hits

Brev fra et glasurbarn

22.06.2014 - 20:21 74 kommentarer

Etter mitt forrige innlegg, der jeg skrev at det ikke er synd på barna mine fordi vi ikke har råd til utenlandsferie i år, fikk jeg en mail fra en 22 år gammel legestudent.

Hun kaller seg et produkt av glasurgenerasjonen.

Glasurgenerasjonen, eller divagenerasjonen som den også kalles, er et begrep som brukes om barn født mellom 1980 og 2000. De har fått alt de har ønsket seg gjennom hele barndommen. Foreldrene har sydd puter under armene deres, og gått foran og børstet alle hindringer av veien. Barna har aldri fått kjenne på verken motstand, dårlig råd eller vonde følelser. 

Glasurbarna er flinke og selvstendige, men er også vant til å få ting lagt i hendene. De blir omtalt som kravstore, bortskjemte og selvsentrerte. 

Les innlegget mitt: La nå barna få seg en på tryne!

Les innlegget mitt: La nå barna få kjenne på alle følelsene sine, da

 


Foto: Creative Commons - Carmen Cai


Det var en tankevekkende mail jeg fikk fra denne jenta. Jeg har fått lov til å dele den med dere. 

I vår streben etter å være verdens beste foreldre, kan vi fort gå i den fella at vi kveler barna våre med omsorgen.

Alle foreldre der ute som lurer på om dere gjør det riktige ved å la barna få litt motstand. Og alle foreldre som går rundt med evig dårlig samvittighet og føler at dere ikke er gode nok. Denne er til dere:

 

Kjære Marte! 

Jeg vil bare komme med en kommentar til ditt forrige blogginlegg, som fikk meg nesten til å grine. Grine av meg selv, fordi jeg er så jævli kvalm og overfladisk og mistet så å si alt av bakkekontakt. 

Jeg er 22 år, studerer 2. året medisin i utlandet.
Jeg er fra en familie med litt ekstra til overs økonomisk. Jeg er enebarn. En skikkelig "flink-pike-drittunge". La meg forklare. 

Siden jeg var liten har jeg alltid hatt lyst til å være lege, det var drømmen og det er det fremdeles, jeg skulle prestere på alt, og jobbet hardt for å være en perfekt datter.

Jeg brukte gjerne en hel dag på å bake kake til avdelingsmøtet til min mor, jeg vasket badet mitt (ja, mitt, det med både boblebad, steamdusj og innebygd anlegg) hver dag, jeg bruke 1.5 time på å gjøre meg klar til skolen hver dag (vel og merke i mitt flotte walkincloset). Jeg spiste havregrøt uten sukker hver dag. Jeg kom aldri hjem med lavere karakter enn 5. Hver gang. 

Men dette tok på. Mot slutten av 3. klasse på videregående var jeg mentalt utslitt, og kom ikke inn på medisin i Norge. Livet var ødelagt. Faen! Nå kunne vel livet bare ende. Men jeg bet i det "sure eple" og søkte meg til utlandet. Så... her sitter jeg da, snart ferdig med 2. klasse. Jeg har en eksamen igjen, og her har jeg nettopp sittet på skype med mamma å klagd på hvor utrolig kjipt jeg har det og hvor tungt livet er.

Så svipper jeg innom bloggen din, bare fordi den lå på topplisten blant alle de andre bloggerne i en helt annen katogeri enn du er. Leste innlegget. Følelsen av skam kom over meg. Skjøv den til side. Så kom den igjen. Så gråt jeg. Helvete, FOR en drittunge jeg er.
 
Jeg  gråter til tide og utide over hvor tungt jeg har det. Sannheten et at jeg er et produkt av "glasurgenerasjonen". Når det gjelder økonomi: jeg handler ALT jeg vil på butikken, jeg kjøper blomster hver helg, vi har vaskehjelp, jeg har den dyreste leiligheten i byen, jeg har lysestaker på bordet verdt over 2000 kr, jeg har en fryser så full av mat at jeg må kaste det før jeg drar hjem om en uke, jeg har walkincloset, jeg har flere designervesker, og en ekstra skal jeg få når jeg kommer hjem, fordi jeg ikke har spist godis på 3 måneder!

Jeg har nesten aldri vært på min egen nettbank. Vet ikke helt hvordan man gjør det. Jeg gjentar, jeg er 22.... dette er galskap! Hva har jeg å klage på? Jeg har ingen økonomiske problemer, jeg har ingen bekymringer i livet, jeg er frisk, mamma og pappa er friske, jeg har en flott familie, jeg har snart kommet meg gjennom et av de tyngste studiene i verden.

Likevel er jeg ikke stolt, og likevel sitter jeg dag etter dag å sikler etter nye designervesker, tenker på alle de problemene jeg har, som egentlig bare er irrasjonelle.

For: NEI det er ikke et problem at jeg ikke har vasket sengeklærene mine på 5 dager, NEI det er ikke et problem at jeg er tom for brun ris og må spise pasta til middag, NEI det er ikke et problem at jeg glemte å sette vasen med tulipaner ute for natten. NEI det er ikke et problem at legefrakken ikke er strøket til i morgen. 

Jeg hadde hatt godt av at mamma sa NEI til meg noen ganger, jeg hadde ikke trengt alt jeg fikk i barndommen, jeg trengte ikke 34 barbiedukker mamma, jeg kunne betalt billappen selv pappa, vi trenger ikke bo på det dyreste hotellet mamma, jeg trenger ikke 400 kr til å dra på kafe pappa. 

Jeg prøver ikke legge skylden på foreldrene mine, jeg prøver bare å si at mange av oss (ikludert meg) hadde trengt å fått en på trynet, opp til flere ganger, og kjent LITT motstand, kjent LITT sjalusi, skulle ha lært å dele LITT tidligere. Fordi jeg er jo skånet for alt dette. Men jeg innså virkelig ikke før jeg leste blogginlegget ditt, at dette er jo ikke bra! Det skal ikke være sånn! 

Det er da for faen meg ikke synd på meg!! Og ikke er det synd på barna dine heller! De har det jo kjempebra! De er friske, raske og flotte barn. Slik var jeg også, jeg tenkte bare ikke så nøye over det. Inntil nå, etter jeg hadde bestilt meg nok en dyr merekvare på nettet.

Mye vil ha mer. La oss for Guds skyld stoppe trenden. Det er ingen skam å si: "NEI dette har jeg ikke råd til, men vi er lykkelige likevel!" For det er jo jammen meg sannheten. 

Og TAKK for det flotte inlegget ditt! Fra nå av skal jeg fortelle meg selv at jeg er bra nok som jeg er, det er ikke synd på meg, og jeg skal jammen tenke meg om før jeg kjøper noe neste gang, før jeg dømmer noen neste gang, og før jeg tar fatt på mine irrasjonelle følelser neste gang!

Og jammen meg skal jeg bruke mye av legelønnen  min på mine foreldre! (De skal få bo på et fint gamlehjem... hehe!) 
TAKK Marte for en klask i trynet, og TAKK for at du har en så ærlig blogg! 

Og takk til deg, kjære legestudent. Du har fått meg til virkelig å innse at motstand er ikke bare greit, men helt nødvendig for barna våre. Lykke til videre, både med studiene og innlogging i nettbanken. 

74 kommentarer

Cathrine Narum

22.06.2014 kl.20:35

FANTASTISK!

Jeg må bare legge til at jeg er født i 1987 og jeg har ikke blitt sydd puter under armene på, noe jeg er evig takknemlig for! :D Takk mamma og pappa! :)

Irene

22.06.2014 kl.20:38

Denne mailen fikk meg til å innse hvor vitkig og riktig vårt valg om at jeg skulle jobbe deltid og være mye hjemme mens barna var små egentlig var!

I tillegg til at jeg var mye til stede for dem, så ble "den kjipe bieffekten" litt dårlig råd. Vi har aldri kunnet gi dem alt de pekte på. Vi har aldri reist på dyre ferier. Nå ser jeg at det har gitt dem en enda bedre bakgrunn for livet enn jeg har tenkt på!

Takk til jenta som uttrykte det og takk til deg, Marte, som delte det videre med oss og som har satt et viktig tema på dagsorden!

Lammelåret

22.06.2014 kl.20:42

Svært ressurssterke mennesker har definitivt et ekstra ansvar for medmennesker som ikke er like privilegerte, for er det noen som setter standarden for materiell status, så er det de rikeste av oss. Så ja, jeg er absolutt enig i at det er på tide med en wake-up-call!

Og hva er det egentlig med foreldre som er redde for "nei"? Som trekker nei'et tilbake med en gang det møtes av en protest, et hyl?

Sovebebibloggen

22.06.2014 kl.20:46

Hei legestudent!

Det virker som du har selvinnsikt og evne til refleksjon i bøttevis, så jeg tror du er på trygg grunn!

Og jeg håper du Marte, reposter dette innlegget hvert eneste år fremover, sånn at du kan minne meg på å ikke glasere He så innmari, selvom vi strengt tatt har muligheten.

Inger Marie

22.06.2014 kl.20:48

Jeg er født som nr 4 av 4 barn, har arvet 98% av klærne mine som barn. Vi hadde ikke råd til sydentur (min første var faktisk min bryllupsreise) kos for oss besto i hjemmebakte rundstykker og kakao. Sommerferien besto av 2 uker i leid campingvogn (følte oss MEGA heldige og hadde masse gøy å fortelle) wllrs var vi hjemme. Min fantastiske mamma snudde på hver krone, syklet og svømmet og klatret og lekte med oss. Jeg vil påstå at vi 4 søsken hadde en utrolig minnerik og god barndom, vi sitter fortsatt og mimrer med tårer i øyekroken for alt det gode vår mamma og pappa gjorde for oss. De gjorde alt de kunne og gav oss utallige gode minner. Så- det kommer KUN an på foreldrene spør du meg. Min hjertegode mamma sa alltid " ta den utdannelsen du vil, det viktigste er at du har det godt og har tak over hodet" :-) det kommer som sagt kun an på foreldrene- å gjøre folk av barna- lære dem å dele, lære takknemlighet og glede over små ting. Det viktigste for meg som jeg viderefører til mine barn er nettop takknemlighet- å si takk-, og ikke ta noe som en selvfølge. Rørende innlegg dette må jeg si, og en påminnelse om at jeg nok likevel var en av de heldigste i klassen fordi jeg hadde gode foreldre som rustet meg godt ut for voksenlivet.

Trine Øfsti Bråten

22.06.2014 kl.21:02

Flott innlegg og en tankevekker for mange. Barn skal bli oppdratt til å bli selvstendige mennesker som finner sin vei i livet. Da hjelper det lite å støtte oppunder glasurgenerasjonen, divagenerasjonen eller å være helikopter eller curlingforeldre. I min siste blogg fra i dag skriver jeg om foreldre som har ambisjoner på barnas bekostning, noe jeg mener heller ikke er bra for et barn. Kjempebra blogg du har, liker måten du skriver på :-) Hilsen Trine

EventyrElin

22.06.2014 kl.21:10

Jeg vet for en gangs skyld ikke helt hva jeg skal si, men mailen fra den reflekterte legestudenten traff meg. Og så er jeg veldig enig med Lammelåret. Takknemlig for den oppdragelsen jeg har fått, all bagasjen min. Og så håper jeg at vi som foreldre er i stand til å gi våre unger en god ballast.

Sesilie

22.06.2014 kl.21:53

Mine barn tilhører glasuren og de var dessverre blitt ganske gamle før jeg skjønte at de ble gladere for min tid enn nye leker...

Og jeg tror mange med meg går i denne fella, vi tror barna ønsker seg ting istedenfor kvalitetstid med oss voksne!

Så mitt råd til alle småbarnsforeldre er, bruk tiden din med barna, den tiden frem til de er 8-10 år er utrolig verdifull og du setter mye grunnlag for barnas grunnverdier der!

Hege

22.06.2014 kl.22:01

Er så takknemlig for at foreldrene mine ikke ga meg alt jeg pekte på, (selv om de fint hadde råd) men heller sa jeg kunne kjøpe det selv om jeg hadde penger. Et resultat av det var at jeg som 11åring gjorde masse småjobber for naboer. Det er digg å være ens egen velgjører! :D (tusen takk mamma og pappa!!!)

Men jeg ser hvordan det er lett å starte med putene tidlig:

- 3åring slipper å spise skorper (barnet blir så lei seg og foreldrene vil skåne barnet for dårlige matopplevelser.)

- Foreldre som gir belønninger for hver minste lille bragd (typ vaske hendene etter do = ny lekebil)

Som ansatt i barnehage har jeg alt for mange eksempler på puter under armene.

Fra barnet får tenner tar det ikke skade av å bruke dem. Og å huske å vaske hendene kan gjerne belønnes med en klem eller lignende samt ordene; nå var du flink som husket det selv! Du gjør deg selv en bjørnetjeneste når du gir materielle goder for alt mulig...

Og så lenge DERE bruker tid med barna deres så ligger alt til rette for at sommeren blir fin! Vi har heller ikke råd til å ta jr med på ferie, men er heldige som har familie som vi kan besøke en og annen helg.

Helt ærlig skjønner jeg ikke hva folk stresser med..

- Vannkrig er gøy (bruk bøtter, tomflasker etc)

- Bygg hytte med barna av det dere finner (spionhytter som går i ett med landskapet.)

- Såpebobler

- Allier dere med naboer som har barn og finn på ting sammen. Også kan dere spille kubb og ha tautrekking.

Bare kreativiteten setter grenser!

God sommer!

Maria

22.06.2014 kl.22:17

Og her kommer enda et bevis på at billig og nært ofte er det beste! :) Tror jaggu jeg skal gjøre dette med mine barn! <3

http://buzzit.no/skjelvende-gjor-han-seg-klar-en-date-du-vil-ikke-tro-hvem-han-har-bedt-ut#.U6alxzvEGSm.facebook

lene

22.06.2014 kl.22:37

Hvis du hører den jenta der skrive, så snakker hun om "sydd puter under armene", det er bullshit. Hun har fått det materiale, men leser du nøye på hva hun skriver har hun hele livet strevd etter å være perfekt på alle punkter. Hun har på ingen måte vært skånet for noe, hun er bare heldig å har vokst opp i en familie som hadde god økonomi. Så nei, den jenta der har ikke vært skånet for "verden som den er i dag".

didiregine

22.06.2014 kl.23:14

fantastisk skrevet. det er en tankevekker,ble veldig rørt.

du har en fantastisk blogg.har begynt å lese den.fortsett med det du gjør:)

Kari

23.06.2014 kl.00:02

Barn kan skjemmes bort på materielle goder, men ikke på kjærlighet!

Alt i alt virker legestudenten til å klare seg veldig bra! Man trenger alle vekkere inne i mellom. Overfladiske mennesker og flink-pike syndromet eksisterer i alle samfunnsklasser.

Kjerstin

23.06.2014 kl.00:22

Vi skal skrive dagbok hele sommeren sammen med datteren vår. Har ikke mulighet til ferie , men hun er heldig å skal få være med noen slektninger på hyttetur.

Her de 3 første dagene

fredag)lekt med venner, hockeykamp

lørdag )shoppingtur med venninner og deres mor. God lunsj. Besøk av besteforeldre om kvelden. Laget kunst av klesklyper, spist pizza.

søndag) lekt med venner, kjøretur til Byrkjedalen , spist god middag hos besteforeldre,slått bestemor i ludo mange ganger.

Forsetter det sånn tror jeg det blir en fin ferie. Trenger ikke alltid reise langt avgårde. Det fineste finnes rett rundt en.

Julie

23.06.2014 kl.00:49

Som alenemor har datteren min ofte måtte høre at vi ikke har råd. Nå blir det også enda trangere fremover, så for min del blir det nok stort sett brødskiver til hvert eneste måltid etter sommeren (nå er vi hos foreldrene mine, så her får jeg mat), og jeg kan bare drømme om å kjøpe noe som helst til meg selv. Jeg får helt vondt i magen bare jeg tenker på regninger jeg henger etter på betaling, over ting jeg skulle ha gjort (f.eks var jeg hos tannlegen for 1,5 år siden, fikk konstatert 4-5 hull, som jeg enda ikke har fått gjort noe med), og dessverre har jeg en bil (skulle gjerne ha solgt den, men jeg er helt avhengig av den) som krever sitt av kostnader. Og snart er det høst og vinter, noe som krever ekstra utgifter med tanke på ytterklær og ullklær og skikkelig skotøy. Jeg har tatt opp lån og levd på kreditt for å klare å betale viktige regninger noen ganger, noe jeg enda betaler for).

Og jeg tenker at alt dette er karma som biter meg i rævva etter at jeg så arrogant mente at "ingen kan være fattige i Norge, i så fall er det deres feil, at de ikke gidder å jobbe eller er narkiser eller noe" i ungdommen! Hadde jeg kunne reist tilbake i tid skulle jeg ha gitt meg selv en skikkelig på trynet!
Det at tid med foreldrene er viktigere enn dyre fine leker, lærte jeg tidlig. For sånn hadde jeg det. Hadde aldri en ny sykkel og ikke mange barbiedukker. Men jeg husker hvor uendelig glad da jeg etter laaaang tid fikk en babriedukkefamilie jeg hadde ønsket meg leeeeenge! Jeg gledet meg så utrolig mye over den. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort om jeg hadde fått den første gangen jeg pekte på den, da hadde jeg antagelig hatt mange andre også uten å tenke over det. At ting har sin pris er noe av det viktigste man kan lære barna sine. Det er ikke synd på barn som har mat i magen og foreldre som elsker dem og har tid til dem. De er de heldigste barna i verden!

renathe

23.06.2014 kl.09:16

Fint og viktig brev fra legestudent! Jeg er fra 80-tallet men har faktisk svært sjelden opplevd at noen har levd slik på min alder. Jeg møtte ei jente i Hammerfest og så var det eissom var et år mindre enn meg som hadde det slik. Nå er jeg tilbake på skolebenken som 27åring med flest i begynnelsen av 20-årene i klassen. Det ser jeg mye av det som står i brever. Om foreldrene som jobber så mye og kjøper heller barna. Jeg kjenner ei der faren lærer alle fagene hennes slik at han kan lære de videre slik at hun bare skal få A. Jeg skjemmer nok barna bort litt men prøver å gi de minst mulig. De har praktiske rom som er litt pene, mens vi foreldre sover i et kott :p nå kommer vi rett fra sydentur..min tredje reise til utlandet. Ungene har fått masse juggel og fått det de ville å spise.. men jammenta har vi spart til ferien også!!! Hatt det trangt lenge for å få komme oss bort litt :)

Hanne

23.06.2014 kl.09:36

Etter å ha lest noen av ferieinleggene dine, kommer jeg stadig tilbake til en ferie vi hadde Spania for fem år siden. Vår datter var da 10 år gammel. Vi ferierte sammen med ett vennepar slik vi hadde gjort i mange år.

Vi gjorde alle de tingene man gjør på ferie med småbarn- vi "slet" oss gjennom vannparker, dyreparker, strender og obligatoriske turer i svømmebassenget vårt på morgen og ettermiddager. Vi var godt fornøyde med vår innsats som foreldre, og tenkte at det er viktig å gi barna gode ferieminner. Og det mener vi fortsatt, men vi har nok snudd litt på hva definisjonen av gode ferieminner er etter en kommentar vår datter hadde en uke etter vi kom hjem fra denne ferien.

Min far hadde en gammel sjekte som vi var så heldige å få bruke på godværsdager og en en dag vi var ute på sjøen sier 10 åringen med stor iver : Mamma, dette er ferie! Endelig har jeg fått den gode feriefølelsen! Vi ble litt lange i maska, men vi skjønte hva hun mente- så moralen er at det er ofte god tid og det å ha opplevelser sammen som gir de gode minnene.

Anja Elisabeth Holt

23.06.2014 kl.09:41

@legestudent: for et flott innlegg, reflektert og fra "en annen verden". Først og fremst: Lykke til med studiene!

Ang. maten kan du gi den til medstudenter mot at de lærer deg å bruke nettbanken. Og du kan takke nei til ny veske. Du er tydelig på vei til å bli både voksen og reflektert, lykke til med studiene!

elle

23.06.2014 kl.11:56

Hun legestudenten kommer til å få seg det hun vil når hun skal bli turnuslege i Norge: en på trynet!

Laila

23.06.2014 kl.12:11

Flott innlegg - bra at man klarer å se seg selv i nytt perspektiv! Heia.

Meg

23.06.2014 kl.12:18

Synes det er så mye å finne på, gratis eller for en billig penge. Jeg hadde alltid noe å tilby mine barn, selv med dårlig råd. De er stinne av minner. Vi laget album, limte inn billetter, servietter, brosjyrer osv. Det er minbebøker de har tegna i, vi har skrevet historier og opplevelser. Vi hadde aktiviteter konstant. Det er bare å se seg litt rundt

Steffen Kristensen

23.06.2014 kl.12:29

Ser at det er flere blogger og tvserier samt rykter på at nordmenn er så bortskjemte og alt er lagt til rette for oss dagens unge. Dette er å gre alle over en kam. Der hvor jeg er ifra er ikke sånt som folk skal ha det til. Jeg er ifra Stavanger og i min barndom er det langt ifra slikt folk skriver om rikdom og bortskjemmelse. Grunnen til at jeg gidder å kommentere er fordi jeg vil si at det er ikke alle i Norge som er bortskjemte drittunger. Meg selv og min omgangskrets i barndommen hadde det ikke slikt folk skriver. Jeg er ´87 modell. og det jeg har av prestasjoner har jeg stått for alene.

Misforstå meg rett å bli født og oppvokst i Norge er det samme som å vinne i lotteri. Vi har gode muligheter for ett godt liv, men det er ikke alle som er født med sølvskje i munnen av for det om.

:-)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

23.06.2014 kl.12:52

Legestudent! Tusen tusen takk for at du lot Marte dele denne. Det var en skikkelig WakeUP call :)

Og takk til deg Marte for at du skriver så super bra :)

Påsan

23.06.2014 kl.13:55

Måtte le når jeg leste at du aldri hadde brukt nettbank. Kunne det ikke sa du ? Hvis du greier å handle på nettet greier du nok å bruke nettbanken også.

Torbjørn

23.06.2014 kl.13:58

Hei må si jeg stusser over att så mange skriver de har dårlig råd. Har selv en vanlig jobb og har tjent deretter. Men vi har da stor sett hatt grei økonomi. Hva gjør folk av pengene sine. Skjønner ikke hvordan det er mulig å ha dårlig rå i dagens Norge.

23.06.2014 kl.14:03

Bruk dobbelt så mye tid sammen med barna og halvparten så mye penger på dem som du hadde tenkt til, så skal du se at de blir fine folk.

Athinai

23.06.2014 kl.14:21

Dette var ok å lese...at noen satte navn på all denne galskapen. Kjenner noen av disse jentene av "dessertgenerasjonen, glasurgenerasjonen, oljebarna" som har curlingforeldre som løper foran og børster støvet av veien for barna sine. Ingen barn har godt av det.

Jeg kjenner en jente som nå er 17... Tror hun var den første 12-åringen som fikk den dyreste iphonen (på den tiden), rett etterpå måtte hun ha en bærbar MAC, så var det dyre designervesker, tannbleking til flere tusen, handlet bare på Eger i Oslo...jeg tenker, hva skal til for å gjøre denne jenta glad over ting? Hva skal man gi for å overhå det forrige hun fikk? Trenger vel ikke å være romforsker for å skjønne at dette bærer galt av sted, og at man nødvendigvis ikke er "snill" mot barna når de blir sydd putet oppunder armene på. Barn og ungdom trenger motgang ellers klarer de seg ikke ute i den store verden senere...its a jungle out there, og velkommen til virkeligheten!!!

23.06.2014 kl.15:25

"Bruk dobbelt så mye tid sammen med barna og halvparten så mye penger på dem som du hadde tenkt til, så skal du se at de blir fine folk."

Likte denne kommentaren. Skulle selv ønske at mine foreldre hadde gjort dette. Det er ikke penger eller fine ting barn *egentlig* har lyst på, det er oppmerksomhet og kjærlighet. Nå skal jeg ikke skylde for mye på foreldrene mine, for de har sikkert overøst meg med kjærlighet uten at jeg har forstått det. Jeg har aspbergers syndrom, så verden ser litt annerledes ut for meg. Men når datteren din er ti-tolv år og gjør noe fryktelig galt og du kjefter på henne, få henne til å forstå at du fortsatt er glad i henne og at du er på hennes side uansett hva, slik at hun stoler nok på deg til å fortelle hva som er galt når hun er sytten og kjæresten hennes slår henne.

Bentemor

23.06.2014 kl.15:35

Denne legestudenten lider jo av "flink-pike"-syndromet. Alt må være topp. Det går faktisk an å ha det godt (inkl. god økonomi) og være takknemlig for det og ikke at strebe etter det perfekte hele tiden. Det kan da ikke være foreldrenes skyld at6 denne jenta f. eks brukte 1,5 timer for å gjøre seg istand om morgenen....

Anette

23.06.2014 kl.15:45

Da er jeg en god mor allikevel, da!

Christian

23.06.2014 kl.16:10

Det finnes en mellomting mellom det dere kaller "glasurbarn" og barn som virkelig sliter. Ikke glem det, oppe i all denne synsingen om det ene og det andre. Hva som er rett og galt er todelt.

Jane Kile

23.06.2014 kl.16:32

Kjenner håret reiser meg over hele kroppen her jeg sitter og leser.

Pisil

23.06.2014 kl.16:38

Godt skrevet av legestudenten, og flott at du deler det her!

Jeg er født tidlig på åttitallet og er langt i fra et glasur- eller oljebarn. Med hjemmeværende mamma , hardt arbeidende pappa og to småsøsken, er det en underdrivelse å si at vi hadde god råd. Vi fikk det vi trengte, men ikke mer enn det - selv om foreldrene våre gjerne ville latt oss gå på organiserte fritidsaktiviteter og tatt oss med på sydenturer eller utenlandsturer generelt. Når "alle" dro til syden i feriene, var vi hjemme, med bestevenninna og hennes søsken borti gata og hadde det vel så bra som sydenbarna. Man kommer langt med kjærlighet og tilstedeværende foreldre - vi hadde det toppers, og fylte feriene med gode minner!

De senere årene har foreldrene mine arbeidet seg opp og fram og fått veldig god råd, og dette nyter min ti år yngre søster godt av. Hun har fått mer i materielle goder de siste ti årene enn jeg har fått tilsammen i mine tredve leveår - og jeg håper virkeligheten kommer og biter henne i rompa snart! Hun er et typisk glasurbarn, men vil neppe kjenne på virkeligheten før våre foreldre er borte. Synd, for jeg ser at verdiene hennes blir annerledes enn det de bør være.

birgitte

23.06.2014 kl.17:10

har scrollet nedover bloggen din i en halv time nå, og jeg elsker måten du skriver på og sitter her og ler høyt for meg selv. dritbra!!

23.06.2014 kl.17:35

Hvada putersydd under armene, jeg har fortsatt den samme nokiaen jeg hadde for 6årsiden, men godt skrevet! :D

Millie

23.06.2014 kl.19:30

Takk! Min unger er nok litt glaserte de og, men jeg har også som en annen skriver jobbet deltid og kost masse med dem. Nå er de nesten voksne og har skjønt livets realiteter! :)

Catharina Arntsen

23.06.2014 kl.19:40

Jeg er født i 84 å har absolutt ikke vært noe glasurbarn. Vi har alltid hatt relativt dårlig råd, å har aldri fått alt vi pekte på. Jeg har stort sett arvet klær og leker. Men har hatt en fantastisk barndom likevell...full av minner. Nå når jeg har egne barn er jeg opptatt av at de skal lære seg å sette pris på ting. Skal de ha noe får de spare til det, for de vet at jeg ikke har muligheten til å kjøpe det. Samtidig får de heller minner vi lager sammen, å de vokser opp til å bli flotte voksne en dag tror jeg :)

Mariabb92

23.06.2014 kl.20:16

Født i 1992, har tent mine egne pengar sidan eg var 15. Hadde så utrulig godt av det, sjølv om det vart ein del bitre tårer når andre på min alder fekk designerkler, kjoler, sko, vesker. Eg og sambuaren har kjøpt hus, og eg er evig glad for at foreldra mine har lært meg verdien av pengar, viss ikkje så hadde me ikkje klart oss. Hardt arbeid og belønning etter det! Ting må prioriterast, og det er like greit å lære det i tidlig alder! : )

23.06.2014 kl.20:16

Ahh :)

jeg er også et såkalt "glasurbarn", men ikke likevel. Jeg har vokst opp med dårlig råd når jeg bodde hos mamma (hun ble dessverre narkoman og jeg flyttet til pappa), men har alltid hatt det jeg har trengt. Pappa har alltid hatt ganske god råd, så jeg har fått det jeg har pekt på i ganske stor grad, men jeg har likevel, HELDIGVIS, ikke blitt sydd puter under armene på. Jeg klarer meg selv, har en datter og en samboer, og vi har kjempedårlig råd, men vi klarer oss. Jeg tar likevel ofte meg selv i å klage over små dritting, som for eksempel at vi ikke har råd til å reise på ferie. Det er jo ikke synd på oss! Det er bare sånn livet er. Og heldigvis for det :-)

Katarina

23.06.2014 kl.23:20

Det er så sant!

Jeg kom over en blogg her for ikke så altfor lenge siden, som tok meg til tårer. Her har vi forskjellen fra barn som har det vondt fordi de ikke er i utlandet i sommer, og barn som faktisk har det VONDT.

De legger seg mer opp til de som ikke har råd til det lille ekstra, i forhold til de som trenger hjelp. Jeg håper både du som har bloggen casakaos og dine følgere tar en titt.

www.defectivebutterfly.wordpress.com

Jeg følgte jeg selv måtte dele bloggen jeg ikke aner hvem er sin, men jeg ble så rørt.

Katarina.

Harald Malermoen

23.06.2014 kl.23:45

Når jeg leser dette, er jeg glad jeg hadde en HMS fri oppvekst. Vi var ute fra morgen tilkveld og trengte ikke på penger eller andre goder, kun godterier til barnetimen på radioen på lørdagen. Vi ble opplært til hva som var spiselig og ikke i naturen. I dag finner men alt på butikken. Et cenario som i fremtiden kan bli meget innterisant er når og ikke hvis dine håpefulle skal pynte på utseendet med flerfoldige tusen kroner. Da du kommer med en beskjed som skjærer langt inn i kronasjemargen: DA du ikke er fornøyd med det utseende din mor og far fikk til er du selvsagt ikke fornøyd med arven etter dine foreldre. Så arven etter oss går til ett veldedig formål. Mao. Penger er penger og ikke kjærlighet.

Den "bortskjemte"

24.06.2014 kl.00:29

Hei Marte, jeg kom tilfeldigvis innpå bloggen din her for noen dager siden og du har virkelig fått meg til og åpne øynen. Jeg har alltid gått og mast om at jeg ikke er bortskjemt osv og prøvd og overbevise alle andre om at jeg ikke er det, for jeg har ikke trodd at jeg var det. Jeg har bare vært så naiv og trodd at alle andre hadde like bra som meg. Og når jeg leste meldingen du fikk av denne legestudenten var det som om hun omtrenr beskrev hvordan jeg føler livet mitt er.

Jeg er 17 år, har en deltidsjobb som jeg fikk fordi jeg ville bevis at jeg også kunne klare meg selv på mine egne penger, ikke fordi jeg egentlig trengte den. For jeg får alt jeg trenger og enda mye mer av mine foreldre. Jeg bruker nesten aldri lønnen min på noe fornuftig jeg bruker den kun til ekstra luksus som jeg egentlig ikke trenger, for som sagt alt det nødvendige får jeg av mine foreldre.

Jeg har aldri opplevd og ikke ha penger på kortet mitt, eller å ikke få reise på en utenlandsferie i løpet av et år, og ikke før nå har jeg virkelig forstått hvor vanvittig heldig jeg er som har det så godt. Jeg har samtidig lært meg at jeg fra idag av skal prøve og lære meg den virkelige verdien av penger, og luksus varer og lignende skal det bli lenge til jeg kjøper, for jeg får vondt av hvor mye unødvendig tull jeg har brukt de siste lønningene mine på, jeg blir faktisk nærmest kvalm av hvordan jeg sløser vekk pengene mine. Særlig med tanke på at andre kan se langt etter alle de tingene jeg tar som en selvfølge.

brunopia

24.06.2014 kl.02:13

jeg er født i 1982 og har aldri vært bortskjemt. Med hjemmeværende mamma som var dagmamma og en hardt arbeidende pappa som i tider var arbeidsledig pga diverse nedskjæringer vet jeg alt om dårlig økonomi. Vi er 3 søstre som ikke fikk alt vi pekte på, men som alikevel kan se tilbake på en barndom som var lykkelig, fordi vi hadde mat på bordet, og vi fikk det som var nødvendig. Men jeg husker enda den følelsen jeg fikk da jeg hadde på meg noen joggesko som var arvet fra storesøster og fikk kommentaren "hvorfor har du bestandig på deg de stygge skoene der", da fikk jeg litt den ekle følelsen. Men skoene var skikkelig gode å ha på seg, og det var det jeg brydde meg om da, brydde meg ikke om mote, og gjør i stor grad det ikke nå heller. Ikke var vi på utenladsferie heller, men det tenkte jeg ikke noe over, for vi dro til tante og onkel i Trondheim :) Det var storbyferie for oss som bor i en by nordpå. I tillegg hadde bestemor gård bare under 1 km fra der vi bodde, og vi var der ganske ofte. Vi fikk ukelønn, men ikke på langt nær så mye som de andre. Men alt var ikke bare rosenrødt, husker mange ganger at jeg var skikkelig forbannet på foreldrene mine hvis det var noe jeg ikke fikk, eller ikke ble kjørt en plass, men det var egentlig bare bagateller, for vi fikk mat på bordet, strømmen ble altid betalt, vi gikk på handball/ski/korps, men ikke samme året, jeg sluttet på ski og begynte på handball, for så og slutte der og begynne i korps, vi fikk bursdagsgaver og julegaver, vi hadde de beste foreldrene, vi var på turer i Norge, og av og til i Sverige. Men siden pappa til tider var arbeidsledig, så har jeg skjønt i ettertid at de slet tungt med økonomien til tider, men jeg skjønte det ikke da, for de gjorde alt for at ikke vi barna skulle få vite det, og gå og bekymre seg for det.

.

24.06.2014 kl.08:58

Så utrolig bra du postet denne mailen, den har et viktigere budskap enn mange kanskje forstår :-)

Mary Simonsen

24.06.2014 kl.09:44

Veldig glad for at jeg kom over ditt innlegg, du beviser at det bor mye godt i deg og at du begynner å bli voksen. All ære til deg, glasurbarn eller ikke.

En liten tips: hva med å la andre som trenger det å tømme din fryser, det er mange små ting du kan gjøre når man er priviligert.

Lykke til videre, du er et bevis på at det er håp for alle!

Fra en som har levd et langt liv med alt det medfører, og som også har vart ung og dum en gang. Du lærer så lenge du lever.

Rosajenta

24.06.2014 kl.09:47

Ser at det er flere 80-tallsbarn her som reagerer på å bli kalt glasurbarn. Jeg reagerer jeg også! Det fantes nesten ikke glasur i oppveksten til oss 80-tallsbarn. Glasurbarna kom seinere, tidligst 1990. Det var kanskje bare en eller to man visste om som dro på dyre utenlandsferier hvert år og fikk det meste av det de pekte på. Vi fløy ute og lekte vi, klatra i trær og bada på den lokale stranda. Noen var kanskje i syden et par ganger i løpet av barndommen, eller én gang i Dyreparken, Legoland eller Tusenfryd. Vi fikk nok mer enn 70-tallsbarna, men å kalle det glasur er å gå for langt.

Tvangsnevrotikeren

24.06.2014 kl.10:16

Flott kommentar legestudenten, men som tvangsnevrotiker blir jeg litt bekymret også. Det at du vasket så mye og er så bekymret for orden eller mangel på det, er noe du må passe godt på at ikke blir OCD eller tvangsnevrose av det. Ellers lykke til!!

Tvillingmamma'n

24.06.2014 kl.11:14

Selv født på 80 tallet. Har 4 søsken. Mamma var hjemmeværende,til tider dagmamma. Pappa jobbet,helt til jeg ble 7-8 år,da ble han ufør. Hadde aldri penger,kjøleskapet var som regel tomt,arvet klær,ferien vår var på hytta til bestemor,flyttet ofte,byttet barneskole 3 ganger osv osv. Hadde venninner som fikk alt de pekte på,og var på sydenferier opptil flere ganger i året. Når folk sier : hvordan kan man ha dårlig råd når man bor i norge,ja da har man ikke mye innsikt i hvordan MANGE hadde det,og fortsatt har det. Hvordan man kan dra alle over en kam,er for meg uforståelig. Det finnes faktisk de som ikke lever opp til "dagens standard". Er selv 30 år,pappa døde når jeg var 16,mamma døde når jeg var 27. Har mange dårlige minner,men flere gode minner,penger eller ei,er ikke det jeg minnes mest. Ta vare på barna,og gi de minner for livet,og da snakker jeg ikke om fancy dyre merkeklær,ferieturer som koster skjorta. Det er ikke det som er viktig her i livet!

Victoria

24.06.2014 kl.12:14

Oj, litt av en tankevekker. Tar meg ofte i å misunne dem som har sånne muligheter, og dem er det mange av i min omgangskrets. Jeg har alltid bodd alene, og det er ganske trangt med en inntekt selv om jeg ikke har barn. Lån på leilighet, studielån, mat, strøm etc. Men for noen år siden gikk det opp for meg at jeg egentlig har det ganske bra, og at det viktigste ikke er hva du har, men hvem du er som menneske. Dessuten er jeg omringet av snille mennesker som bryr seg og sier: Kom til oss, vær hos oss. Vi har masse plass. De er så flinke til å dele av det de har. Og jeg deler tilbake av det jeg kan, selv om folk må, hvis vi er flere, sitte i vinduskarmen. Men der det er hjerterom, er det husrom :) God tirsdag!

Nina

24.06.2014 kl.14:13

1988 modell her. Ingen puter og mange nei, og takk og lov for det :)

24.06.2014 kl.15:56

født i 1981 og er ikke noe glasurbarn. Har feriert i norge med tanter onkler og farmor hele oppveksten ,da min mor ble enke, og eneforsørger for 2 små i 1983 og somregel måtte jobbe i alle ferier for at alt skulle gå rundt... Vi har alltid hatt klær på kroppen og mat i magen min første sydentur fikk jeg i 18 års gave med min mor...Har aldri hatt god råd, men en lykkelig barndom :D Nå i voksen alder nyter jeg godt av barndommens lærdom med at det er helt ok å ikke kunne få alt man peker på og viderfører det til mine barn :) God tirsdag

Bjerner

24.06.2014 kl.17:43

Jeg er student og har måttet leve på et minimum av billig mat i en uke og to av gangen, har gått tom for penger pga. uventede legeutgifter osv. Dette har mange andre på min alder opplevd også. Ja, vi har det stort sett veldig godt i Norge, men ikke alle er del av denne glasurgenerasjonen du beskriver. Ikke alle har foreldre heller, enten de er døde, lagt inn på psykiatrisk eller ikke vil ha kontakt med barna sine. Er nok av tragiske skjebner her til lands også.

Christine Andersen

24.06.2014 kl.20:20

Du mente vel barn født mellom _1990_ og 2000? Barn av 80-tallet husker godt hvordan det var at foreldrene ikke hadde penger, og måtte gå som avisbud fra vi var gamle nok for å kunne gå på kino.

Kristina

24.06.2014 kl.20:58

Jeg er født i 1995 og er det helt motsatte av bortskjemt. Har vokst opp i familie med dårlig økonomi, har ikke fått alt jeg har pekt på (jeg ikke har pekt på noe heller) og jeg har alltid vært takknemlig.

Det er ikke alle som er glasurbarn ;)

erking

24.06.2014 kl.23:31

Dere må vel forstå at kommentar fra 'legestudent' er bare bullshit...

25.06.2014 kl.00:41

Født i 96, er heldigvis ikke fra "glasurgenerasjonen". Fikk meg mye på trynet i 10 år med mobbing. Jeg er nøye på å kjøpe dyre ting jeg ønsker meg selv. Lappen skal jeg betale selv og jobber hele sommeren for å få dette til. Kjempe flott innlegg!

76 modell

25.06.2014 kl.14:15

Saken her er veldig enkel. Det er FORELDRENE som er problemet! Snakk om å miste bakkekontakten og skape barn som vokser opp helt hjelpesløse.

Bare vent når de møter arbeidslivet og må forholde seg til vanlige mennesker. Da går de fort på en smell!

Ingrid

26.06.2014 kl.10:38

Jeg fikk dessverre ikke lest det første innlegget, kun det som står her.

Jeg har lest mange artikler om folk som låner ut huset sitt til barnefamilier som ikke har råd til ferie osv., og tenker at det er jo en bra ting, men hvorfor i all verden er det så viktig å reise bort i ferien?

Jeg er 27 år gammel og går visst innunder denne "glasurbarn"-generasjonen. Jeg synes det er litt dumt at alle blir tatt under samme kam her! Jeg er oppvokst på bygda i Telemark, med lite å finne på i nærområdet, men foreldrene mine hadde ikke råd til disse typiske ferieringene. Vi reiste på telttur i skogen i nærheten, besøkte familien i Oslo og syklet oss turer rundt forbi i nærområdet for å nevne noe. Første gangen jeg var i syden, var med kjæresten min for 5 år siden! Noe jeg selvfølgelig måtte betale selv. Jeg kan ikke huske at jeg har fått noe av det jeg pekte på.

Søsteren min og jeg er oppdratt til å være takknemlige for det vi har! Jeg husker en sommer.. Foreldrene våre satte seg ned med oss og fortalte at vi skulle til dyreparken i Kristiansand for en dag. Det var den største gleden, og var en minnerik tur som jeg husker den dag i dag! Om vi hadde vært på mange utflukter som barn, tror jeg ikke vi hadde husket alle like godt og satt så mye pris på dem! Det er faktisk teltturene i skogen jeg husker best og satte mest pris på!

Mannen min og jeg venter nå vårt første barn, og jeg kan allerede si nå at vi ikke kommer til å få råd til disse typiske ferieringdne. Ikke har jeg lyst til det heller. Jeg vil lære ungen(e) min(e) å sette pris på det vi har og gjør. Jeg vil at de skal vokse opp og forstå at ikke alle har det så godt som vi har det. Vi skal jammen i meg klare å lage ferieminner uten å måtte reise til syden!

Jeg vil si at jeg har fått med meg masse av egenskaper som ikke andre har på bakgrunn av barndommen, hvor jeg ikke fikk det jeg pekte på, ikke reiste over hele verden med familien, måtte gjøre husarbeid hjemme uten betaling osv. Jeg har lært å sette pris på det vi har, føle empati for andre, skjønner at man faktisk må jobbe hardt for pengene, at man ikke bare kan reise og kjøpe det man vil og at det faktisk er det å vise kjærlighet, og det å være sammen som betyr noe! Jeg ville ikke hatt en annerledes oppvekst enn det jeg har fått! Jeg vil takke foreldrene mine for alt jeg har opplevd og tar med meg alle verdiene videre! =)

M

26.06.2014 kl.14:57

Jeg er eldstemann av tre barn (alle født på 90-tallet). Jeg har alltid måtte spare detsom det var noe jeg ville ha, pg jobbe for ukepengene. Dersom vi ikkje hjalp til hjemme så ble det ingen ukepenger. Jeg har jobbet siden jeg var 15 og betalt alt av klær og reiser siden den gang. Jeg har aldri spurt om penger, vi reiste som regel ikke på fancy ferier, men heller på hytta. Kjenner meg så utrolig lite igen i den glasurgenerasjonen selv, men vet at mange av vennene mine nok passer inn i den. Tror det handler mye om oppdragelse og hvilke verdier/ressurser foreldre e har. Vi som ikke har fått alt vi peker på, har måttet jobbe og ikke har fått puter under armene har det helt fint altså! Vil påstå at vi kanskje kommer bedre ut av det også, i møte med den store virkeligheten!

Magne D. Antonsen

27.06.2014 kl.16:47

Bra innlegg!

Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

:-)

Far

27.06.2014 kl.18:54

Mine barn er også flinke, men forferdelig lite praktiske som alle sine venner.Derfor måtte jeg begynne å pålegge de praktisk arbeid, de var i ferd med å bli praktiske analfabeter. Vasking av toalett,sikringer,oljeskift,matlaging,hagearbeid etc etc rett og slett alt man ikke får gjort i fra en pc.Mange unge bruker den siste krona uten å tenke på hvor den neste skal komme i fra, at klær blir vasket av seg selv og havner i skapet. Det er vår plikt som foreldre og ta opp kampen og ofre husfreden for å forhindre de unge i å bli dumme forbruksmonstre.

Kristin

27.06.2014 kl.21:22

Jeg har fått klær, ferier og det meste jeg behøver. Likevel har foreldrene mine bestandig stilt krav til meg, og jeg hadde min første sommerjobb som 16-åring. Er veldig glad for det i dag. Tror det har mye å si at man får forståelse for pengers verdi og at det ikke er noe som detter ned i fanget på deg, men noe man må jobbe for. Dessuten tror jeg man lærer seg å jobbe og å stå på, viktig når man blir voksen og skal få seg "ordentlig"jobb. Tror det bare er ødeleggende for unge å bare få alt de ønsker seg. Når jeg ser tenåringsjenter med 10000-kroners designervesker, er det bare helt latterlig å se på. Tror bortskjemt ungdom kkan få en reell Reality-check den dagen de skal flytte for seg selv og må betale regninger med egen lønning.

Beate

27.06.2014 kl.22:01

Kjempefint å lese mailen fra "bortskjemt" legestudent. For et hell at hun ikke kom inn på studiet i Norge, men i stedet fikk muligheten til å dra til utlandet, og slik fikk hjelp til å sette ting i perspektiv og tilegne seg nye verdier. Flere av oss kunne virkelig hatt godt av å flytte ut av denne boblen så altfor mange i Norge bor i, og oppleve livet andre steder, med mennesker fra andre kulturer. Jeg ønsker legestudent lykke til med resten av studieårene og sin fremtidige karriere, enten i Norge eller andre steder!

Jacob Joneberg

28.06.2014 kl.10:51

Tankevekkende innlegg av legestudenten. Det første jeg tenker på er tomheten som lett kan oppstå. At en ikke har utfordringer. Det må være tungt. Selv er jeg 70-tallsbarn, og husker at noen barn allerede da var av typen "glasur" eller heller pynten på kaka. Mine foreldre hadde aldri veldig god råd, men det var lett å finne på ting likevel. Ser selv at barna i dag får altfor mye ting, generelt sett. Det har vært bekymring for min datter, som stadig har fått gaver fra sine besteforeldre (godt ment, jeg VET det!) men det er så enkelt å gi bort ting. Har ikke god råd selv, men klarer meg likevel, og har sett hva materiell rikdom har gjort med nære familiemedlemmer. Det er ganske skremmende og trist. Så det er mange som strir med tomhetsfølelsen som en ikke skal undervurdere. På den måten finnes dem som forsøker å fylle dette tomrommet ved å holde pinlig orden, noen velger å ruse seg, skade seg m.m. Veldig mange ungdommer sliter psykisk i dag. Det må da ha en årsak?

Line

28.06.2014 kl.17:01

Jeg er stemor til to voksne barn. I oppveksten deres ønsket jeg å lære dem økonomi - men orket ikke mer, da jeg ble motarbeidet av barnas foreldre. Det er forferdelig å se to voksne, skilte foreldre som ikke ser hvor galt det er å konkurrere om å skjemme bort barna. En ting er at barna blir et redskapi krigen mot hverandre. En annen ting er at de har skapt to voksne totalt uselvstendige mennesker.

Nå har de stengt mobilen til begge - ikke bare for utgående samtaler - også for inngående samtaler.

Nå har begge fått betalingsanmerkning.

Ingen av barna deres vil noen gang ha muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet. De har heller ikke foreldre som kan kausjonere for dem om de skulle ha det som en siste løsning. De kommer til å gjøre som dere - flytte inn til en partner uten selv å eie nåla i veggen.

Gratulerer verdens beste mamma og pappa - dere har sammen skapt to voksne mennesker som går i deres fotspor - også økonomisk.

Lise

29.06.2014 kl.07:32

Jeg tror det er mulig å ha helt grei økonomi, samtidig som du ikke skjemmer bort barna. I de siste årene reiser vi alltid i feriene til ungene, men de er like vel ikke vant til å få alt de ønsker seg. De har også en avkrysningsliste for å hjelpe til i huset, der ti kryss utløser 100,-. 50,- bestemmer de over, mens 50,- går til sparing.

En av de tingene jeg setter størst pris på, er at jeg har råd til å betale regningene mine.

Jeg er også nøye på økonomien. I stedet for å kjøpe mange ting, kjøper jeg noen få, og gleder meg over dem. For eksempel på Londonturen på salget i januar, der resultatet ble en veske, en clutch, en kåpe og en genser.

Disse verdiene overfører jeg til ungene. Når vi er på ferie, har vi alltid budsjett og har oversikt over prisene hjemme og borte. Dermed kan vi kjøpe det vi ser er billigere.

Vi pleier alltid å være på ett arrangement når vi er på ferie, for eksempel dyrehage, kino eller museum. Resten av ferien blir bare kos. I vinterferien var vi noen dager i London, og da var vi på kino, en lekeplass og gikk i bakgater til kjøpesenteret der kinoen var. London har også gratis museer, så vi brukte tid der. Zoo synes vi ble for dyrt. Vi så litt på gratis bondegårder, men syntes vi hadde nok aktiviteter.

Når det gjelder legestudenten, så forteller hun selv at hun gikk på en smell i forbindelse med vgs. Det er heller ikke bra. I jobben min som lærer ser jeg at det blir to ganske sterke ytterpunkter, de som jobber livet av seg for å få gode karakterer, og de som ikke får til skolen. Like deler kan være like ødeleggende for elevene. Derfor må en lærer vite hvem som skal pushes (kjempebra, fortsett med dette!) og hvem som må roes ned (kjempebra, nå går du hjem og gjør absolutt ingenting resten av dagen!)

VILLMARK

29.06.2014 kl.09:32

Der ser dere.

Veldig viktig at dere kara pryler deres kvinner og barn med jevne mellomrom, slik at de ikke ender opp som hun bortskjemte røya der.

Siri

29.06.2014 kl.14:08

Når man har ordnet seg med ordentlig utdannelse og jobb, behøver man ikke være i et forhold med en eller annen idiot-fyr. Da kan du gjøre det slutt, og kaste ut macho-mannen fra leiligheten, som DU eier alene:)

Saxifraga

30.06.2014 kl.09:44

Flott med fokus på dette! Er så enig i at man gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjerme dem for alt som er vondt og vanskelig her i livet. Jeg er av den såkalte glassurgenerasjonen, men kan selv telle på en hånd antall ferieturer familien var på under oppveksten. Jeg er oppvokst på gård, og sommerferien besto i og være hjemme på gården. Vi var ikke på hytta, på campingtur eller på ferie i Danmark, og sydenferie? DET var helt utenkelig (men ikke bare fordi vi ikke hadde råd, også fordi pappa ettertrykkelig forklarte hvorfor han mente det ikke var måten å lære å kjenne et land og en ny kultur på)! Det de andre barna kunne fortelle om lengre ferieturer hørtes selvsagt spennende ut, men på den andre siden; det var jeg som hadde min egen flokk på ti kopplam som jeg kunne kose med hele sommern! Mine foreldre har aldri sagt at det er synd på oss fordi vi ikke fikk reist på ferie. De har heller fokusert på hvorfor vi er heldig. Vi hadde en stor skog rett bak huset som vi lekte og bygget hytte i, vi gikk på tur i skogen sammen hver dag mens vi så etter sauene, vi dro og badet da mamma kom tilbake fra jobb, vi fikk dra på ferie til besteforeldrene våre. Vi lærte å sette pris på det som litt klissete kalles de små gledene i livet, og det er jeg så takknemmelig for!

Rebekka

01.07.2014 kl.08:08

Jeg er født i 87, som nummer 5 av 6 søsken. Mamma hadde ingen utdannelse, og jobbet ufaglært som assistent på skolen, pappa hadde "ordentlig" jobb, men ikke en voldsomt god lønn, akkurat. Vi hadde alltid nok mat og klær (som nest yngst fikk jeg "æren" av å arve nesten alle klær, men da ble det desto mer spesielt de gangene jeg faktisk fikk noe nytt), og jeg hadde kun hørt om det store landet "Syden" fra noen få i klassen som hadde vært der. Selv var vi på bilferie, enten til slekt nordover i Norge, eller sørover gjennom Europa på besøk til tante og onkel i Frankrike. Vi jobbet nesten hver ferie, med å hjelpe slekt med å male hus, bygge garasje, legge nytt tak, osv, men vi koste oss likevel i massevis. Vi plukket flasker for å kjøpe Mr Freeze, og måtte hjelpe til hjemme for å få ukelønn ("det er jo ukeLØNN", pleide mamma å si).

Alt dette har gitt meg en mye bedre forståelse for penger, og jeg kjenner jeg er utrolig takknemlig for det i dag, når jeg tjener mine egne penger og skal få endene til å møtes. Jeg led ingen nød som liten, og selv om jeg av og til syntes det var "dårlig gjort" at jeg ikke kunne få "kule" merkeklær, har det gjort meg litt mindre overfladisk, tror jeg. Og definitivt mye mer takknemlig for alt jeg faktisk har (og hadde i oppveksten)! :-)

Lena

01.07.2014 kl.14:26

TAKK til dere begge - blogger og student... - kanskje flere får øya opp for det VIRKELIGE livet

1000 takk.

mamma t 6

18.07.2014 kl.11:24

Først vil jeg si til Rebekka: Hvorfor sier du at å jobbe som assistent ikke er en "ordentlig" jobb? Om du bare visste hva disse fantastiske menneskene gjør for å bedre hverdagen for barn som har flere utfordringer enn gjennomsnittet..

Så til blogger og student :-) Tusen takk for dette innlegget Er så viktig å belyse dette med at man kan ha en flott ferie uten at man må til varmere strøk. Jeg lærer mine barn at man kan være rik på flere måter. Å være rik på penger betyr ikke nødvendigvis at man er lykkelig. Det viser vel mailen til studenten..

Vi er rik på kjærlighet og opplevelser. Vi har mat og klær nok. Strøm og varme + alle moderne nødvendigheter.. Vi har ikke splitter ny bil, men en god bil som gjør jobben sin. Ikke dyre sykler som byttes regelmessig, men de funker da likevel..

Vi er rik fordi vi har alltid noen å leke med, spille med etc, og det er alltid noen å snakke med, få trøst eller hjelp hos. Mine barn er min rikdom. Så får vi gjøre det beste ut av resten. Kan spare masse på å lese reklame, og kjøpe på salg ;-)

Jeg har lært at motgang gjør deg sterkere. Jeg er alene med mine 6 barn, og trives med det. Ungene må bidra litt på hjemmebane, men det har de ikke vondt av. Vi trenger ikke dyre sydenturer, for er så mye annet vi kan finne på som koster mindre og er morsomt og opplevelsesrikt.

Camilla

16.09.2016 kl.22:46

Jeg er også oppdratt med 2 andre søsken. Hvor jeg var "problembarnet". Oppdratt av en alene mor som også snudde på hver krone. Men vi hadde alltid mat og mamma eide både hus og bil. Vi dro heller å besøkte venner og familie. Dro på fisketurer og livet var ganske fint! For vi hadde en mamma som sa MYE nei til oss, siden vi var 3 som maset. Men vi lærte at mamma står for det ho sier! Og det samme Gjør jeg som mor i dag! Jeg klarer å si nei! Mamma støvsuget opp legoen til min lillebror for han ville ikke rydde, og da hun en " trussel " så gjennomførte ho! Han ryddet alltid etter den episoden! Men hun oppdro 3 unger alene. Og alle 3 har jobb og har klart seg bra. Snille gode mennesker og det er takket være en mamma som sa nei og aldri sydde puter under armene våre og vi måtte alltid prøve selv først å jeg er ei som aldri gir opp og vi fikk sjeldent noe vi ønsket oss uten om på deling i julegaver. Jeg hadde dårlige karakterer og brydde meg lite om det. Jeg hadde et trygt og godt hjem med en trygg og god mamma og det var det viktigste her i livet. Personlig utenfor hjemmet hadde jeg masse problemer men mamma stilte alltid opp og kjempet for oss. Å det merker en unge. Man føler seg verdifull og det er viktig. Livet er hardt og jeg er glad for at jeg klarer å takle det på egenhånd og løse problemer selv når de kommer. Så jeg har kun dårlig samvittighet for at jeg jobber for mye og at pappaen Ser ungen mer enn meg

Men jeg gir alt når jeg er med ungen. Så hvorfor skal man ha slike teite følelser? Ungen er lykkelig og snill og god, så noe riktig Gjør man jo! Å er jo mamma han roper på når han slår seg. Legg vekk dårlig samvittighet og nyt livet. Man får bare et liv! Og ja min unge arver klær selv om begge er i full jobb så elsker jeg å spare penger! Og han har alt han trenger og jeg lærte nettopp at jeg må slutte å kjøpe så mye til han ( selv om det er kjøpt brukt! ) jeg er født på 80 tallet; ) levd et hardt liv men ville ikke Vært for uten. For det har gjort meg til et menneske full av medfølelse og empiti for andre og med sterke meninger og med "guts" til å si ifra når noe er urettferdig! Så fortsett å skriv om kaos og hverdags livet deres! Du er menneskelig og jeg elsker blogger din! Jeg ser meg selv i mye av det du skriver! :)

Skriv en ny kommentar