hits

Mammaen min

Noen ganger slr alvoret inn over meg med full styrke. Det kan vre minuttene etter jeg har slukket lyset over senga og skal sove. Det kan vre nr jeg sitter i bilen for hente barna etter en lang dag i barnehagen. Eller nr jeg sitter p badegulvet og sorterer skittenty.

Jeg er mamma! Jeg har ansvar for to sm barn. Jeg er s heldig f vre med og forme deres liv, deres historie og deres minner.

Hvordan vil de huske meg nr de blir store? Hva vil de huske? Hva kommer de til hente opp fra hukommelsen igjen og igjen og tenke "snn var mamma". Hva vil g i glemmeboken? Og hva vil de ta med seg videre inn i sin egen familie og til sine barn?

Vil de huske fjellturen vr til Guadalest i Sr-Spania? Eller blir det en av mange minner som bare forsvinner?

I dag er det akkurat ett r siden mammaen min dde.

Nr jeg tenker p mamma, tenker jeg p blbrturene p sensommeren. Hvert r tok vi syklene vre, syklet de lange bakkene opp Sagvoll og jafset oss innover blbrlyngen med rde brplukkere og oransje tiliters-btter.

Da vi kom hjem, spiste vi blbr med sukker og melk. Resten lagde mamma syltety av som vi fikk p brdskiva hver lrdag.

Jeg husker de varme sommerdagene da vi la oss ut p plenen i bikini p hver vr solseng. Vi leste ukeblader og smpratet mens vi hrte p radio og drakk Cola Light med isbiter.

Jeg husker at hun alltid tok sm biter nr hun spiste, og tygde hver bit nye og omstendig.

Jeg husker bokhylla i stua full av krimbker og skumle thrillere. Jeg husker jeg smugleste Dyrekirkegrden av Stephen King og fikk mareritt.

Jeg husker at hun sirlig limte alle familiebildene inn i fotoalbum og skrev sm notater under hvert eneste bilde.

"En nysgjerrig Marte har kommer hjem fra sykehuset", stod det under dette bildet. Jeg husker forresten veldig godt den grnnrutede sofaen vr.

Jeg husker at mammas hyrebein alltid begynte trampe takten nr hun hrte musikk. Selv om det bare var en reklamejingel p tv-en, eller den eviglange (og veldig irriterende) melodien som kom fra mobilen hennes hver gang hun fikk en sms.

Jeg husker sommerferiene vre p Srlandets campingplasser. Vi badet, spilte bordtennis, fisket, spiste is og leide trkkebt. Sistnevnte var for vrig et must. Ingen sommerferie uten trkkebt!

Jeg husker hvordan hun gravde seg et lite hull i den meterhye snen i solveggen p verandaen s snart vrsolas strler ble svidt sterke nok til bryte gjennom kulden. Der satt hun under tykke pledd i boblejakke og med pannebnd, med ansiktet vendt opp mot sola. ynene var lukket og hyrefoten gikk, som om hun nynnet p en melodi inni seg.

Jeg husker hvor sint hun ble da jeg satt meg inn i den fullpakkede Ladaen, klar for avgang til Trondheim for beske mormor og morfar en sommerferie, med de hullete favoritt-jeansene mine p. Enda mamma hadde bedt meg innstendig om ta p meg noe annet akkurat den dagen. Jeg husker ogs hvordan hun unnskyldte seg ovenfor mormor da vi kom frem, og at mormor sa med et smil at det var snn jeansene skulle vre n.

Jeg husker at mamma aldri kastet et eneste syltetyglass, rmmebeger eller annen emballasje med lokk. De ble vasket og stablet inn i kjkkenskapet. Nyaktig hva hun brukte dem til, aner jeg ikke.

Jeg husker hvor glad hun var i dyr. Og hvordan hun knep munnen sammen til en hard strek, ristet p hodet og fikk trer i ynene hver gang hun hrte om noen som hadde vrt slem mot ett eller annet dyr. Hun sa alltid at nr hun dde, ville hun ikke ha blomster eller kranser i begravelsen. Hun ville heller at folk skulle gi en gave til Dyrebeskyttelsen.

Jeg husker hvordan hun kjempet for at ingen skulle vite hvor drlig rd vi hadde. Hvordan hun fikk to dype rynker mellom yebrynene og tok fram kontoutskrifter og kladdebkene der hun sirlig skrev inn inntekter og utgifter, for finne en lsning hver gang vi kom hjem fra skolen med brev om utforutsette utgifter. Eller hvis fotballen skulle p tur, eller alle p balletten mtte ha rosa strutteskjrt til danseoppvisningen.

Jeg husker hvor sterk hun var som oppdro to barn alene, uten familien i nrheten.

Jeg husker hvordan hun alltid s det fine i alle hun mtte. Jeg kan faktisk ikke huske ha hrt henne si ett eneste stygt ord om noe annet menneske...noen gang!

Jeg husker hvor gy vi hadde det da vi var statister p Hotell Csar sammen.

Jeg husker den morgenen hun tvang meg til ta p meg boblebukse fr jeg skulle g til skolen. Og hvordan hun stod p trappa utenfor inngangsdra med armene i kors og tappet med foten da jeg kom ut av garasjen to minutter etterp, med boblebuksa trkt ned i sekken. Denne gangen tappet hun ikke med foten fordi hun hrte musikk.

Jeg husker hvordan hun kjrte fra Raufoss til Oslo for lage suppe til meg da jeg i godt voksen alder hadde operert bort mandlene. Og jeg husker hvor godt den suppa smakte, selv om det stakk som nler i halsen min hver gang jeg svelget.

Jeg husker vi gikk p ski til Skumsjen hver helg hele vinteren, med den tradisjonelle appelsinen og Kvikklunsjen i lomma. Med like, rde anorakker.

Jeg husker hvor sint jeg ble p mamma da hun la den splitter nye, frste og eneste Ball-genseren min forsiktig i en pytt med klor for fjerne en flekk p den hvite midtstripen. Og hvordan kloret hadde sugd seg oppover resten av genseren og laget batikkmnster p den rosa og den lilla stripen.

Jeg husker at mamma alltid sov med vinduet p gltt, selv om det var 25 minusgrader ute. P morgenen hadde vannet i glasset p nattbordet fryst til is.

Jeg husker hvordan hun tvang meg til sende takkebrev til alle jeg hadde ftt gave av etter jul og bursdag. Ikke bare et kort. Nei, et helt brev mtte jeg skrive. Og s mtte jeg huske nyaktig hva jeg fikk av hver enkelt. For det var ikke snakk om bare skrive "takk for gaven". Jeg mtte sirlig skrive ned nr jeg hadde brukt den, hva jeg hadde brukt den til og hvorfor jeg ble s glad for akkurat den gaven.

Jeg husker at hun plasserte meg p en kjkkenstol, tredde en bakebolle ned p hodet mitt og klippet hret mitt i ekte bolleklipp helt til jeg ble stor nok til selv bestemme at jeg ville ha langt hr.

Mamma var, som du sikkert skjnner, helt enestende. Hun var lagt fra noen supermamma, men hun gjorde s godt hun kunne. Og det var mer enn godt nok.Jeg hper jeg klarer vre like enestende for mine barn.

Hva husker du best fra din barndom? Og hva hper du dine barn skal huske fra sin?

 

42 kommentarer

S mange gode minner du har om mammaen din! Leit hre at du har mistet henne.
Hper vi ogs fr anledning til gi vre barn gode minner om felles opplevelser.

<3

Jeg vil bare sende deg en klem.. Mammaen din hres fantastisk ut! Min oppvekst har vrt hytlesning og sang, kreativ lek og en hel masse baking takket vre mamma. I dag er mamma tidenes beste mormor, som takler tre, tette gutter som om det var den mest naturlige ting i verden. Takk for at du minnet meg p hvor heldig jeg er som har henne. Hun er neppe perfekt, men hun er mamma'n min.

min mamma er ogs borte. Hun dde 48 r gammel for 8 r siden i en ulykke. er s glad for alle gode minner, savner veldig hendene hennes som stryker over kinnet mitt, og at jeg alltid kunne ringe henne selv om jeg egentlig ikke hadde noe si. N synes jeg det er veldig trist at ikke mine barn blir kjent med bestemor sin.. men vi tar vare p alle minner og snakker masse om henne. Klem til deg i dag.

Mammaen din hres ut som en fantastisk dame! Skjnner godt at du savner henne! Jeg vokste opp med en alenemamma. Hun har lrt meg sette pris p sm ting og ta vare p "folka sine" (unnskyld meg, men morra mi sa "folka sine" lenge fr Fugelli sa "flokken sin"; omtrent det samme, morra mi var forut for sin tid!) og hun lrte meg glede meg til jul. Ikke til gavene, maten, alt det der; nei, det tenne lys, henge opp stjerna i vinduet, traske i nysn en tidlig desembermorgen og glede seg over tiden man er p vei inn i. Vanskelig forklare; det er en helt egen flelse, og jeg har lrt det av min fantastiske mamma. Og i r skjnte jeg for frste gang at ungene mine har skjnt det de ogs!! Mye annet ogs, men jeg tror dette er det viktigste. Faktisk.

N renner trene for moren din, som var s enestende p s mange mter men som dde altfor tidlig. S rrende lese om sporene hun har satt hos deg, s mange fine minner! Du har et stort forbilde i moren din, og jeg kondolerer for tapet av henne. Selv er jeg vokst opp med en mamma som har gjort langt mer skade enn godt for seg, selv om hun sikkert gjorde s godt hun kunne utfra egne forutsetninger. Jeg brer ogs en sorg over en tapt mamma i livet mitt, selv om min fortsatt lever. I min streben etter rydde opp i kaoset som hun har skapt for meg, oppdrar jeg ogs to sm barn. Mitt hyeste nske for dem er at de kan tenke tilbake p meg som mamma p en annen mte enn hvordan jeg tenker p min. En stor klem sendes til deg!

For en enestende, god og snill mamma du har hatt:) Skulle virkelig nske jeg hadde hatt et godt forhold til moren min, men vi er dessverre alt for ulike. S ulike at vi krsjer totalt om vi er for lenge sammen. Men vi har et helt greit forhold s leng vi ikke er s ofte og mye sammen:) Jeg hper likevel ikke at jeg fr det samme forholdet til datteren min, og det tror jeg heller ikke s tett sammensveiset vi er og hvor glade vi er i hverandre:)

S fantastisk Marte!
Jeg skulle nske jeg kunne hatt min mamma til voksen alder.. Min mamma dde nemlig nr jeg var 6,5 r gammel, og n nr eldstejenta nrmer seg den alderen, kjenner jeg det veldig godt..!
Er ikke mange minner jeg har, men de f jeg har husker jeg veldig godt og hper jeg husker de like godt resten av livet..
Det tffeste jeg gjorde var for 3 r siden, da tok jeg med meg jentungen og beskte grava, da rant trene..
Det er n snart 25 r siden, og savnet er der enn..

S flotte ord! Jeg ble rrt, p en god mte. Og minnet p min egen mor.

S fin (men trist) lesing! Ble skikkelig rrt av beskrivelsen din av mammaen din! Min mamma ble rammet av et hardt hjerneslag for noen r siden og hun overlevde, men fikk en del skader. Man innser at foreldrene vre ikke er uddelige... Forholdet til mamma ble, om mulig, enda sterkere. Selv har jeg drevet med ekstremsport i mange r og levd litt "p kanten" nr det gjelder risiko. Jeg har i lpet av halvannet r n blitt mamma til to tette gutter og etter nyttr n faller jeg om. Jeg er 35 r gammel og i fysisk god form. Jeg er mamma og kone. Og jeg fr et hjerneslag! Dette er n bare ei dry uke siden, men det ser ut til at jeg har vrt heldig! Det gjr meg meg knyttet til mamma og det gjr meg s utrolig srbar... Jeg har noen som jeg har ansvar for. Noen som er avhengig av meg. Tror ikke det er mange som er innlagt p slagenheten med en bitteliten baby (vi dro i alle fall snittet p avdelinga bra!!!). Vet ikke hvorfor jeg skriver dette. Innlegget ditt bare traff meg veldig etter det jeg har vrt gjennom denne siste uka...

Tenner et lys for mammaen din <3

PS! Etter ha fdt to nydelige gutter og etter ha vrt gjennom hjerneslaget, kan jeg love deg at min tid innen ekstremsport er over...! Hehe!

Hva jeg husker.... sommer p sommer i campingvogna. Bilturer (med to foreldre som ryket i forsetet og jeg satt usikret bak, hehe, ble snn nogenlunde folk av meg ogs). Spise grillet knoke med fersk loff. Mamma sin spagettisaus. Hvor korte pappa sine fingre var, hvor hard huden inni hnda hans var men hvor myk den kjentes nr den holdt rundt ansiktet mitt. Mamma sitt ansikt nr hun smakte p cornflakes'en jeg nektet spise, da hun oppdaget at hun hadde byttet ut sukker med salt. Da jeg fikk fire rader med sjokolade etter at jeg ble bitt av en hund, fordi det var langt til lege og ingen av mdrene hadde sertifikat.

Min mamma er nok mye lik din mamma p noen punkter. Kaster aldri mat, Tar vare p ting jeg fortsatt ikke forstr. Ikke like deltagende i aktiviteter men har delt mange opplevelser. Pappa dde da Vilde l i magen etter 2 rs kamp mot lungekreft. Begge har satt dype spor. Ting som jeg trodde jeg hadde glemt husker jeg n. Slik de begge gjorde og gjr. Da pappa ble begravet spilte vi denne i begravelsen: https://www.youtube.com/watch?v=_iFWKLP3_uA Den gjr at jeg forsker skape gode ting med mine unger. Hva vil jeg bli husket for?

Huff, n ble jeg trist p dine vegne - men samtidig glad for at du har s mange gode minner.

(Og s mtte jeg trekke p smilebndet av den bolleklippen. Er det virkelig derfor det heter bolleklipp?)

Ja, jeg er spent p hva barna mine vil huske. Mamma spurte meg noen ganger "Husker du de gangen det og det skjedde", men jeg var helt blank. Som om hun snakket om noen andre.
Rart hvordan noe setter seg og noe bare forsvinner.

Det er nettopp de som er s fint med mammaer - de er som regel helt perfekt for sine barn :-)

S trist hre.
Ja, noe av det jeg savner mest er kunne ringe henne. Hun var den frste jeg ringte nr det skjedde noe i livet mitt.
Ellers syns jeg ogs det er veldig trist at barna mine aldri rakk bli kjent med mormoren sin. Men de vet godt hvem hun er gjennom bilder og historier.
Klem til deg og.

For en herlig mamma! Kjempeviktig ta vare p folka sine.
I og med at vi hadde s drlig rd, lrte jeg ogs sette pris p alt annet enn gaver og mat i jula. Det er jeg veldig glad for i dag. Og det er noe jeg prver fre videre til mine barn ogs, men forelpig er det gavene som er hydepunktet for dem.
Kanskje det endrer seg nr de blir litt strre :-)
Jeg hper det...

S trist hre om forholdet mellom deg og moren din.
N som du har barn selv, dukker det sikkert opp mange tanker om bde din egen mor og om hvordan du nsker vre ovenfor dine barn.
Du hres uansett ut som en reflektert mamma, s jeg er helt sikker p at du gjr en kjempejobb!
Selv om ingen av oss er perfekte mdre, tror jeg det viktigste er evnen til tenke gjennom og vre bevisst p hvordan man selv er som mor. Da er man lagt p vei.
Klem til deg og.

Jeg tror mange som har et drlig forhold til en eller begge foreldrene sine blir ekstra bevisst p at de bryte den sirkelen nr de fr barn selv.
Det virker i hvert fall som om du har fundert mye p dette. Og kanskje nettopp det gjr deg til en ekstra god mor...? :-)

S trist hre om moren din.
Jeg tror aldri man slutter savne foreldrene sine, eller andre nre, etter de har gtt bort. Og jeg skjnner godt at du tenker mye p det n som jenta di nrmer seg den samme alderen.
Godt hre at du har noen gode minner fra tiden med mammaen din. Det er gull verdt.

Oj, for en historie! Skal si du har hatt en begivenhetsrik start p det nye ret. Det m ha vrt utrolig tft for deg g gjennom noe snt, og som nybakt mamma. i tillegg.
Mamma fikk forresten ogs slag. Det der er skumle greier som kan komme fryktelig brtt. Og som du ogs skriver, s fr det en til tenke over hvor srbart livet egentlig er.

Jeg drev forresten ogs med mye ekstremsport fr jeg fikk barn. Jeg hoppet fallskjerm, kjrte snowboard og drev med kickboksing. Men av en eller annen merkelig grunn fler jeg ikke for drive med disse tingene n ;-)

Sender deg og familien din mange varme tanker og nsker deg god bedring!

Ser for meg ansiktet til mammaen din da hun smakte p den cornflakesen :-D
Ellers er det utrolig hvordan ting man trodde man hadde glemt dukker opp igjen nr man mister en eller begge foreldrene sine. Mange gode minner.
Nydelig lt, forresten. Har aldri hrt den fr...

Tusen takk, Marie.
Jeg vet ikke om det er der ordet bolleklipp kommer fra. Men kanskje er det nettopp snn det henger sammen :-)

Takk for at du deler dette. Jeg kjener barndomsminner strmme p og s for meg mamma'n din komme i den bermmelige Lada'n. -Til vre s lang, satt hun jammen tett innp det rattet! ;) Jeg kan hre stemmen hennes med litt snn smutvaska trnderdialekt.... Og dyreglad? Du var S heldig, som fikk ha mange dyr, det var jeg bare LITT misunnelig p!
Og nr du nevener skitur til Skumsjen, kan jeg minnes at du var med meg en gang jeg skulle stikke av hjemmefra, uvisst hvorfor, og tok til g den lange veien mot Skumsjen p ski, etter mrkets frembrudd med tungt nedpakkede skolesekker og proviant for en ukes tid! Bra du kunne veien godt fra fr, selv ble jeg jaget lenger innover sen, med en skistav kronsik festen opp mot rumpa av min far, fordi jeg ikke gikk fort nok.... ;)
Jeg hper som deg, at mine barn kan minnes meg p en like godt mte og med s mye kjrlighet som du gjr med din.
-igjen, takk for at du delte <3

Takk, Marte! Takk for at du setter s vakre ord p hva en Mamma er!

Det er godt med gode minner. Pappaen min dde for litt over 8 r siden, og den dag i dag kan jeg plutselig begynne grte fordi jeg savner ham. Som akkurat n nr jeg skiver dette... *snufs*

Beste minnet mitt om Pappa er at jeg fikk vre maskoten til bedriftshndball-laget han var leder for. Jeg ble utstyrt med en altfor stor treningsdrakt (lik den de tffe mannfolkene hadde), og s gikk vi hnd i hnd til kampene. I bilen p vei hjem etterp diskuterte vi taktikker som hadde fungert, dumme dommere og hissige publikummere.

Skulle gjort mye for gi Pappa en siste klem...

Hei du!
For et nydelig innlegg! Og for noen herlige minner du har med deg fra barndommen og moren din!
Fra min barndom husker jeg aller best alle hytteturene. Vi var ofte p forskjellige hytter, og jeg elsket dem alle sammen. Jeg husker fjellturer, soppturer, tyttebrturer, fisketurer, multeturer, skogturer, sykkelturer, skiturer, gturer. Det var i grunnen mye turer, nr jeg tenker meg om:D

He he. Var man ikke i det hele tatt mer p tur da vi vokste opp, mon tro?
Min mamma hadde i hvert fall en regel om at vi skulle ut p en eller annen tur i lpet av helga uansett :-)

S trist hre om pappaen din. Han hres ut som en fin pappa.
M ha vrt kjempestas f vre maskot p hndballaget :-)

Ha ha ha :-D
Kan ikke huske at du skulle rmme hjemmefra. Men det gjorde vi vel alle sammen med jevne mellomrom.
Husker jeg rmte hjemmefra og ut i skogen en gang. Satt p en stein og kjedet meg i det som virket for meg som flere timer. Til slutt fant jeg ut n hadde jeg pfrt mamma nok smerte. Jeg var helt sikker p at hun var helt ute av seg og hadde ringt politiet og satt i gang storstilt leteaksjon.
Da jeg kom hjem, viste det seg at jeg hadde vrt borte i 40 minutter, og at ingen hadde merket at jeg var borte en gang...
S snn gikk det. :-)

S fint skrevet! Takk for at du delte. Skjnner godt du savner mammaen din, hun hres ut som en fantastisk fin person. Min mamma har lrt meg at jeg kan bli hva jeg vil, bare jeg str p. Det vil jeg ta med videre til datteren min. Og s er hun en fantastisk mormor.

ha ha ha ha, bitre! ;)

Jo, ut skulle vi, enten vi ville eller ikke! Det var ofte et herk komme seg ut, men som regel var det HELT KONGE nr vi frst kom i gang:)
Ah, det fr fr-i-tiden, det... Fr iPad og Vennebyen og Netflix og snn! Hvor mye jeg enn skulle nske bli en snn mamma for lille He, s bare veit jeg at det ikke kommer til skje.
Men annenhver helg, kanskje? ;)

Kondolerer med tapet av en kjempefin mamma :) S fint at du har s mange fine og morsomme minner!

Min mamma var (og ER) en usynlig hverdagshelt. Hun er ikke typen som stikker seg ut, og opererer i det stille. Men fy sren, s mye hun har gjort (og fortsatt gjr) for oss. Hun er ogs typen som tar vare p ALT fra stoffrester til rmmebeger til plastposer til pittesm matrester. Hun er kjempeflink til lage ting, og huset til mamma og pappa er som en stor husflidsutstilling med vevde matter, quiltede veggbilder, sveipede trebokser/fat +++. Hun strikker og syr klr til ungene, bde uoppfordret og p bestilling, og er et naturtalent som bestemor. Hennes mor (min mormor) har vrt totalt fravrende som bestemor, og jeg tror at min mor har lrt av hennes drlige eksempel, for hun er virkelig tilstede og helt fantastisk med ungene. Hun har utmmelig tlmodighet og sitter i timesvis med litja p fanget og leser bker. Det er godt ha en mor som man kan overlate ungene til, uten en eneste formaning eller bekymret tanke i hodet. Hun takler alt - uten lage det minste oppstyr om NOE.

En annen ting som jeg og mannen min tar med oss videre fra min oppvekst, er at jeg aldri har opplevd at foreldrene mine krangler foran oss, eller snakker stygt om andre. Jeg har vrt godt oppi voksen alder fr jeg har funnet ut diverse om mine onkler, tanter, besteforeldre og vrig slekt - men i oppveksten fikk vi danne oss vre egne oppfatninger om dem uten bli forstyrret av voksne "konflikter" og meninger. Det er jeg takknemlig for. :)

Hm, s at det frste smilefjeset ble litt malplasser, men det var alts myntet p en kjempefin mamma - ikke p tapet av henne…

Klarer du det annenhver helg, syns jeg du er flink;-)

Tusen takk, Bente.
Mammaen din hres helt fantastisk ut hun og.

S fin mamma du har :-)
Hun hres helt fantastisk ut.
Min mamma var heller ikke den som stakk seg fram og snakket med store bokstaver. Men du verden for en flott mamma hun var for det.
Og er det noe jeg virkelig nsker ta med meg videre til mine barn, s er det ikke snakke stygt om andre. Det kan godt hende barna mine har kontakt med folk jeg ikke liker, men det er ikke barnas problem. Kanskje kommer de bedre overens med disse menneskene en meg, eller kanskje ikke. I s fall m de f finne ut av det selv.
Hurra for de fine mammaene vre!

h, dette va veldig fint skrevet om din mor <3

Kanskje eg sjlv skulle satt meg ned ein dag og skreve om min mamma og pappa som dde med berre f mnd mellomrom ifjor. Kanskje det blir lettere takle sorgen? For sorgen e veldig stor enda. Minnene e s mange og gode om begge to.
Jepp, det skal eg gjer!
Tusen takk for at du skreiv om din nydelige mor!

Monica :-)

Savner innleggene dine! :-)

Oj da. Skjnner du har hatt ditt stri med det siste ret.
For meg er skriving ren terapi. Enten det handler om barna mine, mannen eller savnet etter mammaen min.
Lykke til med skrivingen!
Klem til deg.

Hei Linda.
Gjr du? S utrolig hyggelig hre!
Jeg har tatt meg en aldri s liten bloggpause, men jeg kommer tilbake aldeles straks. :-)

Jeg ogs!! :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram