Brev fra et glasurbarn

22.06.2014 - 20:21 74 kommentarer

Etter mitt forrige innlegg, der jeg skrev at det ikke er synd p� barna mine fordi vi ikke har r�d til utenlandsferie i �r, fikk jeg en mail fra en 22 �r gammel legestudent.

Hun kaller seg et produkt av glasurgenerasjonen.

Glasurgenerasjonen, eller divagenerasjonen som den ogs� kalles, er et begrep som brukes om barn f�dt mellom 1980 og 2000. De har f�tt alt de har �nsket seg gjennom hele barndommen. Foreldrene har sydd puter under armene deres, og g�tt foran og b�rstet alle hindringer av veien. Barna har aldri f�tt kjenne p� verken motstand, d�rlig r�d eller vonde f�lelser.�

Glasurbarna er flinke og selvstendige, men er ogs� vant til � f� ting lagt i hendene. De blir omtalt som kravstore, bortskjemte og selvsentrerte.�

Les innlegget mitt:�La n� barna f� seg en p� tryne!

Les innlegget mitt:�La n� barna f� kjenne p� alle f�lelsene sine, da

�

Foto: Creative Commons - Carmen Cai

.�

Det var en tankevekkende mail jeg fikk fra denne jenta. Jeg har f�tt lov til � dele den med dere.�

I v�r streben etter � v�re verdens beste foreldre, kan vi fort g� i den fella at vi kveler barna v�re med omsorgen.

Alle foreldre der ute som lurer p� om dere gj�r det riktige ved � la barna f� litt motstand. Og alle foreldre som g�r rundt med evig d�rlig samvittighet og f�ler at dere ikke er gode nok. Denne er til dere:

�

Kj�re Marte!�

Jeg vil bare komme med en kommentar til ditt forrige blogginlegg, som fikk meg nesten til � grine. Grine av meg selv, fordi jeg er s� j�vli kvalm og overfladisk og mistet s� � si alt av bakkekontakt.�

Jeg er 22 �r, studerer 2. �ret medisin i utlandet.

Jeg er fra en familie med litt ekstra til overs �konomisk. Jeg er enebarn. En skikkelig "flink-pike-drittunge". La meg forklare.�

Siden jeg var liten har jeg alltid hatt lyst til � v�re lege, det var dr�mmen og det er det fremdeles, jeg skulle prestere p� alt, og jobbet hardt for � v�re en perfekt datter.

Jeg brukte gjerne en hel dag p� � bake kake til avdelingsm�tet til min mor, jeg vasket badet mitt (ja, mitt, det med b�de boblebad, steamdusj og innebygd anlegg) hver dag, jeg bruke 1.5 time p� � gj�re meg klar til skolen hver dag (vel og merke i mitt flotte walkincloset). Jeg spiste havregr�t uten sukker hver dag. Jeg kom aldri hjem med lavere karakter enn 5. Hver gang.�

Men dette tok p�. Mot slutten av 3. klasse p� videreg�ende var jeg mentalt utslitt, og kom ikke inn p� medisin i Norge. Livet var �delagt. Faen! N� kunne vel livet bare ende. Men jeg bet i det "sure eple" og s�kte meg til utlandet. S�... her sitter jeg da, snart ferdig med 2. klasse. Jeg har en eksamen igjen, og her har jeg nettopp sittet p� skype med mamma � klagd p� hvor utrolig kjipt jeg har det og hvor tungt livet er.

S� svipper jeg innom bloggen din, bare fordi den l� p� topplisten blant alle de andre bloggerne i en helt annen katogeri enn du er. Leste innlegget. F�lelsen av skam kom over meg. Skj�v den til side. S� kom den igjen. S� gr�t jeg. Helvete, FOR en drittunge jeg er.

�
Jeg �gr�ter til tide og utide over hvor tungt jeg har det. Sannheten et at jeg er et produkt av "glasurgenerasjonen". N�r det gjelder �konomi: jeg handler ALT jeg vil p� butikken, jeg kj�per blomster hver helg, vi har vaskehjelp, jeg har den dyreste leiligheten i byen, jeg har lysestaker p� bordet verdt over 2000 kr, jeg har en fryser s� full av mat at jeg m� kaste det f�r jeg drar hjem om en uke, jeg har walkincloset, jeg har flere designervesker, og en ekstra skal jeg f� n�r jeg kommer hjem, fordi jeg ikke har spist godis p� 3 m�neder!

Jeg har nesten aldri v�rt p� min egen nettbank. Vet ikke helt hvordan man gj�r det. Jeg gjentar, jeg er 22.... dette er galskap! Hva har jeg � klage p�? Jeg har ingen �konomiske problemer, jeg har ingen bekymringer i livet, jeg er frisk, mamma og pappa er friske, jeg har en flott familie, jeg har snart kommet meg gjennom et av de tyngste studiene i verden.

Likevel er jeg ikke stolt, og likevel sitter jeg dag etter dag � sikler etter nye designervesker, tenker p� alle de problemene jeg har, som egentlig bare er irrasjonelle.

For: NEI det er ikke et problem at jeg ikke har vasket sengekl�rene mine p� 5 dager, NEI det er ikke et problem at jeg er tom for brun ris og m� spise pasta til middag, NEI det er ikke et problem at jeg glemte � sette vasen med tulipaner ute for natten. NEI det er ikke et problem at legefrakken ikke er str�ket til i morgen.�

Jeg hadde hatt godt av at mamma sa NEI til meg noen ganger, jeg hadde ikke trengt alt jeg fikk i barndommen, jeg trengte ikke 34 barbiedukker mamma, jeg kunne betalt billappen selv pappa, vi trenger ikke bo p� det dyreste hotellet mamma, jeg trenger ikke 400 kr til � dra p� kafe pappa.�

Jeg pr�ver ikke legge skylden p� foreldrene mine, jeg pr�ver bare � si at mange av oss (ikludert meg) hadde trengt � f�tt en p� trynet, opp til flere ganger, og kjent LITT motstand, kjent LITT sjalusi, skulle ha l�rt � dele LITT tidligere. Fordi jeg er jo sk�net for alt dette. Men jeg inns� virkelig ikke f�r jeg leste blogginlegget ditt, at dette er jo ikke bra! Det skal ikke v�re s�nn!�

Det er da for faen meg ikke synd p� meg!! Og ikke er det synd p� barna dine heller! De har det jo kjempebra! De er friske, raske og flotte barn. Slik var jeg ogs�, jeg tenkte bare ikke s� n�ye over det. Inntil n�, etter jeg hadde bestilt meg nok en dyr merekvare p� nettet.

Mye vil ha mer. La oss for Guds skyld stoppe trenden. Det er ingen skam � si: "NEI dette har jeg ikke r�d til, men vi er lykkelige likevel!" For det er jo jammen meg sannheten.�

Og TAKK for det flotte inlegget ditt! Fra n� av skal jeg fortelle meg selv at jeg er bra nok som jeg er, det er ikke synd p� meg, og jeg skal jammen tenke meg om f�r jeg kj�per noe neste gang, f�r jeg d�mmer noen neste gang, og f�r jeg tar fatt p� mine irrasjonelle f�lelser neste gang!

Og jammen meg skal jeg bruke mye av legel�nnen �min p� mine foreldre! (De skal f� bo p� et fint gamlehjem... hehe!)�
TAKK Marte for en klask i trynet, og TAKK for at du har en s� �rlig blogg!�

Og takk til deg, kj�re legestudent. Du har f�tt meg til virkelig � innse at motstand er ikke bare greit, men helt n�dvendig for barna v�re. Lykke til videre, b�de med studiene og innlogging i nettbanken.�

74 kommentarer

Cathrine Narum

22.06.2014 kl.20:35

FANTASTISK!

Jeg m� bare legge til at jeg er f�dt i 1987 og jeg har ikke blitt sydd puter under armene p�, noe jeg er evig takknemlig for! :D Takk mamma og pappa! :)

Irene

22.06.2014 kl.20:38

Denne mailen fikk meg til � innse hvor vitkig og riktig v�rt valg om at jeg skulle jobbe deltid og v�re mye hjemme mens barna var sm� egentlig var!

I tillegg til at jeg var mye til stede for dem, s� ble "den kjipe bieffekten" litt d�rlig r�d. Vi har aldri kunnet gi dem alt de pekte p�. Vi har aldri reist p� dyre ferier. N� ser jeg at det har gitt dem en enda bedre bakgrunn for livet enn jeg har tenkt p�!

Takk til jenta som uttrykte det og takk til deg, Marte, som delte det videre med oss og som har satt et viktig tema p� dagsorden!

Lammel�ret

22.06.2014 kl.20:42

Sv�rt ressurssterke mennesker har definitivt et ekstra ansvar for medmennesker som ikke er like privilegerte, for er det noen som setter standarden for materiell status, s� er det de rikeste av oss. S� ja, jeg er absolutt enig i at det er p� tide med en wake-up-call!

Og hva er det egentlig med foreldre som er redde for "nei"? Som trekker nei'et tilbake med en gang det m�tes av en protest, et hyl?

Sovebebibloggen

22.06.2014 kl.20:46

Hei legestudent!

Det virker som du har selvinnsikt og evne til refleksjon i b�ttevis, s� jeg tror du er p� trygg grunn!

Og jeg h�per du Marte, reposter dette innlegget hvert eneste �r fremover, s�nn at du kan minne meg p� � ikke glasere He s� innmari, selvom vi strengt tatt har muligheten.

Inger Marie

22.06.2014 kl.20:48

Jeg er f�dt som nr 4 av 4 barn, har arvet 98% av kl�rne mine som barn. Vi hadde ikke r�d til sydentur (min f�rste var faktisk min bryllupsreise) kos for oss besto i hjemmebakte rundstykker og kakao. Sommerferien besto av 2 uker i leid campingvogn (f�lte oss MEGA heldige og hadde masse g�y � fortelle) wllrs var vi hjemme. Min fantastiske mamma snudde p� hver krone, syklet og sv�mmet og klatret og lekte med oss. Jeg vil p�st� at vi 4 s�sken hadde en utrolig minnerik og god barndom, vi sitter fortsatt og mimrer med t�rer i �yekroken for alt det gode v�r mamma og pappa gjorde for oss. De gjorde alt de kunne og gav oss utallige gode minner. S�- det kommer KUN an p� foreldrene sp�r du meg. Min hjertegode mamma sa alltid " ta den utdannelsen du vil, det viktigste er at du har det godt og har tak over hodet" :-) det kommer som sagt kun an p� foreldrene- � gj�re folk av barna- l�re dem � dele, l�re takknemlighet og glede over sm� ting. Det viktigste for meg som jeg videref�rer til mine barn er nettop takknemlighet- � si takk-, og ikke ta noe som en selvf�lge. R�rende innlegg dette m� jeg si, og en p�minnelse om at jeg nok likevel var en av de heldigste i klassen fordi jeg hadde gode foreldre som rustet meg godt ut for voksenlivet.

Trine �fsti Br�ten

22.06.2014 kl.21:02

Flott innlegg og en tankevekker for mange. Barn skal bli oppdratt til � bli selvstendige mennesker som finner sin vei i livet. Da hjelper det lite � st�tte oppunder glasurgenerasjonen, divagenerasjonen eller � v�re helikopter eller curlingforeldre. I min siste blogg fra i dag skriver jeg om foreldre som har ambisjoner p� barnas bekostning, noe jeg mener heller ikke er bra for et barn. Kjempebra blogg du har, liker m�ten du skriver p� :-) Hilsen Trine

EventyrElin

22.06.2014 kl.21:10

Jeg vet for en gangs skyld ikke helt hva jeg skal si, men mailen fra den reflekterte legestudenten traff meg. Og s� er jeg veldig enig med Lammel�ret. Takknemlig for den oppdragelsen jeg har f�tt, all bagasjen min. Og s� h�per jeg at vi som foreldre er i stand til � gi v�re unger en god ballast.

Sesilie

22.06.2014 kl.21:53

Mine barn tilh�rer glasuren og de var dessverre blitt ganske gamle f�r jeg skj�nte at de ble gladere for min tid enn nye leker...

Og jeg tror mange med meg g�r i denne fella, vi tror barna �nsker seg ting istedenfor kvalitetstid med oss voksne!

S� mitt r�d til alle sm�barnsforeldre er, bruk tiden din med barna, den tiden frem til de er 8-10 �r er utrolig verdifull og du setter mye grunnlag for barnas grunnverdier der!

Hege

22.06.2014 kl.22:01

Er s� takknemlig for at foreldrene mine ikke ga meg alt jeg pekte p�, (selv om de fint hadde r�d) men heller sa jeg kunne kj�pe det selv om jeg hadde penger. Et resultat av det var at jeg som 11�ring gjorde masse sm�jobber for naboer. Det er digg � v�re ens egen velgj�rer! :D (tusen takk mamma og pappa!!!)

Men jeg ser hvordan det er lett � starte med putene tidlig:

- 3�ring slipper � spise skorper (barnet blir s� lei seg og foreldrene vil sk�ne barnet for d�rlige matopplevelser.)

- Foreldre som gir bel�nninger for hver minste lille bragd (typ vaske hendene etter do = ny lekebil)

Som ansatt i barnehage har jeg alt for mange eksempler p� puter under armene.

Fra barnet f�r tenner tar det ikke skade av � bruke dem. Og � huske � vaske hendene kan gjerne bel�nnes med en klem eller lignende samt ordene; n� var du flink som husket det selv! Du gj�r deg selv en bj�rnetjeneste n�r du gir materielle goder for alt mulig...

Og s� lenge DERE bruker tid med barna deres s� ligger alt til rette for at sommeren blir fin! Vi har heller ikke r�d til � ta jr med p� ferie, men er heldige som har familie som vi kan bes�ke en og annen helg.

Helt �rlig skj�nner jeg ikke hva folk stresser med..

- Vannkrig er g�y (bruk b�tter, tomflasker etc)

- Bygg hytte med barna av det dere finner (spionhytter som g�r i ett med landskapet.)

- S�pebobler

- Allier dere med naboer som har barn og finn p� ting sammen. Ogs� kan dere spille kubb og ha tautrekking.

Bare kreativiteten setter grenser!

God sommer!

Maria

22.06.2014 kl.22:17

Og her kommer enda et bevis p� at billig og n�rt ofte er det beste! :) Tror jaggu jeg skal gj�re dette med mine barn! <3

http://buzzit.no/skjelvende-gjor-han-seg-klar-en-date-du-vil-ikke-tro-hvem-han-har-bedt-ut#.U6alxzvEGSm.facebook

lene

22.06.2014 kl.22:37

Hvis du h�rer den jenta der skrive, s� snakker hun om "sydd puter under armene", det er bullshit. Hun har f�tt det materiale, men leser du n�ye p� hva hun skriver har hun hele livet strevd etter � v�re perfekt p� alle punkter. Hun har p� ingen m�te v�rt sk�net for noe, hun er bare heldig � har vokst opp i en familie som hadde god �konomi. S� nei, den jenta der har ikke v�rt sk�net for "verden som den er i dag".

didiregine

22.06.2014 kl.23:14

fantastisk skrevet. det er en tankevekker,ble veldig r�rt.

du har en fantastisk blogg.har begynt � lese den.fortsett med det du gj�r:)

Kari

23.06.2014 kl.00:02

Barn kan skjemmes bort p� materielle goder, men ikke p� kj�rlighet!

Alt i alt virker legestudenten til � klare seg veldig bra! Man trenger alle vekkere inne i mellom. Overfladiske mennesker og flink-pike syndromet eksisterer i alle samfunnsklasser.

Kjerstin

23.06.2014 kl.00:22

Vi skal skrive dagbok hele sommeren sammen med datteren v�r. Har ikke mulighet til ferie , men hun er heldig � skal f� v�re med noen slektninger p� hyttetur.

Her de 3 f�rste dagene

fredag)lekt med venner, hockeykamp

l�rdag )shoppingtur med venninner og deres mor. God lunsj. Bes�k av besteforeldre om kvelden. Laget kunst av klesklyper, spist pizza.

s�ndag) lekt med venner, kj�retur til Byrkjedalen , spist god middag hos besteforeldre,sl�tt bestemor i ludo mange ganger.

Forsetter det s�nn tror jeg det blir en fin ferie. Trenger ikke alltid reise langt avg�rde. Det fineste finnes rett rundt en.

Julie

23.06.2014 kl.00:49

Som alenemor har datteren min ofte m�tte h�re at vi ikke har r�d. N� blir det ogs� enda trangere fremover, s� for min del blir det nok stort sett br�dskiver til hvert eneste m�ltid etter sommeren (n� er vi hos foreldrene mine, s� her f�r jeg mat), og jeg kan bare dr�mme om � kj�pe noe som helst til meg selv. Jeg f�r helt vondt i magen bare jeg tenker p� regninger jeg henger etter p� betaling, over ting jeg skulle ha gjort (f.eks var jeg hos tannlegen for 1,5 �r siden, fikk konstatert 4-5 hull, som jeg enda ikke har f�tt gjort noe med), og dessverre har jeg en bil (skulle gjerne ha solgt den, men jeg er helt avhengig av den) som krever sitt av kostnader. Og snart er det h�st og vinter, noe som krever ekstra utgifter med tanke p� ytterkl�r og ullkl�r og skikkelig skot�y. Jeg har tatt opp l�n og levd p� kreditt for � klare � betale viktige regninger noen ganger, noe jeg enda betaler for).

Og jeg tenker at alt dette er karma som biter meg i r�vva etter at jeg s� arrogant mente at "ingen kan v�re fattige i Norge, i s� fall er det deres feil, at de ikke gidder � jobbe eller er narkiser eller noe" i ungdommen! Hadde jeg kunne reist tilbake i tid skulle jeg ha gitt meg selv en skikkelig p� trynet!

Linda C. Hagen - Absolutt hjemme

23.06.2014 kl.07:45

Det at tid med foreldrene er viktigere enn dyre fine leker, l�rte jeg tidlig. For s�nn hadde jeg det. Hadde aldri en ny sykkel og ikke mange barbiedukker. Men jeg husker hvor uendelig glad da jeg etter laaaang tid fikk en babriedukkefamilie jeg hadde �nsket meg leeeeenge! Jeg gledet meg s� utrolig mye over den. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort om jeg hadde f�tt den f�rste gangen jeg pekte p� den, da hadde jeg antagelig hatt mange andre ogs� uten � tenke over det. At ting har sin pris er noe av det viktigste man kan l�re barna sine. Det er ikke synd p� barn som har mat i magen og foreldre som elsker dem og har tid til dem. De er de heldigste barna i verden!

renathe

23.06.2014 kl.09:16

Fint og viktig brev fra legestudent! Jeg er fra 80-tallet men har faktisk sv�rt sjelden opplevd at noen har levd slik p� min alder. Jeg m�tte ei jente i Hammerfest og s� var det eissom var et �r mindre enn meg som hadde det slik. N� er jeg tilbake p� skolebenken som 27�ring med flest i begynnelsen av 20-�rene i klassen. Det ser jeg mye av det som st�r i brever. Om foreldrene som jobber s� mye og kj�per heller barna. Jeg kjenner ei der faren l�rer alle fagene hennes slik at han kan l�re de videre slik at hun bare skal f� A. Jeg skjemmer nok barna bort litt men pr�ver � gi de minst mulig. De har praktiske rom som er litt pene, mens vi foreldre sover i et kott :p n� kommer vi rett fra sydentur..min tredje reise til utlandet. Ungene har f�tt masse juggel og f�tt det de ville � spise.. men jammenta har vi spart til ferien ogs�!!! Hatt det trangt lenge for � f� komme oss bort litt :)

Hanne

23.06.2014 kl.09:36

Etter � ha lest noen av ferieinleggene dine, kommer jeg stadig tilbake til en ferie vi hadde Spania for fem �r siden. V�r datter var da 10 �r gammel. Vi ferierte sammen med ett vennepar slik vi hadde gjort i mange �r.

Vi gjorde alle de tingene man gj�r p� ferie med sm�barn- vi "slet" oss gjennom vannparker, dyreparker, strender og obligatoriske turer i sv�mmebassenget v�rt p� morgen og ettermiddager. Vi var godt forn�yde med v�r innsats som foreldre, og tenkte at det er viktig � gi barna gode ferieminner. Og det mener vi fortsatt, men vi har nok snudd litt p� hva definisjonen av gode ferieminner er etter en kommentar v�r datter hadde en uke etter vi kom hjem fra denne ferien.

Min far hadde en gammel sjekte som vi var s� heldige � f� bruke p� godv�rsdager og en en dag vi var ute p� sj�en sier 10 �ringen med stor iver : Mamma, dette er ferie! Endelig har jeg f�tt den gode ferief�lelsen! Vi ble litt lange i maska, men vi skj�nte hva hun mente- s� moralen er at det er ofte god tid og det � ha opplevelser sammen som gir de gode minnene.

Anja Elisabeth Holt

23.06.2014 kl.09:41

@legestudent: for et flott innlegg, reflektert og fra "en annen verden". F�rst og fremst: Lykke til med studiene!

Ang. maten kan du gi den til medstudenter mot at de l�rer deg � bruke nettbanken. Og du kan takke nei til ny veske. Du er tydelig p� vei til � bli b�de voksen og reflektert, lykke til med studiene!

elle

23.06.2014 kl.11:56

Hun legestudenten kommer til � f� seg det hun vil n�r hun skal bli turnuslege i Norge: en p� trynet!

Laila

23.06.2014 kl.12:11

Flott innlegg - bra at man klarer � se seg selv i nytt perspektiv! Heia.

Meg

23.06.2014 kl.12:18

Synes det er s� mye � finne p�, gratis eller for en billig penge. Jeg hadde alltid noe � tilby mine barn, selv med d�rlig r�d. De er stinne av minner. Vi laget album, limte inn billetter, servietter, brosjyrer osv. Det er minbeb�ker de har tegna i, vi har skrevet historier og opplevelser. Vi hadde aktiviteter konstant. Det er bare � se seg litt rundt

Steffen Kristensen

23.06.2014 kl.12:29

Ser at det er flere blogger og tvserier samt rykter p� at nordmenn er s� bortskjemte og alt er lagt til rette for oss dagens unge. Dette er � gre alle over en kam. Der hvor jeg er ifra er ikke s�nt som folk skal ha det til. Jeg er ifra Stavanger og i min barndom er det langt ifra slikt folk skriver om rikdom og bortskjemmelse. Grunnen til at jeg gidder � kommentere er fordi jeg vil si at det er ikke alle i Norge som er bortskjemte drittunger. Meg selv og min omgangskrets i barndommen hadde det ikke slikt folk skriver. Jeg er �87 modell. og det jeg har av prestasjoner har jeg st�tt for alene.

Misforst� meg rett � bli f�dt og oppvokst i Norge er det samme som � vinne i lotteri. Vi har gode muligheter for ett godt liv, men det er ikke alle som er f�dt med s�lvskje i munnen av for det om.

:-)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

23.06.2014 kl.12:52

Legestudent! Tusen tusen takk for at du lot Marte dele denne. Det var en skikkelig WakeUP call :)

Og takk til deg Marte for at du skriver s� super bra :)

P�san

23.06.2014 kl.13:55

M�tte le n�r jeg leste at du aldri hadde brukt nettbank. Kunne det ikke sa du ? Hvis du greier � handle p� nettet greier du nok � bruke nettbanken ogs�.

Torbj�rn

23.06.2014 kl.13:58

Hei m� si jeg stusser over att s� mange skriver de har d�rlig r�d. Har selv en vanlig jobb og har tjent deretter. Men vi har da stor sett hatt grei �konomi. Hva gj�r folk av pengene sine. Skj�nner ikke hvordan det er mulig � ha d�rlig r� i dagens Norge.

23.06.2014 kl.14:03

Bruk dobbelt s� mye tid sammen med barna og halvparten s� mye penger p� dem som du hadde tenkt til, s� skal du se at de blir fine folk.

Athinai

23.06.2014 kl.14:21

Dette var ok � lese...at noen satte navn p� all denne galskapen. Kjenner noen av disse jentene av "dessertgenerasjonen, glasurgenerasjonen, oljebarna" som har curlingforeldre som l�per foran og b�rster st�vet av veien for barna sine. Ingen barn har godt av det.

Jeg kjenner en jente som n� er 17... Tror hun var den f�rste 12-�ringen som fikk den dyreste iphonen (p� den tiden), rett etterp� m�tte hun ha en b�rbar MAC, s� var det dyre designervesker, tannbleking til flere tusen, handlet bare p� Eger i Oslo...jeg tenker, hva skal til for � gj�re denne jenta glad over ting? Hva skal man gi for � overh� det forrige hun fikk? Trenger vel ikke � v�re romforsker for � skj�nne at dette b�rer galt av sted, og at man n�dvendigvis ikke er "snill" mot barna n�r de blir sydd putet oppunder armene p�. Barn og ungdom trenger motgang ellers klarer de seg ikke ute i den store verden senere...its a jungle out there, og velkommen til virkeligheten!!!

23.06.2014 kl.15:25

"Bruk dobbelt s� mye tid sammen med barna og halvparten s� mye penger p� dem som du hadde tenkt til, s� skal du se at de blir fine folk."

Likte denne kommentaren. Skulle selv �nske at mine foreldre hadde gjort dette. Det er ikke penger eller fine ting barn *egentlig* har lyst p�, det er oppmerksomhet og kj�rlighet. N� skal jeg ikke skylde for mye p� foreldrene mine, for de har sikkert over�st meg med kj�rlighet uten at jeg har forst�tt det. Jeg har aspbergers syndrom, s� verden ser litt annerledes ut for meg. Men n�r datteren din er ti-tolv �r og gj�r noe fryktelig galt og du kjefter p� henne, f� henne til � forst� at du fortsatt er glad i henne og at du er p� hennes side uansett hva, slik at hun stoler nok p� deg til � fortelle hva som er galt n�r hun er sytten og kj�resten hennes sl�r henne.

Bentemor

23.06.2014 kl.15:35

Denne legestudenten lider jo av "flink-pike"-syndromet. Alt m� v�re topp. Det g�r faktisk an � ha det godt (inkl. god �konomi) og v�re takknemlig for det og ikke at strebe etter det perfekte hele tiden. Det kan da ikke v�re foreldrenes skyld at6 denne jenta f. eks brukte 1,5 timer for � gj�re seg istand om morgenen....

Anette

23.06.2014 kl.15:45

Da er jeg en god mor allikevel, da!

Christian

23.06.2014 kl.16:10

Det finnes en mellomting mellom det dere kaller "glasurbarn" og barn som virkelig sliter. Ikke glem det, oppe i all denne synsingen om det ene og det andre. Hva som er rett og galt er todelt.

Jane Kile

23.06.2014 kl.16:32

Kjenner h�ret reiser meg over hele kroppen her jeg sitter og leser.

Pisil

23.06.2014 kl.16:38

Godt skrevet av legestudenten, og flott at du deler det her!

Jeg er f�dt tidlig p� �ttitallet og er langt i fra et glasur- eller oljebarn. Med hjemmev�rende mamma , hardt arbeidende pappa og to sm�s�sken, er det en underdrivelse � si at vi hadde god r�d. Vi fikk det vi trengte, men ikke mer enn det - selv om foreldrene v�re gjerne ville latt oss g� p� organiserte fritidsaktiviteter og tatt oss med p� sydenturer eller utenlandsturer generelt. N�r "alle" dro til syden i feriene, var vi hjemme, med bestevenninna og hennes s�sken borti gata og hadde det vel s� bra som sydenbarna. Man kommer langt med kj�rlighet og tilstedev�rende foreldre - vi hadde det toppers, og fylte feriene med gode minner!

De senere �rene har foreldrene mine arbeidet seg opp og fram og f�tt veldig god r�d, og dette nyter min ti �r yngre s�ster godt av. Hun har f�tt mer i materielle goder de siste ti �rene enn jeg har f�tt tilsammen i mine tredve leve�r - og jeg h�per virkeligheten kommer og biter henne i rompa snart! Hun er et typisk glasurbarn, men vil neppe kjenne p� virkeligheten f�r v�re foreldre er borte. Synd, for jeg ser at verdiene hennes blir annerledes enn det de b�r v�re.

birgitte

23.06.2014 kl.17:10

har scrollet nedover bloggen din i en halv time n�, og jeg elsker m�ten du skriver p� og sitter her og ler h�yt for meg selv. dritbra!!

23.06.2014 kl.17:35

Hvada putersydd under armene, jeg har fortsatt den samme nokiaen jeg hadde for 6�rsiden, men godt skrevet! :D

Millie

23.06.2014 kl.19:30

Takk! Min unger er nok litt glaserte de og, men jeg har ogs� som en annen skriver jobbet deltid og kost masse med dem. N� er de nesten voksne og har skj�nt livets realiteter! :)

Catharina Arntsen

23.06.2014 kl.19:40

Jeg er f�dt i 84 � har absolutt ikke v�rt noe glasurbarn. Vi har alltid hatt relativt d�rlig r�d, � har aldri f�tt alt vi pekte p�. Jeg har stort sett arvet kl�r og leker. Men har hatt en fantastisk barndom likevell...full av minner. N� n�r jeg har egne barn er jeg opptatt av at de skal l�re seg � sette pris p� ting. Skal de ha noe f�r de spare til det, for de vet at jeg ikke har muligheten til � kj�pe det. Samtidig f�r de heller minner vi lager sammen, � de vokser opp til � bli flotte voksne en dag tror jeg :)

Mariabb92

23.06.2014 kl.20:16

F�dt i 1992, har tent mine egne pengar sidan eg var 15. Hadde s� utrulig godt av det, sj�lv om det vart ein del bitre t�rer n�r andre p� min alder fekk designerkler, kjoler, sko, vesker. Eg og sambuaren har kj�pt hus, og eg er evig glad for at foreldra mine har l�rt meg verdien av pengar, viss ikkje s� hadde me ikkje klart oss. Hardt arbeid og bel�nning etter det! Ting m� prioriterast, og det er like greit � l�re det i tidlig alder! : )

23.06.2014 kl.20:16

Ahh :)

jeg er ogs� et s�kalt "glasurbarn", men ikke likevel. Jeg har vokst opp med d�rlig r�d n�r jeg bodde hos mamma (hun ble dessverre narkoman og jeg flyttet til pappa), men har alltid hatt det jeg har trengt. Pappa har alltid hatt ganske god r�d, s� jeg har f�tt det jeg har pekt p� i ganske stor grad, men jeg har likevel, HELDIGVIS, ikke blitt sydd puter under armene p�. Jeg klarer meg selv, har en datter og en samboer, og vi har kjemped�rlig r�d, men vi klarer oss. Jeg tar likevel ofte meg selv i � klage over sm� dritting, som for eksempel at vi ikke har r�d til � reise p� ferie. Det er jo ikke synd p� oss! Det er bare s�nn livet er. Og heldigvis for det :-)

Katarina

23.06.2014 kl.23:20

Det er s� sant!

Jeg kom over en blogg her for ikke s� altfor lenge siden, som tok meg til t�rer. Her har vi forskjellen fra barn som har det vondt fordi de ikke er i utlandet i sommer, og barn som faktisk har det VONDT.

De legger seg mer opp til de som ikke har r�d til det lille ekstra, i forhold til de som trenger hjelp. Jeg h�per b�de du som har bloggen casakaos og dine f�lgere tar en titt.

www.defectivebutterfly.wordpress.com

Jeg f�lgte jeg selv m�tte dele bloggen jeg ikke aner hvem er sin, men jeg ble s� r�rt.

Katarina.

Harald Malermoen

23.06.2014 kl.23:45

N�r jeg leser dette, er jeg glad jeg hadde en HMS fri oppvekst. Vi var ute fra morgen tilkveld og trengte ikke p� penger eller andre goder, kun godterier til barnetimen p� radioen p� l�rdagen. Vi ble oppl�rt til hva som var spiselig og ikke i naturen. I dag finner men alt p� butikken. Et cenario som i fremtiden kan bli meget innterisant er n�r og ikke hvis dine h�pefulle skal pynte p� utseendet med flerfoldige tusen kroner. Da du kommer med en beskjed som skj�rer langt inn i kronasjemargen: DA du ikke er forn�yd med det utseende din mor og far fikk til er du selvsagt ikke forn�yd med arven etter dine foreldre. S� arven etter oss g�r til ett veldedig form�l. Mao. Penger er penger og ikke kj�rlighet.

Den "bortskjemte"

24.06.2014 kl.00:29

Hei Marte, jeg kom tilfeldigvis innp� bloggen din her for noen dager siden og du har virkelig f�tt meg til og �pne �ynen. Jeg har alltid g�tt og mast om at jeg ikke er bortskjemt osv og pr�vd og overbevise alle andre om at jeg ikke er det, for jeg har ikke trodd at jeg var det. Jeg har bare v�rt s� naiv og trodd at alle andre hadde like bra som meg. Og n�r jeg leste meldingen du fikk av denne legestudenten var det som om hun omtrenr beskrev hvordan jeg f�ler livet mitt er.

Jeg er 17 �r, har en deltidsjobb som jeg fikk fordi jeg ville bevis at jeg ogs� kunne klare meg selv p� mine egne penger, ikke fordi jeg egentlig trengte den. For jeg f�r alt jeg trenger og enda mye mer av mine foreldre. Jeg bruker nesten aldri l�nnen min p� noe fornuftig jeg bruker den kun til ekstra luksus som jeg egentlig ikke trenger, for som sagt alt det n�dvendige f�r jeg av mine foreldre.

Jeg har aldri opplevd og ikke ha penger p� kortet mitt, eller � ikke f� reise p� en utenlandsferie i l�pet av et �r, og ikke f�r n� har jeg virkelig forst�tt hvor vanvittig heldig jeg er som har det s� godt. Jeg har samtidig l�rt meg at jeg fra idag av skal pr�ve og l�re meg den virkelige verdien av penger, og luksus varer og lignende skal det bli lenge til jeg kj�per, for jeg f�r vondt av hvor mye un�dvendig tull jeg har brukt de siste l�nningene mine p�, jeg blir faktisk n�rmest kvalm av hvordan jeg sl�ser vekk pengene mine. S�rlig med tanke p� at andre kan se langt etter alle de tingene jeg tar som en selvf�lge.

brunopia

24.06.2014 kl.02:13

jeg er f�dt i 1982 og har aldri v�rt bortskjemt. Med hjemmev�rende mamma som var dagmamma og en hardt arbeidende pappa som i tider var arbeidsledig pga diverse nedskj�ringer vet jeg alt om d�rlig �konomi. Vi er 3 s�stre som ikke fikk alt vi pekte p�, men som alikevel kan se tilbake p� en barndom som var lykkelig, fordi vi hadde mat p� bordet, og vi fikk det som var n�dvendig. Men jeg husker enda den f�lelsen jeg fikk da jeg hadde p� meg noen joggesko som var arvet fra stores�ster og fikk kommentaren "hvorfor har du bestandig p� deg de stygge skoene der", da fikk jeg litt den ekle f�lelsen. Men skoene var skikkelig gode � ha p� seg, og det var det jeg brydde meg om da, brydde meg ikke om mote, og gj�r i stor grad det ikke n� heller. Ikke var vi p� utenladsferie heller, men det tenkte jeg ikke noe over, for vi dro til tante og onkel i Trondheim :) Det var storbyferie for oss som bor i en by nordp�. I tillegg hadde bestemor g�rd bare under 1 km fra der vi bodde, og vi var der ganske ofte. Vi fikk ukel�nn, men ikke p� langt n�r s� mye som de andre. Men alt var ikke bare rosenr�dt, husker mange ganger at jeg var skikkelig forbannet p� foreldrene mine hvis det var noe jeg ikke fikk, eller ikke ble kj�rt en plass, men det var egentlig bare bagateller, for vi fikk mat p� bordet, str�mmen ble altid betalt, vi gikk p� handball/ski/korps, men ikke samme �ret, jeg sluttet p� ski og begynte p� handball, for s� og slutte der og begynne i korps, vi fikk bursdagsgaver og julegaver, vi hadde de beste foreldrene, vi var p� turer i Norge, og av og til i Sverige. Men siden pappa til tider var arbeidsledig, s� har jeg skj�nt i ettertid at de slet tungt med �konomien til tider, men jeg skj�nte det ikke da, for de gjorde alt for at ikke vi barna skulle f� vite det, og g� og bekymre seg for det.

.

24.06.2014 kl.08:58

S� utrolig bra du postet denne mailen, den har et viktigere budskap enn mange kanskje forst�r :-)

Mary Simonsen

24.06.2014 kl.09:44

Veldig glad for at jeg kom over ditt innlegg, du beviser at det bor mye godt i deg og at du begynner � bli voksen. All �re til deg, glasurbarn eller ikke.

En liten tips: hva med � la andre som trenger det � t�mme din fryser, det er mange sm� ting du kan gj�re n�r man er priviligert.

Lykke til videre, du er et bevis p� at det er h�p for alle!

Fra en som har levd et langt liv med alt det medf�rer, og som ogs� har vart ung og dum en gang. Du l�rer s� lenge du lever.

Rosajenta

24.06.2014 kl.09:47

Ser at det er flere 80-tallsbarn her som reagerer p� � bli kalt glasurbarn. Jeg reagerer jeg ogs�! Det fantes nesten ikke glasur i oppveksten til oss 80-tallsbarn. Glasurbarna kom seinere, tidligst 1990. Det var kanskje bare en eller to man visste om som dro p� dyre utenlandsferier hvert �r og fikk det meste av det de pekte p�. Vi fl�y ute og lekte vi, klatra i tr�r og bada p� den lokale stranda. Noen var kanskje i syden et par ganger i l�pet av barndommen, eller �n gang i Dyreparken, Legoland eller Tusenfryd. Vi fikk nok mer enn 70-tallsbarna, men � kalle det glasur er � g� for langt.

Tvangsnevrotikeren

24.06.2014 kl.10:16

Flott kommentar legestudenten, men som tvangsnevrotiker blir jeg litt bekymret ogs�. Det at du vasket s� mye og er s� bekymret for orden eller mangel p� det, er noe du m� passe godt p� at ikke blir OCD eller tvangsnevrose av det. Ellers lykke til!!

Tvillingmamma'n

24.06.2014 kl.11:14

Selv f�dt p� 80 tallet. Har 4 s�sken. Mamma var hjemmev�rende,til tider dagmamma. Pappa jobbet,helt til jeg ble 7-8 �r,da ble han uf�r. Hadde aldri penger,kj�leskapet var som regel tomt,arvet kl�r,ferien v�r var p� hytta til bestemor,flyttet ofte,byttet barneskole 3 ganger osv osv. Hadde venninner som fikk alt de pekte p�,og var p� sydenferier opptil flere ganger i �ret. N�r folk sier : hvordan kan man ha d�rlig r�d n�r man bor i norge,ja da har man ikke mye innsikt i hvordan MANGE hadde det,og fortsatt har det. Hvordan man kan dra alle over en kam,er for meg uforst�elig. Det finnes faktisk de som ikke lever opp til "dagens standard". Er selv 30 �r,pappa d�de n�r jeg var 16,mamma d�de n�r jeg var 27. Har mange d�rlige minner,men flere gode minner,penger eller ei,er ikke det jeg minnes mest. Ta vare p� barna,og gi de minner for livet,og da snakker jeg ikke om fancy dyre merkekl�r,ferieturer som koster skjorta. Det er ikke det som er viktig her i livet!

Victoria

24.06.2014 kl.12:14

Oj, litt av en tankevekker. Tar meg ofte i � misunne dem som har s�nne muligheter, og dem er det mange av i min omgangskrets. Jeg har alltid bodd alene, og det er ganske trangt med en inntekt selv om jeg ikke har barn. L�n p� leilighet, studiel�n, mat, str�m etc. Men for noen �r siden gikk det opp for meg at jeg egentlig har det ganske bra, og at det viktigste ikke er hva du har, men hvem du er som menneske. Dessuten er jeg omringet av snille mennesker som bryr seg og sier: Kom til oss, v�r hos oss. Vi har masse plass. De er s� flinke til � dele av det de har. Og jeg deler tilbake av det jeg kan, selv om folk m�, hvis vi er flere, sitte i vinduskarmen. Men der det er hjerterom, er det husrom :) God tirsdag!

Nina

24.06.2014 kl.14:13

1988 modell her. Ingen puter og mange nei, og takk og lov for det :)

24.06.2014 kl.15:56

f�dt i 1981 og er ikke noe glasurbarn. Har feriert i norge med tanter onkler og farmor hele oppveksten ,da min mor ble enke, og enefors�rger for 2 sm� i 1983 og somregel m�tte jobbe i alle ferier for at alt skulle g� rundt... Vi har alltid hatt kl�r p� kroppen og mat i magen min f�rste sydentur fikk jeg i 18 �rs gave med min mor...Har aldri hatt god r�d, men en lykkelig barndom :D N� i voksen alder nyter jeg godt av barndommens l�rdom med at det er helt ok � ikke kunne f� alt man peker p� og viderf�rer det til mine barn :) God tirsdag

Bjerner

24.06.2014 kl.17:43

Jeg er student og har m�ttet leve p� et minimum av billig mat i en uke og to av gangen, har g�tt tom for penger pga. uventede legeutgifter osv. Dette har mange andre p� min alder opplevd ogs�. Ja, vi har det stort sett veldig godt i Norge, men ikke alle er del av denne glasurgenerasjonen du beskriver. Ikke alle har foreldre heller, enten de er d�de, lagt inn p� psykiatrisk eller ikke vil ha kontakt med barna sine. Er nok av tragiske skjebner her til lands ogs�.

Christine Andersen

24.06.2014 kl.20:20

Du mente vel barn f�dt mellom _1990_ og 2000? Barn av 80-tallet husker godt hvordan det var at foreldrene ikke hadde penger, og m�tte g� som avisbud fra vi var gamle nok for � kunne g� p� kino.

Kristina

24.06.2014 kl.20:58

Jeg er f�dt i 1995 og er det helt motsatte av bortskjemt. Har vokst opp i familie med d�rlig �konomi, har ikke f�tt alt jeg har pekt p� (jeg ikke har pekt p� noe heller) og jeg har alltid v�rt takknemlig.

Det er ikke alle som er glasurbarn ;)

erking

24.06.2014 kl.23:31

Dere m� vel forst� at kommentar fra 'legestudent' er bare bullshit...

25.06.2014 kl.00:41

F�dt i 96, er heldigvis ikke fra "glasurgenerasjonen". Fikk meg mye p� trynet i 10 �r med mobbing. Jeg er n�ye p� � kj�pe dyre ting jeg �nsker meg selv. Lappen skal jeg betale selv og jobber hele sommeren for � f� dette til. Kjempe flott innlegg!

76 modell

25.06.2014 kl.14:15

Saken her er veldig enkel. Det er FORELDRENE som er problemet! Snakk om � miste bakkekontakten og skape barn som vokser opp helt hjelpesl�se.

Bare vent n�r de m�ter arbeidslivet og m� forholde seg til vanlige mennesker. Da g�r de fort p� en smell!

Ingrid

26.06.2014 kl.10:38

Jeg fikk dessverre ikke lest det f�rste innlegget, kun det som st�r her.

Jeg har lest mange artikler om folk som l�ner ut huset sitt til barnefamilier som ikke har r�d til ferie osv., og tenker at det er jo en bra ting, men hvorfor i all verden er det s� viktig � reise bort i ferien?

Jeg er 27 �r gammel og g�r visst innunder denne "glasurbarn"-generasjonen. Jeg synes det er litt dumt at alle blir tatt under samme kam her! Jeg er oppvokst p� bygda i Telemark, med lite � finne p� i n�romr�det, men foreldrene mine hadde ikke r�d til disse typiske ferieringene. Vi reiste p� telttur i skogen i n�rheten, bes�kte familien i Oslo og syklet oss turer rundt forbi i n�romr�det for � nevne noe. F�rste gangen jeg var i syden, var med kj�resten min for 5 �r siden! Noe jeg selvf�lgelig m�tte betale selv. Jeg kan ikke huske at jeg har f�tt noe av det jeg pekte p�.

S�steren min og jeg er oppdratt til � v�re takknemlige for det vi har! Jeg husker en sommer.. Foreldrene v�re satte seg ned med oss og fortalte at vi skulle til dyreparken i Kristiansand for en dag. Det var den st�rste gleden, og var en minnerik tur som jeg husker den dag i dag! Om vi hadde v�rt p� mange utflukter som barn, tror jeg ikke vi hadde husket alle like godt og satt s� mye pris p� dem! Det er faktisk teltturene i skogen jeg husker best og satte mest pris p�!

Mannen min og jeg venter n� v�rt f�rste barn, og jeg kan allerede si n� at vi ikke kommer til � f� r�d til disse typiske ferieringdne. Ikke har jeg lyst til det heller. Jeg vil l�re ungen(e) min(e) � sette pris p� det vi har og gj�r. Jeg vil at de skal vokse opp og forst� at ikke alle har det s� godt som vi har det. Vi skal jammen i meg klare � lage ferieminner uten � m�tte reise til syden!

Jeg vil si at jeg har f�tt med meg masse av egenskaper som ikke andre har p� bakgrunn av barndommen, hvor jeg ikke fikk det jeg pekte p�, ikke reiste over hele verden med familien, m�tte gj�re husarbeid hjemme uten betaling osv. Jeg har l�rt � sette pris p� det vi har, f�le empati for andre, skj�nner at man faktisk m� jobbe hardt for pengene, at man ikke bare kan reise og kj�pe det man vil og at det faktisk er det � vise kj�rlighet, og det � v�re sammen som betyr noe! Jeg ville ikke hatt en annerledes oppvekst enn det jeg har f�tt! Jeg vil takke foreldrene mine for alt jeg har opplevd og tar med meg alle verdiene videre! =)

M

26.06.2014 kl.14:57

Jeg er eldstemann av tre barn (alle f�dt p� 90-tallet). Jeg har alltid m�tte spare detsom det var noe jeg ville ha, pg jobbe for ukepengene. Dersom vi ikkje hjalp til hjemme s� ble det ingen ukepenger. Jeg har jobbet siden jeg var 15 og betalt alt av kl�r og reiser siden den gang. Jeg har aldri spurt om penger, vi reiste som regel ikke p� fancy ferier, men heller p� hytta. Kjenner meg s� utrolig lite igen i den glasurgenerasjonen selv, men vet at mange av vennene mine nok passer inn i den. Tror det handler mye om oppdragelse og hvilke verdier/ressurser foreldre e har. Vi som ikke har f�tt alt vi peker p�, har m�ttet jobbe og ikke har f�tt puter under armene har det helt fint alts�! Vil p�st� at vi kanskje kommer bedre ut av det ogs�, i m�te med den store virkeligheten!

Magne D. Antonsen

27.06.2014 kl.16:47

Bra innlegg!

Det er Magne fra VG her, n� har jeg anbefalt innlegget ditt p� forsiden av VG slik at flere kan f� gleden av det.

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke n�l med � sende en epost til meg p� magnea |a| vg.no eller @magneda p� Twitter.

:-)

Far

27.06.2014 kl.18:54

Mine barn er ogs� flinke, men forferdelig lite praktiske som alle sine venner.Derfor m�tte jeg begynne � p�legge de praktisk arbeid, de var i ferd med � bli praktiske analfabeter. Vasking av toalett,sikringer,oljeskift,matlaging,hagearbeid etc etc rett og slett alt man ikke f�r gjort i fra en pc.Mange unge bruker den siste krona uten � tenke p� hvor den neste skal komme i fra, at kl�r blir vasket av seg selv og havner i skapet. Det er v�r plikt som foreldre og ta opp kampen og ofre husfreden for � forhindre de unge i � bli dumme forbruksmonstre.

Kristin

27.06.2014 kl.21:22

Jeg har f�tt kl�r, ferier og det meste jeg beh�ver. Likevel har foreldrene mine bestandig stilt krav til meg, og jeg hadde min f�rste sommerjobb som 16-�ring. Er veldig glad for det i dag. Tror det har mye � si at man f�r forst�else for pengers verdi og at det ikke er noe som detter ned i fanget p� deg, men noe man m� jobbe for. Dessuten tror jeg man l�rer seg � jobbe og � st� p�, viktig n�r man blir voksen og skal f� seg "ordentlig"jobb. Tror det bare er �deleggende for unge � bare f� alt de �nsker seg. N�r jeg ser ten�ringsjenter med 10000-kroners designervesker, er det bare helt latterlig � se p�. Tror bortskjemt ungdom kkan f� en reell Reality-check den dagen de skal flytte for seg selv og m� betale regninger med egen l�nning.

Beate

27.06.2014 kl.22:01

Kjempefint � lese mailen fra "bortskjemt" legestudent. For et hell at hun ikke kom inn p� studiet i Norge, men i stedet fikk muligheten til � dra til utlandet, og slik fikk hjelp til � sette ting i perspektiv og tilegne seg nye verdier. Flere av oss kunne virkelig hatt godt av � flytte ut av denne boblen s� altfor mange i Norge bor i, og oppleve livet andre steder, med mennesker fra andre kulturer. Jeg �nsker legestudent lykke til med resten av studie�rene og sin fremtidige karriere, enten i Norge eller andre steder!

Jacob Joneberg

28.06.2014 kl.10:51

Tankevekkende innlegg av legestudenten. Det f�rste jeg tenker p� er tomheten som lett kan oppst�. At en ikke har utfordringer. Det m� v�re tungt. Selv er jeg 70-tallsbarn, og husker at noen barn allerede da var av typen "glasur" eller heller pynten p� kaka. Mine foreldre hadde aldri veldig god r�d, men det var lett � finne p� ting likevel. Ser selv at barna i dag f�r altfor mye ting, generelt sett. Det har v�rt bekymring for min datter, som stadig har f�tt gaver fra sine besteforeldre (godt ment, jeg VET det!) men det er s� enkelt � gi bort ting. Har ikke god r�d selv, men klarer meg likevel, og har sett hva materiell rikdom har gjort med n�re familiemedlemmer. Det er ganske skremmende og trist. S� det er mange som strir med tomhetsf�lelsen som en ikke skal undervurdere. P� den m�ten finnes dem som fors�ker � fylle dette tomrommet ved � holde pinlig orden, noen velger � ruse seg, skade seg m.m. Veldig mange ungdommer sliter psykisk i dag. Det m� da ha en �rsak?

Line

28.06.2014 kl.17:01

Jeg er stemor til to voksne barn. I oppveksten deres �nsket jeg � l�re dem �konomi - men orket ikke mer, da jeg ble motarbeidet av barnas foreldre. Det er forferdelig � se to voksne, skilte foreldre som ikke ser hvor galt det er � konkurrere om � skjemme bort barna. En ting er at barna blir et redskapi krigen mot hverandre. En annen ting er at de har skapt to voksne totalt uselvstendige mennesker.

N� har de stengt mobilen til begge - ikke bare for utg�ende samtaler - ogs� for inng�ende samtaler.

N� har begge f�tt betalingsanmerkning.

Ingen av barna deres vil noen gang ha muligheter til � komme seg inn p� boligmarkedet. De har heller ikke foreldre som kan kausjonere for dem om de skulle ha det som en siste l�sning. De kommer til � gj�re som dere - flytte inn til en partner uten selv � eie n�la i veggen.

Gratulerer verdens beste mamma og pappa - dere har sammen skapt to voksne mennesker som g�r i deres fotspor - ogs� �konomisk.

Lise

29.06.2014 kl.07:32

Jeg tror det er mulig � ha helt grei �konomi, samtidig som du ikke skjemmer bort barna. I de siste �rene reiser vi alltid i feriene til ungene, men de er like vel ikke vant til � f� alt de �nsker seg. De har ogs� en avkrysningsliste for � hjelpe til i huset, der ti kryss utl�ser 100,-. 50,- bestemmer de over, mens 50,- g�r til sparing.

En av de tingene jeg setter st�rst pris p�, er at jeg har r�d til � betale regningene mine.

Jeg er ogs� n�ye p� �konomien. I stedet for � kj�pe mange ting, kj�per jeg noen f�, og gleder meg over dem. For eksempel p� Londonturen p� salget i januar, der resultatet ble en veske, en clutch, en k�pe og en genser.

Disse verdiene overf�rer jeg til ungene. N�r vi er p� ferie, har vi alltid budsjett og har oversikt over prisene hjemme og borte. Dermed kan vi kj�pe det vi ser er billigere.

Vi pleier alltid � v�re p� ett arrangement n�r vi er p� ferie, for eksempel dyrehage, kino eller museum. Resten av ferien blir bare kos. I vinterferien var vi noen dager i London, og da var vi p� kino, en lekeplass og gikk i bakgater til kj�pesenteret der kinoen var. London har ogs� gratis museer, s� vi brukte tid der. Zoo synes vi ble for dyrt. Vi s� litt p� gratis bondeg�rder, men syntes vi hadde nok aktiviteter.

N�r det gjelder legestudenten, s� forteller hun selv at hun gikk p� en smell i forbindelse med vgs. Det er heller ikke bra. I jobben min som l�rer ser jeg at det blir to ganske sterke ytterpunkter, de som jobber livet av seg for � f� gode karakterer, og de som ikke f�r til skolen. Like deler kan v�re like �deleggende for elevene. Derfor m� en l�rer vite hvem som skal pushes (kjempebra, fortsett med dette!) og hvem som m� roes ned (kjempebra, n� g�r du hjem og gj�r absolutt ingenting resten av dagen!)

VILLMARK

29.06.2014 kl.09:32

Der ser dere.

Veldig viktig at dere kara pryler deres kvinner og barn med jevne mellomrom, slik at de ikke ender opp som hun bortskjemte r�ya der.

Siri

29.06.2014 kl.14:08

N�r man har ordnet seg med ordentlig utdannelse og jobb, beh�ver man ikke v�re i et forhold med en eller annen idiot-fyr. Da kan du gj�re det slutt, og kaste ut macho-mannen fra leiligheten, som DU eier alene:)

Saxifraga

30.06.2014 kl.09:44

Flott med fokus p� dette! Er s� enig i at man gj�r barna en bj�rnetjeneste ved � skjerme dem for alt som er vondt og vanskelig her i livet. Jeg er av den s�kalte glassurgenerasjonen, men kan selv telle p� en h�nd antall ferieturer familien var p� under oppveksten. Jeg er oppvokst p� g�rd, og sommerferien besto i og v�re hjemme p� g�rden. Vi var ikke p� hytta, p� campingtur eller p� ferie i Danmark, og sydenferie? DET var helt utenkelig (men ikke bare fordi vi ikke hadde r�d, ogs� fordi pappa ettertrykkelig forklarte hvorfor han mente det ikke var m�ten � l�re � kjenne et land og en ny kultur p�)! Det de andre barna kunne fortelle om lengre ferieturer h�rtes selvsagt spennende ut, men p� den andre siden; det var jeg som hadde min egen flokk p� ti kopplam som jeg kunne kose med hele sommern! Mine foreldre har aldri sagt at det er synd p� oss fordi vi ikke fikk reist p� ferie. De har heller fokusert p� hvorfor vi er heldig. Vi hadde en stor skog rett bak huset som vi lekte og bygget hytte i, vi gikk p� tur i skogen sammen hver dag mens vi s� etter sauene, vi dro og badet da mamma kom tilbake fra jobb, vi fikk dra p� ferie til besteforeldrene v�re. Vi l�rte � sette pris p� det som litt klissete kalles de sm� gledene i livet, og det er jeg s� takknemmelig for!

Rebekka

01.07.2014 kl.08:08

Jeg er f�dt i 87, som nummer 5 av 6 s�sken. Mamma hadde ingen utdannelse, og jobbet ufagl�rt som assistent p� skolen, pappa hadde "ordentlig" jobb, men ikke en voldsomt god l�nn, akkurat. Vi hadde alltid nok mat og kl�r (som nest yngst fikk jeg "�ren" av � arve nesten alle kl�r, men da ble det desto mer spesielt de gangene jeg faktisk fikk noe nytt), og jeg hadde kun h�rt om det store landet "Syden" fra noen f� i klassen som hadde v�rt der. Selv var vi p� bilferie, enten til slekt nordover i Norge, eller s�rover gjennom Europa p� bes�k til tante og onkel i Frankrike. Vi jobbet nesten hver ferie, med � hjelpe slekt med � male hus, bygge garasje, legge nytt tak, osv, men vi koste oss likevel i massevis. Vi plukket flasker for � kj�pe Mr Freeze, og m�tte hjelpe til hjemme for � f� ukel�nn ("det er jo ukeL�NN", pleide mamma � si).

Alt dette har gitt meg en mye bedre forst�else for penger, og jeg kjenner jeg er utrolig takknemlig for det i dag, n�r jeg tjener mine egne penger og skal f� endene til � m�tes. Jeg led ingen n�d som liten, og selv om jeg av og til syntes det var "d�rlig gjort" at jeg ikke kunne f� "kule" merkekl�r, har det gjort meg litt mindre overfladisk, tror jeg. Og definitivt mye mer takknemlig for alt jeg faktisk har (og hadde i oppveksten)! :-)

Lena

01.07.2014 kl.14:26

TAKK til dere begge - blogger og student... - kanskje flere f�r �ya opp for det VIRKELIGE livet

1000 takk.

mamma t 6

18.07.2014 kl.11:24

F�rst vil jeg si til Rebekka: Hvorfor sier du at � jobbe som assistent ikke er en "ordentlig" jobb? Om du bare visste hva disse fantastiske menneskene gj�r for � bedre hverdagen for barn som har flere utfordringer enn gjennomsnittet..

S� til blogger og student :-) Tusen takk for dette innlegget Er s� viktig � belyse dette med at man kan ha en flott ferie uten at man m� til varmere str�k. Jeg l�rer mine barn at man kan v�re rik p� flere m�ter. � v�re rik p� penger betyr ikke n�dvendigvis at man er lykkelig. Det viser vel mailen til studenten..

Vi er rik p� kj�rlighet og opplevelser. Vi har mat og kl�r nok. Str�m og varme + alle moderne n�dvendigheter.. Vi har ikke splitter ny bil, men en god bil som gj�r jobben sin. Ikke dyre sykler som byttes regelmessig, men de funker da likevel..

Vi er rik fordi vi har alltid noen � leke med, spille med etc, og det er alltid noen � snakke med, f� tr�st eller hjelp hos. Mine barn er min rikdom. S� f�r vi gj�re det beste ut av resten. Kan spare masse p� � lese reklame, og kj�pe p� salg ;-)

Jeg har l�rt at motgang gj�r deg sterkere. Jeg er alene med mine 6 barn, og trives med det. Ungene m� bidra litt p� hjemmebane, men det har de ikke vondt av. Vi trenger ikke dyre sydenturer, for er s� mye annet vi kan finne p� som koster mindre og er morsomt og opplevelsesrikt.

Camilla

16.09.2016 kl.22:46

Jeg er ogs� oppdratt med 2 andre s�sken. Hvor jeg var "problembarnet". Oppdratt av en alene mor som ogs� snudde p� hver krone. Men vi hadde alltid mat og mamma eide b�de hus og bil. Vi dro heller � bes�kte venner og familie. Dro p� fisketurer og livet var ganske fint! For vi hadde en mamma som sa MYE nei til oss, siden vi var 3 som maset. Men vi l�rte at mamma st�r for det ho sier! Og det samme Gj�r jeg som mor i dag! Jeg klarer � si nei! Mamma st�vsuget opp legoen til min lillebror for han ville ikke rydde, og da hun en " trussel " s� gjennomf�rte ho! Han ryddet alltid etter den episoden! Men hun oppdro 3 unger alene. Og alle 3 har jobb og har klart seg bra. Snille gode mennesker og det er takket v�re en mamma som sa nei og aldri sydde puter under armene v�re og vi m�tte alltid pr�ve selv f�rst � jeg er ei som aldri gir opp og vi fikk sjeldent noe vi �nsket oss uten om p� deling i julegaver. Jeg hadde d�rlige karakterer og brydde meg lite om det. Jeg hadde et trygt og godt hjem med en trygg og god mamma og det var det viktigste her i livet. Personlig utenfor hjemmet hadde jeg masse problemer men mamma stilte alltid opp og kjempet for oss. � det merker en unge. Man f�ler seg verdifull og det er viktig. Livet er hardt og jeg er glad for at jeg klarer � takle det p� egenh�nd og l�se problemer selv n�r de kommer. S� jeg har kun d�rlig samvittighet for at jeg jobber for mye og at pappaen Ser ungen mer enn meg

Men jeg gir alt n�r jeg er med ungen. S� hvorfor skal man ha slike teite f�lelser? Ungen er lykkelig og snill og god, s� noe riktig Gj�r man jo! � er jo mamma han roper p� n�r han sl�r seg. Legg vekk d�rlig samvittighet og nyt livet. Man f�r bare et liv! Og ja min unge arver kl�r selv om begge er i full jobb s� elsker jeg � spare penger! Og han har alt han trenger og jeg l�rte nettopp at jeg m� slutte � kj�pe s� mye til han ( selv om det er kj�pt brukt! ) jeg er f�dt p� 80 tallet; ) levd et hardt liv men ville ikke V�rt for uten. For det har gjort meg til et menneske full av medf�lelse og empiti for andre og med sterke meninger og med "guts" til � si ifra n�r noe er urettferdig! S� fortsett � skriv om kaos og hverdags livet deres! Du er menneskelig og jeg elsker blogger din! Jeg ser meg selv i mye av det du skriver! :)