Om meg

30.01.2014 - 13:37 53 kommentarer

Det er tøft å være foreldre!

 

Vi skal oppdra barna våre pedagogisk riktig, lese de riktige bøkene, følge opp barna våre korrekt, beskytte dem mot all smerte, sørge for at de alltid er lykkelige og passe på at de ikke kjeder seg.

Vi blir bombardert med artikler og bøker skrevet av eksperter og andre forståsegpåere som forteller oss hvordan vi skal oppdra barna våre. Skremselspropaganda selger.

Barneoppdragelsen er gjennomanalysert. Det finnes snart ikke en eneste følelse, situasjon, fase eller måte å gjøre ting på som det ikke er forsket på.

I dag blir vi til og med fortalt hvordan vi skal elske barna våre! Vi glemmer helt å tenke selv.

I tillegg skal man ha et spennende hus med kule tapeter i stua og kjøkkenutstyr fra Nicolas Vahé.

Man skal lage økologisk mat fra bunnen av hver dag og spise hjemmelagede middagsretter jeg ikke kan uttale navnet på en gang.

Og så skal vi se like flotte ut som vi gjorde før vi fikk barn. Mammamage er ut. Nå er det sommerkroppen 2015 som gjelder.

 

Ikke rart vi blir slitne.

 

 Jeg blir gæærn!

 

Jeg har en gutt på seks år og en jente på fem. Noen ganger ser de altfor mye på tv. Noen ganger spiller de altfor mye på iPaden. Og noen ganger spiser vi Grandiosa til middag. Foran tv-en!

Og så klarer jeg ikke være konsekvent hele tiden. Og jeg tyr ofte til bestikkelser.

Jeg har gitt opp å få dem til å sitte stille ved middagsbordet. Det oh, så hellige middagsbordet. 

Jeg baker kun Toro-kaker og jeg lager bare mat når jeg absolutt må. Kjøkkenet er mannens domene. Jeg bruker heller ikke overdrevent mye tid på å rydde og vaske.

 

Den som raser tårnet, må gå ut med søpla. Jeg er en djevel på å balansere søppel.

 

 

Jeg hater å bygge Lego og sitte på gulvet å leke med dukker. Jeg kan heller ikke fordra å tegne, male eller perle. Derfor gjør jeg ikke det. Barn har godt av å kjede seg. Og det gjør mine stadig vekk.

Men jeg synes det er gøy å hoppe i trampolia, klatre i trær og ligge i telt i hagen. Det gjør vi ofte.

 


Putekrig!
 

 

Mine barn får klatre så høyt de vil, sykle så fort de vil og hoppe så langt de vil. Utrolig nok, har ingen av dem noen gang skadet seg alvorlig.

Jeg mener barn har godt av å falle og slå seg. Og jeg mener de har godt av å kjenne på vonde og såre følelser. Ingen er lykkelig hele tiden.

 


Sånn skal et par fire år gamle sommerknær se ut.
 

 

Min hovedoppgave som forelder er å gå ved siden av barna mine og støtte og forklare. Ikke gå foran og fjerne alle hindringer.

Barn flest tåler mer enn vi tror. Og så lenge vi gir barna masse kjærlighet og trygghet, blir det folk av de fleste.

Her på bloggen får du en liten sniktitt inn i vårt Casa Kaos. Helt pedagogisk ukorrekt, men med mye kjærlighet og humor. 

Velkommen skal du være!

Du finner meg på Facebook her: Casa Kaos

Og på Insta her: casa_kaos

 

Blogg CV:

Årets Gullpenn - Vixen Blog Awards 2016

Årets mammablogger 2015

Bok på Aschehoug forlag i januar 2016 - Føkk lykke!

Kom med barnebok på App i mars 2015 - Jeg vil ikke være prinsesse

Jeg er ofte i mediene og har mange meninger om barn og foreldrerollen. Les mer her: Bloggen i media

Holder også forskjellige foredrag, blant annet om hvordan skrive en knallbra blogg, og om foreldrerollen i dag. Om å være god nok uten å være perfekt. 

 

Til slutt litt fakta om meg:

Jeg bor på Raufoss, er 40 år og ganske høy. Jeg jobber som frilansjournalist gjennom firmaet mitt Frimand Media og noen ganger gleder jeg meg til barnehagen åpner mandag morgen så jeg kan gå på jobb igjen. 

Send meg gjerne en mail hvis du har noe på hjertet: marte@frimandmedia.no

 

53 kommentarer

Mari

31.01.2014 kl.10:50

Hehe kjenner meg igjen! Men lar ikke andre få vite alt som foregår i hode, så takk for at du deler kaoset, og lar oss andre få det litt bedre med oss selv for at vi ikke er alene! :)

Casa Kaos

31.01.2014 kl.22:12

Mari: He he. Bare hyggelig. Nei, du er garantert ikke alene ;-)

Alt ordner seg

05.02.2014 kl.22:07

Ny leser her! Koser meg med bloggen din. Du skriver så morsomt:) Mvh Ingrid

Casa Kaos

06.02.2014 kl.14:08

Alt ordner seg: Hei Ingrid! Så utrolig hyggelig å høre. Velkommen skal du være :-)

Elisabeth

12.02.2014 kl.09:33

Hei,

virkelig en befrielse å lese bloggen din! Kjenner meg godt igjen da jeg også har to små barn😃.

Casa Kaos

12.02.2014 kl.13:35

Elisabeth: Tusen takk! Så gøy å høre at du kjenner deg igjen :)

Miriam

19.03.2014 kl.23:31

Halleluja! Bloggen din er det beste jeg noen gang har lest. Alt skal alltid virke så fint, flott og fantastisk, selv om det ikke er det. Endelig noen som sier det som det er. Jeg leser vanligvis ikke blogger, men du har fått en ny fast leser!

Casa Kaos

20.03.2014 kl.14:04

Miriam: Næmmen hei! Så koselig å høre det da! Veldig hyggelig. Og velkommen skal du være :)

Marie

11.04.2014 kl.13:52

For en fantastisk blogg! Jeg har selv tre små, og kjenner meg i aller høyeste grad igjen i det du skriver. Utrolig deilig at det finnes andre som har det sånn som meg. Nesten så jeg får litt tårer i øynene over at jeg ikke er alene. Tusen takk! ☺☺

Casa Kaos

14.04.2014 kl.09:52

Marie: Hei! Så utrolig hyggelig å høre.
Nei, du er absolutt ikke alene :-)

Irene

14.04.2014 kl.11:06

Jeg har ganske nettopp oppdaget denne bloggen og jeg synes den er fantastisk! Gjenkjennelsesfaktoren er skyhøy! Jeg er en sta og temperamentsfull nordlending nå bosatt på Østlandet. Jeg har mer enn én gang eksplodert som en atombombe midt i fleisen på de stakkars ungene mine, etterfulgt av kølsvart samvittighet. Det har heller ikke hjulpet på freden og roen i heimen at de to eldste har arvet både temperament og stahet fra meg...

Når det kommer til staheten, så har den hjulpet meg til å være konsekvent. Jeg skulle bare i ettertid ha ønsket at jeg av og til hadde tenkt meg om et kvart sekund før jeg sa "nei", så jeg slapp å være konsekvent på tulleting... (Jeg har faktisk ombestemt meg noen ganger, og bedt om unnskyldning for at jeg i utgangspunktet sa "nei" uten å tenke meg om!)

Nå er mine "unger" blitt 13, 17 og straks 20. Nå ser jeg jeg det kanskje litt som min oppgave å fortelle dere som står midt oppi kaoset, at det høyst sansynlig vil gå bra. Mine tre er nå sympatiske, hyggelig, omgjengelige og flotte ugdommer. Det er bare skryt å få fra alle hold, så jeg skjønner at jeg må ha gjort noe riktig, selv om jeg underveis har tenkt at jeg nok aldri skulle ha hatt ansvar for å oppdra barn!

Så mitt budskap er: det er både menneskelig og lov til å gjøre feil, og hvis ungene får nok kjærlighet og trygghet, så tåler de ganske mange overtramp fra vår side.

Celine

16.04.2014 kl.15:58

Fast leser av en viss Fotballfrue og å komme inn hit var jo en blogg av det stikk motsatte, haha! Det første som slo meg bare, men utrolig gøy å lese det du skriver, for det du skriver er vel i bunn og grunn en mer realistisk hverdag! Legger deg til som venn jeg :):)

Casa Kaos

17.04.2014 kl.19:35

Irene: Så hyggelig å høre fra deg her! Og så fint at du kan bekrefte akkurat det jeg også tenker: At det blir folk av barna våre selv om vi ikke gjør alt helt pedagogisk riktig hele tiden.

Supermamma kan bare gå og legge seg! Her kommer antisupermammaene. Og vi er minst like gode! :-)

Casa Kaos

17.04.2014 kl.19:49

Celine: Tusen takk. Så hyggelig å høre. Jeg kommer nok aldri komme i nærheten av å kunne sammenlikne meg med Fotballfrue. Så at en av hennes lesere liker bloggen min, er jo helt fantastisk!

Irene

17.04.2014 kl.20:12

Sånn er det! Vil nesten si bedre... :-)

Casa Kaos

22.04.2014 kl.11:00

Irene: Jess! :-)

trude

24.04.2014 kl.09:12

Mulig jeg er treg, men etter å ha fulgt deg en halv evighet ser jeg nå at vi bor på samme sted. Moro:) godt å se vi er flere mammaer med trassige barn og smårotete hjem;) har selv tvillinger som blir 6 nå i mai;) hikst;)

ha en deilig vårtorsdag:) Hilsen fra Raufoss

Casa Kaos

24.04.2014 kl.20:49

trude: Åh? Nei, så gøy å møte flere raufossinger her da! Det er alltid stas.
Ha en finfin vårdag du og :-)

Maria

10.06.2014 kl.17:13

Digger!! Verste jeg vet er bedreviterne som later som de har perfekte hjem,perfekte barn og et perfekt liv. Deilig å lese en blogg som er ærlig og slik de aller fleste tenker,føler og har det :)Dessuten er du flink til å skrive,så det fenger jo ekstra godt ;)

Casa Kaos

10.06.2014 kl.20:52

Maria: Tusen takk, Maria!
Veldig hyggelig å ha deg med som leser :-)

Therese Pihl

28.06.2014 kl.02:47

Hei! :-) For En fantastisk blogg du har her,!! Jeg er av typen som ALDRI leser blogger.., men så ble jeg anbefalt å gå inn og sjekke ut denne siden og Guu så glad jeg er for at jeg gjorde det!! Fantastisk bra!! Sitter å leser og kjenner meg så godt igjen i nesten alt du skriver, og i kveld ble jeg faktisk husjet på da jeg lo og mannen prøvde å få med deg en Rolling Stone dokumentar som gikk på tv:-D Fortsett å skrive som du gjør, dette var en kjempe gøy, morsom og virkelig flott blogg <3. Du er kjempe flink til å skildre og fortelle :-) tusen takk for at du deler dette med oss!!

Og fortsattgod sommer til deg og familien!<3 Hilsen Therese Pihl.

Casa Kaos

28.06.2014 kl.20:23

Therese Pihl: Hei!
Så utrolig hyggelig å høre. Tusen takk!
Nå ble jeg veldig glad.
Ha en finfin sommer du og!

Maria Haugedal

28.06.2014 kl.22:59

Du er fantastisk - det er en sann fryd å lese bloggen din. Jeg kjenner meg igjen i masse av det du skriver.

Ha en flott sommer med din skjønne familie :)

Casa Kaos

29.06.2014 kl.12:17

Maria Haugedal: Å, kjære vene. Så hyggelig å lese denne kommentaren a gitt!
Tusen takk! Du er helt fantastisk du og :)
Ha en super sommer du og!

Lisbeth

02.07.2014 kl.21:29

Artig og dønn ærlig blogg du har! Kjenner meg igjen og det er godt og se jeg ikke er alene om "kaosfamilie" :) er selv fra Raufoss og ler for meg selv når jeg vet hvor mange derfra som skal ha "det perfekte livet ". Håper de leser bloggen din og ser det går an :) stå på

Casa Kaos

03.07.2014 kl.12:32

Lisbeth: Tusen takk for det! Så hyggelig at du liker bloggen min, da!
Ha en finfin sommer :-)

ida =)

08.07.2014 kl.12:31

Utrolig godt å lese en blogg fra det virkelige liv, ikke der alt blir framstilt perfekt. Godt å "kjenne" seg igjen i det du skriver ;)

Man føler seg ofte litt mislykka når man leser de bloggene hvor alt ser perfekt ut og de får til virkelig alt

Casa Kaos

08.07.2014 kl.13:36

ida =): Tusen takk! Det var veldig hyggelig å høre!

Linda

27.07.2014 kl.10:49

En blogg jeg kan kjenne meg igjen i :)

Herlig befriende å lese det du skriver, takk :)

Casa Kaos

27.07.2014 kl.21:41

Linda: Takk selv. Veldig glad for at du liker bloggen min :)

Maren Sofie

08.08.2014 kl.01:52

Egentlig så forstår jeg ikke hvorfor jeg er så glad i den bloggen her. 1. jeg er 19 år, nettopp ferdig med vgs

2. jeg er verken mamma eller kan kjenne meg igjen i noe du skriver. 3. MEN du er helt klart favorittbloggen, elsker den!

Casa Kaos

11.08.2014 kl.21:25

Maren Sofie: He he. Så morsomt da!
Og tusen takk! Veldig hyggelig at leser bloggen min.
Fint å ha med en 19 åring uten barn også:-)

Tilinspirasjon

09.12.2014 kl.08:32

Jeg tittet tilfeldigvis innom her for første gang i dag, og så glad jeg er for det! For en fantastisk blogg du har! Ærlig og usensurert. Du inspirerer meg til å senke skuldrene og ikke ta alt så innmari alvorlig. Tusen takk for det:) Gleder meg til å følge deg videre.

Maren

09.12.2014 kl.19:13

Herlig blogg, herlig dame og topp mamma. Du er RÅTØFF som igjen og igjen tør å tale mammapolitiet midt i mot. Takk for at du tar kampen for oss alle. Jeg stiller meg helhjertet bak Casa Kaos-metoden: Masse kjærlighet til barna og masse rom til å bli egne (selvstendige) mennesker. I en verden fylt av hjerteformede brødskiver og hjemmestrikka økologiske bleier er det deilig at det er en SMART dame som sier stopp. Takk for at du deler.

Heidi

29.12.2014 kl.03:06

Hei, kom tilfeldigvis borti bloggen din på F.b. Først vil jeg si at det er flott at du er så ærlig og rett frem. Vi lever nå i et samfunn hvor fasadepussere lager seg den "perfekte" fasade. Jeg har selv trodd at er det mulig? Og det er det selvfølgelig ikke. Vi er alle mennesker med mange forskjellige sider, og det blir veldig feil å kreve at barna skal lære seg "fasade" pusse teknikker fra de er helt små. Hos oss er det lov å ha putekrig- i stua, lage telt av det de kan finne i "heimen" etc. Vi fikk besøk av fasadepusser barn som sa vi hadde det rotete- før de hadde vært inne hos oss hmmm. Kan det være fasadepusserforeldrene som hadde forsnakket seg med sine fordommer? Barna sa de hadde sett leker i sofaen gjennom vinduene hos oss. Deres fasadepusser foreldre, som heller ikke har vært inne hos oss har oppdratt barna til at det er en måte å leve på - deres. Vi er et hjertevarmt hjem hvor det er lov å være barn også i stua. Fasadepusser familiene har satt ut rykter om oss for å gjøre livet surt for de som ikke gjør som de, pusser og lager en falsk fasade. Flott med ekte mennesker som du beskriver i bloggen din : )

Rutta

11.02.2015 kl.09:16

Jippi!

Lenge leve ærlegdomen!

Casa Kaos

11.02.2015 kl.11:02

Rutta: Jess! :)

bluesky

22.04.2015 kl.21:46

Enkelt og greit...en realistisk overblikk av hverdagen til mange..Man slapper av ...det er jo helt annet en å vare perfekt og uvirkelig..men real og koselig.:)Bedre en mange pedagogiske og faglige råd...kjærlighet og å vare ekte ....casakaos finnes hos de fleste..fint at du tør..Takk for det.:)

Casa Kaos

23.04.2015 kl.12:22

bluesky: Tusen takk! :)

dementmamma

25.09.2015 kl.21:14

Haha. Må jo le litt. Morsomt skrevet og veldig bra skrevet, og veldig sant det du skriver her. Ganske fersk blogger ikke langt unna :)

Stine

20.11.2015 kl.20:49

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten å lese bloggen din og sett at ting ikke er slik man forestiller seg det skal bli før tassene er i hus. Jenta mi er 4 og alltid vært eksemplarisk og så kom gutten som nå er to og endevender mors tilværelse. Jeg har jobbet som barnehagelærer i 10 år og har mye gode tips på trass og selvstendige små men da det kom i eget hus slo døra hardt i nesa mi..men fra en antisupermamma til en annen. Jeg trenger råd. Min minste er så mammadalt at ingen skal nærme seg. Det i seg selv klarer jeg å overse når det blir ille nok. Men hva med Dette-jeg vil kun spise mat hvis jeg får sitte på fanget. Om jeg ikke får det hyler jeg som en stukket gris. Og enten må jeg tilslutt ta han på fanget. Ellers spiser han ikke. Hver eneste frokost-kan jeg få brunost,ja det kan du. Vil ikke ha brunost. Neivel. Jo vil ha brunost. Og sånn er det i noen min hver eneste dag. Og ender i hyl. Dette er bare et par eksempler men du ser sikkert tegninga. Jeg vet jeg må velge kamper,at jeg må legge lista lavt,at han må få vite hvem som bestemmer. Er jo enklere sagt enn gjort når det alltid er hyl og skrik. Jeg er alene med de hver morgen og ettermiddager frem til 18,jeg jobber fullt, jeg har jo ei til som også burde få oppmerksomhet. Når de sover søtt kommer bare tårene. Årets dårligste mamma pris står snart på døra..kan du svare meg eller skrive noe om dette? Jeg trenger ingen belæring for jeg vet godt hva som er riktig i mange situasjoner Men ikke alltid det som står i bøkene funker i praksis. Til slutt må jeg bare få legge til at han totalt sett er en super herlig gutt med mest godt humør,og i bhg er han aldri som dette,bare positiv☺

Casa Kaos

22.11.2015 kl.21:10

Stine: Hei. Så hyggelig å høre fra deg. Og så gøy å høre at du liker bloggen min så godt :-)
Først vil jeg bare si at jeg skjønner veldig godt hva du mener. Vi har det akkurat sånn vi og. Og det har tusenvis av andre foreldre der ute også.
Det er ikke alltid så lett og vite hvor man skal legge lista. Lave lister, ja, men det er begrenset hvor mye masing, hyling og skriking man orker.
Her er det veldig vanskelig å gi gode råd. Det er så individuelt hva som passer.
Og ja, jeg kan skrive under på at det som står i bøkene ikke alltid virker. Derfor har jeg sluttet å lese bøker om barneoppdragelse.
Men du, gutten din er bare to år. Det er en tøff alder. Og sånn som du beskriver han, syns jeg han høres ut som en helt normal toåring:)
Og du høres ut som en helt normal mamma som gjør så godt du kan men som likevel føler at du ikke er god nok.
Visst er det slitsomt. Men det er bare en fase. Det blir bedre. Gutten din kommer til å spise selv, uten å sitte på fanget ditt. Og han kommer til å klare å velge pålegg uten å ombestemme seg fjorten ganger.
Jeg vet det ikke er så lett å se når man sitter midt i det, men det blir bedre.
Og blir det for slitsomt, er det ingen skam å spørre om hjelp. Enten fra noen du kjenner godt, på helsestasjonen, legen din, eller andre du stoler på.
Men viktigst av alt: Ikke glem alt det gode og fine du gjør for barna dine. Ikke glem å gi deg selv en klapp på skulderen av og til også.
Så lenge du gjør så godt du kan, skal du ikke se bort fra at det er mer enn godt nok :)

renee

27.01.2016 kl.09:06

Så artig og høre hva du mener. Før jeg fikk min datter var jeg veldig usikker om jeg ønsket meg barn men liten baby. Alle hadde det jo så perfekt med den lille søte skapningen. Men nei der tok jeg vist feil. Nå var det nok barnet jeg ønsket meg og ikke baby tid. Har hele tiden vert erling om at barsel tiden absolutt ikke var noe koselig for meg. Man gikk på tærne for at babyen ikke skulle våkne når den endelig hadde sovnet. Det var et pes og reise ut og det var tusen ting man følte at man ikke mestret. Jeg har vært hele tiden erling om min opplevelse om hvordan jeg har opplevd det å bli mamma.nå er lille frøken 3 år og jeg koser meg masse med snuppa vår. Men har mange ganger på veien tenkt et "hvorfor gjorde vi dette" "jeg angrer" tror nok veldig mange mødre har mange utfordringer og samme tanker. Men ikke helt tør og innrømme det fordi man skal rosemale hverdagen for og slippe negative holdninger fra andre. Tror det er fler og fler som nå tør og innrømme litt hvordan man egentlig føler det. Du er ei tøff dame. Stå på😊

Karin

14.03.2016 kl.19:02

Bloggen din dukket opp på news feeden min og du så forferdelig kjent ut, problemet er at jeg ikke klarer å plassere deg........ Har du drevet med hest?

Super blogg btw (Y)

Casa Kaos

17.03.2016 kl.23:19

Karin: Nei, har ikke drevet med hest. Kan det være fra noe annet sted? Hvor kommer du fra :)

Tanja

22.04.2016 kl.22:15

Veldig fin blogg. 😊 Godt å kjenne seg litt igjen, med 4 barn (2 store som er flytta ut) i alderen 10, 6, 5 og 1 år, blir det dessverre lite tid til både hjemmelagd fra bunnen av brunsaus og pussig av sølvtøy, spesielt etter at jeg begynte å jobbe etter permisjonen. Tiden går så fort, så jeg tenker jeg får bedre tid til sånt når alle barna er blitt store. 😄 Takk for en fin blogg!

Casa Kaos

23.06.2016 kl.11:49

Tanja: Tusen takk! Med så mange barn, skjønner jeg godt at det blir lite hjemmelaget :-)

RR

21.06.2016 kl.01:13

Veldig lite gutter her på denne siden. Ingen faktisk. Veldig godt skrevet, og vil følge deg fremover i tykt og tynt...

Casa Kaos

23.06.2016 kl.10:50

RR: Takk, så hyggelig og høre. Og så er det alltid stas med mannlige lesere. Velkommen!

Camilla

26.10.2016 kl.08:59

Heisan.

Leste akkurat innlegget ditt om Torticollis. Sønnen min, født juli 2013 ble født med torticollis. Legen så det med en gang. Lå fast"klemt" på mitt bekken, så vi sleit litt med å få han løs og ut. Alt gikk bra, så klart, men han fikk påvist torticollis som sagt. Det var et år med fysio og kiropraktor oppfølging og nakketrening hjemme på stuegulvet. Han begynte ikke å gå før han var ca 20 mnd og han er en "forsiktig" gutt i dag. Dårlig balanse, dårlig i trapper og på sparkesykkel. (elsker 3-hjulssykkelen:))

Vi opplever plutselig nå at han stammer/stotrer. Har dere opplevd det med deres gutt?

Ps. Flott blogg!!

Casa Kaos

26.10.2016 kl.10:12

Camilla: Så bra at legen så det med en gang og at dere fikk hjelp tidlig!
Vi har heldigvis ikke merket noen ettervirkninger. Ingen stamming og ingen problemer med balanse eller annen motorikk.
Får dere fortsatt oppfølging?

Camilla

27.10.2016 kl.15:01

Ja, vi får oppfølging.

Vi er henvist til logoped pga stotringen. Vi skal også til øyelegen for å sjekke synet. I tillegg til 3 års kontroll hos fysio på Ullevål.

Jeg synes jo ikke det er noe merkbart "feil", men synes det er godt å få oppfølgingen!!

Det er helt greit å være forsiktig:) Da vet jeg hvertfall at han ikke blir ekstremsportsutøver når han blir stor;-) Puh! (søsteren med andre ord.....hjelp!!)

Casa Kaos

27.10.2016 kl.16:37

Camilla: He he he. Bra du klarer å se på det på den lyse siden, da :)
Lykke til med gutten din. Håper det ordner seg best mulig for han.

Skriv en ny kommentar

hits