Brev fra et glasurbarn
Etter mitt forrige innlegg, der jeg skrev at det ikke er synd på barna mine fordi vi ikke har råd til utenlandsferie i år, fikk jeg en mail fra en 22 år gammel legestudent.
Hun kaller seg et produkt av glasurgenerasjonen.
Glasurgenerasjonen, eller divagenerasjonen som den også kalles, er et begrep som brukes om barn født mellom 1980 og 2000. De har fått alt de har ønsket seg gjennom hele barndommen. Foreldrene har sydd puter under armene deres, og gått foran og børstet alle hindringer av veien. Barna har aldri fått kjenne på verken motstand, dårlig råd eller vonde følelser.
Glasurbarna er flinke og selvstendige, men er også vant til å få ting lagt i hendene. De blir omtalt som kravstore, bortskjemte og selvsentrerte.
Les innlegget mitt: La nå barna få seg en på tryne!
Les innlegget mitt: La nå barna få kjenne på alle følelsene sine, da
Foto: Creative Commons - Carmen Cai
.
Det var en tankevekkende mail jeg fikk fra denne jenta. Jeg har fått lov til å dele den med dere.
I vår streben etter å være verdens beste foreldre, kan vi fort gå i den fella at vi kveler barna våre med omsorgen.
Alle foreldre der ute som lurer på om dere gjør det riktige ved å la barna få litt motstand. Og alle foreldre som går rundt med evig dårlig samvittighet og føler at dere ikke er gode nok. Denne er til dere:
Kjære Marte!
Jeg er 22 år, studerer 2. året medisin i utlandet.
Siden jeg var liten har jeg alltid hatt lyst til å være lege, det var drømmen og det er det fremdeles, jeg skulle prestere på alt, og jobbet hardt for å være en perfekt datter.
Men dette tok på. Mot slutten av 3. klasse på videregående var jeg mentalt utslitt, og kom ikke inn på medisin i Norge. Livet var ødelagt. Faen! Nå kunne vel livet bare ende. Men jeg bet i det "sure eple" og søkte meg til utlandet. Så... her sitter jeg da, snart ferdig med 2. klasse. Jeg har en eksamen igjen, og her har jeg nettopp sittet på skype med mamma å klagd på hvor utrolig kjipt jeg har det og hvor tungt livet er.
Jeg gråter til tide og utide over hvor tungt jeg har det. Sannheten et at jeg er et produkt av "glasurgenerasjonen". Når det gjelder økonomi: jeg handler ALT jeg vil på butikken, jeg kjøper blomster hver helg, vi har vaskehjelp, jeg har den dyreste leiligheten i byen, jeg har lysestaker på bordet verdt over 2000 kr, jeg har en fryser så full av mat at jeg må kaste det før jeg drar hjem om en uke, jeg har walkincloset, jeg har flere designervesker, og en ekstra skal jeg få når jeg kommer hjem, fordi jeg ikke har spist godis på 3 måneder!
Jeg hadde hatt godt av at mamma sa NEI til meg noen ganger, jeg hadde ikke trengt alt jeg fikk i barndommen, jeg trengte ikke 34 barbiedukker mamma, jeg kunne betalt billappen selv pappa, vi trenger ikke bo på det dyreste hotellet mamma, jeg trenger ikke 400 kr til å dra på kafe pappa.
Jeg prøver ikke legge skylden på foreldrene mine, jeg prøver bare å si at mange av oss (ikludert meg) hadde trengt å fått en på trynet, opp til flere ganger, og kjent LITT motstand, kjent LITT sjalusi, skulle ha lært å dele LITT tidligere. Fordi jeg er jo skånet for alt dette. Men jeg innså virkelig ikke før jeg leste blogginlegget ditt, at dette er jo ikke bra! Det skal ikke være sånn!
Det er da for faen meg ikke synd på meg!! Og ikke er det synd på barna dine heller! De har det jo kjempebra! De er friske, raske og flotte barn. Slik var jeg også, jeg tenkte bare ikke så nøye over det. Inntil nå, etter jeg hadde bestilt meg nok en dyr merekvare på nettet.
Og TAKK for det flotte inlegget ditt! Fra nå av skal jeg fortelle meg selv at jeg er bra nok som jeg er, det er ikke synd på meg, og jeg skal jammen tenke meg om før jeg kjøper noe neste gang, før jeg dømmer noen neste gang, og før jeg tar fatt på mine irrasjonelle følelser neste gang!
TAKK Marte for en klask i trynet, og TAKK for at du har en så ærlig blogg!
Cathrine Narum
22.06.2014 kl.20:35
Jeg må bare legge til at jeg er født i 1987 og jeg har ikke blitt sydd puter under armene på, noe jeg er evig takknemlig for! :D Takk mamma og pappa! :)
Irene
22.06.2014 kl.20:38
I tillegg til at jeg var mye til stede for dem, så ble "den kjipe bieffekten" litt dårlig råd. Vi har aldri kunnet gi dem alt de pekte på. Vi har aldri reist på dyre ferier. Nå ser jeg at det har gitt dem en enda bedre bakgrunn for livet enn jeg har tenkt på!
Takk til jenta som uttrykte det og takk til deg, Marte, som delte det videre med oss og som har satt et viktig tema på dagsorden!
Lammelåret
22.06.2014 kl.20:42
Og hva er det egentlig med foreldre som er redde for "nei"? Som trekker nei'et tilbake med en gang det møtes av en protest, et hyl?
Sovebebibloggen
22.06.2014 kl.20:46
Det virker som du har selvinnsikt og evne til refleksjon i bøttevis, så jeg tror du er på trygg grunn!
Og jeg håper du Marte, reposter dette innlegget hvert eneste år fremover, sånn at du kan minne meg på å ikke glasere He så innmari, selvom vi strengt tatt har muligheten.
Inger Marie
22.06.2014 kl.20:48
Trine Øfsti Bråten
22.06.2014 kl.21:02
EventyrElin
22.06.2014 kl.21:10
Sesilie
22.06.2014 kl.21:53
Og jeg tror mange med meg går i denne fella, vi tror barna ønsker seg ting istedenfor kvalitetstid med oss voksne!
Så mitt råd til alle småbarnsforeldre er, bruk tiden din med barna, den tiden frem til de er 8-10 år er utrolig verdifull og du setter mye grunnlag for barnas grunnverdier der!
Hege
22.06.2014 kl.22:01
Men jeg ser hvordan det er lett å starte med putene tidlig:
- 3åring slipper å spise skorper (barnet blir så lei seg og foreldrene vil skåne barnet for dårlige matopplevelser.)
- Foreldre som gir belønninger for hver minste lille bragd (typ vaske hendene etter do = ny lekebil)
Som ansatt i barnehage har jeg alt for mange eksempler på puter under armene.
Fra barnet får tenner tar det ikke skade av å bruke dem. Og å huske å vaske hendene kan gjerne belønnes med en klem eller lignende samt ordene; nå var du flink som husket det selv! Du gjør deg selv en bjørnetjeneste når du gir materielle goder for alt mulig...
Og så lenge DERE bruker tid med barna deres så ligger alt til rette for at sommeren blir fin! Vi har heller ikke råd til å ta jr med på ferie, men er heldige som har familie som vi kan besøke en og annen helg.
Helt ærlig skjønner jeg ikke hva folk stresser med..
- Vannkrig er gøy (bruk bøtter, tomflasker etc)
- Bygg hytte med barna av det dere finner (spionhytter som går i ett med landskapet.)
- Såpebobler
- Allier dere med naboer som har barn og finn på ting sammen. Også kan dere spille kubb og ha tautrekking.
Bare kreativiteten setter grenser!
God sommer!
Maria
22.06.2014 kl.22:17
http://buzzit.no/skjelvende-gjor-han-seg-klar-en-date-du-vil-ikke-tro-hvem-han-har-bedt-ut#.U6alxzvEGSm.facebook
lene
22.06.2014 kl.22:37
didiregine
22.06.2014 kl.23:14
du har en fantastisk blogg.har begynt å lese den.fortsett med det du gjør:)
Kari
23.06.2014 kl.00:02
Alt i alt virker legestudenten til å klare seg veldig bra! Man trenger alle vekkere inne i mellom. Overfladiske mennesker og flink-pike syndromet eksisterer i alle samfunnsklasser.
Kjerstin
23.06.2014 kl.00:22
Her de 3 første dagene
fredag)lekt med venner, hockeykamp
lørdag )shoppingtur med venninner og deres mor. God lunsj. Besøk av besteforeldre om kvelden. Laget kunst av klesklyper, spist pizza.
søndag) lekt med venner, kjøretur til Byrkjedalen , spist god middag hos besteforeldre,slått bestemor i ludo mange ganger.
Forsetter det sånn tror jeg det blir en fin ferie. Trenger ikke alltid reise langt avgårde. Det fineste finnes rett rundt en.
Julie
23.06.2014 kl.00:49
Og jeg tenker at alt dette er karma som biter meg i rævva etter at jeg så arrogant mente at "ingen kan være fattige i Norge, i så fall er det deres feil, at de ikke gidder å jobbe eller er narkiser eller noe" i ungdommen! Hadde jeg kunne reist tilbake i tid skulle jeg ha gitt meg selv en skikkelig på trynet!
Linda C. Hagen - Absolutt hjemme
23.06.2014 kl.07:45
renathe
23.06.2014 kl.09:16
Hanne
23.06.2014 kl.09:36
Vi gjorde alle de tingene man gjør på ferie med småbarn- vi "slet" oss gjennom vannparker, dyreparker, strender og obligatoriske turer i svømmebassenget vårt på morgen og ettermiddager. Vi var godt fornøyde med vår innsats som foreldre, og tenkte at det er viktig å gi barna gode ferieminner. Og det mener vi fortsatt, men vi har nok snudd litt på hva definisjonen av gode ferieminner er etter en kommentar vår datter hadde en uke etter vi kom hjem fra denne ferien.
Min far hadde en gammel sjekte som vi var så heldige å få bruke på godværsdager og en en dag vi var ute på sjøen sier 10 åringen med stor iver : Mamma, dette er ferie! Endelig har jeg fått den gode feriefølelsen! Vi ble litt lange i maska, men vi skjønte hva hun mente- så moralen er at det er ofte god tid og det å ha opplevelser sammen som gir de gode minnene.
Anja Elisabeth Holt
23.06.2014 kl.09:41
Ang. maten kan du gi den til medstudenter mot at de lærer deg å bruke nettbanken. Og du kan takke nei til ny veske. Du er tydelig på vei til å bli både voksen og reflektert, lykke til med studiene!
elle
23.06.2014 kl.11:56
Laila
23.06.2014 kl.12:11
Meg
23.06.2014 kl.12:18
Steffen Kristensen
23.06.2014 kl.12:29
Misforstå meg rett å bli født og oppvokst i Norge er det samme som å vinne i lotteri. Vi har gode muligheter for ett godt liv, men det er ikke alle som er født med sølvskje i munnen av for det om.
:-)
Fru Jacobsen (@frujacobsenno)
23.06.2014 kl.12:52
Og takk til deg Marte for at du skriver så super bra :)
Påsan
23.06.2014 kl.13:55
Torbjørn
23.06.2014 kl.13:58
23.06.2014 kl.14:03
Athinai
23.06.2014 kl.14:21
Jeg kjenner en jente som nå er 17... Tror hun var den første 12-åringen som fikk den dyreste iphonen (på den tiden), rett etterpå måtte hun ha en bærbar MAC, så var det dyre designervesker, tannbleking til flere tusen, handlet bare på Eger i Oslo...jeg tenker, hva skal til for å gjøre denne jenta glad over ting? Hva skal man gi for å overhå det forrige hun fikk? Trenger vel ikke å være romforsker for å skjønne at dette bærer galt av sted, og at man nødvendigvis ikke er "snill" mot barna når de blir sydd putet oppunder armene på. Barn og ungdom trenger motgang ellers klarer de seg ikke ute i den store verden senere...its a jungle out there, og velkommen til virkeligheten!!!
23.06.2014 kl.15:25
Likte denne kommentaren. Skulle selv ønske at mine foreldre hadde gjort dette. Det er ikke penger eller fine ting barn *egentlig* har lyst på, det er oppmerksomhet og kjærlighet. Nå skal jeg ikke skylde for mye på foreldrene mine, for de har sikkert overøst meg med kjærlighet uten at jeg har forstått det. Jeg har aspbergers syndrom, så verden ser litt annerledes ut for meg. Men når datteren din er ti-tolv år og gjør noe fryktelig galt og du kjefter på henne, få henne til å forstå at du fortsatt er glad i henne og at du er på hennes side uansett hva, slik at hun stoler nok på deg til å fortelle hva som er galt når hun er sytten og kjæresten hennes slår henne.
Bentemor
23.06.2014 kl.15:35
Anette
23.06.2014 kl.15:45
Christian
23.06.2014 kl.16:10
Jane Kile
23.06.2014 kl.16:32
Pisil
23.06.2014 kl.16:38
Jeg er født tidlig på åttitallet og er langt i fra et glasur- eller oljebarn. Med hjemmeværende mamma , hardt arbeidende pappa og to småsøsken, er det en underdrivelse å si at vi hadde god råd. Vi fikk det vi trengte, men ikke mer enn det - selv om foreldrene våre gjerne ville latt oss gå på organiserte fritidsaktiviteter og tatt oss med på sydenturer eller utenlandsturer generelt. Når "alle" dro til syden i feriene, var vi hjemme, med bestevenninna og hennes søsken borti gata og hadde det vel så bra som sydenbarna. Man kommer langt med kjærlighet og tilstedeværende foreldre - vi hadde det toppers, og fylte feriene med gode minner!
De senere årene har foreldrene mine arbeidet seg opp og fram og fått veldig god råd, og dette nyter min ti år yngre søster godt av. Hun har fått mer i materielle goder de siste ti årene enn jeg har fått tilsammen i mine tredve leveår - og jeg håper virkeligheten kommer og biter henne i rompa snart! Hun er et typisk glasurbarn, men vil neppe kjenne på virkeligheten før våre foreldre er borte. Synd, for jeg ser at verdiene hennes blir annerledes enn det de bør være.
birgitte
23.06.2014 kl.17:10
23.06.2014 kl.17:35
Millie
23.06.2014 kl.19:30
Catharina Arntsen
23.06.2014 kl.19:40
Mariabb92
23.06.2014 kl.20:16
23.06.2014 kl.20:16
jeg er også et såkalt "glasurbarn", men ikke likevel. Jeg har vokst opp med dårlig råd når jeg bodde hos mamma (hun ble dessverre narkoman og jeg flyttet til pappa), men har alltid hatt det jeg har trengt. Pappa har alltid hatt ganske god råd, så jeg har fått det jeg har pekt på i ganske stor grad, men jeg har likevel, HELDIGVIS, ikke blitt sydd puter under armene på. Jeg klarer meg selv, har en datter og en samboer, og vi har kjempedårlig råd, men vi klarer oss. Jeg tar likevel ofte meg selv i å klage over små dritting, som for eksempel at vi ikke har råd til å reise på ferie. Det er jo ikke synd på oss! Det er bare sånn livet er. Og heldigvis for det :-)
Katarina
23.06.2014 kl.23:20
Jeg kom over en blogg her for ikke så altfor lenge siden, som tok meg til tårer. Her har vi forskjellen fra barn som har det vondt fordi de ikke er i utlandet i sommer, og barn som faktisk har det VONDT.
De legger seg mer opp til de som ikke har råd til det lille ekstra, i forhold til de som trenger hjelp. Jeg håper både du som har bloggen casakaos og dine følgere tar en titt.
www.defectivebutterfly.wordpress.com
Jeg følgte jeg selv måtte dele bloggen jeg ikke aner hvem er sin, men jeg ble så rørt.
Katarina.
Harald Malermoen
23.06.2014 kl.23:45
Den "bortskjemte"
24.06.2014 kl.00:29
Jeg er 17 år, har en deltidsjobb som jeg fikk fordi jeg ville bevis at jeg også kunne klare meg selv på mine egne penger, ikke fordi jeg egentlig trengte den. For jeg får alt jeg trenger og enda mye mer av mine foreldre. Jeg bruker nesten aldri lønnen min på noe fornuftig jeg bruker den kun til ekstra luksus som jeg egentlig ikke trenger, for som sagt alt det nødvendige får jeg av mine foreldre.
Jeg har aldri opplevd og ikke ha penger på kortet mitt, eller å ikke få reise på en utenlandsferie i løpet av et år, og ikke før nå har jeg virkelig forstått hvor vanvittig heldig jeg er som har det så godt. Jeg har samtidig lært meg at jeg fra idag av skal prøve og lære meg den virkelige verdien av penger, og luksus varer og lignende skal det bli lenge til jeg kjøper, for jeg får vondt av hvor mye unødvendig tull jeg har brukt de siste lønningene mine på, jeg blir faktisk nærmest kvalm av hvordan jeg sløser vekk pengene mine. Særlig med tanke på at andre kan se langt etter alle de tingene jeg tar som en selvfølge.
brunopia
24.06.2014 kl.02:13
.
24.06.2014 kl.08:58
Mary Simonsen
24.06.2014 kl.09:44
En liten tips: hva med å la andre som trenger det å tømme din fryser, det er mange små ting du kan gjøre når man er priviligert.
Lykke til videre, du er et bevis på at det er håp for alle!
Fra en som har levd et langt liv med alt det medfører, og som også har vart ung og dum en gang. Du lærer så lenge du lever.
Rosajenta
24.06.2014 kl.09:47
Tvangsnevrotikeren
24.06.2014 kl.10:16
Tvillingmamma'n
24.06.2014 kl.11:14
Victoria
24.06.2014 kl.12:14
Nina
24.06.2014 kl.14:13
24.06.2014 kl.15:56
Bjerner
24.06.2014 kl.17:43
Christine Andersen
24.06.2014 kl.20:20
Kristina
24.06.2014 kl.20:58
Det er ikke alle som er glasurbarn ;)
erking
24.06.2014 kl.23:31
25.06.2014 kl.00:41
76 modell
25.06.2014 kl.14:15
Bare vent når de møter arbeidslivet og må forholde seg til vanlige mennesker. Da går de fort på en smell!
Ingrid
26.06.2014 kl.10:38
Jeg har lest mange artikler om folk som låner ut huset sitt til barnefamilier som ikke har råd til ferie osv., og tenker at det er jo en bra ting, men hvorfor i all verden er det så viktig å reise bort i ferien?
Jeg er 27 år gammel og går visst innunder denne "glasurbarn"-generasjonen. Jeg synes det er litt dumt at alle blir tatt under samme kam her! Jeg er oppvokst på bygda i Telemark, med lite å finne på i nærområdet, men foreldrene mine hadde ikke råd til disse typiske ferieringene. Vi reiste på telttur i skogen i nærheten, besøkte familien i Oslo og syklet oss turer rundt forbi i nærområdet for å nevne noe. Første gangen jeg var i syden, var med kjæresten min for 5 år siden! Noe jeg selvfølgelig måtte betale selv. Jeg kan ikke huske at jeg har fått noe av det jeg pekte på.
Søsteren min og jeg er oppdratt til å være takknemlige for det vi har! Jeg husker en sommer.. Foreldrene våre satte seg ned med oss og fortalte at vi skulle til dyreparken i Kristiansand for en dag. Det var den største gleden, og var en minnerik tur som jeg husker den dag i dag! Om vi hadde vært på mange utflukter som barn, tror jeg ikke vi hadde husket alle like godt og satt så mye pris på dem! Det er faktisk teltturene i skogen jeg husker best og satte mest pris på!
Mannen min og jeg venter nå vårt første barn, og jeg kan allerede si nå at vi ikke kommer til å få råd til disse typiske ferieringdne. Ikke har jeg lyst til det heller. Jeg vil lære ungen(e) min(e) å sette pris på det vi har og gjør. Jeg vil at de skal vokse opp og forstå at ikke alle har det så godt som vi har det. Vi skal jammen i meg klare å lage ferieminner uten å måtte reise til syden!
Jeg vil si at jeg har fått med meg masse av egenskaper som ikke andre har på bakgrunn av barndommen, hvor jeg ikke fikk det jeg pekte på, ikke reiste over hele verden med familien, måtte gjøre husarbeid hjemme uten betaling osv. Jeg har lært å sette pris på det vi har, føle empati for andre, skjønner at man faktisk må jobbe hardt for pengene, at man ikke bare kan reise og kjøpe det man vil og at det faktisk er det å vise kjærlighet, og det å være sammen som betyr noe! Jeg ville ikke hatt en annerledes oppvekst enn det jeg har fått! Jeg vil takke foreldrene mine for alt jeg har opplevd og tar med meg alle verdiene videre! =)
M
26.06.2014 kl.14:57
Magne D. Antonsen
27.06.2014 kl.16:47
Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
:-)
Far
27.06.2014 kl.18:54
Kristin
27.06.2014 kl.21:22
Beate
27.06.2014 kl.22:01
Jacob Joneberg
28.06.2014 kl.10:51
Line
28.06.2014 kl.17:01
Nå har de stengt mobilen til begge - ikke bare for utgående samtaler - også for inngående samtaler.
Nå har begge fått betalingsanmerkning.
Ingen av barna deres vil noen gang ha muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet. De har heller ikke foreldre som kan kausjonere for dem om de skulle ha det som en siste løsning. De kommer til å gjøre som dere - flytte inn til en partner uten selv å eie nåla i veggen.
Gratulerer verdens beste mamma og pappa - dere har sammen skapt to voksne mennesker som går i deres fotspor - også økonomisk.
Lise
29.06.2014 kl.07:32
En av de tingene jeg setter størst pris på, er at jeg har råd til å betale regningene mine.
Jeg er også nøye på økonomien. I stedet for å kjøpe mange ting, kjøper jeg noen få, og gleder meg over dem. For eksempel på Londonturen på salget i januar, der resultatet ble en veske, en clutch, en kåpe og en genser.
Disse verdiene overfører jeg til ungene. Når vi er på ferie, har vi alltid budsjett og har oversikt over prisene hjemme og borte. Dermed kan vi kjøpe det vi ser er billigere.
Vi pleier alltid å være på ett arrangement når vi er på ferie, for eksempel dyrehage, kino eller museum. Resten av ferien blir bare kos. I vinterferien var vi noen dager i London, og da var vi på kino, en lekeplass og gikk i bakgater til kjøpesenteret der kinoen var. London har også gratis museer, så vi brukte tid der. Zoo synes vi ble for dyrt. Vi så litt på gratis bondegårder, men syntes vi hadde nok aktiviteter.
Når det gjelder legestudenten, så forteller hun selv at hun gikk på en smell i forbindelse med vgs. Det er heller ikke bra. I jobben min som lærer ser jeg at det blir to ganske sterke ytterpunkter, de som jobber livet av seg for å få gode karakterer, og de som ikke får til skolen. Like deler kan være like ødeleggende for elevene. Derfor må en lærer vite hvem som skal pushes (kjempebra, fortsett med dette!) og hvem som må roes ned (kjempebra, nå går du hjem og gjør absolutt ingenting resten av dagen!)
VILLMARK
29.06.2014 kl.09:32
Veldig viktig at dere kara pryler deres kvinner og barn med jevne mellomrom, slik at de ikke ender opp som hun bortskjemte røya der.
Siri
29.06.2014 kl.14:08
Saxifraga
30.06.2014 kl.09:44
Rebekka
01.07.2014 kl.08:08
Alt dette har gitt meg en mye bedre forståelse for penger, og jeg kjenner jeg er utrolig takknemlig for det i dag, når jeg tjener mine egne penger og skal få endene til å møtes. Jeg led ingen nød som liten, og selv om jeg av og til syntes det var "dårlig gjort" at jeg ikke kunne få "kule" merkeklær, har det gjort meg litt mindre overfladisk, tror jeg. Og definitivt mye mer takknemlig for alt jeg faktisk har (og hadde i oppveksten)! :-)
Lena
01.07.2014 kl.14:26
1000 takk.
mamma t 6
18.07.2014 kl.11:24
Så til blogger og student :-) Tusen takk for dette innlegget Er så viktig å belyse dette med at man kan ha en flott ferie uten at man må til varmere strøk. Jeg lærer mine barn at man kan være rik på flere måter. Å være rik på penger betyr ikke nødvendigvis at man er lykkelig. Det viser vel mailen til studenten..
Vi er rik på kjærlighet og opplevelser. Vi har mat og klær nok. Strøm og varme + alle moderne nødvendigheter.. Vi har ikke splitter ny bil, men en god bil som gjør jobben sin. Ikke dyre sykler som byttes regelmessig, men de funker da likevel..
Vi er rik fordi vi har alltid noen å leke med, spille med etc, og det er alltid noen å snakke med, få trøst eller hjelp hos. Mine barn er min rikdom. Så får vi gjøre det beste ut av resten. Kan spare masse på å lese reklame, og kjøpe på salg ;-)
Jeg har lært at motgang gjør deg sterkere. Jeg er alene med mine 6 barn, og trives med det. Ungene må bidra litt på hjemmebane, men det har de ikke vondt av. Vi trenger ikke dyre sydenturer, for er så mye annet vi kan finne på som koster mindre og er morsomt og opplevelsesrikt.
Camilla
16.09.2016 kl.22:46
Men jeg gir alt når jeg er med ungen. Så hvorfor skal man ha slike teite følelser? Ungen er lykkelig og snill og god, så noe riktig Gjør man jo! Å er jo mamma han roper på når han slår seg. Legg vekk dårlig samvittighet og nyt livet. Man får bare et liv! Og ja min unge arver klær selv om begge er i full jobb så elsker jeg å spare penger! Og han har alt han trenger og jeg lærte nettopp at jeg må slutte å kjøpe så mye til han ( selv om det er kjøpt brukt! ) jeg er født på 80 tallet; ) levd et hardt liv men ville ikke Vært for uten. For det har gjort meg til et menneske full av medfølelse og empiti for andre og med sterke meninger og med "guts" til å si ifra når noe er urettferdig! Så fortsett å skriv om kaos og hverdags livet deres! Du er menneskelig og jeg elsker blogger din! Jeg ser meg selv i mye av det du skriver! :)