hits

De fem foreldresyndene

P lrdag kommer det en reportasje om oss i Dagbladet Magasinet. Journalist Rnnaug Jarlsbo og fotograf Nina Ruud tok turen til Raufoss en dag fr jul, for overvre en ettermiddag i Casa Kaos.

Hjelp! Dette kan umulig g bra.

Bakgrunnen for besket var at den svenske psykiateren David Eberhard har gitt ut boken Hur barna tog makten. Han mener, iflge Dagbladet, at vr generasjon foreldre gjr fem store feil i barneoppdragelsen. Ja, ikke bare feil, han gr faktisk s langt som kalle det for svik mot barna. Han mener dagens foreldre er:

Trygghetsnarkomane

Altfor redd for ikke vre greie nok mot barna

Kravlse

Unnfallende

Ettergivende

Og ja, jeg m innrmme at jeg synder en del her. Ikke p alt, men p noe. I hvert fall p to av punktene. Okei, to og en halv.

Grunnen er at jeg alltid velger enkle og overkommelige lsninger. Det er tft nok vre foreldre som det er. For meg handler det om komme gjennom smbarnsperioden med vettet i behold. Da m man velge smart og enkelt.

La meg for en gangs skyld begynne med de tingene der jeg synder minst:

Trygghetsnarkoman

Jeg er overhodet ingen trygghetsnarkoman. Jeg skal ikke pst det er fordi jeg er s forbanna flink p dette omrdet. Men med en svrt aktiv firering i hus med diagnose klatregutt, er det klin umulig for meg flge med p alt han gjr.

Hvis jeg skulle ha passet p ham hver gang han kjrte skateboard ned trappen fra andre etasje, dinglet fra toppen av et tre eller satt utfor skibakken i full fart, ja, da hadde jeg ikke hatt annet gjre.

Jeg velger den enkleste lsningen og lar barna mine f styre p p eget ansvar, s lenge det ikke er fare for liv eller helse. Ingen  barn har vel noen gang hatt vondt av noen skrubbsr eller blmerker.

 

 

Altfor redd for ikke vre grei nok mot barna:

Absolutt ikke. Det lpet er kjrt. Jeg klarer rett og slett ikke vre grei med dem hele tiden. Har ikke sjans.

N orker jeg ikke mer. Forbanna pbelunger!

Senest i gr brlte jeg til fireringen og hold p kaste ham ut av vinduet da han frst la seg opp lillessters puslespill som hun satt med p gulvet, gjentatte ganger. Og da jeg til slutt bar ham ut p gangen, slang han isoporen fra bilstolen, som jeg hadde demontert for vaske, i veggen s den knakk i to.

Bare innrm det. Du har tenkt tanken du og.

Da gikk det ei kule varmt.

Jeg mener for vrig at barn har godt av se foreldrene sint innimellom, og jeg har mer enn n gang kastet steikespaden hardt i kjkkenbenken mens jeg har sttt og laget middag, knyttet nevene, trampet i gulvet og skreket til barna mine: N er det nok! N orker jeg ikke mer av den kranglingen deres. Ha dere ut p rommet deres, mkkaunger!

Igjen, den enkleste lsningen. Jeg har verken tid eller ork til megle i sskenkrangling, lirke eller lure hver gang de nekter pusse tennene eller ta p seg vintersko i stedet for sandaler nr det er sn og minusgrader ute.

 

Kravls

S var det den tredje synden. Eberhard mener vi stiller for lite krav til barna vre. Her synder jeg delvis. Jeg mener i utgangspunktet at barn ikke har vondt av bli stilt krav til.

Jeg er for karakterer i barneskolen og nivinndeling i barneidrett. Jeg tror nemlig ikke det er noe likhetstegn mellom krav og mistrivsel. Snarere tvert imot. Min erfaring er at barn liker utfordringer, de liker bli stilt krav til.

Men, det er nemlig et men her. Jeg stiller krav til barna mine nr det gjelder tenke selv og finne egne lsninger p ting. Men jeg er ikke like flink til stille praktiske krav hjemme i hverdagen.

N gr du og rydder opp lekene dine med en gang! Hvis ikke s gjr jeg det.

Jeg krever egentlig at barna skal kle p seg selv nr de er store nok til klare det selv. Jeg mener ogs at de skal rydde opp lekene sine nr de har dratt dem ut over hele stuegulvet. Og jeg syns det bare er rett og rimelig at de skal sette tallerkenen sin ut p kjkkenet etter middagen.

Om jeg klarer gjennomfre det? Nei, dessverre. Med to ekstremt viljesterke barn, hender det rett som det er at jeg ikke orker ta den diskusjonen, og gjr det selv. Det gr mye fortere sette den middagstallerkenen p kjkkenbenken selv, enn mase p fireringen i en halvtime for f han til gjre det.

 

Unnfallen

ja. Stadig vekk.

"Mamma, jeg vil ha nye ski".

"Okei, men ikke n".

Det ble selvflgelig ski.

"Nr da?"

"En annen gang".

"Ja men, alle de andre barna i barnehagen har ski".

"Ja, du skal f ski du og. Men ikke akkurat n".

"Ja men, nr da? I morgen?"

"Nei, en annen gang. Senere. Til jul kanskje".

Jeg er altfor lite konkret. Altfor mye er "kanskje", "senere", "en annen gang" eller "ikke akkurat n".

Barn trenger forutsigbare rammer. Ja da, jeg vet det. Og jeg skal bli bedre. En annen gang.

 

Ettergivende

Dette er nok min strste synd. Jeg sier Nei. Nei. Nei, nei, nei. Okei da!

Nr jeg bare m handle etter barnehagen, nr begge ungene er trtte og slitne og legger seg ned p gulvet i butikken mens de sparker med beina og skriker etter sjokolade. Da blir det sjokolade.

Ja, dere skal f sjokolade. Bare dere oppfrer dere pent til vi kommer hjem.

Frst prver jeg meg med at de skal f sjokolade etter middagen. Nr det ikke funker, lokker jeg med sjokolade i bilen. S med sjokolade hvis de er stille, flinke barn og lar meg f handle ferdig frst.

S prver jeg med at det uansett ikke er lov spise sjokolade fr vi har betalt for den. Til slutt ligger de p gulvet og spiser sjokolade mens jeg legger de tomme sjokoladepapirene p kassabndet.

Og lista er lang. Lillemann bruker fortsatt smokk av og til selv om han har sluttet flere ganger. Toringen klarte mase seg til f ny kjole til jul selv om hun hadde flere kjoler fra fr.

Og jeg bakte Hulken-kake til Lillemanns firersdag. Selv om jeg hadde hpet slippe unna med en sjokolade-langpanne.

Jeg vet ikke helt om denne kaka egentlig har livets rett i kategorien Hulken-kake. Men okei, det er i hvert fall et forsk p en Hulken-kake.

S ja, jeg synder. Jeg synder flere ganger hver dag. For meg handler det om overleve og om velge mine kamper. Og hvilke kamper jeg velger, er litt tilfeldig, men jeg er alltid p utkikk etter enkle lsninger.

Velger du enkle lsninger? Og synder du p noen av de fem punktene?

 

48 kommentarer

JA! Unnfallende- hele tiden. Men er det s farlig? Barnas tidsperspektiv er uansett ikke p topp. Hvis jeg sier jada du skal f Spiderman drakt- muligens til bursdagen din. Om 4 mneder. S godtar poden det. Innen bursdagen vil han mest sannsynlig finne p noe annet nske seg. Og jeg redder meg greit ut av en svett diskusjon. Samme da de kom til meg i oktober oh spurte lm ikke nissen kan komme snart. Joda. Han kommer snart, om ca 3 mneder. Ok, sa barna.

h, det er s herlig lese innleggene dine, for jeg kjenner meg s igjen. Senest i morges, etter 1,5 time svn fordi babyen fr tenner, hadde jeg ikke s lang tlmodighet som jeg nsket og nr de begynner krangle ved frokostbordet da smalt osten i benkeplaten og jeg sa ganske hyt at de fikk gi seg.

En i 4 rs trass som gjr absolutt ALT i sin makt for plage hun som er i 3 rs trassen og for f henne enda mer sur og grinete enn hun allerede er, ja da gr det ganske hett for seg her ogs.

Og nr mor da fr i underkant av 5 timer svn i lpet av 48 timer, da kjenner jeg p at det er hardt ha alle tre hjemme :)

Takk for nok et fantastisk innlegg :)

Her syndens det til tider mot alle fem, forhpentligvis ikke samtidig ;)

Og skrivefeilene om synd sier vel ogs sitt ;)

Ha ha ha ha ha! Gy lese! Og veeeldig meg

Nok en fantastisk innlegg! Jeg kommer til kjpe Magasinet p lrdag, gleder meg til lese. Srlig godt er det lese det du skriver om sinne. Jeg har mine traumer som flge av sinne og aggresjon rundt meg som lita, og dermed er jeg livande redd for selv bli sint p mine egne gutter. Noe som er hplst, for jeg blir jo selvsagt sint. Og etter jeg har blitt sint, kommer skammen hivende over meg, for episoder som jeg slett ikke trenger skamme meg over i det hele tatt. Hmmm… kanskje noe jeg burde blogge om selv :-)

Klart jeg ikke synder p noen av punktene, hva tar du meg for?
Jeg er Idealmor som alle andre strekker seg etter.

(blh)

Stadig vekk, vakre, stadig vekk. Gjerne alle fem men prver ikke ta alle fem samtidig hver dag.

- Hilsen Partner in Crime

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

I dag sa toringen (etter at jeg sa "glad i deg"): "Jeg er glad i deg, du er snill. Men noen ganger er du ganske sint." S p det punktet synder jeg ikke, jeg er langt i fra for snill....:/ Min strste synd i flge dette er nok at jeg ikke stiller nok krav. "Rydd opp etter deg.... Hvis du rydder skal du f premie..... Vr s snill og rydd opp..... Mamma tar det selv....."

jeg skjnner ikke sammenhengen du trekker mellom krav til barna, og karakterer i barneskolen? Krav er forventninger til adferd og innsats tenker jeg - karakterer er vurdering og bedmming av prestasjoner - i hodet mitt to vidt forskjellige ting...

Hva skjedde med det forrige innlegget? Slettet du hele greia?

Mormoren min sa en gang at hun mente ting var lettere da alle hadde drlig rd. De mtte si nei til barnas krav om godterier og leker rett og slett fordi lommeboka var tom. Dette var etter hennes mening mye lettere for barn forst enn "det har du ikke godt av." Det er derfor jeg tror mange foreldre (meg selv inkludert) er altfor ettergivende. Etter ha sagt "nei, det har du ikke godt av", kan barna fortsette argumentere. Sier du: "vi har ikke penger" er det ikke noe hp likevel.

Min strste synd er bestikkelser.. alt for holde familie-idyllen, og min egen psyke s noen lunde ved like. Her er ettogethalvt ringen den trassigste.. og nr hun ligger og dunker hodet i gulvet og illskriker som en med trers-trass.. FOR HUN IKKE VILLE HA P SEG BODY M VITE!! Ja da! Ja da.. roer vi lynnet med noe.. spiselig. En forferdelig drlig samvittighet for det der alts!
Ellers.. s har jeg ikke rent rulleblad p noen av punktene!

Godt man ikke er alene om dette. Ser at dere skriver mest om de sm barna. Men tulla mi gr n inn i en ny trassalder,hun blir 13 om tre r. Og det merkes alt n skal jeg si dere. Og si at vi ikke har penger gr ikke lenger og dette med "senere" har hun gjennomskuet. S n m jeg begynne tenke annerledes for f hverdagen til g smidig. For selv om hun er "stor" er det ikke bare sette seg ned forklare nei...for alle de andre i klasser har det,s p kjpesenteret p Gjvik sist ble det ny klokke og klr. Er ikke gy nr hun "trasser" i full offentlighet. Kommentar til rydde rommet er at hun har det ryddig p sin mte.....hjelp...den ungen har jo svar p alt. S JA jeg synder p de fleste omrder hele tia. Det eneste jeg vet jeg klare er f henne til bli selvstendig. Og det fr jeg igjen for n,med en 10 ring som vet hva hun vil og kan. Men nr hun legger seg om kvelden,selv om vi kanskje har at hatt en tff dag,med mye krangling,s sier hun "je er s glad i deg mamma" da vet jeg at jeg har gjort noe rett p disse 10 rene.

Syndes en del her ogs. Men merker god effekt nr vi prver "stramme inn" ved faktisk ta fighten et par ganger. Her fr hun konsekvent ikke noe i butikken fr det er betalt, og det har ikke blitt noe masing. Hun fr lov til holde pakken, men ikke pne fr etter kassa.

Det strste stridspunktet hos oss er sjokolademelk, hun vil ha mer hele tiden. Hun spiser drlig, og vi mistenker at hun helst "drikker seg mett"... N har vi strammet inn til at hun kun fr ett lite glass sammen med brdskiva om morgenen, og ett glass ETTER middag. Har blitt noen hyleseanser foran kjleskapet, men til slutt har hun akseptert at det er det som er regelen.

Merker her at hvis vi sier nei frst og s "gir oss" til slutt s blir det mer masing neste gang vi sier nei. S prver kjenne etter fr vi svarer om vi orker ta fighten helt ut, eller bare skal svare ja i utgangspunktet. Og det blir ganske ofte ja, bare for slippe krangle (mer). Til "voksentallerken/glass", kle p selv, n episode Dora til, og innimellom sjokolademelk. :)

N er hun bare 2 r og 4 mnd, s det blir sikkert verre, men merker allerede n at hun responderer bra p f vite hvorfor vi sier nei, og f bekreftet at vi forstr hva hun vil. Og distraksjon fungerer heldigvis fortsatt.

Typisk eksempel fra middagslaginga igr (med ungen p repeat i bakgrunnen med "jeg VIL ha sjokolademelk N! Jeg M ha sjokolademelk! Jeg vil ikke vente etter middag!"):
Jeg skjnner at du vil ha sjokolademelk men det fr du ikke fr etter vi har spist middag. Ellers blir du s mett av sjokolademelka at du ikke orker spise mat, og det er bedre spise maten frst for den er bedre for deg. Ja, jeg skjnner at du blir sint nr du vil ha sjokolademelk og mamma sier nei, men n er det snn at mamma har bestemt at du ikke fr noe sjokolademelk fr ETTER vi har spist middag. S da kan du enten bare hyle litt, eller s kan du finne p noe annet gjre. Kanskje du vil hjelpe til skjre opp grnnsaker? Paprika kan du f spise litt av n fr middag ja, bare forsyn deg :) Vil du dekke p bordet ogs? Og ha voksentallerken? DET er helt greit, det kan jeg leve med ;)

Klok mor! Vi har ikke penger siden vi lever 6 personer p en inntekt. Men s maser ikke ungene sre srlig mye heller.

Siden jeg er teolog, s fr jeg vre frste mann til banne i kirka: Jeg tror denne mannen har rett i mye, jeg. Men jeg vet ikke hvordan han begrunner at det er blitt slik.

Personlig tror jeg at unger som er mesteparten av dgnet i barnehage eller p skole/sfo, de m tilpasse seg andre hele tiden. Nr de kommer hjem, gr det ikke lenger. Da m alt ut. Og s er det jo bare noen dyrebare timer fr de skal i seng (glemte jeg fritidsaktiviteter?), og da er foreldrene slitne og orker ikke ta kampen. Og s er vi der.

Om jeg synder mot barna? Ja. Absolutt. Men ikke s mye p de fem punktene. Men det finnes mange andre synder ta av!

Nemlig. Det er jo nettopp det som er s genialt med sm barn. De aner ikke hvor lenge det er til "snart", "senere", "i morgen" eller "til neste r".
Det m man jo bare utnytte s lenge man kan.

Jeg m si jeg beundrer deg som overlever hverdagen med en trering, en firering OG en baby. Det skulle bare mangle om du ikke mister besinnelsen iblant :-)

He he. S lenge det ikke syndes mot alle fem p samme tid i tillegg til skrivefeil om synd, s gr det vel greit :-)

Jeg tror bde for mye sinne og undertrykt sinne gjr barn usikre. Jeg prver finne en mellomting, og hper jeg er inne p riktig spor.
Jeg tror uansett det viktigste er vre bevisst p hvordan man er som foreldre. Vi gjr alle feil, men det er en fordel om man kan stoppe opp av og til og se seg selv fra barnas ststed
Du er uansett s reflektert at jeg er helt sikker p at du gjr en kjempejobb med barna dine :-)

Ha ha. Da hres du ut som en helt normal mamma.

Akk, der har du meg og.
Ungene vet jo at jeg gjr det selv til slutt. S hvorfor i alle dager skal de gidde hre p meg nr jeg ber dem om rydde?

Karakterer er en fin mte mle innsats p. Hvis karakteren synker, er det lettere oppdage, og kreve at barna legger mer innsats i det eller de fagene det gjelder.
Uten karakterer er det vanskelig vite hvordan barnet ligger an. Jeg mener dette i mange tilfeller er gjre barnet en bjrnetjeneste.

Det innlegget ligger fast i den verste menyen under "Bekjennelser".
Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg skal prve hente det fram igjen.

Bra kommentar, Line.
Jeg er jo selv vokst opp med lite penger, og kan ikke huske det var mye mas om f ting. Vi visste at det var helt uaktuelt.

Hvordan noen kommer gjennom smbarnstiden uten bruke bestikkelser, er for meg et mysterium.
Det er da en ren ndvendighet!

Klart du har gjort mye rett! Vi gjr alle feil, bde med sm og store barn. Likevel er de fleste av oss de beste foreldrene for akkurat vre barn.
Jeg har forelpig bare erfaring med smbarn, men jeg gruer meg til de blir sm tweenies, og enda verre, tenringer.
Grss. Det er ingen enkel periode det heller.

Jeg merker ogs at jo eldre barna blir, jo mer krever de en forklaring p hvorfor. Fr var det grunn nok "fordi mamma sier det". Men det holder ikke lenger.

Ellers har vi ogs perioder der vi strammer inn, fordi ting plutselig har glidd helt ut. Men nr vi har strammet inn en stund, begynner vi slakke av litt. For vi orker ikke vre s strenge hele tiden. Og da er barna der med en gang og utnytter situasjonen. De er bde raske og smarte ;-)

Jeg tror ogs denne mannen har helt rett. Det syndes mye i barneoppdragelsen.
Men er det egentlig et ml gjre alt riktig?

Vi m alle finne vr mte gjre ting p, vi m finne de reglene vi nsker overholde, hvilke verdier vi vil gi videre til barna vre og s m vi sile ut det som er mindre viktig.
Jeg tror det bare blir slitsomt gjre alt riktig. Hver familie m f gjre det som er best for dem.
Det som fr dem gjennom hverdagen.

Ellers er det uten tvil mange andre steder synde i oppdragelsen. Men da hadde innlegget blitt altfor langt ;-)

Synder gjr en ofte.
Men nei er nei, og ingen begrunnelser skal vre ndvendig. Da blir det bare derfor.
Butikktur har ent med sint mamma med barnet under armen ut i bilen og hjem dro vi. Har ogs gtt handlet med barnet liggende der hyle p butikkgulvet. Folk har tittet rart p meg, men vrsegod syns synd i barna. Godt er det da f kommentarer p at slik burde faktisk flere gjre, og s rett du gjr. Det ble fort stopp p maset.
Anbefale PMTO veiledning for foreldre. Ikke for belre, men for bli belyst en mye enklere lsning enn havne rett i diskusjonene med disse pbelenglene vre.
Klart jeg blir sint, klart vi sliter...... men velger mine kamper med omhu, og tft er det.
Vi synder alle......

Hei. Jeg koser meg med bloggene dine, selv om jeg har rukket bli bestemor til en trering. Jeg kjenner veldig godt igjen gapet mellom den moren man tror man skal bli mens magen vokser og man ser andres "hplse" barneoppdragelse, og den moren man faktisk er, snn rundt kl 1700 nr middagen enda ikke er ferdig, blodsukkeret er under 0 og verden er bare kaos. Jeg er glad jeg slapp ha mammabloggere med rosa cupcakes til delegge den siste rest av selvflelse jeg hadde som mamma p den tiden! Jeg vil gjerne dele det beste rdet jeg noen gang har ftt som mor, og det er "choose your fights, but win them". For meg var det helt avgjrende, og gjorde at mengden utrivelige kranglesituasjoner ble redusert med rundt 90%. Selvsagt er det ikke s enkelt som det hres ut, men stadig smkrangling er utrolig destruktivt, s for meg var det faktisk en utrolig lettelse bestemme meg p forhnd om jeg gadd slss hele veien for den sjokoladen/ salaten/ genseren eller hva det n var. Nkkelen er ikke ta flere fighter, men velge dem med ekstrem omhu. Bare de gangene man fler seg tff nok til ta fighten, men da tar man den hele veien. Etter et par uker skjnner de flest unger forskjellen, og gir seg etter svrt korte kamper. (Men som med alle andre rd er det slett ikke sikkert det passer for deg og din mte gjre tingene p :-) ) S tror jeg trygt du kan la vre bekymre deg for hva andre foreldre eller gamle bestemdre tenker om ungene dine, vi har vel vrt der selv, de fleste av oss, og tenker "Gud s glad jeg er for at jeg slipper st her med den hylende ungen", og slett ikke at det er noe galt med mora! Vi som ikke har mistet hukommelsen vet hvordan det fles, vi har vrt der selv!

Hei! Jeg har lest bloggen din en stund. I begynnelsen var det artig lese at du er s rlig p det vre foreldre eller en mamma. For ja det er utrolig slitsomt til tider og jeg kjenner meg igjen i mye av det du mener. Men s etter en stund savner man lese om litt positive synsvinkel ogs. For vre mamma er ogs veldig positivt. Det er ikke bare slitsomt. Unger gir mye tilbake ogs som er bare foreldre forunt oppleve. Men det virker som om du aldri fr kontroll p ungene dine. At det er slitsomt for deg hele tiden. Det er foreldrene som m og skal ha kontrollen. Dette lrer du ungene fra helt tidlig av. Hvis de ikke har lrt det tidlig kan jeg skjnne at det virkelig uoverkommelig lre de det nr de er fra 3 r og oppover. Men det gr ann da ogs. Men det krever at man er bestemt og sikker i sin sak p regler og forventer at de hrer i en en periode for ungene vil prve motarbeide deg. De er jo vant til at de vinner. Og ja det er veldig slitsomt.Men da kreves det at du er uthutholdende nok. Senere vil det g mer automatikk i det. Ungene vil forst at det virkelig er du som bestemmer. Og de blir lettere ha med gjre og det blir da lettere for deg. Da vil du se at det kan faktisk vre koselig og hyggelig vre smbarnsforeldre. For du slipper bruke s mye energi p f ungene dine til hre og gjre som du sier. Og faktisk er det ogs veldig trygt for barna. De vet hva som er ja og hva som er nei. Det blir mer forutsigt for dem og da vil de slutte utfordre deg hele tiden. Selvflgelig vil de gjre til tider for barn er barn. Men ikke som en vane fordi de har skjnt at du alltid gir etter og at du ikke er sikker i din sak. Du vil f en annen opplevelse av av vre mamma. Barna blir roligere og lettere hanskes med. For det er det de egentlig vil-vite hvem som styrer skuta for si det snn. Da blir det som sagt trygt og forutsigtbart og de blir faktisk mindre krevende. Prv s ser du selv. Men det kreves at du er standhaftig en periode fordi de vil som sagt prve deg ut. Men etterhvert fr du betalingen i form av mer samarbeidsvillige og "lydige" barn. Og hele familien din fr det mye hyggeligere :) Skriver ikke dette av vond mening men som et godt rd for deg og din famile :) hilsen Trine

Du kan bruke klistremerker i form av smil, stjerner ol. som et hjelpemiddel i begynnelsen. For hver gang de hrer p deg fr de et klistremerke.Heng opp et ark med barnets navn. Og nr de har ftt feks 8 smil, stjerner eller hva du bruker, fr de en liten belnning. Da blir det en positiv opplevelse fr barna ogs hre p deg. Etter en stund vil dere ikke trenge belnningsstymet for det blir en vane for barna hre p deg og de forstr at det er du som bestemmer. Men bruk det s lenge det er ndvendig :) Belnningen kan ogs vre gjre noe hyggelig sammen :)

Jeg var nysgjerrig p hvordan en utenforstende skildra hverdagen deres, s jeg kjpte Dagbladet i gr. Og fikk drlig samvittighet for en hel masse... Men jeg synes det er litt morsomt/ironisk at noen sider lenger framme i samme avis er det ei dobbeltsides annonse for Star Tour med overskrift "Nr barna fr bestemme". Lurer p hvor mange som lar vre bestille ferie hos Star Tour etter ha lest artikkelen?!?

PMTO-veiledning er vel primrt for barn med adferdsvansker? Jo visst gr det hett for seg her rett som det er, men barna mine har ingen diagnose :-)
Ellers har jeg barn som ikke godtar at nei er nei uten noen begrunnelse. Jeg tar det som et godt tegn p at de tenker selv.

Takk for veldig hyggelig kommentar!
Og jeg er hundre prosent enig med deg. Det gjelder velge sine kamper. Man kan ikke klare alt. Velg de tingene som er viktigst og st p dem.
Og s var det dette med gjennomfringen. Det er s lett bare si nei, nei, nei av gammel vane, uten egentlig tenke gjennom hva man sier nei til. Og etter man har sagt nei, kommer man p at det var vel egentlig ingen grunn til si nei til det. Og s sier man ja likevel.

S synd at du syns jeg bare skriver negativt.
Jeg prver la det skinne gjennom at vi har mye moro her i heimen ogs, og at at jeg tar de fleste utfordringene med en stor dsj humor.
Jeg syns ikke det er slitsomt vre mamma hele tiden, men det er den siden jeg har valgt skrive om her p bloggen.
Ellers kan jeg berolige deg med at til og med jeg har kontroll p ungene mine innimellom ;-)

Ha ha. Den annonsen la jeg ikke merke til. Men den var jo virkelig genialt plassert :-)

PMTO er overhode ikke ensbetydende med diagnoser. Har ingen med noen adferdsdiagnose.
Men ett helt fantastisk opplegg der en blir kjent med seg selv og fr se en helt annen side av situasjonene. Alle har godt av reflektere over seg selv p en annen mte enn negativt.

Absolutt. Refleksjon er aldri dumt.
Jeg trodde PMTO var forbeholdt barn med adferdsvansker, men da tar jeg feil.

Alle oppdrar barna som de selv vil, men litt regler er kanskje ikke s dumt ha. Det er i barnerene du legger grunnlaget for hva du fr igjen nr de blir litt snn sm ekle og pyton aktige tenringer. Har du ikke greie kjreregler n, s kan du glemme f det inn i hue p en hormon propp. Men hver sin lyst, jeg er ferdig med barn og klar for barnebarn..

Kunsten er forberede seg p de situasjonene man vet det kommer og s bare si JA. Det er lettere om man har tenkt gjennom det p forhnd (fr man gr i butikken, for eksempel) men selv da er det vanskelig. Men det kommer med velsen.

Pmto er for familier der de voksne nsker bedre samspillet med egne barn, igrunn en fordel delta med barn uten atferdsvansker ;)

Det som hadde vrt kult, det hadde vrt om kaos familien hadde evaluert et pmto kurs og en kursrekke i COS, sikkert en BUP i omrdet som tilbyr slike opplegg.

Veldig nyanserende f dine bidrag inn i Dagbladets skriverier, og det er kanskje en tankevekker. Vi mennesker tolker jo andre mennesker rundt oss, det er sjelden Vi tar oss tid til hre historiene bak, tankene rundt og flelsene som rr - og da ser vi jo ofte rart p fireringene med sutt, treringen med saft p flaske, toringen som skriker seg til sjokolade i butikken, ettringen som sovner ved puppen, hver kveld, osvosv.
Og, som du er god minne om, vi har ulik standar vi mennesker. Det viktigste er vel at derdom folk ikke trives med hverdgens standard i eget hjem, da er det p tide og ta grep :)
Pass p lillemann, og vr kloke og gode for ham!!

har ikke barn, men kan prve sette meg inn i situasjonen. Har en nev og kan godt kalle meg trygghetsnarkoman. Blir nrmest helt svett bare han gr ned trappen litt fort med ullsokker. Vil jo ikke at det skal skje noe med godgutten p tantes vakt!

selini: He he. Det er kanskje litt verre nr det ikke er dine egne barn? Jeg er i hvert fall mye mer forsiktig nr vi har barn p besk, enn jeg er med mine egne.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram