til meg selv enn andre har. Jeg har mye jobbing foran meg. Derfor syns jeg denne bloggen og kommentarene var s flotte! Det m da vre ok ikke alltid vre lykkelig! Takk!

Lykkepiller er ALDRI lsningen. De er produsert og solgt p falske premisser. Les gjerne mer om det p siden min.
Det var smart av deg takke nei.

Fantastiske, flotte dame! Jeg skulle egentlig inn og kommentere det mage-innlegget ditt for jeg ble s vanvittig imponert over hvor modig du er. Vet du hva jeg tror? Mammatilvrelsen blir enklere med deg for mange andre damer. Det sier sitt nr du anbefales i terapitimene, eller hva? :)

Ja; du takket nei; hva er da problemet? Bortsett fra vise din egen (sunne) dmmekraft. Du kan vanskelig pvise at alle med "mindre" problematikk ik behver behandling - eller hjelp.

Det er ikke et enten-eller, om lykkepiller, ut fra mitt syn. Men d er jo STRLENDE at vedkommende takker nei til medisinering. Dette gjelder dog ikke alle. Snn sett blir det en lite balansert ytring.

Jeg s nske at jeg kunne ha mtt en slik som deg i person, s rlig og pen om livet som mor.
Jeg tror en som du hjelper mange mdre til et bedre liv og tankegang.

Jeg holder p lre meg at jeg ikke trenger ha drlig samvitighet, men det er enda langt g, og livet er et vakuum i mellomtiden.

Det ser ut for at du takler alt bra n. Respekt. St p videre.

Altfor mange leger bare skriver ut medisiner uten prve finne ut av ting, trenger ikke "bare" vre lykkepiller. Kommer en med hodesmerter, skriv ut medisin, kan ikke sjekke nakken eller lignende om det kan vre stivhet som gjr det vondt, neida, ps p med medisin, det hjelper. Sove, sliter du med det, ja her er litt sovemedisin osv. Har snakket med s mange i det siste som opplever dette. Hva er det som skjer? Mange trenger nok medisin ogs, men det m vel vre mulig for legen og bruke litt tid p pasienten sin.

Utrolig bra filosofi! Klok du!

Jeg synes virkelig at det er flott at det er mange som klarer seg uten medisiner. Men jeg blir litt lei meg og provosert, nr vi som faktisk trenger medisiner for fungere, blir snakket om som om vi har valgt enkleste vei. Hvor mye jeg skulle nske at jeg var " normal", at jeg kunne si at jeg var nede i en mrk dal en liten periode,,, kalle det for depresjon eller vre deppa blir litt latterlig for meg som ikke klarer komme opp igjen p egenhnd. Og ungene sitter ikke p vent nr mamma sliter som vrst, de blir utsatt for en ustabil hverdag. Lykke for meg er komme seg gjennom hverdagene, og ikke f en euforisk flelse. Nr livet faktisk er s vanskelig at det ikke er mulig leve det, da har man kanskje ikke noe valg. Og at ungene fr oppleve flelser hos mamma, er jeg enig i, men ikke de som delegger, blir skremmende og gir ungene drlig samvittighet. Unger tenker alltid p om de har skyld i at foreldrene er lei seg, som er sinte eller grter hele tiden, uansett hvor gamle de er. Og da gr man kanskje enn lenger ned i den dype dalen, nr man ser at man " delegger" ungene.Nei, det er viktig tenke p at det faktisk kan vre ndvendig med medisiner, for at man kan leve livet. Og hvis man blir flat i flelseslivet, bruker man muligens feil preparat eller dose.De fleste antidepresiva skal hjelpe hjernen til f et stabilt niv av blant annet Serotonin, ikke for at man skal bli hy p livet. M jeg bruke medisiner resten av livet, s gjr jeg det, s lenge jeg fler meg som et menneske med opp og nedturer i samme grad som friske folk, og ikke som et monster.. Dette hres sikkert ut som et forsvar og en rettferdiggjring av oss som er pillebrukere, og det er desverre det, vi m som regel forsvare oss for at vi har valgt den "enkleste" vei i livet...

Tusen takk for et godt innlegg! Jeg skulle nske jeg hadde lest dette for et r eller to siden! Jeg har ogs som du blitt tilbudt "lykkepiller" men tskks nei og har selv jobba meg oppover! Har enda en vei og g men har lrt meg at det ikke er s viktig vre s forbanna lykkelig hrle tiden og har klart senke kravene til meg selv! Dette gjr at jeg n klarer nyte de sm yeblikkene av lykke som f.eks en rolig morgen fr bhg. Som andre tar som en selvflge....takk igjen :-D

At " lykkepiller " aldri er ett alternativ veldig lett aa si, ordet lykkepille er ekstremt feil ord paa en tablett man bli ikke lykkelig av aa ta den , men man faar hodet over vann ,Slik at man kan orke aa se losninger eller gaa vidre i soken om aa bli bedre
At lykkepillen gies for lett det kan jeg ogsaa vaere enig i og av vanlige down perioder ikke bor behandles med medisiner
Men noen av oss har litt mere enn en down periode og ser ikke lys og heller ikke vits med aa prove aa komme seg ut men graver seg heller ned i en vaerre situasjon.
Det ville vaere fantastisk om hjelpeapperatet sto klart hele tiden men med opp til mange aars vente tid er iallfall jeg glad for at det finnes noe som demper mens jeg venter :)

Fulltreffer! Jeg tror derimot placeboeffekten av disse lykkepillene legene ikke nler med dele ut er uvurderlig for mange. En enkel lsning for en lege i forhold til g dypt inn i deg. Det er vel forvrig psykologen sin jobb. Nr alt kommer til alt er det viktigste for sinnstilstanden din ha rett innstilling, og jeg tror pillene faktisk kan servere mange disse innstillingene.
Lillian :)

Utrolig bra skrevet :) S bra at du fikk ordnet det p egenhnd. Da har man i hvertfall lrt kjenne seg selv bedre.

Kjenner meg s godt igjen i det du skriver Hanne.Det ta lykkepiller er for mange den "eneste" veien noen ganger for kunne holde seg nogenlunde oppegende for seg selv og de nrmeste rundt seg. Jeg bruker ogs lykkepiller pga angstanfall og sosialangst. Prvde kutte de ut en stund men da kom angstanfallene tilbake s jeg mtte begynne ta medisinene igjen.Man blir ikke lykkelig av pillene som s mange tror, men p meg s har det hjulpet med at jeg tr gjre ting i hverdagen som jeg ikke turte fr. F.eks g i butikker uten at jeg fler at alle ser ned p meg og ler av meg,Ringe til noen, eller ta tlf uten fle seg dum usikker. G p foreldremter osv. Men har prvd bde psykolog og terapigrupper fr bruk av lykkepillen men det hjalp ikke p meg.Og selv om jeg bruker de medisinene, s gr livet opp og ned som det er naturlig at det gjr. Snn er jo livet :)

Frst og fremst... De fleste her snakker om lykke piller. Antidepresiva er absolutt ikke lykke piller. Det er flelsesdempene, s man unngr de vrste blgedalene i flelseslivet. Jeg er fast bruker av antidepresiva, og la oss si det p denne mten. Jeg slipper vre s langt nede at jeg gr tenker p ta mitt eget liv, men jeg slipper ogs vre skikkelig lykkelig. Jeg blir rett og slett likegyldig til det meste.
Det beste en lege br gjre hvis han mistenker depresjon er henvise til psykolog. S kan man ta det derfra. Fastlegen din vet som regel bare symptomer p depresjon, og lite om hvordan man hjelper med "kurere" den, i den grad depresjon kan kureres. For har du frst depresjon, s har du det for livet i mange tilfeller. Hvis man har blitt "frisk" s M man vre p vakt etter symptomer hele tiden, for det sniker seg tilbake igjen.
Som bloggeren her sier handler det ofte om finne balanse, finne ut hva som er grunnen til at man fler seg som man gjr. Det er ikke alltid det er like lett, men den strste hjelpen er faktisk prate om det. Om man gjr det med en fortrolig venn eller en profesjonell er opp til hver enkelt.
Men husk...
Alle flelsesmessige lidelser er ikke alltid depresjon.

Elling

S bra!
Nei, vi trenger ikke vre s forbanna lykkelig hele tiden. Hvis det er mlet, er det ikke rart vi fler at vi ikke strekker til!

Det har du helt rett i. Godt nok er godt nok.
Hvis idealet er g rundt vre lykkelig hele tiden, er det ikke rart det finnes mange ulykkelige mennesker der ute.
Bra poeng du hadde, forresten. Lykken er her og n. Den venter ikke med stormende jubel bak neste sving.
Men den er kanskje litt mer fravrende i perioder av livet, som for eksempel i smbarnstiden.

He he. Helt enig!
Jeg syns barn er best nr de blir en to, tre r gamle.

Fantastisk! Du er kjempetff.
Kjenner meg godt igjen i alle forventningene om hvordan livet skulle bli med baby. Og hvordan jeg s krasjlandet fullstendig.
Ja, det m vre greit ikke vre lykkelig hele tiden. Jeg tror ikke det er meningen heller. Lykke er en tilstand som kommer i sm glimt og spriter opp hverdagen.
Lykke til videre, Ingrid. Jeg heier p deg!

Jeg tror lykkepiller er et veldig bra alternativ for noen. Og i noen situasjoner. Men lykkepiller skal ikke vre en enkel lsning fordi legen ikke har tid til finne bedre lsninger. Noen ganger m man jobbe seg gjennom ting, enten alene eller sammen med andre fagfolk.
Eller som Anina skriver - mens man venter p videre behandling.

Ha ha. Det var veldig hyggelig sagt.
Tusen takk :-D

Det er ikke mitt poeng heller. Som jeg skriver i innlegget, snakker jeg ikke om de som virkelig trenger det. Jeg snakker om de som egentlig klarer seg uten.
Nr det gjelder dmmekraften min, tror jeg de fleste leserne av bloggen kan skrive under p at den ikke alltid er like god. ;-)

Nei, det gjelder absolutt ikke alle. Men som jeg skriver i innlegget, s handler dette om de som kunne klart seg uten. Det er ingen tvil om at lykkepiller er beste alternativ for mange andre.

Tusen takk, Cec.
Det var utrolig hyggelig hre!
Lykke til videre. Du er helt sikkert mer enn god nok, akkurat snn du er :-)

Det er ikke bra hvis det blir snn at legen skriver ut medisiner mot alt. Medisiner tar jo som regel bare bort symptomene, ikke selve problemet.

Jeg er helt enig med dere. Noen ganger er lykkepiller det beste alternativet. Nr man havner s langt nede at man ikke kommer opp p egen hnd, kan disse medisinene vre eneste alternativ.
De jeg snakker om, er de som egentlig bare opplever noen sm svingninger i livet. De som er litt ekstra slitne en periode eller fler seg litt deppa. Da mener jeg lykkepiller ikke er lsningen.
Dere har ingen grunn til fle at dere m forsvare bruken av lykkepiller. For dere er det den beste lsningen.

Takk for et fint innlegg, men jeg m bemerke at det vre sliten og deppa ikke er det samme som ha en depresjon. Depresjon er en alvorlig psykisk sykdom som ker ddeligheten til et menneske i like stor grad som ryking (http://www.fhi.no/tema/psykisk-helse/sykefravaer-og-uforhet)

Det er vel og bra at man ikke stapper i seg ukritisk med medisiner og at man kan bli bedre/lse sine problemer med samtaler og omorganisering av hverdagen, men for noen s er medisiner eneste mten de klarer komme seg gjennom de verste periodene sine p, s for enkelte er dessverre skalte "lykkepiller" i form av antidepressiva avgjrende for i det hele tatt overleve sykdommen. Det handler ikke om lettvinte lsninger for disse menneskene. Bra artikkel her: http://www.hieronimus.org/artikkel/arkiv/antidepressiva-kan-v%C3%A6re-redningen

Nr det er sagt, s er jeg helt hjertens enig i at mange leger skriver ut medisiner man overhodet ikke trenger, og det er svrt bekymringsfullt, spesielt nr ogs barn medisineres.

Innstilling har veldig mye si. Bde med og uten medisiner ;-)

Tusen takk.
Ja, n vet jeg hvilke knapper jeg ikke skal trykke p :-)

Det tror jeg du har helt rett i. prate om det og bli bevisst p hvilke omrder i livet som er vanskelig, er viktig.
Bde for de som gr p medisiner og de som ikke gjr det.
Og ja, jeg er helt enig - lykkepiller er et misvisende ord.

Jeg er helt enig i at det er to forskjellige ting vre sliten og litt deppa og ha en depresjon.
Det jeg snakker om her, er de som er i den frste kategorien - slitne og deppa.
De trenger ikke ndvendigvis medisiner.
De som er deprimerte, har helt sikkert i mange tilfeller god effekt av antidepressiva.
Nr det gjelder medisinering av barn, er det et kapittel for seg selv. Det er nesten verdt et eget blogginlegg.

Takk for dette innlegget, for at du tar opp viktige tema - og takk for at du beskriver mammarollen - og i det hele tatt alle de rollene vi kvinner m ha - p en s fin og gjenkjennelig mte. Du har en nydelig blogg - og jeg liker! nsker deg en flott uke videre :) klem din vei

Et veldig bra og viktig innlegg! Tusen takk! :)

Dersom du kommer p rett spor igjen etter en dag eller to, trenger du ikke trenger du ikke annet enn en sjokoladebit, og knapt nok det. Men nr du etter r nede, skjnner at det fins hjelp i en liten pille, som ikke er i nrheten av gjre deg lykkelig, men som lar deg oppleve dager uten grt, uten destruktive tanker, der du er i stand til smile til de du ellers bjeffer til. Som gi deg ro nok i hodet til sovne, og som gjr at du "tenker at dette fixer jeg", i stedet for "jeg makter ikke dette heller, hva er vitsen". DA ser du taknemmelig for at legen din lytter til deg, og er villig til gi deg en MEDISIN som hjelper deg. Nr du klarer se hvor drlig du har vrt, er det enklere skjnne at du i tillegg vil trenge annen hjelp, og det lenge. Nr du er der nede virker det snakke med andre om hvordan du har det, som en fullstendig meningsls oppgave. Det umulig hjelpe en som ikke vil hjelpe seg selv.

Er jeg lykkelig med pillen min?? Nei, men jeg VIRKER!! Dette er ikke en lettvint lsning, for meg er det til syvende og sist snakk om liv eller dd! Ville de rundt meg beskrevet meg p samme mte? Neppe! De s meg bare da jeg tok meg krampeaktig sammen i samvr med andre, ikke i gaderoben, p do, p stuegulver eller i bilen, der jeg fr og etter ristet av grt og hev etter pusten.....

Du aner ikke hvor godt det var lese dette!! Jeg er en av dem som prver vise mine FB venner at livet er langt i fra rosenrdt. Men du klarer virkelig sette ord p akkurat det jeg fler. Jeg har alltid vrt positiv og smilende, men det siste halve ret har jeg bare sett svart og det eneste jeg drmmer om er reise langt vekk fra mann og barn, bare sove.
Jeg elsker lese innleggene dine og fr bare s lyst invitere deg ut for bli kjent med deg ;)

Du lfter opp MANGE ved vre akkurat den personen du er!!

Hei, og gratulerer med ha funnet ut av ting helt selv!
Glad p dine vegne, virkelig.
Men; det finnes jo nesten alltid et men. Du heier p de som ikke trenger medisiner, og forstr de som virkelig trenger det. Kan du fortelle meg forskjellen?
Jeg anser meg selv som relativt oppegende, men med et tft svangerskap hvor davrende samboer var psyk, og for ikke snakke om rene etterp, knakk jeg totalt sammen. Fikk tilslutt resept p piller (i tillegg til terapi som jeg hadde gtt i en god stund fr det), og vil ikke si at "det er midt i blinken for travle nordmenn som ikke har tid til ta vare p egen helse". Hva slags pstand er vel det? Merker jeg blir bde trist og provosert, for i utgangspunktet er jeg er en ressurssterk person som alltid har fikset "alt" p egenhnd. men travel og jagende er jeg ei. N begynner jeg komme meg ut av den verste angsten og depresjonen i mitt liv, og det takket vre egne grep, som jeg ikke tror "lykkepilla" skal ha ren for. Det er nok stlviljen i meg, men ikke kom her og si at travle nordmenn fr disse medisinene for s raskt komme seg videre. For noe tull. Det er ofte slik at hvis man havner i en dyp depresjon/angst, s har det ikke med ntiden gjre, men alt som har vrt fr. Og da er det ofte at veldig mange trenger bde tid, medisinering, terapi og selvsagt egenhjelp for bde mestre og komme gjennom det.
Du vet nok ikke nok om psykiatri for kunne klare si: Se p meg, som klarte det helt selv!

Hvorfor gikk du til legen dersom du ikke ville ha lykkepiller? Leger er jo de av fagfolkene som har strst tro p medisiner, og hvis du trengte en utblsning, ser jeg ikke helt hvorfor du bestilte en time hos legen din for f den. Men ellers er jeg enig i poengene du har i dette innlegget, og det er fint at noen tr fortelle om det man kanskje kan kalle en normal hverdag.

Endelig noen som kommenterte "lykkepille" som effekt. Det er et meget misvisende oppfatning av hva en skalt " lykkepille" er, det er ikke snn at man tar en antideprisiv tab. Ogs blir man hoppende glad og bruser over av lykke, energi og blomster og sol.... Absolutt ikke, man fr bare litt mindre destruktive tanker, litt mindre negative tanker om seg selv og hvor drlig vi er p bde det ene omrde og det andre... Jeg gikk p en smell etter altfor mange jern i ilden, sm barn, lite sv, jobb, tap,migrene,pusse opp, bygge ut, videreutdanning, pendling, "ja det kan jeg gjre for deg"- menneske. begynne p antideprisiv var et stooor nederlag for meg, for det er jo ik meg, har jo ikke "slike" problemer. Men jeg ser n at god effekt det har p relasjonen til barna , strre tlmodighet og mye mindre sint/irritabilitet.. Lykkelig lykkerus og perfekt hverdag n?? nei langt i fra, men har det langt bedre med meg selv n nr jeg ikke fler meg helt udugelig som mor og barna slipper "lide" under irritabiliteten. Endring av valg man gjr og hvordan man legger opp livet og forventninger til seg selv er noe en bare M gjre for endre p de slitsomme faktorene..men uten tvil s blir jeg n hjulpet p vei med bruke s kaldt " lykkepille" . Ble noe lenger innlegg enn det som var tenkt, hoved poenget er at de som ikke har prvd en anti depressive vet ikke at det ikke er en lykkepille, fordi noen var s smart kalle den for det. Det ordet kan jeg tenke meg passer for enkelte rusmiddler istede for et antideprisiv middel...

Klar for en vett-i-skallen-kaffe en dag, jeg :)

Et s mye bedre innlegg enn det jeg hadde... Veldig godt beskrevet..

http://susans-side.blogspot.no/2013/11/my-drug-of-choice_1.html?m=1

Over er min oppskrift p lykke, endorfiner-:)
En annen ting som hjalp meg nr ting ble for tft var f vaskehjelp. Jeg kommer aldri til klare slappe av i et rotete og skittent hus, derfor funket dette veldig bra for meg og jeg slapp hele tiden tenke p rengjring.

Trening er virkelig supert for meg, p bloggen min under etiketten trening ligger masse inspirasjon til begynne trene og aldri slutte med trening. Den selvtilliten du ettervrt fr av trening er gull verdt for ikke snakke om stoltheten man fr nr man klarer prestere. Jeg begynte lpe. Nr jeg startet klarte jeg lpe 200 meter, og i sommer klarte jeg lpe en mil!!! Det er lykkeflelsen det-:)

Hei!
Fint innlegg, men hvorfor oppskte du lege i frste omgang om du ikke var ute etter en resept p noe? Hvorfor klandre legen som prvde hjelpe deg? Han jobber ikke som psykolog, han har ikke tid til sitte prate med deg(desverre)! det er ikke jobben hans, alt i alt bra skrevet men igjen legen gjorde det rette spr du meg! :)

Ha en fin dag!

Jeg sier ikke at det ALLTID er en lsning !!! Men noen ganger kan ANTI DEPRISIVA hjelpe !!! Det har jeg erfart selv og flere med meg .. Jeg mener at det viktigste er ha en lege som LYTTER til deg og FORESLR !! Du har selvsagt siste ordet om du vil prve dem ... Noen av oss trenger dem en periode for komme litt videre og det behver ikke vre NEGATIV det ! mitt budskap er at det finnes flere mter overleve tffere psykiske ting p og medisiner kan styrke og sttte s ikke AVIS MULIGHETEN FOR DET !!! Vi er forskjellige og det er positivt !

Vr s grei og ikke kall det "lykkepille". Det er overhodet ingenting med antidepressiva som gjr en lykkelig. Det er rett og slett s langt fra lykke i pilleform en kan komme.

Nettopp!!! Endelig noen som skjnner det.... man blir ikke "lykkelig" av antidepressiva.

Bra lesing. Har hrt at mange leger er raske med skrive ut medisiner. Har vrt spass langt nede selv at det var nesten hade bra for min del. Eneste som holdt meg oppe var ungene. Mannen ga jeg rett slett f.. i og kunne ikke brydd meg mindre om han i den perioden. Har heldigvis en oppegende lege som tok mange tester av meg, fr medisiner ble nevnt. Det ble ogs ordnet med behandlinger, selvhjelp, psykolog FR medisiner ble alternativ. Er veldig glad for at jeg har den type lege i stedenfor mange av disse andre. Er i den gruppen som m g p dem en stund, og er s langt i fra noe lykke i dem. Men de har hjulpet meg til f mer kontroll p alt kaos i topplokket.

Vil ikke anbefale noen g s lenge/langt uten ta tak i seg selv f hjelp. Tror mange leger er "redde" for anbefale bl.a psykolog hjelp. Tror det hadde vrt en super hjelp for mange som sliter, og trenger noen utenforstende snakke med.

En venninne av meg gikk p antidepressiva en periode. Hun sa det funket greit for henne, fordi hun sluttet vre s fryktelig forferdelig redd og lei seg, men hun sluttet ogs fle glede - flelseslivet hennes ble rett og slett flatet ut. Det fikk varsellampene til lyse hos meg ... For er det ikke slik at livet bestr av oppturer og nedturer? Hvordan skal du vite hva som fr deg til fle deg bra hvis du ikke av og til fler deg skikkelig langt nede? Jeg vil ikke kategorisk anbefale noen ikke bruke "lykkepiller" noen sinne, men jeg vet at jeg ville selv aldri bedt en god venninne prve det, ei heller ville jeg prvd det selv, fr jeg visste at alt annet var prvd. Og med "alt annet" s mener jeg be venner og familie om hjelp i hverdagen, be sjefen om et par dager fri fra jobb for dra p hytta alene, sove lenge, g turer og bare finne roen i sin egen kropp, snakke med en psykolog om alt som er vondt og vanskelig, eller bare prve vre flink til sette av tid i hverdagen til mte venninner og se en teit film og drikke rdvin og prate en kveld iblant mens partner/besteforeldre e.l. passer barna. Eller, hvis det er i foreldrerollen man fler at man svikter, ske profesjonell hjelp p det omrdet, enten en familieterapeut eller ved ha barnevakt fast en dag hver uke.
Nr det er sagt s kjenner jeg ogs mennesker som ikke hadde vrt i live idag om de ikke hadde ftt antidepressiva i perioder. At de kan ha god nytte for enkelte er det ikke tvil om. Men jeg tror det er ganske mange som kunne klart seg uten lykkepiller hvis de hadde ftt litt hjelp isteden ...

S fint du ser livet. og sdan skal det leves. Tak fordi du sagde nej - mtte3 mange flge dit eksempel!

S bra!

Virkelig flot gjort! Livet KAN vre hrdt, men pillerne kan skade en for livet og gr at man aldrig selv tager hnd om sit liv.

Jeg er s glad p dig og dine brns vegne - gid alle gjorde det. Du er sej!

Godt skrevet :) Jeg er helt enig med deg...jeg er en av"glede alle rundt meg" personene selv,har vrt det hele livet. Jeg kaller pillen anti gal pillen min,og jeg har brukt den i 6 r. Er meg selv p alle mter,men sterkere. Bruker ikke all min tid p analysere alt,og har lrt meg drite i hva andre mener om meg nr jeg sier NEI...dette passer ikke for meg.Har ogs diagnosen OCD,tvangs lidelse...som tok opp all min energi og tid. Mistet s mye dyrbar tid med eldste mann pga dette. Da bestemte jeg meg selv for begynne med medisiner,ingen tvang fra legen her. Jeg beundrer de som klarer seg uten,men vil ikke bli dmt for at jeg tok et valg som reddet meg,forhold og jobb. Dette er MEG,ikke pillen... Jeg har hatt god oppflging av psykologen. Iflge henne er det jeg og ikke pillen som gjr at jeg har det bedre n,jeg har jobbet hardt for komme meg dit jeg er i dag. Men med litt hjelp p veien. Veien har vrt hard,men n er jeg frisk...men litt gal fortsatt he he

Dessverre s ja, noen leger fr betalt for skrive ut antidep.. De legene har avtaler med produsentene og fr provisjon for selge akkurat det eller det legemiddelet.. Det er jo en grunntil at enkelte medisinsnavn dukker opp tyve ganger mer enn andre.. Dette er nok mer utbredt i statene enn her hjemme, men dessverre s har det ogs funnet veien hit.

Jeg har selv opplevd f tilbud p noen piller som en lege mente jeg ville f god nytte av, og jeg sa neitakk! Det virker s lettvint bare ta noen piller s er problemet lst, for legen ihvertfall.

Kjempebra skrevet. Man kan ikke medisiner bort alt. Det gr ikke i legden.

Tusen takk, Victoria.
For meg passet det best ta den lange veien.
Men jeg har likevel full respekt for de som velger annerledes.

Ja, dessverre. Det var jo ikke mange r siden det ble avslrt at legene fikk sponsede turer av legemiddelprodusentene.

He he. Av og til ;-)
Men tusen takk for komplementet.

Du har selvflgelig helt rett. Lykkepille er egentlig et misvisende ord. Man blir ikke lykkelig av lykkepiller.
Veldig fint hre at du har det bra i dag. tenke gjennom og legge om p livet sitt br vre en obligatorisk del av behandlingen. Enten man tar antidepressiva ved siden av eller ikke.
Jeg ser ikke p det som noe nederlag ta disse medisinene. For noe er det den beste lsningen. Men for meg, p det tidspunktet, passet det ikke.

Lille pille: Det hres ut som om du har tatt det riktige valget. Du fr god hjelp av medisinene du tar, og da skulle det bare mangle.
Det er ikke de som er i din situasjon jeg skriver om i dette innlegget. Jeg skriver om de som egentlig ikke trenger antidepressiva. De som tror en pille skal lse alle hverdagsproblemer slik at de slipper jobbe for komme p rett spor igjen. Og s skriver jeg om leger som er altfor kjappe med skrive ut disse pillene, i stedet for lytte til pasienten og vurdere andre lsninger.

Tusen takk, Linn.
Hvilket innlegg var det du hadde skrevet?

Man blir kanskje ikke lykkeligere, men man kan redde livet ved bruke "lykkepiller" (et ord jeg ogs hater for vrig). Man m ikke tro at man blir lykkelig av g p antidepressiva, bare. Man m ogs g i terapi, og om legen din sier noe annet s br du skifte lege. En pille fr deg ikke til skifte tanker i hodet alene. Det m en annen stemme enn din egen, i samarbeid med pillene, til for "ordne opp".
re vre deg om du kommer deg ut av en depresjon alene (om det er deprimert du er), men det kan jo faktisk hende at du la fram historien din til legen p en mte som gjorde at han/hun s p det som en lsning?
Uansett, lykke til.
Selv har jeg gtt p Zoloft i snart 10 r n, og den, sammen med terapi i 7 av de, reddet livet mitt..

Vr tids legale pushete.

mhm, av en eller annen grunn s kommer bare halve kommentaren min nr jeg kommenterer fra Iphonen.
S etter "jeg som bare gr hjemme hele dagen" skulle det alts st: "er det ikke det de sier, de barnlse?!"
Meeeen, iallfall - n er lykkeinnlegget mitt ferdig :) Omsider :P

Slutt og kalle det Lykkepiller!

Helt enig!
Jeg slet med samvret til min snn,samt plutselig fant min samboer dd.
Fikk antidepressiva og andre beroligende piller over lang tid. Det skulle hjelpe...var bare en zombie selv etterhvert. Mine venner og familie sa mange ganger at jeg skulle kutte ut alle disse tablettene,men var godt ikke bekymre seg for noe. Men det vesentlige i det hele. Jeg var IKKE MEG SELV LENGER.Valgte selv trappe ned med alt. Gtt 2 r n,og jeg sakte men sikkert fler at jeg er meg igjen....farlige det med piller. Prve finne andre lsninger,Gjr det...ikke prv det.. Godt hre noe kommer seg gjennom dette uten piller...

Hva var dine forventninger til legebesket? Hvorfor var du hos legen egentlig?

Veldig bra skrevet!

Selv om innlegget ikke er mitt, fler jeg for svare p noen av kommentarene her.

1) En gruppe antidepressiva ble markedsfrt som "lykkepiller", derfor kalles de det p folkemunne
2) En lege skal kunne snakke med pasienter. Alts er det ikke urimelig forvente en viss grad av omsorg og omtanke, som at legen lytter og ser pasienten inn i ynene, samt signaliserer at han har tid nok.
3) En gr ikke ndvendigvis til legen for ende opp med resept. En lege skal kunne veilede og lytte. Noen ganger trenger man bare det og noen oppflgingssprsml for fle seg ivaretatt og rydde litt i hode og tanker
4) Noen leger er slepphendte med piller, mens andre er svrt bevisst hva de skriver ut og til hvem. Piller er ikke alltid den riktige lsningen, men noen ganger er det det
5) Det er forskjell p nedstemthet/ fortvilelse og depresjon. skille ut hva som er hva er ikke lett for en del leger. Derfor kan det vre at de foreslr antidepp istedenfor jobbe med rsaken til tilstanden.
6) Det er ogs forskjell p de ulike formene for depresjon, for noen inngr depresjonen i en kronisk lidelse, for andre er den en reaksjon
/) Det er bra at CasaKaos setter ord p sin oplevelse, for jeg tror mange har lignende erfaringer. Hennes bidrag kan gjre det lettere forst sin egen situasjon for andre som opplever noe som ligner. skille ut nedstemthet/utslitthet fra en reell depresjon er viktig og som flere har vrt inne p krever det at man gjr en del grep i livet sitt for minimere risikoen. Det er individuelt hva som trigger en depresjon.
8) Depresjon har ulike alvorlighetsgrader. Det er ikke alltid observerbart for den deprimerte selv, men krever et utenfrablikk. En ubehandlet depresjon kan bli dypere og mer alvorlig. Derfor er det viktig komme igang med behandling tidligere. Behandling kan f.eks vre samtaleterapi, antidepressiva, endringer i forventninger til (det nye) livet, avklaring av livssituasjon, oppgjr med destruktive relasjoner mm

Sh.. da fikk jeg kommentert en del av innvendingene som er kommet frem her.

Heidi: Jeg er helt enig ed deg. En pille kan ikke lse noen ting alene. man m jobbe med seg selv, enten alene eller i samarbeid med fagpersoner.
Jeg hadde for vrig ikke en depresjon. Jeg var sliten og utbrent.
Godt hre at du har det bra i dag. Antidepressiva er absolutt en god lsning for veldig mange.

Embla: Jeg heier p de som ikke tar medisiner nr de egentlig ikke trenger det. Og s forstr jeg de som tar medisiner fordi de virkelig trenger det.

Mange leger skriver ut antidepressiva selv om pasienten egentlig ikke er deprimert. Det er jeg imot. Og mange tar antidepressiva nr det de egentlig trenger, er ta noen grep i livet sitt for komme p rett kjl igjen.

De som sliter med depresjoner for ting som har skjedd tidligere i livet, kan helt sikkert ha god effekt av medisiner.

I dette innlegget skriver jeg om de som er slitne, utbrent, triste eller har andre milde og kortvarige problemer. Ikke om de som har alvorlige psykiske problemer. Der har du helt rett: Jeg vet ikke nok om psykiatri for kunne uttale meg om denne gruppen. Derfor gjr jeg heller ikke det.

Det hadde vrt veldig koselig. Tar med hammer, jeg :-D

Tusen takk, Spirea.
Ha en fin uke du og.
Klem tilbake :-)

Takk for det, Johanna.
Og takk selv, for herlig bok!
Veldig gjenkjennelig :-D

Tusen tusen takk, Therese.
N blir jeg helt rrt. S hyggelig hre!
Jeg drmmer for vrig ogs om reise lang, langt vekk fra bde mann og barn. Det burde vrt obligatorisk for alle smbarnsmdre :-)

Det var egentlig ikke derfor jeg var hos legen. Jeg var der p seksukers-kontroll.
For de som ikke vet det, blir alle nybakte mdre kalt inn til legen seks uker etter fdselen.

Ellers, hyggelig at du likte innlegget.

Det vil jeg tro! Hres helt herlig ut. Jeg har aldri likt lpe, men jeg trener andre ting. Ting jeg syns er gy, og nr jeg har tid til det.
Jeg ble nemlig fryktelig stresset av at jeg burde ha trent oftere og hardere enn jeg gjorde :-)

Vaskehjelp er en veldig god investering! Det har vi ogs. Jeg hater vaske, s jeg prioriterer heller bort mye annet for ha rd til vaskehjelp.

Bra blogg, du har forresten!

Jeg var hos legen p den obligatoriske seksukers-kontrollen etter fdselen. Og etter min mening, skulle han ikke ha tilbudt meg medisiner. Jeg var ikke dypt deprimert, men sliten, stresset, lei og utbrent.

Ha en fin dag du og :-)

Absolutt. Og det hper jeg da at jeg klarer f frem i innlegget mitt ogs.
Dette innlegget handler om de som ikke er dypt deprimert eller har alvorlig psykiske problemer. Dette handler om de, som meg, som opplever en kort periode i livet, der ting er litt ekstra strevsomt. Da mener jeg det finnes andre lsninger enn medisiner.

Hres ut som du har en fantastisk lege!
Og jeg er helt enig i det du skriver. Legen br ta tester frst. Kanskje skyldes depresjonen noe helt annet. S videre, br legen lytte, gi gode rd og evt. henvise videre til andre spesialister eller fagfolk.
I ditt tilfelle, trengte du medisiner for kommer deg ovenp. Og det er selvflgelig helt greit. Det skulle bare mangle.

Det viktigste er at man sker hjelp, som du ogs skriver. Det er ikke alt man klarer hndtere alene.

Godt hre at du har det bedre i dag.
Lykke til videre!

Hei,
er det noen som vet hvordan jeg slr av f varsel om kommentarer p denne trden?

Veldig bra skrevet.
Lykkepiller br ikke vre frstevalget. Men for mange er det helt ndvendig for overleve. Men det er viktig skille mellom de som virkelig trenger det, og de som egentlig bare har en helt normal nedtur, som vi alle har i lpet av livet.

Ja, ikke sant.
Det er ikke alltid den mest lettvinte lsningen er den beste.

Nemlig. Noe m man bare jobbe seg gjennom.

He he.
Da falt kommentaren din p plass. Det er vel helst de barnlse som pstr det.

Veldig bra innlegg du har skrevet! Du skriver utrolig bra :-)

Uff da. Skal si du har hatt ditt slite med.
Veldig bra at du har kommet deg gjennom det.
Lykke til videre!

Jeg var p seksukers-kontroll etter fdselen.
Det er en kontroll alle nybakte mdre blir kalt inn p.

Takk Lammelret, for kloke ord.

Anbefaler for vrig alle lese innlegget ditt om fdselsdepresjon: Babyblues, fdselsdepresjon og veien ut av det.

Beklager, Heidi. Men det vet jeg rett og slett ikke.
Det ble fryktelig mange kommentarer her, s skjnner du blir litt lei av f postkassen full :-)
Jeg tror for vrig at det roer seg litt n.

Veldig, veldig bra innlegg! Livet bestr av glede, sorg, lykke og til og med likegyldighet. Jeg blir litt matt av alle forventningene som tres nedover oss som, foreldre, ektefeller, venner og arbeidstakere.
Det skal vre lov vre ulykkelig eller nedfor uten at alt skal sykeliggjres. Jeg tror at forventningene til at alt skal vre s fantastisk bra hele tida er det som til slutt gjr noen av oss syke!

Til Heidi
Hvis du ikke vil ha flere oppdateringer, leser du epostmeldingen om flere kommentarer godt: Helt nederst finner instruksjoner om hvordan du kan avbestille flere.

Gjr det :) Jeg sender deg en mail!

Er ganske s enig, har hatt det svart i livet i perioder selv, og vrt avhengig av "krykker" (som min terapeut kalte medisinene). Men lykkepiller?? Et media- skapt begrep.. Man kan da for sren ikke kjpe lykke, det vet jeg mye om. Men en krykke sttte seg p, for en periode, det er noe annet. (uttaler meg ikke p vegne av tung deprimerte alts..). Blir s feil kalle det lykkepille.. Det fr man dessverre, eller heldigvis (!) ikke kjpt p resept!!

Jeg ble gal av de

At terskelen for samtaleterapi er hy er det ingen tvil om. Men det er flere rsaker til dette, enn bare legers vilje til henvise videre. En av disse grunnene er mangel p behandlingstilbud og lange ventelister. Om legen henviser videre, er det faktisk ikke sikkert at en blir tatt inn som pasient hos en terapeut fordi en ikke ansees som syk nok. Ventelistene kan vre lang som et vondt r, og pga dette er det ikke sikkert at en fr den hjelpen en trenger nr en trenger det mest.

Det tror jeg og. Lykke er veldig avhengig av forventninger. Hvis vi hele tiden fler at vi ikke strekker til, er det vanskelig fle seg lykkelig.

Alt skal visst g s raskt. Legetimen. Bli bedre. Livet. Alt sammen. Jeg tror sikkert at noen har nytte av antidepressiva og at det er det rette noen ganger. Men at du blir tilbudt dette snn uten videre nr det renner over for deg p en seksukerskontroll etter fdsel - det gr ikke an. Det er en fase som er svrt krevende for de fleste - det er "normalt" streve - og mange av oss kan trenge hjelp for komme oss gjennom denne tida. Og da m vi jo f hjelp, noen snakke med, rd, avlastning - ikke bli satt p piller for bli stille og slutte be om hjelp.
Jeg synes du skriver mye klokt om ikke forvente at alt skal vre glitrende lykkelig hele tida. Ingen har det slik. Men vi sker alle en slags balanse. At vi ikke er p bnn hele tida, eller "p hla". For meg hjelper det fokusere mye p her og n, det vi gjr og fr til her og n i livet - og ikke hele tida vre rettet mot et ml som ligger utenom nsituasjonen (at alt liksom skal bli mye bedre nr barna sover hele natta, nr de begynner p skolen, nr det blir ferie, nr vi har pusset opp, flyttet, til jul, til sommeren...) alt dette fokuset p ml som hele tida flyttes skaper en snn evig andpusten utilfredshet som sliter enormt.
Men jeg tror ogs p sette ord p det som er vondt og vanskelig - og prve skifte ut frustrasjonene sine underveis. Det kommer nye frustrasjoner, riktignok, men en br ikke sitte fast i de samme hele livet.
Lykke til.

Hyggelig bompe borti dere ogs :)

Jeg bruker den lykke pilla n og fler ikke at det hjelper. eneste jeg har merka at jeg er mer meg selv, at jeg kan vre glad og fornyd uka fr mensen. Men akkurat denne mensen perioden fler jeg meg ikke snn, pluss den er forsinka. vurderer slutte p den, da jeg spiser som en hest:S

Hei! Veldig bra skrevet. Det er godt vite at man ikke er alene om ha det slik, for de fleste snakker ikke om dette. De fleste legger ut fine bilder av familieidyll p facebook! Alt virker perfekt, s da er det lett tenke at man ikke er god nok som mor/husmor. Det jeg syntes er vanskelig er at nr jeg endelig har litt fritid er jeg s sliten at jeg egentlig ikke orker noe som helst. Ikke vre med gode venner engang ;( Tror jeg m bli litt mer lik deg og gi litt mer F om huset ikke ser ut etc.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram