CasaKaos En foreldreblogg for uperfekte foreldre

Det er mange kamper jeg har gitt opp. Som f.eks at de ikke får ta med leker fra soverommet og inn i stuen, at de ikke får kjøre på minstesøsters biler, ligge i sengene sine til kl 07.00 tidligst og at de skal sitte ved bordet til alle er ferdige er noen av dem.

Her sitter de (heldigvis) stille til barna er ferdige med å spise, men ikke et sekund lenger.

Denne kampen har jeg faktisk ikke gitt opp, og det er stort sett ingen kamp. Men vi har mange andre, små eller større. Og som du sier, du aner ikke når en strategi kan virke eller ikke virke. Det varierer jo fra dag til dag :-D

Som å lese en bok fra mitt eget liv :) I love u ;)

Jeg er på gjeninnføring av rutiner jeg nå. Når den yngste sier "jeg kommer snart, jeg må bare rydde vekk skoa hvis ikke blir mamma gæær'n".... vel, da er vi på gang igjen!

Herlig blogg du har, jeg leser med et igjenkjennende smil!

Prøver hele tiden å stramme litt inn på flere rutiner, men utsetter det alltid, bl.a

å sitte ved bordet til yngsetmann er ferdig, ingen spising ved forran tv'en, ingen leker i stua osv...

Middag, jah....... hoff..... :P

Jeg har funnet ut at jeg gidder ikke lage liv og leven ved matbordet. Vi prøver å innføre; Du får LITT av mat X (som han liker, feks ris, pasta eller ketchup), men etterpå må du spise litt mat Y (som han ikke vil ha, gjerne kjøtt/fisk)før du får mer av mat X. Funker noen ganger :P

Det å sitte lenge ved bordet har vi gitt opp for leeeenge siden.....

Men,hvorfor vil noen ikke ha leker i stua? Det er jo bare koselig å se at det bor barn der synes jeg! :)

Det blir kreative unger av litt frie tøyler :)

Her har jeg vel egentlig ikke tapt noen kamper enda, jeg har tre, snart fire tette pøbler og -takk og lov- er jeg sta som et esel. Det hjelper å gjenta for seg seg selv når ettåringen nå har funnet ut hvordan man krabber ut av stolen og opp på bordet... :)

At jeg ikke har tapt så mange kamper enda vil absolutt ikke si at jeg har engelunger; de klatrer ut av vinduet når jeg lager middag, løper ut verandadøra og fortsetter i hver sin retning når jeg er på vaskerommet og strør utover kilosvis med hvetemel om jeg henter poteter.... :) De har myyye frihet, for hverken de eller jeg har godt av for mange restriksjoner/potensielle kamper :)

Huff, denne kampen sliter vi litt med her i huset også. En toåring har ikke blitt sååå selvstendig som din fireåring ennå tipper jeg, så foreløpig går det greit. Men å sitte til alle er ferdige går det så som så med. Vi er nok litt slappe i hverdagen, og så får vi det igjen når vi er i selskap. :P Huff...

EventyrElin: du vil få mye glede av den staheten din, det kan jeg love deg! :-)

Dette eselet her har heller ikke tapt noen store kamper, men det er en del små kamper jeg har ansett som mindre vesentlige og som jeg derfor har slækka opp på. Vi er blant annet mye slækkere med leggetider til den yngste enn vi var med eldstemann.

Dette er sånne ting som ser ut til å gå i glemmeboka etter hvert, merker jeg...

Jeg har gitt opp de kampene som ikke berører meg. Men faen altså jeg finner meg ikke i at dagen min skal gå til helvette for ungenes trass. Så jeg aksepterer ikke at ungene firer på leggetid, for det er JEG som får dritten med å ta opp altfor trøtte unger på morgen. Og jeg aksepterer ikke at noen ødelegger min middagsstund, som jeg har laget selv om er sliten etter jobb. Her i huset er det EN middagstid. Er ungene tåpelige nok til å ikke benytte seg av den, så synd for dem. Da får de kun brødskive eller tørt knekkebrød om de senere skal belemre meg med jeg-er-sulten-gnålet. Deres valg, deres konsekvens. Og jeg kan garantere deg at det ligger læring i det, om du klarer være konsekvent :)

Jeg har ikke altfor strikse regler, av det blir det bare gnåling for alt og ingenting, men jeg har èn regel ovenfor meg selv; har jeg først sakt nei så skal jeg holde det! Der er jeg sta...glipper den så glipper alt. Men jeg prøver å tenke over hva jeg svarer på før jeg gjør det...jeg sa prøver:)

Hun Maria overfor her hørtes veldig sur ut. Det er d u som har valgt å få barn ! Bare så det er sagt. Barn trengwr foreldre som har overskudd ! Hva med belønning her ang. middagsmåltidet. F. eks en liten dessert el.l.

Jeg har ikke hatt mange kamper med min datter, som nå er 7 år, men en har jeg hatt og tapt for leeenge siden. Og det er hvem som skal bestemme hvilke klær hun skal ha på. Jeg var såå bestemt på det når hun var liten, at hun skulle bruke det jeg kjøpte. Og at jeg ikke kom til å la henne gå i kjole og skjørt hver dag. Gjett hvem som ga opp... Orket ikke en muggen 3-4-5-6 årig "tenåring" hver eneste dag. Første gang hun protesterte på et plagg - da var hun 8 mnd. Den gangen ikke på hvordan det så ut, men på "pels" runt hetta på den nydelige genseren. Hyla og grein bare jeg viste henne genseren. Så lenge hun velger klær som stort sett matcher og ser ordentlig ut, så får hun bestemme selv. Og - det er ikke dyre klær hun velger, så da orker jeg ikke å krangle om dette...

Aja: jeg synes ikke Maria høres sur ut. Og ja hun har valgt å få barn, men det betyr ikke at hun ikke skal ha regler vel? Jeg synes også at det er helt grusomt å spise middag mens ungene flyr rundt. Her i huset må de sitte med bordet til alle eventuelt søsken har spist opp. Sitter vi foreldre lengre så får de ikke lov å bråke eller herje, dersom de ønsker det så kam de gå på rommene sine. De sitter stort sett til alle er ferdige, så her erdet ikke noe problem lenger. Og leggetidee skal overholdes, både for at barna skal ha nok overskudd til å fungere på skolen og i bhg. Og for at vi foreldre skal få hente oss inn etter en hektisk dag. Foreldre trenger også ro og fred for å væregode foreldre. Dersom barna skulle bestemt alt så trengte de ikke foreldre, og du mener vel ikke at barn ikke trenger foreldre?

Jeg har gitt opp kampen om klær de skal ha på seg, de kan ha på det de vil så lenge det er varmt nok, rent og ikke ødelagt. Om jeg ikke synes klærne passer sammen, så bryr jeg meg ikke (i alle fall ikke til hverdags).

Jeg: Du kan tro jeg har svelget mange kameler i mitt liv! 20-åringen: - og de fleste hadde kanskje med meg å gjøre?

Så selv om jeg ikke klarte å få barn som hjalp til av seg selv, satt pent ved middagsbordet og spiste det de fikk (kresne barn skulle jeg i alle fall ikke ha, og der forsvant nok en kamel ned gjennom halsen) så har de blitt hyggelige, høflige og reflekterte, bare litt senere enn jeg planla :-)

De aller fleste foreldre har en lang serie tapte kamper bak seg, og kanskje flere seire enn de egentlig tenker over? Det blir folk av de fleste, men ikke helt av seg selv...

Helle :.jeg sa at hun hørtes sur ut.Sa ikke noe om regler !!

Ti hi, gjenkjenbart! Akkurat middag er det viktig for oss som familie å ha sammen. Men hva som skjer rundt bordet når vi først sitter der, har jeg gitt litt opp på ;) Helt greit at pastaen trenger å vaske seg i vannglasset, så lenge barna faktisk sitter der de skal :P

Jeg ville ikke ha innvitert dine barn på middag!

Hei igjen;) Jeg ser det ble diskutert her om jeg var sur. Og jeg kan dermed oppklare det hele med å svare at selvfølgelig blir jeg sur når ungene ikke hører etter. Om Aja kanskje er typen forelder som aldri blir sur uansett og bobler over av overskudd, så er det enten en falsk fasade (med fare for utbrenthet etter fasadespill over tid) eller så tørr ikke ungene være utprøvende (som de faktisk skal være i følge barnepsykologi). Og barn har godt av å se sure foreldre. Når og hvor skal de ellers lære om normale følelsesmessige reaksjoner i sin omverden? Når de er 20 og har flytta ut?

Og jeg kan ikke huske at det fulgte med en "jeg fraskriver herved min rett til å være sur-kontrakt" ved å få barn..

Jeg ville heller ikke kviet meg for å invitert disse barna på middag, men heller kviet meg for foreldre som ikke tåler unger med futt i eller foreldre som blir sure.

Middagskampen skal jeg ærlig innrømme at jeg har gitt opp for lengst. Min sønn på straks fem år liker ikke mat, og jeg har aldri klart å presse i ham mat heller. Regelen er at dersom middagen er over og han ikke har spist, så får han heller vente til kveldsmat med å spise (som er bare en time senere). Han venter gladelig, for brød og knekkebrød er han stor fan av (omtrent det eneste jeg alltid vet han vil spise). Vi har prøvd å tvinge ham til å sitte ved bordet under middagen, men det dramaet orker jeg ikke når jeg prøver å nyte middagen min.

Lillesøster på tre derimot, hun elsker mat! Hva som helst går inn, og det har det alltid gjort. Hun henger rundt bordet og venter på at middagen skal bli klar. Og så smaker hun på alt, og liker så og si alt. Hun sitter gjerne ved bordet selv om storebror ikke gjør det, men om hun går litt fra bordet, så kommer hun fort tilbake for å spise opp resten av maten sin.

Jeg har altså to barn med samme oppdragelse; den ene liker ikke mat, den andre elsker det. Etter mange kamper fant vi ut at det dersom vi skulle ha et fint måltid sammen, så lar vi storebror være i fred under middagen. Hos gjester sitter han pent ved bordet til de andre barna er ferdige, selv om han ikke spiser noe særlig selv.

Vi slet litt med dårlig samvittighet før, siden storebror ikke satt ved bordet, men det gjør vi ikke nå lenger. Han er sær på mat, og akkurat slik min storebror var da han var liten. Noen setter mat høyere enn andre, og for dem er nok middagen et viktig samlepunkt i familien. Hos oss er det ikke sånn, og det er mange ganger vi ikke gidder stelle i stand middag engang. Hvem bestemte egentlig at middagen var så himla viktig?

Takk for et meget oppløftende innlegg! Middagen er nemlig en tidvis tapt kamp hos oss også. 3-åringen vil sjelden sette seg til bordet samtidig med oss, oftest fordi han nettopp har kommet hjem fra barnehagen, og gjerne vil gjenerobre lekene sine før det er aktuelt å tenke på mat. Dette gir oss voksne muligheten til å få blodsukkeret i balanse uten masse mas og styr ved bordet, og som regel kommer han etter en stund uansett. Vi opplever også ofte at han ikke er sulten ved middagstid, men gjerne spiser til kvelds. Muligens er vi dumme som ikke tar denne kampen, men jeg bestemte meg egentlig tidlig for at matbordet ikke skulle være en kamparena, og har foreløpig holdt på det. Om det resulterer i en asosial tullebukk om noen år tviler jeg på (forskning etterlyses), og jeg tror jeg tar sjansen.

Takk for svar:) Men så kom jeg på et lite dilemma som nok vil gjøre seg gjeldende i sommerferien når vi er på reise og ofte på familiebesøk en uke i strekk: Hva gjør man da? De man besøker (typisk familie) har gjerne andre forventninger til middagen enn vi har i hverdagen, som at alle skal sitte sammen, at barna skal smake på maten, osv. Ser særlig for meg et scenario når vi besøker svigerfamilien min, hvor min manns søster er mer opptatt av at barna hennes skal sitte ved bordet hele middagen enn vi er. Hvis det gjelder én regel i den ene småbarnsfamilien, og én i den andre, så blir det kanskje trøbbel? Erfaringer med dette?

Enig med deg, det er ikke å forvente at små barn sitter ved bordet etter at de selv er ferdige. Takk for at du deler dine erfaringer, de tar jeg med meg, og håper det slår til hos oss også:-)