hits

Den tapte middagskampen

N er det middag!

Jeg kommer ut fra kjkkenet med den varme formen i hendene. Setter den p bordet og drar ut stolen min.

Kom og spis, unger. Deilig, deilig middag.




Lillemann ligger p ryggen i sofaen. Han kaster sofaputer opp i vret og sparker dem med fttene. Nr han fr inn en fulltreffer, havner putene helt bort i stueveggen.

Lillesster str ved stuebordet og pusler et puslespill.

Kom og spis da! roper jeg igjen, med litt hyere stemme.

kke sulten, kommer det fra fireringen i sofaen akkurat i det han fr inn en fulltreffer.

Jeg tar en liten porsjon fisk og legger p barnas tallerkener. Kamuflerer fisken med en stor dose ketsjup, og legger en dsj ris ved siden av.

Kom igjen. Maten er klar. N spiser vi! roper jeg igjen ut i stua.

Jeg kke sulten, sa jeg!, roper Lillemann tilbake.

Ikke jeg heller, sier Lillesster.

Nei vel. Jeg gidder ikke mase. Akkurat den kampen orker jeg ikke ta. Her har jeg gitt opp.

Da barna var mindre, hadde vi en klar og tydelig regel om at de skulle sitte ved middagsbordet sammen med oss. De trengte ikke spise noe, men de skulle sitte der. Helt til alle var ferdige, og vi sa at de kunne g fra bordet.

Det funket helt til de vokste ut av babystolen og klarte klyve ned fra kjkkenstolen selv.

Jeg tenkte at foreldre som lot barna sine springe rundt i huset under middagen, var noen slappe og uansvarlige foreldre. Snn skulle ikke jeg bli.

Jeg putter en fiskebit i munnen og tygger sakte mens jeg sttter albuen i bordet og vifter slvt med gaffelen i luften.

Lillemann fr inn nok en fulltreffer p nok en sofapute. Men han bommer litt p retningen. Jeg ser hvor den er p vei, men rekker ikke reagere fr det er for sent.

Lillesster hyler og tar seg til hodet. Puslespillet ligger spredt utover gulvet under stuebordet. Hun lper bort til meg og jeg lfter henne opp p fanget. Jeg blser, trster og stryker.

Mannen og jeg himler med ynene til hverandre over bordet.

S kjefter jeg litt p Lillemann og ber han slutte sparke sofaputer rundt om i hele stua.

Jeg plasserer Lillesster p stolen sin, og gir henne en gaffel. Hun graver neven ned i haugen med ris, og dytter den inn i munnen s riskornene spruter rundt ansiktet hennes.

S kravler hun ned fra stolen og hinkehopper ut i stua der hun finner en rosa ballong.

Kom og spis da. Det er n det er middag, sier jeg til dve rer.


Kom og spis da, for svingende.

Lillemann lper forbi. Jeg spidder en fiskebit med gaffelen og stikker den inn i munnen hans p returen. Lukker ynene og rister svakt p hodet mens jeg tenker at n har jeg blitt en snn mamma som mater barna sine med middag mens de lper rundt og leker.

Jeg har bsja, sier en lys stemme ved siden av meg. Lillesster ser p meg med de store, bl ynene sine.

Ja, selvflgelig har du det, hvisker jeg og putter en gulrotbit i munnen hennes fr jeg brer henne ut p badet.

Hun bsjer alltid midt under middagen. Uansett. Selv nr vi tar en sen middag. S sen at middagen blir kveldsmat. Men ogs nr vi spiser tidlig middag i helgene. S tidlig at det egentlig blir som en lunsj. Det er en uskreven regel. Middag er lik bsj.

Da jeg kommer ut fra badet, har Lillemann funnet frem den radiostyrte bilen sin. Den svarte og grnne bilen kjrer slalm mellom stolbeinene under spisebordet.




Nei, glem det, sier jeg og river fjernkontrollen ut av hendene hans i det jeg gr forbi.

Ikke under middagen!

Det ender med at jeg gir ham fjernkontrollen tilbake bare for slippe hre p vrlingen. Han fr den tilbake mot at han ikke kjrer bilen fr vi er ferdig med spise.

Jeg hrer sm wrom wrom bak meg nr jeg setter meg. Lillemann sitter p gulvet med bilen foran seg. Jeg kan formelig se for meg hvordan han sitter der med det lure smilet sitt, de sm fregnene p nesa og med hnden plassert p spaken som han forsiktig, forsiktig dytter fremover i bittesm rykk.

Og bare venter p en reaksjon.

Wroomene er s sm at jeg tenker det er best bare overhre dem. Av og til funker det bedre enn kjeft. Jeg har ikke knekt koden p nr, men akkurat denne gangen viser det seg og vre riktig strategi. Flaks.

Da jeg er ferdig med spise, og er p vei ut p kjkkenet med tallerkenen min, kommer Lillemann tuslende. Han setter seg opp p stolen sin og snuser p risen.




Lillesster kommer tuslende etter. Hun klatrer opp p stolen og stikker fingeren i ketsjupen.

N skal de ha mat. Jeg setter meg ned ved spisebordet igjen og legger haken i hnden. Tenker at jeg nok burde stramme litt inn p middagsrutinene. Kanskje imorgen... Eller en annen dag...

Denne kampen har jeg gitt opp. Hvilke kamper har du gitt opp?

45 kommentarer

Det er mange kamper jeg har gitt opp. Som f.eks at de ikke fr ta med leker fra soverommet og inn i stuen, at de ikke fr kjre p minstessters biler, ligge i sengene sine til kl 07.00 tidligst og at de skal sitte ved bordet til alle er ferdige er noen av dem.

Her sitter de (heldigvis) stille til barna er ferdige med spise, men ikke et sekund lenger.

Denne kampen har jeg faktisk ikke gitt opp, og det er stort sett ingen kamp. Men vi har mange andre, sm eller strre. Og som du sier, du aner ikke nr en strategi kan virke eller ikke virke. Det varierer jo fra dag til dag :-D

Som lese en bok fra mitt eget liv :) I love u ;)

Jeg er p gjeninnfring av rutiner jeg n. Nr den yngste sier "jeg kommer snart, jeg m bare rydde vekk skoa hvis ikke blir mamma gr'n".... vel, da er vi p gang igjen!

Herlig blogg du har, jeg leser med et igjenkjennende smil!

Prver hele tiden stramme litt inn p flere rutiner, men utsetter det alltid, bl.a

sitte ved bordet til yngsetmann er ferdig, ingen spising ved forran tv'en, ingen leker i stua osv...

Middag, jah....... hoff..... :P

Jeg har funnet ut at jeg gidder ikke lage liv og leven ved matbordet. Vi prver innfre; Du fr LITT av mat X (som han liker, feks ris, pasta eller ketchup), men etterp m du spise litt mat Y (som han ikke vil ha, gjerne kjtt/fisk)fr du fr mer av mat X. Funker noen ganger :P

Det sitte lenge ved bordet har vi gitt opp for leeeenge siden.....

Men,hvorfor vil noen ikke ha leker i stua? Det er jo bare koselig se at det bor barn der synes jeg! :)

Det blir kreative unger av litt frie tyler :)

Her har jeg vel egentlig ikke tapt noen kamper enda, jeg har tre, snart fire tette pbler og -takk og lov- er jeg sta som et esel. Det hjelper gjenta for seg seg selv nr ettringen n har funnet ut hvordan man krabber ut av stolen og opp p bordet... :)

At jeg ikke har tapt s mange kamper enda vil absolutt ikke si at jeg har engelunger; de klatrer ut av vinduet nr jeg lager middag, lper ut verandadra og fortsetter i hver sin retning nr jeg er p vaskerommet og strr utover kilosvis med hvetemel om jeg henter poteter.... :) De har myyye frihet, for hverken de eller jeg har godt av for mange restriksjoner/potensielle kamper :)

Huff, denne kampen sliter vi litt med her i huset ogs. En toring har ikke blitt s selvstendig som din firering enn tipper jeg, s forelpig gr det greit. Men sitte til alle er ferdige gr det s som s med. Vi er nok litt slappe i hverdagen, og s fr vi det igjen nr vi er i selskap. :P Huff...

EventyrElin: du vil f mye glede av den staheten din, det kan jeg love deg! :-)

Dette eselet her har heller ikke tapt noen store kamper, men det er en del sm kamper jeg har ansett som mindre vesentlige og som jeg derfor har slkka opp p. Vi er blant annet mye slkkere med leggetider til den yngste enn vi var med eldstemann.

Dette er snne ting som ser ut til g i glemmeboka etter hvert, merker jeg...

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Hehe. Vi hadde ogs en regel om at ingen fikk g ut av sengene sine fr klokka sju. Men jeg fant etter hvert ut at det var mye mindre styr bare st opp med dem, enn tvinge dem til ligge rolig. Nok en tapt kamp...

Dragemamma: Ja, den som hadde hatt fasiten p hva som funker og nr. Da snakker vi supermamma, da! :)

Marita: He he. Takk, Marita.
Godt hre at vi er flere :-)

Anja Elisabeth Holt: Ha ha ha. Sinnamamma :-D

mammatiltre: Ouff ja. Jeg vet jo at vi har noen rutiner som har sklidd litt for mye ut. Men jeg utsetter alltid innstrammingen. Det gr jo egentlig ganske fort, bare man setter i gang, men det blir s utrolig mye styr de frste dagene... :-)

JM: Ha ha. Den strategien kjrer jeg og. Med varierende hell.
Litt fisk, s spagetti. Litt mer fisk, s spagetti igjen. :-)

Brumlemor: Det blir jo fort veldig rotete. Men vi har ogs leker i stuen. Tenker det bare fr vre snn nr barna er sm :)

EventyrElin: Ha ha. Det kaller jeg kreative barn!
Jeg tror ogs en god dose med frihet er bra for barna. Men eg m si jeg misunner den staheten din litt :)

Bodil: Ouff. Ikke snakk om selskap...
Men det rare er faktisk at da skjnner barna gjerne at det er alvor, og oppfrer seg som sm englebarn.
Absolutt ikke alltid. Jeg har utallige eksempler p det motsatte. Men av og til... ;)

Irene: Det gjelder velge sine kamper. Og jeg skulle nske jeg var litt staere. Jeg gir opp altfor lett mange ganger. Jeg er s utrolig lei av grining og masing, at jeg noen ganger velger den enkleste utveien der og da.
Men er det viktig nok, er jeg urokkelig. S jeg kan hvis jeg vil ;)

Jeg har gitt opp de kampene som ikke berrer meg. Men faen alts jeg finner meg ikke i at dagen min skal g til helvette for ungenes trass. S jeg aksepterer ikke at ungene firer p leggetid, for det er JEG som fr dritten med ta opp altfor trtte unger p morgen. Og jeg aksepterer ikke at noen delegger min middagsstund, som jeg har laget selv om er sliten etter jobb. Her i huset er det EN middagstid. Er ungene tpelige nok til ikke benytte seg av den, s synd for dem. Da fr de kun brdskive eller trt knekkebrd om de senere skal belemre meg med jeg-er-sulten-gnlet. Deres valg, deres konsekvens. Og jeg kan garantere deg at det ligger lring i det, om du klarer vre konsekvent :)

Jeg har ikke altfor strikse regler, av det blir det bare gnling for alt og ingenting, men jeg har n regel ovenfor meg selv; har jeg frst sakt nei s skal jeg holde det! Der er jeg sta...glipper den s glipper alt. Men jeg prver tenke over hva jeg svarer p fr jeg gjr det...jeg sa prver:)

Maria: Helt enig med deg.
Jeg har ogs gitt opp de kampene som ikke berrer meg. Og s holder jeg beinhardt p de som faktisk betyr noe.
Ungene trenger ikke sitte og spise sammen med oss. Men nr middagen er ryddet bort, blir det kun brdskiver hvis de er sultne.
Som regel kommer de og spiser fr middagen er ferdig ;)

Trompetmor: He he. Det er veldig lurt tenke over hva man sier nei til. Selv om det ikke alltid er s lett ;)

Hun Maria overfor her hrtes veldig sur ut. Det er d u som har valgt f barn ! Bare s det er sagt. Barn trengwr foreldre som har overskudd ! Hva med belnning her ang. middagsmltidet. F. eks en liten dessert el.l.

Jeg har ikke hatt mange kamper med min datter, som n er 7 r, men en har jeg hatt og tapt for leeenge siden. Og det er hvem som skal bestemme hvilke klr hun skal ha p. Jeg var s bestemt p det nr hun var liten, at hun skulle bruke det jeg kjpte. Og at jeg ikke kom til la henne g i kjole og skjrt hver dag. Gjett hvem som ga opp... Orket ikke en muggen 3-4-5-6 rig "tenring" hver eneste dag. Frste gang hun protesterte p et plagg - da var hun 8 mnd. Den gangen ikke p hvordan det s ut, men p "pels" runt hetta p den nydelige genseren. Hyla og grein bare jeg viste henne genseren. S lenge hun velger klr som stort sett matcher og ser ordentlig ut, s fr hun bestemme selv. Og - det er ikke dyre klr hun velger, s da orker jeg ikke krangle om dette...

Aja: jeg synes ikke Maria hres sur ut. Og ja hun har valgt f barn, men det betyr ikke at hun ikke skal ha regler vel? Jeg synes ogs at det er helt grusomt spise middag mens ungene flyr rundt. Her i huset m de sitte med bordet til alle eventuelt ssken har spist opp. Sitter vi foreldre lengre s fr de ikke lov brke eller herje, dersom de nsker det s kam de g p rommene sine. De sitter stort sett til alle er ferdige, s her erdet ikke noe problem lenger. Og leggetidee skal overholdes, bde for at barna skal ha nok overskudd til fungere p skolen og i bhg. Og for at vi foreldre skal f hente oss inn etter en hektisk dag. Foreldre trenger ogs ro og fred for vregode foreldre. Dersom barna skulle bestemt alt s trengte de ikke foreldre, og du mener vel ikke at barn ikke trenger foreldre?

Jeg har gitt opp kampen om klr de skal ha p seg, de kan ha p det de vil s lenge det er varmt nok, rent og ikke delagt. Om jeg ikke synes klrne passer sammen, s bryr jeg meg ikke (i alle fall ikke til hverdags).

Jeg: Du kan tro jeg har svelget mange kameler i mitt liv! 20-ringen: - og de fleste hadde kanskje med meg gjre?

S selv om jeg ikke klarte f barn som hjalp til av seg selv, satt pent ved middagsbordet og spiste det de fikk (kresne barn skulle jeg i alle fall ikke ha, og der forsvant nok en kamel ned gjennom halsen) s har de blitt hyggelige, hflige og reflekterte, bare litt senere enn jeg planla :-)

De aller fleste foreldre har en lang serie tapte kamper bak seg, og kanskje flere seire enn de egentlig tenker over? Det blir folk av de fleste, men ikke helt av seg selv...

Helle :.jeg sa at hun hrtes sur ut.Sa ikke noe om regler !!

Ti hi, gjenkjenbart! Akkurat middag er det viktig for oss som familie ha sammen. Men hva som skjer rundt bordet nr vi frst sitter der, har jeg gitt litt opp p ;) Helt greit at pastaen trenger vaske seg i vannglasset, s lenge barna faktisk sitter der de skal :P

Silje nattevakt

Silje nattevakt

Jeg ville ikke ha innvitert dine barn p middag!

Hei igjen;) Jeg ser det ble diskutert her om jeg var sur. Og jeg kan dermed oppklare det hele med svare at selvflgelig blir jeg sur nr ungene ikke hrer etter. Om Aja kanskje er typen forelder som aldri blir sur uansett og bobler over av overskudd, s er det enten en falsk fasade (med fare for utbrenthet etter fasadespill over tid) eller s trr ikke ungene vre utprvende (som de faktisk skal vre i flge barnepsykologi). Og barn har godt av se sure foreldre. Nr og hvor skal de ellers lre om normale flelsesmessige reaksjoner i sin omverden? Nr de er 20 og har flytta ut?

Og jeg kan ikke huske at det fulgte med en "jeg fraskriver herved min rett til vre sur-kontrakt" ved f barn..

Jeg ville heller ikke kviet meg for invitert disse barna p middag, men heller kviet meg for foreldre som ikke tler unger med futt i eller foreldre som blir sure.

Middagskampen skal jeg rlig innrmme at jeg har gitt opp for lengst. Min snn p straks fem r liker ikke mat, og jeg har aldri klart presse i ham mat heller. Regelen er at dersom middagen er over og han ikke har spist, s fr han heller vente til kveldsmat med spise (som er bare en time senere). Han venter gladelig, for brd og knekkebrd er han stor fan av (omtrent det eneste jeg alltid vet han vil spise). Vi har prvd tvinge ham til sitte ved bordet under middagen, men det dramaet orker jeg ikke nr jeg prver nyte middagen min.

Lillesster p tre derimot, hun elsker mat! Hva som helst gr inn, og det har det alltid gjort. Hun henger rundt bordet og venter p at middagen skal bli klar. Og s smaker hun p alt, og liker s og si alt. Hun sitter gjerne ved bordet selv om storebror ikke gjr det, men om hun gr litt fra bordet, s kommer hun fort tilbake for spise opp resten av maten sin.

Jeg har alts to barn med samme oppdragelse; den ene liker ikke mat, den andre elsker det. Etter mange kamper fant vi ut at det dersom vi skulle ha et fint mltid sammen, s lar vi storebror vre i fred under middagen. Hos gjester sitter han pent ved bordet til de andre barna er ferdige, selv om han ikke spiser noe srlig selv.

Vi slet litt med drlig samvittighet fr, siden storebror ikke satt ved bordet, men det gjr vi ikke n lenger. Han er sr p mat, og akkurat slik min storebror var da han var liten. Noen setter mat hyere enn andre, og for dem er nok middagen et viktig samlepunkt i familien. Hos oss er det ikke snn, og det er mange ganger vi ikke gidder stelle i stand middag engang. Hvem bestemte egentlig at middagen var s himla viktig?

Trine: Ha ha. Den kampen har jeg ogs gitt opp. Eller, jeg vet ikke om det egentlig rakk bli en kamp en gang. Jeg tror jeg bare resignerte.
Her fr barna kle p seg selv, og ser ut deretter. Av og til lar jeg til og med mannen f slippe til... ;-)

Helle: Nei, det med klr er en hpls kamp. Enig i det du skriver, at s lenge det er varmt, rent (i hvert fall noen lunde) og ikke delagt, s fr de g i hva de vil.
Det sparer meg for mye frustrasjon :)

Aase: He he he.
Helt enig med deg. Det blir folk av de aller fleste. Og de fleste foreldre gjr en mer enn god nok jobb.
Vi er s redd for delegge barna vre, at vi har en tendens til detaljstyre hver eneste lille situasjon.
Det er bare hive innp med kameler, og trste seg med at det helt sikkert gr bra!

Villkatta: Ja, hva er det med smunger og vannglass? Alt skal jo nedi der i lpet av mltidet :-)

Silje nattevakt: nei da, det hadde ikke vrt noe problem skjnner du.
For nr de er p besk, er de s veloppdragne at jeg blir helt skremt :)

Elisabeth: Ja, hvem bestemmer egentlig at middagen skal vre s viktig?
Vi samler oss heller rundt kveldsmaten. Da har barna rast fra seg og er mye roligere enn ved middagstider.
(Dessuten er de som regel fryktelig sultne, siden de ikke spiste middag ;-) )

Vi voksne skal ogs ha en hyggelig stund under middagen. Og for meg blir det bare mas og styr dersom jeg skal tvinge to, sm kropper til sitte stille og spise.

Og drlig samvittighet... pffffft ... det finnes da verre ting :-)

Takk for et meget opplftende innlegg! Middagen er nemlig en tidvis tapt kamp hos oss ogs. 3-ringen vil sjelden sette seg til bordet samtidig med oss, oftest fordi han nettopp har kommet hjem fra barnehagen, og gjerne vil gjenerobre lekene sine fr det er aktuelt tenke p mat. Dette gir oss voksne muligheten til f blodsukkeret i balanse uten masse mas og styr ved bordet, og som regel kommer han etter en stund uansett. Vi opplever ogs ofte at han ikke er sulten ved middagstid, men gjerne spiser til kvelds. Muligens er vi dumme som ikke tar denne kampen, men jeg bestemte meg egentlig tidlig for at matbordet ikke skulle vre en kamparena, og har forelpig holdt p det. Om det resulterer i en asosial tullebukk om noen r tviler jeg p (forskning etterlyses), og jeg tror jeg tar sjansen.

Heidi: Da tenker vi ganske likt :)
Jeg orker heller ikke krangle og kjempe rundt middagsbordet hver dag. Vi tar det heller igjen ved kveldsmaten.
Jeg tar for vrig ogs sjansen p f asosiale tullebukker. Heller det enn daglige middagskamper.

Takk for svar:) Men s kom jeg p et lite dilemma som nok vil gjre seg gjeldende i sommerferien nr vi er p reise og ofte p familiebesk en uke i strekk: Hva gjr man da? De man besker (typisk familie) har gjerne andre forventninger til middagen enn vi har i hverdagen, som at alle skal sitte sammen, at barna skal smake p maten, osv. Ser srlig for meg et scenario nr vi besker svigerfamilien min, hvor min manns sster er mer opptatt av at barna hennes skal sitte ved bordet hele middagen enn vi er. Hvis det gjelder n regel i den ene smbarnsfamilien, og n i den andre, s blir det kanskje trbbel? Erfaringer med dette?

Heidi: Vet du, min erfaring er at barna stort sett forstr at de m sitte pent ved bordet nr vi er borte p besk. Ikke alltid. Men veldig ofte.
Og spesielt hvis noen andre enn vi foreldrene forteller dem at n m de komme og spise. De trr skjeden opponere mot andre voksne :)

Men det er uansett vanskelig f dem til sitte ved bordet til alle er ferdig. Og det synes jeg nesten ikke man kan forvente av sm barn heller.

Enig med deg, det er ikke forvente at sm barn sitter ved bordet etter at de selv er ferdige. Takk for at du deler dine erfaringer, de tar jeg med meg, og hper det slr til hos oss ogs:-)

Heidi: Takk!
Nei, jeg tror mange sliter seg ut p gjennomfre altfor mange regler hele tiden.
Av og til er det helt ok bare la ting g. For husfredens skyld :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram