hits

Prosjekt upefekt - jantelov og misunnelse?

Mye har blitt skrevet og ment om Aftenpostens #prosjektuperfekt. Prosjektet er elsket og hatet, hyllet og kritisert.


A-magasinet 25. juli 2014

Her har jeg samlet noe av kritikken mot prosjekt uperfekt, og lagt til mine tanker.

Vi er bare misunnelig p de som er vellykket.

Jeg elsker prosjekt uperfekt. Men er det fordi jeg er misunnelig? Sitter jeg med armene i kors og bobler av misunnelse ovenfor de som klarer lage flotte trelags sjrver- og prinsessekaker, mens mine egne kaker ser ut som trafikkulykker.

De som har smilende, ste, vellykkede barn som spiller instrument og som kler seg selv i matchende klr helt fra trersalderen, mens min egen trerings favorittantrekk er badedrakt og strmpebukse.

De som har designertapet i stua, Khler-lysestaker p bordet og marokkanske designfliser p kjkkenet, i et ellers tilsynelatende ryddig og rent hus, mens mitt eget hus alltid er rotete og jeg aldri rekker rydde den forbaskede kjkkenbenken fr den blir rotete igjen.

Mammadamen skriverbde p egen blogg og p mamma.no:

Likhetstanken str sterkt i Norge, og frer mye godt med seg. Men den bringer ogs med seg janteloven. Man skal passe seg for vre for vellykket. Med fremveksten av sosiale medier har det blitt enda lettere se til og sammenligne seg med andre, og med den muligheten har visst ogs janteloven plutselig ftt mer aksept.

Mamma.no 4. august 2014


Nei, dette handler absolutt ikke om janteloven. Og nei, man skal ikke passe seg for vre vellykket. De som er en klpper p kjkkenet, m selvflgelig f legge ut skrytebilde av kaka eller middagen. Og har man en fin hage, s for all del, legg ut bilde av den og hst velfortjent applaus.

Men det m ogs vre plass i sosiale medier for oss som ikke fr til disse tingene. Uten at vi blir beskyldt for vre misunnelige.

Prosjekt uperfekt oppfordrer folk til vise mer enn den glatte, vellykkede overflaten. Men ikke p bekostning av idylliske bilder. I tillegg til.

Bloggeren Eventyrelin skriver en kommentar til Mammadamens innlegg at hun fikk en drlig flelse etter hun la ut et bilde av en kake hun hadde jobbet lenge med og var skikkelig stolt av. Hun endte opp med fjerne bildet fra bloggen sin.

Og da blir jeg litt trist. Selvflgelig skal Eventyrelin legge ut bilde av den kaka! Og selvflgelig skal hun ta til seg hvert eneste rosende ord og hver eneste like. De fleste av oss er bde perfekt og uperfekt. Vi er finke p noe, og ikke s flinke p andre ting. Begge deler har plass i sosiale medier. S fr hver enkelt bestemme hva de vil legge ut.

Hvorfor diskutere slike ubetydelige ting, nr det er krig i verden?

I en kronikk i Adressa.no skriver Kari Lvedahl Mogstad blant annet at hun synes det er rart at nordmenn er opptatt av vre minst mulig perfekt nr det er krig i Gaza og Ninni Stoltenberg er dd.


Adressa.no 7. august 2014

Jeg synes det blir litt for enkelt si at vi ikke kan diskutere ting som opptar oss her i Norge "hvor vi har det s godt", s lenge det finnes andre som har det verre enn oss.

Ja, prosjekt uperfekt er tys og fjas og humor, men det er ogs ramme alvor for veldig mange.

Over 3000 norske kvinner fr en alvorlig fdselsdepresjon hvert r. Og tallet ker. Nybakte mdre forteller om press og krav til ha en perfekt fasade. De sliter seg ut p strebe etter perfeksjon.

Landsgruppen av helsesstre antar at nrmere 70 prosent av nye mammaer tror at de skal f kroppen sin tilbake bare noen f mneder etter fdsel. Mange fr en depresjon nr de opplever at det ikke stemmer. Andre lper p treningsstudioet fr babyen er en uke gammel for kunne legge ut bilde av en flat mage p Facebook og Instagram og hste likes og rosende kommentarer.

Les ogs mitt innlegg om kroppspress etter fdsel.


Aftenposten.no 5. juli 2014

Dette kan selvflgelig ikke sammenliknes med leve i et krigsherjet omrde der bombene suser rundt rene. Men skal vi virkelig ikke diskutere slike skalte norske luksusproblemer fordi Gaza brenner?

De som opplever en fdselsdepresjon ser forresten neppe p det som et luksusproblem. Jeg gjorde ikke det.

I siste KK er det et intervju med Helena Brodtkorb, forfatter av boken Mammasjokket og meg om fdselsdepresjon. Vi har begge hatt en alvorlig fdselsdepresjon, og opplevde til slutt at vi ikke klarte ta vare p babyen vr.


Fra KK 1. august 2014

Mange irriterer seg over alle disse mdrene som forteller om hvor stort sjokk det var bli mamma. Vi skal jo egentlig vre lykkelig, skal vi ikke? Hvem er egentlig interessert i hre om nybakte mdre som sliter?

Jeg spyr neste gang en kjendismamma str frem og forteller om hvilket sjokk det var bli mamma, skrev en annen blogger i en kommentar p Facebook for en stund siden.

Men hvorfor i ale dager spyr folk av lese om det? Selv om man har hatt en grei barsel- og smbarnstid, m man vel kunne akseptere at andre opplever det p en annen mte, og snakker om det.

Det er forresten ikke bare mdre med fdselsdepresjoner som sliter. Mange nybakte mdre forteller at de fler seg mislykket og utilstrekkelig fordi de ikke klarer leve opp til det bildet de blir presentert for p sosiale medier. Et helt urealistisk bilde, men det er ikke s lett vite. Og spesielt ikke nr man er full av hormoner og innhyllet i ammetke.

Ja, for hvorfor drive og sammenlikne oss med andre? Vi har alle ansvar for vrt eget liv.

Mange mener vi br slutte sammenlike oss med andre. Vi har alle et ansvar for eget liv, og kan ikke gi andre skylden for vr egen usikkerhet.

Ja visst, til syvende og sist er det hver enkelts ansvar ikke la seg bli overstadig pvirket av hvilke bilder andre poster. Og det hadde vrt s fint hvis alle hadde styrke til det. Men snn er det ikke.

Vi blir alle pvirket av samfunnet vi lever i. Jeg blir i hvert fall det. Derfor mener jeg vi trenger flere nyanser i sosiale medier. Det er ikke rart s mange nybakte mdre bruker nettopp ordet mammasjokk nr de blir mamma for frste gang. Nr sosiale medier flyter over av lykke og idyll, blirdet et sjokk nr hverdagen ramler ned over hodet p en sammen med den nyfdte babyen.

Dette er elitens mammaopprr. Det treffer ikke dem som virkelig sliter.

Marit imoen, som skriver bloggen Rosafeministen, skriver i en kronikk p aftenposten.no at prosjekt uperfekt er elitens mammaopprr. Hun mener det er de ressurssterke foreldrene som diskuterer om det er greit gi barna frossenpizza foran tv-en og om det er greit ha det litt rotete hjemme.


Aftenposten.no 30. juli 2014

Da synes jeg det er viktig huske p at de ressurssvake ogs er p Facebook. Og selv om de kanskje ikke blir hrt i den offentlige debatten fordi de ikke blogger, sender inn kronikker til landets aviser eller deltar i diskusjonene p nett, s druknes de ogs i bilder av vellykkethet. Jeg tror de skalte ressurssvake finner trst i se at de ikke er de enste som ikke fr det til. Akkurat som mange ressurssterke gjr. Akkurat som jeg gjr.

Jeg nsker vise unge, nybakte mdre, og andre mdre som sliter, bde ressurssterke og ressurssvake, at det finnes en verden bak de glansede bildene og at man ikke er helt alene i verden om fle seg mislykket. Elite eller ei.

Har det blitt en konkurranse om vre minst perfekt n?




Hvorfor dvele ved det negative. Det man ikke fr til.

Bde Mammadamen og flere andre bloggere og debattanter lurer p hvorfor vi p dd og liv skal dvele ved det negative. Det man ikke fr til. Hvorfor rope s hyt om de gangene man fler seg mislykket. Hvorfor ikke legge det bak seg og bruke energien sin p det som er positivt.

Men det er ikke snakk om dvele ved de situasjonene der man fler seg som mest mislykket. Ei heller om grave seg ned i skiten og vre et offer.

For meg handler det om klare le av det jeg ikke fr til i stedet for fle meg mislykket. Og s nikke gjenkjennende til andre som heller ikke fr det til, gi hverandre en liten klapp p skulderen, og s g videre og bruke energien p det som er positivt og det man faktisk fr til.

nei, sren. Denne kroppen kan jeg ikke legge ut p sosiale medier. Da blir jeg bare beskyldt for vre misunnelig p de som har tynne lr.

Jeg kommer i hvert fall til fortsette blogge om alle de utfordringene jeg mter p som sliten og til tider mislykket smbarnsmamma. Og jeg kommer til fortsette legge ut bilder av rot, mkkete barn, en smlubben kropp med mammamage og mislykkede kaker.

Ikke fordi jeg er misunnelig p de som fr det til. Ei heller fordi jeg fordmmer eller mistenkeliggjr de som velger kun legge ut idyll. Men fordi livet mitt er mer kaos enn idyll og fordi det for meg fles veldig unaturlig legge ut bilder av et perfekt hjem og en perfekt familie. Akkurat som det fles unaturlig for andre legge ut bilder av skittentykurven sin.

Ja til mangfoldet! Ja til flere nyanser p sosiale medier!

//For flere uperfekte bilder og diskusjoner, flg meg gjerne p Facebook, Twitter som MarteFA og Instagram som casa_kaos

54 kommentarer

Eg husker frste gang eg leste bloggen din s tenkte eg: endelig en som skriver realistisk om det vre mamma. For alle er vi bde perfekt og uperfekt og noen ganger kan en fle seg alene og fle seg mislykket oga av at en av og til synest at d er slitsomt og vre mamma og nsker seg litt alenetid. Noe eg er 100% sikker p at alle mdre ihvertfall en gang i livet fler, men vi er ikke s flink til dele det.

S tusen takk for at du deler hverdagens tffe tak ogs :)

Klem fra Lene :)

Lene: Tusen takk!
Ja, vi er alle bde perfekte og uperfekte. Noen synes det er greit legge ut baksidebilder, andre ikke. Men jeg synes det er viktig at det er plass til begge deler. For hverdagen er sjelden s idyllisk som man fr inntrykk av p Facebook :)

Klem til deg :)

Noen ganger er jeg innom fotballfruas blogg. Noen av de kritiske kommentarene som skrives der, er jeg helt enig i. Men s kommer de som skal forsvare frua, og det er ikke mte p hvor misunnelige kritikerne er! Feite, sure og misunnelige. Jeg er med hnden p hjertet null misunnelig p fotballfrue. Ikke er jeg misunnelig p andre heller. Men man m da f mene noe annerledes enn andre uten at man blir stempla som misunnelig?

Pia: Jeg er s enig med deg!
Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har blitt kalt misunnelig. Nei, visse tema kan man ikke diskutere uten at noen drar misunnelses-kortet.
Utrolig dumt.

Jeg synes at dette foreldreopprret er viktig, og sannsynligvis omg ndvendig. Jeg synes at det er flott at du setter det p spissen, og fronter dette. Jeg er mer og mer pen for at moderne foreldre har gtt for langt i dyrke egne barn, og har alt for mye fokus p gjre alt riktig til enhver tid. Jeg like at ekspertene n ber oss roe oss ned, og ikke glemme oss selv, vre behov og vre liv. Vi skal lre barna vre bli voksne, og da m vi jo virkelig vise hva voksenlivet innebrer. Jeg er opptatt av at vi m trre re voksne, og s m vi trre slippe barna vre fri! S ja, foreldreopprret er bra. Ikke ndvendigvis fordi at det er s viktig vise det uperfekte, men fori vi m la barn vre barn, og ikke vre utstillingsdukker!

Jeg er s inderlig enig med deg, og jeg digger bde deg, meningene dine og bloggen din! :-) Dette er litt av det samme temaet jeg har vrt litt opptatt av i sommer ogs.

Jeg tror dette nsket om at alt skal vre perfekt gjr folk sjuke (hva er "perfekt" forresten?) Og enda verre: det er ikke "lov" til mislykkes. Det gjr jo bare alt verre NR man mislykkes (jepp - NR!) Derfor er din stemme s utrolig viktig s andre kan se at livet ikke alltid gr p skinner, og at det er bde opp- og nedturer. Det kan hres ut som en klisj, men snn er det jo.

Jeg har ogs hatt et solid mte med veggen, og da ble alle jeg kjente ndt til tle et rlig svar nr de spurte meg hvordan jeg hadde det. Og nr de nye nedturene kom et halvt, ett, to r etter at jeg var "frisk" (dvs friskmeldt...), s fikk de hre om dem ogs nr de spurte.

Jeg er ogs litt opptatt av vinkle ting mest mulig positivt. Det hjelper for eksempel ikke det spor vre sur fordi at hsten kommer, at det regner om vinteren eller snr i mai. Det fr man ikke gjort noe med, s det synes jeg blir s fryktelig bortkasta energi i tillegg til at man forsurer livet for bde seg selv og andre. Men det handler jo p ingen mte om at det ikke er lov til klage eller synes at ting er kjipt. Jeg kan selv bli drittlei av altfor milde vintre og altfor lange somre som klorer seg fast og delegger hsten for meg, men jeg gidder ikke bli sur for det. Det vil nemlig frst og fremst g ut over meg selv og deretter de jeg har rundt meg.

Det har har faktisk blitt en av mine kjepphester ta et oppgjr med begrepet "perfekt" og f fortalt at livet bestr av bde fine og kjipe ting og at vi m lre oss takle og leve med begge deler.

St p videre, s skal jeg gjerne backe deg opp! :-)

Og bare n liten ting til (unnskyld, jeg vet at dette er din blogg...)

Jeg s denne som lurte p om dette skulle bli en konkurranse i gi ungene drligst middag. Der svarte du bra, og jeg vil legge til p vegne av meg selv: jeg forbeholder meg retten til servere bde grandis og pannekaker av og til uten et fnugg av drlig samvittighet!

Fin oppsummering av debatten, Casa Kaos. Men jeg m tilfye at jeg ogs skrev i innlegget du henviser til at: "At bloggere som Casa Kaos og andre deler bilder fra et kaotisk og ?uperfekt? hverdagsliv er tft og beundringsverdig." Og det mener jeg av hele mitt hjerte. Og jeg er fast leser av bloggen din og kjenner meg ofte igjen.

Men, jeg liker ikke den gjentakende oppfordringen og debatten om at mammabloggere m fl m ta mer ansvar og slutte forherlige mammalivet og vise frem de mislykka bakverkene ogs. Feministbloggerne MADDAM har for eksempel ved flere anledninger ppekt at unyansert internettlykke er med p skape ulykke og gitt mammabloggere det fulle ansvaret. Og s kom n #prosjektuperfekt og spr: Vil du glede andre med glimt fra ditt kaotiske familieliv eller din uperfekte ferie?. Og da synes jeg det er verdt stille sprsml om hva det egentlig sier om vr kultur at det har blitt s greit innrmme at vi trenger se andres feil og kaos fordi det gjr det enklere takle egne feil?

Karianne alias Mammadamen :-)

Godt innlegg. Enig i mye.

M tygge litt, fr jeg nok skriver en litt lenger kommentar.

Fortsatt fin kveld:)

Alt godt,

Marit aka Rosafeministen

Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg aldri har vrt misunnelig p noen. Livet har ikke alltid vrt lett, men jeg har nok vrt litt kjerringa mot strmmen som heller strebet etter bare vre meg selv framfor tekkes alle andre. Det har ikke alltid vrt s lett, men p samme mte en ganske stor lettelse ikke mtte hige etter vre lik alle andre hele tiden.

Kanskje viktig tenke p at man heller bare br leve livet sitt slik man selv nsker i stedet for bruke masse energi p hva andre syns man br gjre.

Vre glad for det man er flink til i stedet for vre deppa for det man ikke fr til. Det er alltid noe man fr til :-)

Og jeg er ganske sikker p at alle disse som framstr s perfekte og lykkelige, de har nok sine skjr i sjen de ogs, som alle oss andre.

Snn er bare livet rett og slett.

Klem fra Tone

PS: Godt innlegg forresten, viktig og interessant.

Jeg er helt enig i alt du skriver her. Likevel er jeg skeptisk til #prosjektuperfekt. Mest p grunn av tiden vi lever i. Alt handler om balanse, og det kan alltid bli for mye av det ene, eller det andre.

Skal prve med et eksempel. Da jeg fikk barn var en av tankene at barnet mitt ikke skulle se p TV fr det var X r gammelt. Hh, kunne jeg drmme om! Grensene ble ganske raskt presset. Ok, da, barne-TV er jo greit. Nja, det begynner om 15 min, vi kan skru p litt tidlig. Usj, s trtt jeg er, men du vil ikke sove, nei? Her er opptak av Fantorangen fra i gr, vekk meg nr den er ferdig. N (2 r gammel) er grensen kommet til: "ikke fr frokost". Med mindre det er en sen frokost, da...

Jeg var syk noen dager og vips... 4 timer TV p en dag. Men jeg forteller meg selv at det er greit, for dagene etter var et ikke ndvendigvis Fantorangen en gang (kanskje mens jeg lagde middag).

Jeg er dermed helt med p at ting ikke blir som man tror, og det blir folk av hun her ogs, selv om hun enkelte dager ser to filmer og barne-TV. Likevel, jeg er snn som passer p at dagen etter blir det en real skogstur, uansett vr.

Det jeg er redd for er at #prosjektuperfekt skal gjre det greit med TVn som barnevakt hele dagen, hver dag. Vi vet at foreldrenes skjermtid gjr barna misunnelige, at de ikke fr nok oppmerksomhet og at passivitet smitter. Kan det ikke vre greit prve gjre det som virker "perfekt", mte veggen og reise seg igjen? Jeg er redd for at man skal kapitulere og ikke prve, i troen p at det ikke kommer til g. Eller at det skal vre ok glemme barnas behov. Det er greit bomme, gjre feil, men vi trenger da ikke hige etter det?

I forbindelse med #prosjektuperfekt leste jeg kritikk av foreldre som ville at SFO ikke skulle lage tomatsuppe fra pose. Det ble dratt frem som et eksempel p at foreldrene prvde for hardt. Hvorfor det? Hvorfor er det s rart at man vil at barna skal ha sunnest mulig kosthold? Det koster ikke mer og tar ikke lengre tid lage fra bunn, hvorfor kan ikke SFO gjre det i stedet? Misforst meg rett, mitt barn fr "mammagodkjent kosthold" hjemme, s hva hun spiser andre steder enn her, er ikke noe jeg bryr meg mye om, men tenk p de som har foreldre som ikke vet hva et sunt kosthold er? Skolen er det beste stedet pvirke familienes kosthold hjemme (ref. Jamie Oliver).

I mitt hode lagde jeg et lfte da jeg valgte f barn. Det var sette henne foran alt annet. Foran meg selv. Jeg m dekke mine behov for kunne vre en god mor, men resten fr vente. Hvordan kroppen min ser ut er en av de tingene, det pvirker ikke hvor god mor jeg er. Hvor mye tid jeg har med velsa, det pvirker. S da prver man skrape sammen mest mulig. Det er slitsomt, men jeg fler at jeg fr s mye igjen for det.

Nr jeg leser om andre som ikke liker de samme tingene som meg (f.eks. lese for henne, sitte p gulvet bygge duplo, synge sanger falskt og leende), s vet jeg ikke hva jeg skal tenke. Mest tenker jeg at da gjr de vel andre ting med barna, men jeg kan ikke se for meg hva det er. S, balanse. Alt kan ikke og skal ikke vre rosenrdt, men det trenger ikke se om som om barna ikke fr behovene sine dekket heller. Jeg tror ikke det er problemet med noen av dere som skriver blogger og skriver i prosjektet. Det jeg er redd for er at det kan inspirere andre til glemme barnas behov og tro at det er greit.

S fantastisk godt beskrevet, Tric. Jeg er s hjertens enig med deg!!!

Du er s tff som m takle med denne kritikken ;) Du sier hyt det mange tenker men ikke sier . Og du forsvarer og kjemper for mange med denne bloggen. Man trenger absolutt flere nyanser i sosiale medier. Man trenger noen som kan relatere seg med blant alle disse perfekte husmdrene:)

S bra skrevet! Jeg tenker det er fint at det er litt av begge deler jeg! De fleste har det jo snn! Og s er det veldig godt vite at man ikke er den eneste som synes det er bittelittegranne kjedelig nr man sitter der med barseltrer, istykkergnagde, melkesprengte pupper og de delene av kroppen man vanligvis holder ganske for seg selv bde har blitt invadert og underskt og n fles mest som et krigsherjet omrde og iallfall ikke noe man assosierer med egen kropp.

For min del er det mer underholdende lese om de vanlige livene og de morsomme episodene som skjer der (vil ikke kalle det uperfekt.. bare normalt?) og vite at jeg ikke er den eneste som ikke har strken kjkkenbenk med matchende utstyr fra kitchn aid og tilenhver tid har cakepops klare i kjlesekapet, enn lese om de som lper milevis med en fancy joggevogn eller viser frem bilder av mangelen p hybelkaniner i det hjrnet bak sofaen der jeg mistenker at alle smokkene til frkna ligger?.

Men det er meg! sikkert misunnelig jeg ogs! Selv om jeg til dags dato ikke har angret en eneste gang p at jeg ikke vasket mer i fjor eller at jeg ikke lagde flere perfekte kaker eller jogget litt mer. Og nr det gjelder magen til fotballfrue s fortjener hun da den.. i den svangerskapsuken hun var ute og jogget seks ganger l jeg strakt ut p sofaen med en sjokolade i den ene hnda og fjernkontrollen i den andre.. jeg forventer da ikke at vi har samme mage etter fdselen!

Hei! Alle like vel best legga ut bilder,og skriva om positive ting, men som smbarnsmor er ikkje min verden rosa og strlande. Og ofte flyter det av kler som skal brettast,og kjkkenbenken er knapt synleg,og ungar som hyle. Men eg tar kanskje ikkje s ofta bilete av det. Jammen ikkje lett tilfredstille alle.

Best berre gjera det som er rett for deg :)

Takk for din kjekke/realistiske blogg :)

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

Som flere andre er jeg litt ambivalent nr det kommer til dette prosjektuperfekt. Jeg er hjertens enig i at vi trenger flere rollemodeller p nett som ikke serverer en magiskrosaskydansproserverden, men som Tric over her skriver; er det s galt forske p det perfekte, men samtidig tle en trkk? Samtidig tler man nok trkken bedre hvis man har eksempler p andre som gr i de samme fellene... S dette er ikke s enkelt svare p. Nyanser og balanse er nok stikkord.

Som et forsk p forklare; hjemme hos oss er mlet spise sunt og variert i hverdagen og spare brus og godterier til helgene. Noen uker gr dette knirkefritt, andre uker blir det grandiosa og cola til middag med sjokoladekjeks til dessert p en onsdag. Vi nsker ogs begrense tv-seing til et minimum (for eksempel kun barne-tv p kvelden), men enkelte dager str NRKSuper p ii fire-fem timer i strekk. Det er ikke snn at de dagene som gr litt skeis gir meg svnlse netter og mindreverdighetskomplekser, de gikk bare ikke etter planen. Det jeg er redd for er hvordan ukene ville forlpt hvis vi ikke hadde de gode forsettene i bunnen. Hvis brus og barne-tv fikk flyte fritt hver dag (jeg m presisere at jeg ikke tror det er snn hjemme hos noen som helst) eller leggetid ble et relativt begrep hver kveld?

Derfor setter jeg ogs pris p blogger, artikler og kommentarer som tar for seg hvordan det "br" eller kan vre. Det kan vre fint ha noe strekke seg etter. Samtidig er jeg veldig glad for at det finnes eksempler ute i verdensveven p at andre ogs spiste sjokoladekjeks denne onsdagen, for da er det lettere riste av seg disse opplevelsene og le av dem.

Jeg er ogs veldig takknemlig for blogger som denne, som forteller meg at jeg ikke er unormal fordi om jeg lser meg inn p badet og sier alle de stygge ordene jeg kan en gang i blant, bare s jeg skal makte trke opp melken for n'te gang den dagen.

Jeg har nettopp lest boka "Mammasjokket" og den anbefales virkelig. Alle som har hatt en urolig baby vil kjenne seg igjen! For det er akkurat dette som ogs er mammasjokket - opplevelsen av at ens egen baby er s mye mer urolig enn alle andres, pga kolikk eller annet. Og at de andre ikke forstr hvorfor man er s forbanna utslitt hele tiden. "Det er jo heeelt fantastisk!" Flelsen av ikke klare noe, mens alle andre klarer alt. Men det ER stor forskjell p babyer, noe de med sovebabyer ikke forstr. Det er kjempebra beskrevet i boka og jeg kjente meg s utrolig igjen. Jeg lo hyt da jeg leste om Helena Brotkorbs mte med "Mille-Victoria" og mamma'n! :)

Ann Katrin: Ja, jeg liker ogs at ekspertene har snudd og n ber oss roe ned. Applaus til dem.
Jeg synes ogs dette opprret er bde viktig og ndvendig. Vi har nok gtt litt langt i legge til rette for barna vre. Og gjerne p bekostning av oss selv :)

Irene: Veldig bra skrevet. Det handler ikke om g rundt vre negativ og klage over alt mulig. Men konstatere at akkurat dette fr jeg ikke til. Eller at i dag har jeg en mkkadag. Eller at n er jeg sykmeldt og ikke helt i form. For av og til er det deilig tillate seg selv ha en drlig dag uten g rundt med drlig samvittighet for det.
Men det betyr ikke at man ikke ser det positive man har i livet. Bde og, sier n jeg. Ja takk, begge deler :)

Mammadamen: Hei Karianne. Jeg vet at innlegget ditt ikke er personlig ment. Og jeg vet ogs at du leser bloggen min. Det er prosjekt uperfekt du kritiserer.
Derfor er det ogs argumentene dine mot prosjektet jeg er uenig i :)

Jeg synes heller ikke at mammabloggere skal ta alt ansvar for at folk blir ulykkelige over se perfeksjon p nett. Vi kan ikke nekte folk legge ut idylliske bilder. Men nettopp derfor mener jeg det er s viktig at vi oppfordrer de som har lyst til det, legge ut bilder av sitt kaotiske og uperfekte liv. Og merk: de som har lyst til det! Ikke noe tvang. Ingen mistenkeliggjring mot de som ikke legger ut kaosbilder.
Vi kommer jo aldri til ta over Facebook. Bare nyansere litt. Og et mener jeg det m vre rom for :)

Jeg tror veldig mange foreldre sliter i barsel- og smbarnsperioden. Mest sannsynlig flere enn vi tror. Nr nettet flommer over av perfekt familieidyll, er det vanskelig innrmme at man egentlig ikke er s overstadig lykkelig. Da er det veldig godt se at det finnes andre som heller ikke fr til de samme tingene. Det er alltid godt vite at man ikke er alene. Snn tror jeg bare vi mennesker er laget. Derfor synes jeg det er helt ok innrmme at vi trenger se andres feil for takle egne feil bedre :)

Marit imoen: Takk! Helt i orden :)
Ha en fin dag.

Tone: Helt enig. Jeg tviler ikke et yeblikk p at de som framstr som veldig perfekt, ogs har sine ting de sliter med.
For meg er det mer slitsomt bygge en fasade av familielykke p sosiale medier, enn vise hvordan ting egentlig er.
Jeg er ikke misunnelig av den grunn. Bare lat ;-)

Klem tilbake til deg.

Tric: Veldig bra kommentar Tric! Kanskje det beste motargumentet i hele denne debatten!

Dette er ogs noe jeg har tenkt mye p selv, helt fra jeg begynte blogge. Er jeg med p legalisere omsorgssvikt hos barn? Kommer foreldre til kun tenke p seg selv og la barna g for lut og kaldt vann?

Igjen, nettopp derfor er det viktig med flere nyanser og flere stemmer. Bare perfeksjon er ikke bra. Men bare kaos er ikke bra det heller. Jeg tenker at hvis nettet blir litt mer balansert, vil det komme alle til gode. Ogs de som ser et bilde av barn foran tv-en og tenker at det er greit la egne barn sitte foran tv-en hele dagen. For i neste yeblikk ser de kanskje bilde av en lykkelig familie p trampolina, og slr av tv-en og tar med seg barna ut i hagen.

For mye av det ene eller det andre er ikke bra. Men begge deler sammen, tror jeg blir dynamitt :)

PS: jeg lager ogs tomatsuppe fra bunnen. Og jeg synes skolen burde fronte gode spisevaner og sunn mat. Riktig mat er kjempeviktig for prestere godt p skolen. (Men det er et annet blogginnlegg) :)

Adrianna: Tusen takk!
Ja, vi trenger flere nyanser. Og det m vre aksept for begge deler :-)

Kjrsti: Ha ha ha. S hjertens enig med deg.
Ja, hvis noen vil trene seks dager i uken en uke fra etter de har fdt, s vr s god. (Hvis det er av eget nske selvflgelig. Hvis det er fordi de fler seg presset til det, er det ikke s greit.)

Og jeg kan heller ikke g rundt vre misunnelig p de med flat mage s lenge jeg er s glad i sjokolade som det jeg er :-)
Og hvis jeg var s misunnelig p de med rent og ryddig hus, s kunne jeg jo bare f rumpa opp av sofaen og begynne rydde selv. Men det orker jeg ikke. Ikke akkurat n, i hvert fall. Jeg har viktigere ting gjre :)

venke synnve: Tusen takk!
Men vet du hva som kanskje er litt rart? Jeg liker faktisk legge ut bilder av kaoset mitt. Det gir meg en mye strre tilfredsstillelse enn legge ut idylliske bilder.

Nei, man kan ikke tilfredsstille alle. Derfor fr hver og en legge ut de bildene man liker best selv, og er komfortabel med dele :-)

Fint innlegg og oppsummering! Jeg m innrmme at jeg er litt snn enig med (nesten!) alle i denne debatten. Verden er jo ikke svart-hvit, enten perfekt eller uperfekt, for hvordan definere det perfekte. Men, jeg heier veldig p nyanser, p snakke om det som er vanskelig ogs. Artikkelen om deg og Helena Brotkorb i KK traff meg midt i hjertet, det er s bra at dere deler slikt, jeg er overbevist om at det er til hjelp for mange! Det er absolutt ikke til spy av. Og, jeg er ogs meget lei av denne jantelov-referansen. Det er et feigt retorisk grep, som pungterer debatter.

Og, s m jeg bare si at jeg nok en gang lar meg fascinere av hvordan du holde stand i debatter! Gang p gang str du gjennom kritikken, svarer utfyllende, konkret og positivt.

Jeg liker mangfoldet. Jeg hadde definitivt postet mer av medaljens bakside da ungene var mindre om det var "tillatt" da. For det har blitt en endring med tiden. Uten tvil!

Ikke trengte jeg stresse med kroppen heller. Heldigvis. Herregud, n flte jeg meg plutselig gammel men det har endret seg det siste tiret, alts!

Ida (trnderen): He he. S du lser deg inne p badet du og? ;-)
Jeg m bare signere det du skriver, og synes bde du og Tric har veldig gode argumenter.
Og s tror jeg vi lander p at en gylden middelvei er det beste. Og etter min mening er det akkurat det vi er i ferd med f n. For jeg synes nettet har vrt overfylt med perfeksjon og lykke, og synes endelig vi begynner f den balansen som gavner flest :)

Linda: Jeg har ikke lest boka enn, men den str hyt oppe p lista.
Jeg tror ingen som ikke selv har hatt en kolikkbaby har den minste anelse om hva det vil si. kun f sove i 30 minutter i strekk i flere mneder og bruke all sin vkne tid p bysse og lulle en hylskrikende, utrstellig baby, kan f en hver person til bli gal! ;)
De som er s heldige ha sovebabyer, br vre veldig forsiktig med dmme de som er dauslitne.
Gleder meg til lese boka :)

Jeg tror vi alle har en utrolig srbarhet for bli stemplet som drlige foreldre. Det er et enormt ansvar f barn, et ansvar vi kan ble vettskremt av. Derfor er vi s vanvittig srbare for alle innbilte og reelle krav fra omverdenen om hva man skal f til. I tillegg plukker vi et krav fra hver av de vellykkede mammaene, perfekte kaker, perfekt mage, perfekt hjem alt p en gang. (og selvsagt perfekte barn og en perfekt mann). Derfor er det s befriende med prosjekt uperfekt, og derfor trenger vi noen som roper hyt og sier at vi ikke kan forventes klare alt. Vi er rett og slett ikke rasjonelle nr vi stiller krav til oss selv. Da trenger vi sttte, bde i form av ros for det vi fr til og i form av aksept for at ingen fr til alt, for eksempel prosjekt uperfekt. S tenker jeg som gammel bestemor at vi er n litt i overkant opptatt av at det bare er ett valg som er rett i enhver situasjon. Vi har ulike prioriteringer for hvilke omrder som er viktig for oss, men vi gjr n s godt vi kan de aller fleste. Noen familier er glad i dra p tur, andre p teater, mens noen kanskje er like fornyd med vre hjemme sammen foran TVen. Det blir folk av de fleste, de fleste foreldre gjr sitt beste, noen trenger kanskje en dytt i rett retning av og til. Vi som foreldre kan gjre mange feil og komme unna med dem, s lenge vi oppriktig gjr s godt vi kan. Min egen snn kommenterte en gang en artikkel om foreldre som var opptatt av at barna var kledd i fancy og matchende merkeklr med ordene: "Mamma, de der har ikke barn, de har rekvisitter". Det er kanskje en grei kommentar ha i bakhodet midt i jungelen der ute i cyberspace.

Carina: He he. Tusen takk! Blir veldig glad for hre at du oppfatter meg snn :-)
Dette er en vanskelig debatt, og det finnes ikke noen fasit. Det er mange meninger ute og gr, men det virker som om de fleste i hvert fall er enig i at en mellomting er det beste. Litt perfekt og litt uperfekt :-)

Anja Elisabeth Holt: Ha ha. Er det ikke deilig vre s gammel at man faktisk har gtt glipp av i hvert fall kroppspresset?
Puppis tristus er jo helt ok! ;-)

Det er flott at det blir diskusjon omkring dette, og det er jo det som var en av hensiktene mine ved skrive innlegget "Prosjekt perfekt uperfekt"!

Det er veldig bra at det er rom for vise bde de lyse og mrke, fine og mindre fine sidene av bde seg selv og livene sine, det heier jeg p. Jeg skjnner at en del unge jenter og kvinner kan bli bde matte og lei seg, og fle seg lite vellykket nr de dynges ned med solskinnshistorier p nettet. Men jeg str for at jeg filosferte over hva det er vi driver med her p berget, i lys av konflikter og problemer som har skreket mot oss i mediabildet i sommer.

Det betyr ikke at jeg mener man ikke kan ha lov til klage og sukke over utfordringer og problemer vi strir med her i landet, eller personlige ting.

Jeg har selv fdt seks barn, og vet veldig godt at det er langt fra bare solskinnsdager vre mor, og f dagene og livet til henge sammen. Det kan vre en utfordring enten man har ett eller mange barn det. Og da er det godt dele frustrasjoner, komiske situasjoner og "feiltastiske" episoder, som "prosjekt uperfekt" gjr.

MEN; det jeg prvde skrive litt om, er at det er mange som strir med helt andre utfordringer ogs her hjemme, enn om barna fr ferdigpizza og gr i barnehagen med skitne klr en gang i blant. Det kaller jeg ikke vre uperfekt. Det har jeg iallefall gjort mange ganger, og jeg tror de aller fleste kjenner seg trygge p at det er greit, uten vre usikre i foreldrerollen sin.

Jeg er fastlege og har veldig mange gravide, barselkvinner og andre unge kvinner p kontoret mitt ukentlig. S jeg mter mange av disse som det er snakk om. Jeg ser at det viktigste jeg kan gjre er trygge dem i foreldrerollen, og kjenne mestring bde som gravide og nybakte foreldre. Jeg jobber bevisst med f dem til senke skuldrene, og snakke om at det er helt naturlig at bde kropp og sinn endrer seg i et svangerskap, og at det er slik det skal vre! jJeg rver f dem til stole litt mer p seg selv, og mageflelsen sin.

Jeg snakker mye om internett-makten og hvor mye bde feil og misledende informasjon og "virkeligheter" som presenteres, men det er jammen ikke lett.

Nr det gjelder barseldepresjon, s har du rett i at det nok er mer av det enn fr, og det er en strre bevissthet rundt det ogs heldigvis. Men det er etter min mening ikke bare bloggere og lign sin skyld. Jeg er sikker p at det kte tempoet fra samfunnet, med kortere tid og hjelp p barsel, og stress med starte stadig tidligere p jobb ogs er med og stresser opp nybakte mdre, og gir dem en manglende mestringsopplevelse.

P.S, og mulig en digresjon; misunnelse er forvrig en av tabuene vi fortsatt sliter med tror jeg. Det er fortsatt en "forbudt" flelse kjenne p, og fr vi mer anerkjennelse for det s tror jeg det kan vre frigjrende for mange av oss;-)

Aase: Veldig bra skrevet! Ja, vi er veldig srbare som foreldre. Og det er ikke helt akseptert stikke seg ut eller gjre ting p en annen mte enn normen. Derfor er det deilig befriende se at det finnes foreldre som tar pedagogiske ukorrekte valg av og til og tr st for det.

Jeg mener ogs det er viktig at vi foreldre gjr ting vi selv liker nr vi skal ha denne skalte kvalitetstiden med barna vre. Som du skriver: noen liker g tur, andre gr p teater, noen tar frem godteposen og ser en god film sammen. Jeg liker for eksempel ikke leke p gulvet med barna, derfor har jeg sluttet med det. Men jeg tar gjerne en runde p trampolina. (God trim for en smlubben mamma, vet du ;) )

Kongekommentar fra snnen din, forresten! :)

Herremne, jeg mente selvsagt punktere, ikke pungtere... Jeg har hrt for mye p Tusvik og Tnne!!

Dette er i grunnen ikke en vanskelig debatt, alle br i grunnen finne sin egen perfekte mte. Jeg tror det kommer ann p kravene en stiller for seg selv. Jeg synnes overhode ikke perfekt er rosa, glansete med 4 lags kaker og svulmednde magemuskler. MItt perfekt er helt anneledes jeg kan ha det helt perfekt med bomba hjem, litt ekstra fett p baken. For meg er det perfekte at jeg fr vre sammen med de menneskene som betyr noe for meg og at disse menneskene har det bra med seg selv, som familien min og vennene mine.

thefatballerina

Jeg tror det handler om noe s enkelt som rlighet overfor seg selv, og slutte sammenligne seg med andre (som jo er de sosiale mediers egentlige praktiske funksjon). Vende blikket mot seg selv og sine og finne ut hva jeg/vi egentlig vil gjre, hvordan jeg/vi egentlig vil ha det, ikke hvordan vi tror vi vil ha fordi det er slik alle andre (tilsynelatende) har det :)

Dette er en veldig interessant diskusjon, s takk for at du bringer temaet videre i dette innlegget!

Nyanser og balanse, ja takk :-)

Nr det gjelder misunnelse, s kan jeg med hnden p hjertet si at jeg er misunnelig p andre angende to ting - god helse og godt sovehjerte.

Ellers s er det vel av og til at jeg skulle nske jeg fikk til noe som jeg absolutt ikke fr til (eller gidder ta meg tid til), men misunnelig p de som kan det - nei. Tenker vel heller at vi alle har styrker og svakheter, og det er ting jeg er flink til som enkelte andre ikke fr s godt til. Noe formidle videre inn i hodet p vre barn ogs.... :-)

Ikke noe negativt med egne ml (som prve ha et hovedsakelig sunt kosthold), men alt med mte. Take away pizza er ogs lov av og til ;-)

margrethe uglem

margrethe uglem

Det er jo nettopp dette som skaper debatt.... frst skal man vre perfekt, s skal man vise at man ikke er det.....

Kjre, Marte!

Tusen takk for en fantastisk morsom og gjenkjenbar blogg! Jeg ler s jeg griner noen ganger, nettopp fordi jeg kjenner meg igjen. Selv er jeg knappe 24 r, med en snn som fyller 2 r p sndag, en jovial samboer fra Eina, og er heltidsstudent med en liten ekstrajobb p siden for at ting skal gr rundt i hverdagen. Du skriver s godt, og s sant. Det er betryggende at du viser den usminkede siden ved et hektisk liv som smrbarnsforeldre, og en ikke fullt s fantastisk strlende konomi. Presset er hardt i vrt samfunn i dag, og da er det godt kunne se at det er andre, mer voksne personer, som har samme, og kanskje mer avslappet, syn p livet og hverdagen. Tusen takk!

Livet er ikke perfekt, men slik jeg ser det er livet mitt perfekt for meg - fordi det er en balanse mellom motstand og oppgang. Det er slik man utvikler seg. Samfunnsmessig synes jeg at vi br roe oss med presset om konstant vre perfekt, og som du sier, la det vre rom for det "uperfekte". Jeg velger skrive det med hermtegn da jeg mener jeg at det ikke finnes noe bastant definisjon p hva som er perfekt eller uperfekt (litt snn som vi snakker om hva som er normalt og unormalt - for hva er egentlig det?). Jeg tror p at det viktigste her i livet er oppn lykke, og hva som er lykke for en person er like individuelt som DNA-et hvert menneske p jorden besitter. Lykke for meg er ha en sunn og frisk snn, en fornyd samboer og et fornyd jeg, - og det innebrer at det ikke alltid er skinnende rene gulv, at oppvasken ikke alltid blir tatt, og at vaskerommet aldri er helt tomt. Ting ordner seg til slutt, p ett eller annet vis - og da tenker jeg som s at livet m prve nytes her og n, legge bekymringene til side n og da (selv om det er lettere sagt enn gjort) og heller drite i ta oppvaska i kveld.

Takk!

👏 👏

Carina: Haha. Du og? ;)

Anonym: S bra skrevet. Visst kan man ha det perfekt i det uperfekte :)

Tine: Det har du helt rett i. Men det er dessverre ikke s lett. Tror det ligger i menneskets natur sammenlikne seg med andre :)

Kathrine: Ikke sant! Det er forskjell p nske at man fikk til noe, og kanskje til og med beundre de som fr det til, og misunnelse.

For vrig - ja til sunn hverdagsmat og pizza og sjokolade av og til. (Og av og til litt ofte :))

margrethe uglem: Ja. Men er ikke det fint da?

Siri: Veldig hyggelig hre at du liker bloggen min. Blir oppriktig glad av det :)

Ellers er jeg helt enig i det du skriver. Lykke er nkkelordet her. Hva gjr deg lykkelig. Og det virker det som du har funnet ut :)
Jeg tror dessverre mange streber etter en perfeksjon i hverdagen som de tror skal gjre dem lykkelig. Men ofte er det helt andre ting enn rene hus, fine mbler, en tynn kropp og rene klr som skal til.

Men samboer fra Eina da gitt. Hils s mye :)

.. men kanskje folk er misunnelige p deg? Du som har et avslappa forhold til det meste, som det ser ut som i blogginnleggene dine?

Spr du meg s er det et strre ideal enn det som vanligvis ses p som perfekt, alts rene flater, null rot og fargekoordinert familie og nymalte vegger.

Superdupert! Hele Norge burde vrt mer tolerante for forskjeller og nyanser. Vi forsker leve etter en mal, og jeg digger nr noen bryter denne. OG baner vei for at det er hely greit bryte den, og likvel vre normal! :)

N blir kanskje du utsatt for litt misunnelse likevel, selv om du skildrer ikke rekke over alt i hverdagen og snn sett "uperfekt". Men du har stor suksess i bloggverden og media, og den er det nok mange som misunner deg.

Lammelret: He he. Ja, det er jo ogs en tanke :)
Fr hpe jeg klarer inspirere noen til senke skuldrene litt da.

Maria: He he. Og tusen takk!
Ja, det gr an vre ganske normal og likevel ikke flge malen :-)

Wow... Du er s dyktig og sier ALT riktig! Jeg sitter bare og nikker meg gjennom hele innlegget ditt! Det er lett bli sliten og overveldet av de ulike kravene som blir stilt til dagens mdre (mer riktig: de kravene man stiller til seg selv!) og du kommer med motsvar p en perfekt og gjennomtenkt mte! Du slutter aldri inspirere og oppmuntre - tusen takk!! :)

Ung mamma: h, tusen takk. S utrolig hyggelig hre! :-D

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram