hits

La nå barna få seg en på tryne!

08.06.2014 - 21:24 95 kommentarer

vg.no i dag, kan vi lese om venstrepolitiker Abid Raja som advarer lærere mot å snakke om barnas ferieopplevelser i plenum. Raja mener vi bør skåne de barna som av forskjellige grunner ikke drar på fine ferieturer, men som må tilbringe sommerferien hjemme eller på andre kjipe feriedestinasjoner.

 


Faximile fra vg.no 8.6.14

 

 

- For mange barn og unge er det fryktelig sårt å ikke ha noe å fortelle fra feriene sine. Noen tåler det. Men for mange barn er det trist. Det oppleves nok veldig sårt og aldri kunne fortelle om ferie-opplevelser rett og slett fordi man ikke har hatt dem, sier Raja til VG.

Han er bekymret for at forskjellene mellom barna kan føre til mobbing og sosial utestenging. Og Raja mener alle må bidra til å hindre at barn som ikke får dra på fine feriereiser, føler seg mindreverdige.

Men ærlig talt, Raja. Hvor mye skal vi egentlig skåne barna våre? Jeg mener denne vonde følelsen av mindreverdighet er en følelse alle barn bør kjenne på. Akkurat som de bør kjenne på å være trist, ensom, sint, glad, lykkelig, lei, skamfull, redd, forbanna og alle andre følelser vi er så heldige å være utstyrt med. Dette kalles å vokse opp. Dette kalles å leve.

Hvis vi skal skåne barna våre for alle negative følelser i oppveksten, hvordan skal de da bli rustet til å takle livet når mamma og pappa og lærerne ikke lenger går foran og skyver alle vanskelige situasjoner under teppet? Når ingen lenger gjemmer unna alle situasjoner som kan føre til at barnet eller ungdommen føler seg ille.

Selvfølgelig er det ikke gøy å være den i klassen som har hatt den kjipeste ferien. Og hvis dette fører til sosial utestenging og mobbing, skal de voksne selvfølgelig ta tak i det. Ingen barn skal bli mobbet! Punktum! Men da er det i så fall et individuelt problem som må tas tak i. Man kan ikke hindre en hel klasse i å snakke om ferien sin fordi noen kan synes det er ubehagelig.

Dessuten er jeg ganske sikker på at barna snakker om hvor de har vært på ferie uansett. Tror du ikke barna vet hvem som har vært på safari i Afrika, hvem som har vært i Thailand og hvem som har vært hos tante Ruth på Mosjøen?

Og hvor skal vi egentlig sette grensen? Lage forbud mot å snakke om familiens bil? Om familiens hus? Om hva de har gjort i helga?

Jeg var selv en av de som vokste opp uten å få dra på dyre ferier. Min mamma var alene med min bror og jeg, og vi hadde verken råd til nye klær, kule sykler, fansy bursdagsfester eller eksklusive ferier. Visst synes jeg det var kjipt av og til. Det plaget meg overraskende nok ikke så mye, men det er klart jeg også ønsket meg noe annet enn arveklær da jeg kom litt opp i tenårene. Men det var sånn det var.

Jeg hadde ingen ønsker om at hele klassen skulle droppe å snakke om feriene sine da vi møttes igjen etter sommeren, fordi jeg ikke hadde vært på noen spennende ferietur.

Barn er forskjellige. De kommer fra forskjellige familiesammensetninger. Foreldrene har forskjellig økonomi. De har forskjellig kultur og religion. Det nytter ikke å late som at alle er like, for det er de ikke. Og det skal de heller ikke være.

Lær heller barna å sette pris på ulikhetene. Og innholdet i ferien, ikke hvor de har vært og hvor mye den kostet.

Ja da, jeg vet det ikke er enkelt. Barn, og spesielt ungdom, er opptatt av status, penger, merkeklær og hvor de har vært på ferie. Ikke hva de har gjort i ferien.

Men løsninger er uansett ikke å ikke snakke om det.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon, rangerer depresjon som den vanligste lidelsen blant barn og unge i alderen 10 til 19 år. Aldri før har så mange unge i Norge fått piller mot depresjon. Jeg er verken psykolog eller forsker, men kan det være en sammenheng mellom hvordan vi overbeskytter barna våre, og frarøver dem alle muligheter til å lære å håndtere vonde følelser, og den store økningen vi ser av depresjon blant de unge?

La nå barna få seg en på trynet i ny og ne. De trenger det. Livet er urettferdig. Og vi gjør dem en stor bjørnetjeneste ved å frarøve dem verdifull kunnskap om livet og dets utfordringer.

 ps: Følg meg gjerne på Facebook og på Insta. Du finner meg på sistnevnte som casa_kaos.

 

 

95 kommentarer

Mina

08.06.2014 kl.21:43

Flott skrevet:) Da jeg leste saken i avisen tenkte jeg at dette var en god ide. Stakkars de barna som ikke drar på ferie som må høre på alle andre fortelle om sin. Men når jeg leser argumentene dine kunne jeg ikke vært mer enig. Er selv vokst opp med tre søsken. Vi hadde kun to kanaler, ingen nintendo og fikk mobil sist i klassen. Men har absolutt ikke lidd noen nød av det. Har lært meg å jobbe for der jeg jeg vil ha. Helt riktig det at barn trenger motgang for å bli selvstendige. Man kan ikke dytte barna gjennom livet og skyve bort alle problemer.

Casa Kaos

08.06.2014 kl.21:49

Mina: Så gøy å høre at innlegget mitt fikk deg på bedre tanker, da ;)
Jeg mener det må være mye bedre for barna at vi går ved siden av dem og støtter dem gjennom livet. I stedet for at vi går foran og fjerner alle hindringer.

Kari

08.06.2014 kl.21:56

få seg en på trynet!? Er dette en spøk? Har de ikke allerede fått seg en på trynet da, i det at de har mindre enn andre. Hvorfor må de skrive stil om det og fortelle høyt i klassen i tillegg? Og hvorfor er det bare disse som har mindre enn de andre som må lære om livets realiteter. Jeg vil tro de kan mer enn sine jevnaldrende om saken allerede. Hvorfor kan ikke de på toppen av økonomistigen få lære litt om realitetene heller, for eksempel ved at de IKKE gis en scene i skolen der de får stå og skryte. Og når det gjelder dine opplevelser på 70-tallet, så er det verd å ta med seg at det var ganske vanlig den gang at man IKKE reiste på sydentur - verden ser litt annerledes ut idag - de som har mest har mer, og forskjellene blir større. Jeg er skuffet over innlegget ditt. Helt enig med Raja. La ungene få være i fred i klasserommet, de får nok pes i skolegården

Casa Kaos

08.06.2014 kl.22:06

Kari: Men hvem sier at de barna som har vært på en såkalt kjedelig ferie ikke har lyst til å fortelle om den? Eller skrive stil om den?
Med slike holdninger, er det jo vi voksne som sier at de som ikke har vært utenlands har hatt en annenrangs ferie.
Og hvem sier at de som har hatt såkalt kule ferier, skryter når de skal fortelle?
Jeg mener også også at nettopp ved å snakke om forskjellene i klasserommet, tar man brodden av det som skjer i skolegården. Ingen ting løses ved å ties ihjel og gjemmes bort.

Mina

08.06.2014 kl.22:20

Kari: Synes det er viktig å huske på at mye penger ikka alltid kan likestilles med lykke.

De barna som har mest er ikke alltid de som er lykkeligst. Livet består av både motgang og medgang. Og vi gjør barna våre en bjørnetjeneste hvis vi skal fjerne alle hindringer.

Skal da de barna som har vært på ferie føle at det er feil? Siden det ikke skal snakkes oma.

Er selv svært opptatt av å motarbeide mobbing.

Men tror ikke dette er måten å gjøre det på.

Torunn

08.06.2014 kl.22:28

Så utrolig enig i innlegget ditt. Hvordan skal barna bli som ungdom/ voksne? Vi må ikke pakke alt inn i vatt, det blir et sjokk når de ikke er beskyttet hele tiden.

Selv var jeg voksen før jeg fikk min første utenlandstur, alle ferier var hos besteforeldre 70 mil unna, jeg gledet meg og hadde supre ferier, lang togtur, fred og ro hos mormor var det også. Jeg er sikker på at det ikke handler om hvor ferien er, men hvordan innholdet er, det kan være positivt og morro og fortelle om uansett om det var på Kreta eller Hamar .

Lammelåret

08.06.2014 kl.22:33

Jeg mener miljø er et felles ansvar. Når flyferier er forventet og den som ikke drar på slike ferier er den unormale, så sier det ganske mye om hvor liten vekt vi legger på miljøet - ungenes framtidige jord. Det handler om forurensning og holdningene til det. Mange tenker bare på hva de har lyst til og ikke følgene av det.

En legger selv opp til hva ungene forventer. Noen steder er foreldrene så redde for stilletid at ungene ikke har en eneste uke uten planer, noe som gjør at de blir utslitt før feriene er slutt. Det er tankevekkende.

Selv mener jeg at det er unødvendig å dra på ferier før barnet er i 4-5 års-alderen, spar heller pengene til ungene blir eldre.

Du skriver at ungene må lære seg å få seg en på tryne, er for såvidt enig med deg, men synes ikke uttrykket passer i denne sammenhengen. Det er sårt for mange å ikke kunne reise på ferier til de kule landene når flertallet av vennene gjøre det - hvert år. Å lage en spennende ferie som ungene kan glede seg til i kjipe Norge, er en stor utfordring. Holdningen blant ungene er nettopp at Norge er kjipt.

Ferier i tre-fire uker hjemme, er ikke så vanskelig å fylle ut hvis man har en bil å bruke og litt fantasi. Ferie i 8-9 uker er litt verre.

Jeg synes flere skulle tenke annerledes og heller dra på oppdagelsesferd i egen kommune og eget fylke enn å føle på å måtte dra til et utland. Jeg mener at det heller burde jobbes for å dempe forventningene om kule ferier utenlands enn å jobbe for at flere skal kunne dra ut.

Rannveig

08.06.2014 kl.22:46

Så fint skrevet.

Jeg var barn på 70-tallet og var faktisk på flere sydenturer sammen med familien min. Men de aller, aller beste sommerminnene er fra feriene hos mormor og morfar i Sør-Trøndelag. Der fikk jeg være sammen med kusinene mine. Vi badet, lekte, spilte spill og nøt godt av all den deilige maten mormor laget til oss. Sovnet om kvelden til bekken som bruste utenfor soveromsvinduet. Gode ferieminner har ingen prislapp og det tror jeg barn er fullstendig klar over. Men kanskje vi voksne trenger en liten påminnelse?

Livet i Casa Didriksen

08.06.2014 kl.22:53

Hjertens enig!

Vi drar på ferie til familie og så er vi stort sett innom en eller annen fornøyelsespark. Ungene synes det er SÅÅÅÅ urettferdig at vi aldri drar til syden. De som er i syden hvert år synes det er SÅÅÅÅÅÅ urettferdig at vi var på lavvotur i lofoten... jeg tror at unger tenker litt annerledes enn oss. Ferie er å gjøre noe annet. Dersom ferien kun inneholder å sitte i sin egen hage så blir det trist, men som lammelåret skriver over her så er det mye man kan gjøre i nærområdet som ikke trenger å koste penger og som ungene kommer til å synes er moro. Jeg tor det er mest vi voksne som setter merkelapp på ting. F.eks er tivoli utenfor nordlandshallen og Tusenfryd rimelig sammenlignbart i Eirs hode. Ikke i mitt. Så å telte på ei sandstrand på sandhornøya ligner ganske mye på syden..

man får ikke skånet unger for alt, man skal ikke skåne dem for alt heller og dette blir det samme som at man ikke skal lage farsdagskort i barnehagen fordi at de som ikke har en pappa ikke skal bli lei seg.. Overdreven omsorg..

Helene

08.06.2014 kl.23:26

jeg var på campingtur med combicamp i Numedalen som barn og fortalte så levende om dette ikke særlig eksotiske stedet at bestevennen min skrek til foreldrene tok han med på ferie til Numedalen året etter :) Det trenger altså ikke alltid å være det aller mest fantastiske, men kanskje barn ikke har så vondt av å se etter ting de liker i noe som ikke nødvendigvis er det aller mest eksklusive?

Marthe

08.06.2014 kl.23:27

Jeg er på mange måter enig med deg. Livet er urettferdig og det hjelper ikke å skåne barn og gi dem et "urealistisk" bilde av livet - da får de seg et stort sjokk når de skal ut i voksenverden og Ja-verdenen plutselig blir en Nei-verden. Plutselig kommer utfordringene på løpende bånd.

Når det er sagt.. så er jo en ting de som drar enten til utlandet eller til tante Olga på sørlandet. Men så har du dem som ikke får dratt på noen ferie i det hele tatt, år etter år - fordi foreldrene ikke "fungerer" like godt som hos de fleste. Utsatte barn og unge. De som egentlig driter i om de var på 5-stjerners hotellferie i Tyrkia, men bare drømmer om en ferie i det hele tatt. Å ha NOE å fortelle...

Jeg har stor forståelse for at de lyver, fordi i det samfunnet vi lever i idag, så er det vanlig med ferie, å ha noe å fortelle. Og barn i "vanlige" familier vil nok ikke ha fatteevne til å skjønne hvordan noen ikke kan dra på ferie (og ikke kan vi forvente at de skal ha det heller) og da er det heller ikke noe artig å ha søkelyset på seg i klasserommet og enten ikke ha noe å fortelle eller så må man lyve.. og det å bli tatt i å lyve - da ber man jo om "bråk".

Ja.. livet er urettferdig. Dessverre.. sånn er det bare, men jeg kjenner jeg er litt frem og tilbake på akkurat denne. Når det gjelder de som som har en "brukbar" ferie, om det er i Norge, Danmark eller Spania, så mener jeg det samme som det du skriver...

Men når det gjelder de utsatte barn og unge.. skal vi virkelig gi de enda en belastning? For når det gjelder det at barn må lære det å få seg en på trynet, så tror jeg akkurat disse barna går med psykologiske blåveiser rett som det er...

Lisbeth

08.06.2014 kl.23:38

Jeg er som regel veldig enig i innleggene dine, men ikke i denne saken. Selvfølgelig skal man ikke nekte barn å snakke om ferien sin, men skolen behøver ikke å legge opp til at det skal være samtaleemne og stiloppgave på høsten. Barn som bare har gått hjemme hele sommeren mens alle kompisene er borte på ferie har allerede fått seg en eller flere på tryne. Ikke alle barn har slektninger de kan besøke, eller mulighet til å dra på lavvo-tur til Lofoten..eller telttur i skogen for den saks skyld..

Ingvild

09.06.2014 kl.00:14

Dette innlegget synes jeg var helt på trynet, for å bruke dine ord, Marte. Selvsagt er d like fint med fjellet. Eller skogen eller marka, eller bestemor på Toten. Men de ungene som har slitt seg gjennom time på time på lekeplassen i borettslaget i 8-9 uker for å få et glimt av kompisene som er hjemom to dager på vei til neste ferie. Som ser ned og stotrer litt når kompisene spør hva de har gjort i sommer, og som teller ned til skolestart så de endelig kan være en del av er fellesskap igjen. Jeg synes faktisk ikke at de trenger en på trynet. Det er nok bursdager de ikke får gått i, nok ski de aldri fikk prøvd og div fritidsaktiviteter de kan se langt etter. Kan virkelig ikke klasserommet være fritt for spm som ydmyker drm enda mer? Jeg er forøvrig også veldig skeptisk til at vi som vokste opp på 70tallet skal dra frem egen oppvekst som eksempel. Verden har endret seg mye siden den gang

Marie

09.06.2014 kl.03:52

Jeg synes hele saken er lit teit... Da jeg selv var et av de barna som satt i hagen hele sommerferien. Og jeg har faktisk ikke tenkt en trist tanke om det før nå. Var ingen som mobbet meg for det og jeg følte aldri på det...

Kan det henne dette handler mer om hva de voksene tenker en barna ?

Karoline

09.06.2014 kl.06:51

Her må jeg si meg ganske uenig. Du spør om hvor vi skal stoppe, la være å snakkeom hus og bil. Men her snakker vi om at alle skal fortelle etter tur i plenum. Hadde du synes det var greit om alle ungene skulle fortelle hvilken bil de hadde og hvor stort hus de hadde i plenum? Og eksrmplene dine er bare barn som har vært på ferie i Norge hos slektninger. Det er jo en flott ferie det! De som dette virkelig er sårt for er de barna som overhodet ikke har behov for å lære om livets realiteter fordi de kan det så altfor godt allerede. De som har hengt i trappeoppgangen i blokken fordi de ikke tørr å være inne når far er full i ferien og slår, eller som har passet på en deprimert mor som ikke orker å ta barna med på ferie. Verden e faktisk ikke slik at de kjipeste historiene i en klasse nødvendigvis handler om en ferie til tante Ruth.

De som vil fortelle om ferien sin kan jo gjøre det i friminuttet. Skjønner virkelig ikke hva dette har å gjøre i undervisningstiden å gjøre. Da har en viktigere ting å bruke tid på. Jeg løy selv om ferien min i disse plenumsssmlingene. Skjønner ikke hva de skal være godt for.

Marianne

09.06.2014 kl.08:08

Som liten var jeg på en sydenferie, hadde ingen hytte å reise til, men husker ikke en kjip sommer for det. Jeg delte rom OG seng med søster'n min, og selvfølgelig drømte jeg om egentlig rom, men jeg hadde noen å snakke med hver kveld før jeg sovna.

Jeg er enig med du, vi må slutte å passe på alt, vi er forskjellige.. Tenk om man aldri får kjenne på de kjipe følelsene, er en del av oppveksten det og..

Abelone

09.06.2014 kl.10:20

Jeg var heller aldri i syden før jeg ble voksen, sommerferie var hos slektninger og gjerne en tur til Sverige. Det var faktisk normalen da. Men jeg tror som en del andre her at det er forskjellig på å ikke å råd og å ikke ha "lyst". I sett første tilfellet vil vi voksne kunne finne på gratis og billige aktiviteter - vi har noe å fortelle om. De som ikke har omsorgspersoner som fungerer godt nok blir hengende hjemme. Kanskje kan vi voksne rundt bli flinkere til å se dem og inkludere dem? Tenker ikke akkurat å ta dem med på sydenferie, men på de rimelige alternativene i alle fall. Det er ikke så vanskelig å ta med et barn eller to ekstra.

Cathrine

09.06.2014 kl.10:48

Dels enig med deg. Barn har godt av å skjønne at vi alle er forskjellige og har annen bakgrunn. Vi må ikke skåne dem for alt, da blir verden veldig skummel for dem når de vokser opp. Men jeg synes det er ganske "slemt" å la barna skrive stil om ferien! Her i Nederland snakkes det kort om ferien i klassen deretter glemmes det av både barn og lærere. Ikke noe tema her. Selv har vi ikke vært på ferie i 4 år pga finanskrisen, vi har vært hjemme. Barna har ikke hatt noe vondt av det, de har strender par minutter fra huset og venner nok som også er hjemme. Hva som gjør vondt er at de ikke har sett familien hjemme i Norge på flere år. Men om 1 1/2 måned (sen ferie her!) drar vi eendelig nordover, og gjett om vi gleder oss :-).

Lammelåret

09.06.2014 kl.13:33

Jeg tenker at det er stor forskjell på å måtte være hjemme hele sommeren (det er snakk om nesten ni uker for litt større barn) og å dra på ferie til familie, til en hytte og andre steder som er utenfor hjemmets lille krets. Å måtte være hjemme (altså i huset sitt) en hel sommer, er ikke mye stas for eldre unger. Det er lett å glemme disse barna og holde fokus på vi som har steder å reise, men som holder oss innenlands.

Jeg synes det er viktig å si at vi kan bidra til å gjøre det mer normalt å ha lavkostnadsferier og være mye i nærområdet. Mange som har fulle kalendre resten av året har veldig godt av noen sløve sommeruker, kanskje til og med fantasien får en opptur? Jeg tenker at vi må fremsnakke gratisopplevelsene - det er godt for enkeltmennesker og miljøet.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:02

Mina: Helt enig. Vi ønsker alle å stoppe mobbing. Men jeg tror heller ikke dette er måten å gjøre det på.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:04

Torunn: Visst kan man ha det like gøy på Hamar som på Kreta! Det er jeg helt overbevist om. Vi voksne bør heller jobbe for å lære barna våre at verdien av en ferie ikke ligger i pengene. I stedet for å ikke la de som har vært på dyre ferier få snakke om det.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:08

Lammelåret: Og her er du inne på enda et godt poeng, nemlig miljøet.
Ellers vet jeg at barna synes norgesferie er kjipt. det samme er det selvfølgelig å bare være hjemme hele ferien. Det er en utfordring.
Men så er det nå en gang slik at alle familier velger å bruke ferien på forskjellige måter. Og det må vi jo bare lære oss å leve med. Det må barna også.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:09

Rannveig: Ja, jeg tror det er vi voksne som (igjen) lager et problem på barnas vegne. Det virker som om vi har en tendens til å gjøre det, i vår søken etter å beskytte dem mot alt :)

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:18

Livet i Casa Didriksen: Jeg tror også det er vi voksne som setter disse merkelappene på ting. Og som ønsker å beskytte barna våre mot problemer som ofte er skapt av oss.
Jeg er også enig i at det er overdreven omsorg at barna ikke får lage morsdags- og farsdagskort på skolen fordi ikke alle har en mor eller en far. Har skrevet litt om dette tidligere også: Skaper overdrevent hensyn mobbing:
http://casakaos.blogg.no/1390825581_skaper_overdrevent_he.html

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:19

Helene: Ja, der kan du se. Den mest eksklusive ferien er ikke nødvendigvis den beste.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:22

Marthe: Jeg skjønner også veldig godt at de barna som lider under omsorgssvikt lyver om ferien sin. Men jeg mener det blir spesielle tilfeller som uansett trenger en nærmere oppfølging enn at ingen får snakke om ferien sin i plenum.
Disse barna har det absolutt ille nok som det er, og trenger ikke ekstra belastninger. Jeg snakker ikke om disse barna når jeg mener barn trenger å få seg en på trynet innimellom. Og mange av dem får forhåpentligvis den hjelpen de trenger.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:25

Lisbeth: Det er jeg helt enig i. Visst synes mange barn det er kjipt å gå hjemme hele ferien. Men jeg tror snarere tvert imot at det er bedre å snakke om feriene i plenum i klasserommet, i stedet for å tie og la barna ordne opp på egen hånd i skolegården. For barna snakker om ferien sin uansett. Og alle vet hvem som har vært i Thailand og hvem som bare har vært hjemme. Hvorfor ikke la dem bruse av seg i klasserommet med læreren til stede?

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:34

Ingvild: Men er det ikke da like greit å snakke om ferien i klasserommet, og så bli ferdig med det? For barna snakker jo om feriene sine uansett. Og alle vet hvem som har vært på de kule feriene og hvem som har vært hjemme. De ungene som ser ned og stotrer litt når kompisene spør hva de har gjort i sommer, kommer til å gjøre det uansett. Kanskje litt mindre faktisk, dersom de allerede har snakket om det i klasserommet.

Jeg mener selvfølgelig ikke at alle skal piskes opp til kateteret og fortelle om ferien sin foran klassen. Men jeg synes det er helt ok at de som har lyst til det, får fortelle hva de har gjort. Og så kan jo læreren legge vekt på opplevelser og ikke destinasjoner.

For hvilke signaler gir vi barna våre dersom vi voksne bestemmer at dette skal ikke snakkes om for det er så synd på de som bare har vært hjemme? Jo,vi sier at det er annenrangs ferie å bare være hjemme. Det er ikke sikkert barna tenker sånn i utgangspunktet.

Og så mener jeg heller ikke at de barna som sliter og som stadig blir mobbet og som kanskje lever under omsorgssvikt, trenger å få seg (nok) en på tryne. Disse barna trenger ekstra hjelp og oppfølging. Mer enn at man ikke snakker om feriene sine i klassen.

Og til slutt: Grunnen til at jeg tok opp min egen barndom, var for å vise at jeg selv er en som har vokst opp med ekstremt dårlig råd. Hvis jeg hadde vokst opp med mye penger og ressurser, hadde jeg ikke hatt like stor rett til å mene det jeg mener her. Jeg vet at man ikke kan sammenlikne ferier på 70-tallet og i dag :)

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:34

Marie: Det tror jeg og. Jeg tror vi voksne lager problemer i vår iver etter å skåne barna våre.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:39

Karoline: Jeg mener ikke at alle barna skal tvinges til å snakke om ferien sin i plenum. Men at de som har lyst til det, kan få si noen ord. Og at de gjerne kan skrive en stil om det. Så kan jo læreren legge vekt på opplevelser, og ikke destinasjoner og penger.

De som har en far som er full hele ferien, og som ikke tør gå hjem fordi han slår (som du nevner i ditt eksempel) er saker for barnevernet. Helt enig i at disse barna ikke trenger å få en på tryne. De trenger hjelp og oppfølging. Det er ikke disse sakene jeg snakker om her.

Du sier at barna heller bør snakke om feriene sine i friminuttet. Men jeg tror det fort kan bli enda verre. Hva med de barna som har en full far da? Er det ikke bedre at de som har lyst får snakke om ferien sin i klasserommet, og så er man ferdig med det? Friminuttet er ofte verre enn kasserommet for de som sliter.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:40

Marianne: Helt enig.
Tenk om vi heller kunne lære barna våre at alle er forskjellige og at det skal respekteres. I stedet for å lære dem at annerledeshet skal skjules og ties om?
Det hadde vært noe det :)

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:41

Abelone: Jeg synes absolutt vi voksne kan bli flinkere til å se barna rundt oss som ikke har det godt hjemme. Jeg mener det er vår plikt som foreldre å melde ifra og hjelpe barn som har det vondt.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:43

Cathrine: Synes du det er slemt å la barna skrive stil om ferien? Hvorfor det? De kan jo for eksempel lage en oppgave der barna skal skrive om en hendelse i ferien sin. Ikke nødvendigvis om hvor de har vært.
Og så er det vel ingen andre enn barnet selv som leser stilen?

God tur til Norge i sommer, forresten. Skjønner godt at du gleder deg :)

Casa Kaos

09.06.2014 kl.14:46

Lammelåret: Helte enig. Gratisopplevelse er ofte vel så fine som de dyre. Og jeg er ikke i tvil om at en hjemmeferie kan være vel så fin som en utenlandsferie.
Hva er best? Å være hemme og finne på ting sammen med foreldrene. Eller å bli overlatt til en bamseklubb på Kreta mens foreldrene skal sole seg. (For de minste barna, vel og merke. Tror ikke bamseklubbene tar imot tenåringer :)

Janne

09.06.2014 kl.17:18

jeg er helt enig med Casa Kaos. Vi må slutte å pakke inn alt for at ikke barna skal bli lei seg. Det er helt ok å bli lei seg! Så lenge det er voksne rundt som kan trøste, og forklare hvorfor ting gjør at man blir lei seg. Dessuten tror jeg ikke barn blir så lei seg som vi skal ha det til. Det er mye flinkere til å ta ting som de er, så lenge vi voksne er ærlige.

Selv er jeg en av de som flere har nevnt over her, en enslig fattig mamma med en tilstand som gjør det relativt umulig for meg å finne på så mye annerledes enn det vi gjør til vanlig. Heldigvis har minstebarnet som enda bor hjemme, en pappa som tar henne med på en liten ferietur i ny og ne. Det er aldri de store opplevelsene, men gode.

Selv prøver jeg å skrape sammen nok penger til å sende ungen på leir, i sommer er det alt planlagt hele tre forskjellige! Som alle tilsammen dekker hennes hovedinteresser. Så selv om hun ikke får disse ferieopplelvesene sammen med meg, så får hun i alle fall noen opplevelser som går litt ut over hverdagen. Jeg har på ingen måte dårlig samvittighet ovenfor barnet.

Dessverre er det dårlig med familie vi kan reise på feriebesøk til, ellers hadde jo det vært ideelt syns jeg.

Maria

09.06.2014 kl.17:35

Som i så mange andre saker mener jeg fokuset er feil. Det er vi voksne som setter definisjonen på hva en fin ferie er. Det å være "bare" hjemme er noe vi voksne har funnet på.

Det er hundre ting man kan gjøre hjemmefra. Bor man i nærheten av vann kan man dra på strandtur m matpakke. Bor man i skogen går man på skogstur. Bor man på fjellet, ja det sier seg selv. Etc etc . Vi voksne er så opptatt av at det skal være så mye. Et barn er bare opptatt av å få nok mat, hva slags mat spiller ingen trille, være sammen med foreldrene, og legge seg på kvelden i et trygt miljø. Hva er så galt med det?

Jeg syns ikke noe om fokuset på ferien, fordi vi voksne fremdeles har en del å lære om hva som er en fin ferie. Men om man snakker med barna sine før skolestart og ramser opp de fine tingene man gjorde, i stedenfor å sukke over at det ikke ble sydenferie i år heller, vil barna gå tilbake på skolen med en følelse av at de har hatt en super ferie. Tror jeg.

Jeg kommer fra en familie som ikke hadde mye penger, jeg var i Syden første gang som 18åring. Mamma hadde dog en hytte som vi var på om sommern,men det var ingen luksus.

Jeg og mannen min har midler til å ta med våre barn på sydenferie hvert år, mn ikle et bein i min kropp sier at barna får det bedre eller kan skryte mer. Det er vi voksne som vil til Syden for å få en avveksling fra hverdagens gjøremål. Barna er like lykkelige på en lokalstrand, om ikke mer.

Voksne, endre måten å tenke på, så blir sett bra!

Ida (trønderen)

09.06.2014 kl.18:19

Enig med deg:) Fordelen med å ta dette i klasserommet er at læreren kan styre samtalene. Læreren kan være et forbilde som viser at det ikke er hvor vi var, hva det kostet eller hvor mye nytt vi fikk som var viktig, men hva vi opplevde. Læreren kan spørre "hva synes du var gøy i ferien" eller "hva var det koseligste som skjedde?" da kan man fort oppleve at ungen som var på safari i Afrika svarer "det var gøy å se elefanter" og "det koseligste var at hele familien sov i telt sammen." Dette er like mye verdt som "det var gøy å spille fotball med fetteren min som er to år eldre" og " det var koselig da farmor kom på besøk."

Jeg har vokst opp i baksetet på kryss og tvers i eget land, annenhver sommer (fordi vi måtte spare opp).. Forlot ikke Skandinavia før jeg ble 20. Var helt klart litt misunnelig på alle "sydenfarerne," men hadde det ikke kjipt i sommerferien verken på campingtur i Lofoten eller hjemme i hagen. (og jeg vokste ikke opp på 70-tallet, eller 80-tallet for den saks skyld).

Har penger nok til utenlandsreiser og besøk i parker i det ganske land nå, men har ingen planer om slike turer før ungene begynner på skolen. Kan ikke se at de setter mer pris på timesvis i bil eller fly for å bade, enn de gjør på fem minutter i sykkelvognen :)

Mener vi foreldre har et ansvar her også. Viktig å lære ungene å sette pris på de små ting, eventuelt bli flinkere til å gjøre det selv, siden unger allerede er eksperter på dette:)

09.06.2014 kl.19:15

Nemlig! Det er vi voksne som sier at syden skal rangeres over telttur i skogen, ikke barna! Mine barn har vært i syden i to uker, og grått tårer hjemme etterpå fordi kusinene hadde padlet i kano og sovet i telt, og oppå det hele fått fire(!) fisk. Jeg tror heller ikke at barna nødvendigvis skryter av å ha vært her eller der, hvis ikke vi voksne lærer dem at sånn skal det gjøres. Barna deler opplevelser uten å skryte. Noe vi voksne burde ta lærdom av. En flis i fingeren og en fisk på kroken kan være akkurat like spennende som et giga-svømmebasseng på Mallorca.

Casa Kaos

09.06.2014 kl.20:11

Janne: Jeg tror heller ikke barn blir så lei seg over så mye som vi voksne skal ha det til. Jeg tror vi har en tendens til å overdrive, og beskytte barna mot følelser som kanskje ikke er så ille likevel. Vi tar gjerne utgangspunkt i egne følelser. Men det er stor forskjell på barn og voksne. Barn tåler mer enn vi tror.

Jeg er forresten helt sikker på at barna dine ikke lider noen nød feriemessig. Som du skriver selv: Gode opplevelser er bedre enn store :)

Casa Kaos

09.06.2014 kl.20:13

Maria: Jeg er så enig med deg: "Men om man snakker med barna sine før skolestart og ramser opp de fine tingene man gjorde, i stedenfor å sukke over at det ikke ble sydenferie i år heller, vil barna gå tilbake på skolen med en følelse av at de har hatt en super ferie."
Det er vi voksne som har bestemt at hjemmeferie er kjedelig. Ikke barna :)

Casa Kaos

09.06.2014 kl.20:16

Ida (trønderen): Ja, unger er jo eksperter på å sette pris på de små tingene. De krever ikke dyre ferier for å ha det fint. Det er noe vi voksne i utgangspunktet er mest opptatt av.
Og ja, det er da mye morsommere å sykle fem minutter ned til den lokale stranden enn å sitte fem timer i et fly for å bade :) Helt enig!

Casa Kaos

09.06.2014 kl.20:21

Anonym: Jeg tror heller ikke barna som har vært på dyre, fine turer nødvendigvis skryter når de forteller om ferien sin. Som du skriver: De deler bare opplevelsen sin.

Men jo eldre vi blir, jo mer fylles vi med misunnelse. Og vi voksne skal som kjent ikke fortelle for mye fra den dyre, fine ferien vår. For da blir det er skryt.
Sånn tenker ikke ungene. Janteloven er en voksenlov. Barna bryr seg svært lite om den. Men det er klart, når vi voksne prakker den på barna våre, ved å forby barna å fortelle om feriene sine... Ja da blir det jantelov i klasserommet også.

Anonym

09.06.2014 kl.20:40

(Vanligvis poster jeg med navn, men av hensyn til de jeg skal nevne nå, velger jeg å være anonym i dag.)

Kjempegode poeng! Barn får ikke anledning til å lære seg å håndtere følelser i dag. Om det er å snakke om ferien i klassen, hvilke aktiviteter de deltar i eller hvor bursdagen med klassen skal feires; alle er forskjellig. Ja, det kan oppleves urettferdig, men jeg tror at måten foreldrene håndterer situasjonen lærer barna hva som er godt nok og hva som ikke er det.

Jeg har en kusine som har vært deprimert og suicidal nylig (men heldigvis har hun fått/får hjelp), og det bunnet i at hun ikke var trygg på verken seg selv eller sine følelser.

Mor har tatt alle avgjørelser for henne, sannsynligvis for å skåne henne. Men det gjør at hun ikke forstår hvordan verden fungerer og hvordan man takler motgang.

Jeg er også bonusmamma til en gutt som har mor med psykiske problemer. Ingen i familien tar tak i problemet, og gutten har enorme puter under armene. Han har beslutningsvegring, er lite selvstendig, initiativløs og forventer å bli sysselsatt når han kjeder seg.

Poenget er at barn som blir "beskyttet" mot følelser og motgang er dårligere rustet til å takle livets virkeligheter.

Ingvild

09.06.2014 kl.21:58

Må bare komme m en oppfølgingskommentar, Marte. Jeg tror nok heller ikke hovedproblemet er at ferien snakkes om i klasserommet. En dyktig pedagog vet nok hvordan han skal få alle m på laget v å stille de riktige spm. Min uenighet går nok met på grunnsynet om at motgang er bra for barn. I utgpkt er d selvsagt d, men jeg har sett du har tatt opp d grunntemaet gj tre eks: bursdager, mirsdagskort og nå ferier. Jeg tror d er veldig viktig for å trygge de svake og minste at man her kjører m noen grunnregler, som at man ber alle jentene/guttene, eller et lite mindretall v bursdager. Jeg vet om flere eks der ett barn i en gruppe ikke blir invitert, gang på gang, ig d er jo bare hjerteskjærende. Jeg tror ikke du står noe sterkere rustet mot depresjon om du var d barnet som aldri ble invitert, tvertimot. Og om du tenker etter, så kjører vi også etter grunnregler i viksenverden. Jeg inviterer ikke tre av mine fire barndomsvennar i bryllupet, jeg utelater ikke to av mine kolleger til fredagspilsinvitasjonen etc. Jeg har hørt barnehageforeldre si at vi inviterer ikke X for han slår... Men hallo! Neste gang er d ditt barn som slår. Nei, jeg tror ikke på motgang og harde bud. Raushet, inkludering og en trygg start tror jeg ruster barn bedre mot voksenverden. Motstand får de nok av uansett

Elise

09.06.2014 kl.22:23

Da jeg vokste opp var jeg hver eneste sommerferie, HELE ferien hos mine besteforeldre. Min mor var alenemamma med dårlig råd, hun jobbet såklart, og SFO fantes ikke. Da ferien var over hørte jeg om alle som hadde reist hit og dit og sett mye forskjellig. Sydenturer, bilturer, hytteturer etc etc. Jeg fortalte at jeg hadde vært hos bestemor.

Og helt ærlig, med hånden på hjertet, jeg har ikke tenkt over før nå med alt dette fokuset på de stakkars barna - at jeg var ett var dem!! Jeg var glad og lykkelig over ferie, som alle de andre var.

Om "slike som meg" er grunnen til at man vil slutte å snakke om ferien sin i klasserommet så synes jeg det er veldig synd og veldig bakvendt. Jeg ville jo også være stolt og fortelle hva jeg hadde gjort (selv om det begrenset seg til boklesing og vaffelsteking).

Du har helt rett i at det er de voksnes holdning som gjør at dette kan utvikle seg til noe negativt, og spesielt når det skal ties ihjel.

Så ok, la oss slutte å snakke om ferien siden ikke alle har vært i syden. La oss ikke snakke om bursdager siden ikke alle feirer den med lekeland og klovner. La oss for all del ikke snakke om julen siden ikke alle feirer jul og det er heller ikke alle som får dyre gaver. Virkelig??

Når jeg tenker meg om gjelder det også meg, og tro det eller ei jeg har bare gode minner fra mine bursdager og julaftener gjennom oppveksten. Jeg er vel heldig som har en mor som har lært meg verdien av å glede meg over det jeg har, og være glad på andres vegne for det de har.

Elise

09.06.2014 kl.22:28

Jeg leste for fort gjennom det du skrev og ser jo at jeg har skrevet mye av det samme så unnskyld for det. Betyr bare at jeg er veldig enig med deg! Hehe :)

Nann Karin

09.06.2014 kl.23:09

Jeg tenker at du har et poeng. Ikke det at vi bokstavlig skal gi barna en på tryne, men å ruste de til en verden som faktisk er urettferdig. Det er dessverre og heldigvis sånn.

Etter mange års arbeid i barnehage, i småskole og med ungdom med litt ustabil oppvekst så har jeg på deres vegne ikke jublet over fellerferier og ferielover. Jeg har vært bekymret for barn som av en eller annen grunn ikke elver under optimale forhold, med foreldre som ikke klarer å i vareta barnet, det ønsker og behov på en optimal måte. Det er hjem som kunne ha en eller begge foredlrene syke, rusavnehgige eller psykisk psyke. Mange barn, selv under barnevernets ivartakelse bor hos foreldre som i perioder ikke har det bra.Og for de kan en sommerferie opppleves som en evighet, uavhengig av om de er i Spania eller i eget hjem. Disse barna bør ikke oppleve den ekstreme forskjellen, den kan nemlg skade dem.

Og jeg sitter nok på min høye hest når jeg sier at jeg ikke tror at det spiller noen rolle for barna hvor vi har ferie. Vi har nemlig flere ganger vaøgt å ha sommerferien hjemme fordi vi har skog, strand, båt og alt hva en sommer innebærer av bading, fisking, grilling, turgåing etc, rett utenfor stuedøra. I tillegg så er vi ofte på farten og gutta får bøtter av opplevelser. Men, jeg står for at om vi fyller dagene med gode opplevelser og gjør ting som ungene og de voksne trives med så blir ferien god. Og om vi som voksne ikke synes synd på barna som får opplevelser på hjemmebane, så tror jeg faktisk ikke det er så farlig.

Jeg diskuterte dette med ei flott mor som gjennom tiden ikke har hatt mulighet til å gi barnet sitt sydenturer, turer til fornøyelsesparker og lignende i dag. Hun fylte ferien med spennende opplevelser på hjemmebane, som å sove under åpen himmel, under en båt som ligger oppned, ble med på båtturer og syklet til uskjente steder... og ungene frydet seg over ferien. D de var i tenårene så ville de til syden. Hun startet da et samleflasker og spare sammen prosjekt som førte til at de etter et årstid kom seg til en etterlengtet tur til Hellas. Det ble viktig for henne å innfri ungenes ønske, og vet du, det ba om en mer vanlig ferie for dem neste år. Barna synes heller ikke at de har hatt dårlige ferier... selv om de ble holdt i nærmiljøet der de bor.

Jeg tenker at skolen gjerne kan snakke om ferien, men det bør ikke lages et poeng av hvem som har vært langt avgårde eller som har opplevd de mest eksotiske steder. Jeg tror nemlig at det er vi som voksne som skaper negative holdninger og overfører de til barna, - som også gjelder klær, ferier, biler og andre statusting. Barn kan forholde seg til det meste bare de får en god forlaring og møter reale voksne som ikke overfører sitt eget syn på vellykkethet på barna... vipps, så hadde du fått et helt blogginnlegg i retur... Verden vi vokser opp er forskjellige og om barna møter voksne som vil dem vel, så tåler de faktisk ganske store forskjeller.... og disse erfaringene bør vi ikke frata dem.

10.06.2014 kl.08:14

TAKK og JA! Jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg er så lei av at barn ikke skal få lov til noen ting i tilfelle noen føler seg såret, i tillfelle det faller og får skrubbsår på kneet, i tillfelle naboen/søsken/venner kan bli litt sjalu, i tillfelle ditt og datt. Hvis om atte, dersom atte. Ja, and so on! YOU ROCK mammacasakaos! :D

10.06.2014 kl.08:36

En ting er å la barna vokse opp, men det er noe helt annet å utsette barna for mobbing. Jeg var en av de barna som aldri hadde noe å fortelle fra feriene mine. Jeg hadde aldri vært utenfor norges grenser, rett og slett fordi vi ikke hadde råd. Foreldrene mine slet med å sette mat på bordet hver dag, noen ganger klarte de det ikke. Jeg ville aldri på skolen første skoledag etter en ferie. Jeg visste at da kom læreren til å ta runden rundt i klassen slik at alle fikk fortalt hva de hadde gjort. De andre i klassen merket raskt at jeg aldri gjorde noe. Jeg var hjemme, sa jeg som sant var. Andre i klassen var også hjemme, men de dro litt rundt i norge. Vi var hjemme hele ferien, vi gjorde ikke noe. Som om ferien ikke var hard nok å gjennomgå måtte jeg stå foran klassen å fortelle om det etterpå. Ingen, verken barn eller voksen bør oppleve noe sånt. Da de andre i klassen la merke til dette begynte de å mobbe meg. Hver dag i 10 år ble jeg mobbet. Så ikke kom og si at det ordner seg. Vi var på møter etter møter med lærerne, men de gjorde ikke noe. 10 års mobbing grunnet at jeg ikke gjorde noe i ferien. Skal ikke andre barn skånes for det? Jo selvfølgelig. Jeg unner ingen selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordsforsøk i en alder av 8-9 år. At lærerne endrer på mobbesituasjonen er bare tull. Mobbingen blir bare mer diskre og truende. Jeg blir veldig provosert av dette. Inntil det er ok å fortelle hele klassen at man ikke har råd til å dra noe sted, så bør ikke lærerne tvinge elevene til å gjøre det heller. For den vonde følelsen og alt som kommer etterpå forsvinner aldri. Jeg er evig merket av selvmordstanker, selvskadingstanker og alle slags dårlige tanker om meg selv. Er man igjennom noe slikt lider man hele livet.

Cathrine Narum

10.06.2014 kl.08:38

PS: Den siste kommenateren (TAKK og JA) var fra meg :p Navnet mitt pleier å komme opp automatisk, men det kan hende at jeg ikke har kommentert her før.

mor til 2

10.06.2014 kl.10:38

Satt igår kveld å leste bloggen din. Det beste du skrev var: Lær heller barna å sette pris på ulikhetene. Og innholdet i ferien, ikke hvor de har vært og hvor mye den kostet.

Kunne ikke være mer enig. Det er VI voksne som lager dette "feriepresset" på våre barn.

Vi er en helt vanlig familie og har vært både "her og der" på ferie. Vi har også "bare" vært hjemme! Ingen har tatt skade av det, og ingen har blitt mobbet.

Vår eldste skulle en gang få være med å bestemme hvor ferien skulle gå det året. Han var vel 9 år. Det eneste han ville var at vi tok en telt-tur til BERGEN! Han ville kun til Bergen, for der hadde han aldri vært. Det var en tur med camping, fisking, turer opp og ned i Bergen...osv. Han er idag 20 år, og snakker fremdeles om denne turen. Det at vi var sammen og hadde tid til hverandre. Så ja, vi er forskellige og innholdet av en ferie er vel viktigere? Vi må ikke være så redde for dette "mobbespøkelse". Jeg tror faktisk mange barn er klar over at ikke alle har det likt. De går jo på skolen sammen utenom ferier også, så at noen "bare" har vært hjemme overasker dem nok ikke.

Stina

10.06.2014 kl.11:19

Jeg er enig med deg og det som skrives i innlegget over. Jeg har vokst opp med en alkoholiker og ansvaret for søsken. Vi var aldri på ferie, vi dro på hytta. Men for meg var det like ille uansett om vi var hjemme eller på hytta. Jeg tenker at det er fint å ta opp spørsmålet "hva har du gjort i ferien" og ikke "hvor har du vært" For ferien diskuteres uansett, og da er det fint og ha en lærer som kan styrer samtalen. Ja jeg fikk ofte spørsmål om hvorfor vi alltid var hjemme. Men jeg ville ikke vært foruten ferie samtaler i klasserommet. Det er fint å lærer at vi ikke alle er like, og de som ikke er noen plasser vekker kanskje lærerens nysgjerrighet, slik at læreren kan ta eleven til side og spørre om hva, og hvorfor. Slik kan den egentlige hjemmesituasjonen til en elev oppdages tidligere?

Casa Kaos

10.06.2014 kl.13:56

Anonym: Helt enig. Og jeg synes det var et godt eksempel du kom med der. Hvis vi beskytter ungene våre mot alle vonde følelser, blir det veldig vanskelig for dem å vokse opp.

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:00

Ingvild: Jeg tror også på raushet og inkludering. Og på trygghet, kjærlighet og oppfølging.
Men jeg tror ikke på å beskytte barna mot alle vonde følelser.

Men hvor har du lest at jeg ikke synes man skal be alle i klassen eller gruppa i bursdag? For jeg mener ikke det. Det jeg var imot, var den saken der alle elevene måtte feire fellesbursdager i skolens gymsal. Og at den individuelle hjemmebursdagen ble fjernet. Det er jeg imot. Men jeg synes man skal be alle i klassen eller alle i gruppa/barnehagen ol. Her har vi foreldre et ansvar. Ingen skal oppleve å ikke bli bedt gang på gang.
Jeg kan være tøff, men jeg er da ikke grusom ;-)

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:04

Elise: Dette er jo som å lese om meg selv. Jeg visste heller ikke at det egentlig var synd på meg før jeg leste denne artikkelen ;)
Jeg hadde også en mamma som lærte meg om helt andre verdien enn penger og status. Og det er jeg utrolig takknemlig for i dag. Verdier som jeg ønsker å overføre til mine egne barn.

Og en annen ting. Hvis hele klassen skulle droppe å snakke om, eller skrive stil om ferien sin på grunn av meg... Kjære vene, Da hadde jeg nok følt meg veldig ille til mote!

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:12

Nann Karin: He he. Jo, takk for blogginnlegget :-)
Bare fint at du blir engasjert.

Jeg er helt enig i det du skriver. Det er i mange tilfeller vi voksne som skaper negative holdninger og overfører dem til barna våre.
Ja, barn tåler forskjeller bedre enn vi tror. Men det er klart vi voksne skal gå ved siden av dem og støtte og forklare. Det er jo nettopp det foreldreoppgaven handler om, mener jeg.

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:13

Anonym: Tusen takk! :-D

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:17

Anonym: Jeg synes selvfølgelig det er veldig trist å lese at du ble mobbet fordi du ikke reiste på ferie. Og det er absolutt ikke greit!
Dette burde blitt tatt tak i, og mobberne burde også fått seg en på tryne.
Jeg tror likevel ikke veien mot null mobbing går gjennom å tie og gjemme bort forskjellene. Jeg tror heller på å lære barna våre å respektere annerledeshet og forskjellene blant oss.

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:18

Cathrine Narum: He he. :-D

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:22

mor til 2: Helt enig med deg. En ting er at vi overbeskytter barna våre mot reelle, men overkommelige farer. Verre blir det når vi begynner å beskytte dem mot farer og ting som kanskje, muligens i en gitt situasjon kan oppstå. Som for eksempel mobbing. Mobbing er grusomt. Det er ingen som ønsker at ens barn verken skal bli mobbet eller skal mobbe andre. Men man kan ikke begynne å forby alt mulig sånn tilfelle det kan føre til mobbing. Da er vi på ville veier.

Casa Kaos

10.06.2014 kl.14:24

Stina: Godt poeng. Å snakke om eller skrive stil fra ferien, kan gi lærerne god innsikt og kanskje også avdekke kritikkverdige forhold fra hjemmet.
Og så er jeg helt enig i at vi må snakke om opplevelsene i ferien, og ikke om hvor mye penger man har svidd av.

Ulvis

10.06.2014 kl.21:32

Ja, la for all del de barna som allerede sliter, få slite litt til. Hurra for den!

Ann Katrin

10.06.2014 kl.21:54

Når det kommer til slike tema, så tenker jeg at samfunnet alltid skal ha de svakeste blant oss i bakhodet. Det har blitt skrevet over her at de barna som strever i dysfunksjonelle familier skal slippe denne ekstra belastningen, og det er jeg helt enig i. Det er dessverre ikke slik at det bare er helt spesielle saker, men det er såpass mange at jeg synes vi er forpliktet til å ta hensyn til dem. La dem slippe å sitte hver mandag og hver dag etter diverse ferier med vondt i magen. Jeg synes det allerede fra barnehagen av er for mye fokus på slike beskrivelser. Jeg synes at skole og barnehage skal være et fristed for disse barna, men jeg skjønner at det ikke lar seg gjøre i praksis. Men, lærerne trenger hvertfall ikke ha dette fokuset. Det kommer aldri til å være synd i et barn fra et velfungerende hjem som ikke får fortelle om ferien sin i plenum! Vi er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og jeg synes at hensynet til disse barna skal veie så tungt at vi ikke skriver stil om ferien, eller hva det måtte være. De har nok å streve med fra før!

Ingvild

10.06.2014 kl.22:17

Så bra, da er vi enige mht bursdager da, Marte :-)

Casa Kaos

11.06.2014 kl.12:00

Ulvis: Eller, la dem bli akseptert for den de er og den familien de kommer fra... Det hadde vært hurra det! ;)

Casa Kaos

11.06.2014 kl.12:03

Ann Katrin: Jeg er enig i at vi skal ha de svakeste blant oss i bakhodet. Men jeg mener det beste for denne gruppen er å bli akseptert for den de er, og den ferien de har hatt.
Tenk om vi heller kunne lære barna våre å akseptere at ikke alle er like. Det synes jeg er en bedre fremgangsmåte, enn å gjemme bort annerledeshet ved ikke å snakke om det.

Casa Kaos

11.06.2014 kl.12:04

Ingvild: Ja, der er vi i hvert fall enig :-)
Selv om vi er uenig i mye annet.

tujanka

12.06.2014 kl.14:13

Klart elevene skal få snakke om ferieopplevelser! Og vi lærere er jo ikke idioter. Man tar ikke rekke for rekke, forhører dem og heier frem det mest eksotiske reisemålet. Ved å snakke om ferieopplevelser i klasserommet fjerner man faktisk mye av følelsen av at "å bare ha vært hjemme" ikke er godt nok. Barn som sjelden bidrar munnlig om fag våger å fortelle om ferieopplevelser. Og læreren vet nok å vurdere hvordan det skal håndteres om man har barn i klassen som har problemer i nære relasjoner.

Sven Erik

13.06.2014 kl.02:37

Hei, jeg er i grunn enig i at barn ikke skal skjermes for livets realiteter, men, barn er jo barn, og som mor eller far (jeg har ikke barn selv) må det være vondt, uansett tenker jeg, å ikke kunne gi de aller kjæreste i livet noe fint, som en god innholdsrik sommerferie kan være. En annen ting; er det en naturlov som tilsier at barn skal ha kvalitativt ulike oppvekstvilkår?

13.06.2014 kl.03:00

Håper du tuller nå. Du er et voksent menneske og uttaler deg slik... Er det mulig? Skam deg!

Bjørn

13.06.2014 kl.04:55

Jeg håper du ser hva du egentlig skriver her. De har bare godt av og få seg en på trynet sier du? En på trynet er greit, to på trynet og. Hva sier du til dem som hele tiden får seg en på trynet? De som aldri får vært med på noe, kanskje de har foreldre som ruser seg, bestandig er blakke osv. Jeg har selv vært en som aldri fikk. Kasteball, uønsket og ett problem. Har du noen gang vært i den posisjonen? Jeg er sterkt i tvil om det. Noen nevner att Lavotur i Lofoten er minst like bra som sydentur, og det er det! Problemet oppstår når ungene ikke fær være med på noe som helst, det er jo derfor Bodø kommune har Bratten aktivitets-senter med utlån av turutstyr, for att ikke alle kan få til det du kan få på plass. Det er så forbasket mye skylapper og prosjesering av eget liv i dette sammfunnet, og du er uten tvil en av dem som mener att alle burde jo bare gjøre som du! Klassisk idiot kaller jeg det. Kjenner jeg blir provosert når det du egentlig sier er: KJENN DIN PLASS! For og bruke din egen metode: Jeg er bra sikker på att JEG er bedre en deg! Jeg tar bedre valg og får til bedre ting for mine barn. Du er jo bare en ferieløs fattig lus av en taper, og jeg klarer meg fint. Jeg syns du skal kjenne din plass, gå og skjemme deg og slette denne bloggen, for du har bare godt av og sitte der for deg selv og "få deg en eller to på trynet alene"

Hilde

13.06.2014 kl.05:12

Huff, for en holdning... "Godt av å få seg en på trynet" Dette ble for useriøst!

Pobo

13.06.2014 kl.07:19

Jeg er faktisk helt enig med Marte. Det er alt for mange unge som har curlingforeldre. Når de kommer ut i arbeidslivet er de stort sett totalt ubrukelige. Mamma er ikke der og overbeskytter lenger. Dette gjelder spesielt gutter, der mamma har lagt sin klamme hånd over poden i alt for lang tid. Vi ser det i idretten, vi ser det på skolen og vi ser det i det arbeidslivet. Vi er i ferd med å bli en nasjon av blautfisker. Jeg har ingenting i mot god omsorg, men ungene må faktisk lære seg å falle og slå seg litt. Selv om det skulle koste en hjernerystelse, eller en brukket arm.

Ungene har godt av å få seg en på trynet.

Det sier noe om nordmenns holdninger at en telttur i fjellet ikke er bra nok som ferie for ungene. Her må vi foreldre endre holdninger snarest.

Maren

13.06.2014 kl.08:29

Med slike holdninger som å "la barna som ikke har råd til å reise på ferie få seg en på trynet" så tenker jeg at du var en mobber da du var yngre, og at du fortsatt er det. Det som er hovedtema for å unngå denne feriesnakken i klasserommet er ikke fordi folk har kun vært på Norges ferie, men for alle som ikke har vært på ferie! Er det så vanskelig for deg å skjønne? Det er ikke å feie ting under teppet, men å dempe presset som er på dagens ungdom! Det er et stort press! Med forventninger om kule bilder på Facebook/instagram med likes, kommentarer og det hele. Og sitte å sammenligne det med en barndom på 70-tallet er så på viddene som det får blitt! Når jeg ser over her at du mener det er feil å ikke kunne lage morsdags og farsdagskort i klasserommet fordi noen ikke har en mor og en far, unnskyld meg, men opplevde du å miste din mor eller far, eller begge da du var i barneskolealder? Ungdomsskolealder? Mener du at disse barna skal gjennomgå dette gang på gang? Bli minnet på hva de har mistet som de blir minnet på hver dag uansett? Jeg har selv mistet min mor, etter jeg var ferdig med grunnskolen, men allikevel tidlig. Jeg hadde ei i klassen som hadde mistet sin mor på slutten av barneskolen, og den smerten hun måtte gå igjennom hver gang det skulle lages noe til mor eller far unner jeg ingen! Du fremstår som en person som er utrolig lite sympatisk og mangler empati med andre mennesker. Du er en av de som tenker: ja så lenge det ikke gjelder meg så er det ikke så farlig.

Mona

13.06.2014 kl.08:32

Jeg vet da søren hva jeg skal si jeg.. Du er absolutt inne på noe, men for meg blir det som kunne vært bra med dette blogginnlegget borte i måten du ordlegger deg på. Sikkert virkningsfullt å skrive at barn bør få seg en på trynet. Du får helt klart oppmerksomhet og nye lesere pga dette. Dette er en debatt jeg kunne tenkt meg å følge, men måten du skriver på tar fokus litt vekk fra det som er bra med det. Å skrive at barn bør få seg en på trynet er lavmål, uansett hva man vil ha frem. Hva med å ha en saklig debatt om det isteden for å absolutt måtte ha med tabloide og utrivelige punchlines?

Erik J

13.06.2014 kl.09:07

Jeg leser innlegget ditt og trenker en ting: du har aldri vært fattig. Og da snakker jeg ikke om å ha det "litt trangt økonomisk i en periode" eller å ha "gått gjennom en kneik". Så det du gjør er å sparke nedover. Forskriver en medisin du ikke trenger å ta selv. For når du er fattig, så er det ikke bare i feriene du får deg "en på tryne" som du sier. Du får det hver dag. Til jul, bursdager, 17. mai, skolestart, klasseturer, gym, fotball. Alle sosiale settinger. Og ja - barn ser forskjell. De vet hvem du er og hva du er. Og det følger deg som en pest resten av livet. Du har ingen barndomsminner fra Hytta i Hemsedal, du har ingen "Syden" preferanser, du har aldri vært i Roma, Paris, London, New York, Italia, Frankrike, Thailand. Men du kjenner Oslo som din egen bukselomme. Og den lomma er det høl i. Og det veit du. Jeg veit noe om å "få seg en på tryne". Og som pappa vet jeg noe om å måtte gi barna sine "en på tryne" - som du så poetisk kaller det. En ting er å la de kjenne litt på livet. Noe annet er måtte la de ta støyten hver dag, fordi du ikke har noe valg. Det er en stor forskjell det kan virke som at du har gått glipp av. Eller ikke vet om.

Monica

13.06.2014 kl.09:23

Helt ærlig, for en smakløs kommentar !! Det er greit virkeligheten er som den er, men "journalist", burde d vel formulert ordene dine riktig !! Slike kommentarer ser jeg meg frabedt om å lese og høre om, makan !!

Ane

13.06.2014 kl.10:47

Er så enig i dette innlegget. For å sette det litt på spissen; livet er skikkelig urettferdig og det er det like greit å lære seg først som sist ;-)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

13.06.2014 kl.11:01

Jeg er så enig med deg!!

Jeg er selv vokst opp uten særlige ferier, og før jeg traff mannen som 17 åring hadde jeg sovet på hotell 1 gang i mitt liv.

Naboen var stadig i dyreparken, hadde flunkende ny campingvogn, og var stadig i syden. Så jeg visste jo før jeg kom på skolen at de hadde hatt "kulere" ferie enn meg. Men på en annen måte er det opp til foreldrene hvordan ferien blir. Sitter man bare inne og gjør ikke noe er det klart det blir kjedelig, men med litt fantasi så er det lett å gjøre små billige og gratis ting til en kjempe opplevelse.

Sjekk disse visitvesfold, visitoslo o.l. sidene der er det masse gratis å finne på, camp i hagen, gå en tur og ta en picknik, om det så er i hagen er ikke det så farlig, men det er om å gjøre opplevelsen positiv :)

ressurssterk svakstilt

13.06.2014 kl.11:22

Tenker de barna som beskyttes mest mot vonde følelser er de som har ressurssterke foreldre med høye lønninger og dårlig samvittighet, og ikke de som vokser opp i dysfunksjonelle familier og/eller under trange økonomiske kår.

INGEN barn trenger å føle på mindreverdighet, det herper selvfølelsen og fører ingenting godt med seg. Å lære å kjenne på vonde følelser og våge konfrontere ubehagelige sannheter, kan tvert i mot være veldig nyttig. Men en av forutsetningene for at en negativ og i utgangspunktet vond situasjon skal lede til noe positivt og konstruktivt, er at barnet ellers har jevnlig tilgang på støtte, fellesskap, trygghet og tilhørighet. Mange av barna som kommer fra familier med rusproblematikk eller alvorlig psykisk sykdom (som ofte er årsaken til at barna ikke får ferie, så vel som generell fattigdom) trenger ikke flere erfaringer med å deale med vonde følelser eller kjenne på annerledeshet og mindreverdighet.

Jeg er helt enig i at hjemmeferier kan være like kjekke som å dra utenlands, og at det er masse spennende man kan finne på hjemme, men det slår meg at det liksom er innforstått at alle foreldre automatisk har anledning, ressurser og evner til å følge opp barna og gi de en koselig og aktiv hjemmeferie. Når vi først er inne på å se sannheten i øynene, veldig mange, altfor mange, foreldre har ikke ork, helse eller kapasitet til å være der for barna sine, med barna sine, og skape disse gode øyeblikkene som ikke koster en krone. Og selv mange av de som virkelig vil, som er GODE foreldre som elsker barna sine og har kronisk samvittighet for alt barna er nødt å ofre, må gjerne prioritere jobben, og har de ikke familie og nettverk er det ikke noe valg utover å la barna være alene hjemme dag ut og dag inn. Og det er slett ikke lett å være en glad, kreativ og energisk forelder på ettermiddagen, når livet i sin helhet er et kontinuerlig strev for å overleve, og selv penger til bussen ut av byen sprekker budsjettet. Det er utrolig lett å løse andre sine problemer, særlig i godstolen med full mage og god samvittighet.

Det er helt klart på tide å endre en del grunnleggende holdninger i samfunnet, men i stedet for å skyve ansvaret over på barna: "de må tåle en på tryne, tåle å ikke ha like mye som andre eller ha foreldre som bryr seg, det er livet", så kan vi kanskje åpne opp for mer empati og omtanke for de som allerede stiller svakest, og passe oss litt for å mene for mye om hva andre burde tåle.

Mulig det statistisk sett finnes få som lider i den grad jeg skisserer over, men hver og en av de det gjelder tåler så mye mer hver eneste dag enn de fleste barn trenger å tåle i løpet av en gjennomsnittlig barndom (heldigvis), at de BURDE få en særbehandling som sikrer at de får en frisone fra vanskene hjemme på skolen i det minste.

Hvorfor er retten til å snakke om en dyr og fancy ferie viktigere enn retten til å slippe ubehaget ved å fortelle klassen at man er annerledes på den kjipe måten? Det er de som alltid får alt de peker på som trenger å kjenne på ubehaget ved å få et nei....eller?

Curlingforeldrene ville aldri finne på å snyte barna for opplevelsen av å fortelle klassen sin om den kule ferien sin, og er de første til å ringe læreren når slik utidig forskjellsbehandling (som f.eks å hindre avkommet i å skryte) forekommer. Det er disse foreldrene du burde rettet pekefingeren mot, og ikke barna som allerede har det vanskelig nok. Men det er jo gammelt nytt, og ville ikke nådd fremsiden av VG, ser den.

Vigdis Lysne

13.06.2014 kl.12:33

Det er med ferie som med alle andre ting: hva som er kult bestemmes mer av hvem som gjør hva enn av hvor mye ting koster: det er de kule som bestemmer hva som er kult. Da vi hadde vært på Cuba og kom hjem med en masse fantastiske opplevelser i minnebanken, hadde to av min datters klassekameratene vært på campingtur i Boden (i Nord-Sverige), og det ble dermed ranket som den beste ferien i en klassen, det året? min datter følte seg litt snytt, for hun hadde jo ikke fått oppleve dette storslagne Boden?

Flere refleksjoner om temaet her: www.vigdisvivenda.com

Jostein Aasen

13.06.2014 kl.15:35

Jeg er nok ganske enig med deg, men jeg vil gjerne at du utdyper hva du mener med denne setningen:

"Jeg mener denne vonde følelsen av mindreverdighet er en følelse alle barn bør kjenne på."

Hvorfor skal barn få en følelse av mindreverdighet fordi de ikke drar på (f.eks) utenlandstur? Er det ikke vi voksne som i såfall skaper disse holdningene? Jeg var alltid stolt som en hane etter mine svært beskjedne ferieturer, så stiller meg ganske uforstående til at debatten rundt dette er om vi skal skåne barna mot mindreverdighetsfølelse eller ikke. Fokuset burde ligge på foreldre som gir barna sine inntrykket av at noe som er så ubetydelig som feriedestinasjon, skal gi noen som helst form for utslag for hvor mye verdt du er.

Gav det noen mening?

Herman hedning

13.06.2014 kl.17:32

Det virker ikke som du helt skjønner dette elevene kan prate så mye de vil, men hva er vitsen med og prate om feriene sine i skolen ?

"Selvfølgelig er det ikke gøy å være den i klassen som har hatt den kjipeste ferien. Og hvis dette fører til sosial utestenging og mobbing"

så bare ikke legg opp til at elevene skal prate om ferieopplevelsene sine i klassen hva er vitsen ? og ja det fører til mobbing så hvorfor gjøre det hva har det med læring og gjøre ?

Det er mer enn nok rom til og kjenne på alle følelser positive og negative utenom at en er nødt til og legge ut om hvor elendig en har det i forhold til resten av klassen, det er nemlig ikke så mange som ikke har råd til alt det beste det er som regel bare et par stykker per klasse og de opplever stigmatisering pga av denne felles dyneløftinga som skolen legger opp til.

Tone

13.06.2014 kl.17:34

Kunne ikke vært mer enig Marte. Gode ferieopplevelser har ingenting med lengde eller hvor mye det koster gjøre. Telttur med fiskestang huskes like godt som sydenferie. Og smaa barn har det bedre paa ferie i nærmiljøet enn i varmen i syden. Og vi maa slutte aa sy puter under ermene paa ungene og heller lære alle andre at man ikke erter dem som ikke har anledning til samme ferie som en selv. De smaa tingene er de viktigste. Gi barna gode opplevelser saa blir ferien bra, enten den er hjemme, paa hytta eller i syden.

Beklager min rare skrift, men sitter paa ferie faktisk paa Orknøyene og har en pc hvor tastaturet ikke funker helt bra. Og jeg er en halvgammel dame som naa kan dra paa ferie nesten hvor jeg vil, men det er fremdeles de smaa tingene som er viktige.

Hvis man gir barn den rette ballasten saa vil ikke hvor dyr ferien er ha noe si paa barnas oppvekst :-)

14.06.2014 kl.01:55

Ser at mange sier at de har fine opplevelser etter ferier på hytta eller hos familie andre steder i landet. Når det blir snakket om barn som ikke har vært på ferie snakker man faktisk om de som har vært i sitt eget hjem hele ferien uten å ha vært verken i den lokale fornøyelsesparken eller på tivoli om det finnes i nærheten. Selv har jeg vokst opp i en såkalt fattig familie, men vi fikk faktisk reise på ferie 2 voksne 7 barn og en hund i en liten båt på Vestlandet. Men når jeg ser tilbake på den tiden så følte jeg meg aldri fattig mest av alt fordi jeg hadde foreldre som gjorde det beste ut av situasjonen og fokuserte mer på opplevelser enn på hva alt kostet. Mine foreldre måtte snu og vende på hver krone, men brukte aldri ord som at det hadde vi ikke råd til, men vi ble tidlig lært opp til at om man ønsket seg fine nye ting så hadde de en pris og vi må gjerne spare en stund før vi kunne få noe vi ønsket oss. I dag er jeg gift og har to barn selv og jeg er i en økonomisk situasjon som gjør at jeg har kunnet gi mine barn både dyre klær og dyre ferier, men hvis du spør min 10 år gamle datter hva det gøyeste hun gjorde i fjor sommer så var det en liten tur med morfar på fjorden for å trekke krabbeteiner. Jeg mener at barn skal få snakke om ferien sin hvis de selv tar opp temaet, men vi trenger ikke at de skal ha i hjemmelekse å skrive om den eller lage minnebok for så å fremføre dette i klassen.

Casa Kaos

14.06.2014 kl.11:45

Jostein Aasen: Jeg er helt enig med deg. Det er vi voksne som setter standarden når det kommer til sommerferie. Vi overfører våre holdninger til barna våre. Nei, ingen barn bør føle seg mindreverdig fordi de har vært hjemme i ferien. Eller på bilferie rundt i Norge.

Når jeg snakker om at barn må få kjenne på vonde følelser, mener jeg generelt. Jeg synes ikke vi skal skåne barna våre mot alle vonde følelser. De trenger å kjenne på for eksempel mindreverdighet for å kunne takle denne følelsen senere i livet. I tillegg er det viktig at barna våre får kjenne på alle følelsene sine, slik at de kan utvikle empati for andre som har det vondt.

Håper det ga deg svar på det du lurte på?

silje

14.06.2014 kl.12:28

Jeg kan med hånd på hjertet si at det var lite positivt å fortelle om ferien min på skolen da jeg bare ble plassert rundt omkring så mamma fikk dratt på jobb. Det var ikke det kuleste å fortelle, så jeg satt som regel gjemt bort til ferie hysteriet var over på skolen. DET er noe jeg vil at sønnen min og vennene hans skal få slippe å stå i klasserommet å fortelle hvis den situasjonen skulle komme. Greit å få en på trynet, men unger kan skånes fra å"slås i svime"

Jostein Aasen

14.06.2014 kl.14:01

Det gjorde det. Tusen takk =)

Linda

15.06.2014 kl.00:00

Jeg tenker umiddelbart at Abid Raja bør sette pris på sin oppvekst og de følelsene som ble framprovosert av ferieprat eller andre urettferdigheter. For kanskje har nettop dette gjort han så motivert og målbevisst slik at han har kommet dit han er i dag? Jeg tror det er viktig å føle seg litt "sulten" om man skal gidde å jobbe hardt her i livet..

Kine

15.06.2014 kl.09:09

Er enig i att barn trenger å lære om forskjeller, bare så trist at mange mener at det er de fattige barna i samfunnet som hele tiden skal måtte lære dette "den harde veien" og ikke de rike barna ved å ta hensyn til forskjellene. De fattige barna lærer det hver bidige ferie, hver høytid, hver bursdagsfeiring de er invitert i, hver ski dag med skolen,Hver fotballtrening de skal på, hver dag de kler seg og kanskje hver dag de lage nistepakken sin til skolen. De "får seg en på tryne" hver dag! De kjenner forskjellen og noe lærer de av den, og for mange er denne lærdommen hard å "få i tryne" hver dag. Så hva er galt med å la disse barna slippe det som kanskje er det såreste av alt, å stå på skolen og fortelle at de ikke har vert på ferie? Hva lærer de rike barna av dette?

johanne

23.06.2014 kl.14:44

"Jeg er verken psykolog eller forsker, men kan det være en sammenheng mellom hvordan vi overbeskytter barna våre, og frarøver dem alle muligheter til å lære å håndtere vonde følelser, og den store økningen vi ser av depresjon blant de unge?"

JA DET ER DET - UTVILSOMT!

Leasmamma

26.07.2014 kl.15:33

AMEN!

Mats

26.07.2014 kl.15:43

Du skriver både at

"Man kan [=bør] ikke hindre en hel klasse i å snakke om ferien sin fordi noen kan synes det er ubehagelig"

og at "barna snakker om hvor de har vært på ferie uansett".

Det er altså ikke snakk om å hindre barn i å snakke om ferien sin på skolen. De snakker som nevnt om ferien sin enten de får snakke om det i timene eller ikke.

Derfor syns jeg ikke skolen trenger å oppmuntre ytterligere til å snakke om ferien, for det er vi enige om at barna gjør uansett. Barn får nok av tyn i friminuttene for å ha vært på en dårlig ferie. Skal de snakke om det i timene i tillegg, får de bare unødvendig mye tyn.

Helene Aamlid

07.08.2014 kl.00:14

JEG ER SÅ ENIG SOM DET GÅR ANN Å BLI!!!!

Dersom barn mobber klassekameratene for å ha hatt en "dårlig" ferie så syns jeg det sier mer om de voksne enn barna.

Cathrine

05.03.2015 kl.10:37

Er så enig! Selv kommer jeg fra en familie med stort, nytt og fint hus, fin bil, gifte foreldre, 2 yngre søstre. Vi var aldri til synden før jeg var 14år, ja jeg syntes det var ekstremt kjipt å aldri ha flydd før, aldri vært i andre land enn Norge, Sverige, Danmark og Tyskland! Men en ting jeg husker fra barneskolen, SÅ GØY det var å få kort fra ei i klassen som var i Spania! Og når hun kom hjem hadde hun med en liten gave til oss elevene + læreren og fortalte hva hun hadde gjort i ferien sin, mens vi andre satt å prøvde å lære noe nytt! Selv var jeg på camping hele sommerferien og var veldig fornøyd med det. Naboen hadde båt som vi var med i innimellom, regndager fant vi på enten shopping eller bare spille spill inne. Forde om jeg var "bare" på camping, så var likevel dagene meningsfulle! For min egen del opplevde jeg at alle syntes det var ålreit å høre hva de andre i klassen hadde gjort, bruke tid på å fortelle, (noe som faktisk er god læring!) og lære seg til å lytte! I tillegg til at det var spennende med sånne samlingsstunder, så var det så deilig å ha en myk overgang fra ferien og ikke rett på mattematikk, norsk, engelsk osv! Vi er forskjellige, har forskjellige utgangspunkt og sånn er det bare! Ingen av oss i min klasse tok skade av det, og alle vii var forskjellige! Og jeg er 94modell, så dette er fra 2000 tallet :)

Skriv en ny kommentar