hits

Kjre nybakte mamma

Jeg har s lyst til fortelle deg en ting: Det blir bedre!

Jeg vet det ikke er s lett se nr du sitter der uten svn tredje dgnet p rad, med en liten bylt i armene som gulper og grter og som er sulten hver time hele dgnet rundt. En liten bylt som ikke bryr seg om det er natt eller dag, eller om du er vken eller sover.


Hjelp! N begynner det! Mitt nye liv som mamma.

Nei, det er ikke s lett tro p at det blir bedre nr hormonene river i kroppen din og du gr hele dagen og veksler mellom vre oppgitt, frustrert, sint, lei, redd og begynner grte bare du ser en vaskemiddel-reklame p tv-en.

Nr du bare vil legge deg ned p gulvet, dra babygymmen over hodet og late som om du ikke er der. Og kanskje, kanskje f et par minutters blund p ynene i tillegg mens babyen leker med en rangle p gulvet ved siden av deg.

Nr brystene er harde som stein, og sprenger og gjr s vondt at du hyler og klapper til mannen din bare han kommer borti dem. Og nr resten av kroppen din fles som en pappfigur som frst har blitt revet fra hverandre, for deretter ha blitt stiftet og tapet sammen. En kropp som er skjr og vond og fremmed.

Jeg husker godt mitt eget absolutte bunnpunkt. Jeg hadde vrt hjemme med min frstefdte i noen mneder. Jeg grt hver eneste dag og lengtet etter noe. Jeg visste ikke helt hva. Jeg bare lengtet etter gjre noe annet enn g rundt og vre trtt, og lei og trist hele tiden.


Ikke s lykkelig. Dessverre.

En dag kom mannen min hjem fra jobb. Jeg satt p kjkkenet med babyen i armene. Jeg hadde ikke sovet verken den natten eller natten i forveien. Jeg gikk i den samme gr treningsbuksa som jeg hadde brukt i fem dager uten vaske den. Jeg hadde ikke dusjet p samme antall dager. Hret var fett og jeg luktet sur melk og gulp.

S kommer da mannen inn dra, blid og fornyd. Han hadde ftt tilbud om ny jobb som journalistlrer.

Jeg tenkte at egentlig burde jeg glede meg med ham, men jeg klarte ikke. Det eneste jeg tenkte p var alle de flotte, blonde, tynne, entusiastiske, kreative studinene han kom til omgs med hver dag. Blonde studiner som s p min mann med lrelyst og entusiasme og som sugde til seg all kunnskapen han overste dem med.


Unnskyld, lrer. Jeg skjnte ikke helt det der med kildekritikk. Kan du komme hit og forklare det for meg en gang til? (Foto: Creative commons-Tao Ruspoli)

Og der satt jeg. P kjkkenet. I en skitten joggebukse og med fett hr. Med tjue kilo ekstra strategisk plassert rundt p kroppen. Med muffinsmage og vonde pupper.

S jeg begynte grine. Virkelig hylgrine. Jeg hikstet og grt og sprutet bde trer, snrr og melk over hele mannen min som prvde trste meg s godt han kunne.

Nr jeg tenker tilbake p denne dagen, skulle jeg nske at jeg visste. Jeg skulle nske at jeg visste den ene tingen som virket helt uforstelig akkurat da: Det blir bedre!

For kjre nybakte mamma. Selv om det ikke virker snn akkurat n. S kommer det en dag da du fr spise frokosten din i fred. Ja, det er helt sant! En vakker dag, kan du smre deg brdskiver med noe annet plegg enn tupeplegg, og faktisk nyte maten din i fred og ro.

Det kommer til og med dager der du fr drikke kaffen din mens den er varm ogs.

Og gjett hva, noen av disse dagene kommer du til spise frokost sammen med barnet ditt, og til og med kose deg. Dere kommer til tulle og tyse og le og snakke sammen!




Det kommer ogs dager der du fr dusje i fred. Og du fr dusje alene ogs. Og vaske hret! Hvilken luksus!

Du vil ogs f g p do alene etter hvert.

Du vil f tid til vaske klrne dine, og du vil til og med f tid til skifte. Du begynner skille mellom natty og dagty.

Du trenger heller ikke vaske stinky bsjerumper resten av livet. Tro det eller ei, men en dag vil den lille babyen din g p do selv.

Du kan ogs ta p deg rene klr uten leverposteiflekker og gulp. Og uten melkeflekker fra melkesprengte bryster.

Og en dag, en vakker dag, kommer du til la manen din f ta p dem igjen, uten at du klapper til ham.

Det er ikke sikkert du slutter grte til vaskemiddelreklamer p tv. f barn gjr noe med deg. Man blir lettrrt. Men du grter ikke av fortvilelse. Du grter fordi du blir oppriktig varm om hjertet av se de sm barna lpe rundt og grise til klrne sine, og s hvordan mammaen deres p mirakulst vis fr klrne helt rene igjen, fr hun gir barna en stor klem og sender dem ut for leke igjen.

Du kommer sikkert til krangle med mannen din rett som det er. Selv nr barna har blitt strre. Men dere kommer til ha mange fine stunder sammen ogs. Og du slutter brle og grine om hverandre (Vel, stort sett), og det blir mye lettere og faktisk snakke sammen og finne ut av ting sammen.

Og du slutter sovne midt i filmen. Ja, det er helt sant. Etter hvert klarer du faktisk se en hel film uten sovne midt i den. Kanskje ikke hver gang. Men av og til. Og det beste av alt ? du fr med deg hva filmen handler om. Du klarer konsentrere deg og huske hvem som var skurken og hvem som var helten.


Hey! Klokka er over ni og jeg er fortsatt vken. Og jeg henger med i handingen!

Du vil ogs f med deg hva andre folk sier, oppfatte poenget i det de snakker om, og til og med kunne svare og bidra med noe i samtalen. Hodet ditt vil klarne. Ja, jeg vet det hres helt usannsynlig ut. Men det er sant. Du vil klare tenke to tanker etter hverandre uten glemme hva du tenkte p frst.

Energien din vil komme tilbake. Glem alt du fler du m gjre n. Akkurat n m du absolutt ingen ting, annet enn vre sammen med babyen din og ta vare p deg selv.

En dag fr du overskudd og energi til male den veggen, plante de blomstene i hagen, skrive den boken og lage de middagene. Du vil f mer enn nok tid og overskudd til gjre alt du har lyst til gjre bare barnet ditt blir litt strre.

Og best av alt: Du vil f sove mer enn to timer sammenhengene igjen. Ja, det hres helt villt ut, jeg vet det. Men det er sant!

S kjre nybakte mamma. Det blir bedre!


Gjett hva? Der er faktisk gy ha barn!



Og helt til slutt vil jeg at du skal vite at du ikke er alene. De aller, aller fleste synes tiden med et nyfdt barn er tung. Noen syns den er tung hele tiden, andre syns den er tung innimellom eller i perioder. Det er de frreste som seiler gjennom babytiden med liv og latter og hjemmebakte boller med rosiner.

Slapp av. Senk skuldrene. Senk kravene. Senk ambisjonene. Senk forventningene. Bare vr der du er akkurat n.

Og en dag, en vakker dag, vil du virkelig forst gleden ved ha barn.

For jeg lover deg: Det blir bedre!

Syns du babytiden er/var vanskelig?

PS: Flg meg gjerne p Instagram: @casa_kaos Jeg lover ikke poste bilder som gir deg drlig samvittighet.

61 kommentarer

Kjempefint innlegg! Gutten min er 3 r n og jeg har mye overskudd igjen, men i babytiden hadde jeg det akkurat som deg. Og mamma og pappa som hadde sagt s ofte at man ikke mister noe nr man fr barn - barnet bare kommer i tillegg... bah! Humbug! Jeg flte meg s inderlig lurt; INGEN forteller hvor tft det er. Vel, n kommer det fram i lyset med vr generasjon, men fr ble det hysjet ned.

Da snnen vr ble strre, skjnte jeg jo at det er enorm forskjell p hvor krevende babyer er og at jeg hadde vrt MYE roligere enn snnen min da jeg var liten.

S tro meg, alle de som sier at man m nyyyyyyyyte denne tida og kooooooze seg - de har hatt sovebabyer. Jeg hadde null energi, men det var den skjnne gutten min som gav meg styrke til fortsette. Den enorme kjrligheten til ham. S jeg ga ham all den nrheten han trengte s srt.

Ja, dette emnet engasjerer meg, for de med rolige babyer fatter ofte ikke hvorfor mdre som oss gr rundt ddslitne i babytida. Jammen, det er jo bare kooooz!

Sukk. S til slutt vil jeg si at jeg hper Fotballfrue skjnner hvor ufattelig heldig hun er, som har hatt bare plankekjring hele tida, for det er ekstremt sjeldent! Der er det bare glam og lyserosa cupcakes og tyll - jeg husker enda luksusflelsen da jeg frste gang kunne dusje i fred om kvelden i babytida - og s se Komiprisen p TV etterp med badekpe - og s legge meg i egen seng.

Flte meg som en prinsesse!!!

Ha en fin dag og klem! :)

Babytiden var ikke noe rope hurra for nei.

Tungt, trist og egentlig ganske flt til tider. Begynte lsne litt og se litt lysere ut rundt 6.mnd-alderen for min del.

Med ny samboer uten barn har jeg s smtt begynt forberede meg p at en dag blir det flere barn. Gruer meg allerede.

Men det gr jo over som du skriver, bare fokusere p det!

Og det er jo ikke sikkert det blir likt neste gang, som mange sier til meg.

Hvordan opplevde du det?

Samme opplevelse begge gangene?

Denne trengte jeg n. Dagen i gr var tff, men vi kom oss gjennom.. Dette er min tredje, men det er like hardt. Og ja, jeg er sliten.. Og trene sitter tidvis ganske s lst...

Dette innlegget her skulle jeg gjerne lest nr jeg stod midt oppe i akkurat det du beskriver!! Er s godt at noen skriver om hvordan det egentlig er ha en baby. Tusen takk :-)

For et flott innlegg ha med seg! Minstemann har rundet ret s jeg har jo allerede valgt glemme hvor flt det kan vre, men i august er det p`an igjen. Sannsynligvis grtebaby det ogs, som ssknene sine :) Og jeg vet jeg kommer til grte og sverge p at ogs nybabyen vil bli levert til adopsjonskontoret s fort det pner om morgenen?men det gr jo over, det ogs :) Og heldigvis er det mange fine stunder, ogs. Som regel :) God helg til deg og dine!

h som jeg skulle nske jeg hadde lest et slikt innlegg nr det stod p som verst! Takk for at du setter ord p hvordan det er!( for noen)

Jeg ELSKET babytida!!!

MEN, s hadde jeg en baby som alltid var blid og fornyd. Hun sov ikke noe srlig p dagen, men hun sov godt om natta (med unntak av nr hun skulle spise). Amminga gikk greit og alt var egentlig "plankekjring".

Men jeg selv var s fysisk nedkjrt etter et tungt svangerskap med bekkenlsning, tff fdsel etterfulgt av operasjon, blodoverfring og et lengre sykehusopphold, at hadde det ikke vrt for at jeg hadde en rolig baby s hadde jeg rett og slett ikke klart ta meg av henne!

N er jeg snart halvveis i svangerskap nr 2, og hper virkelig at neste babytid blir like rolig, for bekkenet har allerede begynt takke for seg :P

Linda: Du skriver noe her som jeg ogs mener det er veldig viktig f frem: Det er stor forskjell p babyer. Noen sover hele natta og store deler av dagen. Andre sover knapt de frste mnedene og grter stort sett hele dgnet.

S ja, de som sier at man m nyyyyyte babytiden for den gr s fort - de har mest sannsynlig hatt greie sovebabyer. Og de har ingen peiling p hvordan det er ha en energibaby gjerne med kolikk.

Jeg tror for vrig ikke fotballfrua syns det er plankekjring hele veien. Men hun velger skrive om de gode stundene ;-)

Ha en fin kveld! Klem tilbake til deg :-)

I.M.: Jeg synes det var mye lettere andre gangen. Bde fordi jeg visste hva jeg gikk til, og fordi jeg hadde en mye roligere baby da. Frste gangen var det voldsomt mye kolikk inne i bildet. Det var det heldigvis ikke andre gangen.

Jeg tror du kommer til takle babytiden mye bedre n.
Lykke til!

Hild Frya: Ja, de trene... De kommer s lett nr man har sm barn.
nsker deg lykke til videre. Ta en dag av gangen, og tenk p at babyen blir strre for hver dag som gr :-)
En stor klem sendes deg!

Marianne: Jeg skulle gjerne ha lest dette innlegget selv da jeg gikk hjemme med min baby.
Lett vre etterpklok :-)

EventyrElin: He he. Ja, heldigvis gr det over. Og de fine stundene blir flere og flere.
Men du, det er ikke sikkert du fr en grtebaby selv om ssknene er det. Jeg var helt sikker p at min andre skulle vre akkurat som storebroren sin. Jeg stlsatte meg og fryktet det verste. S kom den lille solstrla som bare lo og sov. Gjett om jeg ble overrasket :-)
Uansett, lykke til i august!
God helg til dere ogs :-)

Anne: Takk for det :-) Du er forhpentligvis over det verste n.

Silje: Oj, s dramatisk! Hrtes ut som en utrolig slitsom start p barseltiden.
Enda godt du fikk en rolig baby.
Krysser fingrene for at du fr en like fin og rolig babytid med nummer to.
Og hper inderlig bekkenet ditt holder! :-)

Jeg/vi hadde en veldig fin babytid. Jeg kjenner jeg savner den i ny og ne, men plutselig ha ftt en toring med en eeeekstrem vilje er ogs koselig (srlig nr trommehinnen nesten sprekker tre ganger p rad av hyling i trass) og ikkeminst gy! S mye rart en s liten kropp kan finne p, lure p og ikke minst gjre! Men jeg skulle betalt dyrt for at han var baby litt lengre, bare litt til :) Det er vondt i mammahjertet nr han ikke vil sitte p fanget i mer enn 10 sekunder fordi verden er mer interessant enn mammaen ;)

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

Takk! :) her henger det en ti dager gammel, skalt sovebaby, i puppen mens jeg leser. Ja, det er enkelt med barn som sover, men kjenner meg igjen i det du skriver likevel. Joggebuksa er uniform, trene sitter lst og dusj er en sjelden luksus. Mye av dette skyldes nok at jeg prioriterer sove nr "sovebabyen" gjr det og aktiviteter med storesster nr hun er hjemme fra barnehagen... Skriv gjerne et innlegg om det ogs, forresten. Selv om hjertet klisjemessig nok svulmer til dobbel strrelse nr man blir tobarnsmor, gjr jo ikke ndvendigvis dgnet og energien det. Tips for gi like mye til begge uten utslette seg selv mottas med takk:)

Fler meg s heldig som kan komme inn hit lese dine inlegg!!! Takk for alt det smarte,gode ,gye og rett slett fantastiske som tikker inn p bloggen din :) takk for at du er du, takk for at ett snn innlegg som dette faktisk kan forandre mye for en person, takk !!!!!,

Ida: Jo, det er litt av en utfordring ha en toring i hus ogs. Ingen tvil om det :-) Men for meg er det peace of cake i forhold til ha baby ;-)
Han kommer nok tilbake til fanget ditt, skal du se. Bare gi ham et rs tid.

Innlegget ditt var som vanlig treffende og morsomt! Kjenner meg igjen i mye av det du skriver om tiden med nyfdt. Vi har ei p 17 mndr, og jammen er det lett n. I alle fall mht svn og energi. Derfor m vi g noen runder med oss selv hvis vi skal tilfre et nytt familiemedlem. Det frste halvret er utvilsomt tft, spesielt hvis det kun er mor som sitter med maten... Jeg tenker vi nok ender med hoppe i det, med selektiv hukommelse, og tanken p en 50 cm bylt liggende p brystet fredfull, mett og fornyd. For helt forberedt blir vi nok ikke, som jo vet hva vi gr til denne gangen... ;) skal huske finne frem dette innlegget til neste nyfdt - nr ting ryner p og trene sitter lyst.

Ida (trnderen): Du, akkurat det der har jeg faktisk planer om skrive noe om. For hvordan i all verden skal man klare gi to barn like mye oppmerksomhet og stimuli? Og spesielt nr de er i forskjellig alder og har ulike behov?
Jeg sitter ikke p noen lsning. S der m jeg nok skuffe deg. Men jeg har mange tanker rundt akkurat det der ;-)

Kristine: Tusen takk selv, for en veldig fin kommentar! N ble jeg oppriktig glad.
Den tar jeg med meg nr jeg n gr og legger meg :-)

A: Heldigvis har vi selektiv hukommelse! Hvis ikke er jeg redd det hadde vrt mange enebarn der ute :-)
Ja, det er bare hoppe i det. Og hvis det er noen trst, syns jeg det var mye enklere med andre enn med frste.

Dette innlegget skulle jeg gjerne ha lest mens mine to var babyer. Jeg flte at jeg var den eneste som misstrivdes i rollen som nybakt mamma.

Takk for at du deler!

Fantastisk skrevet :) Her gr jeg midt oppi kaoset, og da hjelper det p lese slikt :) Fikk for 7 mnd siden en ekstremprematur jente som ble fdt i uke 24. Hun var innlagt p sykehus i fem og en halv mnd fr vi kom hjem. Det ble rimelig lite svn de mnd p sykehuset pga bekymringer og tanker. Og nr vi s kom hjem for en og en halv mnd siden begynte kaoset. Hun sover overhodet ikke om natten, og p dagtid er det to andre unger her som skal ha sin oppmerksomhet. S her nytes IKKE babytiden.... men etter ha lest det fantastisk stykket du skrev her, s ser jeg jo at det er et hp ;)

Jeg har hatt to relativt greie spedbarnsperioder, bank i bordet! Men jeg kjenner meg igjen fra frstemann ikke kunne se ut av sin egen boble, ikke ha noe tidsperspektiv overhodet! Flelsen av at SLIK kom det til bli resten av livet ;)

Heldigvis klarte jeg vre LITT mer fornuftig og mindre homronell med andremann.....

Jeg grter som en liten jenta som ikke fr hesten hun vil ha! Jeg storgrter ikke fordi jeg er i spebarnsperiodn men for at jeg er ferdig me den OG at jeg er lettrrt.

Takk fr ordene <3

Jeg skulle nske noen fortalte meg dette for 6 r siden! Det er MYE vre mdre ikke har fortalt oss om det f barn. For eksempel at man ikke kan forvente bli overstrmmet av lyserosa babyforelskelse fra frste sekund. Jeg har hatt 2 relativt enkle og rolige babyer, men det har vrt tider der puppene faller av, der sjalusien p mannen holder p knekke meg- og der forventningene til seg selv gjr at en tur ut med babyen er et dagsprosjekt. Jeg hadde som sagt snille sovebabyer, men var liiiivredd for ikke vre perfekt. Husker jeg satt der hjemme 3 dager etter jeg hadde fdt- alene hjemme i sofaen og angsten tok meg "er det virkelig jeg som skal holde liv i denna klumpen, bare meg? Ingen her til fortellw meg hva jeg skal gjre?" Vel vel, vi overlevde og koste oss ogs. Da nr 2 kom gledet jeg meg fordi jeg visste at "dette kan jeg"; men hun viste seg ha en medfdt ryggskade med pflgende operasjon- og pga psykiske problemer s stoppet ammingen helt opp- og igjen satt jeg der og flte meg fullstendig mislykket. Jeg husker den dagen jeg endelig senket skuldrene. Da var minsten passert 2 r, og frisk som en fisk svinset og brket og plaget livet av meg og storebror :-) :-) MEN hvorfor var det ingen som fortalte meg at det blir bedre......

Nei, jeg vet jo naturligvis at det ikke m bli en grtebaby selv om de andre tre har vrt det, men vre forberedt mentalt p det fortoner seg liksom litt mer fornuftig enn tenke motsatt ;-)

Lisbeth: Bare hyggelig, Lisbeth :-)
Jeg trodde ogs jeg var den eneste den gangen.

anja: Oj, det var litt av en start dere fikk p babytiden der. Skjnner godt at du ikke nyter den akkurat n. Men ja, heldigvis er det hp. Det blir nok bedre :-)
Lykke til videre!

JM: Jeg synes ogs det var lettere med andremann. Jeg var nok like hormonell, men jeg visste at babytiden bare var en fase som ville g over. I tillegg hadde jeg en mye enklere baby andre gangen. :-)
Men uansett, det er noe med den bobla...

Sipguri: Jeg tror man aldri kommer over den lettrrte perioden, nr man frst har ftt barn :-)
Jeg griner for ingen ting jeg og...

Inger Marie: Ouff da. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Ikke det at jeg har barn med noen form for sykdom eller skade. Men jeg kjenner godt igjen det med skulle vre perfekt. Kjre vene, det tok jo helt knekke p meg :-)

Og nr jeg sitter her og ser tilbake p det n, virker det helt idiotisk bruke tid og energi p alle de dumme tingene som egentlig ikke betydde noen ting.

Heldigvis ble det bedre! Godt hre at minsten din er frisk igjen ogs!
Lykke til videre :-)

EventyrElin: Absolutt! Bedre vre forberedt og f en hyggelig overraskelse enn det motsatte :-)

Jeg m bare si at det gr faktisk an ha en fantastisk babytid, selv om ikke alt gr p skinner hele tiden... Mi jente nektet sove med mindre jeg bar, ammet eller l helt inntil, og slik holdt det p i mange, mange mneder. Hun ville ikke ligge et eneste minutt alene p gulvet eller i grinda si mens hun var vken, jeg kunne snaut vre borte fra henne, og spise et mltid uten henne p fanget hrte til sjeldenhetene. Hun ville bare vre hos mammaen sin hele tiden. Men jeg elsket det! Hvert eneste sekund! S det er faktisk noen som svever gjennom smbarnstiden p en rosa sky, og det m vre lov det ogs. Vi er alle forskjellige. Og for all del, jeg synes det er veldig viktig med fokus p at ting ikke alltid gr bra, og at det kan vre veldig tungt, men jeg skulle bare nske at man ikke skjrer alle over en kam, nr det ogs kan vre den beste tiden av livet ditt.

S herligvog rlig skrevet:) jeg har en liten knrt p 3 mdr. De frste to mndene trodde jeg atjeg skulle g under bde fysisk og psykisk ( tok ks) melka kom for sent og babyen var sulten , s amming gikk dundas, lite nederlag der!! Er alene med babyen 10 timer omtrent hverdag , S ja det er knalltft;) men n har vi kommet over 3 mdr kneika og jammen har vi ikke ftt litt "taket" p tilvrelsen og knrten :) som forverlig sover med bare 1 mltid p natta, s det hjelper jo mye:)

Til alle helsesstre der ute, les dette stykket, les det igjen, print ut og gi dette innlegget til alle mammaene som kommer innom med rdsprengte yne et pklistra smil.

Hvordan fr du det til frken Casa Kaos, godt stykke arbeid dette her. Satan du fr sagt det!

Frstemann hos meg hadde kolikk, jeg nattammet til han var ni mnd, han var ikke spesielt glad i ligge alene p gulvet, og jeg har spist mange mltider med barn p fanget. Innimellom har det ogs vrt brystbetennelse og omgangssyke, og jeg er heller ikke en person som sprudler av energi og overskudd bestandig. Likevel synes jeg babytiden med begge var en fantastisk tid, og jeg hadde gjerne villet oppleve den om igjen! Viktig f fram at mange (de fleste?) synes tiden er fin, selv om ikke alt gr knirkefritt.

Dette er frste gang i mitt liv at jeg kommenterer et blogginnlegg. Men jeg m bare si tusen takk! I skrivende stund henger min 5 uker gamle snn i puppen min etter timer med grting. Dette er den tredje natta med lite svn for oss begge. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver og sliter med se lyset noen ganger. Det skal du vite: dette innlegget kunne ikke kommet p et bedre tidspunkt! Jeg hper og tror at det blir bedre.

Mange sa at spedbarnstida var tff. Mulig jeg tenkte at det ikke kunne vre s tft. Men jeg elsker gutten min over alt p denne jord og tenker at alt er verdt det. Nr ting blir vanskelig skal jeg lete fram dette innlegget og lese det p nytt. Takk!

Mamma Marianne: Jo visst er det lov sveve p en rosa sky gjennom hele babytiden. Absolutt. Jeg syns det er kjempefint at du gjorde de. Dette innlegget er ikke ment som noe kritikk til deg og andre mdre som opplever babytiden som noe fint :-)
Jeg nsker bare f frem at ikke alle syns den er het topp, hele tiden.

ida: S bra du har kommet deg over kneika. Svn har s utrolig mye si. Ting blir plutselig s mye bedre bare babyen sover p natta.
Lykke til videre med babyen din!
Snart sover knrten din hele natta ogs, uten spise ;-)

Anja Elisabeth Holt: He he. Takk, takk.
Jeg fikk plutselig en liten flash back fra babytiden, skjnner du. Og da mtte jeg sette meg ned og skrive :)

Anonym: Ja, det er helt sikkert mange som opplever babytiden som helt topp.
Men akkurat dette innlegget var til dem som ikke syns babytiden var s mye rope hurra for. :)

Mari: S bra innlegget traff deg akkurat p rett tid :-)
Og ja, det er verdt det.
Jeg syns det er mye morsommere vre mamma n som barna mine har blitt s store at jeg kan snakke med dem, og gjre ting sammen med dem. Ikke bare vifte med puppene og bysse og lalle.
Hper du fr deg litt svn snart.
Og lykke til videre!
Klem til deg.

N er jeg i grunn ferdig med ungeprodusering, men nr jeg leser innlegg som dette blir jeg faktisk babysyk igjen. Selv om jeg vet at tiden med nyfdt baby i hus er alt annet enn en dans p roser. Hver gang barna mine leker fint sammen, er snille mot hverandre og generelt i harmoni, s fr jeg lyst p en baby til. Men hver gang de krangler, eller hele huset er syke, eller tanken p faktisk komme seg ut i arbeidslivet igjen istedenfor bare g hjemme, da slr jeg ganske fort fra meg tanken om flere barn.

Den eneste kritikken jeg har til deg er at du skulle skrevet dette mye tidligere ;) f.eks. for tre r siden. Da satt jeg der med alt det du beskriver her og trodde jo aldri at det skulle bli bedre, men det ble jo sakte men sikkert mye bedre og i dag er det helt fantastisk vre mamma.

Silje Lien: He he. Akkurat slik har jeg det ogs. Av og til, p en god dag, og nr ungene sitter stille p hver sin stol og tegner, s tenker jeg at det hadde vrt koselig med en til. Men nr de blir sitt sanne jeg igjen, er jeg sjeleglad for at jeg bare har to og kunne ikke i min villeste fantasi tenke meg en til. :-)

annem: h, beklager :-)
For tre r siden satt jeg der selv og ikke visste hvordan i alle dager jeg skulle overleve dette her. :-)
Skulle gjerne ha lest noe liknende selv p den tiden.

Kjenner meg igjen her ja! Vesla mi er n snart 8mnd, men hadde kolikk fram til 6mnd.(flte meg lurt av de som sa det gikk over ved 3mnd alder). Flte meg ganske alene da mine 4 venninner som ogs fikk baby i fjor, alle har sovebabyer. Mi grt og nekta sove alene. Heldigvis er hun blid og fornyd n:-) (selv om hun enda bare sover en time alene, s m ha henne i senga vr for f litt svn. ) men hper veldig at det ogs er en periode. Men er mye kos ogs, det skal sies! Takk for innlegg:-)

Margrethe: Vi ble ogs trstet med at kolikken ville g over etter tre mneder. Det var bare holde ut. Gjett om jeg mistet alt motet da babyen fortsatte grte inn i bde fjerde og femte og sjette mned.
Godt hre jenta di er blid og fornyd n. Hper sovinga gr seg til snart ogs.
Lykke til!

Lover du virkelig at det blir bedre? :) Jeg har hatt 6,5 tffe mneder n med kolikk i starten og generelt veldig drlig med svn hele tiden. Han vkner ca en gang i timen hele natten gjennom, noen ganger oftere, og trenger hjelp til sovne igjen. Er s ufattelig sliten n! Har nesten sluttet tro p at jeg noen gang vil f sove en god natt igjen. Men hper du har rett! :) klarer heldigvis kose meg en del med baby p dagtid, men skulle s gjerne hatt litt mer overskudd snart! Takk for oppmuntrende og rlige innlegg!

Jeg vil bare skrive under p det du sier! :-)

For meg var det nok nyfdttida med frstemann som var den verste. Usikker p alt, med en kolikkbaby som bljet timesvis hver ettermiddag/kveld og melk som lste seg inne i brystene nr han skulle spise. Nr den endelig begynte renne, i rikt monn, s sovna junior. Med de to andre gikk ting mye bedre helt fra starten av.

N er de 13,17 og snart 20, og vi har tre mennesker vi kan prate fornuftig med og som vi kan sitte oppe til langt p natt sammen med og tyse og fjase om alt og ingenting.

Det blir bedre! Og du vil faktisk kunne finne p savne smbarnstida, ogs! Og som ikke det var nok: det kommer til g ufattelig fort til du er der jeg er n, med bare minstemann boende hjemme.

Irene: Jeg hrer folk sier det, at tiden gr s ufattelig fort. Det er litt vanskelig se akkurat n, nr jeg sitter her med to sm :-)
Men det hender, i et svakt yeblikk, at jeg fr lyst p en til. Heldigvis gr det fort over ;-)

Det gr fort, tro meg! Nr jeg ser p bilder fra da de to eldste var p alder med dine, s lurer jeg litt p hvor ra ble av...

Og et tips: hvis du, som jeg, opplever at begge to flytter ut p en gang, da er det veldig koselig med en tredjemann... ;-)

Irene: He he. Det vil jeg tro.
Det der med en tredjemann, finner jeg liksom aldri helt ut av. Skal - skal ikke. Skal - skal ikke. Jeg tror nok det blir skal ikke ;-)

S utrolig fint skrevet, og s sant! Det blir bedre :)

Vi hadde kolikk i 3-4 mnd med nr 1, og svnproblemer til hun var 6 mnd. Jeg sverget p at jeg ALDRI ville utsette meg for det helvetet en gang til. Jeg trodde jeg skulle d av utmattelse.. Men s begynte hun sove, og jeg inns jo at hun var verdens kuleste lille jente. Med nok svn kommer overskuddet tilbake, og man glemmer hvordan man drmte om legge fra seg den skrikende bylten og lpe laaaangt, laaaaaaangt avgrde.

Vi fikk nr 2 da eldste var 3 r.. Han var s rolig og fredelig.. I ca 10 dager. S braka helvetet ls igjen! En grusom tid. Det er bare noen mnd siden, men jeg har allerede fortrengt mye av det.. Heldigvis visste jeg at kolikken kom til gi seg denne gangen. Og jeg regnet med at svnen ville ramle p plass etterhvert. Man har heldigvis en annen ro nr man har vrt gjennom det fr! Dog har ikke minstemann tenkt knekke "nattsovekoden" like fort som sin storesster.. Snart 10 mnd n, og har enda ikke sovet sammenhengende en hel natt.. Men han har vrt veldig mye syk, og jeg vet at p et tidspunkt kommer dagen der jeg vkner forfjamset uten ha vrt oppe p natta! :)

Selv om jeg har holdt p ende opp p et "white, padded room" med begge de frste mnd'ene, og mannen er klar for sterilisering, s tenker jeg av og til p at det hadde vrt koselig med et til barn.. For de blir jo barn, (den grusomme) babytiden gr fort over! Det er jo s utrolig gy nr de blir strre! :)

Lene: Ja, det er utrolig gy nr de blir strre.Og heldigvis glemmer man mnedene med kolikk og lite svn. Eller...man glemmer de kanskje ikke, men man husker ikke riktig s klart hvor ille det egentlig var.

Lykke til med minstemann, da. Plutselig, en vakker dag, sover han hele natta gjennom han og :-)

Utrolig bra skrevet. Dette er akkurat slik jeg hadde det med frstemann for snart 12 r siden. Mye vken netter, lite dusjing, morgenkpe p hele dagen, hormonell og liten lunte. Vonde bryster, flte jeg aldri fikk spist og synes mannen min var kjempeheldig som fikk g p jobb. Hadde s lyst til bytte med han.

Med nr. 2 og etterhvert nr. 3, s gikk det mye lettere. Skulle s gjerne ha lest dette dengang, da jeg flte meg s udugelig som mor.

Utrolig bra skrevet og takk for at du deler dette med oss.

Siden det var s mye positive svar her, m jeg bare f skrive en liten ting.

Jeg er alene mamma for 2 syke gutter der en er psykisk utviklingshemmet, med mange tilleggs sykdommer som epilepsi , hjernemissdannelse, astma og atopisk eksem. M bare f skrive at dere som klager over for lite svn, barn som skriker , ssken som krangler, barn som lper rundt og vkner tidlig skulle bare visst hvor godt dere egentlig har det. Jeg har bank i bordet hatt snille og rolige barn med bare mnd med kolikk og lite vken netter etter ett rs alder, men jeg har en baby p 6 r som alltid trenger bleie skift, m mates , trenes, som ikke kan verken snakke eller g, men jeg har til dags dato ALDRI klaget , for jeg vet at noen har det 10 ganger verre enn meg. Kjenner folk som sitter dgn vken og vker over barnet sitt pga sterke anfall, spasmer, puste stopp og mer. S jeg tillater meg ikke til klage over sm ting . Skriver ikke dette for at jeg er sur for disse klagene, men for at dere skal se at der er mennesker i denne verden som ikke har hatt mer enn en times svn i dgnet over flere r. Ha en nydelig pske med alle deres skatter❤️

Gro: Takk selv!
Ja, heldigvis gr det som regel bedre med andre- og tredjemann. Da vet man hva man gr til. I hvert fall snn noen lunde :-)

Anonym: Uff da, skjnner at du har hatt det skikkelig tft. Jeg har nok ikke hatt det like ille som deg. Men jeg synes uansett det var helt forferdelig da det stod p som verst. Da var det ikke bare smting for meg. Jeg mener det m vre greit snakke om hvordan man har det, selv om det alltid vil finnes folk som har det verre.
Lykke til videre :-) Og god pske.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram