hits

Nei. Nei! Nei, sa jeg! Ja, vel da?

Jeg vil ha melk! Melk n!

Treringen slenger seg dramatisk ned p gulvet og legger ansiktet i hendene. Det ser ut som om hun slr seg gul og bl p bde albuer og knr i kastet, men jeg vet at hun har full kontroll.




Jeg har allerede sagt nei til melk. Vi skal straks spise middag. Hvorfor ville hun plutselig ha melk forresten? Ikke er hun spesielt glad i melk, og hun fr da aldri melk fr middag.

Jeg VIL ha melk! roper den spede skikkelsen fra gulvet og planter de sm knyttnevene taktfast i gulvet.

Du kan f melk etter middag, sier jeg med myk smilestemme og brster hret hennes vekk fra ansiktet.

Nei! N! hulker hun.

Du kan f melk til middagen, prver jeg.

Men nei. Lillesnuppa vil ha melk n. Akkurat n. Akkurat n og ikke et minutt senere.

Hadde jeg visst at hun skulle ta snn p vei av f avslag p melkeforesprselen, hadde jeg da gitt henne det forbanna melkeglasset med en gang.

Det er egentlig ingen big deal. Det er liksom ikke en ponni hun spr om heller.

Men er det en ting jeg har ftt med meg av gode rd i barneoppdragelse, er det at har man frst sagt nei, s er det nei. Hvis jeg gir etter n, lrer Snuppa seg at bare hun kaster seg ned p gulvet og roper hyt nok, s fr hun viljen sin.

Men jeg orker ikke en unge som hyler og griner hele resten av kvelden heller.

Du kan f melk hvis du drikker et glass vann frst, prver jeg og ser ned p den lille bylten.

NI. Villikke ha vann. Melk!

Ja vel da. Du skal f melk. Men da slutter du grine, sier jeg og retter pekefingeren mot ryggen hennes.

Et lite ansikt kommer til syne. Og to bl yne som er mistenkelig trre til at hun har vrt s forferdelig lei seg.

Jeg henter et glass med melk. Snuppa drikker i store slurker og setter fra seg koppen p stuebordet med et smil. S gr hun bort til keyboardet sitt og synger en trall.

Det samme skjedde her om dagen. Fireringen ville spille litt p iPaden fr vi skulle dra i barnehagen. Vi hadde god tid, og han kunne egentlig godt f spille en ti minutters tid fr avgang.

Men jeg sa nei. Det bare l p tunga.

Mamma. Kan jeg f spille litt p iPaden?

Nei.

Hadde jeg visst hvilket leven det skulle bli p grunn av det lille nei-et, hadde jeg da latt han f spille. Det er jo egentlig ikke noe problem.


Hadde jeg visst at du ville klikke s fullstendig, skulle du da ftt spille litt.

Vi vet alle at det gjelder velge sine kamper. Hvis man sier nei til alt, blir man bare sliten av holde p alle disse reglene.

Men hva med alle de uforutsette situasjonene som dukker opp daglig? Nr man ikke vet utfallet. Et nei kan bli godtatt med en gang, eller et nei kan delegge resten av dagen. Man kan jo ikke si ja til alt heller.

Hadde jeg bare visst p forhnd hvilke nei som ble gikk gjennom og hvilke som frte til hinsides trassanfall.

Da blir det dessverre fort en del:Nei. Nei! Nei, sa jeg! Ja, vel da?

28 kommentarer

Hehe :) Kjenner igjen mannen p den der :P Jeg er nok av den som heller lar de hyle en time eller to jeg da, sier jeg nei s er det nei. Men de m g p et annet rom hyle da ;) S kan de komme ut nr de skal snakke ordentlig :)

Hehe, en gang brlte min snn uavbrutt i en og en halv time fordi han ville ha sjokoladekjeks, kjeks som var innkjpt til noen spesielt. Etter en og en halv time spurte jeg ham: Hvor mange ganger har du opplevd at jeg har gitt meg p noe snt? Da glodde han olmt p meg og svarte: Aldri! Og s ble det stille. N i ettertid synes jeg litt synd p disse ungene mine... Skulle nske at jeg av og til hadde tenkt meg om et sekund eller to fr jeg sa Nei. :-/

Men, du verden! Jeg har da hatt mine: Nei. Nei! Nei!! Nei!!! Ok, da!!!

Haha, jeg kjenner at jeg gleder meg!

Jeg har svidt begynt med en liten forsiktig Nei i ny og ne n, uten at det hjelper stort:p Litt tidlig kanskje, men nr skal man egentlig starte sette grenser?

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Ja, det er en veldig god ide. La dem f hyle ferdig, men de m g inn p rommet sitt.
Fr jo s vondt i rene, a gitt.. ;-)

Irene: He he. Det er neppe synd p dem av den grunn.
Men du, en og en halv time med brling? Jeg hadde blitt gal jeg...

Sovebebibloggen: Ha ha. Ja, du kan glede deg. Denne trassalderen er s sjarmerende atte ;-)
Nei, nr skal man egentlig starte med sette grenser? Jeg vet neimen ikke, jeg. Kanskje s fort de begynner trasse for snne filleting?

Begynn s fort som mulig... Og vr sikker p at mor/far er enige... Min yngste var pinlig rlig s da jeg sa nei... S var svaret: "ok, da gr jeg og spr mamma"...! ;)

Skjedde stadig vekk med de to eldste, de hadde tross alt arvet mitt temperament og min stahet. Som du skjnner s har jeg virkelig trengt min!

Og nr noen har antydet at yngstejenta er temperamentsfull, da har jeg ledd hyt og lenge. ;-)

Det var det med velge sine kamper. Her har vi ingen regler mot melk. Om melkedrikkingen skulle ta seg opp p et vel hyt niv, hadde det no blitt det, i samrd ungen. Jeg vil ikke kalle den oppfrselen trass, mer frustrasjon og skuffelse. Hadde hun spurt om saft/brus/godteri eller mat (siden det straks var middag) hadde hun visst at hun ville f nei, men et glass melk trodde hun kanskje var innafor. Noen ganger er det lov gi seg, mener jeg. Regler er til for flges, ikke for lages der og da. S fr vi heller vre stanhaftige p det som virkelig teller, tror ungene lrer av det ogs :)

h...! Haha! My life exactly :)

Skikkelig godt lese akkurat n, fikk meg til smile etter en slitsom dag! Takk Marte :)

Jeg lrte meg si "det m jeg tenke over frst", var et tips jeg leste et sted, tror det er det beste tipset jeg har ftt. Autopiloten har veldig lett for svare ja eller nei, nr man liksgodt kunne sagt det motsatte. Nr jeg hadde tenkt meg om - og det kunne ta sin tid s unga var (og er) drittleie fr de fikk svar - og jeg da svarte, om det var ja eller nei, s *mente* jeg det, ingen vei tilbake.

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

Herregud, ja! Hva er det som avgjr om det blir krise eller ikke?!? Her har vi vet s lenge p sprre pent, at det forventes "ja" p alle hflige sprsml. Brukte dette som triks for lre og sprre "kan jeg f," i stedet for "jeg vil ha." S n m vi " lre" at ikke alle ste smil og vr s snill ndvendigvis frer til positive svar. Ikke s enkelt nr ungen klikker i vinkel fordi treringer ikke fr kutte salat eller tenne opp i ovnen.... Men likevel langt enklere kamper ta, enn nei til to tyggiser, crocs i plaskregnet, sove p gulvet, lne pappas verkty og leke med strikkepinnene, (alle kamper som er kjempet, men tapt).

Da mine barn var sm og vi oppi lignende situasjoner, brukte jeg et rd fra Jesper Juul, som ofte hadde en rent magisk effekt: jeg bekreftet barnet, viste forstelse for nsket, men sa ogs klart fra om at det ikke ville bli innfridd og hvorfor. Nr barnet ble mtt med forstelse (for bde nsket og skuffelsen/sinnet) kom vi ut av den destruktive loop'en (jeg VIL ha - nei du fr ikke) og barnet roet seg. Anbefales!! ;-)

Geriatriks: ha ha. Jepp,kjenner til den. :-)

Irene: Ha ha ha. Jeg ler ogs godt nr noen mener yngstejenta mi har temperament. Hadde jeg bare hatt henne, hadde jeg nok ment det samme jeg og :-)

Tine: Vi har hatt en snn greie i mange uker n, der ungene ber om ting fr middagen. Det kan vre alt fra epler, potetgull og saft til brdskiver, sjokolade og - denne gangen - melk.

Og s har jeg lagt merke til at de egentlig ikke vil ha det de spr om. Det har bare gtt sport i prve f noe - hva som helst - rett fr middag :)

Helene: He he. S hyggelig hre :)
Godt vi er flere!

Frida: Veldig bra tips! Det er s lett bare si ja eller nei uten tenke seg om.
Skal teste ut "det m jeg tenke p" neste gang :)

Ida (trnderen): Ha ha ha. Ja, hva er det egentlig som avgjr hva som blir trbbel og hva som er greit? Hvis noen sitter p den fasiten, s er jeg villig til betale dyrt for den.

Og ja, mine tror ogs at det holder sprre pent og smile, s fr de alt de vil ha. Nettopp fordi vi har terpet p akkurat det.
Men der tar de feil, ja.

Mari: Min erfaring er at det tipset hres veldig bra ut i teorien, men funker srdeles drlig i praksis :-)
Det er med andre ord prvd ut opptil flere ganger.

Kjenner en dyp takknemlighet for lese at vi ikke er alene i verden som gir etter fra tid til annen. Ja, man skal sette grenser og st for sitt ord, men herre min skaper, i blant er det bare s utrolig mye enklere gi etter.

frynsefar: Ha ha. Nemlig! Noen ganger er det bare helt ndvendig for ens egen psyke gi etter. :)

hh kjenner meg s godt igjen! Kan vre en filleting men "nei" ligger p tungespissen. Da m jeg st p mitt, selv om jeg selv ser at det kan vre en bagatell. Da er jeg "slemmmamma" og idag fikk jeg hre "jeg vil ikke vre i familie med deg lengre!!" fordi hun ikke fikk en sandwitch is til frokost. Ikke alltid like lett, men noen ganger ser man jo selv at man kanskje var litt urimelig i det man sa nei, og det er vel kanskje ok en gang i blant vise barna at man kan ta feil? :)

Elisabeth: Ja, jeg tror det er helt ok vise barna at vi voksne ogs kan ta feil. En gang sa jeg nei til Lillemann som spurte om han kunne f en gulrot... Da jeg fikk tenkt meg litt om, fikk han selvflgelig en gulrot likevel. :)
Men is til frokost...den er verre. Selv om jeg faktisk har gitt dem is til frokost en gang ;)

Haha, ja jeg sa nei til blse sopebobler p verandaen i solskinnet fr jeg fikk tenkt meg opp. Absolutt ingen grunn til at de ikke skulle f gjre det :) Ja det har jeg ogs gjort. De har til og med ftt lov pne godterposen fra lrdag p sndagsmorningen bare s jeg skal f sove litt ekstra :D

Elisabeth: Ha ha ha. Noen ganger ligger nei-et p tunga og slipper ut fr man rekker tenke seg om :)
Men spise rester etter lrdagsgodtet sndag morgen mens mamma og pappa ligger og sover, det er helt ok! Ikke bare ok forresten, men helt ndvendig for en god dag :-)

Haha, nei kan g litt p automatikk i blant. Jeg har tatt meg selv i ofte bare si nei en periode. Etter at jeg ble bevisst dette prver jeg alltid overveie hvorfor jeg eventuelt skal si nei. Finner jeg ingen gode argumenter, lander jeg p ja! Vi lever godt p det her i heimen ;)

RufseMamms: Det tror jeg er en god ide.
Tenk fr nei-et kommer ut :-)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram