«Nå er det middag!»
Jeg kommer ut fra kjøkkenet med den varme formen i hendene. Setter den på bordet og drar ut stolen min.
«Kom og spis, unger. Deilig, deilig middag».
Lillemann ligger på ryggen i sofaen. Han kaster sofaputer opp i været og sparker dem med føttene. Når han får inn en fulltreffer, havner putene helt bort i stueveggen.
Lillesøster står ved stuebordet og pusler et puslespill.
«Kom og spis da!» roper jeg igjen, med litt høyere stemme.
«Ække sulten», kommer det fra fireåringen i sofaen akkurat i det han får inn en fulltreffer.
Jeg tar en liten porsjon fisk og legger på barnas tallerkener. Kamuflerer fisken med en stor dose ketsjup, og legger en dæsj ris ved siden av.
«Kom igjen. Maten er klar. Nå spiser vi!» roper jeg igjen ut i stua.
«Jeg ække sulten, sa jeg!», roper Lillemann tilbake.
«Ikke jeg heller», sier Lillesøster.
Nei vel. Jeg gidder ikke mase. Akkurat den kampen orker jeg ikke ta. Her har jeg gitt opp.
Da barna var mindre, hadde vi en klar og tydelig regel om at de skulle sitte ved middagsbordet sammen med oss. De trengte ikke spise noe, men de skulle sitte der. Helt til alle var ferdige, og vi sa at de kunne gå fra bordet.
Det funket helt til de vokste ut av babystolen og klarte å klyve ned fra kjøkkenstolen selv.
Jeg tenkte at foreldre som lot barna sine springe rundt i huset under middagen, var noen slappe og uansvarlige foreldre. Sånn skulle ikke jeg bli.
Jeg putter en fiskebit i munnen og tygger sakte mens jeg støtter albuen i bordet og vifter sløvt med gaffelen i luften.
Lillemann får inn nok en fulltreffer på nok en sofapute. Men han bommer litt på retningen. Jeg ser hvor den er på vei, men rekker ikke å reagere før det er for sent.
Lillesøster hyler og tar seg til hodet. Puslespillet ligger spredt utover gulvet under stuebordet. Hun løper bort til meg og jeg løfter henne opp på fanget. Jeg blåser, trøster og stryker.
Mannen og jeg himler med øynene til hverandre over bordet.
Så kjefter jeg litt på Lillemann og ber han slutte å sparke sofaputer rundt om i hele stua.
Jeg plasserer Lillesøster på stolen sin, og gir henne en gaffel. Hun graver neven ned i haugen med ris, og dytter den inn i munnen så riskornene spruter rundt ansiktet hennes.
Så kravler hun ned fra stolen og hinkehopper ut i stua der hun finner en rosa ballong.
«Kom og spis da. Det er nå det er middag», sier jeg til døve ører.
Kom og spis da, for svingende.
Lillemann løper forbi. Jeg spidder en fiskebit med gaffelen og stikker den inn i munnen hans på returen. Lukker øynene og rister svakt på hodet mens jeg tenker at nå har jeg blitt en sånn mamma som mater barna sine med middag mens de løper rundt og leker.
«Jeg har bæsja», sier en lys stemme ved siden av meg. Lillesøster ser på meg med de store, blå øynene sine.
«Ja, selvfølgelig har du det», hvisker jeg og putter en gulrotbit i munnen hennes før jeg bærer henne ut på badet.
Hun bæsjer alltid midt under middagen. Uansett. Selv når vi tar en sen middag. Så sen at middagen blir kveldsmat. Men også når vi spiser tidlig middag i helgene. Så tidlig at det egentlig blir som en lunsj. Det er en uskreven regel. Middag er lik bæsj.
Da jeg kommer ut fra badet, har Lillemann funnet frem den radiostyrte bilen sin. Den svarte og grønne bilen kjører slalåm mellom stolbeinene under spisebordet.
«Nei, glem det», sier jeg og river fjernkontrollen ut av hendene hans i det jeg går forbi.
«Ikke under middagen!»
Det ender med at jeg gir ham fjernkontrollen tilbake bare for å slippe å høre på vrælingen. Han får den tilbake mot at han ikke kjører bilen før vi er ferdig med å spise.
Jeg hører små wrom wrom bak meg når jeg setter meg. Lillemann sitter på gulvet med bilen foran seg. Jeg kan formelig se for meg hvordan han sitter der med det lure smilet sitt, de små fregnene på nesa og med hånden plassert på spaken som han forsiktig, forsiktig dytter fremover i bittesmå rykk.
Og bare venter på en reaksjon.
Wroomene er så små at jeg tenker det er best bare å overhøre dem. Av og til funker det bedre enn kjeft. Jeg har ikke knekt koden på når, men akkurat denne gangen viser det seg og være riktig strategi. Flaks.
Da jeg er ferdig med å spise, og er på vei ut på kjøkkenet med tallerkenen min, kommer Lillemann tuslende. Han setter seg opp på stolen sin og snuser på risen.
Lillesøster kommer tuslende etter. Hun klatrer opp på stolen og stikker fingeren i ketsjupen.
Nå skal de ha mat. Jeg setter meg ned ved spisebordet igjen og legger haken i hånden. Tenker at jeg nok burde stramme litt inn på middagsrutinene. Kanskje imorgen... Eller en annen dag...
Denne kampen har jeg gitt opp. Hvilke kamper har du gitt opp?
Fru Jacobsen (@frujacobsenno)
Det er mange kamper jeg har gitt opp. Som f.eks at de ikke får ta med leker fra soverommet og inn i stuen, at de ikke får kjøre på minstesøsters biler, ligge i sengene sine til kl 07.00 tidligst og at de skal sitte ved bordet til alle er ferdige er noen av dem.
Her sitter de (heldigvis) stille til barna er ferdige med å spise, men ikke et sekund lenger.
Dragemamma
Denne kampen har jeg faktisk ikke gitt opp, og det er stort sett ingen kamp. Men vi har mange andre, små eller større. Og som du sier, du aner ikke når en strategi kan virke eller ikke virke. Det varierer jo fra dag til dag :-D
Marita
Som å lese en bok fra mitt eget liv :) I love u ;)
Anja Elisabeth Holt
Jeg er på gjeninnføring av rutiner jeg nå. Når den yngste sier "jeg kommer snart, jeg må bare rydde vekk skoa hvis ikke blir mamma gæær'n".... vel, da er vi på gang igjen!
mammatiltre
Herlig blogg du har, jeg leser med et igjenkjennende smil!
Prøver hele tiden å stramme litt inn på flere rutiner, men utsetter det alltid, bl.a
å sitte ved bordet til yngsetmann er ferdig, ingen spising ved forran tv'en, ingen leker i stua osv...
JM
Middag, jah....... hoff..... :P
Jeg har funnet ut at jeg gidder ikke lage liv og leven ved matbordet. Vi prøver å innføre; Du får LITT av mat X (som han liker, feks ris, pasta eller ketchup), men etterpå må du spise litt mat Y (som han ikke vil ha, gjerne kjøtt/fisk)før du får mer av mat X. Funker noen ganger :P
Det å sitte lenge ved bordet har vi gitt opp for leeeenge siden.....
Brumlemor
Men,hvorfor vil noen ikke ha leker i stua? Det er jo bare koselig å se at det bor barn der synes jeg! :)
EventyrElin
Det blir kreative unger av litt frie tøyler :)
Her har jeg vel egentlig ikke tapt noen kamper enda, jeg har tre, snart fire tette pøbler og -takk og lov- er jeg sta som et esel. Det hjelper å gjenta for seg seg selv når ettåringen nå har funnet ut hvordan man krabber ut av stolen og opp på bordet... :)
At jeg ikke har tapt så mange kamper enda vil absolutt ikke si at jeg har engelunger; de klatrer ut av vinduet når jeg lager middag, løper ut verandadøra og fortsetter i hver sin retning når jeg er på vaskerommet og strør utover kilosvis med hvetemel om jeg henter poteter.... :) De har myyye frihet, for hverken de eller jeg har godt av for mange restriksjoner/potensielle kamper :)
Bodil
Huff, denne kampen sliter vi litt med her i huset også. En toåring har ikke blitt sååå selvstendig som din fireåring ennå tipper jeg, så foreløpig går det greit. Men å sitte til alle er ferdige går det så som så med. Vi er nok litt slappe i hverdagen, og så får vi det igjen når vi er i selskap. :P Huff...
Irene
EventyrElin: du vil få mye glede av den staheten din, det kan jeg love deg! :-)
Dette eselet her har heller ikke tapt noen store kamper, men det er en del små kamper jeg har ansett som mindre vesentlige og som jeg derfor har slækka opp på. Vi er blant annet mye slækkere med leggetider til den yngste enn vi var med eldstemann.
Dette er sånne ting som ser ut til å gå i glemmeboka etter hvert, merker jeg...
Casa Kaos
Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Hehe. Vi hadde også en regel om at ingen fikk gå ut av sengene sine før klokka sju. Men jeg fant etter hvert ut at det var mye mindre styr å bare stå opp med dem, enn å tvinge dem til å ligge rolig. Nok en tapt kamp...
Casa Kaos
Dragemamma: Ja, den som hadde hatt fasiten på hva som funker og når. Da snakker vi supermamma, da! :)
Casa Kaos
Marita: He he. Takk, Marita.
Godt å høre at vi er flere :-)
Casa Kaos
Anja Elisabeth Holt: Ha ha ha. Sinnamamma :-D
Casa Kaos
mammatiltre: Ouff ja. Jeg vet jo at vi har noen rutiner som har sklidd litt for mye ut. Men jeg utsetter alltid innstrammingen. Det går jo egentlig ganske fort, bare man setter i gang, men det blir så utrolig mye styr de første dagene... :-)
Casa Kaos
JM: Ha ha. Den strategien kjører jeg og. Med varierende hell.
Litt fisk, så spagetti. Litt mer fisk, så spagetti igjen. :-)
Casa Kaos
Brumlemor: Det blir jo fort veldig rotete. Men vi har også leker i stuen. Tenker det bare får være sånn når barna er små :)
Casa Kaos
EventyrElin: Ha ha. Det kaller jeg kreative barn!
Jeg tror også en god dose med frihet er bra for barna. Men eg må si jeg misunner den staheten din litt :)
Casa Kaos
Bodil: Ouff. Ikke snakk om selskap...
Men det rare er faktisk at da skjønner barna gjerne at det er alvor, og oppfører seg som små englebarn.
Absolutt ikke alltid. Jeg har utallige eksempler på det motsatte. Men av og til... ;)
Casa Kaos
Irene: Det gjelder å velge sine kamper. Og jeg skulle ønske jeg var litt staere. Jeg gir opp altfor lett mange ganger. Jeg er så utrolig lei av grining og masing, at jeg noen ganger velger den enkleste utveien der og da.
Men er det viktig nok, er jeg urokkelig. Så jeg kan hvis jeg vil ;)
Maria
Jeg har gitt opp de kampene som ikke berører meg. Men faen altså jeg finner meg ikke i at dagen min skal gå til helvette for ungenes trass. Så jeg aksepterer ikke at ungene firer på leggetid, for det er JEG som får dritten med å ta opp altfor trøtte unger på morgen. Og jeg aksepterer ikke at noen ødelegger min middagsstund, som jeg har laget selv om er sliten etter jobb. Her i huset er det EN middagstid. Er ungene tåpelige nok til å ikke benytte seg av den, så synd for dem. Da får de kun brødskive eller tørt knekkebrød om de senere skal belemre meg med jeg-er-sulten-gnålet. Deres valg, deres konsekvens. Og jeg kan garantere deg at det ligger læring i det, om du klarer være konsekvent :)
Trompetmor
Jeg har ikke altfor strikse regler, av det blir det bare gnåling for alt og ingenting, men jeg har èn regel ovenfor meg selv; har jeg først sakt nei så skal jeg holde det! Der er jeg sta...glipper den så glipper alt. Men jeg prøver å tenke over hva jeg svarer på før jeg gjør det...jeg sa prøver:)
Casa Kaos
Maria: Helt enig med deg.
Jeg har også gitt opp de kampene som ikke berører meg. Og så holder jeg beinhardt på de som faktisk betyr noe.
Ungene trenger ikke sitte og spise sammen med oss. Men når middagen er ryddet bort, blir det kun brødskiver hvis de er sultne.
Som regel kommer de og spiser før middagen er ferdig ;)
Casa Kaos
Trompetmor: He he. Det er veldig lurt å tenke over hva man sier nei til. Selv om det ikke alltid er så lett ;)
aja
Hun Maria overfor her hørtes veldig sur ut. Det er d u som har valgt å få barn ! Bare så det er sagt. Barn trengwr foreldre som har overskudd ! Hva med belønning her ang. middagsmåltidet. F. eks en liten dessert el.l.
Trine
Jeg har ikke hatt mange kamper med min datter, som nå er 7 år, men en har jeg hatt og tapt for leeenge siden. Og det er hvem som skal bestemme hvilke klær hun skal ha på. Jeg var såå bestemt på det når hun var liten, at hun skulle bruke det jeg kjøpte. Og at jeg ikke kom til å la henne gå i kjole og skjørt hver dag. Gjett hvem som ga opp... Orket ikke en muggen 3-4-5-6 årig "tenåring" hver eneste dag. Første gang hun protesterte på et plagg - da var hun 8 mnd. Den gangen ikke på hvordan det så ut, men på "pels" runt hetta på den nydelige genseren. Hyla og grein bare jeg viste henne genseren. Så lenge hun velger klær som stort sett matcher og ser ordentlig ut, så får hun bestemme selv. Og - det er ikke dyre klær hun velger, så da orker jeg ikke å krangle om dette...
Helle
Aja: jeg synes ikke Maria høres sur ut. Og ja hun har valgt å få barn, men det betyr ikke at hun ikke skal ha regler vel? Jeg synes også at det er helt grusomt å spise middag mens ungene flyr rundt. Her i huset må de sitte med bordet til alle eventuelt søsken har spist opp. Sitter vi foreldre lengre så får de ikke lov å bråke eller herje, dersom de ønsker det så kam de gå på rommene sine. De sitter stort sett til alle er ferdige, så her erdet ikke noe problem lenger. Og leggetidee skal overholdes, både for at barna skal ha nok overskudd til å fungere på skolen og i bhg. Og for at vi foreldre skal få hente oss inn etter en hektisk dag. Foreldre trenger også ro og fred for å væregode foreldre. Dersom barna skulle bestemt alt så trengte de ikke foreldre, og du mener vel ikke at barn ikke trenger foreldre?
Jeg har gitt opp kampen om klær de skal ha på seg, de kan ha på det de vil så lenge det er varmt nok, rent og ikke ødelagt. Om jeg ikke synes klærne passer sammen, så bryr jeg meg ikke (i alle fall ikke til hverdags).
Aase
Jeg: Du kan tro jeg har svelget mange kameler i mitt liv! 20-åringen: - og de fleste hadde kanskje med meg å gjøre?
Så selv om jeg ikke klarte å få barn som hjalp til av seg selv, satt pent ved middagsbordet og spiste det de fikk (kresne barn skulle jeg i alle fall ikke ha, og der forsvant nok en kamel ned gjennom halsen) så har de blitt hyggelige, høflige og reflekterte, bare litt senere enn jeg planla :-)
De aller fleste foreldre har en lang serie tapte kamper bak seg, og kanskje flere seire enn de egentlig tenker over? Det blir folk av de fleste, men ikke helt av seg selv...
aja
Helle :.jeg sa at hun hørtes sur ut.Sa ikke noe om regler !!
Villkatta
Ti hi, gjenkjenbart! Akkurat middag er det viktig for oss som familie å ha sammen. Men hva som skjer rundt bordet når vi først sitter der, har jeg gitt litt opp på ;) Helt greit at pastaen trenger å vaske seg i vannglasset, så lenge barna faktisk sitter der de skal :P
Silje nattevakt
Jeg ville ikke ha innvitert dine barn på middag!
Maria
Hei igjen;) Jeg ser det ble diskutert her om jeg var sur. Og jeg kan dermed oppklare det hele med å svare at selvfølgelig blir jeg sur når ungene ikke hører etter. Om Aja kanskje er typen forelder som aldri blir sur uansett og bobler over av overskudd, så er det enten en falsk fasade (med fare for utbrenthet etter fasadespill over tid) eller så tørr ikke ungene være utprøvende (som de faktisk skal være i følge barnepsykologi). Og barn har godt av å se sure foreldre. Når og hvor skal de ellers lære om normale følelsesmessige reaksjoner i sin omverden? Når de er 20 og har flytta ut?
Og jeg kan ikke huske at det fulgte med en "jeg fraskriver herved min rett til å være sur-kontrakt" ved å få barn..
Jeg ville heller ikke kviet meg for å invitert disse barna på middag, men heller kviet meg for foreldre som ikke tåler unger med futt i eller foreldre som blir sure.
Elisabeth
Middagskampen skal jeg ærlig innrømme at jeg har gitt opp for lengst. Min sønn på straks fem år liker ikke mat, og jeg har aldri klart å presse i ham mat heller. Regelen er at dersom middagen er over og han ikke har spist, så får han heller vente til kveldsmat med å spise (som er bare en time senere). Han venter gladelig, for brød og knekkebrød er han stor fan av (omtrent det eneste jeg alltid vet han vil spise). Vi har prøvd å tvinge ham til å sitte ved bordet under middagen, men det dramaet orker jeg ikke når jeg prøver å nyte middagen min.
Lillesøster på tre derimot, hun elsker mat! Hva som helst går inn, og det har det alltid gjort. Hun henger rundt bordet og venter på at middagen skal bli klar. Og så smaker hun på alt, og liker så og si alt. Hun sitter gjerne ved bordet selv om storebror ikke gjør det, men om hun går litt fra bordet, så kommer hun fort tilbake for å spise opp resten av maten sin.
Jeg har altså to barn med samme oppdragelse; den ene liker ikke mat, den andre elsker det. Etter mange kamper fant vi ut at det dersom vi skulle ha et fint måltid sammen, så lar vi storebror være i fred under middagen. Hos gjester sitter han pent ved bordet til de andre barna er ferdige, selv om han ikke spiser noe særlig selv.
Vi slet litt med dårlig samvittighet før, siden storebror ikke satt ved bordet, men det gjør vi ikke nå lenger. Han er sær på mat, og akkurat slik min storebror var da han var liten. Noen setter mat høyere enn andre, og for dem er nok middagen et viktig samlepunkt i familien. Hos oss er det ikke sånn, og det er mange ganger vi ikke gidder stelle i stand middag engang. Hvem bestemte egentlig at middagen var så himla viktig?
Casa Kaos
Trine: Ha ha. Den kampen har jeg også gitt opp. Eller, jeg vet ikke om det egentlig rakk å bli en kamp en gang. Jeg tror jeg bare resignerte.
Her får barna kle på seg selv, og ser ut deretter. Av og til lar jeg til og med mannen få slippe til... ;-)
Casa Kaos
Helle: Nei, det med klær er en håpløs kamp. Enig i det du skriver, at så lenge det er varmt, rent (i hvert fall noen lunde) og ikke ødelagt, så får de gå i hva de vil.
Det sparer meg for mye frustrasjon :)
Casa Kaos
Aase: He he he.
Helt enig med deg. Det blir folk av de aller fleste. Og de fleste foreldre gjør en mer enn god nok jobb.
Vi er så redd for å ødelegge barna våre, at vi har en tendens til å detaljstyre hver eneste lille situasjon.
Det er bare å hive innpå med kameler, og trøste seg med at det helt sikkert går bra!
Casa Kaos
Villkatta: Ja, hva er det med småunger og vannglass? Alt skal jo nedi der i løpet av måltidet :-)
Casa Kaos
Silje nattevakt: Å nei da, det hadde ikke vært noe problem skjønner du.
For når de er på besøk, er de så veloppdragne at jeg blir helt skremt :)
Casa Kaos
Elisabeth: Ja, hvem bestemmer egentlig at middagen skal være så viktig?
Vi samler oss heller rundt kveldsmaten. Da har barna rast fra seg og er mye roligere enn ved middagstider.
(Dessuten er de som regel fryktelig sultne, siden de ikke spiste middag ;-) )
Vi voksne skal også ha en hyggelig stund under middagen. Og for meg blir det bare mas og styr dersom jeg skal tvinge to, små kropper til å sitte stille og spise.
Og dårlig samvittighet... pffffft ... det finnes da verre ting :-)
Heidi
Takk for et meget oppløftende innlegg! Middagen er nemlig en tidvis tapt kamp hos oss også. 3-åringen vil sjelden sette seg til bordet samtidig med oss, oftest fordi han nettopp har kommet hjem fra barnehagen, og gjerne vil gjenerobre lekene sine før det er aktuelt å tenke på mat. Dette gir oss voksne muligheten til å få blodsukkeret i balanse uten masse mas og styr ved bordet, og som regel kommer han etter en stund uansett. Vi opplever også ofte at han ikke er sulten ved middagstid, men gjerne spiser til kvelds. Muligens er vi dumme som ikke tar denne kampen, men jeg bestemte meg egentlig tidlig for at matbordet ikke skulle være en kamparena, og har foreløpig holdt på det. Om det resulterer i en asosial tullebukk om noen år tviler jeg på (forskning etterlyses), og jeg tror jeg tar sjansen.
Casa Kaos
Heidi: Da tenker vi ganske likt :)
Jeg orker heller ikke krangle og kjempe rundt middagsbordet hver dag. Vi tar det heller igjen ved kveldsmaten.
Jeg tar for øvrig også sjansen på å få asosiale tullebukker. Heller det enn daglige middagskamper.
Heidi
Takk for svar:) Men så kom jeg på et lite dilemma som nok vil gjøre seg gjeldende i sommerferien når vi er på reise og ofte på familiebesøk en uke i strekk: Hva gjør man da? De man besøker (typisk familie) har gjerne andre forventninger til middagen enn vi har i hverdagen, som at alle skal sitte sammen, at barna skal smake på maten, osv. Ser særlig for meg et scenario når vi besøker svigerfamilien min, hvor min manns søster er mer opptatt av at barna hennes skal sitte ved bordet hele middagen enn vi er. Hvis det gjelder én regel i den ene småbarnsfamilien, og én i den andre, så blir det kanskje trøbbel? Erfaringer med dette?
Casa Kaos
Heidi: Vet du, min erfaring er at barna stort sett forstår at de må sitte pent ved bordet når vi er borte på besøk. Ikke alltid. Men veldig ofte.
Og spesielt hvis noen andre enn vi foreldrene forteller dem at nå må de komme og spise. De tørr skjeden opponere mot andre voksne :)
Men det er uansett vanskelig å få dem til å sitte ved bordet til alle er ferdig. Og det synes jeg nesten ikke man kan forvente av små barn heller.
Heidi
Enig med deg, det er ikke å forvente at små barn sitter ved bordet etter at de selv er ferdige. Takk for at du deler dine erfaringer, de tar jeg med meg, og håper det slår til hos oss også:-)
Casa Kaos
Heidi: Takk!
Nei, jeg tror mange sliter seg ut på å gjennomføre altfor mange regler hele tiden.
Av og til er det helt ok å bare la ting gå. For husfredens skyld :)