hits

En forferdelig frokost

Klunk, sa det bak meg.

Og s ble det helt stille.

Jeg hpet det var det tomme glasset som hadde veltet. Jeg snudde meg sakte og kunne konstatere at det var det ikke.

Tjukk sjokolademelk flt utover den hvite duken.

Fireringen hoppet opp fra stolen sin og viste frem en stor, brun flekk p de oransje buksene sine. S veltet jeg mitt eget melkeglass da jeg byde meg over bordet for trke opp.

Jeg sukket og la hodet tungt bakover. Lukket ynene for et lite yeblikk.

En time tidligere var vi p vei ned til frokostbuffeten. Toringen, fireringen og jeg. Vi er p barnecruise med Color Line. Endelig en tur der barn fr vre barn, og der voksne som sukker og rister oppgitt p hodet av kule unger, bare kan klappe igjen. Her er det ungene som ruler.

Mannen og storebror p 12 ligger igjen i lugaren og sover. Klokka er sju. De to minste har vrt vken siden kvart p fem. Jeg sender de to syvsoverne en misunnelig tanke.

Jeg fisker frem to jordbryoghurt og setter dem p bordet i barnehjrnet.

Snn. N setter dere dere her og spiser yoghurt, s skal mamma finne resten av frokosten vr.

P skjermen i hjrnet ruller en tegnefilm. Barna er allerede helt oppslukt av en eller annen fyr som lper rundt og slr alle han mter i hodet med ei stor klubbe.




Jeg henter en stor tallerken og fyller den med tre forskjellige sorter brd, knekkebrd, riskaker, rdt og gult syltety, kokt skinke, hvitost, eggerre og bacon. Setter maten midt p bordet og deler ut smfat og t-skeier.

Lillemann vil ha brdskive med syltety. Jeg gir ham en skive og setter den lille sklen med syltety foran han.

Lillesster vil ha det samme.

Jeg gr ut i buffeten igjen for finne noe drikke. Melk og jus.

P vei tilbake til bordet vrt, hrer jeg en velkjent lyd. Lillesster hylgriner.

Mitt syltety, roper hun og peker p Lillemann.

Lillemann ser opp fra syltetyskla med et lite flir.

Har du tatt lillessters syltety, spr jeg.

Nei, sier han.

Det har jeg ikke.

Den lille nesen er rd og klissete.

Dessuten mauler du ikke syltetety. Du tar det p brdskiva, sier jeg strengt.

Lillesster trekker pusten og sender ut nok et hyl. Mitt syltety!

Ja ja, slapp av. Du skal f nytt syltety, sier jeg og labber ut til buffeten igjen. Jeg hrer hylene hennes helt bort til syltetybordet. Jeg finner nok en skl og fyller den med jordbrsyltety.

Det blir ikke stille fr jeg setter den foran henne.

Hun dypper t-skeia dypt ned i den lille sklen og stapper den rett inn i munnen.

Hallo! Jeg sa p brdskiva. Ikke i munnen!


Ja, se der er Kaptein Kid. Nei, du fr ikke is til frokost! Nei, sa jeg! Glem det!

Jeg smrer to brdskiver med syltety. Ingen rrer dem. De fortsetter bare spise syltety rett fra skla.

Ja ja, det er jo vinterferie, tenker jeg og lemper eggerre og bacon over p min egen brdskive.

Akkurat da kommer det en dame og avduker sjokolademelk-dispenseren som str rett under tv-skjermen.

Sjokomelk! roper begge ungene i kor og peker mot den lille boksen med bilde av ei brun ku p.

Ja visst. Sjokomelk. Ja ja, det er jo vinterferie, tenker jeg og reiser meg.

Jeg gir uttrykkelig beskjed om at n m de passe p glassene sine, s de ikke velter dem. Men ungene er mest opptatt av tegnefilmen.

Jeg tar en bit av brdskiva mi.

Kan jeg f vann? spr Lillemann.

Vann? Ja, s klart du kan f vann, sier jeg og reiser meg igjen.

Hvis guttungen vil ha vann, skal han da f vann.

Det er k ved drikkedispenserne. P vei tilbake ser jeg plutselig ei oransje bukse som piler bortover gulvet. Frokostsalen har begynt fylles opp. Den oransje buksa lper sikksakk mellom folk som brer p fulle fat.


Ingen lping, sa jeg!

Jeg huker tak i bomba mi, og sender han tilbake til bordet vrt. Men hvor er Lillesnuppa? Ikke p plassen sin i hvert fall. Ikke i barneavdelingen i det hele tatt, faktisk.

Jeg plasserer Lillemann p stolen sin og gr ut i frokostsalen for lete etter henne. Jeg finner henne ved teen.

Honning, sier hun og peker p den lille esken med bilde av en bie p.

Jeg hrer ikke etter, plukker henne opp og brer henne tilbake til bordet.

Honning! roper hun og spreller der hun henger vannrett under armen min.

Jeg vil ha honning!

N begynner jeg bli virkelig sulten. Jeg har vrt vken siden klokka kvart p fem og har kjent duften av egg og bacon de siste 20 minuttene.

Da sitter dere her og venter, sier jeg og retter en pekefinger mot de to lyse ansiktene.

Ingen lping der ute!, sier jeg og flytte pekefingeren mot den store buffeten.


Bli her! Ingen lping!

Jeg reiser meg opp og gr slalm mellom alle menneskene fram til tebordet. P vei tilbake, plukker jeg opp en bombe i oransje bukse og en liten toring som vimser rundt og snakker om honning.

Jeg smrer nok ei skive til Lillesnuppa. Hun slikker av honningen og lar brdskiva ligge igjen p fatet.

Jeg tar en bit til av skiva mi.

De neste 20 minuttene plukker jeg opp to kniver og tre skeier som ramler ned p gulvet, jeg trker seige honningfingre, blser p Snuppas kne da hun ramler midt i hoppkonkurransen storebroren arrangerer fra trappetrinnet.

Jeg henter mer vann og enda mer sjokomelk. Jeg henter frst n pannekake til hver, og s en til. Og jeg stabler babystoler etter Lillemann skulle vise hvor sterk han var som klarte lfte hele stabelen med babystoler.

Jeg prver forklare en livredd toring at det ikke finnes hai i havet utenfor som nr som helst kan hoppe inn gjennom ruta og spise oss opp. Jeg skjenner p storebror for at han forteller lillesster at det finnes hai i havet utenfor som nr som helst kan hoppe inn gjennom ruta og spise oss opp.


Nei,kjre deg. Du kommer ikke til bli spist opp av en hai. Helt skkert!

Mens ungene spiser den andre pannekaken med Nugatti, tar jeg den tredje biten av brdskiva mi.

Roen har senket seg.

Mamma jeg m bsje, sier fireringen og legger fra seg pannekaka p fatet sitt.

Jeg sukker.

M du med en gang, eller kan du vente bittelitt? spr jeg med hp i stemmen.

Jeg m N! roper han og er allerede p beina.

Jeg spr Lillesnuppa om hun vil vre med p do eller om hun vil sitte igjen. Hun vil sitte igjen. Jeg spr en gang til for vre helt sikker p at hun skjnner hva jeg spr om. Hun nikker bestemt p hodet mens hun tygger p en altfor stor bit med pannekake. Sjokoladen tyter ut av munnvikene hennes.


Mmm. Pannekake med Nugatti. Det er frokosten sin det.

S lper Lillemann og jeg ut av barnehjrnet, gjennom hele frokostsalen, forbi resepsjonen, bortover gangen, forbi heisene og inn p doen. Jeg dytter inn dren og drar ned de oransje buksene i en bevegelse.

Lillemann presser og jeg tripper.

N grter hun sikkert. N har det gtt opp for henne at vi ikke er der. N sitter hun helt sikker og hyler og roper etter mamma.

Er du ferdig snart, spr jeg Lillemann som sitter og vifter med beina.

Mamma, ikke mas nr jeg bsjer, sier han strengt.

Jeg spr fire ganger til om han er ferdig snart. Men Lillemann tar seg god tid.

Mamma? Hva er det som er inni yet? spr han mens han fikler med dopapiret.

Jeg ser p meg selv i speilet. Hret er dyttet inn i en hrklype i nakken, fortsatt vtt etter dusjen. Brilleglassene er fettete og ringene under ynene er bl. Jeg har rde flekker p halsen og i kinnene. Jeg fr alltid det nr jeg begynner stresse.

Noen minutter senere lper vi den samme veien tilbake til barnehjrnet. Jeg har rene p stilk. N har det helt sikkert samlet seg en flokk med foreldre rundt Lillesnuppa. Jeg ser for meg hvordan de andre foreldrene snur seg rundt og lurer p hvilken mamma det er som forlater en grtende toring alene i frokostbuffeten.

Men Lillesnuppa str og hopper p gulvet foran tv-en med en riskake i hnda. Den store mannen er ute med slegga si igjen.

Jeg setter meg ned og begynner p brdskiva mi igjen. Ungene er for lengst ferdig og lper utlmodig frem og tilbake langs barnebuffeten.


Hei og hopp. Sitte stille og spise? Nei, er du grn. Noe s kjedelig.

De starter en ny hoppekonkurranse og jeg m gjentatte ganger lfte dem ned fra sofaen og fortelle dem at det ikke er lov hoppe i den med sko p.

Og s. Akkurat da, veiver den ene med armene over bordet bak ryggen min.

Klunk!

Jeg sukker. Legger fra meg skiva mi og samler sammen ungene. Tar dem med ut av frokostsalen og seks etasjer opp til spillehallen. Rsker med meg en ta-med-kaffe p veien.

Jeg plasserer Lillesnuppa i et bilspill, Lillemann p en motorsykkel og legger p en tier.


Endelig fred f.

Jeg kjenner hvordan sulten gnager i magen. Gleder meg til lunsjen og hper jeg fr i meg noe mat da. Til da, fr jeg holde det gende p kaffe. Det gr greit det. Har gjort det fr.

20 kommentarer

Her var det noe kjent! Vi var p all-inclusive med barna ifjor og det liknet veldig! Vi skulle vre greie la de velge sin egen mat. Vi endte ogs opp med to som lp i sirkel. De neste dagene geleidet vi de greit utenom buffeten, jeg gikk tilbake og hentet ting de liker- og de fikk ferdig smurt mat. Jeg visste ikke at det var s vanskelig velge. Selv ble det croissant og juice p meg flesteparten av dagene for det er jo s masse annet plukke p og sjekke ut p et snt sted....for si det snn, gikk mye plommer og druer og andre ballformede matvarer til spille der den uka!

Hehe, du er s flink til skrive! S virkelig for meg hele situasjonen, som om jeg var med i all stria :)

Ha en fin ferie videre :-)

Og dette er grunnen til at jeg aldri skal ha barn! Blir sliten bare av lese dette:p All re til alle mammaer der ute!

Jeg tenker mye p deg om dagen og tenker for megselv at jeg lever i et casakaos!! Med to gutter p 1 r og snart 3 r er hverdagene mine ekstremt slitsomme!!! Dusjing foregr med minst en unge p badet og i dag mtte jeg pakke vekk et stellebord for det er et utmerket klatrestativ for ett ringen, sette dobrste i badekaret, spledunke I vinduet, en annen sppelpose i vasken etc etc. Endte med at jeg tok ungen i dusjen. Fem minutter fred hvertfall selvom jeg ikke fikk dusjet ferdig.... Suuuuukk...

Ha Ha, dette hrtes kjent ut! og s minnet du meg om den gangen jeg og en venninne var p samme opplegg. Barnas bt, ned og opp Danmark. Minstemann her, som da var 7 r ca, led av forferdelig oppdagertrang og det var ikke mange sekundene jeg skulle snu meg bort fr han var borte. Febrilsk tenkte jeg at han kunne henge i toppen av masta eller karret seg ut p dekk, og jeg opplevde de lengste minuttene i mitt liv. Hvor var den vesle langhrede poden hen? Da runger det i hyttaleranlegget om mamma`n til simen kan komme til dekk fire hvor han venter i resepsjonen. TAKK GUD! Det samme skjer igjen etter kort tid, og samme dama i hyttaleren roper p nytt. Etter en reprimande, forsikringer om hvor farlig dette kan vre, at han ikke kan stikke av p den mten, og at han skal holde seg ved meg og ssteren er jeg sikker p at n har han lrt. Men den gang ei,- to ganger til mtte jeg p dekk fire, rd i toppen og hente tilbake guttongen fra en litt flirende resepsjonist. Hva mtte vel hun tro- for ikke snakke om resten av bten som n kjente bde meg og Simen veldig godt. N er han blitt femten og er en rolig gutt, holder seg mest til pc`n og hrer p mor:)

- og s m jeg le masse av Maria sin kommentar, selv om det ikke er vondt ment. Har vrt der ogs, det er en forferdelig slitsom tid, hehe.

S utrulig godt skrevet! Situasjonen er en tro kopi av vr Color Line tur i februar i fjor! Og det er ikke noe unntak, jeg kjenner meg s godt igjen i alle hverdagsituasjonene dine! Takk for at vi slipper tro vi er alene der ute! ;-) Hilsen sliten tobarnsmor til to smtroll p snart 3 og 5 r!

Hohoi, det var frokosten sin det. Det der ville jeg nektet gjre uten gubben tilstede! Unger blir s gira av slike steder at jeg ville gtt til streik om jeg mtte g gjennom det der aleine.;) all re til deg!

Jeg vurderer kommanderer mine (hittil) barnlse kolleger om lese din blogg inntil jeg gr av med pensjonen. Da kommer de aldri til f barn!

Men for komme med noen trstens ord, hvilket jeg fler jeg m innimellom, det blir s innmari konge etterhvert! Nr de blir store nok til hente egen mat, nr de spr om de skal ta med noe til deg.... i mellomtiden fr du se p dette som en velsignelse i forkledning. Du kommer til passe olabuksene fra ungdomstiden fr sommeren!

inger marie: Ha ha. Det er tydelig at de fleste sm barn lider av alvorlig beslutningsvegring. Og croissant, jus og kaffe kan man jo leve lenge p hvis man m ;)

Victoria: He he. Tusen takk. Ha en fin uke du og, enten du har ferie eller ei :)

Ida: Ha ha. Nei, den avgjrelsen respekterer jeg! Det er et slit ;)

maria: Ja, snn er hverdagen med sm barn. Her mtte vi ogs fjerne hele stellebordet til slutt. Lillesnuppa har byttet bleie p badegulvet det siste ret. Ikke den beste arbeidsstillingen. Men det gr n det og... ;)

trompetmor: Ha ha ha. Jeg kan tenke meg at min lillemann kommer til stikke av akkurat like mange ganger om noen r. Men de roer seg heldigvis etter hvert. Fint Simen hrer p deg n da ;)

Kristina: Tusen takk for fine ord. Vi er nok ganske mange som strever :)
Lykke til videre med dine smtroll.

Anna: haha. Jeg hadde egentlig ikke noe valg. Med fem stykker stuet inn p en liten lugar, mtte jeg bare komme meg ut. Og vi var sultne alle mann. Men jeg gjr det ikke igjen... :)

Anja Holt: Ja, jeg burde snart begynne passe inn i de gamle jeansene mine. Kanskje jeg skal g og prve dem :)

Det der var som lese om mine to om de hadde vrt med p det. Jeg kunne trengt en slik slankekur :)

ps. bloggaward hos meg til deg :)

Hehehe..det meste du skriver her hres veldig kjent ut! ;-)

Eneste jeg stusset p: Har du en 12 ring OGS?!

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Ha ha. Dett er jo rene 5:2 dietten. Bare bytt ut tallene med 0:7 -)
Tusen takk for bloggaward! Utrolig stas.

Kristin: He he. Jeg har en bonusgutt p 12 r :-)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram