Slå tilbake da, gutt!

04.04.2014 - 21:07 116 kommentarer

«Nei, selvfølgelig er det ikke greit å slå», sier jeg og ser vantro bort på mannen.

Hvordan kan han i det hele tatt foreslå noe sånt?

Vi har nok en sånn dersomatte hvisomatte-diskusjon. Dersom Lillemann dropper ut av skolen og vil bli profesjonell skateboard-kjører. Hva gjør vi da? Hvisom Lillesnuppa melder seg på Paradise Hotell. Skrekk og gru, og hva da?

Og nå var vi altså kommet til temaet mobbing. Tenk om Lillemann blir mobbet på skolen. Hva gjør vi da?

 

Foto: Creative Commons - Tanya Puntti

 

«Jeg kommer til å be han kline til de som plager ham», sier mannen bestemt fra sofahjørnet.

«Nei, vet du hva. Det kan du da ærlig talt ikke mene? Vold avler vold. Selvfølgelig skal vi ikke oppfordre Lillemann til å slå», sier jeg fra andre enden av sofaen.

Jeg drar ullpleddet over meg og ser forskrekket bort på mannen. Han tar en slurk av kaffekoppen og ser på meg med et skeivt smil.

«Hva hvis den andre gutten slår først da? Eller spenner bein eller kaster fotballen i bakhodet til Lillemann så tenna skrangler. Skal han bare stå der og se på og ta imot da?» spør han.

«Nei, så klart han ikke bare skal stå der og se på og ta imot», sier jeg og rister på hodet mens jeg drar øynene langt opp i panna.

«Han skal vel gjøre det eneste fornuftige. Han skal gå og si fra til læreren. Og så skal han fortelle det til oss. Så skal vi finne en løsning på det, sammen med skolen og foreldrene til den andre gutten», sier jeg med veldig lys stemme.

 


Foto: Creative Commons - www.medicaldaily.com

 

«Pfffft», kommer det fra sofahjørnet.

«For det første, er det ikke sikkert vi noen sinne kommer til å få vite om det, dersom noen av barna våre blir mobbet. For det andre er det begrenset hvilke løsninger lærere og foreldre kan prate seg fram til. Nei, gutten må sette seg i respekt. Gi plageånden en på trynet. Og jeg vet hva jeg snakker om», sier mannen.

Og ja, det gjør han jo. For da Sjur gikk på barneskolen, var det spesielt én gutt som plaget han. Han var etter Sjur hele tiden og gjorde livet til mannen min surt.

En dag fikk Sjur nok. Han gikk bort til plageånden og plantet knyttneven rett over nesa hans. Mellom øynene. Jeg vet ikke hvem som ble mest forskrekket - Sjur eller plageånden. Men fra den dagen fikk Sjur gå i fred.

Og ingen andre turte røre han heller. For nå visste alle at Sjur var gæærn. Og at han hadde en ganske så stødig høyrearm.

 


 Foto: Creative Commons - Elvert Barnes

 

«Det skal selvfølgelig litt til», sier Sjur og kikker på neven sin.

«Jeg mener så klart ikke at det er greit å gå rundt og kline til folk som slenger litt med leppa. Men hvis noen virkelig er ute etter Lillemann, syns jeg det er helt greit at han tar igjen. Man må sette seg i respekt. Gi tydelig beskjed om at dette finner man seg ikke i. At nok er nok», sier han.

Okei, jeg skjønner jo hva han mener. Og jeg er stor tilhenger av å la barn få ordne opp selv, uten at vi voksne skal blande oss inn og megle hele tiden.

Og vi vet jo at det langt fra er alle barn som velger å gå til læreren eller til foreldrene og fortelle om erting og mobbing. Det følger mye skam med å bli mobbet.

Og selv om de voksne blir informert, er det begrenset hva de kan gjøre. Vi har jo hørt mang en historie der mobbeofferet har måttet bytte skole mens mobberne fikk fortsette som før.

Men er det greit å slå for det?

Jeg kommer nok aldri til å sende gutten min på skolen med en innlært høyre hook og med formaninger om å sikte på neseryggen.

Men dersom Lillemann skulle bli gjentatt plaget av noen, og på eget initiativ tok affære og stanset mobbingen med en liten knyttneve. Vel, det kommer selvsagt an på en hel mengde ting. Som hvem, hvor, hvorfor, hvor lenge, hvor alvorlig og så videre. 

Men under de rette forhold... Ja, jeg hadde nok synes det var greit. 

Synes du det er greit at unger slår tilbake når de blir plaget eller mobbet?

PS: Følg meg gjerne på Instagram. Du finner meg på @casa_kaos. 

116 kommentarer

04.04.2014 kl.21:25

Helt enig!! Kanskje prøve den finslige måten først, men det har ofte en tendens til å bli verre! "Besetut" "pingle" osv. Etter dette er prøvd og det ikke ordner seg, smell igjen!

Stine Lervik

04.04.2014 kl.21:27

Jeg mener også at det er "greit" under visse omstendigheter. Ikke at det er første løsning, men som en siste utvei -så ja! Bare tenker om mitt barn hadde vært en mobber så hadde jeg nok "likt" at andre barn hadde gjort igjen ved å gi h*n et slag tilbake. Føles så feil når jeg skriver dette, men jeg synes faktisk det er greit å ta igjen. Ikke oppfordre til det som du sier, men skjer det, så er det "greit"

Maria

04.04.2014 kl.21:30

Helt greit! Broren min hadde en som plaget han. Dvs de var et tospann. En bitteliten en som styrte en litt større. Faren vår sa til han at han skulle ta han minste, broren min var tross alt større. En dag fikk brodern nok og klina han største opp i veggen og ba han ligge til helvete unna. Det gjorde han.

Så jeg kommer nok til å si til mine barn at de må ta igjen! Man må leke samme lek!

Anja Elisabeth Holt

04.04.2014 kl.21:31

Jeg har hørt at et barn som deler mitt DNA har gjort det. Hun gikk i første klasse, ble presset inn i et hjørne av tre gutter fra tredje klasse, jenta dælja løs og etter det var det greit. Ingen har noensinne "put my baby in a corner" for å si det sånn. Dette er noen år siden, nå har hun attpåtil et år med karate bak seg og vet nå hvor det gjør veldig vondt å treffe (samtidig som hun har lært hundre andre måter å komme seg vekk på, kanskje aller viktigst hvordan hun ikke skal komme i visse situasjoner) så her støtter jeg IGJEN din mann (lover det ikke skal bli en vane, men han har jo vist at han har vært fornuftig flere ganger, han valgte jo deg).

Det er helt greit å slå fra seg når du intet annet valg har. Og det er det ungen som bestemmer og så gjør visst instinktene resten av jobben.

Når det er sagt er jeg i utgangspunktet enig med deg. Ingen skal lære at slå er grei løsning, jeg husker bare at når denne historien kom over middagsbordet var jeg sjokkert over at min førsteklassing hadde gitt juling til TRE gutter i tredje klasse.... og sa vel noe om at "det skal man vel egentlig kanskje muligens ikke gjøre, eller". Hun fikk ikke klapp på hodet, men ingen straff.

04.04.2014 kl.21:32

Datteren min har blitt mobbet nå snart et år av de samme guttene. Uten at skolen har klart å stoppe det. Og jeg har sagt at om hun tar igjen og slår de en gang for alle,så kommer jeg ikke til å bli sint. Selv om det ikke er greit å slå,så er'e sånn av og til at det eneste språket mobberen skjønner,er sitt eget!

Mari

04.04.2014 kl.21:42

Det er, så vidt jeg vet, ikke noe særlig mobbing i barnehagen til min gutt. Men unger er unger, og det hender selvfølgelig at noen har vært ekle. Og da hender jdet eg må bite meg i leppa for ikke å si at han bare må ta igjen, når de samme "drittungene" slår/sparker eller lignende.

Det største problemet jeg kan tenke meg når det kommer til mobbing er de tilfellene det blir varslet, tatt tak i, men hvor foreldrene til mobberne ikke vil innse at deres barn kan mobbe: "Nei, ditt barn må ha misforstått, lille Ole er alltid så snill og grei, han har nok ikke ment noe vondt". Så jeg har lovd meg selv at hvis noen forteller meg noen gang at mitt barn har vært involvert i mobbing, så skal jeg ta det seriøst!

Men ja, hvis min unge hadde blitt mobbet og plaget, og vi ikke hadde kommet noen vei med samtaler med skole og foreldre hadde jeg nok meldt ungen på selvforsvarskurs eller lignende, så han kunne tatt igjen! Eventuelt hadde jeg kanskje prøvd å skremme vettet av mobberne selv (kjenner jeg blir sint bare ved tanken på at noen skal plage ungene mine...)

Nina Inderberg

04.04.2014 kl.22:18

Guttungen vår ble plaget av en gutt med adferdsutfordringer i barnehagen, det gjentok seg gang etter gang. Til slutt, etter å ha sagt fra, til både barnehage og foreldre, ble løsningen a han fikk lov til å ta igjen. Og da ble det slutt. Unger skal IKKE oppfordres til å ta igjen, for fort. Men hvis plageånder ALDRI møter motstand, fortsetter de å være nettopp plageånder. Men det å få unger til å skjønne forskjell på vold og selvforsvar kan være en hard nøtt. Men de fleste unger vet forskjell på rett og galt, de fleste forstår at man ikke så lett skal slå andre. I de fleste tilfeller klarer de å selv vurdere hva som er akseptabelt.

Casa Kaos

04.04.2014 kl.22:58

Anonym: Tror jeg må si meg enig med deg :-)

Casa Kaos

04.04.2014 kl.23:01

Stine Lervik: Ja, det føles veldig feil å mene det. Men under visse omstendigheter er det nok greit. Jeg mener også det bare er rett og rimelig at dersom min guttunge skulle drive og mobbe andre, så får han jammen tåle å få seg en midt i fleisen selv.

Casa Kaos

04.04.2014 kl.23:02

Maria: Wow. Ja, det hjalp tydeligvis å ta igjen. Det er vel kanskje det eneste språket mobbere virkelig forstår.

Casa Kaos

04.04.2014 kl.23:16

Anja Elisabeth Holt: He he he. Nå kjenner jeg faktisk at jeg ble litt stolt på dattera di sine vegne :-)
Men karate, det er faktisk noe vi har tenkt på etter hvert også. Ikke bare fordi man lærer å slå, men fordi man lærer å forsvare seg og komme seg unna.

Helt greit at du støtter Sjur (igjen!) Han er ganske fornuftig, egentlig. (Vel, stort sett). Kanskje ikke nødvendigvis fordi han valgte meg, men på mange andre områder ;)

Casa Kaos

04.04.2014 kl.23:19

Anonym: Ja, det er dessverre sånn noen ganger. Synd skolen ikke har klart å stoppe det, forresten. Det må jo være en helt håpløs situasjon.

Casa Kaos

04.04.2014 kl.23:22

Mari: Det er utrolig hva man kan få seg til å gjøre når ens eget barn blir mobbet. Det må jo være helt forferdelig!

Og så er jeg helt enig med deg i at det er fryktelig irriterende med foreldre som nekter å tro at deres barn kan mobbe.
Jeg mener alle barn er potensielle mobbere.

04.04.2014 kl.23:28

Hm, jeg har et litt ambivalent forhold til dette. Men jeg har alltid sagt til mine at det er aldri lov til å slå først, men dersom noen slår deg, så er det lov med den ene, velplasserte rett over neseryggen.

En av mine gutter som er i tenårene havnet i knuffing på skolen, der fikk han beskjed av en voksen om at hun ikke slår tilbake, dersom noen skulle slå henne -det er bare ikke slik en gjør. Når jeg snakket med rektor i telefonen etterpå, stilte jeg meg undrende til dette. Hvorpå jeg mente at jeg hadde nok neppe tatt i mot selv. Da ble rektor helt forfjetert i andre enden og jeg forstod at det var HELT feil.

Jeg er ikke tilhenger av knuffing og konstant barske seg. Bygda ikke slik bygda var, ungdomsgjengene nå høres ut som små mafiagjenger -hevn og ære er utsagn som går igjen og dette er LANGT mer bekymringsfullt og er holdninger som det bør jobbes med ned mot barneskolen.

-Ja, jeg mener dette er langt mer bekymringsfullt enn at ungen en gang eller to legger til en strak velfortjent høyere.

Casa Kaos

04.04.2014 kl.23:29

Nina Inderberg: Jeg tror de fleste unger har en innebygd motvilje mot å slå. Det skal noe til. Og jeg tror også at de i ganske tidlig alder vet forskjell på vold og selvforsvar.

Jeg tror egentlig vi voksne blander oss litt for mye borti noen ganger, og fratar barna deres naturlige måte å løse konflikter på. Og nå snakker jeg ikke bare om slåssing, men vel så mye om krangling og andre konflikter.

JM

05.04.2014 kl.07:35

Hoff.... min verste frykt er at en av barna mine skal bli mobbet eller bli mobber :/

Unger kan være så SINNSYKT slemme mot hverandre, blir helt dårlig i magen av å tenke på hva som skjer når jeg ikke er sammen med dem....

Kan man slå tilbake? Ja.

EventyrElin

05.04.2014 kl.11:41

Jeg har tre tette gutter. Sjansen er vel ganske stor for at en av dem kommer i situasjoner som dette. Mannen og jeg har hatt lignende samtaler flere ganger, den store skrekken er jo at en av ungene blir mobbet (eller, nesten enda verre - blir en mobber!). Heldigvis er de tre. De kan forhåpentligvis passe litt på hverandre.

Jeg vet jammen ikke. Jeg lærer dem at de ikke skal slå. Jeg forsøker å utvikle empati så godt jeg bare kan. Om en blir mobbet er jeg ikke tvil om at det kan være en løsning ut å slå tilbake, akkurat så hardt at plageånden ikke tør å prøve seg igjen. Men så spørs det jo om mobbingen ikke bare kanaliseres utover noen andre, da..?

Tenk å fått tre sterke drømmegutter som er både rettferdige og fryktinngytende nok til å sette andre bøller på plass. Se, det hadde vært no`? :)

Ida (trønderen)

05.04.2014 kl.21:36

Jeg tenker at den gitte situasjonen hvor det er greit å slå er grei jeg. Tror problemet kan bli mye større med lillesøster. Kan jo ikke slå noen fordi de flytter seg en plass lenger unna når du setter deg, eller himler med øynene hver gang du svarer på et spørsmål i klasserommet. Fysisk mobbing er jævlig det og, men på mange måter lettere å oppdage, forklare og eventuelt slå tilbake mot. Du får håpe at ingen av ungene havner i situasjoner hvor selvforsvar blir nødvendig, men om så skulle skje - be Lillemann om å dra til!

Irene

06.04.2014 kl.16:51

Fryktelig vanskelig! Jeg har opplevd det samme som din mann, etter ca et år gikk jeg til angrep på den ene plageånden med piasavakost - har i etterkant tenkt MYE på hvor galt det kunne ha gått... Men av og til tror jeg det er det eneste språket noen forstår. Jeg ble i alle fall ikke plaga noe særlig mer etter den gangen bortsett fra en episode. Da ble samme kost kylt i trappegelenderet så skaftet brakk, etter det var det fred!

Jeg tror man må lære barna sine at vold ikke er greit i det hele tatt, men at hvis de blir plaga, så er det forståelig og greit om de reagerer. Jeg tror kanskje det er viktig å la dem forstå at hvis de begyner å ta igjen hele tida, så er veien kort til at de ikke er noe bedre enn plageåndene.

Til Ida (trønderen): du har helt rett i at jentevarianten av mobbing er mye vanskeligere å håndtere!

Inga l

06.04.2014 kl.20:22

Dette var ikkje anna enn skremmande lesning. Klart det er "forståeleg" (som ein skreiv her) å ta igjen, men forsvarlig?!

06.04.2014 kl.23:34

Vanskelig og viktig tema !

Elisabeth

07.04.2014 kl.09:35

Jeg ble mobbet som barn. Et par bøller banket meg tidvis på skoleveien, og en del jenter i klassene min rottet seg alltid sammen mot meg. Barneskolen var et levende helvete for meg. Som tolvåring ble jeg suicidal pga all mobbingen. Vet du hva min mor alltid sa? "Vend det andre kinnet til". For som gode kristne skulle vi verken slå eller svare tilbake. Jeg fantaserte om å kline til hver eneste mobber... Er det noe jeg har lært min sønn på fire, så er det at han ikke skal la seg pille på nesa. Han har all rett til å smekke tilbake dersom noen smekker til ham først. De som mener det er galt, har nok aldri blitt mobbet.

Casa Kaos

07.04.2014 kl.10:54

JM: Ja, det er en grusom tanke. Og jeg håper jeg aldri trenger å forholde meg til den. Men ja, jeg har nok også landet på at det er greit å slå tilbake.

Casa Kaos

07.04.2014 kl.10:58

EventyrElin: He he. Ja, tenk å fått barn som alltid gjorde det rette :-) Så lett det hadde vært å være foreldre da.

Jeg tror nok at de som mobber, bare vil fortsette å mobbe selv om noen sier ifra med en høyrehook. De tar det bare ut over noen andre. Det beste er selvfølgelig at voksne klarer å prente bedre tanker inn i hodet på mobberne, men det viser seg jo å være veldig vanskelig.

Da tenker jeg at ungene må få lov til å forsvare seg i mellomtiden.

Casa Kaos

07.04.2014 kl.11:01

Ida (trønderen): Ouff ja, jentemobbing er mye verre. Den er vanskelig å oppdage for de voksne, og den kan svi vel så mye som et slag.
Jeg har ikke en gang begynt å tenke på hva jeg skal gjøre dersom Lillesnuppa blir mobbet. Da setter jeg meg vel bare ned og griner :-)

Da er det mye lettere å håndtere gutter som slår og spenner bein. Innbiller jeg meg i hvert fall...

Casa Kaos

07.04.2014 kl.11:05

Irene: Oj, skal si du er en reser med den piasavakosten ;)
Men jeg tror du har helt rett. Noen ganger må man snakke et språk mobberne forstår.
Men så har du et poeng i at hvis barna tar igjen hele tiden, så havner de fort på mobbernes nivå. Viktig at de forstår forskjell på forsvar og angrep. Men det er mye uklare grenser i den alderen der.

Casa Kaos

07.04.2014 kl.11:08

Elisabeth: Jeg merker jo at samtlige av dere som har blitt mobbet selv, mener det er greit å slå tilbake. Det er dere som vet hva dere snakker om. Så ja, jeg heller mer og mer mot at det er greit.

Irene

07.04.2014 kl.11:57

Nå brukes piasavakoster kun til kosting... ;-)

Magne D. Antonsen

07.04.2014 kl.17:49

Bra blogg!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

vargas12

07.04.2014 kl.18:34

Det første slaget kan være et av veldig mange. Dessverre er det både kvinner og menn som lever med en psykopat som velger vold som eneste utvei.

http://www.vargas12.com/2014/feil-valg-av-partner-kan-odelegge-livet-ditt/

Å gå til politiet burde ha vært nok...

Vargas

Casa Kaos

07.04.2014 kl.19:05

Irene: Ha ha. Ja, de gjør det :-D

Casa Kaos

07.04.2014 kl.19:21

vargas12: Jeg håper da virkelig ikke at Lillemann blir en psykopatisk konemishandler av å kline til en mobber. Heldigvis er veien ganske lang dit :-)

NoX

07.04.2014 kl.19:43

Så mye debatt, så lite jeg gidder å lese.... Antar det er en fin liten clusterfuck av mennesker som er idealistiske til "ikkevold", og mennesker som har blitt mobbet. Som en som har blitt mobbet, og i min erfaring..

Slå først, slå hardt, og slå slik at ett slag er nok til at ingen rører deg igjen.

Morten

07.04.2014 kl.19:45

Jeg er helt enig med mannen din, nesten som jeg kunne sagt det selv. Den siste biten du skrev med at det spørs på en rekke ting, det er et veldig viktig poeng. Men under de rette forhold, så ja.

Hilsen 29åring

Siw

07.04.2014 kl.20:43

Jeg ble mobbet de tre første skoleårene mine av nesten samtlige gutter i klassen min. Jeg ble kalt en del ting som gikk direkte på utseende mitt og det var veldig nedbrytende å måtte gå på skolen og vite hva jeg gikk til.

Da jeg gikk i tredje klasse fikk jeg nok, jeg var ute på lekeplassen der jeg bor og en av guttene i klassen kom bort til meg og begynte på an igjen. Jeg fikk ikke være i fred hjemme på lekeplassen en gang. Jeg ble så sint at jeg dro til han med knyttneven og han måtte gå på skolen med blått øye dagen etterpå. Det stoppet mobbingen, men ikke før det satte noen varige mén på psyken min.

Jeg er den person som mener at vold ikke løser noen ting, men av og til er det det eneste som hjelper. Og som en annen sa tidligere, av og til er en knyttneve alt en mobber forstår.

Martine

07.04.2014 kl.22:14

Vi mennesker prøver å være så siviliserte når det kommer til hvordan man skal takle mobbing, men jeg mener det er viktig for mobbeofferet å sette seg i respekt, og om så det vil si at man gir mobberen en på trynet.

Når har noensinne "det å vende det andre kinn" til funket? haha, aldri.Ingen antisosial drittunge vil bry seg om det. Samme med å si ifra til de voksne, såklart skal man ikke holde tett om det, men selv om mobbingen da ville opphørt ville nok ikke mobberen plutselig sett på mobbeofferet som likeverdig.

Nei, jeg mener det beste man kan lære et slikt barn, er å stå opp for seg selv og aldri la seg bli tråkket på.

Daddy cool

07.04.2014 kl.22:37

Ballespark og to tupp i trynet når de ligger nede, har stoppet mange mobbere sin karriere...

Anonym

07.04.2014 kl.23:50

Jeg var nokså fredelig tidlig i livet, og ble en del ertet og plaget, psykisk og fysisk. Begynte å ta igjen fysisk, og lærte at det fungerte, dette tok jeg dessverre med meg senere i livet og brukte vold i tide og utide. Jeg hadde jo lært at det løste problemer. Endte opp bak lås og slå to ganger før jeg forsto at ting måtte endres.

Jeg tror det er veldig viktig å forklare når det er nødvendig med vold, og hva slags vold en bør ty til. F.eks. legge i bakken fremfor å ty til slag og spark. I dagens samfunn er verbale angrep langt mer akseptert, og kanskje bør ungen læres opp i det for å sette seg i respekt.

Det er i hvertfall farlig å avle opp "slosskjemper".

Nina

08.04.2014 kl.00:03

Ved å lese kommentarfeltet forstår jeg hvorfor det finnes mange "drittunger". Foreldrenes holdning/oppdragelse skaper de fleste av disse. Allerede da min yngste sønn befant seg på 1 eller 2 klassetrinn, gjettet jeg meg til hvilke foreldre (utfra deres holdning) som kom til å få "problem-ungdom" -og det har vist seg å stemme 100%.

Å lære barna å løse problemer med vold???

Min sønn ble mobbet en kort periode. Kort -fordi vi løste det UTEN vold. Jeg har en sønn som nå er over 20 og har lært seg å løse konflikter UTEN knyttneven.

Bjerner

08.04.2014 kl.00:06

Jeg kommer til å lære mine barn å slå. Det kommer likevel til å være siste utvei, etter å ha prata med lærer. Mobbere gjør livet surt for andre og fortjener å få seg en på tryne.

Richard Hode

08.04.2014 kl.01:44

Den første gangen jeg ble mobbet i barneskolen (den gang kalt folkeskolen) hadde jeg tilfeldigvis et balltre i hånda siden vi slo rotte. Jeg ble så sint at jeg smelte til hovedmobberen i trynet med det så han brakk nesa og begge fortennene. Det var utrolig hvordan den grisen blødde og synet skremte livet av de andre som sto rundt for å nyte mobbingen. (For å være helt oppriktig skremte synet meg selv også.)

Herregud for et rabalder alt dette utløste. Foreldrene mine ble innkalt og det endte med at jeg ble sparket ut av skolen for en tid. Da de etterhvert tok meg tilbake hadde jeg fått et rykte om å være klin gæern og utilregnelig, men jeg ble aldri mobbet igjen og hadde ingen videre problemer.

Voldelig faen

08.04.2014 kl.02:24

Alt jeg vet er at egne problemer med langvarig uthengig først ble løst da jeg tydde til vold. Jeg gikk for gruppens leder, og gruppen begrenset seg så i etterkant. De fleste stoppet helt. Om dette er moralsk "korrekt" skal jeg ikke påstå så fryktelig mye om, men i mitt tilfelle var det i hvert fall det eneste som fungerte.

Per Ivar

08.04.2014 kl.02:40

Ble mobbet fra tredje til 6 klasse. Utveien ble at jeg tok pistolen til søstrami og fyrte av 4 skudd i mobberne. De mobbet ingen etter dette.

Vål'enga

08.04.2014 kl.07:22

Gå til læreren? Jeg har tre voksne barn som i ettertid har fortalt om ting de opplevde på barneskolen. Derfor sier jeg stol aldri på en lærer. Jeg husker også selv hvordan jeg ble mobbet i barneskolen, dag ut og dag inn, men bare helt til jeg ga "hovedmobberen" en midt i fleisen. Fra den dagen var jeg "en av gutta"

Eline

08.04.2014 kl.07:56

Jeg måte selv slå tilbake mot en som var den store mobberen i klassen. Vold var det eneste han forsto.

T

08.04.2014 kl.09:05

Jeg ble mobbet på barneskolen, men siden jeg var jente så dreide det seg om baksnakking og utestenging. Jeg er en introvert så akkurat det plaget meg ikke så mye.

På ungdomsskolen begynte den fysiske mobbingen fra flere gutter. Dytting, sparking, lugging, bli løpt etter hele veien hjem, bli "dynket" i snøen, få fratatt det man har, få skoene fylt med snø eller kastet opp på fotballmålet osv osv. i 2,5 år levde jeg med dette. Masse prating, masse møter, masse lovord, masse mennesker og ingenting skjedde. Det var jo så synd i disse 2 stakkars hovedguttene, de hadde det jo så fælt(hva som var så fælt fikk ingen vite, om jeg hadde fått vite, kanskje jeg lettere kunne "godtatt" det?). Og de voksne på skolen lovet hele tiden at de skulle rydde opp..

Jeg ble til slutt livredd for å gå hjem fra skolen, jeg krympet meg og var veldig mye "syk" i en periode.

Etter 2,5 år fikk jeg nok. Hovedpersonen plaga meg som vanlig, jeg sparka han mellom beina så hardt jeg kunne.. Gud for noen ord som kom ut av munnen hans, han skulle drepe meg og flå meg osv.. Men skjedde det noe? Nei, kun et par surmulede blikk resten av skoleåret. Fantastisk, endelig kunne jeg konsentrere meg om skole.

Så min datter på 8 har fått opplæring i når og hvor det er riktig å slå (det ideelle hadde jo vært om det var aldri, men vi lever ikke i en utopisk verden). Hun har lært å alltid gå den snille veien først, men også at hun ikke må la seg pille på nesen.

At dette avler mer vold tror jeg ikke noe på, jeg slapp iallefall unna 0,5 år til med daglig vold og skulle ønske noen hadde gitt meg et "ok" til å slå tilbake med mye tidligere. Da hadde jeg kanskje hatt 3 gode år på ungdomsskolen istedet for bare 0,5...

Min mann ble også sterkt mobbet på ungdomsskolen. Han tok igjen hardt etter ca 3-4mnd og alle hadde respekt for han. Reseultat: Han fikk 2,5 ganske gode år uten hverken vold eller mobbing. Og han har aldri tydd til vold siden selv om sjangsen har vært der..

I den verden vi har idag så er desverre vold mot mobbere en siste men svært effektiv løsning for de fleste. Kjemepetragisk å si det, men slik er det desverre.

Om vi fokuserer på å hindre mobbing fra barnehagen og ikke minst setter inn tiltak mot mobberne så tidlig så mulig, klarer vi kanskje å bekjempe mobbing en gang i fremtiden.

christer

08.04.2014 kl.10:05

Klart det er greit at knotten smeller ned den idioten som plager han.

Eneste måten å få være i fred fra sånne mobbere er og gi de JULING!

Det er først da de lærer, den derre mentaliteten at man skal si ifra til læreren osv blir bare for dumt.

Da ender man opp med mer julig for da er man den lille pingla som sladrer og får aldri respekt.

Nei..blir man ertet/plaget mentalt og/eller fysisk så er det bare så ta igjen dobbelt så hardt.

Er man for liten iforhold til mobbern så fin en stor planke å bank han ned.

Når min sønn blir 4-5år så skal han begynne med kampsport slik at han vil lære seg å ta vare på seg selv i dagens harde samfunn.

Kan man ikke ta vare på seg selv i dagens samfunn så blir man fort ett offer

Arild

08.04.2014 kl.11:02

Helt enig med mannen hennes. Av og til må man sette seg i respekt for å hindre mobbing. Når mobberene får seg en på trynet vil de som regel lære en lekse og slutte å mnobbe! Dette har jeg erfaring fra da jeg selv var barn!

Tiana

08.04.2014 kl.11:03

Jeg ble selv mobbet i lang tid, men mannet meg opp til å ta igjen det var virkelig den eneste veien som var igjen... Barn finner på helt merkelige ting å prike på. Så kunnskap er nøkkel. Lær barna deres at folk er forskjellige, ser anderledes ut, kommer fra andre land, noen har spesielle behov andre ikke. Noen er mørk noen er lys, noen har krøller andre ikke, Noen liker justin bieber andre ikke. Å DET ER GREIT! Har jobbet som assistent på skoler/sfo og i barnehager. Det virker rett og slett som ingenting har forandret seg siden min tid. Det er over 16 år side. Skolene tar det ikke alvorlig nok og foreldre har vansker med å innrømme at deres barn er en som mobber. Detkan rett og slett være at ditt barn mobber fordi noen andre mobber han/henne, så de prøver å holde fokuset unna seg selv. Andre gjør det bare gordi de ikke forstår hvor vondt det egentlig er. Gi barna deres kunnskap.

Odin

08.04.2014 kl.11:37

Det er først når en mygg lander på testiklene dine at du skjønner at det _alltid_ er en måte å løse problemer uten vold!

Skalleper

08.04.2014 kl.11:50

Ser det er mange inkludert gubben din som mener at de ble mobbet og løste det med og gi juling.

Vel mobbing er ikke en plageånd det er en gjeng gjerne halve skolen det er mobbing ikke en eller 2 idioter som oppfører seg som idioter det fins ikke 1 mobber som kan fikses med juling alle har en idiot på skolen.

De som blir mobbet har halve skolen det er mobbing og det kan ikke fikses med og banke alle det er fysisk umulig fordi man alltid har minst 4 eller 5 på seg og ingen med seg det er mobbing og det kan ikke løses med vold bare flytting.

Det er mulig og få en person til og gi seg ved hjelp av godt gammeldags selvforsvar og det må være lov,men det går ganske enkelt ikke med halve skolen.

Dette er min erfaring og gudene skal vite at jeg prøvde banke dritten av mange det endte bare med at jeg havna hos rektor eller hos sosialpedagogen og mobbingen slutta ikke og mobberene slapp unna.

Dette er sånn mobbing funker det er alle mot deg ikke en dust som er dust.

Far til mobbe offer

08.04.2014 kl.12:10

En ting er ihverfall sikkert.

Dere må uansett ta kampen selv.

Glem skolen. Den er så gjennomsyret av råtne og arkaiske holdninger.

Scott Johansen

08.04.2014 kl.12:17

Skal dagens gutter vokse opp til å bli ordentlige menn og ikke feminiserte utgaver av seg selv så er de nødt til å bli oppdratt på en maskulin måte. Dsv. blir man slått så slår man tilbake.

Norge kan ikke forsette med sosionomiseringen i dagens skole, hvor det det på ramme alvor menes at det er mobberen det er mest synd på. Oppdra gutter til å bli ordentlige mannfolk som klarer å holde ut en militær 3 mil og en uke i skauen.

Bøllefrø

08.04.2014 kl.12:24

Jeg var ikke snilleste gutten i klassen. En dag etter jeg hadde plaget en gutt en periode bestemte han seg for å ta igjen.. Jeg stoppet det ganske greit og de neste ukene var nok livet hans enda værre.

Ikke be ungene deres ta igjen hvis dere ikke lærer dem hvordan..

For mine egne barn, så skal de lære litt kampsport når de er små.. Forhåpentligvis lærer de da hvordan de kan forsvare seg, samt at de får utløp for mye av energien og aggresjonen sin i et kontrollert miljø..

Ps.. aldri gi opp å tving skolen til å rydde opp.. etter en lang tid med mas, så valgte tilslutt skolen å bryte inn og kalle inne et møte mellom vi som var "mobbere" og de som var offer... resultatet ble veldig bra et bare et lite møte.. Men det krever at foreldrene til "offerene" er standhaftige og ikke godtar at skolen marginaliserer problemene...

Koppa Dasao

08.04.2014 kl.12:26

Minste mulig mengde av vold er lov å bruke ihenhold til nødvergeparagrafen. Den gjelder også i skolegården.

Eirik

08.04.2014 kl.12:32

Som en mann som nå er 28 og ble plaget igjennom hele min skoleopplevelse av mobbere som synes det var kjempemoro å plukke på han som var stor og apatisk.

Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og sa ifra til foreldre og lærere så de kunne ordne opp på sin måte...

Som selvfølgelig bare var konfliktråd med snakking etc som ikke fører til noe annet enn mer mobbing rettet mot meg.

Det gjorde ALLTID bare ting verre.

Dette pågikk igjennom barneskolen og ungdomskolen, var ikke før jeg kom på videregående at det gav seg noenlunde da de plagsomme menneskene var andre steder.

Men da var skaden alt gjort.

Som jeg skrev tidligere så er jeg nå 28 og jeg kan ikke fordra andre mennesker eller tanken på og være i offentlighet med mennesker jeg ikke stoler på.

Har vanskelighet med å holde en jobb da jeg har så mye angst i daglige situasjoner at jeg klarer ikke konsentrere meg om det jeg skal gjøre.

Størsteparten av min tid tilbringes hjemme alene da jeg ikke tør ta initiativ til og gå ut og sosialisere.

Er en ting jeg har realisert de siste årene og det er det faktum at det var INGEN som sa at jeg måtte stå opp for meg selv og sette meg i respekt slik at det kanskje gav seg.

DET ER DET ENESTE JEG HADDE TRENGT Å GJØRE FOR Å UNNGÅ DETTE HELVETET!

Hvis barnet ditt blir mobbet på skolen, la han forsvare seg selv... Det eneste som er nødvendig er det som er beskrevet i mannen dins historie.

Ett slag for å unngå et helvete senere i livet.

Det er verdt å være utvist fra skolen i en uke / måned, hvis det løser mobbeproblemet.

Seriøst....

Robert

08.04.2014 kl.12:32

Jeg ble mobben fra 1. klasse til og med 8. klasse. Dette er år som mer eller mindre er fortrengt i min hukommelse. Skoledagene var rene helvete og hverdagene var ikke noe serlig bedre da mine "venner" også mobbet meg for selv å ikke bli mobbet.

Men jeg husker den dagen all mobbing sluttet. Det var da jeg banket vett ut av personen som hadde mobbet meg over flere år, den personen som hadde slått meg uten at jeg hadde slått tilbake. Det hele skjedde inne i klasserommet hvor mobbingen ende i at han slo meg med albuen. I hodet mitt var da ett beger nådd og det rant over. Jeg rett og slett klikket.

De måtte 2 lærere til for å dra meg vekk fra den personen som nå lå på gulvet blodig og forslått. Alle lærerne viste om mobbingen så det ble ingen etterspill av dette offentlig.

Jeg ble aldri mobbet igjen og jeg havnet aldri i bråk igjen etter den episoden. Jeg fikk faktisk noen nye venner etterhvert.

Jeg sliter den dag i dag i en alder av 37 med dårlig selvtillit, men det er noe mine venner hvet og forstår.

Jeg har fått mye støtte av mine venner og familie opp igjennom årene, men det sitter så brent inn at jeg trur jeg aldri vil bli kvitt det helt.

Det er bare en ting mobbere forstår, det er en skikkelig trykk 16 mitt i tryne. Ingen lærer vil kunne klare å "snakke" en mobber til å slutte. Hadde det vert så enkelt så burde vi ha klart å fjærne mobbing fra skolen for lenge siden med "anti mobbings timer".....

OleR

08.04.2014 kl.14:02

Ja jeg mener definitivt, JA på dette. Ja selvsagt med mange forbehold. Men jeg tenker at vi er blitt for mye "puddinger" alle mann, at alt skal ordnes opp "av andre". Blir du plaget så skal en spille på de mulighetene man har for å sette seg i respekt. Etter å ha byttet skole ikke mindre enn 5 ganger i løpet av 6 barneskoleår, hadde jeg erfart hvor vanskelig det var, hvor sårbar man ble, hver gang man kom til et nytt sted. Med påfølgende energitappende prosesser og forsøk på utfrysing og mobbing. Det lot seg i grunnen ikke gjøre i mitt tilfelle. Jeg viste meg å være over gjennomsnittet god på det meste, ergo falt jeg ikke utenfor. Men siste gang jeg skulle bytte skole hadde jeg lært. Første dag på skolen, nektet jeg meg selv å snu ryggen til, slik jeg alltid hadde gjort før, men gikk til frontalangrep på klassens "lederskikkelse" da han forsøkte å markere revir ved å dytte meg verbalt ned i søla. Resultatet; jeg kunne de neste 4 årene i klassen fokusere på skolearbeid og på gode venner. Og klassens "leder" fikk aldri helt tilbake den enerådende posisjonen. til beste for alle.

med makt skal makt fordrives.

Ståle

08.04.2014 kl.14:21

Det finnes ikke et fasitsvar på dette. Noen ganger er det definitivt rett å ta igjen. Andre ganger er det ikke.

Det som er sikkert er at når man tar igjen, setter man i gang en kjede av reaksjoner. Disse kan være til det gode ved at man setter seg i respekt osv, eller av det vonde: Motparten samler kameratgjengen og knuser poden fullstendig og kan dels med rette fremstilles saken som mer likeverdig enn den er, fordi også poden hadde slått.

Så det kommer helt an på.

Jan Biller

08.04.2014 kl.14:34

Mange av dere som skriver her har vært mobbeoffer. Dere burde i det minste skjemmes over å ikke vært de populære i klassen! Istedet prøver dere å glorifisere vold. Mobberne fikk dere til å bli mobbere senere i livet. Ødelagte mennesker.

Lars Viker

08.04.2014 kl.14:40

Jo, i ytterste konsekvens, hvis vold blir stående igjen som det eneste alternativet, så må man kunne slå for å hevde sin (eksistens-)rett. Men det går med fordel an å være en smule mer subtil enn en knyttneve i trynet som første virkemiddel når man føler at noen er slemme med en. Sånn når man har muligheten.

GamleErik

08.04.2014 kl.14:40

Sånn?

https://www.youtube.com/watch?v=isfn4OxCPQs

Rune

08.04.2014 kl.15:04

Livet er ikke bare en dans på roser, og det å grine til læreren hjelper noen ganger ikke noe som helst, avhengig av situasjonen, læreren og skolen man går på. Noen ganger må man bare sette seg i respekt på gamlemåten, og vise sine mobbere at det å plage deg rett og slett får ubehagelige konsekvenser. Mobbing, plaging, baksnakking, slåssing og kriging er dessverre en del av menneskets natur, og vil aldri forsvinne. Godtar man at andre setter deg nederst på rangstigen, blir man nok ofte også værende der.

jegslårtilbakehvergang

08.04.2014 kl.15:06

ja din faen

Jeg er rektor på vår skole

08.04.2014 kl.15:27

Hadde en sak her sist uke, der en gutt ble ertet av andre gutter pga de mente han hadde liten eller stor penis. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette mest mulig skånsomt mot gutten. Forslag?

VOLDS-OFFER

08.04.2014 kl.15:34

morosomt å lese andres kommentarer og deres historie, min er på mange måter lik, og har åpenbart påvirket min synsvinkel av problemet mektig mye;

Som barn på skulen var jeg ofte mobba, var den typiske "outsideren" som ikke passa inn noe sted eller forsto dei andres tankemåte, mobbing begynte krypende, men ble i løpet av åra til vold, og andre uskikeligheter, etter 8 år med hva jeg vil beskrive mitt lille personelige helvete som kom knyttnevene framm for fullt. og ein etter ein fekk 4 stykker kjenne. klæreren kom DEM til unsetning hvor jeg vandret rundt i skulegangen med blodige never og noen mindre glade medelever som hang omkring. jeg blei utvis for ein stund for å være voldlig. da jeg kom tilbake var allt overlevelog, og kom meg gjennom ungdomskulen.

men hsitoria mi slutter ikkje her folkens;

etter som året etter var jeg på vidregående, på ein av disse typisk yrkeskulene, med stort sett bare harbarska gutter og feestløver. hvor jeg så min nye beste venn bli utsatt for det jeg vil si er det værste eksemplet på mobbing jeg har sett. dvs: bli dratt ut i kulda, dratt av allt på overkroppen, og dynka med et par vannbøtter med iskladt vann, og slike ting. etter som jeg viste hvordan det var. tok jeg stakkarsen son side, og fant atter ut, at kun ein ting hjalp, ett lit meir alvorlig tilfelle med vold..

siste året på vidregåande sklule, fekk jeg streng beskjed fra rektor, som var fra heimtraktene mine, og derfor "kjente til" meg.(dvs. allt det negative) og han sa at hvis jeg lagde trøbbel ein eineste gang, så skulle jeg bli hevet ut. og denne gangen ble jeg mobbet, på grunn av fortiden og vennegjengen min. det hele kom til et klimaks rett før juleferien, hvor en elev skulle tøfe seg og trua meg, og vi utvekslet et par setninger om hverandrest ansiktsfasader og familietre OL.

til slutt ble jeg lei og gjikk vekk, han andre taklet ikke å bli bare forlatt foran alle som så på, så han begynte å slå, jeg fekk lagt han i bakken, mens han fortsatte å slå. tilslutt bare holdt jeg han der mes blod fosset ned i trynet hans, og han sluttet å slå. og derimot prøve å redde seg selv, hver gang han vile skrike etter hjelp fra dn skrekkslagene gjengen med mobbevenner fekk han bare ein kjeftfull av blod. når tilslutt rektor i egen person kom forbi, ved ein tilfeldighet og så, mens jeg skrek noe alla "jeg slår ikke, jeg slår ikke" mot rektoren.

og når jeg ble kallt til møte og foreldra mine måtte komme langt faen i vold for å møte på skulen, så viste jeg vidioklippet noen av bøllene hadde filmet med kamerat på telefonen sin. hvor jeg som tidligere nevn; ikke gjorde særlig motstand.

skulen ble innhylet i stort mediahysteri, og rektor fekk fyken for dårlig taklig av saken. men jeg fekk utdanninga mi og kom meg på job, så jeg var i sluttten fornøyd.

ser tilbake på dette vil dere kansje forstå at vold avler kasje vold. men jeg vill selv i dag heller ta drittbank en helg i ny og ne. enn mobbing på skulen.

og du kan ta deg faen på at mine barn vil lære. ingen skal være jævlige med dei, men prøv alltid ord først!

HANDLING! er alltid tydligere enn ORD!

Gaute

08.04.2014 kl.16:07

Pikk er pikk!

Syns for det første at det er et tankekors at en rektor ikke har kompetanse til å se en løsning på dette selv! Men nå er dessverre skoleledere eller rektorer mer opptatt av økonomi enn skole. Videre har du vel et arsenal av kompetente mennesker (les: kollegaer) som bør inneha kompetanse i og med at din ikke strekker til. Hva med å gå en tur til helsesøster selv og snakke om gutters utvikling og størrelse på penis.

Her er det bare å ta tak her rektor! Mobbing er en IKKE sak. Uavhengig av hva en elev mobbes for. Stor eller liten penis... Hello! En penis er et "svamplegeme". En eregert penis er full av blod. Forholdet mellom slapp og eregert penis er relativt individuell hva størrelse angår. Og en slapp penis skal man tross alt bare urinere med.

Så "rektor", snakk med guttene du. Og som de sier i Jarlsberg reklamen, dog noe omskrevet, "pikk er pikk!"

Din viktigeste jobb er faktisk å skape et trygt læringssted. Og ifall en gutt skal gå å grue seg for å dusje efter gym, da har DU tapt! Skjønner ikke plageåndene teksten, be dem rulle ut det som synes å høre ut som noen brannslanger, mål dem, og lag en "longest list" Har de ikke baller til det, ja vel, da har jo du et ess i ermet. Tror nemlig ikke forskjellen er så stor jeg.

Og en annen ting rektor. Gutters utvikling er ikke lik. Noen blir behåret tidlig, mens andre opptil 4 år senere. Pubertet heter det!! Det er det samme prinsippet her som med tannfelling!

Lykke til!

Rektor

08.04.2014 kl.16:39

Har nå innkalt alle parter, samt helsepersonell til et hastemøte på Torsdag. Gutten som blir ertet har alltid vært den populære blant jentene, men disse mobberne sier til jentene at han er som en jente nedentil, og noen av jentene som har hørt dette har begynt å baksnakke gutten. Det værste var at ei jente spurte gutten om han hadde liten tiss. Får så vondt av dette! Usikker om hvor mange som bør bli innvolvert. Bør jeg involvolvere hele klassen eller kun de værste mobberne? Takk for ditt første svar, Gaute.

Gutten er 12 år.

Til Rektor.

08.04.2014 kl.17:05

Jeg hadde tatt det opp med hele klassen. Og kanskje hele skolen. Men dette må du spørre han om først. Om han går med på det, kan helsepersonell ha en fremvisning som viser at peniser er ulike i slapp tilstand, men ganske like i erigert tilstand. Penis er ikke noe å være flau over. Liten eller stor.

Rune

08.04.2014 kl.18:03

Dette er et tema som kvinner aldri kommer til å forstå seg på! Det verste som kan skje selvbildet til en gutt er at han blir fysisk mobbet og plaget. Jeg lærer min sønn at er noen frekk mot deg - så er du frekk tilbake. Slår noen deg - slår du tilbake.. Det er ikke alt her i verden som kan løses med feminint tankesett som refleksjon og dialog...

Alexander

08.04.2014 kl.18:29

Mobberne vil alltid gå etter de svake. Derfor gjelder det å vise seg tøff og sterkt, helst da i holdning. Vold skal ikke være første prioritert. Da jeg var liten stammet jeg en del, men jeg ble nesten aldri plaget av det rett og slett fordi ingen våget å plage meg. I parallellklassen gikk den en gutt som var litt lubben og veslevoksen. Han slet med mobbingen helt frem til ungdomskolen, rett og slett fordi han aldri tok igjen.

Alexander

08.04.2014 kl.18:49

Glemte å si at etter jeg slo ned ei lærerinne og ei jente i klassen som tøffet seg, var det som sagt ingen som plagt meg mere.

Gaute

08.04.2014 kl.19:05

Pikk er pikk 2

Så fint at du tar tak!! En handlekraftig rektor er alltid prisverdig!!

Jeg ønsker ikke å bli sett på som sarkastisk eller ironisk! Men taler rett fra hjertet! Et møte er vel og bra, men hvordan ivaretas gutten? Denne pikenes Jens.

Hans popularitet blant jentene synes for meg noe uinteressant, men er dog et poeng. Han er kanskje populær nettopp fordi han EIER sin egen penis og har ikke kommet så langt i puberteten som de andre i hans klasse. Da sett i et KROPPSLIG utviklingsbilde. Hans MENTALE utvikling derimot, hva angår modenhet, har kanskje kommet langt lenger enn de andres, hvilket tiltrekker det annet kjønn som faktisk blir tidligere modne enn gutter, både kroppslig og mentalt.

Skulle bare så inderlig håpe at det er en lærer ved din skole, uavhengig av kjønn, som ser gutten for den han er. En som Albert Bandura kaller en "significant other". Det finnes alltid en mor og en far, men det er noe med dette, gutter og deres stolthet, i dette tilfellet penis.

I mitt hode er dette scenariet:

A) gutt som er populær hos jentene

B) en gutt som ikke har samme sjansen hos jentene og søker ved det en primitiv måte å sverte en annen på

Igjen handler det om å skape innsikt i menneskets utvikling. Noen er tidlig utviklet og vica verca.

Om ønskelig kan jeg godt komme til din skole og ta en prat med de involverte elever. Kan litt om hvordan man takler slike situasjoner. Ikke så mye rundt primært penisproblematikk, men mye om ungdommer og deres tidvis fule adferd!

Avtale eller ei, styrk gutten i hans væren! Og trekk inn den gamle formen for seksualundervisning i skolen. Men mest av alt, bruk ord. Fortell. Ordets makt er fortsatt gull verdt!

Fortsatt lykke til, og bra at dette taes opp!!

Lisa

08.04.2014 kl.21:33

Ja!!! Det er av og til det eneste som funker, desverre. Det bør aldri være første utvei, men som flere andre også har sagt, noen ganger er det det eneste mobberne forstår.

Anders

08.04.2014 kl.22:23

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen - så hadde jeg ikke noe annet valg enn å slå. Jeg slo ut fire tenner på en gutt; jeg kjørte en isklump i hodet på en jente; jeg fikk flere gutter i bakken, og sparket dem til de gråt; jeg truet med å drepe dem; jeg sloss mot gutter som var større og sterkere enn meg - og fikk blåmerker, mens de fikk neseblod. Hvis jeg virkelig var redd, så gråt jeg og fikk ut følelsene - stort sett når ingen så på. Det hendte at jeg gikk omveier hjem fra skolen fordi jeg ville ha ro.

Lærerne - de kalte meg en bråkmaker, mens de som ertet og truet meg var englebarn som ikke skjønte noe når lærerne spurte om det var sant. De tvang meg til å skrive under kontrakt på at jeg ikke kom til å slå, for det var forbudt - jeg burde heller bare la være å vise at jeg ble lei meg; jeg brøt den kontrakten stadig vekk - men jeg brydde meg ikke.

Idag har jeg et ganske godt liv, med få andre problemer enn hverdags-stresset som de voksne har passert videre i generasjoner. Mobberne, flere har innsett hva de gjorde og sagt unnskyld, noen har vanskelige liv m/ psykiske problemer o.l. - noen få lever ikke lenger!

Ingen skal komme og fortelle meg; at det å slå, var galt! Hadde jeg ikke gjort motstand, så ville ha blitt knekt. Og idag er jeg en mann som forsvarer de som trenger det, som ikke tolerer overgrep, særlig psykiske overgrep, mot noen!

Filosofien om at vold ikke kan brukes under noen omstendigheter; er en illusjon. Volden er en naturlig konsekvens av at vi har foresatte som samtykker ved å tie.

Kjerringrådet om at "Hvis du bare lar være å bry deg om det, så går de lei og slutter" - er en løgn. Og de som forkynner det, burde skamme seg!

Hilsen Anders

aaa

09.04.2014 kl.00:00

Vanskelig spørsmål. Hva om det er din gutt som er mobber fordi han får råd hjemmefra om å slå.

Må gi et rar eksempel her, men hjemme hos meg var det ikke lov å slå noen under noen omstedigheter og grunn var min fars familie som var fryktet i sitt område for dems oppførsel og ja bestemoren min sa alltid rett ut '' Aldri hold en gutts hånd når han skal slå'' Resultat ble mine pysete søsken. Nå ønsker jeg at for en gang skyld skal de stå opp for seg selv verbalt, men det er ingen som er vant med dette. På andre side er min fars hele familien ikke bare godt utdannet, men på høye stillinger og svært komfortabelt på toppen. Holdning de har er '' vi fortjener det vi er de beste. Bedre enn alle rundt oss'' I motsetning har min søsken flokken de vanlige pysete problemer de fleste moderne mennesker har.

Pelle

09.04.2014 kl.02:16

Lillemann?! Pass på at dette kallenavnet ikke kommer utenfor hjemmets fire vegger. Det vil gi grunnlag for mobbing i årevis. Det brukes jo synonymt med tissemann.

Når det gjelder vold: Jeg ble opplært til å ikke slå, uansett. Slik ble jeg avvæpnet som barn, ute av stand til å forsvare meg når det gjaldt. Jeg kunne ta igjen elegant med ord. Men hva skjer når noen blir verbalt umanøvrert? De tyr til vold. Da lærte jeg at jeg også måtte tie. Så istedenfor å hevde meg selv på en sunn måte, ble jeg opplært til å bite ting i meg, og over tid krype inn i meg selv fremfor å utforske verden. Dette var til stor skade for min utvikling som barn.

Jeg har likevel stor tro på ikke-vold. Men dette må kombineres med dette viktige elementet selvforsvarsrett. I den voksne verden er det lov å bruke nødvendig grad av vold til selvforsvar. Hvorfor skulle det være annerledes for barn? Jeg mener ethvert individ har rett, og plikt, til å stå opp for seg selv. Barn skal bli voksne, da hører det med til oppdragelsen at de lærer dette så tidlig som mulig.

Dette lærer jeg mine barn: Den som slår først er dum. Den som ikke tar igjen og forsvarer seg selv, er feig. Men vold er siste utvei. Alt annet skal prøves først.

Jeanette

09.04.2014 kl.06:51

Jeg er helt enig med din mann. Men også med deg. Da jeg var liten, hersket det nesten en "slå først, spør etterpå" greie i skolen.. Vi elevene gjorde opp oss i mellom, og ble det for gæli' , ble vi kalt inn til samtale med foreldre og skolen.

Enig med siste setningen til Pelle over her <3

Klarsynt

09.04.2014 kl.09:33

En spade er en spade. Men åpenbart er det rom for diskusjon rundt det også!

Rebekka

09.04.2014 kl.09:42

Jeg ble "småmobbet" hele barneskolen, av flere i klassen. Stadige stikkende kommentarer, utestengelse, ikke invitert i bursdager, osv. Aldri vold, men feks buser på pennalet, papirdotter med lim i håret, ++

Det var flere som stod bak, men en av de verste "lederne" var en bitteliten gutt i klassen, han bodde på barnehjem. Jeg er ekstremt fredelig av meg, og særlig da jeg var mindre. En dag hadde "sjefsbølla" sittet igjen etter skolen for å bli kjeftet på pga oppførsel. Han kom ut på ganga og møtte meg som hadde brukt lang tid på å pakke sekken for å slippe å møte så mange andre på vei hjem. Jeg så omtrent mord i blikket hans, for han var sint, og jeg ble livredd, i en folketom gang etter skoletid. Men jeg orket ikke løpe mer, late som ingenting, skjule frustrasjonen og aggresjonen som kokte inni meg. Jeg tok ei tomflaske (plast) som lå i ganga, holdt den opp mot ham, og sa han skulle holde seg unna meg. Han ble bare mer sinna, så jeg dengte flaska i veggen så det ga gjenlyd i hele ganga, og ropte det samme, om igjen. Da ble HAN redd, snudde og gikk, og etter det fikk jeg være i fred det siste året på barneskolen.

På ungdomsskolen begynte en ny "moroklump" med å skulle gjøre narr, kaste ting på meg, erte meg for at jeg svarte riktig da læreren spurte, osv. Da han en dag spente bein på meg så jeg mistet bøkene på vei inn i klasserommet, svartnet det for meg. Ikke TALE om at jeg skulle gå med på dette igjen! Så jeg gikk bestemt bort til ham og plantet et typisk "jenteklask" på kinnet hans, foran hele klassen, så han rygget unna. Han kom mot meg igjen, klar for å sloss, men jeg tok tak i håret hans, tvang ham i bakken, plantet foten på brystet hans, og brølte "du kutter ut dette, NÅ!". Læreren kom før gutten kom seg på beina igjen, "ydmyket" foran hele klassen pga han ble lagt i bakken av ei jente...

Slik jeg ser det, hjalp det hverken å late som ingenting eller å si fra til læreren (håpløst håndtert av skolen), det som til slutt fungerte var å si fra på en måte bøllene forstod...

Bjørn Einar Paulsen

09.04.2014 kl.11:23

Meget bra skrevet. Må si at jeg identifiserte meg veldig med mannen din sine holdninger til temaet. Har akkurat samme historie, etterhvert begynte jeg å forsvare meg å slå tilbake, å blei også ganske kjent for det å fikk etter mye omm å menn være relativt i fred. Så mitt råd er å lære lillemann den hooken, lære han hvordan han holder guard. Det er en del av det å være mann. Mange kvinner og pasifister vil prøve å stoppe den delen av oppveksten/læring for barna sine, selv om det er så meget viktig for utvikling av nettopp mandomm. Der vi i min tid (som ikke er så lenge sida) blei sendt hjem med brev om at vi var i trøbbel bla bla bla, samtale bla bla bla, så blir idag politi/forliksråd involvert ved den minste slåsskamp på en skole. I veldig mange situasjoner så er det nokk å la situasjonen gå sin gang, og la poden høste di erfaringene, på godt og vondt. For det er tross forberedelser til hvordan livet er som voksen....folk vil angripe deg fra alle kanter, det er kun din egen karakterstyrke som avgjør om du står som en klippe i stormen, eller faller sammmen som et korthus.

Mamma til en liten frosk

09.04.2014 kl.12:03

Hadde jeg lært sønnen min å slå tilbake hadde vi sluppet nesten 3 år med helvete. Skolen ga klar beskjed om at hvis sønnen min tok igjen var han like mye skyld i det selv. Mobbeparagrafen ble satt inn i spill av ppt(etter gjentatte møter, telefonsamtaler og klager). Jeg kunne ønske at jeg bare hadde bedt han om å slå tilbake første gangen og sette seg i respekt.

ShaniaP

09.04.2014 kl.12:23

Dette temaet virkelig rører ved hjertestrengene mine. Har en bror som er 10 yngre en meg og skolegangen hans var en ren helvete.Han var minst i klassen (fysisk altså) og mobbingen begynte i 5 klasse. Det var verbalt, fysisk, psykisk og materialsk. Det var en gjeng på 3-4 gutter som plaget han daglig. Han ble dyttet ned trappa, slått,spent for beina, 2 gutter holdt han fast mens de andre pakket harde snøballer og kastet dem hardt over hele kroppen. De rev i klærne hans, ødela lekser, ransel og skolesaker. De hadde stygge klengenavn de kalte han.Han var liten og tynn og fikk høre det. Han hadde en svekling av en rektor som klarte ikke å ta tak i ting. De andre foreldre ble kalt inn og da trakk de på skuldra og sa, gutter er gutter. Kjenner blodet mitt koker bare jeg skriver disse ordene. Før mobbingen begynt var han en livsglad liten gutt. Spontan, blid, leken og lo mye. Han ble en taus, innesluttet gutt som holdt seg for seg selv. Han har sagt at han begynte å tenke på selvmord som 12 åring men at kjærlighet fra familie og menighet holdt han igjennom denne tiden. Det tok ikke slutt før han var nærmere 16 år men han ble forandret for livet. Han tørr ikke slippe "fremmede" for nært, stoler ikke på hensikten dems. Kjæreste er det ikke snakk om...."hva om hun ler av meg" eller "det kommer ikke til å vare når hun blir kjent med meg". Så nå er han i 40 årene og alene. Han står veldig nær oss i familien men slipper sjelden noen andre nært til seg. Som du skjønner, mobbingen har ødelagt så voldsomt mye for han. Vi i familien har støttet og gjort alt vi kunne. Jeg slo ned en gutt som meide over han med sykkelen sin som jeg var tilfeldig vitne til men det hjelper så lite når storesøster gjør det. Jeg har aldri slått noen før eller etter den hendelsen men det var en spontan reaksjon. Så for all del, la gutten din slå til en gang så mobberen aldri glemmer det. Han må gjøre det tidlig i mobbingen for å stoppe det før det virkelig kommer i gang. Forhåpningsvis vil dette aldri bli et problem som han må ta stilling til. Men han må få vite at han får lov til å stoppe de som plager han, ellers kan ting utvikle seg helt feil for ditt barn.

Lars

09.04.2014 kl.12:58

Var selv mobber da jeg gikk på barneskolen, vi hadde en som ble plaget fordi han var annerledes, han var ikke slik som oss. Han hadde en talefeil som nok var mye av grunnen, og han ble veldig for sint og lei seg. Det var litt som å stikke en stokk i et vepsebol for å se hva som skjedde. Han tok igjen, det hjalp lite.

For oss var det nok ganske uskyldig, var det nok ikke for han. Vi skjønte ikke hvilke konsekvenser det kan ha på folk. Som 10 åring er du ikke utviklet nok til å forstå effekten av det du gjør.

Har selvfølgelig hatt dårlig samvittighet i ettertid, kommer fra en liten by der alle kjenner alle. Ser ham av og til, bruker å si hei.

Poenget mitt skal du gjøre noe med mobbing på skolene må det være et samarbeid mellom foreldre og skole og opplæring av barn i forståelse av konsekvenser.

Med ondt skal ondt fordrives? Nei, barne-/ungdomskolen skal ikke være som en dårlig actionfilm. Der du må sloss deg opp og frem, da vil alltid den største vinne uansett. Helst den verste rampen bokse trening hjemmefra.

Foreldres holdninger smitter over på barn både direkte og indirekte, hvis du oppfører deg dårlig ovenfor andre vil ungen din gjøre det samme.

Respekt for andre er en felles nevner.

baetis

09.04.2014 kl.14:24

Jeg tok igjen én gang og har ikke hatt problemer med mobbing eller bruk for vold siden. Hadde jeg ikke gjort det så hadde mobbingen garantert fortsatt. Jeg stoppet også mobbing av andre fra samme gutt da han fikk klar beskjed om at det var mer der det kom fra om han fortsatte med meg eller noen andre. I dag er vi venner og han ble en grepa kar. Det ble også relativt rolig fra de andre mobberne i samme slengen ettersom overraskelsen var ganske stor da smellen kom fra den de fryktet minst. De andre offerene fikk også økt selvtillit av hendelsen. Mobberne var ikke usårbare de heller... ;-)

Erik Eriksen

09.04.2014 kl.14:52

Det er alltid perfekt å ta igjen,mobberen skjønner aldri om du er sterk eller svak. Mobbere går alltid etter de svake, ikke de sterke. Så lær barn og ungdommer å slåss beste måten å gjøre det på. Jeg er nå 70 år, og har opplevd masse negative ting gjennom ungomdsårene mine. Men helt til jeg lærte meg å ta igjen, kan ingen stoppe meg.

Frode

09.04.2014 kl.15:05

Jeg mener selvforsvarsretten og proposjonalitetsprinsipp er ufravikelig allemanns rett uavheggi av alder. Man må stå opp for seg selv, sette seg i respekt, og gjøre seg fortjent til respekt. Av erfaring kan jeg fortelle at da jeg flyttet fra en skole til en annen ble det rabalder. Jeg måtte i tur og orden slåss med alle gutta i klassen fra den som var lavest på rang stigen og opp til han som var høyest på rangstigen. Jeg kom hjem og ble spurt av min far "hvordan går det på skolen gutten min?" og jeg hadde da svart jo det går fint nå er det bare en jeg ikke har tatt og banket enda". Når også det var gjort fikk jeg fred og var en i jengen. Dette er nok ikke for alle, men ikke vær et offer ta grep om egen situasjon og gjøre det som er nødvendig når situasjonen krever det. Det er aldri feil om man holder seg innenfor de 2 rammene som nevnt innledningsvis. det trengs ikke forklares og vil gjennspeiles i alle barn som har en god oppfattning av rett og galt uten å kunne sette avanserte ortd på det. Og til slutt voksne må slutte å være så naive, det er en jungel der ute og det er mange ganger den sterkestes rett, dessverre. Vi må ikke sivilisere oss ihjel med prat i en godtroende tåke av velmendende samtaler. Handling er tingen og den er mest effektiv når den kommer på rett sted i rett tid av den det angår, igjen etter de innledende styrende dimensjoner.

Pia

09.04.2014 kl.15:54

Jeg ble mobbet fra 2. klasse til 6. klasse. Jeg ble kalt de fæleste ting, jeg ble slengt i veggen, jeg ble dytta ned isbakken, jeg ble slått, og selvom både lærere, ledelse og foreldre til alle parter fikk med seg dette, så var det ingenting som skjedde med det.

En vinterdag i 6. klasse, datt jeg på isen og brakk armen. Når hevelsen fra bruddet hadde gått ned, kunne jeg dra gipsen av meg. En dag, når klokka hadde ringt og lærern hadde forlatt klasserommet, samlet de 4-5 venninnene jeg hadde seg i døra, og sørget for at de værste mobberne ikke kom seg ut av klasserommet. De holdt dem deretter fast, mens jeg gikk rundt og slo dem så hardt jeg turte i hodet med gipsen. Jeg tror faktisk en av dem gråt, og det frydet meg.

Den værste mobberen fikk en kjempediger kul i hodet, og muligens en liten hjernerystelse. Senere i uken, var det foreldremøte i klassen, og moren til vedkommende tok det opp, og mente at foreldrene våre måtte få skikk på rampejentene sine - hvorpå mamma iltert reiste seg og sa "Nei, vettu hva! Hadde ikke sønnen din, og din, og din, og din, og din (mens hun pekte på foreldrene til mobberne) oppført seg så forbanna bedritent som de har gjort i 5 år, så hadde det ikke skjedd. De fikk som fortjent, og når dattern min kom hjem og fortalte hva som hadde skjedd, fikk hun en high five! Det er fader meg ikke våre unger som trengs å få skikk på!"

Jeg ble aldri rørt eller slengt kommentarer etter igjen, hverken på barneskolen eller ungdomsskolen.

Kåre

09.04.2014 kl.16:29

Egen erfaring tilsier, ta det litt med det gode først,men om det ikke hjelper, slå uventet og hardt tilbake, dét hjelper alltid. Markering må til, både fra barn og foreldre, når slikt skjer. Ord hjelper ikke. Makt hjelper om man ikke får fred.

..

10.04.2014 kl.08:33

Jeg vil ikke at mine fremtidige barn skal føle seg avhengig av meg eller andre voksne hver gang de møter problemer, og jeg er såvisst ikke den som skal si at barnet ikke skal få lov til å slå, om det er det eneste som hjelper. Hadde det funket å prøve å snakke med mobbere eller stole på at barna henvender seg til en voksen, hadde vi ikke hatt noen problemer med mobbing i dag. Barn blir usikre i slike situasjoner, og samtidig redde for å virke uselvstendige eller pinglete.

Mobbere er usikre personer selv. De setter seg i respekt på grunnlag av vold, fordi det er det eneste språket de forstår. De er ikke vant til at noen tør å ta igjen, og jeg har stor tro på at det er ikke bare "greit", men VIKTIG at mobbeofre tar igjen. Ikke bare setter det mobberens maktposisjon i tvil, men gjør også at mobbeofferet tilegner seg respekt. Grensen for å angripe et barn som tør å ta igjen, vil bli lengre. Mobberen kan vegre seg for å finne nye mobbeofre.

Ved å si til barnet at han/ hun ikke får lov til å ta igjen, setter det barnet i en maktesløs posisjon. Det er samtidig viktig å påpeke at dette bare er lov dersom noen er slemme, og at alle i utgangspunktet skal behandles med respekt.

Selv har jeg heldigvis aldri vært nødt til å ty til vold, fordi ingen var voldelige mot meg. Jeg har derimot vært utsatt for verbal mobbing, som var slitsomt. Men jeg tror mye av grunnen til at det ikke gikk lenger, var at jeg ikke brydde meg. Om noen kalte meg stygge ting fordi jeg var feit eller hadde stygt hår, kunne jeg bare si "hva så?" og gå videre. De "verbale mobberne" gikk lei etter hvert, det er jo ikke noe morsomt å erte noen som ikke blir lei seg eller sint. Problemet med fysisk vold er at det er ekstra vanskelig å ikke vise at man blir lei seg, og da er det å kunne ta igjen ofte eneste løsning om problemet vedvarer.

Margareth

10.04.2014 kl.08:38

Min sønn ble mobbet fra første til sjuende klasse, jeg gjorde alt "etter boka" men det nytter lite når skolen ikke følger opp. Gutten min ble til slutt sett på som problemet, siden han har noen ekstra utfordringer så var det jo ikke så rart han ble mobbet liksom.. Han var aldri ufin på noe slags vis, bare litt merkelig.

Når mobbingen begynte å bli for alvorlig, han kom hjem til stadighet med blåmerker og vondt, så sa jeg til ham følgende; når du blir angrepet har du faktisk lov å forsvare deg. Det betyr ikke at du kan slå først, heller ikke at du kan gjøre igjen tifold, men at du kan bruke de midler som er nødvendige for å komme deg ut av situasjonen. Ingen voksne hadde akseptert å få juling uten å forsvare seg, hvorfor skal ungene det. Dagen etter jeg hadde sagt dette forsvarte han seg, han begrenset seg til å gi et slag slik at mobberen stoppet og når jeg spurte ham hvem som "vant"(veldig politisk ukorrekt jeg vet det, men jeg var så glad for at han endelig gikk litt rakere i ryggen) så sa han: mamma, du vet det at i en slik situasjon er det ingen som vinner. Da var jeg uendelig stolt over ham. Det går an å lære ungene gode verdier og samtidig la dem få lov til å stå opp for seg selv.

I dag er han 20 og har lagt historien bak seg, han har en utrolig styrke og ro i seg og kan treffe og snakke med mobberne uten problemer. Jeg beundrer dette hos ham, for han klarer dette bedre enn jeg. Et mammahjerte verker når jeg tenker på den lille gutten min som gråt hver gang han skulle på skolen..

Christoffer Vik

10.04.2014 kl.09:00

Hei! Som et tidligere offer for denne Populere mobbingen vet jeg at det eneste som hjelper for å få dem til å slutte er dessverre en SKIKKELIG omgang juling. Selvfølgelig ikke på skolen, der det kan være vitner til stede. Så er det DIN jobb som Mor å sørge for at barnet ditt forstår at slikt ikke er akseptabelt. Selvfølgelig skal mobberen få en advarsel på forhånd, slik at barnet ditt ikke kan bli anmeldt for blind vold. Opplevde nemmelig dette, at mobberen var så feig at han ringte politiet for å anmelde meg. Derfor vil jeg anbefale på det sterkeste at barnet evt i en slik situasjon sier; "pappa sa jeg skulle gå, og du fortsatte skulle jeg banke deg" Noen tar hintet, andre ikke. Sånn er det i en verden full av narsasister, sosiopater, psykopater osv... "min" mobber fikkl seg sitt livs sjokk og egentlig resten av klassen da jeg i 7 klasse i timen fikk nok og gikk bort til Jørgen tok tak i han, tiok med han bort til vinduet og kastet han ned fra 3 etasje.

Stakkar´n overlevde, men han krysser fortsatt gata når han ser meg. Kanskje ikke så rart at det gikk dit etter daglig mobbing i 3 år..... Og læreren så det, MEN GA FAEN. Så hvordan skal du beskytte ditt barn?

Daniel Archevis

10.04.2014 kl.09:56

Spørsmålet du stiller kan reformuleres som følger:

Stemmer det at det ikke eksisterer situasjoner der bruk av vold lar seg forsvare?

Svaret er selvfølgelig nei. Så både kan og bør vi deretter diskutere hva disse situasjonene er, hvordan man gjenkjenner dem, hvorvidt et barn er i stand til å vurdere slikt korrekt, og så videre.

Men at "vold avler vold" er tre ord i rekkefølge som nuller ut konseptene nødverge og selvforsvar? Slikt vås burde vi ikke engang trenge å kaste bort drivstoff på å diskutere...

Ella

10.04.2014 kl.10:20

Min sønn får lov til å slå for å forsvare seg/ta igjen, men han får ikke starte. Det har han hatt lov til siden han var liten. Han har aldri startet, men han har forsvart seg. Det synes jeg er helt ok, og han har aldri fått kjeft for å stå opp for selv. Selvfølgelig må barn både lære og få lov til å forsvare seg selv, og andre som trenger hjelp. Skulle bare mangle.

anonym

10.04.2014 kl.11:23

Ble selv mobbet hele barneskolen og videre på ungdomsskolen, var faktisk så ille at jeg vurderte å gjøre slutt på alt. Lærerne stod bare passivt og kikket på.Å gå til foreldrene mine var ikke tema da det bare gjorde ting værre.så satt med alt det vonde for meg selv. Men en dag fikk jeg nok og lot knytteneven prate, og etter det har livet vært en eneste stor opptur. Ikke greit å slå folk i øst og vest,men sette seg selv i respekt når ting gåt for langt er greit. Hater mobbing og skulle ønske dt var en fredfull måte å stoppe det på men er nok en ting som vil forekomme i all fremtid desverre,er jo så enkelt å mobbe i dag med sosiale medier og alt. Nei la barna forsvare seg

Terje Sørensen

10.04.2014 kl.11:55

Så lenge lærerne ikke kan legge hånd på mobberne, er det helt greit at mobbeofferet setter seg i respekt og slår tilbake. Det eneste språket mobberne forstår,er øye for øye og tann for tann. Den bibelske versjonen med å vende det andre kinnet til har spilt falitt for lenge siden.

Marte

10.04.2014 kl.14:09

Herlig!

Det hjelper ikke en dritt å si ifra til lærere, tro meg, det hjalp aldri meg. Istedet for å leve med arr resten av livet er dette en nødvendig løsning i mange situasjoner. Problemet er bare at det gjerne er ungen som slår som får kjeft, fordi lærere og tilsynsvakt ikke følger med. Det er så mye urettferdighet i en skolegård.

Slå som faen

10.04.2014 kl.16:18

Å si ifra hjelper ALDRI!

Det eneste som funker for å stoppe mobbing er å banke mobberne til de havner på sykehus. Enkelt og gerit finnes INGEN andre løsninger som fungerer.

RnR

10.04.2014 kl.17:06

Beste man kan gjøre når det gjeld mobbing er å lære både jenter og gutter, desarmerings tekniker både fysiske og psykiske.

feks fysisk trenger man ikke nødvendigvis slå fra seg men det er det å vise dominans, så ved feks forstå forsvars teknikker å kunne legge noen i bakken uten at et slag treffer personen det gjeld eller mobberen, så si ett par ord som rør og plag meg igjen så er dette ikke bare det jeg kan gjøre imot deg hvis du forsetter.

Psykiske, forstår man seg på psyken og årsak,viktige å forklare barnet sitt er at de som mobber har det ikke godt med seg sjøl, de handler utifra sine egne usikkerheter samt kanskje de har det dårlig hjemme eller er hormoner inni bilde. så ved å desarmere vonde ord ved kjappe replikker tilbake, som feks mange kaller hverandre homo etc. så får man de slengt i trynet så kan man slenge tilbake,du kaller "meg" homo er du sikker på at du ikke er usikker på deg sjøl og kanskje er det du prøver påstå "jeg" er. eller vise de at du psykisk er overlegen ved andre teknikker. Som sagt, viktigste er å få barn til å forstå at vold er ikke greit sjøl i forsvar og det fins løsninger som "du" som foreldre har ansvar for å forstå for så lære dine barn dette. i lengden vil dette hjelpe. Stoppe mobbing kortisktig fungerer aldri. Og å denge løs på mobber skaper bare frykt og kan lede til at barnet ditt blir mobberen til slutt. Desarmerings teknikker både fysisk og psykisk er den eneste løsningen på denne debatten. Forstå psykiske elementer og fysiske elementer og lær de videre til dine barn- ved at de forstår det også så vil slikt ikke lenger være noe snakk eller problem. Svake foreldre breeder svake barn- er en kjip sannhet men slik er det.

Blitz

10.04.2014 kl.21:02

Jeg ble mobba da jeg var liten, jeg er fremdeles sinna på foreldra mine over at jeg aldri fikk slå tilbake.

Stein-Erik Eikedalen

10.04.2014 kl.23:24

Ja, selvsagt skal man SLÅ tilbake. Helst med DOBBELT kraft, slik at tenner og øyne ryker all verdens vei, for å statuere eksempel. Om MOBBEREN blir invalid for livstid etterpå er helt OK....

11.04.2014 kl.03:04

Selvsagt skal man slå til med samma mynt.. Jeg jeg ble mobbet av nesten alle på trinnet. Jentene frøs meg ut, Sa jeg luktet vondt, snakka rart etc. Guttene fant det morsomt å kaste basketballer, fotballer og tennisballer på meg. Kan ikke telle hvor mange ganger jeg fikk en ball i hodet.. Ble dyttet bort så jeg skled på isen som førte til at det rant hjernevann ut av nesa mi som da førte til at jeg ble svimmel og fikk svakt hukommelsestap. Jeg flippa totalt flere ganger, heiv gutta rundt, kjefta huden full. Fant ut at det ikke var noen løsning så da holdt jeg meg for meg selv.

mamma nekta meg å gå på skolen de 2 siste ukene av 10. klasse fordi jeg ble fryst ut når vi skulle lage sommershow. Så jeg har følt mobbing på fysisk og psykisk nivå.. Så er det noe jeg ikke takler er det mobbere. Og når jeg får barn så skal jeg si det til dem. Blir du mobbet fysisk så plant en rett i trynet på dem. Blir du mobbet psykisk. Spørr de som mobber hva som er ødelagt i huet dems. For hvis de må plage deg for å føle seg bedre får de til helvette skaffe seg en ny hobby!

Bare mine tanker hvertfall.

Beat em up

11.04.2014 kl.05:59

Fight fire with fire!

Eneste som funker. Voksne / lærere / rektor hjelper deg ikke.

Var en gjeter og et par av hans sauer som prøvde å banke meg når jeg gikk på ungdomsskolen.

Jeg banka opp gjeteren og sauene løp vekk.

Etter det var det aldri noen som turte å prøve noe med meg.

kristoffer Ånensen

11.04.2014 kl.07:59

Hei, jeg tror det faktisk er viktig at man støtter barn i denne situasjonen.

Det er viktig at barn forstår at det er veldig stor forsjell mellom det å ty til vold som en løsning i ikke voldelige situasjoner og det å forsvare seg i etterkant av en voldelig handling.

Barnet må forstå at å ty til vold som en løsning i en ikke voldelige situasjon er veldig feil og at det får konsekvenser som er alvårlige. Jeg tror det at hvis man konsekvent sier nei til all vold er man naiv og plaserer ungen i konflikt med forventningene til sine egne foreldre og det å kunne forsvare seg.

resultatet blir at barnet vil føle dårlig samvitighet for å forsvare seg.

Når mobbingen har gått over til vold for en unge, er det forsent å gå til en auteritets person, derfor er det veldig viktig at vi som voksne følger nøye med og griper inn dersom barnet ikke klarer å verbalt eller på andre måter stå opp for seg selv.

Tro det eller ei, for barn gjelder det faktisk en oss og di tanke gang og det er ikke heldig at barn faller i katorgarien sviker i forhold til alders trinnet som identiteten oss og di voksne som itentiteten di (som di voksne).

En mann

11.04.2014 kl.08:08

Å slå tilbake behøver ikke nødvendigvis føre til stopp på mobbing og mer respekt. I alle tilfelle fører hevn til mer hat og i noen tilfeller til eskalering av konflikt. Man må velge en løsning som ikke avler mer hat og eskalring.

Hilde

11.04.2014 kl.11:42

Min niese ble mobbet daglig av en gutt i klassen. Han slo,sparket, tok ranselen hennes og plaget henne hele dagen. Dette var fra 1. klasse til hun ble 13 år. En dag tiltet det for henne, og hun kastet ham i bakken og satte seg på ham og slo løs. Etter dette plaget han henne aldri igjen.

En kar.

11.04.2014 kl.13:03

Hvorfor blir alt definert som vold?

at 2 gutter på 7 år sloss litt har i alle år vært relativt normalt.

Men nå er pedagoger litt for overbeskyttende, og det som har fungert godt i mange mange år, skal nå endres på.

Noen ganger er det dessverre slik at mobbere ikke stopper før de får smake sin egen medisin.

Jeg har 2 gutter, jeg sier til dem aldri slå først, ikke man opp til bråk. men kommer du deg ikke unna så klinker du til så det holder, det kan du, og det vet du og jeg.

De vet det. skolen er forrykt, over slike meninger.

Psykologer er delt i slike spørsmål, noen mener dette er helt greit. og noen mener man ikke skal bruke vold.

Pedagoger derimot er for babystemmer til barna, og alt skal være fint og flott, er bare synd at livets realitet ikke er slik!

har man edderkoppskrekk skal man møte frykten og overvinne den, samme med klaustrofobi osv.

Om man bli mobbet må man også møte frykten, overvinne den.

Og det gjør man med en velplasset høyre midt i trynet!!

Unger ordner best opp sjøl. Så dette burde være helt ok, men som nevnt over.

I rette situasjoner.

Man drar ikke til folk i hytt og gevær, fordi de sier noe vi ikke liker.

Lars

11.04.2014 kl.13:08

Uhyre merkelig logikk i at man ikke skal slå tilbake. Ingen ville hevet et øyebryn om et voksent menneske ble angrepet og så forsvarte seg. Men barn skal ikke forsvare seg?

Pål

11.04.2014 kl.13:51

Hvis du vil at ungen din skal ende opp som menneskelig vrakgods, sendt fra skole til skole på grunn av at han ikke slipper unna mobbing, og med store psykologiske problemer - ja da er det bare til å kjøre på med den hysterisk politisk korrekte tankegangen din.

Ansatt på skole

11.04.2014 kl.16:35

Jeg må bare informere at jeg jobber på skole selv og der er våres policy og ikke avle vold. Foreldre som oppfordrer til vold setter sin egene barn i en enorm lojalitetskonflikt med skolens regler for atferd. Videre vil de barna som slår også få konsekvenser..... Det er ingen som skal slå uansett på en skole og hvis foreldre oppfordrer barna sine til vold arbeider "dere" imot det vi voksne på skolen forsøker å forhindre. Vi ønsker barn skal lære å løse konflikter på en god og sunn måte ved å kunne hevde seg selv ved å snakke med munnen og ikke med nevene. Ved at barn og unge lærer å si ifra på eget vegne om hva de liker og ikke liker er bra. Hjelper ikke det kan voksne komme inn å hjelpe til. Vær så snill og ikke sett barna i denne konflikten. Det ganger ikke barna for fem flate øre i det de møter skolen der vi har nulltolreanse for vold og det gjelder begge veier. Prøv å samarbeid på skolen på dette området så slipper dere å stille deres egne barn også i forglegenhet og usikkerhet.

Førskolelæreren

11.04.2014 kl.17:05

Jeg ser en stor verdi i å tidlig lære barna at det er greit å "ta igjen" - ikke at det er greit å slå, men at det er en utvei dersom omstendighetene tillater det. Noen barn trenger å "manne seg opp" litt, og dette gjelder for jenter så vel som gutter. Å se at noen gang på gang blir overkjørt, er ikke morro. I tillegg ses det på som litt harmløst å lære barna dette når de er type 2-3 år, fordi barna somregel bare gir hverandre et lite "puff" og sjansen for å skade seg er liten.

11.04.2014 kl.23:26

Jan Biller: Det er du som er ødelagt...

En kar

12.04.2014 kl.00:50

Ansatt på skole!

Når skole og lærerikt makter og gjøre noe med mobberne, hva skal de som blir mobbet og foreldre gjøre da?

Snakke hverandre i senk?

Hva ville du gjort om dine barn ble mobbet, og skolens tiltak ikke virket?

Hvis du har barn da.

Barn løser mye problemer selv, det er barn og om de slåss litt så snakker vi sjelden om grov vold.

Det må vi skille mellom, og vi må skille mellom litt guttestreker og systematisk mobbing som egentlig er mye verre.

Som pedagog bør du vite hva mobbing kan gjøre med folk over et langt liv. Det er aldeles ikke bra.

Så litt slåssing er bedre for den som blir mobbet da, og mobberen lærer kanskje også.

Skolen virker på meg i dag som en slags sekt, hvor alt skal være fint og pedagogisk og liksom en egen verden. Men resten av verden fungerer ikke slik.

Så skolen har feilet veldig mye med alle sine reformer både læremessig og for mobbing.

Da må ting gjøres litt annerledes.

Så som lærer eller rektor eller hva du er, så synes jeg du utviser et snevert syn på saken.

Les litt hva folk faktisk skriver her. Og se at de fleste er i mot vold. Men som site utvei mener folk at det er greit.

De fleste sier at man skal prøve andre løsninger først.

Som lærer eller ansatt på en skole burde du klare og skjønne nnholdet i innleggene her.

Bet

16.04.2014 kl.10:20

Neineinei....

Skjønner godt hva du mener det er jo øye for øye tann for tann, men ingenting blir løst med vold, Jesus sa til oss at det er feil å tenke sånn vi skal ikke være hevngjerrige, men visst det er i selvforsvar! Gutten kan bli slått tilbake .....

harry

04.05.2014 kl.05:33

hvis du trenger din elsker, ektemann eller kone tilbake, ta kontakt igbajesolutionpalace@gmail.com min forlovede forlot meg 4 uker til vårt ekteskap, jeg var veldig forvirret, så en venn ledet meg til denne store prest igbaje, jeg fikk min forlovede tilbake i bare tre dager. Jeg ønsker ikke å si mye om ham, han er fra afrika, jobber han ikke gratis, men han kan bringe livet tilbake til deg. kontakte ham i sin e-postadresse: igbajesolutionpalace@gmail.com

Cissy

21.11.2014 kl.21:19

Ja! Det er HELT greit å ta igjen - med samme mynt! Et barn blir ikke nødvendigvis voldelig av å ta igjen fysisk. Syns det er helt på din plass jeg. Si ifra til de voksne hvis man blir plaget? Pøh.. Iblant får de ikke gjort noe som helst med saken uansett. Best å sette seg i respekt og vise at man ikke finner seg i alt. Jeg jobber i barnehage og har latt barn "ordne opp selv" mange ganger. Det har blitt bryting, svette og tårer, men etterpå er alt bra. De er ferdige med saken og gode venner igjen. Funker bra det;) så lenge en voksen er i nærheten og passer på at ungene ikke skader hverandre ordentlig.

Skriv en ny kommentar

hits