hits

Hva gjr jeg feil?

Det sprsmlet har vel alle foreldre stilt seg en eller annen gang. Kanskje til og med flere ganger.

Hva gjr jeg feil?

Hvorfor vil ikke babyen sove?

Hvorfor vkner fireringen klokka fem hver bidige dag?

Hvorfor er det en kamp f p vinterdressen hver eneste morgen?

Hvorfor vil ikke barnet mitt spise?

 


Hvorfor fr jeg det ikke til?

 

Man saumfarer alle mammanettstedene, googler alle artikler med tips og rd til smbarnsforeldre og leser bok p bok om barnets utvikling og om barneoppdragelse.

Man prver alle rdene fra eksperter og forstsegpere, fra ikke-eksperter, familie og venner. Men like fordmt vil ikke babyen sove. Fireringen vkner klokka fem hver eneste morgen. Barna nekter likefult ta p seg vinterdressene og rynker p nesen, presser leppene sammen og nekter spise.

Da dukker det uunngelige sprsmlet opp: Hva gjr jeg feil?

 

 


Hvorfor vil ikke babyen ligge stille p stellebordet?

 

 

Da min frste kom til verden, hadde jeg lest alt som var og lese om sm babyer. Hvordan man fikk dem til sove hele natta. Hvordan man fikk dem til dagsove. Hvordan man fikk ste, fornyde babyer som igjen ga ste, fornyde mammaer.

Men ingen av rdene virket jo! Lillemann hadde kolikk. Han grein og han grein og han grein. Ingen ting hjalp!

Da han ble eldre, kom hans voldsomme vilje veldig tydelig frem. Uansett hvilke eksperttips vi fulgte, var det en evig kamp for komme gjennom de daglige rutinene. Jeg satt time etter time p nettet og lette etter fasiten.

 


Hvorfor vil du ikke sove?

 

 

Som gravid og smbarnsforeldre bombarderes man med gode rd. Og gjerne rd med en veldig enkel fasit. Det er jo bare vre konsekvent, ha gode rutiner, gjre snn og slik, ditten og datten s kommer alt til og ordne seg.

Jeg mtte vre konsekvent. Ja, men jeg var jo det.

Gode rutiner. Ja, det hadde vi.

Anerkjenn barnets flelser. Ja, det gjr jeg.

Forklar barnet hvorfor. Ja da, ja da, ja da.

Bruk humor. Og husk at barnet plukker opp dine flelser. Hvis du er negativ og lei, blir barnet det ogs. Nei, men for pokker da! Det er nemlig s veldig lett vre positiv nr man str der i yttergangen med to barn som ligger i to hauger p gulvet og griner og drar av seg vinterdressene sine for fjerne gang p ti minutter.

Jeg prvde alt! Og for hvert rd jeg fulgte som ikke virket, flte jeg meg mer og mer elendig. Hvorfor reagerte ikke barnet mitt slik det skulle? Hva var det jeg gjorde feil?


Hvorfor m du grise snn nr du spiser? 

 

I en artikkel p Mammanett.no, advarer Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk, mot ekspertveldet. Han mener vi br gi blanke i alle ekspertene og heller la barnets temperament bestemme hvordan vi oppdrar det. Han sier blant annet:

Den vanligste misforstelsen er at mange mener det finnes en fasit som gjelder for alle barn, men det gjr det ikke. Typiske artikler som foreldre utsettes for er: Slik fr du et lydig barn, Slik fr du en lykkelig baby og Slik fr du et barn som sover. Det gr ikke an! Det finnes ikke en fasit p dette der man kan sette to streker under svaret. Ikke engang ssken skal ha den samme oppdragelsen.

Og videre:

Idealet for foreldretypene er vre myndig, men det er ikke lett vre myndig mot et hvilket som helst barn. Barnet skaper et milj rundt seg selv som vil pvirke hvordan du mter det.

Amen, sier jeg og sender en liten applaus i retning Ulvund, som har skrevet boken "Rakkerunger og englebarn - oppdragelse uten fasit"

Livet mitt ble mye enklere da jeg oppdaget at barna mine har sin helt unike personlighet. Jeg kan selvflgelig pvirke noe. Men de er som de er, og min pvirkning er begrenset.

Begge barna mine er for eksempel uhelbredelige morgenfugler. Jeg har prvd alt. Jeg har prvd legge dem tidligere, jeg har prvd legge dem senere, jeg har prvd kutte p dagsovingen, jeg har prvd flytte dagsovingen. Jeg har prvd roe ned med nye utvalgte aktiviteter fr leggetid. Jeg har til og med prvd forskjellige farger p sengetyet og p veggene p soverommet. Men ingen ting hjelper.

N vet jeg at det ikke er jeg som gjr noe feil. De bare er snn. Og i stedet for bruke tid og energi p lese meg opp og klandre meg selv fordi jeg ikke fr til det alle andre tilsynelatende fr til, s bruker jeg heller energien min p finne lsninger som gjr det enklest mulig for meg leve med to sm, veldig irriterende morgenfugler. 

 


Hvorfor m dere alltid vkne s tidlig? Jeg er trtt!

 

 

Jeg har ogs gitt opp f den ene til sitte stille mer enn fem minutter. S sant han ikke vil det selv.

Jeg har innsett at tannpuss og pkledning mest sannsynlig kommer til vre et stressmoment her i huset i lang tid. Plutselig en dag er det nok over. Men til den dagen kommer, m jeg bare sl meg til ro med at jeg har spesielt ett barn med en ekstrem trang til teste grenser. Uansett hvor myndig og konsekvent jeg er.

Barna er som de er og det er ingen ting jeg gjr feil.

Jeg lurer p hvor mange mdre og fedre som legger skylden p seg selv. Som tar p seg ansvaret for at barna gjr som de gjr. Eller for at barna ikke gjr som ekspertene mener at de burde.

Det er p hy tid at vi slutter hre p alle ekspertene som pstr at de sitter p fasiten.

La oss begynne se barna vre slik de er - som noen helt unike skapninger. La oss for all del flge de rdene vi syns gir oss noe. Men faller det seg ikke naturlig for deg med samsoving, nei s ikke gjr det.

nsker du deg tilbake til jobben etter permisjonen og sender ettringen i barnehagen, ja s gjr det med god samvittighet. Og orker du ikke amme mer enn tre mneder, eller kanskje ikke i det hele tatt ? s dropp det.

 

 


Ja, du m sove i din egen seng, lille venn. Senga mi vil jeg ha for meg selv. 

 

Ingen eksperter vet hva som er best for deg og dine barn. Det vet du best selv.

Tenk selv. Hent frem den gode gamle mageflelsen, og stol p at nettopp du kjenner barnet ditt best og vet hva som fungerer for deg og din familie.

Og dropp den drlige samvittigheten for alt du ikke fr til. Husk - du gjr ikke noe feil.

Hrer du p ekspertene? Eller syns du det blir litt for mange rd forholde seg til?

37 kommentarer

Da Eir ble fdt bodde vi i trondheim. 50 mil fra nrmeste familie. Fr mamma og svigermor kom p besk hadde Eir rukket og bli tre uker. Tre uker der vi hadde funnet vre egene lsninger p ting, hadde snakket ammehysteriet p St.Olavs midt i mot og tre uker der vi rakk bli kjent med Eir og med oss selv som mamma og pappa. Vi konkluderte med at vi klarte det ganske bra og at om vi ikke var perfekte s stolte vi faktisk p oss selv. Og etter det har vi egentlig gtt vr egen vei. Tatt i mot rd nr vi mente de passet oss og latt rdene g inn det ene og ut det andre ret nr vi mente de ikke gjorde det. Vi har ofte snakket om at de tre ukene egentlig var helt avgjrende for at vi tr stole p oss selv som mamma og pappa. Hadde vi hatt mamma og svigermor med gode rd hjemme nr vi kom fra sykehuset tror jeg det hadde blitt helt annerledes. Og antagelig slett ikke bedre. Vi fremstr nok som sta og egne og vanskelig motagelig for rd til tider. Men det funker for oss. S JA til finne egene lsninger. For ingen kjenner dine unger bedre enn du selv gjr.

Applaus fra meg! Det er jo dette jeg alltid har trodd! Har endelig etter 6 r som mamma lrt stole p meg selv. Nesten s jeg hper det kommer enda en unge for n fler jeg virkelig at jeg vet hva jeg gjr og har plenty mwd selvtillit :) :) :)

Snne "Slik fr du"-artikler har jeg sluttet lese :) N med baby nummer to har jeg egentlig bare lent meg tilbake med innstillingen om at ungen er som han er, det nytter ikke jobbe mot han og hans innebygde spising/soving/personlighet. Det som funker idag funker ikke imorgen, ingen dager er like og klokka kan man bare glemme. Og vet du hva? Ting gr seg til, ordner seg eller man blir vandt til det :)

Livet i Casa Didriksen: Man er nok mest srbar og usikker de frste ukene og mnedene etter man har ftt sitt frste barn. Kanskje det var like greit at dere mtte finne ut av ting selv.
Ja til flere sta og egne foreldre som gjr det de mener er best for seg selv om sine barn. Og som driter i ekspertene.

inger marie: He he, ja. Jeg hadde mye mer selvtillit nr nummer to kom. Det var en utrolig deilig flelse! :-)

JM: Ikke sant? Det har du helt rett i. Det gr seg til. Og barna vokser opp og blir fine mennesker uansett :-)

eksperter og eksperter...Jeg hrer p noen f nye utvalgte eksperter, som jeg oppriktig mener har noe fare med, og som jeg opplever setter kommunikasjonen med barnet i sentrum. Det gjelder Jesper Juel, Gro Nylander, Elisabeth Pantley og Dr. Sears (han med Attachment parenting), og forvrig lukker jeg rene for rd som ikke stemmer med budskapet til disse. Og heretter skal jeg jamen hre litt mer p Ulvund ogs, for dette finner klangbunn hos meg. Ellers har jeg tatt til meg et mantra som fr meg gjennom det meste, og som du og er inne p i teksten din: "This too shall pass". Tatt fra kloke mdre p et forum for attachment parenting.

Jeg sier bare igjen, takk for denne fantastiske bloggen! Jeg digger alt du skriver! Man trenger virkelig en person som deg som fr oss andre mdre til slappe litt av. Du er s flink til si det man s srt trenger hre nr man er mest oppgitt og du skriver p en s bra og morsom mte. Jeg gleder meg til hvert eneste innlegg:)

Hei! Bloggen din er skikkelig morsom lese, en av de beste mammabloggene jeg har sett! Du er morsom! Jeg liker bloggen din veldig godt! Hvis du vil s ta gjerne en titt innom min ogs! :)

Med nr 1 var vi veldig "p" mht til det ene og det andre...men det ble frst etter at vi dreit i det og tok ting etter innfallsmetoden men med en rd trd i oppdragelsen at det begynte sette seg. nr 2 ble da bare innlemmet i samme opplegget. N er de 10 og 12 og to flotte gutter :)

Leste samme artikkel selv og trakk et lettelsens sukk! Jeg har sluttet lese (de fleste) "slik fr du" artikler, og kikker heller innom en mammablogg i ny og ne, blant annet din. Det er deilig lese at ikke alle har "englebarn fra morgen til kveld", kaos og trass hrer med nr man har sm barn, selv om det er slitsomt og frustrerende til tider. Bedre innrette seg slik det passer ens egen familie best, s fr andre gjre det som er best for dem :)

Amen, seier eg og! Tre (ulike) ungar har lrt meg at det er mykje som er normalt, og at det meste gr over. Det er viktig finne ting som fungerer for sin eigen familie. Eg trur at ein fr det mykje betre dersom ein greier innfinne seg med litt unntakstilstand av og til, utan tenke for mykje p kva som er anbefalt.

Amen :) jeg har 4 , to av dem med ekstra utfordringer..man kan g lei, man kan bli s sint og forbanna, man elsker og rer..jeg har vrt hysterisk av trassige og motvillige ahd jenter og treige gutter.De er det beste jeg har, det mest irriterende andre ganger..HAFF hurra for alle som skjnner at det ikke er EN fasit og tr si det hyt.

Det tar gjerne litt tid (for noen mange r) utvikle mageflelsen og der oppstr gjerne problemet - srlig hvis en tar til seg alle eksperttd. Det folk glemmer er at ekspertene ikke snakker om ditt barn og din situasjon, men er generelle og snakker ut fra teorier (og muligens mter med en rekke unger). Noen ganger handler foreldreskapet mest om overleve. Jeg tenker at det viktigste er finne seg selv i foreldrerollen og bare bruke andres historier og rd som ider og tips. Lytter en for mye til andre blir ens egen stemme svak.

Jeg synes at temperament er undervurdert som rsak til hvorfor unger blir som de blir og responderer som de gjr. Og ungenes temperament sammen med personligheten til den voksne blir noen ganger fltepudding, mens andre ganger blir det dynamitt. Snn er det bare og det er kanskje mer hensiktsmessig akseptere det enn motvirke det?

Hei!

Helt rlig s er jeg en av dem som ikke leser noe srlig med ekspertrd, tenker av og til at jeg burde, men s "gidder" jeg rett og slett ikke.

Jeg har vokst opp og hele veien ftt hre hvor aktiv jeg var, hvor lite jeg sov og at det rett og slett ikke var mulig ta meg med p besk rundt omkring nr jeg var liten. Men ALDRI ble det fremstilt som om at jeg var et problembarn, men heller som at det var SNN jeg var. Til tross for manglende soving o.l. i min barndom s ble det da folk av meg og! :D

Jeg tenker som s at om jeg er trtt nr jenta mi (p 3 r) str opp kl. 05:30, s er det jo egentlig min feil som ikke la meg tidligere kvelden fr (den egentiden om kvelden er jo s sabla god!! ), ikke jenta mi sin feil at hun ikke sover lenger.

Dette er et tema som engasjerer meg, men tenker at jeg avslutter det her med si at det er klart at barna har sin egen vilje og personlighet som vi ikke kan fritt forme som sm leirklumper. Som i et tidligere innlegg du skrev om at noen egenskaper hos barna kan man vre "heldigere" med enn andre, som f.eks. noen sover lenge om morgenen og det handler ikke om at foreldrene har vert flinke til "trene" barnet.

Digger bloggen din, og hper du fortsetter bloggingen din i mange r!!!! :D

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

Amen og halleluja!!! Flere som har rotet seg inn i klikklabirynten av artikler bare for lese en med tittelen "kjefting kan skade barnets utvikling" for deretter klikke p linken inni artikkelen hvor det str "foreldre br kjefte mer p barna?" Dette er oppdiktede eksempler, men fler at det ikke er langt fra virkeligheten.... Er det rart foreldre blir forvirret?:)

Er ikke altid man fr noe srlig hjelp fra ekspertene, og med den skalte eksperten mener jeg helsesster. Ammingen hadde gtt drlig i litt over en uke. Lite inn og lite ut. Hun grt ogs bare etter ha ammet i ca 5 minutter eller enda mindre, og ville ikke ta det andre brystet. Helsesster sa at s lenge vekta var fin s skulle jeg bare fortsette slik jeg gjorde. Her var det ikke noe sttte eller rd f... Neida bare la babyen sulte. Hold p slik i ett parr dager til, men da klarte jeg ikke mer og kjpte rett slett morsmelkerstatning etter ha diskutert det med mamma, og hun var enig med meg. S lrte etter det at noe av de helsesster sier betyr nada, og at jeg kjenner min baby best, og det var uaktuelt la henne sulte fordi morsmelk er jo bare best. Vell nr baby ikke vill ta brystet eller bare grter etter 5 ikke vill ha mer. Da er ikke morsmelk best akkurat n. Prver enda innimellom fordi jeg selv har lyst ikke fordi andre presser meg. Ellers pumper jeg meg for og holde det ved like. Har jo et hp om at det vill g bedre etterhvert :)

Jeg har funnet den ultimate ekspert-lsningen, jeg!!

Jeg bare driter i de ekspertene jeg ikke er enig med, og s klapper jeg meg selv p skuldra fordi jeg gjr alt rett (i flge de ekspertene som er enige med meg):)

Jeg har en innrmmelse komme med: innimellom s googler jeg for f litt tips, da kan jeg skrive i skefeltet noe la: Slik fr du ungen til slutte vre en liten djevel, eller Her er den perfekte oppskrift p f unger som gjr nyaktig som du vil... Men jeg har funnet ut en ting: selv om jeg har forskt bruke flere av tipsene jeg har lest meg fram til og ftt med mannen min p dem ("slik og slik m vi gjre kjre, da ordner alt seg"), s funker de desverre drlig i praksis... Uansett hvor konsekvente, rutinepregede og bestemte vi forsker vre. Vi finner vr egen vei, og det funker nok best i lengden.

En annen innrmmelse: jeg har n sluttet Google og vender meg heller til bloggen din - jeg rett og slett elsker den, det er som lese om meg selv og min familie. S jeg leser heller bloggen din og innser at det er ikke bare hos oss det er litt kaos i blant, og man trenger ikke vre perfekt, hele tiden. Og takk og lov for det ;) Tusen takk for at du blogger, ikke slutt med det!

Skikkelig god blogg du har! Oftest br man hre p seg selv og en sjelden gang hre p ekspertene.. alts tenk bare p hvordan vi selv vokste opp, med lugging, ris p rompa, en godtepose en gang i uken og ikke noe brus, 1 tv-kanal, ingen data og ingen mobiltelefon. Et under at vi overlevde de tidlige barnerene ;)

Dette har jeg lurt p ofte. Strstemann sov rundt fra 5 mnd. Minstemann er 11 mnd og gjr ikke det enda. jeg har gjort alt mulig syns jeg uten hell. til slutt inns jeg ogs at han faktisk kanskje er snn.

S i natt sov han fra ca 19.30 - 5.15 fr han fikk flaska si. jeg var jo i ekstase! Fr bare hpe det fortsetter.

Noe annet, min far har mang en gang ristet p hodet nr jeg kommer med mine fortvilelser. "det er for mye informasjon der ute!" sier han. og det er helt riktig! google, "eksperter", etc tar helt over for hvordan vi skal gjre dette. er til bli kvalm av!!

Marie: Jess, det gjelder hre p dem som har noe fare med i forhold til hvordan man er som foreldre og hvordan barna er. Og s m man bare luke ut resten.
Og ja, alt gr heldigvis over. Det er bare en fase.

Adrianna: Tusen takk, Adrianna. Det var veldig hyggelig hre! Godt hre at du slapper litt av ogs. Vi trenger det :-)

Line Westers: S hyggelig hre! Tusen takk!
Skal stikke innom deg en tur ogs :-)

Geriatriks: Ikke sant! Det blir jo flotte barn og voksne av de aller fleste. Best finne sin egen vei og stole p at det er godt nok!

Tess: Ja, jeg tror det kan vre lurt. Jeg ble mye mindre sliten da jeg sluttet lete etter fasiten p alt, og heller tilpasset hverdagen vr etter hvordan barna var.

Ingebjrg Nondal: Det tror jeg ogs! Vi har unntakstilstander nesten hver dag. Men vi lever fint med det.

Bente: Ja, ikke sant! Og vi som har flere barn ser ganske tydelig at de er forskjellige. Nytter ikke presse alle barn gjennom samme oppdragelses-kvern.

Lammelret: Der er du inne p noe: Det tar gjerne litt tid bli kjent med barna sine, og finne seg selv som forelder. Da er det lett g seg vill i ekspert-jungelen.

Og det er vel ingen tvil om at barn er forskjellig. Det vet alle som har mer enn ett barn. I mange tilfeller, nr man har prvd noen utvalgte gode rd som ikke virker, tror jeg det beste er tilpasse hverdagen etter situasjonen i stedet for prve forandre p noe som ikke lar seg forandre.

Silje: Takk, Silje. Ja visst er barn forskjellige. Og jeg tror altfor mange fr merkelappen problembarn, selv om de bare har litt mer energi, sterkere vilje og hyere lydniv enn mange andre.

Og ja, noen barn str opp tidlig, uten at foreldrene gjr noe feil av den grunn. Det er jo, som du skriver, bare komme seg i seng litt tidligere. Men det er pokker s vanskelig ;)

Ida (trnderen): Ha ha. Nemlig. Er det rart man blir forvirret?

Anette: S bra at du fant en lsning p det! Ja, det er lov bruke sunn fornuft.

therese: Ha ha. Det er helt klart det beste. :-D

Ung mamma: S utrolig hyggelig hre!
Og hvis du noen gang finner et fornuftig svar nr du googler: "Slik fr du ungen til slutte vre en liten djevel", s m du love gi meg beskjed med en gang ;-)

Sarah: Ja, iflge mange av dagens eksperter burde vi i vr generasjon ha blitt helt delagt med den oppdragelsen vi fikk. Det ble vi heldigvis ikke :-)

Nei, det gjr jeg ikke. Vi har ftt en gutt med et enkelt temperament og med stort behov for svn. Han hadde kontroll p nr han skulle p do et r fr han erklrte at han skulle slutte med bleie( da han var to r), noe han gjorde der og da. S heldige oss, vi slipper lete opp lsningene man desperat er p jakt etter om man fr barn som ikke sover eller som velger p tvers av alt man har tenkt eller hrt. Jeg kjenner p mageflelsen, og lser oppgaven som mamma hist og her, med mer eller mindre vellykket resultat. Jeg digger gutten og trives med han, og jeg hper vi tilsammen skaper gode yeblikk. Det tror jeg er det mest verdifulle. He, he det sier pedagogen, :) men sannheten er at jeg ikke tror p noen form for fasit, men jeg lener meg nok p tidligere erfaringer nr det stormer som vrst. For det blir storm i vannglass ogs hos oss

Av og til er jeg glad for at jeg er hele 44 r og ble mamma for frste gang som 18. Riktignok hadde vi og og internett, men det var lite googling.

Sundt bondevett er det jeg har troa p.

Uten egne foreldre, var det egentlig bare meg selv jeg kunne stole p. Men jeg kan ikke huske jeg var usikker. Alt kom naturlig.

Er p kull to n, voksen mamma og flger samme oppskrift som jeg hadde som ung mor. Blir kjent med barna og flger sunn fornuft.

Slapp av. Bli kjent med barnet ditt.

Skal si jeg har vrt utrolig heldig da. Tre barn, de to frste relativt tette, n en etterpklatt, prematur, forskjellige, men samtidig like.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram