hits

La n barna f seg en p tryne!

P vg.no i dag, kan vi lese om venstrepolitiker Abid Raja som advarer lrere mot snakke om barnas ferieopplevelser i plenum. Raja mener vi br skne de barna som av forskjellige grunner ikke drar p fine ferieturer, men som m tilbringe sommerferien hjemme eller p andre kjipe feriedestinasjoner.


Faximile fra vg.no 8.6.14

- For mange barn og unge er det fryktelig srt ikke ha noe fortelle fra feriene sine. Noen tler det. Men for mange barn er det trist. Det oppleves nok veldig srt og aldri kunne fortelle om ferie-opplevelser rett og slett fordi man ikke har hatt dem, sier Raja til VG.

Han er bekymret for at forskjellene mellom barna kan fre til mobbing og sosial utestenging. Og Raja mener alle m bidra til hindre at barn som ikke fr dra p fine feriereiser, fler seg mindreverdige.

Men rlig talt, Raja. Hvor mye skal vi egentlig skne barna vre? Jeg mener denne vonde flelsen av mindreverdighet er en flelse alle barn br kjenne p. Akkurat som de br kjenne p vre trist, ensom, sint, glad, lykkelig, lei, skamfull, redd, forbanna og alle andre flelser vi er s heldige vre utstyrt med. Dette kalles vokse opp. Dette kalles leve.

Hvis vi skal skne barna vre for alle negative flelser i oppveksten, hvordan skal de da bli rustet til takle livet nr mamma og pappa og lrerne ikke lenger gr foran og skyver alle vanskelige situasjoner under teppet? Nr ingen lenger gjemmer unna alle situasjoner som kan fre til at barnet eller ungdommen fler seg ille.

Selvflgelig er det ikke gy vre den i klassen som har hatt den kjipeste ferien. Og hvis dette frer til sosial utestenging og mobbing, skal de voksne selvflgelig ta tak i det. Ingen barn skal bli mobbet! Punktum! Men da er det i s fall et individuelt problem som m tas tak i. Man kan ikke hindre en hel klasse i snakke om ferien sin fordi noen kan synes det er ubehagelig.

Dessuten er jeg ganske sikker p at barna snakker om hvor de har vrt p ferie uansett. Tror du ikke barna vet hvem som har vrt p safari i Afrika, hvem som har vrt i Thailand og hvem som har vrt hos tante Ruth p Mosjen?

Og hvor skal vi egentlig sette grensen? Lage forbud mot snakke om familiens bil? Om familiens hus? Om hva de har gjort i helga?

Jeg var selv en av de som vokste opp uten f dra p dyre ferier. Min mamma var alene med min bror og jeg, og vi hadde verken rd til nye klr, kule sykler, fansy bursdagsfester eller eksklusive ferier. Visst synes jeg det var kjipt av og til. Det plaget meg overraskende nok ikke s mye, men det er klart jeg ogs nsket meg noe annet enn arveklr da jeg kom litt opp i tenrene. Men det var snn det var.

Jeg hadde ingen nsker om at hele klassen skulle droppe snakke om feriene sine da vi mttes igjen etter sommeren, fordi jeg ikke hadde vrt p noen spennende ferietur.

Barn er forskjellige. De kommer fra forskjellige familiesammensetninger. Foreldrene har forskjellig konomi. De har forskjellig kultur og religion. Det nytter ikke late som at alle er like, for det er de ikke. Og det skal de heller ikke vre.

Lr heller barna sette pris p ulikhetene. Og innholdet i ferien, ikke hvor de har vrt og hvor mye den kostet.

Ja da, jeg vet det ikke er s enkelt. Barn, og spesielt ungdom, er opptatt av status, penger, merkeklr og hvor de har vrt p ferie. Ikke hva de har gjort i ferien.

Men lsninger er uansett ikke ikke snakke om det.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon, rangerer depresjon som den vanligste lidelsen blant barn og unge i alderen 10 til 19 r. Aldri fr har s mange unge i Norge ftt piller mot depresjon. Jeg er verken psykolog eller forsker, men kan det vre en sammenheng mellom hvordan vi overbeskytter barna vre, og frarver dem alle muligheter til lre hndtere vonde flelser, og den store kningen vi ser av depresjon blant de unge?

La n barna f seg en p trynet i ny og ne. De trenger det. Livet er urettferdig. Og vi gjr dem en stor bjrnetjeneste ved frarve dem verdifull kunnskap om livet og dets utfordringer.

ps: Flg meg gjerne p Facebook og p Insta. Du finner meg p sistnevnte som casa_kaos.

95 kommentarer

Flott skrevet:) Da jeg leste saken i avisen tenkte jeg at dette var en god ide. Stakkars de barna som ikke drar p ferie som m hre p alle andre fortelle om sin. Men nr jeg leser argumentene dine kunne jeg ikke vrt mer enig. Er selv vokst opp med tre ssken. Vi hadde kun to kanaler, ingen nintendo og fikk mobil sist i klassen. Men har absolutt ikke lidd noen nd av det. Har lrt meg jobbe for der jeg jeg vil ha. Helt riktig det at barn trenger motgang for bli selvstendige. Man kan ikke dytte barna gjennom livet og skyve bort alle problemer.

Mina: S gy hre at innlegget mitt fikk deg p bedre tanker, da ;)
Jeg mener det m vre mye bedre for barna at vi gr ved siden av dem og sttter dem gjennom livet. I stedet for at vi gr foran og fjerner alle hindringer.

f seg en p trynet!? Er dette en spk? Har de ikke allerede ftt seg en p trynet da, i det at de har mindre enn andre. Hvorfor m de skrive stil om det og fortelle hyt i klassen i tillegg? Og hvorfor er det bare disse som har mindre enn de andre som m lre om livets realiteter. Jeg vil tro de kan mer enn sine jevnaldrende om saken allerede. Hvorfor kan ikke de p toppen av konomistigen f lre litt om realitetene heller, for eksempel ved at de IKKE gis en scene i skolen der de fr st og skryte. Og nr det gjelder dine opplevelser p 70-tallet, s er det verd ta med seg at det var ganske vanlig den gang at man IKKE reiste p sydentur - verden ser litt annerledes ut idag - de som har mest har mer, og forskjellene blir strre. Jeg er skuffet over innlegget ditt. Helt enig med Raja. La ungene f vre i fred i klasserommet, de fr nok pes i skolegrden

Kari: Men hvem sier at de barna som har vrt p en skalt kjedelig ferie ikke har lyst til fortelle om den? Eller skrive stil om den?
Med slike holdninger, er det jo vi voksne som sier at de som ikke har vrt utenlands har hatt en annenrangs ferie.
Og hvem sier at de som har hatt skalt kule ferier, skryter nr de skal fortelle?
Jeg mener ogs ogs at nettopp ved snakke om forskjellene i klasserommet, tar man brodden av det som skjer i skolegrden. Ingen ting lses ved ties ihjel og gjemmes bort.

Kari: Synes det er viktig huske p at mye penger ikka alltid kan likestilles med lykke.

De barna som har mest er ikke alltid de som er lykkeligst. Livet bestr av bde motgang og medgang. Og vi gjr barna vre en bjrnetjeneste hvis vi skal fjerne alle hindringer.

Skal da de barna som har vrt p ferie fle at det er feil? Siden det ikke skal snakkes oma.

Er selv svrt opptatt av motarbeide mobbing.

Men tror ikke dette er mten gjre det p.

S utrolig enig i innlegget ditt. Hvordan skal barna bli som ungdom/ voksne? Vi m ikke pakke alt inn i vatt, det blir et sjokk nr de ikke er beskyttet hele tiden.

Selv var jeg voksen fr jeg fikk min frste utenlandstur, alle ferier var hos besteforeldre 70 mil unna, jeg gledet meg og hadde supre ferier, lang togtur, fred og ro hos mormor var det ogs. Jeg er sikker p at det ikke handler om hvor ferien er, men hvordan innholdet er, det kan vre positivt og morro og fortelle om uansett om det var p Kreta eller Hamar .

Jeg mener milj er et felles ansvar. Nr flyferier er forventet og den som ikke drar p slike ferier er den unormale, s sier det ganske mye om hvor liten vekt vi legger p miljet - ungenes framtidige jord. Det handler om forurensning og holdningene til det. Mange tenker bare p hva de har lyst til og ikke flgene av det.

En legger selv opp til hva ungene forventer. Noen steder er foreldrene s redde for stilletid at ungene ikke har en eneste uke uten planer, noe som gjr at de blir utslitt fr feriene er slutt. Det er tankevekkende.

Selv mener jeg at det er undvendig dra p ferier fr barnet er i 4-5 rs-alderen, spar heller pengene til ungene blir eldre.

Du skriver at ungene m lre seg f seg en p tryne, er for svidt enig med deg, men synes ikke uttrykket passer i denne sammenhengen. Det er srt for mange ikke kunne reise p ferier til de kule landene nr flertallet av vennene gjre det - hvert r. lage en spennende ferie som ungene kan glede seg til i kjipe Norge, er en stor utfordring. Holdningen blant ungene er nettopp at Norge er kjipt.

Ferier i tre-fire uker hjemme, er ikke s vanskelig fylle ut hvis man har en bil bruke og litt fantasi. Ferie i 8-9 uker er litt verre.

Jeg synes flere skulle tenke annerledes og heller dra p oppdagelsesferd i egen kommune og eget fylke enn fle p mtte dra til et utland. Jeg mener at det heller burde jobbes for dempe forventningene om kule ferier utenlands enn jobbe for at flere skal kunne dra ut.

S fint skrevet.

Jeg var barn p 70-tallet og var faktisk p flere sydenturer sammen med familien min. Men de aller, aller beste sommerminnene er fra feriene hos mormor og morfar i Sr-Trndelag. Der fikk jeg vre sammen med kusinene mine. Vi badet, lekte, spilte spill og nt godt av all den deilige maten mormor laget til oss. Sovnet om kvelden til bekken som bruste utenfor soveromsvinduet. Gode ferieminner har ingen prislapp og det tror jeg barn er fullstendig klar over. Men kanskje vi voksne trenger en liten pminnelse?

Hjertens enig!

Vi drar p ferie til familie og s er vi stort sett innom en eller annen fornyelsespark. Ungene synes det er S urettferdig at vi aldri drar til syden. De som er i syden hvert r synes det er S urettferdig at vi var p lavvotur i lofoten... jeg tror at unger tenker litt annerledes enn oss. Ferie er gjre noe annet. Dersom ferien kun inneholder sitte i sin egen hage s blir det trist, men som lammelret skriver over her s er det mye man kan gjre i nromrdet som ikke trenger koste penger og som ungene kommer til synes er moro. Jeg tor det er mest vi voksne som setter merkelapp p ting. F.eks er tivoli utenfor nordlandshallen og Tusenfryd rimelig sammenlignbart i Eirs hode. Ikke i mitt. S telte p ei sandstrand p sandhornya ligner ganske mye p syden..

man fr ikke sknet unger for alt, man skal ikke skne dem for alt heller og dette blir det samme som at man ikke skal lage farsdagskort i barnehagen fordi at de som ikke har en pappa ikke skal bli lei seg.. Overdreven omsorg..

jeg var p campingtur med combicamp i Numedalen som barn og fortalte s levende om dette ikke srlig eksotiske stedet at bestevennen min skrek til foreldrene tok han med p ferie til Numedalen ret etter :) Det trenger alts ikke alltid vre det aller mest fantastiske, men kanskje barn ikke har s vondt av se etter ting de liker i noe som ikke ndvendigvis er det aller mest eksklusive?

Jeg er p mange mter enig med deg. Livet er urettferdig og det hjelper ikke skne barn og gi dem et "urealistisk" bilde av livet - da fr de seg et stort sjokk nr de skal ut i voksenverden og Ja-verdenen plutselig blir en Nei-verden. Plutselig kommer utfordringene p lpende bnd.

Nr det er sagt.. s er jo en ting de som drar enten til utlandet eller til tante Olga p srlandet. Men s har du dem som ikke fr dratt p noen ferie i det hele tatt, r etter r - fordi foreldrene ikke "fungerer" like godt som hos de fleste. Utsatte barn og unge. De som egentlig driter i om de var p 5-stjerners hotellferie i Tyrkia, men bare drmmer om en ferie i det hele tatt. ha NOE fortelle...

Jeg har stor forstelse for at de lyver, fordi i det samfunnet vi lever i idag, s er det vanlig med ferie, ha noe fortelle. Og barn i "vanlige" familier vil nok ikke ha fatteevne til skjnne hvordan noen ikke kan dra p ferie (og ikke kan vi forvente at de skal ha det heller) og da er det heller ikke noe artig ha skelyset p seg i klasserommet og enten ikke ha noe fortelle eller s m man lyve.. og det bli tatt i lyve - da ber man jo om "brk".

Ja.. livet er urettferdig. Dessverre.. snn er det bare, men jeg kjenner jeg er litt frem og tilbake p akkurat denne. Nr det gjelder de som som har en "brukbar" ferie, om det er i Norge, Danmark eller Spania, s mener jeg det samme som det du skriver...

Men nr det gjelder de utsatte barn og unge.. skal vi virkelig gi de enda en belastning? For nr det gjelder det at barn m lre det f seg en p trynet, s tror jeg akkurat disse barna gr med psykologiske blveiser rett som det er...

Jeg er som regel veldig enig i innleggene dine, men ikke i denne saken. Selvflgelig skal man ikke nekte barn snakke om ferien sin, men skolen behver ikke legge opp til at det skal vre samtaleemne og stiloppgave p hsten. Barn som bare har gtt hjemme hele sommeren mens alle kompisene er borte p ferie har allerede ftt seg en eller flere p tryne. Ikke alle barn har slektninger de kan beske, eller mulighet til dra p lavvo-tur til Lofoten..eller telttur i skogen for den saks skyld..

Dette innlegget synes jeg var helt p trynet, for bruke dine ord, Marte. Selvsagt er d like fint med fjellet. Eller skogen eller marka, eller bestemor p Toten. Men de ungene som har slitt seg gjennom time p time p lekeplassen i borettslaget i 8-9 uker for f et glimt av kompisene som er hjemom to dager p vei til neste ferie. Som ser ned og stotrer litt nr kompisene spr hva de har gjort i sommer, og som teller ned til skolestart s de endelig kan vre en del av er fellesskap igjen. Jeg synes faktisk ikke at de trenger en p trynet. Det er nok bursdager de ikke fr gtt i, nok ski de aldri fikk prvd og div fritidsaktiviteter de kan se langt etter. Kan virkelig ikke klasserommet vre fritt for spm som ydmyker drm enda mer? Jeg er forvrig ogs veldig skeptisk til at vi som vokste opp p 70tallet skal dra frem egen oppvekst som eksempel. Verden har endret seg mye siden den gang

Jeg synes hele saken er lit teit... Da jeg selv var et av de barna som satt i hagen hele sommerferien. Og jeg har faktisk ikke tenkt en trist tanke om det fr n. Var ingen som mobbet meg for det og jeg flte aldri p det...

Kan det henne dette handler mer om hva de voksene tenker en barna ?

Her m jeg si meg ganske uenig. Du spr om hvor vi skal stoppe, la vre snakkeom hus og bil. Men her snakker vi om at alle skal fortelle etter tur i plenum. Hadde du synes det var greit om alle ungene skulle fortelle hvilken bil de hadde og hvor stort hus de hadde i plenum? Og eksrmplene dine er bare barn som har vrt p ferie i Norge hos slektninger. Det er jo en flott ferie det! De som dette virkelig er srt for er de barna som overhodet ikke har behov for lre om livets realiteter fordi de kan det s altfor godt allerede. De som har hengt i trappeoppgangen i blokken fordi de ikke trr vre inne nr far er full i ferien og slr, eller som har passet p en deprimert mor som ikke orker ta barna med p ferie. Verden e faktisk ikke slik at de kjipeste historiene i en klasse ndvendigvis handler om en ferie til tante Ruth.

De som vil fortelle om ferien sin kan jo gjre det i friminuttet. Skjnner virkelig ikke hva dette har gjre i undervisningstiden gjre. Da har en viktigere ting bruke tid p. Jeg ly selv om ferien min i disse plenumsssmlingene. Skjnner ikke hva de skal vre godt for.

Som liten var jeg p en sydenferie, hadde ingen hytte reise til, men husker ikke en kjip sommer for det. Jeg delte rom OG seng med sster'n min, og selvflgelig drmte jeg om egentlig rom, men jeg hadde noen snakke med hver kveld fr jeg sovna.

Jeg er enig med du, vi m slutte passe p alt, vi er forskjellige.. Tenk om man aldri fr kjenne p de kjipe flelsene, er en del av oppveksten det og..

Jeg var heller aldri i syden fr jeg ble voksen, sommerferie var hos slektninger og gjerne en tur til Sverige. Det var faktisk normalen da. Men jeg tror som en del andre her at det er forskjellig p ikke rd og ikke ha "lyst". I sett frste tilfellet vil vi voksne kunne finne p gratis og billige aktiviteter - vi har noe fortelle om. De som ikke har omsorgspersoner som fungerer godt nok blir hengende hjemme. Kanskje kan vi voksne rundt bli flinkere til se dem og inkludere dem? Tenker ikke akkurat ta dem med p sydenferie, men p de rimelige alternativene i alle fall. Det er ikke s vanskelig ta med et barn eller to ekstra.

Dels enig med deg. Barn har godt av skjnne at vi alle er forskjellige og har annen bakgrunn. Vi m ikke skne dem for alt, da blir verden veldig skummel for dem nr de vokser opp. Men jeg synes det er ganske "slemt" la barna skrive stil om ferien! Her i Nederland snakkes det kort om ferien i klassen deretter glemmes det av bde barn og lrere. Ikke noe tema her. Selv har vi ikke vrt p ferie i 4 r pga finanskrisen, vi har vrt hjemme. Barna har ikke hatt noe vondt av det, de har strender par minutter fra huset og venner nok som ogs er hjemme. Hva som gjr vondt er at de ikke har sett familien hjemme i Norge p flere r. Men om 1 1/2 mned (sen ferie her!) drar vi eendelig nordover, og gjett om vi gleder oss :-).

Jeg tenker at det er stor forskjell p mtte vre hjemme hele sommeren (det er snakk om nesten ni uker for litt strre barn) og dra p ferie til familie, til en hytte og andre steder som er utenfor hjemmets lille krets. mtte vre hjemme (alts i huset sitt) en hel sommer, er ikke mye stas for eldre unger. Det er lett glemme disse barna og holde fokus p vi som har steder reise, men som holder oss innenlands.

Jeg synes det er viktig si at vi kan bidra til gjre det mer normalt ha lavkostnadsferier og vre mye i nromrdet. Mange som har fulle kalendre resten av ret har veldig godt av noen slve sommeruker, kanskje til og med fantasien fr en opptur? Jeg tenker at vi m fremsnakke gratisopplevelsene - det er godt for enkeltmennesker og miljet.

Mina: Helt enig. Vi nsker alle stoppe mobbing. Men jeg tror heller ikke dette er mten gjre det p.

Torunn: Visst kan man ha det like gy p Hamar som p Kreta! Det er jeg helt overbevist om. Vi voksne br heller jobbe for lre barna vre at verdien av en ferie ikke ligger i pengene. I stedet for ikke la de som har vrt p dyre ferier f snakke om det.

Lammelret: Og her er du inne p enda et godt poeng, nemlig miljet.
Ellers vet jeg at barna synes norgesferie er kjipt. det samme er det selvflgelig bare vre hjemme hele ferien. Det er en utfordring.
Men s er det n en gang slik at alle familier velger bruke ferien p forskjellige mter. Og det m vi jo bare lre oss leve med. Det m barna ogs.

Rannveig: Ja, jeg tror det er vi voksne som (igjen) lager et problem p barnas vegne. Det virker som om vi har en tendens til gjre det, i vr sken etter beskytte dem mot alt :)

Livet i Casa Didriksen: Jeg tror ogs det er vi voksne som setter disse merkelappene p ting. Og som nsker beskytte barna vre mot problemer som ofte er skapt av oss.
Jeg er ogs enig i at det er overdreven omsorg at barna ikke fr lage morsdags- og farsdagskort p skolen fordi ikke alle har en mor eller en far. Har skrevet litt om dette tidligere ogs: Skaper overdrevent hensyn mobbing:
http://casakaos.blogg.no/1390825581_skaper_overdrevent_he.html

Helene: Ja, der kan du se. Den mest eksklusive ferien er ikke ndvendigvis den beste.

Marthe: Jeg skjnner ogs veldig godt at de barna som lider under omsorgssvikt lyver om ferien sin. Men jeg mener det blir spesielle tilfeller som uansett trenger en nrmere oppflging enn at ingen fr snakke om ferien sin i plenum.
Disse barna har det absolutt ille nok som det er, og trenger ikke ekstra belastninger. Jeg snakker ikke om disse barna nr jeg mener barn trenger f seg en p trynet innimellom. Og mange av dem fr forhpentligvis den hjelpen de trenger.

Lisbeth: Det er jeg helt enig i. Visst synes mange barn det er kjipt g hjemme hele ferien. Men jeg tror snarere tvert imot at det er bedre snakke om feriene i plenum i klasserommet, i stedet for tie og la barna ordne opp p egen hnd i skolegrden. For barna snakker om ferien sin uansett. Og alle vet hvem som har vrt i Thailand og hvem som bare har vrt hjemme. Hvorfor ikke la dem bruse av seg i klasserommet med lreren til stede?

Ingvild: Men er det ikke da like greit snakke om ferien i klasserommet, og s bli ferdig med det? For barna snakker jo om feriene sine uansett. Og alle vet hvem som har vrt p de kule feriene og hvem som har vrt hjemme. De ungene som ser ned og stotrer litt nr kompisene spr hva de har gjort i sommer, kommer til gjre det uansett. Kanskje litt mindre faktisk, dersom de allerede har snakket om det i klasserommet.

Jeg mener selvflgelig ikke at alle skal piskes opp til kateteret og fortelle om ferien sin foran klassen. Men jeg synes det er helt ok at de som har lyst til det, fr fortelle hva de har gjort. Og s kan jo lreren legge vekt p opplevelser og ikke destinasjoner.

For hvilke signaler gir vi barna vre dersom vi voksne bestemmer at dette skal ikke snakkes om for det er s synd p de som bare har vrt hjemme? Jo,vi sier at det er annenrangs ferie bare vre hjemme. Det er ikke sikkert barna tenker snn i utgangspunktet.

Og s mener jeg heller ikke at de barna som sliter og som stadig blir mobbet og som kanskje lever under omsorgssvikt, trenger f seg (nok) en p tryne. Disse barna trenger ekstra hjelp og oppflging. Mer enn at man ikke snakker om feriene sine i klassen.

Og til slutt: Grunnen til at jeg tok opp min egen barndom, var for vise at jeg selv er en som har vokst opp med ekstremt drlig rd. Hvis jeg hadde vokst opp med mye penger og ressurser, hadde jeg ikke hatt like stor rett til mene det jeg mener her. Jeg vet at man ikke kan sammenlikne ferier p 70-tallet og i dag :)

Marie: Det tror jeg og. Jeg tror vi voksne lager problemer i vr iver etter skne barna vre.

Karoline: Jeg mener ikke at alle barna skal tvinges til snakke om ferien sin i plenum. Men at de som har lyst til det, kan f si noen ord. Og at de gjerne kan skrive en stil om det. S kan jo lreren legge vekt p opplevelser, og ikke destinasjoner og penger.

De som har en far som er full hele ferien, og som ikke tr g hjem fordi han slr (som du nevner i ditt eksempel) er saker for barnevernet. Helt enig i at disse barna ikke trenger f en p tryne. De trenger hjelp og oppflging. Det er ikke disse sakene jeg snakker om her.

Du sier at barna heller br snakke om feriene sine i friminuttet. Men jeg tror det fort kan bli enda verre. Hva med de barna som har en full far da? Er det ikke bedre at de som har lyst fr snakke om ferien sin i klasserommet, og s er man ferdig med det? Friminuttet er ofte verre enn kasserommet for de som sliter.

Marianne: Helt enig.
Tenk om vi heller kunne lre barna vre at alle er forskjellige og at det skal respekteres. I stedet for lre dem at annerledeshet skal skjules og ties om?
Det hadde vrt noe det :)

Abelone: Jeg synes absolutt vi voksne kan bli flinkere til se barna rundt oss som ikke har det godt hjemme. Jeg mener det er vr plikt som foreldre melde ifra og hjelpe barn som har det vondt.

Cathrine: Synes du det er slemt la barna skrive stil om ferien? Hvorfor det? De kan jo for eksempel lage en oppgave der barna skal skrive om en hendelse i ferien sin. Ikke ndvendigvis om hvor de har vrt.
Og s er det vel ingen andre enn barnet selv som leser stilen?

God tur til Norge i sommer, forresten. Skjnner godt at du gleder deg :)

Lammelret: Helte enig. Gratisopplevelse er ofte vel s fine som de dyre. Og jeg er ikke i tvil om at en hjemmeferie kan vre vel s fin som en utenlandsferie.
Hva er best? vre hemme og finne p ting sammen med foreldrene. Eller bli overlatt til en bamseklubb p Kreta mens foreldrene skal sole seg. (For de minste barna, vel og merke. Tror ikke bamseklubbene tar imot tenringer :)

jeg er helt enig med Casa Kaos. Vi m slutte pakke inn alt for at ikke barna skal bli lei seg. Det er helt ok bli lei seg! S lenge det er voksne rundt som kan trste, og forklare hvorfor ting gjr at man blir lei seg. Dessuten tror jeg ikke barn blir s lei seg som vi skal ha det til. Det er mye flinkere til ta ting som de er, s lenge vi voksne er rlige.

Selv er jeg en av de som flere har nevnt over her, en enslig fattig mamma med en tilstand som gjr det relativt umulig for meg finne p s mye annerledes enn det vi gjr til vanlig. Heldigvis har minstebarnet som enda bor hjemme, en pappa som tar henne med p en liten ferietur i ny og ne. Det er aldri de store opplevelsene, men gode.

Selv prver jeg skrape sammen nok penger til sende ungen p leir, i sommer er det alt planlagt hele tre forskjellige! Som alle tilsammen dekker hennes hovedinteresser. S selv om hun ikke fr disse ferieopplelvesene sammen med meg, s fr hun i alle fall noen opplevelser som gr litt ut over hverdagen. Jeg har p ingen mte drlig samvittighet ovenfor barnet.

Dessverre er det drlig med familie vi kan reise p feriebesk til, ellers hadde jo det vrt ideelt syns jeg.

Som i s mange andre saker mener jeg fokuset er feil. Det er vi voksne som setter definisjonen p hva en fin ferie er. Det vre "bare" hjemme er noe vi voksne har funnet p.

Det er hundre ting man kan gjre hjemmefra. Bor man i nrheten av vann kan man dra p strandtur m matpakke. Bor man i skogen gr man p skogstur. Bor man p fjellet, ja det sier seg selv. Etc etc . Vi voksne er s opptatt av at det skal vre s mye. Et barn er bare opptatt av f nok mat, hva slags mat spiller ingen trille, vre sammen med foreldrene, og legge seg p kvelden i et trygt milj. Hva er s galt med det?

Jeg syns ikke noe om fokuset p ferien, fordi vi voksne fremdeles har en del lre om hva som er en fin ferie. Men om man snakker med barna sine fr skolestart og ramser opp de fine tingene man gjorde, i stedenfor sukke over at det ikke ble sydenferie i r heller, vil barna g tilbake p skolen med en flelse av at de har hatt en super ferie. Tror jeg.

Jeg kommer fra en familie som ikke hadde mye penger, jeg var i Syden frste gang som 18ring. Mamma hadde dog en hytte som vi var p om sommern,men det var ingen luksus.

Jeg og mannen min har midler til ta med vre barn p sydenferie hvert r, mn ikle et bein i min kropp sier at barna fr det bedre eller kan skryte mer. Det er vi voksne som vil til Syden for f en avveksling fra hverdagens gjreml. Barna er like lykkelige p en lokalstrand, om ikke mer.

Voksne, endre mten tenke p, s blir sett bra!

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

Enig med deg:) Fordelen med ta dette i klasserommet er at lreren kan styre samtalene. Lreren kan vre et forbilde som viser at det ikke er hvor vi var, hva det kostet eller hvor mye nytt vi fikk som var viktig, men hva vi opplevde. Lreren kan sprre "hva synes du var gy i ferien" eller "hva var det koseligste som skjedde?" da kan man fort oppleve at ungen som var p safari i Afrika svarer "det var gy se elefanter" og "det koseligste var at hele familien sov i telt sammen." Dette er like mye verdt som "det var gy spille fotball med fetteren min som er to r eldre" og " det var koselig da farmor kom p besk."

Jeg har vokst opp i baksetet p kryss og tvers i eget land, annenhver sommer (fordi vi mtte spare opp).. Forlot ikke Skandinavia fr jeg ble 20. Var helt klart litt misunnelig p alle "sydenfarerne," men hadde det ikke kjipt i sommerferien verken p campingtur i Lofoten eller hjemme i hagen. (og jeg vokste ikke opp p 70-tallet, eller 80-tallet for den saks skyld).

Har penger nok til utenlandsreiser og besk i parker i det ganske land n, men har ingen planer om slike turer fr ungene begynner p skolen. Kan ikke se at de setter mer pris p timesvis i bil eller fly for bade, enn de gjr p fem minutter i sykkelvognen :)

Mener vi foreldre har et ansvar her ogs. Viktig lre ungene sette pris p de sm ting, eventuelt bli flinkere til gjre det selv, siden unger allerede er eksperter p dette:)

Nemlig! Det er vi voksne som sier at syden skal rangeres over telttur i skogen, ikke barna! Mine barn har vrt i syden i to uker, og grtt trer hjemme etterp fordi kusinene hadde padlet i kano og sovet i telt, og opp det hele ftt fire(!) fisk. Jeg tror heller ikke at barna ndvendigvis skryter av ha vrt her eller der, hvis ikke vi voksne lrer dem at snn skal det gjres. Barna deler opplevelser uten skryte. Noe vi voksne burde ta lrdom av. En flis i fingeren og en fisk p kroken kan vre akkurat like spennende som et giga-svmmebasseng p Mallorca.

Janne: Jeg tror heller ikke barn blir s lei seg over s mye som vi voksne skal ha det til. Jeg tror vi har en tendens til overdrive, og beskytte barna mot flelser som kanskje ikke er s ille likevel. Vi tar gjerne utgangspunkt i egne flelser. Men det er stor forskjell p barn og voksne. Barn tler mer enn vi tror.

Jeg er forresten helt sikker p at barna dine ikke lider noen nd feriemessig. Som du skriver selv: Gode opplevelser er bedre enn store :)

Maria: Jeg er s enig med deg: "Men om man snakker med barna sine fr skolestart og ramser opp de fine tingene man gjorde, i stedenfor sukke over at det ikke ble sydenferie i r heller, vil barna g tilbake p skolen med en flelse av at de har hatt en super ferie."
Det er vi voksne som har bestemt at hjemmeferie er kjedelig. Ikke barna :)

Ida (trnderen): Ja, unger er jo eksperter p sette pris p de sm tingene. De krever ikke dyre ferier for ha det fint. Det er noe vi voksne i utgangspunktet er mest opptatt av.
Og ja, det er da mye morsommere sykle fem minutter ned til den lokale stranden enn sitte fem timer i et fly for bade :) Helt enig!

Anonym: Jeg tror heller ikke barna som har vrt p dyre, fine turer ndvendigvis skryter nr de forteller om ferien sin. Som du skriver: De deler bare opplevelsen sin.

Men jo eldre vi blir, jo mer fylles vi med misunnelse. Og vi voksne skal som kjent ikke fortelle for mye fra den dyre, fine ferien vr. For da blir det er skryt.
Snn tenker ikke ungene. Janteloven er en voksenlov. Barna bryr seg svrt lite om den. Men det er klart, nr vi voksne prakker den p barna vre, ved forby barna fortelle om feriene sine... Ja da blir det jantelov i klasserommet ogs.

(Vanligvis poster jeg med navn, men av hensyn til de jeg skal nevne n, velger jeg vre anonym i dag.)

Kjempegode poeng! Barn fr ikke anledning til lre seg hndtere flelser i dag. Om det er snakke om ferien i klassen, hvilke aktiviteter de deltar i eller hvor bursdagen med klassen skal feires; alle er forskjellig. Ja, det kan oppleves urettferdig, men jeg tror at mten foreldrene hndterer situasjonen lrer barna hva som er godt nok og hva som ikke er det.

Jeg har en kusine som har vrt deprimert og suicidal nylig (men heldigvis har hun ftt/fr hjelp), og det bunnet i at hun ikke var trygg p verken seg selv eller sine flelser.

Mor har tatt alle avgjrelser for henne, sannsynligvis for skne henne. Men det gjr at hun ikke forstr hvordan verden fungerer og hvordan man takler motgang.

Jeg er ogs bonusmamma til en gutt som har mor med psykiske problemer. Ingen i familien tar tak i problemet, og gutten har enorme puter under armene. Han har beslutningsvegring, er lite selvstendig, initiativls og forventer bli sysselsatt nr han kjeder seg.

Poenget er at barn som blir "beskyttet" mot flelser og motgang er drligere rustet til takle livets virkeligheter.

M bare komme m en oppflgingskommentar, Marte. Jeg tror nok heller ikke hovedproblemet er at ferien snakkes om i klasserommet. En dyktig pedagog vet nok hvordan han skal f alle m p laget v stille de riktige spm. Min uenighet gr nok met p grunnsynet om at motgang er bra for barn. I utgpkt er d selvsagt d, men jeg har sett du har tatt opp d grunntemaet gj tre eks: bursdager, mirsdagskort og n ferier. Jeg tror d er veldig viktig for trygge de svake og minste at man her kjrer m noen grunnregler, som at man ber alle jentene/guttene, eller et lite mindretall v bursdager. Jeg vet om flere eks der ett barn i en gruppe ikke blir invitert, gang p gang, ig d er jo bare hjerteskjrende. Jeg tror ikke du str noe sterkere rustet mot depresjon om du var d barnet som aldri ble invitert, tvertimot. Og om du tenker etter, s kjrer vi ogs etter grunnregler i viksenverden. Jeg inviterer ikke tre av mine fire barndomsvennar i bryllupet, jeg utelater ikke to av mine kolleger til fredagspilsinvitasjonen etc. Jeg har hrt barnehageforeldre si at vi inviterer ikke X for han slr... Men hallo! Neste gang er d ditt barn som slr. Nei, jeg tror ikke p motgang og harde bud. Raushet, inkludering og en trygg start tror jeg ruster barn bedre mot voksenverden. Motstand fr de nok av uansett

Da jeg vokste opp var jeg hver eneste sommerferie, HELE ferien hos mine besteforeldre. Min mor var alenemamma med drlig rd, hun jobbet sklart, og SFO fantes ikke. Da ferien var over hrte jeg om alle som hadde reist hit og dit og sett mye forskjellig. Sydenturer, bilturer, hytteturer etc etc. Jeg fortalte at jeg hadde vrt hos bestemor.

Og helt rlig, med hnden p hjertet, jeg har ikke tenkt over fr n med alt dette fokuset p de stakkars barna - at jeg var ett var dem!! Jeg var glad og lykkelig over ferie, som alle de andre var.

Om "slike som meg" er grunnen til at man vil slutte snakke om ferien sin i klasserommet s synes jeg det er veldig synd og veldig bakvendt. Jeg ville jo ogs vre stolt og fortelle hva jeg hadde gjort (selv om det begrenset seg til boklesing og vaffelsteking).

Du har helt rett i at det er de voksnes holdning som gjr at dette kan utvikle seg til noe negativt, og spesielt nr det skal ties ihjel.

S ok, la oss slutte snakke om ferien siden ikke alle har vrt i syden. La oss ikke snakke om bursdager siden ikke alle feirer den med lekeland og klovner. La oss for all del ikke snakke om julen siden ikke alle feirer jul og det er heller ikke alle som fr dyre gaver. Virkelig??

Nr jeg tenker meg om gjelder det ogs meg, og tro det eller ei jeg har bare gode minner fra mine bursdager og julaftener gjennom oppveksten. Jeg er vel heldig som har en mor som har lrt meg verdien av glede meg over det jeg har, og vre glad p andres vegne for det de har.

Jeg leste for fort gjennom det du skrev og ser jo at jeg har skrevet mye av det samme s unnskyld for det. Betyr bare at jeg er veldig enig med deg! Hehe :)

Jeg tenker at du har et poeng. Ikke det at vi bokstavlig skal gi barna en p tryne, men ruste de til en verden som faktisk er urettferdig. Det er dessverre og heldigvis snn.

Etter mange rs arbeid i barnehage, i smskole og med ungdom med litt ustabil oppvekst s har jeg p deres vegne ikke jublet over fellerferier og ferielover. Jeg har vrt bekymret for barn som av en eller annen grunn ikke elver under optimale forhold, med foreldre som ikke klarer i vareta barnet, det nsker og behov p en optimal mte. Det er hjem som kunne ha en eller begge foredlrene syke, rusavnehgige eller psykisk psyke. Mange barn, selv under barnevernets ivartakelse bor hos foreldre som i perioder ikke har det bra.Og for de kan en sommerferie opppleves som en evighet, uavhengig av om de er i Spania eller i eget hjem. Disse barna br ikke oppleve den ekstreme forskjellen, den kan nemlg skade dem.

Og jeg sitter nok p min hye hest nr jeg sier at jeg ikke tror at det spiller noen rolle for barna hvor vi har ferie. Vi har nemlig flere ganger vagt ha sommerferien hjemme fordi vi har skog, strand, bt og alt hva en sommer innebrer av bading, fisking, grilling, turging etc, rett utenfor stuedra. I tillegg s er vi ofte p farten og gutta fr btter av opplevelser. Men, jeg str for at om vi fyller dagene med gode opplevelser og gjr ting som ungene og de voksne trives med s blir ferien god. Og om vi som voksne ikke synes synd p barna som fr opplevelser p hjemmebane, s tror jeg faktisk ikke det er s farlig.

Jeg diskuterte dette med ei flott mor som gjennom tiden ikke har hatt mulighet til gi barnet sitt sydenturer, turer til fornyelsesparker og lignende i dag. Hun fylte ferien med spennende opplevelser p hjemmebane, som sove under pen himmel, under en bt som ligger oppned, ble med p btturer og syklet til uskjente steder... og ungene frydet seg over ferien. D de var i tenrene s ville de til syden. Hun startet da et samleflasker og spare sammen prosjekt som frte til at de etter et rstid kom seg til en etterlengtet tur til Hellas. Det ble viktig for henne innfri ungenes nske, og vet du, det ba om en mer vanlig ferie for dem neste r. Barna synes heller ikke at de har hatt drlige ferier... selv om de ble holdt i nrmiljet der de bor.

Jeg tenker at skolen gjerne kan snakke om ferien, men det br ikke lages et poeng av hvem som har vrt langt avgrde eller som har opplevd de mest eksotiske steder. Jeg tror nemlig at det er vi som voksne som skaper negative holdninger og overfrer de til barna, - som ogs gjelder klr, ferier, biler og andre statusting. Barn kan forholde seg til det meste bare de fr en god forlaring og mter reale voksne som ikke overfrer sitt eget syn p vellykkethet p barna... vipps, s hadde du ftt et helt blogginnlegg i retur... Verden vi vokser opp er forskjellige og om barna mter voksne som vil dem vel, s tler de faktisk ganske store forskjeller.... og disse erfaringene br vi ikke frata dem.

TAKK og JA! Jeg kunne ikke vrt mer enig! Jeg er s lei av at barn ikke skal f lov til noen ting i tilfelle noen fler seg sret, i tillfelle det faller og fr skrubbsr p kneet, i tillfelle naboen/ssken/venner kan bli litt sjalu, i tillfelle ditt og datt. Hvis om atte, dersom atte. Ja, and so on! YOU ROCK mammacasakaos! :D

En ting er la barna vokse opp, men det er noe helt annet utsette barna for mobbing. Jeg var en av de barna som aldri hadde noe fortelle fra feriene mine. Jeg hadde aldri vrt utenfor norges grenser, rett og slett fordi vi ikke hadde rd. Foreldrene mine slet med sette mat p bordet hver dag, noen ganger klarte de det ikke. Jeg ville aldri p skolen frste skoledag etter en ferie. Jeg visste at da kom lreren til ta runden rundt i klassen slik at alle fikk fortalt hva de hadde gjort. De andre i klassen merket raskt at jeg aldri gjorde noe. Jeg var hjemme, sa jeg som sant var. Andre i klassen var ogs hjemme, men de dro litt rundt i norge. Vi var hjemme hele ferien, vi gjorde ikke noe. Som om ferien ikke var hard nok gjennomg mtte jeg st foran klassen fortelle om det etterp. Ingen, verken barn eller voksen br oppleve noe snt. Da de andre i klassen la merke til dette begynte de mobbe meg. Hver dag i 10 r ble jeg mobbet. S ikke kom og si at det ordner seg. Vi var p mter etter mter med lrerne, men de gjorde ikke noe. 10 rs mobbing grunnet at jeg ikke gjorde noe i ferien. Skal ikke andre barn sknes for det? Jo selvflgelig. Jeg unner ingen selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordsforsk i en alder av 8-9 r. At lrerne endrer p mobbesituasjonen er bare tull. Mobbingen blir bare mer diskre og truende. Jeg blir veldig provosert av dette. Inntil det er ok fortelle hele klassen at man ikke har rd til dra noe sted, s br ikke lrerne tvinge elevene til gjre det heller. For den vonde flelsen og alt som kommer etterp forsvinner aldri. Jeg er evig merket av selvmordstanker, selvskadingstanker og alle slags drlige tanker om meg selv. Er man igjennom noe slikt lider man hele livet.

Cathrine Narum

Cathrine Narum

PS: Den siste kommenateren (TAKK og JA) var fra meg :p Navnet mitt pleier komme opp automatisk, men det kan hende at jeg ikke har kommentert her fr.

Satt igr kveld leste bloggen din. Det beste du skrev var: Lr heller barna sette pris p ulikhetene. Og innholdet i ferien, ikke hvor de har vrt og hvor mye den kostet.

Kunne ikke vre mer enig. Det er VI voksne som lager dette "feriepresset" p vre barn.

Vi er en helt vanlig familie og har vrt bde "her og der" p ferie. Vi har ogs "bare" vrt hjemme! Ingen har tatt skade av det, og ingen har blitt mobbet.

Vr eldste skulle en gang f vre med bestemme hvor ferien skulle g det ret. Han var vel 9 r. Det eneste han ville var at vi tok en telt-tur til BERGEN! Han ville kun til Bergen, for der hadde han aldri vrt. Det var en tur med camping, fisking, turer opp og ned i Bergen...osv. Han er idag 20 r, og snakker fremdeles om denne turen. Det at vi var sammen og hadde tid til hverandre. S ja, vi er forskellige og innholdet av en ferie er vel viktigere? Vi m ikke vre s redde for dette "mobbespkelse". Jeg tror faktisk mange barn er klar over at ikke alle har det likt. De gr jo p skolen sammen utenom ferier ogs, s at noen "bare" har vrt hjemme overasker dem nok ikke.

Jeg er enig med deg og det som skrives i innlegget over. Jeg har vokst opp med en alkoholiker og ansvaret for ssken. Vi var aldri p ferie, vi dro p hytta. Men for meg var det like ille uansett om vi var hjemme eller p hytta. Jeg tenker at det er fint ta opp sprsmlet "hva har du gjort i ferien" og ikke "hvor har du vrt" For ferien diskuteres uansett, og da er det fint og ha en lrer som kan styrer samtalen. Ja jeg fikk ofte sprsml om hvorfor vi alltid var hjemme. Men jeg ville ikke vrt foruten ferie samtaler i klasserommet. Det er fint lrer at vi ikke alle er like, og de som ikke er noen plasser vekker kanskje lrerens nysgjerrighet, slik at lreren kan ta eleven til side og sprre om hva, og hvorfor. Slik kan den egentlige hjemmesituasjonen til en elev oppdages tidligere?

Anonym: Helt enig. Og jeg synes det var et godt eksempel du kom med der. Hvis vi beskytter ungene vre mot alle vonde flelser, blir det veldig vanskelig for dem vokse opp.

Ingvild: Jeg tror ogs p raushet og inkludering. Og p trygghet, kjrlighet og oppflging.
Men jeg tror ikke p beskytte barna mot alle vonde flelser.

Men hvor har du lest at jeg ikke synes man skal be alle i klassen eller gruppa i bursdag? For jeg mener ikke det. Det jeg var imot, var den saken der alle elevene mtte feire fellesbursdager i skolens gymsal. Og at den individuelle hjemmebursdagen ble fjernet. Det er jeg imot. Men jeg synes man skal be alle i klassen eller alle i gruppa/barnehagen ol. Her har vi foreldre et ansvar. Ingen skal oppleve ikke bli bedt gang p gang.
Jeg kan vre tff, men jeg er da ikke grusom ;-)

Elise: Dette er jo som lese om meg selv. Jeg visste heller ikke at det egentlig var synd p meg fr jeg leste denne artikkelen ;)
Jeg hadde ogs en mamma som lrte meg om helt andre verdien enn penger og status. Og det er jeg utrolig takknemlig for i dag. Verdier som jeg nsker overfre til mine egne barn.

Og en annen ting. Hvis hele klassen skulle droppe snakke om, eller skrive stil om ferien sin p grunn av meg... Kjre vene, Da hadde jeg nok flt meg veldig ille til mote!

Nann Karin: He he. Jo, takk for blogginnlegget :-)
Bare fint at du blir engasjert.

Jeg er helt enig i det du skriver. Det er i mange tilfeller vi voksne som skaper negative holdninger og overfrer dem til barna vre.
Ja, barn tler forskjeller bedre enn vi tror. Men det er klart vi voksne skal g ved siden av dem og sttte og forklare. Det er jo nettopp det foreldreoppgaven handler om, mener jeg.

Anonym: Tusen takk! :-D

Anonym: Jeg synes selvflgelig det er veldig trist lese at du ble mobbet fordi du ikke reiste p ferie. Og det er absolutt ikke greit!
Dette burde blitt tatt tak i, og mobberne burde ogs ftt seg en p tryne.
Jeg tror likevel ikke veien mot null mobbing gr gjennom tie og gjemme bort forskjellene. Jeg tror heller p lre barna vre respektere annerledeshet og forskjellene blant oss.

Cathrine Narum: He he. :-D

mor til 2: Helt enig med deg. En ting er at vi overbeskytter barna vre mot reelle, men overkommelige farer. Verre blir det nr vi begynner beskytte dem mot farer og ting som kanskje, muligens i en gitt situasjon kan oppst. Som for eksempel mobbing. Mobbing er grusomt. Det er ingen som nsker at ens barn verken skal bli mobbet eller skal mobbe andre. Men man kan ikke begynne forby alt mulig snn tilfelle det kan fre til mobbing. Da er vi p ville veier.

Stina: Godt poeng. snakke om eller skrive stil fra ferien, kan gi lrerne god innsikt og kanskje ogs avdekke kritikkverdige forhold fra hjemmet.
Og s er jeg helt enig i at vi m snakke om opplevelsene i ferien, og ikke om hvor mye penger man har svidd av.

Ja, la for all del de barna som allerede sliter, f slite litt til. Hurra for den!

Nr det kommer til slike tema, s tenker jeg at samfunnet alltid skal ha de svakeste blant oss i bakhodet. Det har blitt skrevet over her at de barna som strever i dysfunksjonelle familier skal slippe denne ekstra belastningen, og det er jeg helt enig i. Det er dessverre ikke slik at det bare er helt spesielle saker, men det er spass mange at jeg synes vi er forpliktet til ta hensyn til dem. La dem slippe sitte hver mandag og hver dag etter diverse ferier med vondt i magen. Jeg synes det allerede fra barnehagen av er for mye fokus p slike beskrivelser. Jeg synes at skole og barnehage skal vre et fristed for disse barna, men jeg skjnner at det ikke lar seg gjre i praksis. Men, lrerne trenger hvertfall ikke ha dette fokuset. Det kommer aldri til vre synd i et barn fra et velfungerende hjem som ikke fr fortelle om ferien sin i plenum! Vi er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og jeg synes at hensynet til disse barna skal veie s tungt at vi ikke skriver stil om ferien, eller hva det mtte vre. De har nok streve med fra fr!

S bra, da er vi enige mht bursdager da, Marte :-)

Ulvis: Eller, la dem bli akseptert for den de er og den familien de kommer fra... Det hadde vrt hurra det! ;)

Ann Katrin: Jeg er enig i at vi skal ha de svakeste blant oss i bakhodet. Men jeg mener det beste for denne gruppen er bli akseptert for den de er, og den ferien de har hatt.
Tenk om vi heller kunne lre barna vre akseptere at ikke alle er like. Det synes jeg er en bedre fremgangsmte, enn gjemme bort annerledeshet ved ikke snakke om det.

Ingvild: Ja, der er vi i hvert fall enig :-)
Selv om vi er uenig i mye annet.

Klart elevene skal f snakke om ferieopplevelser! Og vi lrere er jo ikke idioter. Man tar ikke rekke for rekke, forhrer dem og heier frem det mest eksotiske reisemlet. Ved snakke om ferieopplevelser i klasserommet fjerner man faktisk mye av flelsen av at " bare ha vrt hjemme" ikke er godt nok. Barn som sjelden bidrar munnlig om fag vger fortelle om ferieopplevelser. Og lreren vet nok vurdere hvordan det skal hndteres om man har barn i klassen som har problemer i nre relasjoner.

Hei, jeg er i grunn enig i at barn ikke skal skjermes for livets realiteter, men, barn er jo barn, og som mor eller far (jeg har ikke barn selv) m det vre vondt, uansett tenker jeg, ikke kunne gi de aller kjreste i livet noe fint, som en god innholdsrik sommerferie kan vre. En annen ting; er det en naturlov som tilsier at barn skal ha kvalitativt ulike oppvekstvilkr?

Hper du tuller n. Du er et voksent menneske og uttaler deg slik... Er det mulig? Skam deg!

Jeg hper du ser hva du egentlig skriver her. De har bare godt av og f seg en p trynet sier du? En p trynet er greit, to p trynet og. Hva sier du til dem som hele tiden fr seg en p trynet? De som aldri fr vrt med p noe, kanskje de har foreldre som ruser seg, bestandig er blakke osv. Jeg har selv vrt en som aldri fikk. Kasteball, unsket og ett problem. Har du noen gang vrt i den posisjonen? Jeg er sterkt i tvil om det. Noen nevner att Lavotur i Lofoten er minst like bra som sydentur, og det er det! Problemet oppstr nr ungene ikke fr vre med p noe som helst, det er jo derfor Bod kommune har Bratten aktivitets-senter med utln av turutstyr, for att ikke alle kan f til det du kan f p plass. Det er s forbasket mye skylapper og prosjesering av eget liv i dette sammfunnet, og du er uten tvil en av dem som mener att alle burde jo bare gjre som du! Klassisk idiot kaller jeg det. Kjenner jeg blir provosert nr det du egentlig sier er: KJENN DIN PLASS! For og bruke din egen metode: Jeg er bra sikker p att JEG er bedre en deg! Jeg tar bedre valg og fr til bedre ting for mine barn. Du er jo bare en feriels fattig lus av en taper, og jeg klarer meg fint. Jeg syns du skal kjenne din plass, g og skjemme deg og slette denne bloggen, for du har bare godt av og sitte der for deg selv og "f deg en eller to p trynet alene"

Huff, for en holdning... "Godt av f seg en p trynet" Dette ble for userist!

Jeg er faktisk helt enig med Marte. Det er alt for mange unge som har curlingforeldre. Nr de kommer ut i arbeidslivet er de stort sett totalt ubrukelige. Mamma er ikke der og overbeskytter lenger. Dette gjelder spesielt gutter, der mamma har lagt sin klamme hnd over poden i alt for lang tid. Vi ser det i idretten, vi ser det p skolen og vi ser det i det arbeidslivet. Vi er i ferd med bli en nasjon av blautfisker. Jeg har ingenting i mot god omsorg, men ungene m faktisk lre seg falle og sl seg litt. Selv om det skulle koste en hjernerystelse, eller en brukket arm.

Ungene har godt av f seg en p trynet.

Det sier noe om nordmenns holdninger at en telttur i fjellet ikke er bra nok som ferie for ungene. Her m vi foreldre endre holdninger snarest.

Med slike holdninger som "la barna som ikke har rd til reise p ferie f seg en p trynet" s tenker jeg at du var en mobber da du var yngre, og at du fortsatt er det. Det som er hovedtema for unng denne feriesnakken i klasserommet er ikke fordi folk har kun vrt p Norges ferie, men for alle som ikke har vrt p ferie! Er det s vanskelig for deg skjnne? Det er ikke feie ting under teppet, men dempe presset som er p dagens ungdom! Det er et stort press! Med forventninger om kule bilder p Facebook/instagram med likes, kommentarer og det hele. Og sitte sammenligne det med en barndom p 70-tallet er s p viddene som det fr blitt! Nr jeg ser over her at du mener det er feil ikke kunne lage morsdags og farsdagskort i klasserommet fordi noen ikke har en mor og en far, unnskyld meg, men opplevde du miste din mor eller far, eller begge da du var i barneskolealder? Ungdomsskolealder? Mener du at disse barna skal gjennomg dette gang p gang? Bli minnet p hva de har mistet som de blir minnet p hver dag uansett? Jeg har selv mistet min mor, etter jeg var ferdig med grunnskolen, men allikevel tidlig. Jeg hadde ei i klassen som hadde mistet sin mor p slutten av barneskolen, og den smerten hun mtte g igjennom hver gang det skulle lages noe til mor eller far unner jeg ingen! Du fremstr som en person som er utrolig lite sympatisk og mangler empati med andre mennesker. Du er en av de som tenker: ja s lenge det ikke gjelder meg s er det ikke s farlig.

Jeg vet da sren hva jeg skal si jeg.. Du er absolutt inne p noe, men for meg blir det som kunne vrt bra med dette blogginnlegget borte i mten du ordlegger deg p. Sikkert virkningsfullt skrive at barn br f seg en p trynet. Du fr helt klart oppmerksomhet og nye lesere pga dette. Dette er en debatt jeg kunne tenkt meg flge, men mten du skriver p tar fokus litt vekk fra det som er bra med det. skrive at barn br f seg en p trynet er lavml, uansett hva man vil ha frem. Hva med ha en saklig debatt om det isteden for absolutt mtte ha med tabloide og utrivelige punchlines?

Jeg leser innlegget ditt og trenker en ting: du har aldri vrt fattig. Og da snakker jeg ikke om ha det "litt trangt konomisk i en periode" eller ha "gtt gjennom en kneik". S det du gjr er sparke nedover. Forskriver en medisin du ikke trenger ta selv. For nr du er fattig, s er det ikke bare i feriene du fr deg "en p tryne" som du sier. Du fr det hver dag. Til jul, bursdager, 17. mai, skolestart, klasseturer, gym, fotball. Alle sosiale settinger. Og ja - barn ser forskjell. De vet hvem du er og hva du er. Og det flger deg som en pest resten av livet. Du har ingen barndomsminner fra Hytta i Hemsedal, du har ingen "Syden" preferanser, du har aldri vrt i Roma, Paris, London, New York, Italia, Frankrike, Thailand. Men du kjenner Oslo som din egen bukselomme. Og den lomma er det hl i. Og det veit du. Jeg veit noe om "f seg en p tryne". Og som pappa vet jeg noe om mtte gi barna sine "en p tryne" - som du s poetisk kaller det. En ting er la de kjenne litt p livet. Noe annet er mtte la de ta styten hver dag, fordi du ikke har noe valg. Det er en stor forskjell det kan virke som at du har gtt glipp av. Eller ikke vet om.

Helt rlig, for en smakls kommentar !! Det er greit virkeligheten er som den er, men "journalist", burde d vel formulert ordene dine riktig !! Slike kommentarer ser jeg meg frabedt om lese og hre om, makan !!

Er s enig i dette innlegget. For sette det litt p spissen; livet er skikkelig urettferdig og det er det like greit lre seg frst som sist ;-)

Jeg er s enig med deg!!

Jeg er selv vokst opp uten srlige ferier, og fr jeg traff mannen som 17 ring hadde jeg sovet p hotell 1 gang i mitt liv.

Naboen var stadig i dyreparken, hadde flunkende ny campingvogn, og var stadig i syden. S jeg visste jo fr jeg kom p skolen at de hadde hatt "kulere" ferie enn meg. Men p en annen mte er det opp til foreldrene hvordan ferien blir. Sitter man bare inne og gjr ikke noe er det klart det blir kjedelig, men med litt fantasi s er det lett gjre sm billige og gratis ting til en kjempe opplevelse.

Sjekk disse visitvesfold, visitoslo o.l. sidene der er det masse gratis finne p, camp i hagen, g en tur og ta en picknik, om det s er i hagen er ikke det s farlig, men det er om gjre opplevelsen positiv :)

ressurssterk svakstilt

ressurssterk svakstilt

Tenker de barna som beskyttes mest mot vonde flelser er de som har ressurssterke foreldre med hye lnninger og drlig samvittighet, og ikke de som vokser opp i dysfunksjonelle familier og/eller under trange konomiske kr.

INGEN barn trenger fle p mindreverdighet, det herper selvflelsen og frer ingenting godt med seg. lre kjenne p vonde flelser og vge konfrontere ubehagelige sannheter, kan tvert i mot vre veldig nyttig. Men en av forutsetningene for at en negativ og i utgangspunktet vond situasjon skal lede til noe positivt og konstruktivt, er at barnet ellers har jevnlig tilgang p sttte, fellesskap, trygghet og tilhrighet. Mange av barna som kommer fra familier med rusproblematikk eller alvorlig psykisk sykdom (som ofte er rsaken til at barna ikke fr ferie, s vel som generell fattigdom) trenger ikke flere erfaringer med deale med vonde flelser eller kjenne p annerledeshet og mindreverdighet.

Jeg er helt enig i at hjemmeferier kan vre like kjekke som dra utenlands, og at det er masse spennende man kan finne p hjemme, men det slr meg at det liksom er innforsttt at alle foreldre automatisk har anledning, ressurser og evner til flge opp barna og gi de en koselig og aktiv hjemmeferie. Nr vi frst er inne p se sannheten i ynene, veldig mange, altfor mange, foreldre har ikke ork, helse eller kapasitet til vre der for barna sine, med barna sine, og skape disse gode yeblikkene som ikke koster en krone. Og selv mange av de som virkelig vil, som er GODE foreldre som elsker barna sine og har kronisk samvittighet for alt barna er ndt ofre, m gjerne prioritere jobben, og har de ikke familie og nettverk er det ikke noe valg utover la barna vre alene hjemme dag ut og dag inn. Og det er slett ikke lett vre en glad, kreativ og energisk forelder p ettermiddagen, nr livet i sin helhet er et kontinuerlig strev for overleve, og selv penger til bussen ut av byen sprekker budsjettet. Det er utrolig lett lse andre sine problemer, srlig i godstolen med full mage og god samvittighet.

Det er helt klart p tide endre en del grunnleggende holdninger i samfunnet, men i stedet for skyve ansvaret over p barna: "de m tle en p tryne, tle ikke ha like mye som andre eller ha foreldre som bryr seg, det er livet", s kan vi kanskje pne opp for mer empati og omtanke for de som allerede stiller svakest, og passe oss litt for mene for mye om hva andre burde tle.

Mulig det statistisk sett finnes f som lider i den grad jeg skisserer over, men hver og en av de det gjelder tler s mye mer hver eneste dag enn de fleste barn trenger tle i lpet av en gjennomsnittlig barndom (heldigvis), at de BURDE f en srbehandling som sikrer at de fr en frisone fra vanskene hjemme p skolen i det minste.

Hvorfor er retten til snakke om en dyr og fancy ferie viktigere enn retten til slippe ubehaget ved fortelle klassen at man er annerledes p den kjipe mten? Det er de som alltid fr alt de peker p som trenger kjenne p ubehaget ved f et nei....eller?

Curlingforeldrene ville aldri finne p snyte barna for opplevelsen av fortelle klassen sin om den kule ferien sin, og er de frste til ringe lreren nr slik utidig forskjellsbehandling (som f.eks hindre avkommet i skryte) forekommer. Det er disse foreldrene du burde rettet pekefingeren mot, og ikke barna som allerede har det vanskelig nok. Men det er jo gammelt nytt, og ville ikke ndd fremsiden av VG, ser den.

Det er med ferie som med alle andre ting: hva som er kult bestemmes mer av hvem som gjr hva enn av hvor mye ting koster: det er de kule som bestemmer hva som er kult. Da vi hadde vrt p Cuba og kom hjem med en masse fantastiske opplevelser i minnebanken, hadde to av min datters klassekameratene vrt p campingtur i Boden (i Nord-Sverige), og det ble dermed ranket som den beste ferien i en klassen, det ret? min datter flte seg litt snytt, for hun hadde jo ikke ftt oppleve dette storslagne Boden?

Flere refleksjoner om temaet her: www.vigdisvivenda.com

Jostein Aasen

Jostein Aasen

Jeg er nok ganske enig med deg, men jeg vil gjerne at du utdyper hva du mener med denne setningen:

"Jeg mener denne vonde flelsen av mindreverdighet er en flelse alle barn br kjenne p."

Hvorfor skal barn f en flelse av mindreverdighet fordi de ikke drar p (f.eks) utenlandstur? Er det ikke vi voksne som i sfall skaper disse holdningene? Jeg var alltid stolt som en hane etter mine svrt beskjedne ferieturer, s stiller meg ganske uforstende til at debatten rundt dette er om vi skal skne barna mot mindreverdighetsflelse eller ikke. Fokuset burde ligge p foreldre som gir barna sine inntrykket av at noe som er s ubetydelig som feriedestinasjon, skal gi noen som helst form for utslag for hvor mye verdt du er.

Gav det noen mening?

Herman hedning

Herman hedning

Det virker ikke som du helt skjnner dette elevene kan prate s mye de vil, men hva er vitsen med og prate om feriene sine i skolen ?

"Selvflgelig er det ikke gy vre den i klassen som har hatt den kjipeste ferien. Og hvis dette frer til sosial utestenging og mobbing"

s bare ikke legg opp til at elevene skal prate om ferieopplevelsene sine i klassen hva er vitsen ? og ja det frer til mobbing s hvorfor gjre det hva har det med lring og gjre ?

Det er mer enn nok rom til og kjenne p alle flelser positive og negative utenom at en er ndt til og legge ut om hvor elendig en har det i forhold til resten av klassen, det er nemlig ikke s mange som ikke har rd til alt det beste det er som regel bare et par stykker per klasse og de opplever stigmatisering pga av denne felles dynelftinga som skolen legger opp til.

Kunne ikke vrt mer enig Marte. Gode ferieopplevelser har ingenting med lengde eller hvor mye det koster gjre. Telttur med fiskestang huskes like godt som sydenferie. Og smaa barn har det bedre paa ferie i nrmiljet enn i varmen i syden. Og vi maa slutte aa sy puter under ermene paa ungene og heller lre alle andre at man ikke erter dem som ikke har anledning til samme ferie som en selv. De smaa tingene er de viktigste. Gi barna gode opplevelser saa blir ferien bra, enten den er hjemme, paa hytta eller i syden.

Beklager min rare skrift, men sitter paa ferie faktisk paa Orknyene og har en pc hvor tastaturet ikke funker helt bra. Og jeg er en halvgammel dame som naa kan dra paa ferie nesten hvor jeg vil, men det er fremdeles de smaa tingene som er viktige.

Hvis man gir barn den rette ballasten saa vil ikke hvor dyr ferien er ha noe si paa barnas oppvekst :-)

Ser at mange sier at de har fine opplevelser etter ferier p hytta eller hos familie andre steder i landet. Nr det blir snakket om barn som ikke har vrt p ferie snakker man faktisk om de som har vrt i sitt eget hjem hele ferien uten ha vrt verken i den lokale fornyelsesparken eller p tivoli om det finnes i nrheten. Selv har jeg vokst opp i en skalt fattig familie, men vi fikk faktisk reise p ferie 2 voksne 7 barn og en hund i en liten bt p Vestlandet. Men nr jeg ser tilbake p den tiden s flte jeg meg aldri fattig mest av alt fordi jeg hadde foreldre som gjorde det beste ut av situasjonen og fokuserte mer p opplevelser enn p hva alt kostet. Mine foreldre mtte snu og vende p hver krone, men brukte aldri ord som at det hadde vi ikke rd til, men vi ble tidlig lrt opp til at om man nsket seg fine nye ting s hadde de en pris og vi m gjerne spare en stund fr vi kunne f noe vi nsket oss. I dag er jeg gift og har to barn selv og jeg er i en konomisk situasjon som gjr at jeg har kunnet gi mine barn bde dyre klr og dyre ferier, men hvis du spr min 10 r gamle datter hva det gyeste hun gjorde i fjor sommer s var det en liten tur med morfar p fjorden for trekke krabbeteiner. Jeg mener at barn skal f snakke om ferien sin hvis de selv tar opp temaet, men vi trenger ikke at de skal ha i hjemmelekse skrive om den eller lage minnebok for s fremfre dette i klassen.

Jostein Aasen: Jeg er helt enig med deg. Det er vi voksne som setter standarden nr det kommer til sommerferie. Vi overfrer vre holdninger til barna vre. Nei, ingen barn br fle seg mindreverdig fordi de har vrt hjemme i ferien. Eller p bilferie rundt i Norge.

Nr jeg snakker om at barn m f kjenne p vonde flelser, mener jeg generelt. Jeg synes ikke vi skal skne barna vre mot alle vonde flelser. De trenger kjenne p for eksempel mindreverdighet for kunne takle denne flelsen senere i livet. I tillegg er det viktig at barna vre fr kjenne p alle flelsene sine, slik at de kan utvikle empati for andre som har det vondt.

Hper det ga deg svar p det du lurte p?

Jeg kan med hnd p hjertet si at det var lite positivt fortelle om ferien min p skolen da jeg bare ble plassert rundt omkring s mamma fikk dratt p jobb. Det var ikke det kuleste fortelle, s jeg satt som regel gjemt bort til ferie hysteriet var over p skolen. DET er noe jeg vil at snnen min og vennene hans skal f slippe st i klasserommet fortelle hvis den situasjonen skulle komme. Greit f en p trynet, men unger kan sknes fra "sls i svime"

Jostein Aasen

Jostein Aasen

Det gjorde det. Tusen takk =)

Jeg tenker umiddelbart at Abid Raja br sette pris p sin oppvekst og de flelsene som ble framprovosert av ferieprat eller andre urettferdigheter. For kanskje har nettop dette gjort han s motivert og mlbevisst slik at han har kommet dit han er i dag? Jeg tror det er viktig fle seg litt "sulten" om man skal gidde jobbe hardt her i livet..

Er enig i att barn trenger lre om forskjeller, bare s trist at mange mener at det er de fattige barna i samfunnet som hele tiden skal mtte lre dette "den harde veien" og ikke de rike barna ved ta hensyn til forskjellene. De fattige barna lrer det hver bidige ferie, hver hytid, hver bursdagsfeiring de er invitert i, hver ski dag med skolen,Hver fotballtrening de skal p, hver dag de kler seg og kanskje hver dag de lage nistepakken sin til skolen. De "fr seg en p tryne" hver dag! De kjenner forskjellen og noe lrer de av den, og for mange er denne lrdommen hard "f i tryne" hver dag. S hva er galt med la disse barna slippe det som kanskje er det sreste av alt, st p skolen og fortelle at de ikke har vert p ferie? Hva lrer de rike barna av dette?

"Jeg er verken psykolog eller forsker, men kan det vre en sammenheng mellom hvordan vi overbeskytter barna vre, og frarver dem alle muligheter til lre hndtere vonde flelser, og den store kningen vi ser av depresjon blant de unge?"

JA DET ER DET - UTVILSOMT!

Du skriver bde at

"Man kan [=br] ikke hindre en hel klasse i snakke om ferien sin fordi noen kan synes det er ubehagelig"

og at "barna snakker om hvor de har vrt p ferie uansett".

Det er alts ikke snakk om hindre barn i snakke om ferien sin p skolen. De snakker som nevnt om ferien sin enten de fr snakke om det i timene eller ikke.

Derfor syns jeg ikke skolen trenger oppmuntre ytterligere til snakke om ferien, for det er vi enige om at barna gjr uansett. Barn fr nok av tyn i friminuttene for ha vrt p en drlig ferie. Skal de snakke om det i timene i tillegg, fr de bare undvendig mye tyn.

JEG ER S ENIG SOM DET GR ANN BLI!!!!

Dersom barn mobber klassekameratene for ha hatt en "drlig" ferie s syns jeg det sier mer om de voksne enn barna.

Er s enig! Selv kommer jeg fra en familie med stort, nytt og fint hus, fin bil, gifte foreldre, 2 yngre sstre. Vi var aldri til synden fr jeg var 14r, ja jeg syntes det var ekstremt kjipt aldri ha flydd fr, aldri vrt i andre land enn Norge, Sverige, Danmark og Tyskland! Men en ting jeg husker fra barneskolen, S GY det var f kort fra ei i klassen som var i Spania! Og nr hun kom hjem hadde hun med en liten gave til oss elevene + lreren og fortalte hva hun hadde gjort i ferien sin, mens vi andre satt prvde lre noe nytt! Selv var jeg p camping hele sommerferien og var veldig fornyd med det. Naboen hadde bt som vi var med i innimellom, regndager fant vi p enten shopping eller bare spille spill inne. Forde om jeg var "bare" p camping, s var likevel dagene meningsfulle! For min egen del opplevde jeg at alle syntes det var lreit hre hva de andre i klassen hadde gjort, bruke tid p fortelle, (noe som faktisk er god lring!) og lre seg til lytte! I tillegg til at det var spennende med snne samlingsstunder, s var det s deilig ha en myk overgang fra ferien og ikke rett p mattematikk, norsk, engelsk osv! Vi er forskjellige, har forskjellige utgangspunkt og snn er det bare! Ingen av oss i min klasse tok skade av det, og alle vii var forskjellige! Og jeg er 94modell, s dette er fra 2000 tallet :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram