hits

Det er ikke synd på mine barn

20.06.2014 - 22:02 154 kommentarer

Vi skal ikke til det oh så store utland i sommerferien. Det er fordi vi ikke har råd til å reise noe sted i år. En del av familien skal to uker til Kapp Verde, og ville ha oss med. Men vi måtte si nei. Vi har ikke råd. Ikke i år.

 

Men det er ikke synd på barna mine for det.

 


Ikke i år.

 

Redaktøren i Babyverden.no har skrevet en veldig fin kronikk om barn og hjemmeferier. Men jeg stusser over ett av avsnittene:

Det finnes mange barn i Norge som ikke reiser på ferie. Mange barn som har foreldre som ikke har råd til å ta dem med på ferie til Mallorca, Kongeparken eller USA. Mest sannsynlig kjenner du en av dem. Enten i barnehagen, på skolen eller i nabolaget. En liten gutt eller jente som går gjennom sommeren uten de store opplevelsene å dele når august kommer. Enten fordi foreldrene ikke har råd ? eller enda verre: Fordi de ikke bryr seg.

Det er sårt og vondt. Og det skjærer i mitt mammahjerte. Kanskje spesielt fordi mine unger er heldige og får opptil flere reiser hvert år.

Hæ? Tenkte jeg da jeg leste dette. De barna hun refererer til, det er jo barna våre det. Våre to barn skal gå gjennom sommerferien uten de store opplevelsene. Vi har ikke råd til å reise til verken Mallorca eller USA i år. Vi har ikke råd til å dra til Kongeparken en gang. Men det er ikke synd på barna mine for det. Ingen grunn til å få så vondt i mammahjertet. Mine barn har det kjempefint.

 


Vi skal ikke til utlandet, men jammen skal vi spise mye is for det. 

 

Vi skal en uke til Vestlandet, da. Vi har fått låne huset til en kollega. Hun skal selv på ferie, og trengte noen til å passe hunden og vanne blomstene. Super byttehandel. Og en skikkelig billigferie for oss.

Jeg er sikker på at barna mine kommer til å kose seg like mye som om vi hadde dratt til Mallorca eller USA. Eller svidd av noen tusenlapper i Kongeparken. Minst.

Det er egentlig litt kleint å si at man har dårlig råd i Norge i dag. Det er skamfullt. Men nå har jeg engasjert meg så mye i barn og sommerferier, og skrevet side opp og side ned om at vi må lære barna våre å respektere og akseptere at noen har det annerledes enn dem selv. At barn kommer fra forskjellige familier med forskjellig økonomi, kultur og religion. Så da burde jeg jo tørre å stå frem selv også.

Les: La nå barna få seg en på tryne!

Les: La nå barna få kjenne på alle følelsene siden da!

Grunnen til at vi har hatt så dårlig råd det siste året, er fordi vi bodde to år i Spania, fram til i fjor sommer. De to årene i Spania var livsnødvendig for oss. Vi fikk to barn med 16 måneders mellomrom. Vi hadde store utfordringer med å få tiden til å strekke til. Derfor tok vi den beslutningen, at vi skulle tilbringe et par år i Spania, der tempoet er mye roligere.

Vi jobbet lite og hadde mye tid sammen. Det var helt fantastisk, og vi kunne gi barna en god og rolig start på livet.

 


To år i Spania - helt knall!

 

Men da vi flyttet tilbake til Norge i fjor sommer, ble det trangt. Både mannen min og jeg er frilansere, så vi måtte bygge opp et helt nytt jobbnettverk da vi kom tilbake.

Vi har vært nødt til å ta noen grep for å få hver eneste krone til å leve litt lenger.

Hver uke går vi gjennom alle tilbudsavisene som dumper ned i postkassa fra matbutikkene. Vi storhandler hver mandag. Og det betyr gjerne stopp på tre, fire forskjellige butikker for å få med seg alle tilbudene. Tilbud på Pepsi Max på Rema 1000. 40 prosent avslag på dopapir på Coop Mega. Billige jordbær på Kiwi.

I tillegg har vi kjøpt billigmerker der det har vært mulig og slått til på matvarer til halv pris på grunn av datostempling som går ut. Og så har vi byttet ut luksusvaner som å kjøpe Pepsi Max på boks, til å kjøpe 1,5 litersflasker.

Men det er ikke synd på barna mine for det. De har det helt fint de, med brus på plastflaske, billig-is og hjemmebakt brød.

 


Hjemmebakt brød. Mye billigere enn dyre kjøpebrød. 

 

Vår inntekt kommer i rykk og napp. Og dersom en oppdragsgiver ikke har betalt på tiden, har det hendt vi har gått inn i helgen uten så mye som en eneste krone. Da må vi bruke fantasien, og lage mat med det vi har liggende.

Det er fortsatt ikke synd på barna mine.

Da vi flyttet tilbake til Norge, kom høsten og vinteren fryktelig fort. Plutselig skulle vi ha to sett med regntøy, støvler, ullundertøy, ullsokker, cherrokser, vinterdresser, luer, votter, vintersko, ski, staver, skisko, kjelker og akebrett. Det er snakk om store summer!

Vi fant mye brukt på nettet. Klær og utstyr som nesten ikke er brukt til halve prisen av nytt. Jeg har knapt kjøpt et eneste nytt plagg til noen av barna hele det siste året. De har arvet av venner. Og på Finn.no ligger det mange klespakker til salgs. Her kan man skaffe seg en hel garderobe til barna til få hundrelapper.

Det finnes ikke synd på barna mine for det. De blir helt i fyr og flamme over en pose med arveklær. Barna bryr seg ingen ting om andre har brukt klærne før dem. Snarere tvert imot. Å overta den kule t-skjorta til bestekompisen i barnehagen, er bare stas.

 


Ups. Beklager barn. Det blir ingen nye klær denne måneden. 

 

Fireåringen har nettopp begynt på fotball. Nå ønsker han seg fotballsko. Jeg har sagt at foreløpig får han sparke fotball i joggesko, men at han kan ønske seg nye fotballsko til bursdagen sin. Det synes han er dritkjipt, men han har absolutt ikke vondt av å ønske deg de skoene en stund.

Vi valgte også å droppe både julegaver og bursdagsgaver til barna.  Ja, dette høres helt hjerterått ut, jeg vet. Men tenk deg om. Barna fikk et lass hver med gaver til både jul og bursdag. De rev av papiret på den ene gaven etter den andre, uten å bry seg det minste om hvem som hadde gitt gavene.

De fikk ingen traumer av at gavehaugen manglet gaver fra oss. De la ikke merke til det en gang.

 


Hva? Er ingen av de 64 gavene fra mamma eller far? Nei, nå ble jeg traumatisert, altså.

 

Barnas soverom er kledd i brystpanel og en guffen grønnfarget tapet. Taket er i umalt panel. Garderobeskapet holder på å ramle fra hverandre. De har ikke fått gardiner en gang. Men de har to, gode senger, og har aldri klaget på rommet sitt. De vet ikke om noe annet. Prinsesserom og ridderrom, må de foreløpig bare se langt etter. Oppussing av barnerommet er det verken penger eller tid til det førstkommende halve året.

Vi har heller ikke hatt verken tid eller råd til å pusse opp resten av huset. Stua vår er sånn passe kjip, halvt møblert og med store, åpne flater. Kjøkkenet vårt er stygt men veldig funksjonelt. Badet er lite og rosa. Men det duger.

Det er ikke synd på barna mine for det. For barna mine har to foreldre som elsker dem til månen og tilbake. Og har man ikke det, spiller det ingen rolle hvor mye penger man har. 

 


Ingen designstue. Men helt okei. 

 

Nå er det ikke synd på noen av oss, egentlig. Dette er kun snakk om en litt trang periode. Vi har havnet litt bakpå, men tjener helt okei nå, både mannen min og jeg. Og snart er vi ajour med både regninger, møbler og utstyr. Barna skal få fint soverom og Lillemann skal få fotballsko.

Jeg vet det er mange familier som har det mye verre enn oss. Familier som lever på denne måten i årevis. Kanskje et helt liv. Sånn sett er vi heldig. Vi må bruke et år eller to på komme i balanse. Andre kommer aldri i balanse.

Men i Norge i dag har vi lagt listen for hva som er normalt veldig høyt. Mange barn lever sånn som oss, men det er ikke nødvendigvis synd på dem for det. Det er slitsomt for foreldrene. Det er klart. Men det å ha lite penger er ikke ensbetydende med at barna har det vondt.

Men det er viktig å skille mellom foreldre som ikke kan ta med barna på ferier fordi de ikke har råd, og foreldre som ikke bryr seg. Sistnevnte er ikke greit. Og de barna er det absolutt synd på.

Jeg skjønner også at det blir vanskeligere å leve med lite penger når barna blir større. Når barna deltar mer i samfunnet, og når klær og utstyr får større betydning.

Men det er kun vi voksne som har bestemt at det er synd på små barn som ikke skal til utlandet i sommer. At det er synd på små barn som ikke får alt de ønsker seg.

Mange barn er helt sikkert storfornøyd med å være hjemme i ferien, og ville valgt det fremfor en tur til Syden. Mange barn setter større pris på en sekk med arveklær enn ett nytt plagg fra en dyr butikk. Et nyoppusset soverom med dyre Disney-leker er ikke ensbetydende med lykkelige barn.

For barna mine har det veldig fint. Jeg blir nesten litt fornærmet når noen mener det er synd på dem. For det er det ikke. Vi har bare litt dårlig råd.

 

154 kommentarer

Liv Judit

20.06.2014 kl.22:11

Tror ikke barn tar skade av å ikke reise på kjempe store turer hjelpe meg så mye moro en kan ha det hjemme, opplevelses turer rundt om, såve i telt i hagen, kino på hvitt lerret i hagen er så mye en kan finne på som kun koster litt energi og ikke så mye penger og barna dem får minner for livet av kos og glede foreldrene hadde å dele med dem :)

Line

20.06.2014 kl.22:23

Fast leser men aldri kommentert, før nå... Vil bare si takk for et ærlig innlegg! Jeg har kommet til et punkt hvor jeg istedenfor å komme med ørten unnskyldninger for å ikke være med på ting som koster penger, faktisk forteller at nei, det har jeg ikke råd til. F.eks å være med venninnegjengen og barna våre på lekeland 2 ganger i mnd. Å skape glede og minner hos barna trenger ikke å koste noe, la oss pakke ned brødskiver og vannflasker og dra på piknik og utforske området! Noen har blitt med mens andre ikke helt forstår vårt behov for å skrenke inn på visse ting for å stå igjen med penger i slutten av mnd...

Ellen Hageman

20.06.2014 kl.22:29

Nettopp! Sånn er det. Ække synd på våre unger heller. :)

Bra innlegg. Veldig bra innlegg!

Fast leser

20.06.2014 kl.22:31

Ærlig og flott innlegg! Jeg er helt sikker på at barna dine har det helt fint! Og bare tenk på de 2 årene i Spania,for en deilig tid for dere alle. Her skal vi til utlandet i sommer med alle tre for første gang, fordi vi vil og vi tror det blir bra, men ikke for det er noe press eller noe man må. Men, neste år blir vi kanskje hjemme eller på småturer.

Ha en deilig sommer :-)

AstridVU

20.06.2014 kl.22:37

Jeg tror jaggu du er en av de klokeste menneskene jeg kjenner, Marte! Kunne ikke sagt dette bedre selv, så jeg skal helt klart dele!

Og for vår del; vi kunne nok hatt råd til å dra på en ferietur hit eller dit, om det er Syden eller hvanådeter, men vi prioriterer det ikke. Vi prioriterer fest hjemme, flust av feriegjester på besøk og en liten svipp til noen venner her og noen venner der. Ikke fordi vi ikke har råd, men fordi vi vil ha det sånn. Vi liker det sånn. Er det synd på barna mine da altså? Må vi velge utlandet for at de ikke skal føle det kjipt på skolen? Hjelpes, for en merkelig debatt! Er bombesikker på at barna våre blir storfornøyd med denne sommeren også, for om de skulle spørre om hvorfor vi ikke dro til USA eller Syden, så skal jeg forklare de det. Jeg skal trekke frem hvor koselig vi har det med tomta full av feriegjester, at vi kan "bo" på den lokale stranda vår hele sommeren og at vi, fordi vi velger som vi gjør nå, kan unne oss litt ekstra fine ting ila sommeren.

Så ja, enig med deg, Marte; vi må snakke med barna våre og forklare at alle familier er forskjellig, har forskjellig utgangspunkt, forskjellig økonomi - og at de prioriterer forskjellig! Og at alt er helt okay, så lenge foreldrene er opptatt av å være sammen med barna sine og at familien koser seg sammen!

Og du forresten; dere har åpen invitasjon om ferietur til Nesodden - det koster ikke en krone (utenom litt bensinpenger da), og vi har verdens beste strand for barn 3 minutter unna. Kom, kom, kom!

Fast leser_2

20.06.2014 kl.22:39

Sånn er det her også! Vi skal en uke til bestemor og bestefar på Vestlandet. Pakker med oss sykler og fiskestenger, ungene synes det er storveis! Det året vi dro på teltur om sommeren og Mallorca om vinteren var det teltturen de snakket om helt til neste sommer:) Barn lider ikke så lenge foreldrene ikke gjør det. Det er vi som setter standarden, det er vi som bestemmer om sommerferie hos besto er like bra (og ofte bedre) enn sommerferie i det store utland.

iselin larsen

20.06.2014 kl.22:51

her blir det ingen ferietur, rett og slett fordi vi prioriterer huset vi flytta inn i i april og fordi vi ikke har fått solgt det andre ennå. vi lever helt greit, har grei økonomi og har råd til det vi vil ha råd til egentlig, og kunne nok ha reist ei uke både hit og dit, men nei.. vi har et hus som må beises, hagen bør fikses litt (det er ei steinrøys..). og at vi prioriterer rett og slett å betale ned huslån. og vettu.. det er ikke synd på 6åringen vår, hun har hittil i livet vært 3 ganger i Syden, vært flere ganger i Danmark og vært på østlandet, sørlandet og nordvestlandet. og minstemann på 2, vel.. hva vet han om at han går glipp av noe? han som er fornøyd med å besøke besteforeldre som nesten nettopp har fått seg hund! nei, iår skal vi ha hjemmeferie. punktum. :)

EventyrElin

20.06.2014 kl.22:56

Fantastiske, nydelige menneske....som gang på gang er modig som en løve... Du burde fått en eller annen samfunnspris! Jeg har nylig skrevet om det samme. Våre barn har vel strengt tatt aldri fått noen ferie (eller, de tror at sommerturene til besteforeldrene er ferie, i motsetning til turene resten av året), ei heller i år. Vi hadde tenkt på en biltur, men så røyk septiktank og hele sulamitten :-) Det er ikke synd på våre unger heller. Både unger og voksne har vanvittig mye å være takknemlig for. Men det har gjort litt med magen (ikke bare pga huleboeren) å publisere det innlegget. For det er liksom så trasig med folk som oss. Skulle forresten byttet stue (inkl klatrevegg!) med dere nårsomhelst... ;)

Du er herlig og ungene dine er heldige!!!

Kari

20.06.2014 kl.23:00

Helt enig. Hjemme-sommer kan være noe av det beste som fins, det er hva man gjør det til. Har sett nok av småbarn med foreldre som har inntatt litt for mye vin i syden. Å skape gode felles opplevelser og trygghet er mye viktigere enn hvilket land man befinner seg i.

Taja

20.06.2014 kl.23:03

utenom en tur eller to på harryhandel i Sverige per år, så var jeg faktisk ikke utenlands før jeg hadde fylt 20, da gikk jeg på folkehøgskole, det ble betalt gjennom pengene jeg ga de, klart jeg hadde lyst til å oppleve utlandet når jeg var liten, stort, spennende, nytt men, tok jeg noen skade av å aldri reise? Nei, jeg har klart meg fint, fullførte skolen, jobbet et år, søkte folkehøgskole, fikk jobb i ny by, flyttet igjen, jeg har sett store deler av Norge å sier meg fornøyd med det, i en alder av å snart bli 24 har jeg et ønske om å reise litt rundt å se verden men, ikke et behov.

I perioder hadde vi lite penger, det var husleie eller mat. da ble det husleie også spiste vi heller masse spaghetti den mnd. det er billig, enkelt og barn liker det. Et barn har ikke vondt av å tilbringe ferier hjemme med foreldre. jeg tilbrakte ferier på setra med tante og onkel en sommer og hadde mye mer spennende ting å fortelle enn de som hadde reist til syden.

Engasjerte foreldre er bedre enn de som skjemmer de bort. La de ønske seg ting, ikke la de få fordi de vil ha, det er gode verdier som er gull verdt den dagen de er store å skal flytte for seg selv, for da er ikke mor og far der til å betale maten din lenger, så du kan ikke kjøpe et spill til 600kr for det er faktisk noen middager det.

Synes det høres ut som ungene dine har det helt perfekt.

Therese

20.06.2014 kl.23:04

Så bra innlegg! Det er vi voksne som gjør at det blir synd på barn som ikke reiser på ferie, det er vi som hyler og skriker om barn som ikke har vært utenfor norskegrensa på ferie. Det å kalle barn som ikke får reise på ferie for "fattige" er en skam! Vi bor i et av verdens beste land, og aner ikke hvor bra vi har det! Glad for at du tørr å være ærlig om at det blir fokusert på andre ting enn penger, og at det du kan gi barna som ikke koster penger ofte er det mest verdifulle :) !

Monika T Aa

20.06.2014 kl.23:10

Amen ! Her er vi i den situasjonen at mor og far eier en campingplass rett borti her og mannen i huset her er daglig leder der og da sier det seg selv at ferie midt i den travleste tida i året på en campingplass funker dårlig...vi tar ei langhelg på vestlandet på sensommeren og det er vel det som blir av reising her i huset...men barna digger å være på campingplassen og leke med alle de andre der, så de lider ingen nød....så her blir det campingplassferie med overnatting i andre etasje hos bestemor og bestefar...men jeg vil ikke påstå at det er synd på barna mine for det....de møter folk fra mange forskjellige land, jentungen begynner å bli veldig skarp i engelsk og de har ifølge bestefar fri tilgang på isdisken...tror det er mange som har det verre..til og med av de som reiser til syden...

Laila

20.06.2014 kl.23:20

Så fantastisk å lese.Jeg vokste opp akkurat sånn som du beskriver. Mamma var alene med tre barn,og vi hadde lite...likevel så hadde vi alt:) Det jeg har lært av oppveksten min er at man kan ikke få alt man ønsker seg, og det er helt greit :) Jeg har hatt en fantastisk barndom, mamma lagde leker til meg og jeg elsket di. Jeg arvet mye tøy, men jeg var varm.. og helt ærlig så dreit jeg i hvilken farge buksa eller genseren min hadde. Jeg hadde det godt. Lengste vi dro på ferie var Porsgrunn, der tok bestefar meg med å mata duene i parken (ett av mine fineste barndomsminner) Jeg har aldri hatt materielle goder, eller reist verden rundt. Men jeg har alltid fått ubetinget kjærlighet,og da hadde jeg det fantastisk som barn :-)

Tone

20.06.2014 kl.23:22

Det beste jeg har lest på lenge dette. Du har så rett så rett :-)

Det er helt klart foreldrene og samfunnet som legger lista for hva en MÅ ha og ikke ungene selv.

Da de to eldste mine var små leide vi billig hytte hver sommer, jeg valgte å være hjemme med dem de første årene, en prioritering jeg aldri angret på, men som førte til at vi hadde dårlig råd noen år. Men de somrene på hytte på Sørlandet med bading, soling, fisking osv. er de beste feriene både ungene og vi har hatt tror jeg. Så mange nydelige sommerminner. Og så kjøpte vi hus og det ble hjemmeferier også, men da lå vi i telt i hagen, eller dro på tur i nærområdet med teltet og spiste pølser grillet på bål osv. Den dag i dag elsker jeg å grille pølser på bål og nå er det mine barnebarn som får gleden av å være med.

Små barn spesielt har like mye, om ikke større glede av sånne opplevelser enn å plent måtte dra halve jorden rundt, som i mange tilfeller bare vil oppleves som stress for et lite barn.

Og når det gjelder klær. Da jeg var barn arvet jeg klær av min tante som var bare 1 1/2 år eldre enn meg og det var de fineste og beste klærne jeg hadde :-) Så jeg er helt enig med deg Marte, det er ikke synd på barn om de ikke får lange feriereiser og av og til må lære å vente litt på ting de har lyst på. Det tror jeg faktisk de har bare godt av.

Bente

20.06.2014 kl.23:23

amen !!! Vi reiser på ferie for første gang på nesten 15 år i år. Og hvorfor har vi ikke vært det før ?? Fordi vi ikke har hatt råd. Men nå gleder vi oss veldig til å reise. Men for å ha det sagt, vi har ikke tatt noe skade av det. Men det har vært litt trist da siden det ble så mange år uten ferie :)

Georg

20.06.2014 kl.23:25

Dette var et tankevekkende innlegg, takk for det. Jeg er veldig glad for at vi i år skal ftilbringe mye tid hjemme, uteom at vi akkurat i dag har reist på noen dagers ferd nordover i eget land. Vi har i år økonomisk frihet til å reise veldig mange andre "flotte" steder, men vi velger det bort. Vi skal nok finne på mange fine aktiviteter sammen med med barna som blir minst like godt mottatt skal du se :-)

Anna

20.06.2014 kl.23:58

Her er det heller ikke rom for utelandsreiser eller tur til Dyreparken eller andre turer.. Men, vi får låne besteforeldrenes hytte noen dager, og jeg planlegger en liten telttur. Vi skal nok finne på mue morro de fire ukene barnehagen er stengt. Det som bekymrer meg er at selv om vi er to, er jeg ufør, og han tjener ikke så godt at det gjør opp for at jeg slett ikke har normal inntekt. Dette vil gjøre at han veldig sjelden kan få opplevelsene andre barn kanskje tar litt for gitt, jeg var første gang i syden i syvende klasse, og har hatt en knall oppvekst uten det store savnet etter turene. Samfunnet har dog endret seg. Det er vært andvar som voksne å ikke gi barna skam over ikke å kunne gjør det "alle andre" gjør.

Irene

21.06.2014 kl.00:11

Så bra!

Jeg valgte å være hjemme mye, både på heltid og deltid, da ungene var små. Det sier seg selv at det ikke var spesielt fett på kontoen. Det ble derfor ingen dyre ferieturer. Vi har faktisk vært i syden to - 2 - ganger, og begge gangene var på korpstur. Vi er så heldig at vi bor i ett av de fylkene andre reiser til for å feriere, hvorfor skal vi da reise derfra? På tross av alt dette: det har aldri vært synd på mine unger heller.

De har heller ikke gitt utrykk for at det har hatt det fælt heller, og våre forklaringer på hvorfor vi ikke har reist til syden hvert år har blitt godtatt!

Takk for at du er stemmen til alle oss som lever det jeg vil kalle normale liv! God tur til Vestlandet! Mulig det blir vår ferietur i også, jeg har to gamle tanter på 88 og 90 år der borte. :-)

Mammaen til en :)

21.06.2014 kl.00:57

Veldig bra skrevet.

Jeg er av de mammaene som ikke har råd til annen ferie enn bensinen som trengs for å komme frem til nærmeste familiemedlem. Men min lykkelige er storførnøyd med den saken, selv om mora godt kunne tenke seg en ferie med garantert sol i hvertfall èn gang pr. tiår.

Tips...sladd kontonumrene dine, tror ikke det er så lurt å legge de åpne for hvem som helst :)

21.06.2014 kl.01:12

Åpent og bra innlegg :) Kjenner meg litt igjen i det du skriver, er nå 19 år, oppvokst med to foreldre som absolutt ikke har 500.000 HVER i inntekt. Jeg fikk min første sydentur da jeg var 6 år gammel, og har vært på utallige teltturer før det! Og de teltturene, de husker jeg veldig godt, og jeg trivdes! Om jeg gjorde :) Definitivt noe jeg vil dra med meg videre når jeg selv får barn! Teltturer koster kanskje litt, men når man først har utstyr, så er det ikke de største utgiftene videre etter det!

God sommer til deg og dine, dere vil nok få det fint både hjemme og på Vestlandet!

Hege

21.06.2014 kl.01:23

Eg e helt enig med deg! Dine barn lider ingen nød! Eg både ser og forstår at dine barn har det bra! Eg kan trekke fra egen oppvekst og si at eg hadde en del av det samme. Svært sjeldent ferie... vi var alltid hjemme vi. Arvet klær fra storesøster, hon hadde jo de kuleste klærne uansett! Vinn-vinn! Eg ser på det som veldig positivt å ha det litt trangt.. man setter pris på ting på en helt annen måte når man først har litt råd. Merk mine ord, et barn vil alltid velge kjærlighet og omsorg fremfor prinsesse ditt og datt.. Det var aldri synd på meg når eg vokste opp når det gjaldt materielle ting. Eg blir så lettet når eg leser bloggen din. Instillingen din e så sunn og upåvirket av samfunnet. Eg e så glad for det, enda mer for dine barn sin del. Eg følger bloggen din tett og eg har ikkje barn engang :) Du e en dame som får meg I godt humør og som har beina godt plantet på jorden. Et sunt forbilde, og en flott dame :) Takk for at du skriver blogg ! Mvh Hege

Mamma til to!

21.06.2014 kl.01:35

Kjempe bra skrevet! Så bra at noen stikker hull på den luksusboblen det forventes at vi skal leve i! Etter å ha reist til varmere strøk de siste to sommerene, har vi i år valgt å ha hjemme sommer! Må bare ærlig innrømme at jeg syns det har vært slitsomt å reise til syden med to små barn under 4 år! Ungene gleder seg masse til telt turer og fisketurer i nærområdet, og laaange dager på stranda med vennene sine! Så jeg bekymrer meg ikke et sekund om at de ikke har noe å fortelle om i bhg etter ferien! Ha en fin sommer! :-)

Bjarne

21.06.2014 kl.01:56

Så lenge du har Pepsi Max, så kan du bare vær kjip med barna.. Alt handler vel om prioriteringer.

Barna lider nok ingen nød, men fy f....

Carina

21.06.2014 kl.02:03

Eg er alenemor til 3 aktive gutter, og for dei gjer det ingenting at eg ikkje kan gi dei dyre klær eller dyre leiker. Eldstemann på nesten 8 feira bursdagen sin i dag og hadde så stort smil når han fikk gaven fra meg at eg fikk tårer i augene! Første gang på lenge han har fått det han virkelig ønsker seg, og det var en overkommelig pris på det i tillegg.. Eg har ikkje råd til dyre ferieturer, men eg er så heldig å ha foreldre som har feriehus ca 1 times kjøring unna, og vi får bruke det så mye vi vil! Vi har mange gode minner derfra, og flere skal det bli!! Faren til eldstemann tar han med til dyre steder, kjøper dyre klær og sko, skal kun ha det "beste av det beste", men det er ferieturene med meg han snakker mest om!! Fordi vi finner på så mye rart, som ikkje koster noe! Fisketur, camping i hagen, turer til stranden eller tur i skogen/fjellet! Det trenger ikkje koste noe å gi barna gode sommerminner, bortsett fra litt fantasi og MYE kjærlighet!! ❤️

Espen

21.06.2014 kl.03:11

Liker tankegangen din.

Det som er en utfordring i hverdagen er at vi som foreldre stiller "krav" til hva som er ferie. Det å reise til syden i ferien koster 50' pluss for en familie på 4 i ferien. Latterlig spør du meg.

Dessverre er vi som foreldre med på å hype opp ferier, og stadig oppleve mer. kanskje vi gjør dette for å oppleve vår egen tapte ungdom, ikke vet jeg.

Men slik jeg ser det, bidrar vi til et økt press på våre barn om hva men skal oppleve i ferien.

For min egen del, synes jeg det å ta teltturer er utrolig morsomt, samtidig som ungene elsker det, er veldidg artig. lav budsjett ja, men opplevelsrikt.

Vi er i ferd med å ende opp i et smafunn hvor ferier under 50+ ikke er verdt noe, og det er ikke et samfunn jeg vil at min barn skal vokse opp i.

Opplevelser er hva man gjør det til og ikke hva den oppblåste økonomien og forventnigene fra samfunnet forteller oss at vi skal.

Marthe

21.06.2014 kl.06:42

Hei!

Jeg må si jeg likte dette innlegget om barn og ferier MYE bedre! :D Dette var inspirerende lesning! :) Og du har helt rett. Sånn som jeg "kjenner" deg gjennom bloggen din så er det ikke synd på barna dine.. de virker å ha det finfint :)

Jeg er helt enig i at det er ikke prislappen på ferien eller klærne som gir lykkelige barn.

Så lenge barn har foreldre som viser at de er gla i dem og man deler flotte opplevelser sammen, så er det en rikdom i seg selv. Alle barn burde vært det forunt!

Lene

21.06.2014 kl.07:15

Jeg har ingen blogg der jeg kunne sagt min hjertens mening om denne feriedebatten, men det har heldigvis du. Vi er SÅ enige! Takk for at du er ærlig, og deler dine kloke tanker om dette.

Ellen

21.06.2014 kl.07:38

Helt enig i at ferie uten bruk av pass også er ferie! Og helt enig i alle innspill om telting, nære opplevelser og hva barna egentlig setter pris på når det kommer til stykket. Det er oss foreldre som må skjerpe oss i kor.

En annen viktig lærdom for både barn og voksne er at det ikke bare koster penger med flyreiser til USA, syden eller hvor det måtte være. Det er fryktelig miljøfiendtlig! Jeg stusser over at dette aldri er et tema når mammabladene (og pressen generelt) skriver om tema der miljøvalg burde være en del av vurderingen. Det er synd på den oppvoksende generasjon som lærer at dårlige miljøvalg er det eneste som gjelder. Jeg håper det snart blir så dyrt å fly at ingen normale familier kan flakse på ferie hit og dit langt avsted hver sommer - eller flere ganger om året.

JM

21.06.2014 kl.07:51

Er det rart du er min favorittblogger?

Vi har ikke dårlig råd nå, men vi hadde lite penger LENGE! Jeg liker derfor å være fornuftig. Jeg prøvde å si til mannen om dette med bursdag og julegave fra oss til barna. Det er jo ikke vits? Minstemann er et drøyt år til jul, han kommer jo ikke til å ANE hva som er fra hvem! Men neida..... Mister Materialistisk skal gi store, fine gaver til begge to! (som egentlig ikke trenger noen ting, JEG kjøper jo inn alt av klær og utstyr de trenger med barnetrygdpengene, og minstemann arver det meste)

Stine

21.06.2014 kl.07:51

Hei!

Jeg er enig i mye du skriver, men samtidig synes jeg poenget blir litt borte når du skriver at dere faktisk skal en tur til Vestlandet. Jeg er helt enig i at det ikke er synd på barn som ikke skal på ferie, men kose seg hjemme. Jeg er helt enig i at det aller viktigste er at foreldrene elsker barna sine og at det ikke spiller noen rolle hvor mye de reiser på tur hvis foreldrene ikke er glad i de.

Men for meg faller poenget i denne teksten bort når du skriver at dere allikevel skal på ferie. For det er å reise på ferie når dere skal til Vestlandet, uansett om dere har lånt eller leid huset. Jeg ønsker dere selvfølgelig en flott ferietur og er enig i at det er bra for lillemann at han kan ønske seg fotballsko en stund. Allikevel vil jeg få frem et poeng som kanskje ikke du tenker over nr du skriver denne teksten. Hele poenget var vel at det ikke er synd på barn som ferierer hjemme og det blir jo litt feil når du setter dine egne barn i denne kategorien når dere faktisk skal på ferietur?

Riktig god sommer og jeg ser frem til å lese flere innlegg!

trompetmor

21.06.2014 kl.07:52

Det er ikke synd på dine barn! Tvert om, de er heldige:) jeg har lest bloggen din lenge og syns absolutt du er en av de aller fineste forbildene av en mor jeg vet om!! Jeg kan kjenner meg igjen i mye av det du skriver, sånn er det her i perioder også.. og det er helt greit! Vi har godt av å kjenne litt på at vi må bruke det vi har, være kreative og kose oss på en ikke materialistisk måte også. Vi skal heller ikke på ferie i år, men jeg har sakt at bare vi har noenlunde fint vær, godt humør og en porsjon kreativitet så skal vi klare oss bra og barna skal ha masse opplevelser innabords før ferien er over! Ha en flott sommer og kos dere!

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

21.06.2014 kl.08:23

Nok et herlig innlegg ;) Jeg må si jeg er enig med deg. Jeg er hjemmeværende med barna og dermed lever vi på en inntekt. Og til tider er det hardt, men jeg i steden for å synes synd på synes jeg at mine barn er heldige.

De lærer betydningen av å spare og ønske seg. Og ikke bare kunne peke også her de leken de ønsker seg i fanget.

Vi har tatt et valg om at jeg skal være hjemme, derfor er sydenferier og kongeparken prioritert bort. Men vi får andre goder igjen som tid sammen, nærhet, knytte bånd o.l

Ja vi har dårlig råd til tider, og det er tider hvor vi røsker oss i håret og lurer på hvordan vi skal komme over kneika. Men jaggu kommer vi oss igjennom, sterkere enn vi var :)

Kos dere med hjemmeferie i år, og på vestlandet :) Det er godt for barna å slappe av og ikke minst har de litt godt av å kjede seg litt også ;)

Siri Rødstrømpe

21.06.2014 kl.08:45

Takk for det innlegget! :) @mumsemamma vokste opp slik som dine barn.. og det ble folk av henne! Tror flere burde hatt foreldre som dere, jeg! ;)

Mariann

21.06.2014 kl.08:49

Treåringen vår har aldri vært i utlandet, og har ikke pass en gang. Anser ikke meg selv som en dårlig mor for det - men kanskje litt mer avslappa? I steden har vi prioritert turer til familiehytta vi er så heldige å ha tilgang til, familiebesøk andre steder i landet, og massevis av nærturer. Mesteparten helt eller nesten gratis (med unntak av bensin, som vi heldigvis har råd til), men stappfullt av fine minner og gode opplevelser. I år blir det familieforøkelse i steden for utenlandsferie - men det er ikke akkurat synd på treåringen for det!

Nann Karin

21.06.2014 kl.08:55

Takk og lov for innleggene dine, Marte! Jeg har tenkt i det siste at vi er en gjeng i - lands foreldre som har mistet grepet over hva barndommens viktige elementer er .... Hallo, jeg erfaring som tilsier at de barna som strever og er slitne eller ikke fornøyd med verden er de som ikke har foreldre som ser dem. Her i høye nord måles kvaliteten på barndommen paradoksalt ut fra hvor mye boblejakka eller ferien koster, hallo,- ungen min har det like bra i arveklær som i den nyinnkjøpte dressen, - og koser seg like mye på stranda her hjemme som den i syden et sted. Det er jeg som mamma som synes det er greit å slippe vaskemaskiner, middagslaging og alt det andre som man er fritatt fra på en sydentur.... Så ikke mål gutten mins barnedom ut fra mine behov! Og vi har ofte hjemmeferie også, fordi vi har opplevelser i kø i nærheten..,

PS, jeg putter ikke under teppet at det finnes familier som strever med økonomien i Norge....

Jeg takker for at du setter sunne perspektiv på debattene som går...

Kristin Drif

21.06.2014 kl.09:04

Jeg syns faktisk det er mer synd på de ungene som aldri får sjansen til å spare opp til noe som de virkelig ønsker seg. Husker min første sykkel, jeg sparte til halvparten selv av ukepengene mine ( som jeg hadde jobbet for å fortjene)Den ble tatt så godt vare på i flere år etterpå fordi jeg så verdien i alt arbeidet jeg hadde lagt ned i den, det gjør ikke unger nå lenger, de tar alt som en selvfølge og setter ikke pris på noe :(

Kristine Ween

21.06.2014 kl.09:17

Jeg jobber som lærer og mener at jeg har en viktig jobb i å formidle til ungdommene mine at det ikke handler om hvor du har vært, men faktisk hva du har gjort der du har vært. Har du snakket med foreldrene dine? Har du lært noe nytt? Har du rett og slett klart å finne på noe selv der du har vært?

Nå skriver jeg meg litt vekk fra små barn her. Men det jeg ville dele her er viktig. Jeg og mannen min har reist veldig mye med den eldste sønnen vår. Han har vært på en rekke kontinenter og i mange hovedsteder. Spør du ham hvor han helst vil være på ferie så kommer svaret raskt og kontant: "På øya til Jonas og Mathias". Der er det ikke innlagt vann, der er det utedo, der kan det være trangt når det er mange mennesker inne i hytta, men der er det hjerterom og lange dager ute.

Så moralen må være: nyt den ferien man har med barna enten det er her eller der.

Til syvende og sist så er det det å være sammen som teller mest.

K

21.06.2014 kl.10:03

Nå er jeg kjærringa mot strømmen, men jeg liker virkelig ikke tonen i innlegget ditt. Du har mann og eget hus, likevel sammenligner du din situasjon med en alenemors situasjon. Jeg blir trist av denne hypen som går for tiden for å undergrave det faktum at det finnes ønonomisk vanskeligstilte i Norge - marginalen er mye større enn det som fremstilles og det vi ønsker å tro, men det er enklere å umyndiggjøre denne gruppen i stedet for å se situasjonen.

Ikke sikkert alenemoren du kritiserer klarer å gi barna sine masse is selv om de tar ferien hjemme.ikke sikker hun har venner på vestlandet som må ha huspass. Ikke usannsynlig leier hun en sokkelleilighet sammen med barna sine, uten tilgang til hagen.

Det er ikke kleint å si at man har dårlig råd i Norge, som du påstår. Det er kleint å si det om man er huseier, og det er kjempekleint å gjøre narr av reelle problemer - det aner meg at ferie erfare toppen av isfjellet for denne kvinnen, og det som er lettest artikulere, derfor er det det om kommer ut. Tror du ikke hun arver klær og handler på finn? Er du sikker på at hun i det hele tatt har råd til å la sønnen sin være med på fotball?

Utgiftene er akkurat de samme, om man er alene med barn eller sammen, men alene er inntekten bare en- og det er en stooooor forskjell.

Det er tungt å falle utenfor.

Empati er viktig for å bygge samfunn.

Hun klaget ikke på at barna ikke fikk 64 julegaver.

Jeg synes du skylder henne en unnskyldning- latterliggjøre et reelt problem ved å sitte på din høye helt og føre billig retorikk.

Marte

21.06.2014 kl.10:32

For et ærlig, bra innlegg!

Selv er jeg litt for ung til å ha erfaringer med økonomi og en hel familie, men jeg er vokst opp i et hjem der det har vært.. Tja, skiftende tider? Som minstemann har jeg opplevd husoppussing, flytting fra det nyopppussede huset for å bli kvitt gjeld, havregryn til middag og følelsen av å kun ha med en femtilapp i bursdagsgave i klassebursdag. (Jeg kan jo ramse opp ørten ting, men du skjønner vel poenget)

Samtidig har jeg opplevd flere fine turer i inn og utland. Kanskje ikke hver ferie, og ikke hvert år, og det er flere ferier jeg har vært hjemme enn på reise. Men de få som var, de har jeg husket godt! Og, jeg husker gjerne de til det billige feriehuset på vestlandet, bedre enn den laaange bilturen til Tyskland..

Poenget er.. Mamma og pappa var utrolig flinke til å skåne meg for alle økonomiske bekymringer. Jeg var klar over at vi ikke var spesielt ovenpå økonomisk, men det trur jeg var litt sunt også. Men jeg trengte ikke bekymre meg. Og det, det er en fin balanse det!

Man lider ikke av litt pengemangel eller et par "komme-i-balanse-år". Eller liv. Man lider eventuelt av mangel på kjærlighet og omsorg. Alt det andre er iland-problemer..

Igjen, takk for ærlig innlegg! :D

Anja Elisabeth Holt

21.06.2014 kl.10:36

Unger bryr seg ikke om det materielle, vi foreldre gjør det. Det er VI som er flaue og det er VI som overfører dette til ungene. Min teori.

Jeg kjenner at jeg er misunnelig på de som bare setter bort oppgaver. I altfor mange år har vi levd med små marginer, nå løsner det litt, men hallo.... hvem vil ikke reise til syden og komme hjem til nytt kjøkken og bad liksom?

Men vi er friske og ingen legger seg sultne, det er sunt å stikke fingeren i jorda innimellom. Flott og tankevekkende innlegg. Som vanlig. ;)

Stine

21.06.2014 kl.10:41

Da jeg var liten reiste vi på campingtur til Sverige hver sommer. Min to år yngre bror og jeg gleda oss som bare det! Vi brydde oss ikke om naboungen skulle til Spania. Vi visste da ikke hva Spania var en gang! I år har vi ikke råd til å reise på ferie, ikke på camping en gang. Sjefen i huset er 15 måneder, og har bestemt at vi skal feriere i sandkassa/fastland. Siden han hater å kjøre bil så er det helt greit ;)

Mor til 2

21.06.2014 kl.10:55

Har nå fulgt debatten om unger og ferier en stund og jeg er så enig i at innholdet er det viktigste. Her om dagen var jeg med yngstemann på trening. Flere foreldre satt å ventet. En far var veldig stolt av at nå skulle familien på USA tur i ferien. La ut i det store og vide om hvor flott og fint osv osv.

Når guttene kom så spurte jeg denne gutten om han gledet seg til ferien. Og JA, det gjorde han. Han skulle være sammen med bestemor og bestefar i 3 uker. Vi skal bare være sammen og kose oss, fortalte han. Det var så lenge siden han hadde sett dem! Ikke et ord om at de nå bodde i USA eller noe.

Så jeg sitter her å lurer på om det ikke er vi voksne som må skjærpe oss litt!?

Klarer vi, som du skriver, å gi vår tid til barna våre, være sammen osv. Så tror jeg ikke de bryr seg så mye om hvor i verden de er!

Madam L

21.06.2014 kl.10:57

for et fantastisk godt innlegg. Vi har heller ikke råd til slike luksusferier, fordi jeg har mistet jobben. Men vi skal på Geilo og låne foreldrene mine sin ene ferieleilighet, så det blir fjellturer og naturopplevelser i år:) Og vi skal og nordover til svigers og møte det nye familietilegget søsteren til min mann skal ha en liten i disse dager;) (vi får låne foreldrene mine sin bil)!

Doffen

21.06.2014 kl.10:58

Det er fint innlegg du skriver. Jeg stusser litt over at du prioriterer å kjøpe pepsi max. Pepsi max i et normal kosthold helt unødvendig, og hvis du drikker 4 flasker i uka (ca 40 kr på tilbud) så blir det litt over 2000 kr på et år (dvs billetter til kongeparken)

Det er ikke noe som heter ufornuftig eller fornuftig bruk av penger så lenge du bruker det på det du har lyst på - men dere er nå iallefall i posisjon til å prioritere.

For min del så har jeg god jobb, tjener godt - men kona gikk fra meg i sommer - og vi skal for første gang på ferie alene med 3 gutter. Jeg gruer meg litt, pga det blir ikke som før. Mine gutter ville nok heller ønsket at mamma og pappa fortsatt vært sammen, og ville nok valgt det foran enhver ferie.

Kjærlighet til ungene gir jeg når de er hos meg, og hun gir det hos til barna når de er hos henne. Likevel - vi har råd til sydentur eller hva det måtte være begge steder, men jeg kommer til å velge campingplass der jeg har vogna stående fast (Ja vi er heldige som har ei vogn med hytte inntil, men setter også pris på å ha et sted å reise som er hjemme borte fra hjemmet,), og kanskje reise en tur til Sørlandet å ligge i telt. Vi kommer til å gå i dyreparken hvis vi får lyst.

For min del så betyr ikke hvilken type ferie det er snakk om, men hvordan ferien er og hvem en reiser sammen med. På min første ferie nå så vil nok barna tenke hvorfor mamma ikke er med med uansett hvor vi måtte reise, og det er ingen penger eller reiser som kan veie opp for å ikke være sammen med de som en er glad i.

Hvis barna kan være med mennesker som bryr seg om de, så kan de ikke være på et bedre sted - og ingen ferie kan veie opp for det.

Barnehage ansatt

21.06.2014 kl.11:03

JA!

anette G

21.06.2014 kl.11:07

Kjempe bra skrevet :) Så godt å se at det finnes flere som ikke er så opptatt av fasade,men ser at kjærlighet er viktigst.Nå har vi riktignok tenåringer,og det eneste de vil i ferien er faktisk å være hjemme, for det er der vennene er.Mange synes synd på guttene våre når de sier at de aldri har kjørt fly,men de har veldig mange gode ferieminner fra de var mindre likevel.

Katrine

21.06.2014 kl.11:17

Hei

En god debatt å ha vi voksne bør tenke oss om hva vi sier og hvordan vi fremstiller våre liv ovenfor barna våre. Vi må huske en ting opp i alt dette barna vår er helt forskjellige små mennesker å for noen vil en ferie kanskje faktisk være en stressfaktor i livet for andre være et fantastisk eventyr. Vi må tilpasse livet til barnet personlighet det er viktig læring for livet.Det er viktig at man faktisk erkjenner hvem man er i stedet for å jage etter en virkelighet som passer "naboen". Jeg tenker at man selvfølgelig skal strekke litt grenser med jevne mellomrom slik at barnet vil takle slike situasjoner senere også. Det er ikke alle som har råd til å reise på ferie det finnes også noen som ikke bør reise på ferie for det blir en belastning å stress faktor for hele familien. Dette blir litt på siden av debatten med det økonomiske aspektet legger det inn som et lite apropos ferie:)

Håper alle kan være enige om en ting kardemomme loven gjelder uansett:) så hvis vi voksne er tro mot oss selv stiller opp for barna våre og går i dialog med dem å er der for dem. Livet er av og vanskelig å urettferdig da er det viktig å gi barna en indre/ytre stemme som driver dem fremover selv i slike stunder.

Ha en fin sommer alle sammen både med og uten ferie.

Sigvald

21.06.2014 kl.11:59

Jeg er 22 år og har aldri vært på noen utenlandsferie. Kommer selv fra en familie med 6 søsken. Vi har ikke direkte dårlig råd, men se for deg hvilket massivt arbeid som ligger bak en slik prosess? Tror det ville vært mer arbeid å dra langt avgårde istedet for bilturen vi har tatt gjennom landet.

I en slik familie handler det virkelig om å "gi og ta". Dette kjenner jeg på nå. Begynte å tjene egne penger da jeg var rundt 11-12 år - ikke fordi noen tvang meg, men fordi jeg ville ha mer enn den ikke altfor store ukelønna som ble gitt. Jeg kan idag skilte med særlig bred arbeidserfaring enda jeg er en liten unge i andres øyne og har vel levd rimelig selvstendig siden jeg var 16 år.

Med en slik oppvekst følger karakterstyrke. Jeg har gått i samme merkeklær som de "rikeste" vennene mine - forskjellen er at jeg har kjøpt de selv. Lappen og bilen betalte jeg for selv og det føles rimelig fantastisk og ha så god kontroll på livet allerede nå!

K

21.06.2014 kl.12:15

Jeg har vært på sydenferie to ganger - da jeg var 12 sammen med tanta mi og en gang nå i voksen alder. Foreldrene mine hadde ikke dårlig råd, men var bare ikke så ivrige på utenlandsferie og mer opptatt av å vise oss det fine landet vi bor i. Vi var på mange fine bilferier, og spesielt husker jeg turene til bestemor hver sommer. Jeg ønsker å gjøre det samme for mine barn. Vi kommer til å ha godt med penger når jeg er ferdig utdannet, men jeg vil likevel på bilferier i Norge. Synes sydenferier er litt oppskrytt jeg..

Madeleine Berg

21.06.2014 kl.12:38

Jeg har ingen barn enda, men jeg husker selv når jeg var liten at vi HVER bidige sommer var på stranda nær hjemmet, hver eneste dag, bada til vi ble blå og lilla på leppene. Spiste rundstykker og is. Pappa måtte jobbe hele sommeren, fordi foreldrene mine hadde veldig dårlig råd når vi var små. Vi reiste hjem når pappa hadde kommet og tatt seg en dukkert, så var det hjem og grille pølser. De sommerne er de beste sommerne jeg noensinne har hatt, og jeg husker de så godt. Jeg vil si at jeg har hatt en helt fenomenal oppvekst selv om foreldrene mine ikke hadde råd til noe. Og vi lærte å sette pris på ting, og de lærte oss også at vi måtte jobbe for å få noe. Jeg synes at dagens unger som ikke lærer dette, mister noe helt fundamentalt som gjør at jeg er litt bekymret. Men hva vet vel jeg, jeg har jo ikke unger :) Vet ihvertfall at mamma og pappa var verdens beste, selv med dårlig økonomi men med den ALLER beste fantasien.

Aase

21.06.2014 kl.12:43

Hurra for Marte - igjen! Nok en gang spikeren på hodet. Jeg sitter her og tenker på min manns farmor, som hadde fire barn født på 1920-tallet. Jeg traff henne da hun var ganske gammel og hun fortalte meg med stolthet i stemmen at hun aldri hadde behøvd å sende ungene sultne i seng. Det var på ingen måte noen selvfølge i Hardanger i 1930-årene. Min svigerfar lærte å stå på ski på en ski, han fant en som noen hadde kastet fordi den andre var brukket. Han ble veldig god til å stå på ski. Nå er det utenlandsferier som diskuteres som skilletegnet mellom fattig og rik. Tenk for en fantastisk utvikling det har vært! Nei, det er ikke synd på barn som ikke kommer på utenlandsferie, men kanskje på foreldre som føler presset og føler at de er mislykket fordi de ikke har råd? Foreldre trenger å høre at sommerferien for barna ikke handler om kongeparker eller USA, men god tid og nærhet, enten det er på en sydenstrand eller ved et tjern i marka. Det er et helt enormt press på foreldre for tiden, hva man skal og ikke skal, og jeg tror det er skummelt lett å føle at man ikke strekker til. Det gjør de aller fleste, med eller uten feriepenger.

Poeng

21.06.2014 kl.13:05

For en tåpelig debatt.. er ingen skam å feriere i Norge, og turer til utlandet viser lite om sosial status. Så en sak om at 450 000 nordmenn reiser på ferie betalt på krita, og det sier litt! Vi har vært utenlands hvert år i ti år, men dropper det i år pga husbygging og det faktum at minstemann er 5 mnd gammel og ikke har noe utbytte av en tur til sydligere strøk. Ingen skam å være i Norge. Tar noen turer til familiehytta og besøker litt familie i andre steder av landet. Ikke la dere blende av andres beretninger om hvor fine turer de drar på osv, ofte er det grums bak skryt

Linda

21.06.2014 kl.13:19

Takk,og amen! Jaggu godt det ikke bare er oss!

Hilsen hu på andre sia ta Mjøsa! 😉

Silje, ung mamma til pseudiotvillinger

21.06.2014 kl.13:41

Det handler jo ikke om å dra noe sted, det handler om å skape minner.

Og det skal ikke mye til for å glede ett barnehjerte! :)

Minner kan man skape hvor som helst.

Da vi skulle kjøpe hus var vi i banken her vi bor for å få lån, men de ville ikke gi oss lån for da hadde vi ikke råd til å dra på ferie?.. Vi var begge lærlinger på det tidspunktet og økonomien var litt trang, men vi hadde jo regna på d og vi ville klare det men vi måtte leve litt trangt en stund og d var greit for oss. Det endte med at vi gikk til en annen bank og fikk lån :)

Karolim

21.06.2014 kl.13:51

Helt enig med deg, jeg led ingen nød i 15 år uten en sydentur. Vi dro på camping 3 uker hver sommer og vi har så gode minner at den dag i dag sitter jeg som 27 åring i bilen 2 timer før vi drar bare fordi jeg nyter og sitte i bil på vei til ferie. Syden er oppskrytt i mine øyne, mye stress og mas framfor total avslapping og kos 😃 Barna dine har det nok knall 😃

Tamara Nygård

21.06.2014 kl.15:20

Syntes hjemmet deres ser veldig koslig ut jeg :) Hvem har sagt at alle hjem må se ut som side 3 og 4 i Skeidarkatalogen?? Mitt hjem ser ut som ett loppemarked!

Karine

21.06.2014 kl.15:23

Hei Marte!

Først: Jeg synes ikke synd på barna dine. Det er ikke så mange barn jeg synes synd på her i Norge heller, men det er noen.

Jeg ser at avsnittet du uthever ser rart ut - fordi det er tatt ut av sammenhengen. Det jeg tenkte på da jeg skrev dette, var ei lita jente som jeg vet har foreldre som ikke bryr seg noe særlig. Hun reiser aldri på ferie utenfor gata hjemme. Og foreldrenes manglende interesse gir henne ikke mye å snakke om når skolen begynner. Det er ikke mange av disse barna - heldigvis. De fleste får flotte ferieopplevelser - enten det er i utlandet eller hos farmor. Og bare så det er helt klart: Det ene er ikke bedre enn det andre. Problemene starter når barna selv begynner å rangere opplevelser ut fra prislapp eller landegrenser - da må vi foreldre gripe inn og ta en alvorsprat om verdier. Og: jeg er helt enig i at barn må tåle at alt ikke er likt. Noen har mye penger, andre har lite. Men det rettferdiggjør ikke at noen barn ser ned på andre. Igjen, vi må lære barna våre om respekt for andre - i alle situasjoner.

Jeg slår et slag for opplevelser. Enten de finner sted i USA eller i hagen. (Jeg har forresten aldri vært i USA selv) Jeg elsker fjellturer, og drar ungene mine opp og ut støtt og stadig. Det koster ikke mer enn bensinpenger eller en bussbillett - men det gir dem minner de deler med andre.

Hovedpoenget mitt i blogginnlegget du refererer fra er at fra den aktuelle sommerferien hvor vi reiste masse i utlandet, var det en eneste overnatting på en øy full av sauer på vårt eget hjemsted som satt igjen hos jentene mine. Det er det som er minnet om den sommeren. Ikke strender, is og andre kulturer. Så kan vi jo reflektere over det...

Jeg tror vi er helt enige, Marte - jeg blir bare litt oppgitt når jeg blir (mer eller mindre bevisst) misforstått...

Karine

Redaktør i Babyverden

Beate Brurok

21.06.2014 kl.16:38

Jeg elsker deg, Marte!!! Du skriver akkurat slik jeg tenker og føler det! Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i situasjonen din.. Jeg er student, så jeg og sambo lever på en lønning pluss min støtte fra Lånekassen, tilsammen har vi to barn og ikke penger til å reise på en fancy sommerferie.

Vi tar derimot en liten ferie til besteforeldre, tanter og onkler, barna har det fint og vi har det fint:-) barna rågleder seg, og vi som foreldre gleder oss til å tilbringe herlig sommertid med dem<3

Jeg er ikke oppvokst med fancy dyre ferier, men artige ferier på camping med besteforeldre, Sverigeturer med hele familien og maaaange mil i baksetet på en Opel :-D det er har gitt meg mange gode minner, latter og et ønske om å gi det samme til mine barn:-) jeg har aldri hatt overflod av ting, men lært meg å sette pris på det jeg har fått og det er slike verdier jeg vil overføre til mine barn! :-)

Kristin

21.06.2014 kl.16:41

Tror vi må stikke fingeren i jorda ned all sytingen vår. Vi har kun ett barn og rimelig god råd. Likevel liker jeg bedre at vi arver klær og leker, enn at vi kjøper nytt. Det er bra for miljøet og ikke minst så et mange av giftstoffer i nye klær vasket bort. Jenten vår synes det er topp! Når det gjelder ferier, så er det mange flotte minner å gi barna; poenget er å gjøre noe anderledes enn det man gjør til daglig! F. Eks telttur, sove under åpen himmel, oppdagelsesreise i fjæra mm. Vår 6 åring har vært i mange verdensdeler allerede, men det morsomste er ofte å fiske med morfar, lete etter liv i fjæra, sove i telt mm. Slutt med å "lage" problemer. Det er de voksne som er problemet, som ikke kan fortelle noe de tror andre synes er spennende og som gir dem "status".
Befriende at du er så ærlig. Takk for det. Det tror jeg mange trenger.

VI har hatt det sånn i to år nå og vet ikke om vi får til at jeg er hjemmeværende lenger enn neste år. Med 7 barn så har vi villet at jeg skulle være hjemme med barna. Hra blitt god på å leve billig, ikke dårlig, men billig. Men de siste to årene har ting forandret seg økonomisk, og i fjor fikk ikke barna bursdagsgaver, og vi dro ikke på ferie. Men vi hadde det bra likevel:)

FM

21.06.2014 kl.17:28

Er jo enig i en hel del.. men samtidig er det litt problematisk å si at det er skamfult å si at man er fattig i Norge.. der er jo faktisk mange, og det blir flere.. som faktisk ER fattige.. og når artikler presenteres på denne måten så kan det få folk som faktisk er fattige til å føle seg enda dårligere..

Helena

21.06.2014 kl.17:31

Dette har jeg gått å tenkt på lenge etter alle disse skriveriene som har vært. Har selv to barn som blir 5 og 8 år i sommer og i år er første gang de er utenfor Norges grenser, tre dagers tur til Ålborg. Men de har ikke lidd noen nød for det og aldri blitt ertet hverken i barnehage eller på skolen. Jeg ser ikke på det som noen nødvendighet å dra til utlandet når man er små, gode minner skapes like godt hjemme :)

21.06.2014 kl.17:36

Jeg er 16 år gammel, og skal i løpet av den neste måneden flytte ut. Jeg har ikke noe barn, og ingen andre enn meg selv å forsørge med den økonomien jeg nå planlegger. Likevel - jeg blir beroliget av å lese dette. Som enhver som flytter ut for første gang, har jeg bekymret meg for å ikke kunne bruke penger på alt jeg ser lenger. Men når jeg leser dette, så tenker jeg at det faktisk er helt greit å ikke ha så mye å rutte med. Hvorfor skal jeg ha det noe dårligere bare fordi jeg må spare penger? Jeg møter kanskje ikke så mye forståelse fra mine jevnaldrende, men jeg skjønner at jeg ikke trenger hele Bikboks sommerkolleksjon eller den nyeste iPhonen. Jeg føler meg nesten som et bedre menneske, nå som jeg forstår at jeg må klare meg med litt mindre. Jeg tror alle har godt av å ikke ha så veldig god råd en stund.

Heidi

21.06.2014 kl.17:51

Helt enig med deg K, du som kaller deg K i innlegget.du har skrevet.

siv

21.06.2014 kl.18:14

Hei! Veldig enig i det du skriver, det er fordommer rundt å ha dårlig råd , spesielt når en har barn! Syns dette kommergodt frem i inlegget ditt, både pga du skriver om det men også fordi du viser ddet! Med å begrunne hvorfor dere har dårlig råd, en forklaring som viser at egentlig har dere ikke og har heller ikke hatt dårlig råd! Hvem har råd til2 år i spania? Ikke de med dårlig råd hvertfall! Det jeg tenker etter å ha lest det du skriver er at du ikke aner hva det er å ha dårlig råd, om du kan begrunne et par år med mindre penger med to år i Spania, blir dette akseptert med det samme, dere blir ikke sett på som svake, ei heller som fattige, men rike, rike på opplevelser og rike som har hatt sjansen til å ta to år i spania!

Espen

21.06.2014 kl.18:25

problemet er vel heller når barna blir mobbet på skolen av andre elever fordi man ikke har vært på ferie i utlandet.. og det skjer! men det er kanskje en annen sak:)

siv

21.06.2014 kl.18:31

Du vil prøve å viske ut fordommer mot å ha dårlig råd? Viske ut forventninger til utenlandsferiet? Også begrunner du MIDLERTIDIG dårlig råd med 2 år i Spania? Hvofor må du begrunne dårlig råd i innlegget ditt? Eller unnskylder du? Er du redd for hva folk tenker om deg om du unnlater å skrive grunnen til dårlig råd? Eller om du unnlatet å nevne at det er midlertidig? Jeg må si at du for meg er med på å gjøre fordommene og forventningene enda større

Solveig

21.06.2014 kl.18:44

Takk for herlig innlegg i debatten!!! Eg kjenner meg sånn igjen. Vi har det slik vi og. Og det er ikkje synd på hverken dine eller mine barn. Eg skreiv eit innlegg sjølv i dag. Å "berre" reise til bestemor i ferien har blitt nesten skambelagt. Eg meiner det å ha ei bestemor å reise til vitnar om rikdom. Ikkje alle har det. Den alvorlige fattigdommen i dagens samfunn handler om mangel på gode relasjonar og vaksne som ser. Alt for mange barn og unge har ingen å prate med når livet buttar.

John Olav Ytreland

21.06.2014 kl.19:10

Jeg ser det er mange som er enige med deg, og meg, så jeg skal ikke gjenta så mye. Jeg er ikke sikker på hvem som startet dette røret, men det virker som de rotet seg langt vekk, for det er ganske virkelighetsfjernt. Jeg har som lærer sett at det er enkelte familier som har god råd, og noen reiser til andre verdensdeler både sommer og vinter, men det gjelder nok ikke de fleste. Jeg vokste opp i en fattig famile, noe dattera mi også gjør, men ungen min har det bra. Jeg hadde også fine somre. Som jeg sa på en annen blogg: Barn trenger ikke turer; de trenger opplevelser. De er heldigvis lett tilgjengelige overalt.Ikke at det er negativt med turer utenlands, men det er ikke absolutt ikke nødvendig at hele landet har den samme sommeropplevelsen.

Bodil

21.06.2014 kl.19:25

Jeg er så enig så enig! Mannen min og jeg har snakket mye om dette temaet i det siste, og vi er begge fast bestemt på at vi klarer å kose oss sammen som familie uten å tømme kontoen. I år blir det ingen ferie på oss heller fordi det er veldig mye utgifter på andre ting for tida. Lillemor har masse klær fra finn, og det er jeg egentlig litt stolt av! Jeg synes det er supert at bra ting kan brukes så lenge som mulig. Greit, nå er barnehagevogna hennes så sliten at nestemann må det kjøpes en ny til. Men den skal også fra finn!

Samtidig synes jeg jo at det ikke er helt svart-hvitt det her. Det er forskjell på oss som har råd til noen turer på lekeland i sommer, og på de som kanskje ikke kommer seg noe sted fordi de ikke har en sykkel engang. Da kan jeg skjønne at det blir trist for barna; det blir kjedelig å bare gå hjemme langs husveggene hele sommeren. I mitt hode er det kanskje dem denne diskusjonen handler mest om. De som "bare" reiser til bestemor i sommer, de har jo faktisk gjort noe annerledes.

Inger Marie

21.06.2014 kl.19:28

Veldig bra skrevet! Jeg er helt enig med deg! Jeg og mine 5 søsken vokste selv opp med arveklær og alle har det fint den dag i dag, vi tenkte ikke på at det var arveklær, jeg husker det var stor stas da foreldrene våre hadde fått sekker med klær fra venner og vi fikk de klærne, jeg husker enda den dag i dag hvor kjekt og spennende det var da alle søsknene mine og jeg var i stua og sekkene ble tømt utover og vi fikk velge våre klær og så byttet vi :-) Vi reiste heller aldri på dyre ferier, men har hatt foreldre opp igjennom oppveksten som har tatt oss med mye på turer i skog og mark og på besøk til slekt og venner. Har ikke lidd noen nød :-)

Vidar

21.06.2014 kl.19:32

Flott innlegg. Tror mange har noe å lære av å ha litt trang økonomi i perioder. Da lærer man å prioritere og se muligheter.det vil alltid være noen med finere bil, bedre lønn og finere feriereise. Alt for lett å synes synd på seg selv i Norge i dag!

Vibeke

21.06.2014 kl.19:51

Kjempebra skrevet,helt enig med deg.

Vi reiste aldri til utlandet som barn,men jeg elsket sommerferiene for det. Man må ikke oppleve så fryktelig mye. Barn er kreative og får det gøy uansett hvor de er.

Marte

21.06.2014 kl.19:52

Wow. Bra skrevet. Vi har perioder hvor vi ikke engang har råd til billig-jordbær, fordi vi ikke må ha det. Vi har vært på én ferie sammen på de nesten fire årene vi har vært sammen, og sønnen til samboeren min har aldri vært på ferie i utlandet. Nesten alle møblene våre er fra finn.no, gutten arver klær (som han kun rekker å bruke et par ganger før han vokser ut av dem), samboeren har kjøpt klær tre ganger på tre år (den ene gangen kjøpte han dress, som han aldri før har hatt), jeg har to sommerjobber i tillegg til fast jobb (selv om jeg har mastergrad) for å få endene til å møtes, vi har ikke råd til annet enn at gutten kun får klær og utstyr han trenger av alle til jul og bursdag (så vi ønsker oss spesifikke ting fra hver enkelt), og skal vi ha råd til ferie i år må det ligge mye penger i den sparebøssa, og den restplassen må være billig.

Det er ikke synd på oss i det hele tatt. Det er fordi vi alltid har hatt så dårlig råd at vi har blitt flinke til å finne på gratis aktiviteter, og vi har mange triks som gjør hverdagen billigere. Lage mye middag og fryse ned porsjoner. Ha med kaffe hjemmefra på jobb. Pante flaster først når vi ikke har råd til brød. Gi matrester til hønene. Selge egg fra egne høns. Ikke ha alle lekene til gutten framme samtidig, men bytte ut innimellom så han får mer variasjon. Spise hos foreldre i slutten av måneden. Kjøpe billigprodukter. Dyrke urter og grønnsaker selv. Sørge for egen gratis ved. Strømsparingstiltak.

Det er ikke synd på oss. Vi finner på så mye gøy og koselig sammen både når vi er to og når vi er tre. Guttungen veit ikke hvordan det er i Syden, så han ber ikke om å få dra noe sted. Bare til farmor, for det er det beste stedet å være i hele verden. Han får bade, plukke blomster, leke i sandkassa, kjøre stor og liten båt, fiske, spise god mat og frukt, leke med hundene, styre med hønene, være med å snekre og mekke bil. Han ønsker seg ingen ting mer i hele verden. Og dette kan vi gi ham på tross av at vi tok hver våre valg før vi møttes: Samboeren var selvstendig næringsdrivende og fikk det ikke til å gå rundt, og vi betaler fortsatt på firmaet hans som han avslutta for to år siden; jeg valgte å gå sju år på Universitetet og ikke ha noen inntekt samtidig som jeg pådro meg studiegjeld.

Vi får en kjempefin sommer, fordi for første gang på 104 uker skal både jeg og samboeren ha ferie fra jobb i sommerferien så guttungen kan være med oss og ikke være i barnehagen.

Casa Kaos

21.06.2014 kl.20:51

Karine: Som jeg skriver i begynnelsen av innlegget mitt, synes jeg innlegget ditt er veldig fint. Og jeg er enig i nesten alt du skriver.
Bortsett fra inngangen, det avsnittet der du synes synd på barn som har foreldre som ikke har råd til å ta dem med til Mallorca, USA eller til Kongeparken i sommerferien.
For dette er jo oss. Men jeg aldri tenkt over at det er synd på barna mine for det.
Resten av innlegget ditt, er jeg som sagt helt enig i.

Det kom ikke frem av innlegget ditt at et var en spesiell jente du tenkte på da du skrev dette. Og at denne jenta har foreldre som ikke er interessert i å gi henne opplevelser i ferien. Jeg tolket inngangen slik, at du synes synd på alle barn som ikke fikk dra til utlandet.
Hvis du mener jeg har misforstått deg, er det absolutt ikke med vilje.
Og ja, jeg tror også vi er helt enige i alt det andre.

Casa Kaos

21.06.2014 kl.20:57

siv - og alle dere andre som kritiserer meg for å klage over dårlig råd når vi tross alt har bodd to år i Spania: Bare så det er sagt - vi jobbet i Spania de to årene vi bodde der, altså!
Det var ikke sånn at vi surfet rundt og hadde en to år lang ferie.
Langt ifra!

Men tempoet i Spania er mye lavere enn i Norge. Barnehagene åpner sent, og ingen begynner på jobb før nærmere halv ti. Dette betydde rolige morgener uten alt det stresser man har i Norge. I tillegg er det billig å bo og leve der, så vi slapp det største presset etter å tjene mye penger. Vi jobbet akkurat så mye vi måtte slik at vi hadde en grei lønn, uten rom for de store utskeielsene.

Lena

21.06.2014 kl.21:25

Du skriver så det når meg i hjerte. Jeg er student, jobber i en 20% stilling og har akkurat fått datra mi i bhg etter å ha prøvd å ha henne hjemme i 5 mnd i tillegg til 100% studie og jobb. Vi var så heldige jeg og samboer at vi kunne kjøpe oss et hus. Og fra nå skal vi ikke på ferie, vi kan ikke handle nye fine klær, vi må ofte trylle fram med mat av det vi har og kan ikke gå ut å drikke kaffe eller dra på kino eller byen. Men jeg har et hjem, og familien min har klær, vi er Mette og vi klarer oss :) hvorfor er det flaut? Viktig at du setter ord på det

Emilie

21.06.2014 kl.21:48

Nei, jeg synes absolutt ikke synd i barna dine.

Synes heller ikke at syden eller andre ferier av "betydelige utgifter" er et krav for barn. Men jeg synes synd i de barna som kommer tilbake til skolen (barnehagebarn er ikke like bevisste) og ikke har opplevelser å fortelle om. Og jeg tror egentlig det er det debatten bunner i. Har man en kjip hverdag med en trang økonomi og liten leilighet og ingen uteplass så er det gjerne ikke så lett å få til en campingtur med fisking (krever litt utstyr). Jeg kan forstå at mange da føler de kommer for kort uten et skikkelig miljøskifte, være seg nabobyen eller nabolandet. At andre ikke mener en ferie er FERIE uten dyr tur utenlands er noe helt annet og skapt av skrytende foreldre! Skjerpings!

Selv er vi to nyutdannede foreldre med ett barn (foreløpig), begge med god inntekt. I år skal vi campe i norge fordi vi gleder oss til den type gode opplevelser med 2åringen. (les: ikke løpe etter henne på en glovarm strand i 40'C med solkremen). NÅR vi tar henne med på utenlands- (dyre) ferier i fremtiden håper jeg ikke hun blir dømt for å ha foreldre som er for late til å gi henne gode opplevelser og heller drasser henne med til eksotiske steder for vår egen del...

Bra innlegg CasaKaos. Du setter lys på mange viktige tema! Det kommer nok ikke gratis, et sånt innlegg. Du er tøff.

Carina

21.06.2014 kl.21:53

Du altså!!! Bra dame.
FANTASTISK innlegg! :D Jeg er så hjertens enig med deg! Jeg er sikker på at barna dine (og dere voksne) vil få en flott sommer :)

♥ Lizbethosnes.com

siv

21.06.2014 kl.22:11

Jeg skjønte dere hadde jobbet der, poenget mitt var heller det at hele diskusjonen handler om å gi barna opplevelser i utlandet eller ikke, du begrunner det at dine barn ikke får det i år med at de har fått to år i spania med de opplevelsene det innebærer, jeg vil påstå dine barn ikke er i den situasjonen at de føler seg utenfor eller ikke får muligheten til opplevelser i utlandet, for drt har de fått mer av enn de fleste andre! Ikke misforstå..jeg elsker bloggen din, men akkurat her syns jeg ikke det virker som du vet hva du snakker om eller argumenterer for, for meg som har et barn på 4 som aldri har vært i utlandet høres det dine barn har fått oppleve ut som en uoppnåelig drøm! God ferie:-)

Ann-C

21.06.2014 kl.22:12

Hei!

Fint og ærlig innlegg. Det eneste jeg stusser over er at du i innledningen skriver ..."Våre to barn skal gå gjennom sommerferien uten de store opplevelsene".... Dere SKAL jo faktisk på ferie og de "store" opplevelsene er vel hva dere gjør det til selv? Eller? Er det egentlig noen som har sagt at man må dra til utlandet for å feriere? Vi lever jo i et av verdens vakreste land. Stranda er er gratis vetja og hitttil i år har vi jo også vært veldig heldige med sommeren:) Slik jeg tolker redaktøren i Babyverden sitt innleggg snakker hun om barn som ALDRI drar på ferie eller som kanskje har foreldre/familie som ikke bryr seg. Barn som ikke har noe å fortelle når de kommer tilbake til barnehage eller skole etter 2 mnd sommerferie. Redaktøren sitt innlegg som du refererer til er jo bare en liten bit av et større kjempefint innlegg. Jeg tror faktisk ikke hun mener deg- eller meg for den saks skyld;)

Sovebebibloggen

21.06.2014 kl.22:15

Håh, stakkars barna dine som må spise hjemmebakt brød;D

Mitt inntrykk er at barna dine må ha et helt fantastisk liv som har så engasjerte foreldre:) Du er modig som tør å fortelle om alt dette! Ikke at det er noe å skamme seg over, men det er nå en gang sånn dette landet vårt er...

Jeg er oppvokst under ca samme kår som barna dine gjør nå. Ja, jeg husker det var litt kjipt å måtte legge tilbake en Troika i butikken en gang pappa ikke hadde nok penger på konto, men det er vel stort sett den eneste negative episoden, rent pengemessig, jeg kan huske fra barndommen min:)

Bleik av norsk sommar

21.06.2014 kl.23:01

Vart litt provosert. Du har to små barn og budd to år i Spania. Kan du virkelig samanligne ditt liv med andre som gjerne aldri har vore ut av landet?

Silje

21.06.2014 kl.23:03

Jeg må bare fortelle: Jeg var nylig i møte i banken for å ta opp huslån sammen med min kjære. Jeg var ikke kunde i den banken fra før og det var det ikke barebare å bli. Jeg måtte nemlig ha pass. Jeg hadde med det gamle passet mitt som var gått ut for to år siden, men det var selvfølgelig ikke nok. Vi har en datter på tre år og den store kulen på magen min legger ikke skjul på at en til kommer snart. Så klarer den fancysmanchy kundebehandleren å si at pass har man jo alltid bruk for! Det er jo snart sommer og ferietid. Jeg ble helt satt ut. Er det sånn det har blitt? Må man dra med små unger ut i verden for å oppleve noe? For å være verd noe? Da sa jeg bare klart og tydelig fra at Nei, jeg har ikke bruk for pass. Med en på tre og en nyfødt og akkurat kjøpt oss et oppussingsobjekt av et hus så tar det flere år før vi vurderer noe annet en muligens et feriehus i Danmark. Hvis vi orker det da, det er så deilig med hjemmeferie.

Anja

21.06.2014 kl.23:10

Min første utenlandsreise med mine foreldre var da jeg var 24. Jeg er oppvokst med bilferie i Norge i enten en gammel "lillebror", telt eller lavo. Jeg drømte om sydenferie, jeg maste nok også litt, men svarer var nei. Ikke fordi vi ikke hadde råd, men mine foreldre mente ferie i Norge var vel så bra som syden. Noget kjipt dengangen, men fy så glad jeg er for det i dag! Overnatting i telt på fjellet/camping, vaske seg i en kald elv, middag på stormkjøkken- DET er gode barndomsminner jeg er opptatt av å videreføre til mine barn!

Siv-Inger

21.06.2014 kl.23:27

Mannen min og jeg har gått PRIDE kurs (fosterhjemsforberedelseskurs) fra 1. mai har vi stått på liste, klare til å ta imot et nytt barn inn i vår familie. I vinterferien tok vi med gutta til Paris, og etter påske dro vi til London med dem. Vi ville gjøre det fordi våre gutter nå er så store at de vil huske det, samtidig vet vi ikke hvordan sommeren vil bli. Vi har bestemt oss for å ikke legge planer. Vi ønsker å kunne være hjemme om det plutselig trengs.

Forleden dag fikk jeg høre at vi er kjedelige fordi de vikke skal noe spesielt i ferien... Jeg tror ikke ungene synes vi er kjedelige...

Må si som deg - det er ikke synd på våre barn, og det er ikek synd på oss.... :-) Barna elsker at vi har tid, og turer skal det bli i sommer også... men ikke så lange turer...

Ida (trønderen)

21.06.2014 kl.23:39

Må begynne med å si at jeg er hjertens enig med deg i at det ikke er synd på dine barn! Samtidig er det komisk at det din familie "kniper inn på" er pepsi max på flaske, istedet for boks:) Jeg skjønner poenget ditt; dere har dårligere råd nå enn dere skulle ønske, og du sier på ingen måte at dere er fattige. Likevel er det vanskelig å se at dere "ofrer" det helt store i hverdagen. Men dere prioriterer litt annerledes enn før. Dere prioriterer å ha penger til å dekke regninger for hus og bil, samtidig som dere prioriterer brus, istedet for å drikke vann.

Og det er vel kanskje det dette handler om. Hva vi prioriterer. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle som ikke unner seg to uker i sydlige strøk, ikke har penger til det. De bare prioriterer det ikke. Her prioriterer vi friheten det gir i hverdagen å ha to biler, framfor å spare de pengene vi kunne brukt på ferie. Vi prioriterer også å ha fri i helgene, framfor å jobbe ekstra for å tjene penger til ekstravagante reiser. Og akkurat som dere prioriterer vi å kose oss med pepsi max, potetgull og sjokolade i helgene, selv om vi faktisk kunne spart opp mot 800 kroner (ja faktisk!:/)i måneden på å ikke gjøre det. Det er kanskje ikke så sunt, men gudamej så mye kos jeg får hver eneste helg, i stedet for fjorten dager på sommeren;)

Maria

22.06.2014 kl.00:26

Hurra! Små barn har vel ingen selvfølge i at de skal til utlandet hvert år, ikke større heller for den saks skyld. De gode minnene de husker, kommer av de opplevelsene de får. Og opplevelser kan man like godt få på vestlandet som i syden. Og de gangene de kommer lengre vekk kommer de til og huske og sette pris på det lenge og heller glede seg til neste gang og ikke ta det som en selvfølge! :-)

minlangehistorie

22.06.2014 kl.03:04

Kommer i fra cirka samme nabolag vi :) du bor i vestre og jeg i østre :) så blogger vi begge om litt andre temaer enn alle de helt store topp bloggerne! Fortsett å blogge slik du gjør, har som mål og prøve å komme meg opp på topplista en dag, som sagt er en drøm og blir nok ikke virkelig! :/

Harald

22.06.2014 kl.04:04

Dette er noe av det beste jeg har lest på lenge.

Utrolig fint at det er noen som tør være ærlig og åpen. Hvis det hadde vært flere med din innstilling hadde vi hatt flere lykkelige barn og familier. Måtehold og nøkternhet er begreper som tydeligvis har gått av mote for lenge siden. Ønsker deg og dine alt godt :-)

fivrelden

22.06.2014 kl.08:40

Dette er veldig sant og godt skrevet. Takk :)

Bjørn

22.06.2014 kl.09:58

Enig i det faktum at det ikkje er nødvendig å feriere i det store utland for å få en fin ferie, men det som heller bekymrer meg er at istedenfor at en eller begge av dere har skaffet dere fast jobb, så jobber dere som frilansere. Hadde jeg personlig vært i deres situasjon der dere ikke har fast inntekt ville jeg kanskje hatt en fast jobb f.eks på Rimi,Narvesen, etc mens dere opparbeidet dere nettverk ol, bare for å sikre at dere alltid har næringsrik mat til barna og muligheter til å skaffe dem det de trenger + litt til dere selv.

Camilla

22.06.2014 kl.10:04

Er ganske enig med deg Marte!

Har vært til syden tre ganger på min 23 år. Det er de ferie opplevelse her hjemme med bil og campingvogn som er sommerminner. Og de som eg har hatt påhytten i alle år....

22.06.2014 kl.10:06

Godt skrevet, Det er litt tøffere å kunne være i godt humør, når endene ikke møtes økonomisk, så derfra er det opp til mor og far om de lar det gå ut over barna eller ikke. Gåturer med telt og sovepose kan utvikle seg til en herlig safari selv i nabolaget om man vil det! Det er synd på mange, faktisk veldig mange barn, de som har foreldre som ikke har tid og bryr seg nok om barna sine. Mange barn med foreldre som tjener penger i bøtter og spann, har ikke tid, men de kjøper jo selvfølgelig alt av utstyr.....så da synes det jo ikke ved første øyekast at disse barna er ensomme. Poenget mitt er det du poengterer, det ikke synd på barn som har foreldre som bryr seg nok....de er de heldigste.

Cecilie

22.06.2014 kl.10:26

Hei :) Sjønner poenget ditt. Jeg var en av de barna som faktisk vokste opp under slike forhold. Moren min gjorde det veldig trist i denne situasjonen og byrdet meg og broren min med at hun ikke hadde råd til noe. Jeg måtte finne brev fra politiet der hvor vi skulle tvangsflytte om ikke hun betalte penger med engang. Slike ting var ganske traumatiserende.

Men det at jeg ikke var på ferie osv. var ja såklart veldig kjipt, men det gjorde også at jeg fikk drømme lengre og når jeg først endelig kom på ferie med fly (det var takket være tante og onkel da, ikke min mor) da satt jeg pris på det 100%. Man lærer seg at ingenting er en selvfølge, at man skal sette pris på hver eneste ting man får.

Jeg fikk desverre aldri teltet, spise is, eller noe som helst jeg da. Min situasjon var ganske annerledes, jeg ble misshandlet i tilegg, men det er ikke poenget. Poenget er at dine barn vil sette pris på ting mye mer enn hva andre ville ha gjort, men tro meg barna dine vil få problemer på skolen i fremtiden. Når barn endelig sjønner at penger er makt, så vil dine barn mest sannsynlig bli fryst ut og kanskje til å med ertet fordi de ikke har det samme som andre. Det er en veldig vond side med dette, som jeg også gikk igjennom hele mitt liv. Jeg kunne ikke noe for at moren min hadde dårlig råd, men jeg svidde for det. Verden er latterlig.

Men ja, du kan i værtfall glede barna dine med telttur i hagen. Mitt råd til deg; spill masse spill med de, lek med dem, gi de kjærlighet og de vil ikke mangle noe som helst.. Forskjellen er at DU kan gi dine barn uendelig kjærlighet, det kunne ikke moren min. Så mest sansynlig vil dine barn få det 100 ganger bedre enn meg. Så du skal ikke frykte noe :) Med kjærlighet er man rik. Jeg ser tilbake på min barndom, og tenker; om jeg bare hadde fått kjærlighet hadde jeg ikke brydd meg om moren hadde et eneste øre på kontoen. Kjærlighet er alt, gi dem alt du har. Og gjør ting du har mulighet til. :)

Klem jente 20.

22.06.2014 kl.11:44

Ble veldig glad av å lese dette, for det er slik det er for de aller fleste familier! Mine foreldre hadde aldri kjangsen til å reise med meg eller mine søsken utenlands, men jeg storkoste meg hver sommer uansett og var ikke flau av å fortelle at vi grillet og var ute hele dagen og badet, lekte havfruer med tang og tare i håret, fanget krabber eller lærte å stupe. Nå har jeg fått min egen familie, og vi reiser for første gang på ferie til ett ferie-land sammen. Jeg har som sagt aldri reist før, så det blir spennende og jeg er glad for at vi har klart å spare til denne ferien!

Henriette

22.06.2014 kl.12:00

Hei.

Jeg har en gutt som vil slutte på fotball og har derfor fotballsko han ikke trenger lenger, kanskje de kunne passet din sønn?

Mvh Henriette

camilla

22.06.2014 kl.12:22

Fantastisk fint skrevet, og helt sant!! Det er virkelig ikke synd på barna våres! Da lillemor ble født hadde vi noen tøffe måneder med kolikk og våkenetter, og dagene strakk ikke til, så da havnet vi etter med regningene og økonomien vår fikk seg en liten knekk. Men nå 1.5 år etter begynner sola å skinne igjenn og vi har fått hodet over vannet. :) Men selvom ikke vesla fikk den dyreste bursdagsgaven, eller en SENGEKANT i julegave så betyr ikke det at det er synd på henne :) Hun har det som plommen i egget <3 Så highfive til deg og dine ;)

Rita

22.06.2014 kl.12:23

Pepsi Max? Hvem kjøper sånt når de har dårlig råd? Når man tar seg råd til å kjøpe brus, ja da er ikke situasjonen så ille, tenker jeg.

22.06.2014 kl.12:33

Det her var ekstremt bra skrevet og helt sant også!

Benedicte k

22.06.2014 kl.13:34

Mange engasjerte innlegg her som viser hvor godt du berører et viktig tema:) du klarer å si noe de aller fleste,tror jeg, tenker og føler på. Er vi fattige? Har dattera mi på elleve spurt de gangene jeg har sagt nei til noe som"alle andre" får eller skal. Å være fattig er jo en følelse som vi har. Vi er mange som har det som deg og vi kaller også huset vårt Casa del kaos :) mye likt altså:) god sommer!

Hanne

22.06.2014 kl.13:47

Er så enig med deg. Det er ikke synd på dine barn. Det er jo voksne som legger lista høyt. Jeg jobber i barnehage og når barna forteller hva de har gjort i ferien er det ikke hvor de har vært eller om de har vært på dyre utenlandsreiser som betyr noe. En gutt på 2 år fortalte ivrig om gravemaskinen han så. En jente på 3år fortalte hun lagde sjokoladekake med mormor. En jente på 1 år sa is!!!! Jente på 5 år fortalte hun hadde vært på sykkeltur med pappa. Og det som ofte går igjen er at man har tid sammen som familie. Det er det som er kvalitetstid. Og ikke minst at man tar livet med ro og er tilstede. Det tror jeg barna setter mest pris på. Og en ting til. Jeg tror ikke de fleste faktisk har råd til slike ferier hvert år. Noen gjør det fordet og får mye gjeld. Det er uansvarlig. Vi har ikke råd til utenlandsferie hvert år. Og hadde nok ikke gjort det om vi hadde hatt råd heller. Synes det er fint å bare være med familie også. Men vi er ikke fattige. Vi tjener helt normalt.

Ellinor Hjørnevik

22.06.2014 kl.13:55

Hei

Dette er som å lese om min egen barndom med arveklær og ingen ferie. Bortsett fra at dette hadde jeg i 18 år til jeg flyttet ut. Vi hadde ikke bil, mine foreldre hadde ikke sertifikat så alle ferier ble tilbragt hjemme. Ingen telttur el lignende. Første gang jeg var i Syden var jeg 19 år.

Jeg hadde en flott barndom og lærte nøysomhet foran dyre merkeklær OL. Får frysninger den dag i dag når jeg ser prisen på klær som har merkestatus. Dette takket være barndommen hvor arveklær var kjempespennende å få. Barn tar ikke skade av å ikke reise på ferieturer. Barn som vokser opp idag forventer så mye mer av både ferier og penger til klær. De er blitt opplært av de voksne til dette. Tror barna taper nyttig lærdom, vi har gjort de en bjørnetjeneste.

Marianne

22.06.2014 kl.14:21

Ifjor sommer? Ikke 12 mnd sia dere flyttet til Norge? ?? Og da føler du at du kan gi kloke ord ang ferie?

Margrethe

22.06.2014 kl.14:23

Fantastisk skrevet! Ærlig og reflektert! Barn som vokser opp i et hjem som du beskriver, kan ikke bli annet enn lykkelig! Håper mange leser denne! :)

Hanne Hovdedalen

22.06.2014 kl.14:33

Jeg kan ikke fatte at ikke fler ser K sitt poeng. Jeg henger meg på det som hun/han skriver! Virkelig!!!

Dette blir altså så langt utenfor debatten om fattigdom. Det er da vel ikke fattigdom når man VELGER å bo i Spania og må "lide" for det når man kommer hjem, når man uansett vet at økonomien er på track igjen om en stund. Å velge å være hjemme med barna sine når de er små går heller ikke under kategorien fattigdom, så langt jeg kan se ihvertfall. Du velger å studere og vet at du får dårlig råd en stund, det er da ikke sånn at de som virkelig er fattige VELGER det?

Jeg syns at dere surrer det til i denne diskusjonen. Fattigdom er noe annet enn det mange av dere snakker om.

Jeg blir rett og slett satt ut av alle som snakker om "enkle" ferier og at det liksom skal være det samme som å være fattig. Folkens, ser dere ikke K sitt poeng? Les en gang til og si meg så hva dere tenker om fattigdom kontra det dere snakker om.

Jeg opplever at det dere diskuterer er noe HELT ANNET enn den diskusjonen som var utgangspunktet for at dette blogginnlegget kommer på trykk! Det må være mulig å skille kortene når man diskuterer ellers blir det bare en salig røre. Det er ihvertfall min mening!!!

Casa Kaos

22.06.2014 kl.14:42

Hanne Hovdedalen: Denne debatten startet med at venstrepolitiker Abid Raja gikk ut i VG og mente at lærere skulle droppe å snakke om ferier i plenum fordi noen barn ikke hadde vært på dyre utenlandsferier. Dette var jeg ikke enig i.

Raja brukte sin egen barndom som eksempel, der han kun fikk en tur til Pakistan og en tur til Danmark. Det synes han var kjipt.

Så dreide debatten i en retning der det ble diskutert fattigdom.
Jeg er på ingen måte fattig. Vi har et trangt økonomisk, men er ikke fattige. Men så er det heller ikke det dette handler om :)

Jenny

22.06.2014 kl.14:55

Jeg vokste selv opp i et hjem der mamma og pappa hadde lite penger, og jeg er absolutt ikke traumatisert. Det ble ingen utenlandsturer på oss før jeg hadde fylt 20, men det er greit. Jeg arvet klær og leker av storebroren min og han av andre. Ingen av oss fikk alt vi pekte på. På grunn av dette har jeg lært meg å sette pris på ting, og jeg har lært at det meste kommer ikke gratis. Jeg synes det er kjempefint, og jeg er stolt av moren min som var kreativ der det trengtes, når det var lite penger.

Trude

22.06.2014 kl.15:06

Stemmer det, Casa kaos. Debatten begynte med at du gikk ut og sa at vi ikke måtte slutte å snakke om feriene våre, fordi noen ikke hadde vært på ferie.

Så var det andre som begynte å snakke om fattige, og dra argumentene helt til ytterpunktet.

Hanne Hovdedalen: Du må ikke kritisere andre for å ikke holde seg til saken, når de er du som ikke har fulgt med i timer her.

Mona

22.06.2014 kl.15:42

Jeg er snart 19 år og det eneste utlandet jeg har vært i er sverige. Ærlig talt så er den beste ferien jeg har hatt, når vi kjørte noen kilometer og bodde en uke i huset der bestefaren min vokste opp. Et hus uten strøm og vann, der vi virkelig var sammen. Vi lekte med dyrene på gården bortenfor, og hadde den beste uken noensinne! Er så glad for at vi skal ha den samme ferien i år :-)

Stine Hansen

22.06.2014 kl.16:06

Dere mener folk forlanger for mye av ferier samtidig som dere sier at "vi har ikke råd til ferie i år, vi skal bare en uke til vestlandet/ på hytta, til familie". Hvem er det som forlanger mye her.

De fattigeste har ikke engang bil/ telt/turutstyr, penger til is eller grillmat. Det er fattige!

Ina

22.06.2014 kl.16:25

Fantastisk innlegg! Selv må jeg si at jeg synes mer synd på barn hvor foreldrene ikke har tid til dem fordi de må jobbe mer for å ha råd til dyre turer og klær etc som barna ikke trenger eller vet at de trenger. Tid og tilstedeværelse i hverdagen er det barn husker, ikke den luksusuken en gang i året. Selv tilbringe jeg feriene mine hos min far i Sverige, på camping turer, piknikk med venner på gresset med det vi kunne finne i skapet, turer på stranda og turer i skogen og tenkte aldri på at jeg skulle være flau over å fortelle det.

Bare å få spise litt bedre, nyte det lande man bor i og tilbringe ferien med de man er glad i burde være like bra som en sydentur.

Pappa.

22.06.2014 kl.16:36

YEEESSSS. Knall innlegg. Poenget er ikke hva ungene får men at vi som foreldre bryr oss om dem.

B

22.06.2014 kl.17:21

Må si meg enig med Hanne og K. Det er ikke fattigdom å ikke få reise til utlandet, tenk på alle ( for der er flere enn dere tror) som ikke har verken hytte el andre de kan reise til, og om de har så er det gjerne snakk om å ha råd bare å komme seg dit, ikke alle har råd til bil el annen transport for å komme dit. Men som hver mnd må snu på hver krone for å ha tak over hodet og nok mat på bordet, det er flere enn vi tror som har det slik i Norge idag, utrolig men sant.

Frida

22.06.2014 kl.17:59

Jeg er så enig med deg! Fantastisk innlegg.

M

22.06.2014 kl.18:12

Det er ein stor forskjell mellom barna dine som vokser opp med to foreldre og eget hus og dei ungane som veks opp med ein forelder i høgblokk utan hage. Eg hadde ikkje tørt å overnatta åleina med eit barn i telt på leikeplassrn på Lamberseter.Dere har stram økonomi i ein avgrensa periode fordi de har budd i syden.Nokre aleineforsørgarar og barna deira har det slik i heile barndommen til barna.Utan at dei har fått eit lengre utanlandsopphald.Då vert det på eit heilt anna vis.Ikkje alle har besteforeldre dei er velkomne hjå.Ikkje alle har bil.Derom hjula så vidt går rundt i kvardagen er det vanskeleg sjølv med miniferiar.Det er dessutan lett å ta med små barn på opplevingar i nærmiljøet,men litt verre med ein 14 åring som har lytta til kva vennene skal oppleve i sommar.Det er sikkert litt spanande å handle billigt når det er for ein periode med om dette er kvardagen år etter år fell sjarmen truleg vekk.Ellers er eg eineg i at foreldra sin entuiasme og kjærleik er superviktig.

22.06.2014 kl.18:20

Heihei! Det har seg slik at jeg jobber i kongeparken og har 4 gratis billetter til overs om du er interessert? :)

Ha en fin sommer videre!

S

22.06.2014 kl.18:39

Det er ikkje synd i barna dine.barn det er synd på er dei som M beskriv over.Dersom eit av desse barna går i klassen med ditt barn eller bur i nabolaget ditt:ikkje gå berre rundt og syns synd på barnet.Gjer noko.tilby det ein plass i bilen din på fotballturneringar.Ta guten/jenta med på hytta.Gleden av å sjå strålande barneansikt etter skåring, etter bading og grilling er lønn for livet.som ei jente so har vore mykje med oss sa til meg:Du er nr.tre på lista av mine venner.kjente tårene kom da ja.

siskan

22.06.2014 kl.18:59

Jeg blir egentlig litt forundret over at du sidestiller deg med de som faktisk har levd slik i mange mange år, jeg regner med artikkelen er myntet på dem. Dere er inne i et vanskelig år etter å ha hatt muligheten til å prioritere familien på en fantastisk måte i Spania, hvorfor i all verden skulle det være synd i dine barn som har fått en unik begynnelse på livet. En sommer hjemme er for dem nye muligheter til å skape minner i et helt nytt land, med helt andre ting å by på en Spania.

Hadde barna dine derimot vært 13 og 14 år og dere skulle ikke engang til vestlandet en uke, da stiller situasjonen seg helt annerledes. 78200 barn og ungdom lever i fattigdom i dette landet og tallene øker fort. Jeg er veldig glad for at dine barn ikke tilhører denne statistikken og heller ikke vil gjøre det i fremtiden slik du forteller oss.

Men jeg gråter for alle de som har levd, kanskje hele livet, i en slik fattigdom at de har opplevd sult på nært hold. Når de aldri har fått oppleve gleden av å få et helt nytt klesplagg. Aldri fått oppleve å få i presang noe som de virkelig har ønsket seg.

Jeg vil si at barna dine er heldige som har foreldre som ser deres reelle behov og ikke hva samfunnet presser på med skal være normalt for hver eneste familie.

Ønsker dere en nydelig sommerferie

linn elise

22.06.2014 kl.20:06

Som barn hadde ikke mine foreldre mer råd enn å kjøre med meg og mine to søsken til sverige med campingvogn. Og vi trengte ikke kjøre lenger enn til jokkmokk. For oss var det et paradis med SVÆR lekeplass og gratis badebasseng. Vi var der hele dagen lykkelig, mens alle andre i min klasse dro til syden.

Er egentlig ganske glad for at mine foreldre hadde dårlig råd når vi var små for da setter jeg mer pris på reisen til utlandet når jeg føfst drar og utnytter det til det maksimale!

Aldri fikk vi noe vi ønsket oss til bursdag eller jul, men nå når vi er i 20-årene kjenner vi hvor godt det er å kunne kjøpe tingene vi vil ha selv med penger vi selv har tjent gjennom jobb! Og da tar vi godt vare på det også, ikke noe bruk og kast etter en liten stund.

Barn har ikke godt av å få alt de vil ha og få i pose og sekk ! Det er sunt å ønske seg ting og kjede seg. Selv om vi ikke dro på tivoli eller sirkus var våres mor kreativ å vi kunne ha piknik i hagen hjemme istedenfor.

Å ta med sine barn på lekeland og slikt ofte for å underholde barna sier bare noe om deg som forelder og hvor lite kreativ du er. Barn trenger ikke sirkus og tivoli hver sommer for å være fornøyd. En piknik i skogen bak huset eller en skitur i hagen, eller å få sykle en tr er like kult bare du selv er med å deltar like mye som dem!

Anita

22.06.2014 kl.20:27

Det trenger ikke å bli vanskelig å komne på skolen i august og ikke ha vært i det store utland eller dyreparken hvis bare lærerne tenker over hvordan de spør om barnas sommer.

Jeg er alltid tilstedet en stund første skoedag etter sommerferien. Læreren tok en runde og spurte jonatan HVOR han hadde vært i ferien. Jonatan svarte Italia, neste svarte syden, neste svarte Sverige osv. Men så, helt tilfeldig tenker jeg, endret læreren måten hun spurte på; HVA har du gjort i sommer Julie? "Vært i barndåp, og da....." Neste svarte at han hadde vært på "fisketur med tanta, og at de hadde fått x antall fisk....."

Når elevene var ferdig å fortelle slo det meg at det var de små ting i livet de trakk fram og ville fortelle om :)

I mitt yrke med barn spør jeg aldri lengre hvor de har vært, eller om de har vært, men spør alltid om noen har lyst til å fortelle litt om hva de har gjort i sommer.

lerarinnaa

22.06.2014 kl.21:17

Hærlig å lese! Selv syntes jeg det var kjempegøy å være hjemme i sommerferien eller reise på tur rundt i Norge! Det er jo så mye å se! Bare en kort biltur lar deg se noe helt nytt! =)

Tror vi må vise barna at det er fullt mulig å få en flott og minnerik ferie hjemme =)

HannePanne

22.06.2014 kl.21:45

Det slår meg i denne debatten at ferie er synonymt med å reise bort fra hjemmet for en periode. Er ikke ferie det å ha fri fra jobb, skole og barnehage en periode? Hva man så gjør i denne perioden er en annen sak. Noen sa engang at ferie var å gjøre noe annet enn det man gjør til vanlig, og det er et perspektiv jeg synes er viktig å ha med i denne debatten. Derfor applaus til læreren som spurte om innholdet (altså hva) i ferien i stedet for hvor :-)

Ellers synes jeg det er forfriskende å lese bloggen din :-)

Inga

22.06.2014 kl.22:38

Kjenner på at det er et større problem AT fly flyr fram og tilbake hit og dit og spyr ut CO2 -som, i hvertfall slik verdens økonomiske fordeling er nå, msk i andre deler av verden må ta konsekvensen av i form av...jordskred, flom osv. De som er så flinke at de aldri flyr eller tar danskebåt...de er jo forbilder i vårt ekstremforbrukssamfunn. Msk lever i sult og utrygghet, hva med å nedprioritere seg sjølv og dele med de - og lære barna våre at vi som har så mye kan også dele mye...

Helene D

22.06.2014 kl.22:48

Ha ha. Unnskyld at jeg ler. Men det første jeg tenkte da jeg leste dette innlegget var at denne dama kommer garantert til å få kritikk for at hun ikke er fattig NOK! Og jammen fikk jeg rett. Norske debatter er altså så forutsigbare.

HN

23.06.2014 kl.01:00

Veldig bra innlegg! Vi har to barn under 3 år, og vår ferie i år blir en uke hjemme i nytt hus, en uke på en hytte som mine foreldre har betalt for og en ukes biltur til bestemor/bestefar på andre sida av landet. Med gratis overnatting hos mine kusiner med barn i samme alder på tur opp/ned.

Grunnen til denne sparsomme ferien er ikke at vi har dårlig råd. Vi har derimot en økonomi som er langt over snittet for vår alder pga høye lønninger, noen lure investeringer og disiplin i økonomien. Men vi velger bevisst det vi tror er best for ungene istedet for det som vil ta seg best ut på Face.

For hva får våre barn i ferien i år? De får to-tre hele uker sammen med sine fantastiske besteforeldre som bor på andre sida av landet og som de treffer altfor sjelden. De får treffe tremenninger som de ellers sjelden ville truffet, og som forhåpentligvis blir deres gode venner opp igjennom livet hvis vi voksne tilrettelegger for kontakt. De finner like fin sand og kongler og pinner i Nord-Norge som de ville funnet på Maldivene, og de synes grantrær er like spennende som palmer. De vil nok heller steke vafler på bestemorkjøkkenet enn å traske rundt en hotellbuffet i 14 dager. I stedet for å se på IPad t/r Thailand, får de lese så mange bøker de vil på fanget til bestefar.

Når det er sagt, så føler jeg en slags avmakt for hvor bortskjemte ungene våre (og mange andres barn) blir i dag. De har klær i kassevis (som de har arvet eller fått i gave), vi trenger knapt å kjøpe noe selv - det strømmer inn fra andres overflod. Vi har knapt kjøpt en eneste leke selv, men huset er fylt til den grad at vi spesifikt må si at vi IKKE ønsker mer leker til bursdag/jul. De bor i en stor enebolig i et av landets dyreste strøk, vi kjører to tilnærmet nye biler og når de blir voksne får de en solid sparekonto, samt hjelp til boligkjøp hvis det skulle trengs. Vi er så utrolig privilegerte som har mulighet til å gi dem alt dette (og vi har jobbet for å kunne gjøre det!), og samtidig får jeg dårlig samvittighet fordi de vokser opp uten å skjønne hvor heldige de egentlig er. Jeg gruer meg til datteren min skal bli såpass gammel at hun skal deppe over at hun ikke har rett merkejakke eller ikke har vært i USA på ferie, når hun egentlig burde takke for at hun har vokst opp med materielle goder de fleste barn i verden bare kan drømme om. Selv om vi i norsk standard vil være for vanlig (høy?!) middelklasse å regne.

Jeg håper at jeg vil klare å motstå presset som kommer fra alle kanter om at mye vil ha mer - hele tida!, og jeg håper at barna mine vil skjønne at ikke alle barn er like heldige som dem: Som BÅDE vokser opp med masse kjærlighet, stabile voksne OG en materiell standard som er uoppnåelig for så mange andre.

23.06.2014 kl.01:13

Helt enig med deg, bra innleg :) Barna din har vertfall opplevd syden, dere har jo bodd i spania. Sikkert en kjempeopplevelse.

Jeg vett godt selv hvordan det er å ikke ha de "kule" tingene som alle andre har, fordi man ikke har råd til det. Man må bare lukke øynene å lære å gi blanke faen i hva andre har, eier og hvor de reiser. selv om det svir når man vett at man aldri får oppleve det samme selv.

Tenker vi oss godt om, så bor vi i et av verdens rikeste land, vi har gode sykehusordninger og et tak over hode. Slik er det ikke i andre land, der jobber de livet av seg for å bare få råd til en middag til å mette en sto familie. De bor i slummen i et skur og dør av enkle sykdommer som folk vanligvis ikke dør av i Norge. Jeg tror ikke vi en gang kan forestille hvor jæveligt dem har det, men her i Norge sitter vi å klager over at man ikke har råd til å dra til syden for mange tusen kroner. HVA FAEN ER GALT MED FOLK, TA DERE SAMMEN. Bare fortell ungene " Får gode karakterer og god jobb, så kan dere dra til syden hvor mye dere vil". Tenk før i tiden var det helt vanelig at ikke alle hadde råd til å reise til syden. Bare tenk på at det finnes altid noen som har det mange mange mange ganger værre enn man selv. Folk må bare slutte å være så materialistiske. Okei så må man være hjemme en eller flere ferier, man har ikke vondt av det, man må bare lære seg å slutte å bry seg om hva alle andre eier og reiser. Det er prisen for at vi bor i et rikt land, ingenting kommer gratis.

André M. Smith

23.06.2014 kl.03:23

Veldig bra innlegg! :-) Ville bare skyte inn at det å ikke ville reise til fremmede land (av andre grunner enn økonomi) ikke er ensbetydende med å "ikke bry seg". Ikke fordi jeg tror du mener det, men det kan virke sånn i den originale artikkelen.

Daniel

23.06.2014 kl.06:10

Mine foreldre har aldri hatt noe særlig god råd, og vi har heller ikke hatt det vondt, klart jeg var misunnelig på mine venner som dro til "Syden" etc når de var 7år gamle,men klarte oss fint hjemme, enten på hytta eller en dag i byen for å spise is.

Husker min aller første utenlandsreiser, da var jeg nettopp,blitt komfirmert, og jeg gråt fordi jeg var så lykkelig. Og i ettertid så har jeg satt mere pris på det,for hvor mye husker man fra sin dyre tur til Thailand med familien når man er 3år...

JB

23.06.2014 kl.09:05

Blogginnlegget er sikkert godt ment, men for meg som leser blir det en skivebom av dimensjoner. Forskjellen mellom å ha midlertidig dårlig råd og å være fattig må ikke undergraves på den måten dette innlegget legger opp til.

Har man midlertidig dårlig råd er det langt lettere å se vegen ut av det. Man VET at det vil komme bedre tider. Man VET at man kan reise på ferier og kjøpe gaver ved neste anledning. Man VET at økonomien ikke vil legge hindringer for å kunne følge opp barna på en god måte.

For den som, selvforskyldt eller ei, er mer permanent økonomisk svekket, vil situasjonen føles langt mørkere. Selvsagt handler det ikke bare om hvordan man har det, men om hvordan man tar det i det tilfellet også, men det må være ganske åpenbart at en følelse av håpløshet og resignasjon lettere kommer til den som ikke ser noen åpenbar veg ut av den dårlige økonomien. På sikt blir det dermed vanskeligere å skape de gode minnene ut av de små opplevelsene.

For en familie som stort sett har muligheten til å reise på tur, delta på kulturaktiviteter og idrettsarrangementer kan en og annen hjemmeferie være rent eksotisk. Det finnes ikke synd på verken barn eller voksne i en slik familie.

For en familie som derimot aldri har råd til annet enn å være hjemme (og som gjerne ikke har råd til å la barna være med på fritidsaktiviteter, heller) blir ikke opplevelsen helt den samme. Det er ikke den konkrete utenlandsferien (eller mangel på sådan) som er det egentlige problemet, men at forskjellene på barnas levekår legger grunnlag for stadig økende sosiale ulikheter. Ville gjerne likt å se en oppfølger om dette.

Marit

23.06.2014 kl.09:25

Er så fantastisk enig med deg! Får helt hetta hver jul og bursdag når familie og venner spør hva vi har gitt barna i gave, og ser skuffelsen og undringa når jeg forteller at minsta fikk en ny bamse og eldsten fikk arva ski. "Ikke mer?"

Andre unger som får lekekjøkken, bilbaner og hauger med andre ting blir ikke noe gladere enn mine. De stråler så fantastisk fint og gleder seg over hver eneste gave de får, i stedet for å glemme dem fordi de får så mange. Hvem er det egentlig mest synd i - de som kan utvikle forventning til en gave, ønske seg den - og så få gleden av å få den, eller de som får og får og aldri setter pris på noe?

Det viktigste vi gir til våre barn er ikke leker og klær, men evnen til å føle takknemlighet, kjærlighet og glede. Og sånt kan man ikke uten videre kjøpe seg til :)

Jente

23.06.2014 kl.09:48

Jeg er en 14 år gammel jente, og i år er jeg så heldig at jeg får dra på ferie i utlandet, men det er ikke alltid sånn. Mine foreldre har ikke så god råd, men jeg har det helt flott for det. Jeg har fire søsken, og pappa har den eneste inntekten, så noen ganger blir det litt trangt med penger, men jeg og mine søsken har det helt flott for det. Og jeg er helt enig med deg! Unger trenger ikke å få dra på ferie til syden vert år eller å ha masse dyre klær. Det eneste vi barn trenger, er egentlig noen som bryr seg. Jeg har vokst opp med å arve klær fra familie og venner, og mine foreldre kjøper ting som er på tilbud og dato varer, og det har ikke jeg noe problem med. Tvert i mot, så gjør det meg bare flinkere på å spare penger. Så jeg har det helt flott, uavhengig om foreldrene mine har masse penger, for jeg får alt jeg trenger, og mer til! Så jeg synest dette innlegge var helt fantastisk!

Henriette

23.06.2014 kl.13:54

Fantastisk! Jeg selv er straks 20 år og har vært i varmere strøk 1 gang, det var to mnd før 18 års dagen min. Men for en barndom jeg har hatt, vi har ikke hatt verdens beste råd opp igjennom, og når jeg da har 5 søsken blir det ikke billig å dra på ferieturer. Vi har vært på campingturer i Norge, leid feriehus i Danmark, spist masse is på verandaen hjemme, dratt på ferie hos familie som bor 3 timer unna, badet masse, camping i Sverige. Jeg er fra en familie med hverken god eller dårlig råd, men jeg har lært av min fantastiske mor og min fantastiske bonus pappa at det ikke blir mer morro enn man lager selv.

Syns dette presset skal vekk fra barna. Jeg kan ha det ti ganger mer morro på verandaen hos mamma med familien og leker, enn 1-2 uker i varmere strøk hvor vi svetter i hjel, må telle kronene før vi går på restaurant. Det er så mye å gjøre hjemme her i Norge :) er så lite som skal til for å glede et barn - utnytt det.

Og siden jeg visste at vi ikke hadde økonomi til at jeg kunne få alt jeg pekte på og lommepenger støtt og stadig, skaffet jeg meg jobb som 15 åring. Og så glad jeg er for det nå. Jeg kan håndtere min egen økonomi, jeg har lært å spare til det jeg virkelig vil ha, og at ingenting her i verden kommer gratis :-) så her sitter jeg, 5 år etter min første arbeidsdag, med eget sted å bo med en fantastisk samboer, en nydelig liten valp og en god jobb :)

Så heller akkurat nok penger til å holde til lønninga kommer igjen, enn å skrape to uker i forveien for at man skal gi barna en utrolig dårlig start på voksen livet!

Adele

23.06.2014 kl.17:52

Hei du! Jeg har nå lest igjennom inlegget ditt mange mange ganger.. Jeg er født i 1989 og har absolutt ikke fått puter under armene. Jeg vokste selv opp med en storebror som var rundt 2 år eldre en meg, og en mamma som fikk meg da hun var 19. Forholdet mellom far og mor varte ikke og de gikk fra hverandre da jeg var 3. Min mor valgte å gå hjemme deltid med oss de første årene og vi hadde ABSOLUTT ikke god råd, men vet du hva? når jeg var liten ante jeg virkelig ikke dette.. Jo visst hadde vi arveklær! Jeg gikk vel mer i "gutteklær" som liten, en jeg gikk i kjoler. Vi var aldri på sydenferie, tusenfryd eller lignende. Vi fikk ikke alt vi pekte på, og vi lagde altid hjemmelagde julegaver til alle i familien hvert år. Vi var hos vår far annenhver helg og han hadde en god del mer penger grunnet nye kona si. Så der var det tusenfryd, syden, dannmark, masse leker, tv på rommet osv. Men vet du hvor jeg har de fineste minnene fra? Jo det er tiden hos mamma. Jeg har så utrolig mange varme og gode minner, og la aldri merke til lite penger, for hos mamma var alltid huset vårt fyllt av en enorm kjærlighet! Og kjærlighet koster så absolutt ikke penger.

Det er først nå i senere tid mamma har fortalt med hvor ekstremt dårlig råd hun hadde. Hun er foreksempel ekstremt god i hoderegning, da hun alltid måtte regne sammen varene i butikken, vi ble sent til mormor og morfar siste helgen i mnd, rett og slett fordi mamma ikke hadde råd til mat for mer en en person. Godisen på lørdager var alltid en boks med billig is. ( dette fordi hun ikke hadde råd til godteri) Da lå vi alltid på dynene våres på gulvet og så på film mens vi spiste ut av boksen med skjeer. nei barndommen min er en tid jeg aldri ville vært foruten, og jeg velger å tro at dette kanskje har noe med at vi ikke hadde mye penger i det hele tatt, og mamma måtte være kreativ. Mamma lagde det meste av klær selv, og når det var karneval i barnehagen lagde mamma dette selv, da det var mye billigere. Alt av sengetøy/gardiner o.l var hjemmelaget med en enorm kjærlighet. Jeg er evig takknemmelig for min barndom! ( og du å fin jeg følte meg på karneval i barnehagen med hejmmelaget Esmeraldra kostyme) =)

Så nei det er absolutt ikke synd på dine barn, jeg vil heller si de er enormt heldige!

( beklager for lang kommentar)

Ane

23.06.2014 kl.18:19

Må le litt av dynamikken mellon innlegget og kommentarene her. Ser litt sånn ut:

Innlegg: Vi har kanskje ikke alt men vi har det meste og noe av det er ting man egentlig ikke strengt tatt trenger, så det er ikke synd på oss.

Kommentarer: Slutt å klage, dere har kanskje ikke alt men dere har det meste og noe av det er ting man egentlig ikke strengt tatt trenger, så det er faen ikke synd på dere i det hele tatt!

Hehe...

Anonym

24.06.2014 kl.11:34

Hei, må bare si at jeg liker deg bare bedre og bedre. He he:) Jeg har ikke fulgt bloggen din så mye tidligere, rett og slett fordi at vi har stikk motsatt personlighet.

Men nå vekket du interessen min, jeg må si at det var utrolig tøft gjort av deg og skrive dette innlegget!

Og takk for tankevekkeren!

Vi er selv i en situasjon nå hvor vi sliter med Meget dårlig råd.

Vi har vært dumme og vi er i en tragisk gjeldsituasjon.

Vi valgte å ta kraftig tak i det for 1,5 år siden, slik at alt er ferdig nedbetalt innen barna våre blir større. Men du fikk meg i dag til å innse at det ikke er synd på barna mine heller.

Selv om vi går i minus hver eneste bidige måned så har barna alt de trenger, pluss litt til.

Det er som du skriver, vi voksne som setter standaren hvor mye barna skal ha for å være lykkelige.

Vi lever i et kvalmt sammfunn hvor vi lærer barna våre å leve i overflod!

Forresten, jeg går også å jakter på varer til halv pris pgt. dato. Kjempe lurt:) Rema 1000 har jo også grovt kneipbrød til 8 kroner;)

Moving On

24.06.2014 kl.12:15

når jeg var liten, trodde jeg vi hadde god råd.

jeg trodde penger var noe vi bare kunne gå i " luken i veggen og hente"

jeg fikk jo det jeg ville - trodde jeg-

NÅ i eldre alder har jeg sett at vi hadde ikke det vi.

vi fikk også arveklær , jeg har aldri vært på sydenreiser med familien min, aldri vært på noe ferie i det hele tatt, uten om på hytten.

jeg fikk arveklær, arvesko, jeg fikk fjellsekk som skolesekk.. da hadde jeg skolesekk og fjellsekk om det skulle bli nædvendig..

men jeg merket ikke NOE ut av det.

jeg tenkte ikke over der..

og feriene på hytta - BESTE ferieminnene ever.

fangefrosker, løpe barbeint inn i krattet, se hester - kyr sauer som går løst på fjelle og få mulighet til og gå bort til de, bade i bekken.. konkurrer med søsken om å vaskse håret i det iskalde fjellvannet.. FANTASTISK..

det var da ikke syns i oss barna heller. hvorfofr var det synd i oss, vi storkoste oss.

jeg gledet meg til sommeren, fårdi daa skulle VI som familie være mer sammen, da skulle jeg og mamma gå på turer, jeg og søsken skulle bade, spise is.. pappa lot oss være oppe og vi lagde bål av furugreinene og grillet pølser og spilte kort til vi sovnet rundt bordet og ble bært i sengs. DE var ferie..

husker jeg fikk et nytt telt, som jeg hadde ønsket meg i flere år..

jeg gråt av glede, jeg gråt lenge!! og når jeg fikk det, så ble jeg i ekstase!!

Så lenge barna blir elsket, så er det ikke synd i de.

Det er en stor forskjell! =) Som du selv sa!

hanne

24.06.2014 kl.15:03

for en herlig blogg. vi bor i finnmark og når jeg var liten bestod sommeren av å reise til min bestemor som bodde på en øde plass, der alle søskenebarna møttes, vi bruke meste parten av dagen i fjæra og letet etter tangsprell, erremittkreps, vi lagde laberinter i det høyegresset, vi fikk plukke jordbær og spise de uten å vaske de, nypotet rett av jorden å bare børste av de jord for å smake, rabarbra som var så lang at vi måtte stå på stol for å nå opp de dyppet vi i sukker å spiste de, vi var med en liten båt ( knapp nåkk til at vi måtte bytte på hvem som skulle får dra å fiske) vi smidde fiskestenger av trær og knøt nylond rundt før vi knøt på en fiskekrok og festet en mark på, vi sov flere barn på et rom,. jeg er riktig nok bare 22 år men har ikke vært på mye storby feire, har aldri vært i syden, bare i norden . men min ferie som barn lenkter jeg etter, kan ikke fårestille meg en bedre sommerferie å sånn vil jeg at min gutt også skal ha det. feiren handler ikke om hvor man skal, men hvem man skal tilbringe den med og det er viktig å lærne de små håpefulle det. det er ikke synd på barna som ikke får reise til det store utland, det finnes små perler over alt, plasser som ikke er utforsket, fjell man kan bestige, og barn på lekeplassen. ingen plasser er vel bedre enn hjemme?

Vina

24.06.2014 kl.20:26

Fin holdning! Vi var på stranda en vakker vårdag, når isen ikke hadde gått helt, men det var noen pytter her og der langs bredden. Der satt ungene og lekte seg, i timevis og hadde det øyensynlig morsomt. Så, nei - man trenger såvisst ikke å reise langt og til eksotiske steder for at barna skal få seg en fin opplevelse. Trygghet og trivsel er viktigst, og det finner man like gjerne rett utenfor inngangsdøra.

24.06.2014 kl.22:10

Jeg er 17 år ,og hele livet mitt har jeg alltid vært den jenta som har en familie med best økonomi og alt i den duren, men alikevell er jeg utrolig glad for at foreldrene mine aldri har gjort meg bortskjemt for det, de har satt krav og de har sagt nei gang på gang når jeg har ønsket meg noe. Ikke fordi vi ikke hadde råd, men for at jeg skulle skjønne at man faktisk ikke kan få alt man vil selv om man har mye penger. Men så har jeg andre venninner og kompiser, som stadig får masse penger av mor og far,og ditten og datten. Og jeg vet at dems foreldre tjener mindre enn mine, og har kanskje ikke den beste økonomien , men alikevell prioriterer de å gi barna sine ting i hytt og gevær, men i midten av måneden sitter de der med nesten ikke penger til mat. Er glad for at mor og far har gitt meg et sunt blikk på hva man burde bruke penger på uansett hvor mye penger man kan ha.

Og du, du er en fantastisk mor, og det er overhode ikke synd på barna dine. Det beste jeg visste var å løpe gjennom sprederen og leke i sandkassa når jeg var liten. Og det kan du ikke i USA, hvertfall ikke på samme måte :)

Nanna

24.06.2014 kl.23:11

Tror ikke helt redaktøren av babyverden har skjønt hva det handler om. Og jeg er sannelig ikke så sikker på om du har skjønt det heller. For det er ikke disse barna det handler om, de som ikke kan reise utenlands i år. Det handler om de barna som aldri(!) kan reise noe sted, de som ikke har råd til å være med på fotballtrening, de som ikke får noen gaver til jul eller bursdag, de som aldri drikker brus - enten den er på boks eller flaske, de som ikke har stor familie, de som ikke har et sosialt nettverk, det handler om de som lever i fattigdom. Det ER mye man kan gjøre som ikke koster noe som kan gi gode minner, men kanskje ikke like gode som hvis man hadde hatt et valg? For vi velger og prioriterer, mens disse barna må. http://bymisjon.no/Byer/Drammen/Nyheter/barnefattigdom-og-konsekvenser/

Tuva

25.06.2014 kl.00:40

Jeg har sett nesten bare positive kommentarer her, heldigvis, så jeg har ikke tenkt til å skrive en kjempe lang tekst om det. Jeg går bare rett på sak.

Uten å kjenne til hvordan dere lever, eller hvordan dere har det - Kan ikke dette påvirke barna i senere tid?

I vår generasjon (1999->)så tror jeg ikke at mange av vi unge syntes det hadde vært så veldig kult om moren vår laget en "dagbok" om det private livet vårt som ble lest av hele Norge. Hvor det står hvor dårlig råd vi hadde,bilder av hvor tom kontoen vår var, billig is på lørdager som godteri, ikke sydenferie,hvordan vi bare hadde senger å sove i, og at foreldrene mine faktisk skriver at vi ikke fikk gaver verken til bursdag eller jul. Barna kan lett bli mobbet for dette når de begynner på skolen.

Ja, jeg er glad på dine vegne for at du er stolt over familien din. Men tenk litt på hva disse barna kommer til å møte i fremtiden.

De er såpass unge nå, så det nytter ikke å spørre dem om du får "tillatelse" til å legge dette ut NÅ.

May Kristin

25.06.2014 kl.00:58

Hei!

Jeg er helt enig med deg. Jeg er nå 18 år, og da jeg var liten fikk jeg stadig nye klær som jeg gledet meg over at var de gamle klærne til kusina mi. Da vi sto opp om morgenen gikk vi til farmor og farfar fordi mamma og pappa begynte tidlig på jobb, og ikke hadde råd til å sende alle tre på SFO på morgenen også. De beste ferieminnene jeg har med familien er den helgen rett etter skoleslutt vi pleide å ha på en øy utenfor der vi bor sammen med noen av vennene til mamma og pappa og deres barn. Det plaget meg aldri at vi ikke hadde egen båt å dra over med, eller eget telt å sove i. Vi pleide å dra på stranda nesten hver dag, pakket med oss vannflasker og brødskiver med smør, rødløk og salt (annbefales veldig å ha med på stranda, forresten!), solkrem og håndklær. Vi var ikke på noen ferie før jeg som yngst hadde fyllt 9 år, da tok vi for første gang bilen og kjørte rundt med et lånt telt til bl.a. Bergen, Kristiansand og Sandnes, og jeg var skjeleglad for å få se kaptein Sabeltann! Med andre ord; det er ikke synd på barn som ikke har "alt", de det er synd på er de som hele tiden får det de vil ha og ikke rekker å glede seg over nye ting før de får enda nyere ting. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke ble en bortskjemt drittunge med puter sydd under armene, for det må være kjedelig, det!

25.06.2014 kl.01:03

Er det en livsnødvendighet å flytte til Spania?? Og herregud stakkars dere som må drikke Pepsi max på plastflasker... Håper iallefall den er kald.. Du er virkelig på sykkeltur!!!

25.06.2014 kl.02:38

Bra skrevet. Vi har det også trangt, men ikke pga yrkesvalg eller at vi har bodd utelands men fordi mannen min er dømt til å betale halve lønna si i underholdningsbidrag til ei dame som klarte å lure han for 10 år siden. En ting er at man skal betale for barn, en annen ting er at det bør være en rettferdig fordeling. Det Nav forteller meg etter endt antall klager er at det faktisk er riktig slik det er nå. Det er faktisk slik at jeg skal tilbringe hver eneste lørdag og lange dager på jobb. Jeg må jobbe i hele sommer fordi det er jo ikke noe igjen av min manns lønning. Han betaler skatt og barnebidrag. Jeg har aldri vært snobbete eller opptatt av å leve flott, men for meg er tid dyrbart og tid koster. Alle timer jeg er borte fra mitt barn, og alikevel har jeg ikke råd til å kjøpe en forsvarlig bil å kjøre rundt med eller dra på ferie med familien min. Jeg hadde en gammel småbåt som jeg tok med meg inn i ekteskapet, den måtte jeg selge fordi vi måtte klare å overleve. Samme sommer som jeg solgte båten min så kjøpte hun seg helt ny campingvogn og dro på flott ferie til Tyrkia. Året etter var hun 3 uker i USA hvor det ikke ble spart på noen ting.. Hvorfor skal en alenemor kunne leve i overdåd samtidig som hun er student? På julaften spurte mitt barn meg om hvorfor de fikk så mange pakker og ikke henne. Men egentlig er det bare en ting hun ønsker seg og det er å se mamman sin lykkelig. Det har hun fortalt til pappan sin. Hun ser vel at jeg er sliten. Det er så fryktelig urettferdig og vondt at det skal være slik. Og når alt kommer til alt så skal det være ok å lure en mann trill rundt, ta fra han retten til å selv få velge når han skal bli far?! Abortloven er ikke likestillt og det burde vært forbudt å si at man er sikret prevantivt når man går inn for å bli gravid. Nå høres jeg sikkert fæl ut og jeg tråkker sikkert på manges tær, men det finnes ikke noe rettferdighet i at mitt barn skal lide for at noen andre barn skal leve i overflod.

En gang i tiden så kanskje jeg også skriver et ærlig blogginnlegg eller rett og slett så skriver jeg en bok.. Kanskje jeg forteller om min Nav-historie på VG.... Problemet er at det er så mange det kan gå utover.. Man skal ikke si meninga si her i landet.. Men jeg mener at det barn trenger er tid med mor og far, rikdom av kjærlighet og trygghet. Mitt barn skal få mye av kjærlighet, men desverre har jeg ikke tid... Hadde jeg bare kunne hatt mulighet til å velge... Jeg kunne veldig gjerne ønske å leve sparsommelig for å tilbringe tid med familien min.. Men jeg er dritt av å ikke ha noe igjen....

Elisabeth Regine

25.06.2014 kl.07:36

Takk. Takk for ett ekstremt ærlig innlegg! Vi har hatt det slik i mange år nå, og nei, jeg vet med sikkerhet at mine barn ikke får traumer av verken å gå glipp av sydenferier eller å ikke leve i luksus. Og jeg tror vi er snilde med barna våres fordi de ikke får alt de peker på og må ønske seg ting til bursdagen sin, for det er sånn det burde være! Det er ikke meningen at barn skal få alt de ønsker, de tar skade av det! Så takk igjen, håper flere kan være like ærlig og faktisk si til sine venner også at, vi har ikke råd til å bli med på sydenferie, istede for å ta opp kredittlån og betale for det i flere år fremmover og ødelegge familieøkonomien bare fordi man ikke tør å si at man ikke har økonomien til slikt!

Ann Kristin

25.06.2014 kl.12:52

Det er bra at du tar til motmæle for denne grusomme dama som skrev at hun fikk vondt i mammahjertet.. Blæææh. Men jeg synes litt synd på barna dine som får brus, og attpåtil Pepsi Max, det er jo farlig, og ikke minst vanedannende.

Ingrid

25.06.2014 kl.23:06

Fantastisk innlegg! Jeg er så absolutt enig med deg. Jeg husker jo knapt sommerferiene fra jeg var yngre enn 12. Og som du sier, det er så utrolig mye viktigere med en familie som viser kjærlighet, enn alle verdens penger.

Ida

26.06.2014 kl.00:11

Hei!

Jeg synes bloggen din er helt fantastisk! Du får meg til å le meg skakk på samme tid som du kommer med gode innlegg som får tankene til å surre og gå om mer seriøse ting.

Jeg er født inn i denne typiske glasurgenerasjonen og vil fortelle om en sommerferie da jeg var rundt 6-7 år. Jeg husker bare deler av dette, men har blitt gjenfortalt det meste. Det var vel sommeren 1998, jeg hadde nettop fullført 1.klasse på barneskolen og onkelen min ønsket å ta meg med på skikkelig danmarksferie med hans familie. Jeg ble hentet i nordnorge av han og vi fløy til østlandet. Derfra kjørte vi til sverige og var innom liseberg før vi kjørte mot danmark. I danmark bodde vi på ulike campingplasser i telt, et stort familietelt. Vi var innom alle mulige familiearraksjoner, blandt annet legoland. Jeg hadde litt hjemlengsel og husker bare brøkstykker av turen. Senere på sommeren var jeg med min familie på helgenesøk på en hytte til et vennepar av foreldrene mine. Vi bodde trangt husker jeg. Iløpet av den helga fisket vi krabber på brygga, handlet på en liten lokalbutikl og vi rutsjet på en hjemmelaget rutsjebane.

Da skolestart begynte igjen var pappa med meg første dagen. Læren spurte oss hva vi hadde gjort den sommeren og jeg rakte ivrig opp hånden. Da det ble min tur fortalte jeg med stor iver og glede om hytteturen og nevnte etter oppfordring av pappa dansketuren.

Syns dette viser godt at det er ikke nødvendigvis disse store, eksklusive turene barn syns er best. Jeg tenker at dette er gjerne foreldrene sine behov og at foreldrene inprinter barna med at det er ordentlig ferie.

Jeg tror at med litt kreativitet kan barn få en helt topp og opplevelsesrik ferie selv i egen stue/hage/nærområde!

Kirsten

26.06.2014 kl.11:26

Jeg har mange gode minner fra barndom uten ferier annet enn besøk hos tanter og onkler sammen med fettere og kusiner, og selv om mine barn har opplevd ferier både i inn og utland så har de aldri ymtet et ord om at det er nødvendig. venner hjemme har nok betydd mer, samvær med andre og badevær der man er. jeg har kjøpt masse på loppis gjennom tidene og bruker ofte finn.no om jeg trenger noe finnes det stort sett på gis bort. har ikke noe forhold til ting og tang men at jeg har fiske barn og barnebarn Ønsker dere en flott sommer.

Kristine

27.06.2014 kl.08:34

Så forfriskende lesning! Og helt i tråd med hvordan vi lever. Vi har hatt "dårlig råd" i 8 år og det tar nok ett år til før vi lever behagelig. Våre barn har alttid arvet klær eller fått nye klær av bestemor når hun synes at det har gått for lenge mellom hver gang de får noe nytt. Når eldstemann må han nye sko (han kan ikke bruke arve-sko pga føttene) så betyr det at vi må forberede oss på det økonomisk et par måneder i forveien. Vi har faktisk budsjett, og takk og lov for det, ellers hadde vi stått med skjegget i postkassa når de store utgiftene kom. Da eldstmann uventet måtte gå til reguleringsspesialtist ble jeg svett på ryggen: hvordan betaler vi dette? Barna våre har aldri hatt "skikkelig" ferie, ikke slik som vennene sine...MEN...du og du: vi har lykkelige barn med lykkelige, dog slitne, foreldre! Barna våre takker og bukker for alt de får og setter pris på de små gleder i livet. Svømmebasseng og vannkrig ved varmt vær, å lage saft-is sammen, å lage hjemmelaget pizza sammen...det er ikke store innsatsen det krever for å gjøre barna lykkelige, selv når man har lite penger :)

mona

27.06.2014 kl.21:16

Vi er mange som elsker barna. Vi er mange som ikke skal ut av landet. vi er mange som velger livet med barna istedenfor livet utenfor barna. Vi elsker dem.vi er der sammen med dem. Vi har det akkurat som deg. Vi koser oss med virkeligheten og hva den gir oss. Og vi er dem som kommer best utav det. Vi skaper hverdagsminner og vi skaper kjærlighet til livet som barna våres koser seg med. De vokser opp med bena på jorda og vet å drømme seg bort litt. Kan holde på drømmer og en dag....en dag i løpet av livet nå dem...for så å skape nye drømmer.

Merete

18.07.2014 kl.19:55

Godt skrevet. Vi hadde også noen litt trange år når barna var små. Studielån, barnehage, huslån og deltidsstilling på meg. Fikk låne en hytte billig på Geilo. Vi tok turer til de stengte barnehagene. Noen måtte vi kanskje gå i om ettemiddagen. Gratis og kjempemoro for 2- og 3- åringen. Har foreldrene det bra (greier utgiftene) er de mer fornøyd og har mer overskudd til barna. Barna elsker det.

Det er ikke vits i å bruke penger man ikke har.

Skriv en ny kommentar