hits

Brev fra et glasurbarn

Etter mitt forrige innlegg, der jeg skrev at det ikke er synd p barna mine fordi vi ikke har rd til utenlandsferie i r, fikk jeg en mail fra en 22 r gammel legestudent.

Hun kaller seg et produkt av glasurgenerasjonen.

Glasurgenerasjonen, eller divagenerasjonen som den ogs kalles, er et begrep som brukes om barn fdt mellom 1980 og 2000. De har ftt alt de har nsket seg gjennom hele barndommen. Foreldrene har sydd puter under armene deres, og gtt foran og brstet alle hindringer av veien. Barna har aldri ftt kjenne p verken motstand, drlig rd eller vonde flelser.

Glasurbarna er flinke og selvstendige, men er ogs vant til f ting lagt i hendene. De blir omtalt som kravstore, bortskjemte og selvsentrerte.

Les innlegget mitt:La n barna f seg en p tryne!

Les innlegget mitt:La n barna f kjenne p alle flelsene sine, da


Foto: Creative Commons - Carmen Cai


.

Det var en tankevekkende mail jeg fikk fra denne jenta. Jeg har ftt lov til dele den med dere.

I vr streben etter vre verdens beste foreldre, kan vi fort g i den fella at vi kveler barna vre med omsorgen.

Alle foreldre der ute som lurer p om dere gjr det riktige ved la barna f litt motstand. Og alle foreldre som gr rundt med evig drlig samvittighet og fler at dere ikke er gode nok. Denne er til dere:

Kjre Marte!

Jeg vil bare komme med en kommentar til ditt forrige blogginlegg, som fikk meg nesten til grine. Grine av meg selv, fordi jeg er s jvli kvalm og overfladisk og mistet s si alt av bakkekontakt.

Jeg er 22 r, studerer 2. ret medisin i utlandet.
Jeg er fra en familie med litt ekstra til overs konomisk. Jeg er enebarn. En skikkelig "flink-pike-drittunge". La meg forklare.

Siden jeg var liten har jeg alltid hatt lyst til vre lege, det var drmmen og det er det fremdeles, jeg skulle prestere p alt, og jobbet hardt for vre en perfekt datter.

Jeg brukte gjerne en hel dag p bake kake til avdelingsmtet til min mor, jeg vasket badet mitt (ja, mitt, det med bde boblebad, steamdusj og innebygd anlegg) hver dag, jeg bruke 1.5 time p gjre meg klar til skolen hver dag (vel og merke i mitt flotte walkincloset). Jeg spiste havregrt uten sukker hver dag. Jeg kom aldri hjem med lavere karakter enn 5. Hver gang.

Men dette tok p. Mot slutten av 3. klasse p videregende var jeg mentalt utslitt, og kom ikke inn p medisin i Norge. Livet var delagt. Faen! N kunne vel livet bare ende. Men jeg bet i det "sure eple" og skte meg til utlandet. S... her sitter jeg da, snart ferdig med 2. klasse. Jeg har en eksamen igjen, og her har jeg nettopp sittet p skype med mamma klagd p hvor utrolig kjipt jeg har det og hvor tungt livet er.

S svipper jeg innom bloggen din, bare fordi den l p topplisten blant alle de andre bloggerne i en helt annen katogeri enn du er. Leste innlegget. Flelsen av skam kom over meg. Skjv den til side. S kom den igjen. S grt jeg. Helvete, FOR en drittunge jeg er.

Jeg grter til tide og utide over hvor tungt jeg har det. Sannheten et at jeg er et produkt av "glasurgenerasjonen". Nr det gjelder konomi: jeg handler ALT jeg vil p butikken, jeg kjper blomster hver helg, vi har vaskehjelp, jeg har den dyreste leiligheten i byen, jeg har lysestaker p bordet verdt over 2000 kr, jeg har en fryser s full av mat at jeg m kaste det fr jeg drar hjem om en uke, jeg har walkincloset, jeg har flere designervesker, og en ekstra skal jeg f nr jeg kommer hjem, fordi jeg ikke har spist godis p 3 mneder!

Jeg har nesten aldri vrt p min egen nettbank. Vet ikke helt hvordan man gjr det. Jeg gjentar, jeg er 22.... dette er galskap! Hva har jeg klage p? Jeg har ingen konomiske problemer, jeg har ingen bekymringer i livet, jeg er frisk, mamma og pappa er friske, jeg har en flott familie, jeg har snart kommet meg gjennom et av de tyngste studiene i verden.

Likevel er jeg ikke stolt, og likevel sitter jeg dag etter dag sikler etter nye designervesker, tenker p alle de problemene jeg har, som egentlig bare er irrasjonelle.

For: NEI det er ikke et problem at jeg ikke har vasket sengeklrene mine p 5 dager, NEI det er ikke et problem at jeg er tom for brun ris og m spise pasta til middag, NEI det er ikke et problem at jeg glemte sette vasen med tulipaner ute for natten. NEI det er ikke et problem at legefrakken ikke er strket til i morgen.

Jeg hadde hatt godt av at mamma sa NEI til meg noen ganger, jeg hadde ikke trengt alt jeg fikk i barndommen, jeg trengte ikke 34 barbiedukker mamma, jeg kunne betalt billappen selv pappa, vi trenger ikke bo p det dyreste hotellet mamma, jeg trenger ikke 400 kr til dra p kafe pappa.

Jeg prver ikke legge skylden p foreldrene mine, jeg prver bare si at mange av oss (ikludert meg) hadde trengt ftt en p trynet, opp til flere ganger, og kjent LITT motstand, kjent LITT sjalusi, skulle ha lrt dele LITT tidligere. Fordi jeg er jo sknet for alt dette. Men jeg inns virkelig ikke fr jeg leste blogginlegget ditt, at dette er jo ikke bra! Det skal ikke vre snn!

Det er da for faen meg ikke synd p meg!! Og ikke er det synd p barna dine heller! De har det jo kjempebra! De er friske, raske og flotte barn. Slik var jeg ogs, jeg tenkte bare ikke s nye over det. Inntil n, etter jeg hadde bestilt meg nok en dyr merekvare p nettet.

Mye vil ha mer. La oss for Guds skyld stoppe trenden. Det er ingen skam si: "NEI dette har jeg ikke rd til, men vi er lykkelige likevel!" For det er jo jammen meg sannheten.

Og TAKK for det flotte inlegget ditt! Fra n av skal jeg fortelle meg selv at jeg er bra nok som jeg er, det er ikke synd p meg, og jeg skal jammen tenke meg om fr jeg kjper noe neste gang, fr jeg dmmer noen neste gang, og fr jeg tar fatt p mine irrasjonelle flelser neste gang!

Og jammen meg skal jeg bruke mye av legelnnen min p mine foreldre! (De skal f bo p et fint gamlehjem... hehe!)
TAKK Marte for en klask i trynet, og TAKK for at du har en s rlig blogg!

Og takk til deg, kjre legestudent. Du har ftt meg til virkelig innse at motstand er ikke bare greit, men helt ndvendig for barna vre. Lykke til videre, bde med studiene og innlogging i nettbanken.

74 kommentarer

FANTASTISK!

Jeg m bare legge til at jeg er fdt i 1987 og jeg har ikke blitt sydd puter under armene p, noe jeg er evig takknemlig for! :D Takk mamma og pappa! :)

Denne mailen fikk meg til innse hvor vitkig og riktig vrt valg om at jeg skulle jobbe deltid og vre mye hjemme mens barna var sm egentlig var!

I tillegg til at jeg var mye til stede for dem, s ble "den kjipe bieffekten" litt drlig rd. Vi har aldri kunnet gi dem alt de pekte p. Vi har aldri reist p dyre ferier. N ser jeg at det har gitt dem en enda bedre bakgrunn for livet enn jeg har tenkt p!

Takk til jenta som uttrykte det og takk til deg, Marte, som delte det videre med oss og som har satt et viktig tema p dagsorden!

Svrt ressurssterke mennesker har definitivt et ekstra ansvar for medmennesker som ikke er like privilegerte, for er det noen som setter standarden for materiell status, s er det de rikeste av oss. S ja, jeg er absolutt enig i at det er p tide med en wake-up-call!

Og hva er det egentlig med foreldre som er redde for "nei"? Som trekker nei'et tilbake med en gang det mtes av en protest, et hyl?

Hei legestudent!

Det virker som du har selvinnsikt og evne til refleksjon i bttevis, s jeg tror du er p trygg grunn!

Og jeg hper du Marte, reposter dette innlegget hvert eneste r fremover, snn at du kan minne meg p ikke glasere He s innmari, selvom vi strengt tatt har muligheten.

Jeg er fdt som nr 4 av 4 barn, har arvet 98% av klrne mine som barn. Vi hadde ikke rd til sydentur (min frste var faktisk min bryllupsreise) kos for oss besto i hjemmebakte rundstykker og kakao. Sommerferien besto av 2 uker i leid campingvogn (flte oss MEGA heldige og hadde masse gy fortelle) wllrs var vi hjemme. Min fantastiske mamma snudde p hver krone, syklet og svmmet og klatret og lekte med oss. Jeg vil pst at vi 4 ssken hadde en utrolig minnerik og god barndom, vi sitter fortsatt og mimrer med trer i yekroken for alt det gode vr mamma og pappa gjorde for oss. De gjorde alt de kunne og gav oss utallige gode minner. S- det kommer KUN an p foreldrene spr du meg. Min hjertegode mamma sa alltid " ta den utdannelsen du vil, det viktigste er at du har det godt og har tak over hodet" :-) det kommer som sagt kun an p foreldrene- gjre folk av barna- lre dem dele, lre takknemlighet og glede over sm ting. Det viktigste for meg som jeg viderefrer til mine barn er nettop takknemlighet- si takk-, og ikke ta noe som en selvflge. Rrende innlegg dette m jeg si, og en pminnelse om at jeg nok likevel var en av de heldigste i klassen fordi jeg hadde gode foreldre som rustet meg godt ut for voksenlivet.

Flott innlegg og en tankevekker for mange. Barn skal bli oppdratt til bli selvstendige mennesker som finner sin vei i livet. Da hjelper det lite sttte oppunder glasurgenerasjonen, divagenerasjonen eller vre helikopter eller curlingforeldre. I min siste blogg fra i dag skriver jeg om foreldre som har ambisjoner p barnas bekostning, noe jeg mener heller ikke er bra for et barn. Kjempebra blogg du har, liker mten du skriver p :-) Hilsen Trine

Jeg vet for en gangs skyld ikke helt hva jeg skal si, men mailen fra den reflekterte legestudenten traff meg. Og s er jeg veldig enig med Lammelret. Takknemlig for den oppdragelsen jeg har ftt, all bagasjen min. Og s hper jeg at vi som foreldre er i stand til gi vre unger en god ballast.

Mine barn tilhrer glasuren og de var dessverre blitt ganske gamle fr jeg skjnte at de ble gladere for min tid enn nye leker...

Og jeg tror mange med meg gr i denne fella, vi tror barna nsker seg ting istedenfor kvalitetstid med oss voksne!

S mitt rd til alle smbarnsforeldre er, bruk tiden din med barna, den tiden frem til de er 8-10 r er utrolig verdifull og du setter mye grunnlag for barnas grunnverdier der!

Er s takknemlig for at foreldrene mine ikke ga meg alt jeg pekte p, (selv om de fint hadde rd) men heller sa jeg kunne kjpe det selv om jeg hadde penger. Et resultat av det var at jeg som 11ring gjorde masse smjobber for naboer. Det er digg vre ens egen velgjrer! :D (tusen takk mamma og pappa!!!)

Men jeg ser hvordan det er lett starte med putene tidlig:

- 3ring slipper spise skorper (barnet blir s lei seg og foreldrene vil skne barnet for drlige matopplevelser.)

- Foreldre som gir belnninger for hver minste lille bragd (typ vaske hendene etter do = ny lekebil)

Som ansatt i barnehage har jeg alt for mange eksempler p puter under armene.

Fra barnet fr tenner tar det ikke skade av bruke dem. Og huske vaske hendene kan gjerne belnnes med en klem eller lignende samt ordene; n var du flink som husket det selv! Du gjr deg selv en bjrnetjeneste nr du gir materielle goder for alt mulig...

Og s lenge DERE bruker tid med barna deres s ligger alt til rette for at sommeren blir fin! Vi har heller ikke rd til ta jr med p ferie, men er heldige som har familie som vi kan beske en og annen helg.

Helt rlig skjnner jeg ikke hva folk stresser med..

- Vannkrig er gy (bruk btter, tomflasker etc)

- Bygg hytte med barna av det dere finner (spionhytter som gr i ett med landskapet.)

- Spebobler

- Allier dere med naboer som har barn og finn p ting sammen. Ogs kan dere spille kubb og ha tautrekking.

Bare kreativiteten setter grenser!

God sommer!

Og her kommer enda et bevis p at billig og nrt ofte er det beste! :) Tror jaggu jeg skal gjre dette med mine barn! <3

http://buzzit.no/skjelvende-gjor-han-seg-klar-en-date-du-vil-ikke-tro-hvem-han-har-bedt-ut#.U6alxzvEGSm.facebook

Hvis du hrer den jenta der skrive, s snakker hun om "sydd puter under armene", det er bullshit. Hun har ftt det materiale, men leser du nye p hva hun skriver har hun hele livet strevd etter vre perfekt p alle punkter. Hun har p ingen mte vrt sknet for noe, hun er bare heldig har vokst opp i en familie som hadde god konomi. S nei, den jenta der har ikke vrt sknet for "verden som den er i dag".

fantastisk skrevet. det er en tankevekker,ble veldig rrt.

du har en fantastisk blogg.har begynt lese den.fortsett med det du gjr:)

Barn kan skjemmes bort p materielle goder, men ikke p kjrlighet!

Alt i alt virker legestudenten til klare seg veldig bra! Man trenger alle vekkere inne i mellom. Overfladiske mennesker og flink-pike syndromet eksisterer i alle samfunnsklasser.

Vi skal skrive dagbok hele sommeren sammen med datteren vr. Har ikke mulighet til ferie , men hun er heldig skal f vre med noen slektninger p hyttetur.

Her de 3 frste dagene

fredag)lekt med venner, hockeykamp

lrdag )shoppingtur med venninner og deres mor. God lunsj. Besk av besteforeldre om kvelden. Laget kunst av klesklyper, spist pizza.

sndag) lekt med venner, kjretur til Byrkjedalen , spist god middag hos besteforeldre,sltt bestemor i ludo mange ganger.

Forsetter det snn tror jeg det blir en fin ferie. Trenger ikke alltid reise langt avgrde. Det fineste finnes rett rundt en.

Som alenemor har datteren min ofte mtte hre at vi ikke har rd. N blir det ogs enda trangere fremover, s for min del blir det nok stort sett brdskiver til hvert eneste mltid etter sommeren (n er vi hos foreldrene mine, s her fr jeg mat), og jeg kan bare drmme om kjpe noe som helst til meg selv. Jeg fr helt vondt i magen bare jeg tenker p regninger jeg henger etter p betaling, over ting jeg skulle ha gjort (f.eks var jeg hos tannlegen for 1,5 r siden, fikk konstatert 4-5 hull, som jeg enda ikke har ftt gjort noe med), og dessverre har jeg en bil (skulle gjerne ha solgt den, men jeg er helt avhengig av den) som krever sitt av kostnader. Og snart er det hst og vinter, noe som krever ekstra utgifter med tanke p ytterklr og ullklr og skikkelig skoty. Jeg har tatt opp ln og levd p kreditt for klare betale viktige regninger noen ganger, noe jeg enda betaler for).

Og jeg tenker at alt dette er karma som biter meg i rvva etter at jeg s arrogant mente at "ingen kan vre fattige i Norge, i s fall er det deres feil, at de ikke gidder jobbe eller er narkiser eller noe" i ungdommen! Hadde jeg kunne reist tilbake i tid skulle jeg ha gitt meg selv en skikkelig p trynet!

Det at tid med foreldrene er viktigere enn dyre fine leker, lrte jeg tidlig. For snn hadde jeg det. Hadde aldri en ny sykkel og ikke mange barbiedukker. Men jeg husker hvor uendelig glad da jeg etter laaaang tid fikk en babriedukkefamilie jeg hadde nsket meg leeeeenge! Jeg gledet meg s utrolig mye over den. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort om jeg hadde ftt den frste gangen jeg pekte p den, da hadde jeg antagelig hatt mange andre ogs uten tenke over det. At ting har sin pris er noe av det viktigste man kan lre barna sine. Det er ikke synd p barn som har mat i magen og foreldre som elsker dem og har tid til dem. De er de heldigste barna i verden!

Fint og viktig brev fra legestudent! Jeg er fra 80-tallet men har faktisk svrt sjelden opplevd at noen har levd slik p min alder. Jeg mtte ei jente i Hammerfest og s var det eissom var et r mindre enn meg som hadde det slik. N er jeg tilbake p skolebenken som 27ring med flest i begynnelsen av 20-rene i klassen. Det ser jeg mye av det som str i brever. Om foreldrene som jobber s mye og kjper heller barna. Jeg kjenner ei der faren lrer alle fagene hennes slik at han kan lre de videre slik at hun bare skal f A. Jeg skjemmer nok barna bort litt men prver gi de minst mulig. De har praktiske rom som er litt pene, mens vi foreldre sover i et kott :p n kommer vi rett fra sydentur..min tredje reise til utlandet. Ungene har ftt masse juggel og ftt det de ville spise.. men jammenta har vi spart til ferien ogs!!! Hatt det trangt lenge for f komme oss bort litt :)

Etter ha lest noen av ferieinleggene dine, kommer jeg stadig tilbake til en ferie vi hadde Spania for fem r siden. Vr datter var da 10 r gammel. Vi ferierte sammen med ett vennepar slik vi hadde gjort i mange r.

Vi gjorde alle de tingene man gjr p ferie med smbarn- vi "slet" oss gjennom vannparker, dyreparker, strender og obligatoriske turer i svmmebassenget vrt p morgen og ettermiddager. Vi var godt fornyde med vr innsats som foreldre, og tenkte at det er viktig gi barna gode ferieminner. Og det mener vi fortsatt, men vi har nok snudd litt p hva definisjonen av gode ferieminner er etter en kommentar vr datter hadde en uke etter vi kom hjem fra denne ferien.

Min far hadde en gammel sjekte som vi var s heldige f bruke p godvrsdager og en en dag vi var ute p sjen sier 10 ringen med stor iver : Mamma, dette er ferie! Endelig har jeg ftt den gode ferieflelsen! Vi ble litt lange i maska, men vi skjnte hva hun mente- s moralen er at det er ofte god tid og det ha opplevelser sammen som gir de gode minnene.

@legestudent: for et flott innlegg, reflektert og fra "en annen verden". Frst og fremst: Lykke til med studiene!

Ang. maten kan du gi den til medstudenter mot at de lrer deg bruke nettbanken. Og du kan takke nei til ny veske. Du er tydelig p vei til bli bde voksen og reflektert, lykke til med studiene!

Hun legestudenten kommer til f seg det hun vil nr hun skal bli turnuslege i Norge: en p trynet!

Flott innlegg - bra at man klarer se seg selv i nytt perspektiv! Heia.

Synes det er s mye finne p, gratis eller for en billig penge. Jeg hadde alltid noe tilby mine barn, selv med drlig rd. De er stinne av minner. Vi laget album, limte inn billetter, servietter, brosjyrer osv. Det er minbebker de har tegna i, vi har skrevet historier og opplevelser. Vi hadde aktiviteter konstant. Det er bare se seg litt rundt

Steffen Kristensen

Steffen Kristensen

Ser at det er flere blogger og tvserier samt rykter p at nordmenn er s bortskjemte og alt er lagt til rette for oss dagens unge. Dette er gre alle over en kam. Der hvor jeg er ifra er ikke snt som folk skal ha det til. Jeg er ifra Stavanger og i min barndom er det langt ifra slikt folk skriver om rikdom og bortskjemmelse. Grunnen til at jeg gidder kommentere er fordi jeg vil si at det er ikke alle i Norge som er bortskjemte drittunger. Meg selv og min omgangskrets i barndommen hadde det ikke slikt folk skriver. Jeg er 87 modell. og det jeg har av prestasjoner har jeg sttt for alene.

Misforst meg rett bli fdt og oppvokst i Norge er det samme som vinne i lotteri. Vi har gode muligheter for ett godt liv, men det er ikke alle som er fdt med slvskje i munnen av for det om.

:-)

Legestudent! Tusen tusen takk for at du lot Marte dele denne. Det var en skikkelig WakeUP call :)

Og takk til deg Marte for at du skriver s super bra :)

Mtte le nr jeg leste at du aldri hadde brukt nettbank. Kunne det ikke sa du ? Hvis du greier handle p nettet greier du nok bruke nettbanken ogs.

Hei m si jeg stusser over att s mange skriver de har drlig rd. Har selv en vanlig jobb og har tjent deretter. Men vi har da stor sett hatt grei konomi. Hva gjr folk av pengene sine. Skjnner ikke hvordan det er mulig ha drlig r i dagens Norge.

Bruk dobbelt s mye tid sammen med barna og halvparten s mye penger p dem som du hadde tenkt til, s skal du se at de blir fine folk.

Dette var ok lese...at noen satte navn p all denne galskapen. Kjenner noen av disse jentene av "dessertgenerasjonen, glasurgenerasjonen, oljebarna" som har curlingforeldre som lper foran og brster stvet av veien for barna sine. Ingen barn har godt av det.

Jeg kjenner en jente som n er 17... Tror hun var den frste 12-ringen som fikk den dyreste iphonen (p den tiden), rett etterp mtte hun ha en brbar MAC, s var det dyre designervesker, tannbleking til flere tusen, handlet bare p Eger i Oslo...jeg tenker, hva skal til for gjre denne jenta glad over ting? Hva skal man gi for overh det forrige hun fikk? Trenger vel ikke vre romforsker for skjnne at dette brer galt av sted, og at man ndvendigvis ikke er "snill" mot barna nr de blir sydd putet oppunder armene p. Barn og ungdom trenger motgang ellers klarer de seg ikke ute i den store verden senere...its a jungle out there, og velkommen til virkeligheten!!!

"Bruk dobbelt s mye tid sammen med barna og halvparten s mye penger p dem som du hadde tenkt til, s skal du se at de blir fine folk."

Likte denne kommentaren. Skulle selv nske at mine foreldre hadde gjort dette. Det er ikke penger eller fine ting barn *egentlig* har lyst p, det er oppmerksomhet og kjrlighet. N skal jeg ikke skylde for mye p foreldrene mine, for de har sikkert overst meg med kjrlighet uten at jeg har forsttt det. Jeg har aspbergers syndrom, s verden ser litt annerledes ut for meg. Men nr datteren din er ti-tolv r og gjr noe fryktelig galt og du kjefter p henne, f henne til forst at du fortsatt er glad i henne og at du er p hennes side uansett hva, slik at hun stoler nok p deg til fortelle hva som er galt nr hun er sytten og kjresten hennes slr henne.

Denne legestudenten lider jo av "flink-pike"-syndromet. Alt m vre topp. Det gr faktisk an ha det godt (inkl. god konomi) og vre takknemlig for det og ikke at strebe etter det perfekte hele tiden. Det kan da ikke vre foreldrenes skyld at6 denne jenta f. eks brukte 1,5 timer for gjre seg istand om morgenen....

Da er jeg en god mor allikevel, da!

Det finnes en mellomting mellom det dere kaller "glasurbarn" og barn som virkelig sliter. Ikke glem det, oppe i all denne synsingen om det ene og det andre. Hva som er rett og galt er todelt.

Kjenner hret reiser meg over hele kroppen her jeg sitter og leser.

Godt skrevet av legestudenten, og flott at du deler det her!

Jeg er fdt tidlig p ttitallet og er langt i fra et glasur- eller oljebarn. Med hjemmevrende mamma , hardt arbeidende pappa og to smssken, er det en underdrivelse si at vi hadde god rd. Vi fikk det vi trengte, men ikke mer enn det - selv om foreldrene vre gjerne ville latt oss g p organiserte fritidsaktiviteter og tatt oss med p sydenturer eller utenlandsturer generelt. Nr "alle" dro til syden i feriene, var vi hjemme, med bestevenninna og hennes ssken borti gata og hadde det vel s bra som sydenbarna. Man kommer langt med kjrlighet og tilstedevrende foreldre - vi hadde det toppers, og fylte feriene med gode minner!

De senere rene har foreldrene mine arbeidet seg opp og fram og ftt veldig god rd, og dette nyter min ti r yngre sster godt av. Hun har ftt mer i materielle goder de siste ti rene enn jeg har ftt tilsammen i mine tredve lever - og jeg hper virkeligheten kommer og biter henne i rompa snart! Hun er et typisk glasurbarn, men vil neppe kjenne p virkeligheten fr vre foreldre er borte. Synd, for jeg ser at verdiene hennes blir annerledes enn det de br vre.

har scrollet nedover bloggen din i en halv time n, og jeg elsker mten du skriver p og sitter her og ler hyt for meg selv. dritbra!!

Hvada putersydd under armene, jeg har fortsatt den samme nokiaen jeg hadde for 6rsiden, men godt skrevet! :D

Takk! Min unger er nok litt glaserte de og, men jeg har ogs som en annen skriver jobbet deltid og kost masse med dem. N er de nesten voksne og har skjnt livets realiteter! :)

Jeg er fdt i 84 har absolutt ikke vrt noe glasurbarn. Vi har alltid hatt relativt drlig rd, har aldri ftt alt vi pekte p. Jeg har stort sett arvet klr og leker. Men har hatt en fantastisk barndom likevell...full av minner. N nr jeg har egne barn er jeg opptatt av at de skal lre seg sette pris p ting. Skal de ha noe fr de spare til det, for de vet at jeg ikke har muligheten til kjpe det. Samtidig fr de heller minner vi lager sammen, de vokser opp til bli flotte voksne en dag tror jeg :)

Fdt i 1992, har tent mine egne pengar sidan eg var 15. Hadde s utrulig godt av det, sjlv om det vart ein del bitre trer nr andre p min alder fekk designerkler, kjoler, sko, vesker. Eg og sambuaren har kjpt hus, og eg er evig glad for at foreldra mine har lrt meg verdien av pengar, viss ikkje s hadde me ikkje klart oss. Hardt arbeid og belnning etter det! Ting m prioriterast, og det er like greit lre det i tidlig alder! : )

Ahh :)

jeg er ogs et skalt "glasurbarn", men ikke likevel. Jeg har vokst opp med drlig rd nr jeg bodde hos mamma (hun ble dessverre narkoman og jeg flyttet til pappa), men har alltid hatt det jeg har trengt. Pappa har alltid hatt ganske god rd, s jeg har ftt det jeg har pekt p i ganske stor grad, men jeg har likevel, HELDIGVIS, ikke blitt sydd puter under armene p. Jeg klarer meg selv, har en datter og en samboer, og vi har kjempedrlig rd, men vi klarer oss. Jeg tar likevel ofte meg selv i klage over sm dritting, som for eksempel at vi ikke har rd til reise p ferie. Det er jo ikke synd p oss! Det er bare snn livet er. Og heldigvis for det :-)

Det er s sant!

Jeg kom over en blogg her for ikke s altfor lenge siden, som tok meg til trer. Her har vi forskjellen fra barn som har det vondt fordi de ikke er i utlandet i sommer, og barn som faktisk har det VONDT.

De legger seg mer opp til de som ikke har rd til det lille ekstra, i forhold til de som trenger hjelp. Jeg hper bde du som har bloggen casakaos og dine flgere tar en titt.

www.defectivebutterfly.wordpress.com

Jeg flgte jeg selv mtte dele bloggen jeg ikke aner hvem er sin, men jeg ble s rrt.

Katarina.

Harald Malermoen

Harald Malermoen

Nr jeg leser dette, er jeg glad jeg hadde en HMS fri oppvekst. Vi var ute fra morgen tilkveld og trengte ikke p penger eller andre goder, kun godterier til barnetimen p radioen p lrdagen. Vi ble opplrt til hva som var spiselig og ikke i naturen. I dag finner men alt p butikken. Et cenario som i fremtiden kan bli meget innterisant er nr og ikke hvis dine hpefulle skal pynte p utseendet med flerfoldige tusen kroner. Da du kommer med en beskjed som skjrer langt inn i kronasjemargen: DA du ikke er fornyd med det utseende din mor og far fikk til er du selvsagt ikke fornyd med arven etter dine foreldre. S arven etter oss gr til ett veldedig forml. Mao. Penger er penger og ikke kjrlighet.

Den

Den "bortskjemte"

Hei Marte, jeg kom tilfeldigvis innp bloggen din her for noen dager siden og du har virkelig ftt meg til og pne ynen. Jeg har alltid gtt og mast om at jeg ikke er bortskjemt osv og prvd og overbevise alle andre om at jeg ikke er det, for jeg har ikke trodd at jeg var det. Jeg har bare vrt s naiv og trodd at alle andre hadde like bra som meg. Og nr jeg leste meldingen du fikk av denne legestudenten var det som om hun omtrenr beskrev hvordan jeg fler livet mitt er.

Jeg er 17 r, har en deltidsjobb som jeg fikk fordi jeg ville bevis at jeg ogs kunne klare meg selv p mine egne penger, ikke fordi jeg egentlig trengte den. For jeg fr alt jeg trenger og enda mye mer av mine foreldre. Jeg bruker nesten aldri lnnen min p noe fornuftig jeg bruker den kun til ekstra luksus som jeg egentlig ikke trenger, for som sagt alt det ndvendige fr jeg av mine foreldre.

Jeg har aldri opplevd og ikke ha penger p kortet mitt, eller ikke f reise p en utenlandsferie i lpet av et r, og ikke fr n har jeg virkelig forsttt hvor vanvittig heldig jeg er som har det s godt. Jeg har samtidig lrt meg at jeg fra idag av skal prve og lre meg den virkelige verdien av penger, og luksus varer og lignende skal det bli lenge til jeg kjper, for jeg fr vondt av hvor mye undvendig tull jeg har brukt de siste lnningene mine p, jeg blir faktisk nrmest kvalm av hvordan jeg slser vekk pengene mine. Srlig med tanke p at andre kan se langt etter alle de tingene jeg tar som en selvflge.

jeg er fdt i 1982 og har aldri vrt bortskjemt. Med hjemmevrende mamma som var dagmamma og en hardt arbeidende pappa som i tider var arbeidsledig pga diverse nedskjringer vet jeg alt om drlig konomi. Vi er 3 sstre som ikke fikk alt vi pekte p, men som alikevel kan se tilbake p en barndom som var lykkelig, fordi vi hadde mat p bordet, og vi fikk det som var ndvendig. Men jeg husker enda den flelsen jeg fikk da jeg hadde p meg noen joggesko som var arvet fra storesster og fikk kommentaren "hvorfor har du bestandig p deg de stygge skoene der", da fikk jeg litt den ekle flelsen. Men skoene var skikkelig gode ha p seg, og det var det jeg brydde meg om da, brydde meg ikke om mote, og gjr i stor grad det ikke n heller. Ikke var vi p utenladsferie heller, men det tenkte jeg ikke noe over, for vi dro til tante og onkel i Trondheim :) Det var storbyferie for oss som bor i en by nordp. I tillegg hadde bestemor grd bare under 1 km fra der vi bodde, og vi var der ganske ofte. Vi fikk ukelnn, men ikke p langt nr s mye som de andre. Men alt var ikke bare rosenrdt, husker mange ganger at jeg var skikkelig forbannet p foreldrene mine hvis det var noe jeg ikke fikk, eller ikke ble kjrt en plass, men det var egentlig bare bagateller, for vi fikk mat p bordet, strmmen ble altid betalt, vi gikk p handball/ski/korps, men ikke samme ret, jeg sluttet p ski og begynte p handball, for s og slutte der og begynne i korps, vi fikk bursdagsgaver og julegaver, vi hadde de beste foreldrene, vi var p turer i Norge, og av og til i Sverige. Men siden pappa til tider var arbeidsledig, s har jeg skjnt i ettertid at de slet tungt med konomien til tider, men jeg skjnte det ikke da, for de gjorde alt for at ikke vi barna skulle f vite det, og g og bekymre seg for det.

S utrolig bra du postet denne mailen, den har et viktigere budskap enn mange kanskje forstr :-)

Mary Simonsen

Mary Simonsen

Veldig glad for at jeg kom over ditt innlegg, du beviser at det bor mye godt i deg og at du begynner bli voksen. All re til deg, glasurbarn eller ikke.

En liten tips: hva med la andre som trenger det tmme din fryser, det er mange sm ting du kan gjre nr man er priviligert.

Lykke til videre, du er et bevis p at det er hp for alle!

Fra en som har levd et langt liv med alt det medfrer, og som ogs har vart ung og dum en gang. Du lrer s lenge du lever.

Ser at det er flere 80-tallsbarn her som reagerer p bli kalt glasurbarn. Jeg reagerer jeg ogs! Det fantes nesten ikke glasur i oppveksten til oss 80-tallsbarn. Glasurbarna kom seinere, tidligst 1990. Det var kanskje bare en eller to man visste om som dro p dyre utenlandsferier hvert r og fikk det meste av det de pekte p. Vi fly ute og lekte vi, klatra i trr og bada p den lokale stranda. Noen var kanskje i syden et par ganger i lpet av barndommen, eller n gang i Dyreparken, Legoland eller Tusenfryd. Vi fikk nok mer enn 70-tallsbarna, men kalle det glasur er g for langt.

Tvangsnevrotikeren

Tvangsnevrotikeren

Flott kommentar legestudenten, men som tvangsnevrotiker blir jeg litt bekymret ogs. Det at du vasket s mye og er s bekymret for orden eller mangel p det, er noe du m passe godt p at ikke blir OCD eller tvangsnevrose av det. Ellers lykke til!!

Tvillingmamma'n

Tvillingmamma'n

Selv fdt p 80 tallet. Har 4 ssken. Mamma var hjemmevrende,til tider dagmamma. Pappa jobbet,helt til jeg ble 7-8 r,da ble han ufr. Hadde aldri penger,kjleskapet var som regel tomt,arvet klr,ferien vr var p hytta til bestemor,flyttet ofte,byttet barneskole 3 ganger osv osv. Hadde venninner som fikk alt de pekte p,og var p sydenferier opptil flere ganger i ret. Nr folk sier : hvordan kan man ha drlig rd nr man bor i norge,ja da har man ikke mye innsikt i hvordan MANGE hadde det,og fortsatt har det. Hvordan man kan dra alle over en kam,er for meg uforstelig. Det finnes faktisk de som ikke lever opp til "dagens standard". Er selv 30 r,pappa dde nr jeg var 16,mamma dde nr jeg var 27. Har mange drlige minner,men flere gode minner,penger eller ei,er ikke det jeg minnes mest. Ta vare p barna,og gi de minner for livet,og da snakker jeg ikke om fancy dyre merkeklr,ferieturer som koster skjorta. Det er ikke det som er viktig her i livet!

Oj, litt av en tankevekker. Tar meg ofte i misunne dem som har snne muligheter, og dem er det mange av i min omgangskrets. Jeg har alltid bodd alene, og det er ganske trangt med en inntekt selv om jeg ikke har barn. Ln p leilighet, studieln, mat, strm etc. Men for noen r siden gikk det opp for meg at jeg egentlig har det ganske bra, og at det viktigste ikke er hva du har, men hvem du er som menneske. Dessuten er jeg omringet av snille mennesker som bryr seg og sier: Kom til oss, vr hos oss. Vi har masse plass. De er s flinke til dele av det de har. Og jeg deler tilbake av det jeg kan, selv om folk m, hvis vi er flere, sitte i vinduskarmen. Men der det er hjerterom, er det husrom :) God tirsdag!

1988 modell her. Ingen puter og mange nei, og takk og lov for det :)

fdt i 1981 og er ikke noe glasurbarn. Har feriert i norge med tanter onkler og farmor hele oppveksten ,da min mor ble enke, og eneforsrger for 2 sm i 1983 og somregel mtte jobbe i alle ferier for at alt skulle g rundt... Vi har alltid hatt klr p kroppen og mat i magen min frste sydentur fikk jeg i 18 rs gave med min mor...Har aldri hatt god rd, men en lykkelig barndom :D N i voksen alder nyter jeg godt av barndommens lrdom med at det er helt ok ikke kunne f alt man peker p og viderfrer det til mine barn :) God tirsdag

Jeg er student og har mttet leve p et minimum av billig mat i en uke og to av gangen, har gtt tom for penger pga. uventede legeutgifter osv. Dette har mange andre p min alder opplevd ogs. Ja, vi har det stort sett veldig godt i Norge, men ikke alle er del av denne glasurgenerasjonen du beskriver. Ikke alle har foreldre heller, enten de er dde, lagt inn p psykiatrisk eller ikke vil ha kontakt med barna sine. Er nok av tragiske skjebner her til lands ogs.

Christine Andersen

Christine Andersen

Du mente vel barn fdt mellom _1990_ og 2000? Barn av 80-tallet husker godt hvordan det var at foreldrene ikke hadde penger, og mtte g som avisbud fra vi var gamle nok for kunne g p kino.

Jeg er fdt i 1995 og er det helt motsatte av bortskjemt. Har vokst opp i familie med drlig konomi, har ikke ftt alt jeg har pekt p (jeg ikke har pekt p noe heller) og jeg har alltid vrt takknemlig.

Det er ikke alle som er glasurbarn ;)

Dere m vel forst at kommentar fra 'legestudent' er bare bullshit...

Fdt i 96, er heldigvis ikke fra "glasurgenerasjonen". Fikk meg mye p trynet i 10 r med mobbing. Jeg er nye p kjpe dyre ting jeg nsker meg selv. Lappen skal jeg betale selv og jobber hele sommeren for f dette til. Kjempe flott innlegg!

Saken her er veldig enkel. Det er FORELDRENE som er problemet! Snakk om miste bakkekontakten og skape barn som vokser opp helt hjelpeslse.

Bare vent nr de mter arbeidslivet og m forholde seg til vanlige mennesker. Da gr de fort p en smell!

Jeg fikk dessverre ikke lest det frste innlegget, kun det som str her.

Jeg har lest mange artikler om folk som lner ut huset sitt til barnefamilier som ikke har rd til ferie osv., og tenker at det er jo en bra ting, men hvorfor i all verden er det s viktig reise bort i ferien?

Jeg er 27 r gammel og gr visst innunder denne "glasurbarn"-generasjonen. Jeg synes det er litt dumt at alle blir tatt under samme kam her! Jeg er oppvokst p bygda i Telemark, med lite finne p i nromrdet, men foreldrene mine hadde ikke rd til disse typiske ferieringene. Vi reiste p telttur i skogen i nrheten, beskte familien i Oslo og syklet oss turer rundt forbi i nromrdet for nevne noe. Frste gangen jeg var i syden, var med kjresten min for 5 r siden! Noe jeg selvflgelig mtte betale selv. Jeg kan ikke huske at jeg har ftt noe av det jeg pekte p.

Ssteren min og jeg er oppdratt til vre takknemlige for det vi har! Jeg husker en sommer.. Foreldrene vre satte seg ned med oss og fortalte at vi skulle til dyreparken i Kristiansand for en dag. Det var den strste gleden, og var en minnerik tur som jeg husker den dag i dag! Om vi hadde vrt p mange utflukter som barn, tror jeg ikke vi hadde husket alle like godt og satt s mye pris p dem! Det er faktisk teltturene i skogen jeg husker best og satte mest pris p!

Mannen min og jeg venter n vrt frste barn, og jeg kan allerede si n at vi ikke kommer til f rd til disse typiske ferieringdne. Ikke har jeg lyst til det heller. Jeg vil lre ungen(e) min(e) sette pris p det vi har og gjr. Jeg vil at de skal vokse opp og forst at ikke alle har det s godt som vi har det. Vi skal jammen i meg klare lage ferieminner uten mtte reise til syden!

Jeg vil si at jeg har ftt med meg masse av egenskaper som ikke andre har p bakgrunn av barndommen, hvor jeg ikke fikk det jeg pekte p, ikke reiste over hele verden med familien, mtte gjre husarbeid hjemme uten betaling osv. Jeg har lrt sette pris p det vi har, fle empati for andre, skjnner at man faktisk m jobbe hardt for pengene, at man ikke bare kan reise og kjpe det man vil og at det faktisk er det vise kjrlighet, og det vre sammen som betyr noe! Jeg ville ikke hatt en annerledes oppvekst enn det jeg har ftt! Jeg vil takke foreldrene mine for alt jeg har opplevd og tar med meg alle verdiene videre! =)

Jeg er eldstemann av tre barn (alle fdt p 90-tallet). Jeg har alltid mtte spare detsom det var noe jeg ville ha, pg jobbe for ukepengene. Dersom vi ikkje hjalp til hjemme s ble det ingen ukepenger. Jeg har jobbet siden jeg var 15 og betalt alt av klr og reiser siden den gang. Jeg har aldri spurt om penger, vi reiste som regel ikke p fancy ferier, men heller p hytta. Kjenner meg s utrolig lite igen i den glasurgenerasjonen selv, men vet at mange av vennene mine nok passer inn i den. Tror det handler mye om oppdragelse og hvilke verdier/ressurser foreldre e har. Vi som ikke har ftt alt vi peker p, har mttet jobbe og ikke har ftt puter under armene har det helt fint alts! Vil pst at vi kanskje kommer bedre ut av det ogs, i mte med den store virkeligheten!

Bra innlegg!

Det er Magne fra VG her, n har jeg anbefalt innlegget ditt p forsiden av VG slik at flere kan f gleden av det.

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nl med sende en epost til meg p magnea |a| vg.no eller @magneda p Twitter.

:-)

Mine barn er ogs flinke, men forferdelig lite praktiske som alle sine venner.Derfor mtte jeg begynne plegge de praktisk arbeid, de var i ferd med bli praktiske analfabeter. Vasking av toalett,sikringer,oljeskift,matlaging,hagearbeid etc etc rett og slett alt man ikke fr gjort i fra en pc.Mange unge bruker den siste krona uten tenke p hvor den neste skal komme i fra, at klr blir vasket av seg selv og havner i skapet. Det er vr plikt som foreldre og ta opp kampen og ofre husfreden for forhindre de unge i bli dumme forbruksmonstre.

Jeg har ftt klr, ferier og det meste jeg behver. Likevel har foreldrene mine bestandig stilt krav til meg, og jeg hadde min frste sommerjobb som 16-ring. Er veldig glad for det i dag. Tror det har mye si at man fr forstelse for pengers verdi og at det ikke er noe som detter ned i fanget p deg, men noe man m jobbe for. Dessuten tror jeg man lrer seg jobbe og st p, viktig nr man blir voksen og skal f seg "ordentlig"jobb. Tror det bare er deleggende for unge bare f alt de nsker seg. Nr jeg ser tenringsjenter med 10000-kroners designervesker, er det bare helt latterlig se p. Tror bortskjemt ungdom kkan f en reell Reality-check den dagen de skal flytte for seg selv og m betale regninger med egen lnning.

Kjempefint lese mailen fra "bortskjemt" legestudent. For et hell at hun ikke kom inn p studiet i Norge, men i stedet fikk muligheten til dra til utlandet, og slik fikk hjelp til sette ting i perspektiv og tilegne seg nye verdier. Flere av oss kunne virkelig hatt godt av flytte ut av denne boblen s altfor mange i Norge bor i, og oppleve livet andre steder, med mennesker fra andre kulturer. Jeg nsker legestudent lykke til med resten av studierene og sin fremtidige karriere, enten i Norge eller andre steder!

Jacob Joneberg

Jacob Joneberg

Tankevekkende innlegg av legestudenten. Det frste jeg tenker p er tomheten som lett kan oppst. At en ikke har utfordringer. Det m vre tungt. Selv er jeg 70-tallsbarn, og husker at noen barn allerede da var av typen "glasur" eller heller pynten p kaka. Mine foreldre hadde aldri veldig god rd, men det var lett finne p ting likevel. Ser selv at barna i dag fr altfor mye ting, generelt sett. Det har vrt bekymring for min datter, som stadig har ftt gaver fra sine besteforeldre (godt ment, jeg VET det!) men det er s enkelt gi bort ting. Har ikke god rd selv, men klarer meg likevel, og har sett hva materiell rikdom har gjort med nre familiemedlemmer. Det er ganske skremmende og trist. S det er mange som strir med tomhetsflelsen som en ikke skal undervurdere. P den mten finnes dem som forsker fylle dette tomrommet ved holde pinlig orden, noen velger ruse seg, skade seg m.m. Veldig mange ungdommer sliter psykisk i dag. Det m da ha en rsak?

Jeg er stemor til to voksne barn. I oppveksten deres nsket jeg lre dem konomi - men orket ikke mer, da jeg ble motarbeidet av barnas foreldre. Det er forferdelig se to voksne, skilte foreldre som ikke ser hvor galt det er konkurrere om skjemme bort barna. En ting er at barna blir et redskapi krigen mot hverandre. En annen ting er at de har skapt to voksne totalt uselvstendige mennesker.

N har de stengt mobilen til begge - ikke bare for utgende samtaler - ogs for inngende samtaler.

N har begge ftt betalingsanmerkning.

Ingen av barna deres vil noen gang ha muligheter til komme seg inn p boligmarkedet. De har heller ikke foreldre som kan kausjonere for dem om de skulle ha det som en siste lsning. De kommer til gjre som dere - flytte inn til en partner uten selv eie nla i veggen.

Gratulerer verdens beste mamma og pappa - dere har sammen skapt to voksne mennesker som gr i deres fotspor - ogs konomisk.

Jeg tror det er mulig ha helt grei konomi, samtidig som du ikke skjemmer bort barna. I de siste rene reiser vi alltid i feriene til ungene, men de er like vel ikke vant til f alt de nsker seg. De har ogs en avkrysningsliste for hjelpe til i huset, der ti kryss utlser 100,-. 50,- bestemmer de over, mens 50,- gr til sparing.

En av de tingene jeg setter strst pris p, er at jeg har rd til betale regningene mine.

Jeg er ogs nye p konomien. I stedet for kjpe mange ting, kjper jeg noen f, og gleder meg over dem. For eksempel p Londonturen p salget i januar, der resultatet ble en veske, en clutch, en kpe og en genser.

Disse verdiene overfrer jeg til ungene. Nr vi er p ferie, har vi alltid budsjett og har oversikt over prisene hjemme og borte. Dermed kan vi kjpe det vi ser er billigere.

Vi pleier alltid vre p ett arrangement nr vi er p ferie, for eksempel dyrehage, kino eller museum. Resten av ferien blir bare kos. I vinterferien var vi noen dager i London, og da var vi p kino, en lekeplass og gikk i bakgater til kjpesenteret der kinoen var. London har ogs gratis museer, s vi brukte tid der. Zoo synes vi ble for dyrt. Vi s litt p gratis bondegrder, men syntes vi hadde nok aktiviteter.

Nr det gjelder legestudenten, s forteller hun selv at hun gikk p en smell i forbindelse med vgs. Det er heller ikke bra. I jobben min som lrer ser jeg at det blir to ganske sterke ytterpunkter, de som jobber livet av seg for f gode karakterer, og de som ikke fr til skolen. Like deler kan vre like deleggende for elevene. Derfor m en lrer vite hvem som skal pushes (kjempebra, fortsett med dette!) og hvem som m roes ned (kjempebra, n gr du hjem og gjr absolutt ingenting resten av dagen!)

Der ser dere.

Veldig viktig at dere kara pryler deres kvinner og barn med jevne mellomrom, slik at de ikke ender opp som hun bortskjemte rya der.

Nr man har ordnet seg med ordentlig utdannelse og jobb, behver man ikke vre i et forhold med en eller annen idiot-fyr. Da kan du gjre det slutt, og kaste ut macho-mannen fra leiligheten, som DU eier alene:)

Flott med fokus p dette! Er s enig i at man gjr barna en bjrnetjeneste ved skjerme dem for alt som er vondt og vanskelig her i livet. Jeg er av den skalte glassurgenerasjonen, men kan selv telle p en hnd antall ferieturer familien var p under oppveksten. Jeg er oppvokst p grd, og sommerferien besto i og vre hjemme p grden. Vi var ikke p hytta, p campingtur eller p ferie i Danmark, og sydenferie? DET var helt utenkelig (men ikke bare fordi vi ikke hadde rd, ogs fordi pappa ettertrykkelig forklarte hvorfor han mente det ikke var mten lre kjenne et land og en ny kultur p)! Det de andre barna kunne fortelle om lengre ferieturer hrtes selvsagt spennende ut, men p den andre siden; det var jeg som hadde min egen flokk p ti kopplam som jeg kunne kose med hele sommern! Mine foreldre har aldri sagt at det er synd p oss fordi vi ikke fikk reist p ferie. De har heller fokusert p hvorfor vi er heldig. Vi hadde en stor skog rett bak huset som vi lekte og bygget hytte i, vi gikk p tur i skogen sammen hver dag mens vi s etter sauene, vi dro og badet da mamma kom tilbake fra jobb, vi fikk dra p ferie til besteforeldrene vre. Vi lrte sette pris p det som litt klissete kalles de sm gledene i livet, og det er jeg s takknemmelig for!

Jeg er fdt i 87, som nummer 5 av 6 ssken. Mamma hadde ingen utdannelse, og jobbet ufaglrt som assistent p skolen, pappa hadde "ordentlig" jobb, men ikke en voldsomt god lnn, akkurat. Vi hadde alltid nok mat og klr (som nest yngst fikk jeg "ren" av arve nesten alle klr, men da ble det desto mer spesielt de gangene jeg faktisk fikk noe nytt), og jeg hadde kun hrt om det store landet "Syden" fra noen f i klassen som hadde vrt der. Selv var vi p bilferie, enten til slekt nordover i Norge, eller srover gjennom Europa p besk til tante og onkel i Frankrike. Vi jobbet nesten hver ferie, med hjelpe slekt med male hus, bygge garasje, legge nytt tak, osv, men vi koste oss likevel i massevis. Vi plukket flasker for kjpe Mr Freeze, og mtte hjelpe til hjemme for f ukelnn ("det er jo ukeLNN", pleide mamma si).

Alt dette har gitt meg en mye bedre forstelse for penger, og jeg kjenner jeg er utrolig takknemlig for det i dag, nr jeg tjener mine egne penger og skal f endene til mtes. Jeg led ingen nd som liten, og selv om jeg av og til syntes det var "drlig gjort" at jeg ikke kunne f "kule" merkeklr, har det gjort meg litt mindre overfladisk, tror jeg. Og definitivt mye mer takknemlig for alt jeg faktisk har (og hadde i oppveksten)! :-)

TAKK til dere begge - blogger og student... - kanskje flere fr ya opp for det VIRKELIGE livet

1000 takk.

Frst vil jeg si til Rebekka: Hvorfor sier du at jobbe som assistent ikke er en "ordentlig" jobb? Om du bare visste hva disse fantastiske menneskene gjr for bedre hverdagen for barn som har flere utfordringer enn gjennomsnittet..

S til blogger og student :-) Tusen takk for dette innlegget Er s viktig belyse dette med at man kan ha en flott ferie uten at man m til varmere strk. Jeg lrer mine barn at man kan vre rik p flere mter. vre rik p penger betyr ikke ndvendigvis at man er lykkelig. Det viser vel mailen til studenten..

Vi er rik p kjrlighet og opplevelser. Vi har mat og klr nok. Strm og varme + alle moderne ndvendigheter.. Vi har ikke splitter ny bil, men en god bil som gjr jobben sin. Ikke dyre sykler som byttes regelmessig, men de funker da likevel..

Vi er rik fordi vi har alltid noen leke med, spille med etc, og det er alltid noen snakke med, f trst eller hjelp hos. Mine barn er min rikdom. S fr vi gjre det beste ut av resten. Kan spare masse p lese reklame, og kjpe p salg ;-)

Jeg har lrt at motgang gjr deg sterkere. Jeg er alene med mine 6 barn, og trives med det. Ungene m bidra litt p hjemmebane, men det har de ikke vondt av. Vi trenger ikke dyre sydenturer, for er s mye annet vi kan finne p som koster mindre og er morsomt og opplevelsesrikt.

Jeg er ogs oppdratt med 2 andre ssken. Hvor jeg var "problembarnet". Oppdratt av en alene mor som ogs snudde p hver krone. Men vi hadde alltid mat og mamma eide bde hus og bil. Vi dro heller beskte venner og familie. Dro p fisketurer og livet var ganske fint! For vi hadde en mamma som sa MYE nei til oss, siden vi var 3 som maset. Men vi lrte at mamma str for det ho sier! Og det samme Gjr jeg som mor i dag! Jeg klarer si nei! Mamma stvsuget opp legoen til min lillebror for han ville ikke rydde, og da hun en " trussel " s gjennomfrte ho! Han ryddet alltid etter den episoden! Men hun oppdro 3 unger alene. Og alle 3 har jobb og har klart seg bra. Snille gode mennesker og det er takket vre en mamma som sa nei og aldri sydde puter under armene vre og vi mtte alltid prve selv frst jeg er ei som aldri gir opp og vi fikk sjeldent noe vi nsket oss uten om p deling i julegaver. Jeg hadde drlige karakterer og brydde meg lite om det. Jeg hadde et trygt og godt hjem med en trygg og god mamma og det var det viktigste her i livet. Personlig utenfor hjemmet hadde jeg masse problemer men mamma stilte alltid opp og kjempet for oss. det merker en unge. Man fler seg verdifull og det er viktig. Livet er hardt og jeg er glad for at jeg klarer takle det p egenhnd og lse problemer selv nr de kommer. S jeg har kun drlig samvittighet for at jeg jobber for mye og at pappaen Ser ungen mer enn meg

Men jeg gir alt nr jeg er med ungen. S hvorfor skal man ha slike teite flelser? Ungen er lykkelig og snill og god, s noe riktig Gjr man jo! er jo mamma han roper p nr han slr seg. Legg vekk drlig samvittighet og nyt livet. Man fr bare et liv! Og ja min unge arver klr selv om begge er i full jobb s elsker jeg spare penger! Og han har alt han trenger og jeg lrte nettopp at jeg m slutte kjpe s mye til han ( selv om det er kjpt brukt! ) jeg er fdt p 80 tallet; ) levd et hardt liv men ville ikke Vrt for uten. For det har gjort meg til et menneske full av medflelse og empiti for andre og med sterke meninger og med "guts" til si ifra nr noe er urettferdig! S fortsett skriv om kaos og hverdags livet deres! Du er menneskelig og jeg elsker blogger din! Jeg ser meg selv i mye av det du skriver! :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram