Kan man lukte blomster når man er død?

21.05.2014 - 20:10 40 kommentarer

Mamma?

Ja.

Tror du mormor blir glad når hun får nye blomster på graven sin?

Ja, det tror jeg hun blir.

Helt sikker?

Ja, helt sikker.

Men hun kan jo ikke se dem.

Nei. Eller, jo. Kanskje. Jeg vet ikke. Eller. Jeg tror hun kan se dem.

Hæ? Kan hun se dem, eller kan hun ikke se dem?

Jeg vet ikke. Men hun kan sikkert lukte dem.

 




 

Ligger hun her? Under steinen sin?

Ja. Eller, litt foran steinen. Her omtrent.

Hvorfor er mormor død?

Fordi hun ble syk og døde.

Når kommer hun tilbake da?

Hun kommer ikke tilbake. Når man dør, kommer man ikke tilbake.

Aldri?

Nei, aldri.

Men blir hun ikke levende nå når vi planter blomster på graven hennes?

Nei.

Åh? Jeg trodde det jeg. Det var dumt.

 




 

 

Mamma?

Ja, lille venn.

Skal du også dø?

Ja, en gang. Men det er lenge til.

Hvor lenge da?

Kjempelenge. Jeg skal leve i mange år, og bli skikkelig gammel først.

Æsj.

Hva æsj?

Hvis du blir altfor gammel, begynner du å lukte vondt. Akkurat som den osten vi fant i kjøleskapet. Den var gammel den.

Ha ha. Den grønne hvitosten ja.

 




 

Mamma?

 

Ja.

Skal jeg også dø?

Ja, det skal du. En gang. Men det er veldig, veldig lenge til.

Skal Spiderman også dø?

Ehm. Ja.

Og Batman?

Ja. Alle skal dø.

...

Mamma?

 

Ja, vennen.

Er det vondt å dø?

Ehm? Nei. Som regel ik? Ehm. Eller, nei. Det er ikke vondt å dø.

Har mormor vondt nå?

Nei. Å være død er som å sove. Og det er jo bare deilig. Ikke sant?

Jah. Har mormor dyne med seg da?

Nei, det har hun nok ikke.

Fryser hun ikke da?

Nei, når man er død, merker man ingen ting. Det er som å sove ordentlig godt.

Åh.

 




 

Oj, se. Der kommer det noen.

Ja, de skal sikkert besøke en annen grav.

De der er levende.

Ja, de er levende.

Bra!

...

Du mamma?

Ja.

Kan vi ikke bare grave opp mormor da? Hvis hun ligger rett under her, mener jeg. Så kan hun få lukte på blomstene.

Nei, vi kan ikke det. Når man er død, skal man få ligge og sove i fred.

Men bare for en liten stund. Det er jo utrolig dumt å få blomster, og så ikke få se dem en gang.

Ja, det er litt dumt. Men du liker heller ikke at jeg vekker deg når du sover. Gjør du vel?

Nei. Det er sant.

...

Men du mamma?

Ja, Lillemann.

Hvordan får mormor puste når hun ligger under jorda da?

Hun trenger ikke puste når hun er død.

Gjør hun ikke?

Nei.

Oj. Klarer hun å holde pusten så lenge da? Lenger enn mens hun teller til ti? Jeg klarer bare å holde pusten til ti. Men en gutt på lekeplassen klarer helt til tolv.

Wow. Han må ha store lunger.

Ja.

...

Mamma?

Ja.

Hva gjør mormor hvis hun må bæsje da?

Man bæsjer ikke når man er død.

Hæ? Ikke? Alle må jo bæsje!

Ikke når man er død. Da trenger man ikke spise, ikke drikke, ikke puste, ikke tisse og ikke bæsje. Ingen ting. Man bare sover.

Kan vi ringe til henne?

Nei, det går heller ikke.

Så hvis du dør, så kan jeg ikke ringe til deg heller?

Nei. Men kjære deg. Jeg skal ikke dø på kjempelenge.

 




 

 

Sånn. Nå er jeg ferdig, mamma.

Så fint. Da kan vi gå hjem.

Skal vi si hadet til mormor?

Ja, det synes jeg da vi skal gjøre.

Hadet mormor. Sov godt. Men kan hun høre oss da?

Ja, jeg tror det.

Men jeg hører ikke noe når jeg sover.

Nei, det er sant. Men?eh?

Dessuten kan jeg heller ikke lukte på blomster når jeg sover.

Det har du helt rett i. Men, altså... Du kan jo drømme at du lukter på blomster.

Så mormor bare drømmer? Tenk om hun bare drømmer at hun er død også da? Og så er hun egentlig ikke det? Kanskje vi skal grave opp bare for å være sikker.

Nei? Jeg tror ikke det er noen vits. Men hei, se der: En fugl!

Wow. Den var stor! Kom, så ser vi om vi får den til å fly!

 

40 kommentarer

Carina

21.05.2014 kl.21:00

Fint, veldig veldig fint!

Frynsefar

21.05.2014 kl.21:01

Det her var både hysterisk morsomt og sårt på en gang. Bæsjebiten var en klar vinner :D Herlig samtale med imponerende gode svar :)

Camilla

21.05.2014 kl.21:23

Døden er uforklarlig.

Solveig

21.05.2014 kl.21:29

Uff! Griner jeg....

Vagabonden

21.05.2014 kl.21:37

Jeg bæsjer, derfor lever jeg.

Mona

21.05.2014 kl.22:18

Skjønn :-) fikk mange av de samme spørsmålene da min datter mistet pappaen sin 10 år gammel <3

Bjørg

21.05.2014 kl.22:36

Så utrolig HERLIG!!! Har et spørsmål vi fikk en gang som jeg alltid tenker å med ei smil, og som er en av våre gode historier, men tar ikke sjansen på å dele det som en kommentar, vet at folk reagerer ulikt når de hører det. Men uansett - poenget var bare at unger er bare fantastisk på den biten at de ikke siiler før de spør når de lurer på noe. Joda, noen ganger passer det seg ikke, men allikevel! Herlig :-)

Anne

21.05.2014 kl.23:10

Åh så herlig! Nesten så jeg gleder meg på en rar men god måte når min lille babyjente kommer til å spørre og grave om mormoren sin om noen år :-)

Det er så deilig med den barnlige frimodigheten👏😘

Kristina

22.05.2014 kl.09:04

Den samtalen er ganske lik samtalen vi alltid har ved farmor sin grav! Vi får de samme spørsmålene ifra eldstemann på 5 år. Selv om vi kan bli litt svar skyldig, syns jeg det er en fin og forsiktig måte for barna å forstå litt etter litt om døden. Han skjønner mer og mer for hver gang.

22.05.2014 kl.09:42

For en vakker samtale<3 Da jeg skulle fortelle min sønn på 3 år at pappan hans var død, lurte han på om noen hadde tråkket på han. Det eneste han visste om døden, var at man ikke skulle tråkke på insekter, for da døde de:-)

22.05.2014 kl.09:45

Det var en utrolig sterk og rørende samtale !

Anja Holt

22.05.2014 kl.10:02

Det var jaggu et flott referat. Lillemann begynner å bli stor og store tanker svirrer. Mine unger sitter ofte og drodler i bilen på vei til grava alt de må huske å si som har skjedd siden sist. ;)

PS. jeg laget et innlegg til deg her om dagen, du vet der du kan bo om du ikke får sponset blogg-rom på hotell. ;)

http://avdelingholt.no/anja/?p=26525

Elisabeth

22.05.2014 kl.11:17

Spesielt at du skrev om akkurat dette i går, for i går tok min sønn opp noe av det samme. Han lurte på hvordan et dødt menneske kom seg til himmelen. "Tror du ikke de flyr opp selv?" svarte jeg. Og jo, det mente han at han hadde tenkt på at de kanskje gjorde. Så ble vi sittende å snakke om hva som gjør at man dør, og det at alle i prinsippet kan dø når som helst. Det er et rart tema å ha med en fireåring, men små barn godtar så lett at "sånn er det bare".

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:50

Carina: Tusen takk, Carina :-)

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:52

Frynsefar: He he. Ja, han er veldig opptatt av bæsj for tiden (skal den fascinasjonen aldri gå over, mon tro?) Og nesten uansett hva vi snakker om, kommer han innom bæsj :-)

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:52

Camilla: Ja, den er det. Både for meg og for en fireåring.

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:52

Solveig: Uff da, Solveig :-)

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:52

Vagabonden: Ha ha ha :-D

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:53

Mona: Ja, det vil jeg tro. Og et er neimen ikke lett å svare. Enten barna er fire eller ti år.
<3

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:55

Bjørg: Åh, nå ble jeg veldig nysgjerrig på det spørsmålet, Bjørg :)
Hvis du har lyst, kan du gjerne sende det til meg på mail: marte@frimandmedia.no

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:56

Anne: He he, ja. Det er både morsomt og vanskelig på en gang med slike samtaler. Og så er det så gøy at de som regel dukker opp helt spontant. Det nytter ikke å sette seg ned i sofaen og planlegge at nå, lille venn, nå skal jeg fortelle deg om døden. Eller om hvordan du ble til.
De store spørsmålene dukker opp når som helst :-)

Casa Kaos

22.05.2014 kl.11:59

Kristina: Ja, det er mange spørsmål knyttet til dette med døden. Og de kan jo umulig forstå alt med en gang. Det kommer litt etter litt.
Det rare er at min fireåring var med i begravelsen også. Men da hadde han ingen spørsmål. Da bare godtok han alt som skjedde. Men nå kommer alle spørsmålene, i hopetall :-)

Casa Kaos

22.05.2014 kl.12:01

Anonym: Takk!
Akkurat det har vi vært innom også. Jeg løper rundt og sier ikke tråkk på den mauren og ikke tråkk på den billa, for da dør den. He he.

Casa Kaos

22.05.2014 kl.12:01

Anonym: Tusen takk. Ja, jeg har tenkt mye på den.

Casa Kaos

22.05.2014 kl.12:02

Anja Holt: Ja, Lillemann begynner å bli stor gutt. Mange tanker som svirrer i det lille hodet hans :)

Åh se, så fint furterom! Passer meg perfekt, jo :-)

Casa Kaos

22.05.2014 kl.12:04

Elisabeth: Ja, det er veldig rart å snakke med små barn om slike store ting. Vi har ikke kommet til himmel og sjel ennå,men jeg regner med det ligger på tunga.
Hmm, det blir litt verre :)

hansfru

22.05.2014 kl.15:31

Det var et fint innlegg! :) Barn er så skjønne! De har så mange tanker og spørsmål om ting.

EventyrElin

22.05.2014 kl.18:02

Nydelig skrevet.... ♡

Vi har hatt noen slike samtaler opp igjennom, fireåringen spurte nettopp pappaen om det er lenge til han skal dø. Her er ungene med på jakt og slakt og alt sånt, så det blir en naturlig del av livet, og kanskje lettere å forstå. Men det er sårt. Og litt fint. Å sitte på sengekanten og høre en liten stemme si "mamma, jeg vil ikke at du skal bli gammel..."

tenåring

22.05.2014 kl.19:08

Mitt fem år gamle søskenbarn i morfars begravelse: "Men pappa, når boksen er så tett igjen så har jo ikke morfar nok luft til å puste!" "Han trenger ikke luft nå lenger lille venn."

tenåring

22.05.2014 kl.19:10

Mitt fem år gamle søskenbarn i morfars begravelse: "Men pappa, når boksen er så tett igjen så har jo ikke morfar nok luft til å puste!" "Han trenger ikke luft nå lenger lille venn."

Ida (trønderen)

22.05.2014 kl.21:04

Som svar på om mormor kan se eller lukte blomstene, liker jeg forklaringen i Løvenes konge veldig godt. Pappaløven forklarer at alle forfedrene er stjernene de ser på himmelen og at de kikker ned på dem og passer på. Den har jeg brukt for å forklare datteren min hvor tanten ble av etter at hun ble en engel. Nå legger vi hodet bakover hver gang det er stjerneklart og snakker om tante som ser ned på oss og passer på. Fint og sårt på en gang.

Casa Kaos

23.05.2014 kl.12:37

hansfru: Tusen takk.
Ja, de undrer og lurer på så mye :-)

Casa Kaos

23.05.2014 kl.12:41

EventyrElin: Oj, for noen spørsmål.
Når de spør om det er lenge til jeg skal dø, så svarer jeg jo selvfølgelig at det er kjempelenge til. Men så kommer det en liten angstfylt tanke i hodet som sier at det vet jeg jo faktisk ikke :)
Jeg har ikke tenkt å fortelle barna om hvor uforutsigbar døden egentlig er.

Jeg tror også barn som får være med på jakt og slak skjønner mer av dette. Mine barn vet at kylling både er maten på bordet men også et levende, lite, gult dyr. Men de skjønner over hodet ikke sammenhengen :)

Casa Kaos

23.05.2014 kl.12:41

tenåring: He he. Så herlig.
De tenker jo på alt :)

Casa Kaos

23.05.2014 kl.12:43

Ida (trønderen): Å ja. Den var fin!
Men jeg klarer aldri i verden å gjøre noe sånt uten å begynne å strigrine selv :-)
Men det er jo forsåvidt helt greit det...

Tina

04.06.2014 kl.10:36

Ler så jeg griner. Skjønner jeg har mye å se frem til!

Casa Kaos

04.06.2014 kl.21:34

Tina: He he. Ja, det har du! :-)

Hege

22.06.2014 kl.19:19

For et flott innlegg. Barn har så mange nydelige, og for dem logiske tanker om døde . Min kusines sønn (den gang 3,5 år) kom med følgende kommentar da min farmor (hans oldermor) døde: Hallo, det er jo ikke så farlig at hun der olermor er død. Vi kan jo bare kjøpe en kjempelang stige så kan vi jo bare klatre opp i himmelen til henne.

Casa Kaos

24.06.2014 kl.12:30

Hege: He he. Ja, tenk om det hadde vært så enkelt. Det hadde vært veldig greit :)

Marianne

20.06.2016 kl.23:59

Da vår eldste datter var ca 3 år gammel spurte hun litt om bestefar som var død, og jeg svarte bl.a. at han er i himmelen og ser ned på, og passer på oss. Da hun flere måneder senere mistet en heliumballong så den fløy avgårde mot himmelen måtte jeg tørke noen tårer da omtrent følgende kommentar kom fra lillesnupp: Kanskje bestefar får tak i ballongen og kan passe på den?" Hun ble ikke lei seg en gang, for det var jo fint for bestefar å få en fin ballong oppe i himmelen! ❤️

Skriv en ny kommentar

hits