hits

Er et greit kjefte p andres barn?

I nyeste Foreldre og Barn, er Mammadamen, Susanne Kaluza og jeg spurt om vi synes det er greit kjefte p andres barn nr de er uhflige eller bllete.

 



 

 

For br vi egentlig si fra nr vi er p lekeplassen og et annet barn sniker i ken og tar huska rett foran nesa p vrt eget barn?

Og hva hvis barna p nabobordet p kafen sler is og synger av full hals mens du selv har barnefri og prver lese en bok.

Eller barna dine har besk av venner fra barnehagen eller skolen og de plutselig begynner hoppe i den nye sofaen din.

Eller enda verre, hva om du gr forbi en gjeng som tydelig erter et annet barn?

Hva gjr du da?

Jeg har veldig hy terskel for irettesette andres barn. Kanskje fordi jeg har en veldig aktiv og temperamentsfull firering selv. Det er ikke mange som kan konkurrere med han.

 



 

 

Hjemme hos oss er det veldig liberalt, og det er lov hoppe i sofaen og turne i gardinene.

Jeg har vel aldri trengt irettesette andre barn hjemme hos oss fordi de har vrt for aktive. Men jeg har tenkt en del p hvordan mine egne barn oppfrer seg nr de er p besk hos andre. Jeg er redd man plutselig kan finne min firering i taklampa.

P kaf skal det ogs veldig mye til fr jeg snakker til andre foreldre eller deres barn. Jeg har faktisk aldri gjort det.

Etter ha bodd to r i Spania, synes jeg vi nordmenn er altfor strenge nr det gjelder barn i offentlige rom.

I Spania er barna en naturlig del av familien. Barna er med der foreldrene ferdes, enten det er p kaf, p restaurant, i butikken eller hos frisren. I Spania fr barn vre barn. De ses og hres, og er overalt. I Norge skal barna helst bare ferdes der det er tilrettelagt for barn. Og skal de vre med foreldrene andre steder, br de sitte helt stille og ikke lage ett pip. Aller helst br man skaffe barnevakt.

Les gjerne mitt gjesteinnlegg hos Lammelrtanker: Med adresse i Spania ? der barna er en naturlig del av samfunnet.

 

P kaf i Spania. Hopp i vei du gutten min.

 

 

Mammadamen skriver forresten veldig bra p bloggen sin i innlegget Er det greit irettesette andres barn:

Jeg mener dog at vi voksne br gi rom for at barn kan vre veldig ulike og komme fra hjem med helt andre regler enn det vi selv har. Som utenforstende ser man bare en liten episode, og man vet ikke alltid hvilke verdier andre foreldre nsker gi videre til sine barn. Jeg synes derfor vi br vre veldig rause ovenfor andres barn.

Jeg er helt enig. Vi har for eksempel ikke jobbet mye med f barna vre til spise pent og sitte stille under mltidene.

Nr vi spiser middag, er spagettien slanger, vannglassene badebasseng for bestikket, og ketsjupen promper. I tillegg tar vi gjerne en liten sang, holder takten med gaffel og kniv mot bordplaten og vi snakker med mat i munnen. Og blir man veldig ivrig, er det helt greit st p stolen.

Barna trenger heller ikke komme og sette seg ved spisebordet hvis de ikke vil ha mat, og de fr forlate bordet nr de vil. Dette funker veldig bra for oss. Det er snn vi vil ha det.

 




 

Likevel er mitt inntrykk at de fleste barn har en innebygd bryter som slr om nr de er p besk hos folk med andre regler. Jeg kan jo aldri vre helt sikker, men jeg tror ikke mine barn str p stolen og synger med mat i munnen nr de er p besk hos andre. I s fall hadde jeg ikke hatt noe imot at foreldrene hadde tatt en gjennomgang av deres husregler med mitt barn.

 

Men det er en ting jeg er veldig streng p: Det er ikke lov mobbe eller vre slem mot andre, verken voksne eller barn.

I fjor sommer hadde vi besk av noen barn. De lekte gjemsel, og gutten som skulle telle ble puttet ned i en kiste. De andre barna lp ut for gjemme seg, men ble opptatt med noe annet. Plutselig hrte jeg barnegrt fra kista. Da jeg pnet den, satt det en redd gutt der som ikke greide komme seg ut.

Da sa jeg klart ifra til de andre barna at det ikke var greit. Jeg tror ikke de gjorde det med vilje, men det var spass ubetenksomt at de fortjente litt kjeft.

si fra til foreldre, sitter dog enda lengre inne enn kjefte p barna.

Vi har vel alle sukket litt oppgitt over foreldre som tilsynelatende ikke har kontroll p barna sine. Men det er mange grunner til at barn oppfrer seg som de gjr. Vi m aldri glemme at barn er forskjellig. Og kanskje er det nettopp foreldrene med de mest uregjerlige barna som fortjener en oppmuntrende klapp p skulderen.

Jeg er veldig forsiktig med dmme andre foreldre. Og for vre helt rlig, er det ikke rent sjelden at det er min firering som roper hyest og som hopper opp og ned nr alle skal sitte stille.

Har du kjeftet p andre barn fr? Og nr synes du det er greit?

 

45 kommentarer

ja, jeg irettesetter andres barn nr de sniker foran mine barn, er stygge i munnen mot de eller dytter og knuffer helt uprovosert. da mener jeg det er p sin plass gi beskjed om ikke foreldrene gjr det. det er viktig for meg at mine gutter VET at jeg vil sttte og stille opp for dem, og at jeg viser at jeg ikke akksepterer drlig oppfrsel like lite fra andre sine barn som fra mine egne. hva forteller jeg mine barn om jeg ikke kan ta den konflikten?? at det er helt greit at andre bller bare du ikke gjr det??!

Hei! Eg har kjefta p nabojenta,og d gjekk det nokre dagar/veker fr ho ville komme p besk igjen. Men det var for "forsvare" mi dotter. Eg sa fr til mora kva eg hadde gjort.

Ikkje s kjekt irettesetta andres ungar, men her er det ikkje lov hoppe i sofaen,eller leika i vr seng,s d m ein av og til seie ifr. "slik er det i vrt hus.."

Trur det m vera greit. 😊

Ha ei fin helg! 😊

Ida (trnderen)

Ida (trnderen)

Sniking i ken; "n tror jeg du ble litt for ivrig, per/mari/jon/trine var fr deg"

Hopping/klatring/lping i det offentlige; kun hvis jeg er redd de kan skade seg

Hopping/klatring/lping i vrt hjem; mitt hjem, mine regler:)

Mobbing/erting; alltid!

Snakke til andre foreldre; ryking/drikking/annen uakseptabel og potensielt farlig oppfrsel, men aldri nr det kommer til generell oppdragelse.

Oppsummert: sier i fra til andres barn hvis deres oppfrsel gr ut over mine eller andre unger og hvis oppfrselen setter dem eller andre barn i fare. Sier nrmest aldri fra til andre foreldre. Oppdragelse som teoretisk tema er et minefelt i seg selv, diskusjoner rundt konkrete situasjoner er det nok best unng i sin helhet;)

Finnes Foreldre og barn-intervjuet tilgjengelig p nett?:)

Du skriver at du har en hy terskel for irettesette andres barn. Det er ditt valg. Dessuten siterer du Mammadamen, som minner oss p at andre mennesker har andre regler.

Jeg mener ikke at barn skal sees, men ikke hres. De skal inkluderes. Men de skal opptre i henhold til situasjonen. Unger som lper rundt i andres hus, hopper fra sofaen ned p hunden og videre til stuebordet, oppfrer seg etter min mening ikke greit. Unger som gjr det hos meg fr beskjed om slutte.

Det er etter min mening en viktig del av en god oppdragelse; lre seg tilpasse seg andre. ta hensyn til andre. For kunne forvente at andre skal ta hensyn til deg, s br du kunne dette.

Det er mulig at noen foreldre tror at det er sjarmerende nr fireringen deres sparker i flysetet under hele turen. At den som sitter foran m skjnne at det bare er gy.

Feil. Slike unger snakker jeg til. Mens jeg ser p foreldrene. Og hvis det ikke hjelper, ber jeg foreldrene om gjre jobben sin.

P en hyggelig mte, naturligvis.

Hei :-) M bare takke deg for en fantastisk blogg! Mine unger har blitt ungdommer, men har stor fornyelse av lese dine inlegg! Stort sett er jeg enig med deg i mye, og synes du er super bde som menneske og mor.

Frst: Jeg mener ikke at unger skal vre sm siviliserte voksne, som bare skal sees, men ikke hres. Bare vre snille og rene ;-)

Mener unger skal f utfolde seg der det er riktig, MEN ogs lre seg til ta hensyn til andre. Lre empati.

For det dreier seg faktisk om lre seg til ta hensyn til andre mennesker ogs (mbler ogs for dens skyld...).

Det er da ikke noe hyggelig g p cafe eller bort, hvis bde voksne og barn hopper ropende rundt i sofaer og stoler - og kaster mat veggimellom. Og hvorfor ikke lre de sm ste det frst som sist? Tror ikke de har vondt av det. Grenser oppleves trygt. Og greit lre seg, mener jeg.

Og selv om man mener det er greit at unger turner, utfolder seg og snakker utrolig hyt hjemme, s gr det an informere om at nr vi gr "ut offentlig" eller bort, s er det ikke alle andre som synes det er like behagelig hre p som mamma og pappa. Det kan man gjre hjemme (hvis det er greit der) men ikke p cafe, eller hos andre...

Og at det ta hensyn til andre rundt seg og kalles normal folkeskikk, kan vre greit lre seg frst som sist- bde for sm - og mange store.

Mener at unger ikke har vondt av lre at man hopper i trr, vanndammer, trampoliner og div. Ikke sofa, stoler og bord, fordi mbler faktisk koster penger som ikke vokser p trr (ihvertfall ikke i denne heimen). Og at det er hyggelig og praktisk ha de en stund...

Har opp igjennom rene hatt med mange barn hjem p besk, og til tider blitt litt sjokkert over noens oppfrsel eller mangel p sdan ;-) Og manglende respekt for andre. Noen ufyselige og frekke. Men jeg mener ikke at det er barnas skyld. Og jeg har rolig forklart at hos oss kaller vi ingen dum fordi man ikke fr godteri p mandag og "vanlige" ting som: her sitter vi rundt bordet og spiser, osv...

Men poenget er at jeg tror man kan gjre barna sine en stor bjrnetjeneste ved la de gjre det som passer de hjemme, og forvente at de forstr "hvordan" andre "lever"hos seg. Eller at andre skal fortelle de hva som er "vanlig folkeskikk". Det har jeg ihvertfall erfart.

Og jeg reagerte p at du sammenlignet det med si ifra til barna som kjefting.Man m da kunne si ifra om ting uten at det er kjefting. Og hvis noen hadde vrt direkte slemme mot noen (som ikke var tilfellet her) hadde det vel vrt lov til selv bli irritert/brukt kjeft.

Synes jeg da.

Etter ha vrt judotrener for barn fra 5 r og oppover og sett hvordan de responderer p klare grenser har jeg ingen problemer med fortelle unger hvor skapet skal st. Det morsomme, sett med ynene til en som ikke har egne unger, er hvordan pipen til foreldrene endrer seg over tid. Til begynne med fikk jeg kjeft av noen foreldre fordi jeg frte de strenge Budo-reglene videre. Etter at frste halvr var omme var det en mor som kom til meg (riktig nok etter ha blitt lyn forbanna p meg til begynne med fordi jeg sendte henne ut av hallen for ha brutt alt av kotyme etter jeg sendte ungen hennes ut for ikke flge reglene p matta - men for lang historie her...) og tok meg i hnden og sa tusen takk. Hun hadde aldri klart f ungen til sette seg ned og konsentrere seg. Hun hadde ogs lrt seg til godta mitt utsagn om at jeg trener unger slik jeg trener hunder. Klare grenser og gjensidig respekt - helt til grensene ble krysset.

Bottom line er at jeg nekter tro at barn har det like godt uten grenser som med, og barneforeldre fr ta hensyn de ogs. Selvsagt kan unger herje mer p McDonalds enn p restaurant med Michelin-stjerne, men mange barneforeldre blir helt immune mot den styen de sm lydboksene klarer generere.

S om andre foreldre ikke har respekt nok for min sfre til gi meg ro og mak (i stil med omgivelsene, som nevnt over) har jeg null reseptk for deres sfre. Jeg vil da si fra til ungene og jeg vil bde forklare dem hva et skap er, hvor det skal st og hvorfor.

Heidi S. Srvik

Heidi S. Srvik

Ja, det er helt greit. N er det s mange foreldre som "forhandler' og diller med barna sine at jeg fr helt vondt i magen. Man m sette grenser i skjre gjennom med det man vill

Klart man kan si i fra i eget hjem, men det er mange mter si i fra p. Det er forskjell p kjefting og brling, og det si fra p en hflig og respektfull mte. Og man kan faktisk vre bde tydelig og respektfull p samme tid...! Av og til virker det dessverre som om enkelte tror at kjefting er det samme som grensesetting, og at om man ikke kjefter s setter man ikke grenser...

I fjor var jeg p barnas grd ved hunderfossen. Der var det en jente i skolealder som lp etter pfuglen prvde trkke den p stjerten for at det skulle falle av en fjr. Det gikk en ansatt bort 2 ganger snakket til ungen uten at det hjalp. Ungen fortsatte forsket p trkke p fuglen og tilslutt gikk hun ut derfra som lykkelig eier av en vakker fjr. Da jeg sto inne i butikken der for kjpe mat/drikke kom ungen inn sammen med en voksen dame og jenta henvendte seg direkte til meg,viste fram fjra og spurte om ikke den var pen. Da svarte jeg hyt at trkke p fugler for f fjr er utrolig stygt gjort og at jeg syns ingenting om det hun gjorde mot fuglen. Jenta ble ddelig fornrmet og den voksne bare gliste...

"Brann, brann!" kauket ungene. Det var p danskebten til Kristiansand mens terroralarmen i sommer fremdeles gjaldt. Klokka var nr midnatt, og folk prvde sove.

Da irettesatte jeg barnas foreldre.

De ble heldigvis pinlig berrt.

N har ikke jeg barn selv enn, men for noen r tilbake jobbet jeg som driftsoperatr/vaktmester ved ett iddretts anlegg som blant annet ble benyttet av mye skoleklasser og holdt mange arrangementer som involverte barn og ungdom. Og da var det rett som det var at man mtte irettesette barn/ungdom nr de brt reglene. Regelbrudd kunne inkludere blant annet og bruke branndrer som utgangsdr, tegne/tagge p veggen i garderobene eller andre plasser, hadde dorull krig, klatring i fotballnettene, kasting av sppel p gulvet selv om de sitter kun 1 meter unna en sppelboks, eller de p annen mte gjorde uakseptable ting som jeg eller vaskedamene ble ndt til og mtte rydde opp i etterp.

Faktisk vil jeg si jeg ble litt sjokkert over oppdragelsen til mange barn etter og ha jobbet noen r ved dette iddrettsanlegget. Det ble for eksempel Ukentlig begtt hrverk, og sppel var bare og kaste ifra seg overalt man mtte fle for, og frekke i munnen var mange ogs. Vil egentlig p bakgrunn av det jeg s i min tidligere jobb pst at mange foreldre idag antagelig er for slepphendte i oppdragelsen og lar barna slippe unna med for mye ugagn, og de lrer ikke hvor grensene gr eller yva som er akseptabel uakseptabel oppfrsel.

Var forvrig og flere ganger foreldre oppskte meg i ettertid og uttrykte sin misnye med at jeg vget og irettesette deres barn. Det hadde lite og si om de brt regler og jeg hadde legitim grunn til det, jeg hadde visst ingen rett til og konfrontere gullungen deres p den mten.

N er det jo selvflgelig forskjellig hvordan man konfronterer noens barn. De aller yngste tok ihvertfall jeg med en hyggelig tone og prvde si ifra p en ordentlig mte at det de gjorde ikke var ok og forklarte dem reglene. Med de litt eldre ungdommene fra ungdomskole og videregende derimot tok jeg gjerne en noe strengere tone da de var voksne nok til og skjnne at de ikke kunne holde p slikt. Deres overtredelser var jo ofte noe alvorligere ogs da, som iform av hrverk eller lignende. Husker blant annet at jeg tok to stykker p fersken p vei ut med to sppelsekker som de hadde fylt opp med ting fra gjennglemt korgene.

Opplevde ogs noen ganger nr jeg konfronterte ungdommer f fingern i fleisen og beskjed om og reise til en varm plass. Da ble jeg ofte bare ndt til og bortvise dem fra stedet med beskjed om at de var uvelkomne der for framtiden pgrunn av brudd p reglene som gjelder for alle brukerne av annlegget. Gikk forvrig ikke alltid uten dramatikk det heller da noen ungdommer kunne bli regelrett aggresive.

Men jeg tror man m bare bruke skjnn nr det kommer til og irettesettes andre barn. N er det nok lettere og forsvare nr man jobber en plass hvor man har ansvar for og opprettholde orden og ungene bryter reglene som gjelder der, da vil de aller fleste foreldre annerkjenne at en irettesettelse var p sin plass, med noen unntak nr det gjelder gullunger da. Hehe

Men jeg mener det er helt ok og irettesette andres barn, men spesielt i en privat setting m man jo bruke skjnn fr man gjr det, ogs er det viktig og tenke over hvordan man irettesetter dem. Og eksplodere med sinne som grenser til personangrep frer sjelden noe godt med seg, og man kommer nok lengst med en hyggelig tone som ikke er dmmende og en konstruktiv irettesettelse som de kan ta lrdom fra. :)

Jeg har ikke noe problem med si ifra om unger ikke oppfrer seg. Her hjemme er det mine regler som gjelder, s hoppe i sengene, og sofaen er IKKE lov.

Jeg har snakket til nabogutten en drss av ganger da han har kastet stein i hodet p strstemann og er stygg i munnbruken mot mellomste og holder henne p utsiden.

Jeg synes man kan si ifra til andre unger, men p en ordentlig mte. Ikke kjefte og brle, men vanlig irettesetting.

Nr vi er ute pleier jeg ikke si ifra om det ikke er fare for mine egne eller andres barn. Eller jeg ser de gjr noe som gir skade p f.eks biler, andre mennesker o.l.

Jeg har dog snakket til foreldre fr som har tepper over vognen eller som gr med ryken i munnen mens de har hodet inne i kallesjen p vognen.

Folkeskikk skal lres hjemme.

Hoppe i mblene og klatre i gardinene, samt grise ved bordet, fatter jeg ikke at noen nsker tillate hjemme.

Vi hadde klare grenser for oppfrsel, det betd ikke at barna ikke fikk utfolde seg.

De bygget hytter av mblene og tepper/pledd. Hoiet og lekte, men voldsom lek foregikk ute. Har man leilighet, er det naturligvis begrensninger, man kan jo ikke sende ungene ut i gaten i dag.

Barna vre har ikke slurpet, spist med fingrene, hatt ketchup smurt i ansiktet, rapet, prompet eller grist med maten ved bordet siden de var veldig sm. De har lrt bordskikk uten f skjenn. Tross alt er det hyggeligere at barna vre er velkommen hos sine venner og at de kan flge regler i huset de besker, enn at de opplever ikke vre velkomne pga manglende folkeskikk.

For vrig fr foreldre selv bestemme hva som er best for sitt barn, men kan da ikke forvente at andre synes det er like stas.

Skjenne p barn som sniker i ken? Ja, det gjr jeg uten blunke.

Er jeg p kaf og synes barnet ved nabobordet er ufordragelig, gr jeg. Det er ikke mitt barn, skjenne kommer ikke p tale.

S lenge rettferdigheten rder, fr barn gjre som de vil ute. Hjemme er det de voksne som bestemmer i sitt hus. Det mtte mine barn forst nr de beskte venner, ellers kunne de ikke beske andre. La vre barn spise borte uten ha bordskikk? Nei, s vondt unner jeg ikke andre.

Ungene dine hres jo helt forferdelige ut! Maken til drlig oppdragelse! Er det rart det er mye prinser og prinsesser rund omkring som tror de kan gjre som de vil. Uoppdragne hjemme, uoppdragne ute!

En situasjon jeg syns er litt vanskelig er hvis et barn gjr noe som ikke er greit mens barnets foreldre er der, uten at foreldrene ser det/tar tak i det. Jeg opplevde en episode en gang i garderoben i barnehagen, hvor det var flere unger som skulle hjem samtidig. I det den ene gutten gikk forbi min snn bokset han min snn i magen, fr han rolig tuslet bort til sin far som om ingenting hadde skjedd. Snnen min begynte naturlig nok grte, og hvis jeg skulle kjeftet p den gutten mtte jeg ha gtt bort til faren og gjort det rett foran han. Jeg er litt konfliktsky, s jeg tok ikke tak i situasjonen. Men jeg angret veldig etterp, og skulle nske jeg hadde gjort noe. Hva mener du/dere er greit i en slik situasjon? Forklare faren hva som skjedde og deretter irettesette gutten? Evt irettesette p en slik mte at det fremgr for faren hva som hadde skjedd? For jeg m innrmme, hvis noen hadde kommet og kjeftet p mitt barn i en lignende situasjon, hvor jeg ikke hadde sett hva som hadde skjedd, ville jeg nok blitt rimelig irritert p den voksne. Mitt barn hadde jo ikke ndvendigvis innrmt at han hadde gjort noe galt...

Jeg kan ikke si at det er ofte at jeg kjefter p andres barn, men jeg irettesetter barn som er p besk her dersom det trengs. Jeg har ogs gjort det i situasjoner der jeg ser at jeg kan avverge en situasjon som foreldrene ikke er oppmerksomme p.

For mange r siden jobbet jeg p en kafe. Da sa jeg heller fra til foreldrene dersom barnets atferd ikke var grei og det var jo som oftest foreldrene sin manglende evne til gripe inn som var irriterende. Jeg synes ikke at det er greit la barn tegne p vinduene med is eller bruke absolutt alt som klatrestativ. Men heldigvis er dette unntakene.

Nei det er ikke greit kjefte p andres barn, men det er helt greit irettesette de dersom det skulle vre ndvendig.

Hvem tenker du skal lre dine barn at det faktisk ikke er akseptabelt hoppe i sofa'n? Eller st p stolen? Eller henge i gardinene? Hvem tenker du skal ta seg bryderiet med forklare dine barn hvilke spilleregler som gjelder nr du ikke gjr det? Du er klar over at du faktisk gjr ungene dine en bjrnetjeneste ved ikke lre helt p det jevne sosiale spilleregler? De vil lre dette gjennom sosialisering, bevares, men er det ikke bedre om du tar deg jobben selv, og sparer ungene dine for ydmykelsene? Sosialisering kan vre hardt nr du ikke har med deg noe grunnleggende hjemmefra.

Om 4-ringen din kommer hjem til meg, vil han f tydelig beskjed om hvordan man oppfrer seg om han hopper i sofa'n. Barn m gjerne bde ses og hres for min del, men om han henger i mine gardiner, blir det fort stopp. My house, my rules! Hopper han rundt meg nr jeg er p cafe, vil antakentligvis bde han og du skjnne hva jeg mener om det. Ingen kan gjre hva de vil, ikke voksne og ikke barn. Synd og si det, men det virker p meg som om du er en lat mor som ikke gidder sette grenser og forklare barnet ditt hvordan man beveger seg i verden. Ungene dine skal bli voksen en dag. Hvilke voksne blir dette som har lrt gjennom barndommen at de kan gjre akkurat som de vil?

snakke til og om andres barn, br i utgangspunktet vre helt greit, s lenge man er saklig. Det finnes episoder hvor jeg har blitt veldig glad for at andre har vget si ifra til barna vre om uakseptabel oppfrsel. Det har da gtt p oppfrsel som vi p hjemmebane har gitt klar beskjed om rti ganger at dette aksepterer vi ikke! Som voksne er det faktisk vr oppgave gi ungene noen retningslinjer for hvordan man forholder seg til andre mennesker. Men det snakke til og om andres barn, m ikke bare vre forbeholdt det negative. Det f skryt fra en voksen, og at foreldrene ogs fr hre det, har langt strre effekt enn vi tror😊

Hopping i sofa p regnvrsdager - helt topp. Begge mine skjnner meget godt at de ikke gjr d hos andre (4 og 6 r). Er sikker p at barna dine er helstpte og herlige unger, Marte! D er ikke om gjre ha unger som sitter og perler og tegner hele tiden. Helt enig m alt du skriver, og spesielt dette m forskjellen Spania - Norge. Enkelte nordmenn fremstr som om barn er en pest og en plage, responderer lite p barn som tar kontakt etc. I Spania er d helt fantastisk. Barn blir sett i det offentlige rom og folk er s vennlige. Men nordmenn er jo drlige p alt som har m sosialisering gjre, s d er vel derfor de Stivner til i mte m pne barn. Har en veldig sosial seksring som hilser p folk hun mter p sin vei/buss/trikk. Ikke alltid folk klarer presse ut et svar gitt

Jeg blander meg ikke inn i andres oppdragelse, men hvis noen andre barn gjr noe som jeg ikke synes er bra, eller mine barn forteller om noe dumt som noen gjorde, snakker meg med mine barn om det og hper at de ikke vil gjre det samme dumme tingene. Men hvis det dreier seg om mobbing og alvorlige ting, sier jeg ifra til barnet og foreldrene. Det synes jeg er helt greit om noen gjr ovenfor oss ogs. For hvis barna vre gjr noe dumt og jeg ikke fr vite om det, fr jeg ikke snakket med dem om det. En gang var guttene mine p sen strand, og der kunste de ei flaske. Da var det noen voksne som snakket med dem om at det er farlig og at bde dyr og mennesker kan skade seg, og de fikk dem til plukke opp glassbitene. Det synes jeg var veldig bra gjort at andre voksen tok seg var det nr jeg ikke selv var der.

En annen gang, kom en gutt inn i hagen vr og dela snborgen som mine barn hadde brukt lang tid p lage. Da dro jeg bort til foreldrene for si ifra om det.

Jeg vil samtidig at barna mine skal lre seg st opp for seg selv, derfor trer jeg ikke inn for hver minste lille ting, det m vre mer alvorlig om jeg skal tre inn. De kan selv tenke og fle og grunne p situajsoner frst selv, og tenke ut hva de synes er greit. Jeg kan godt hjelpe dem manne seg opp til si ifra om noen sniker i ken, og s kan de ve seg p det selv nr det er aktuelt. Hvis vi voksne skal gripe inn for ofte, fr de ikke vd seg p sine egne grenser.

Jeg har reist en del i Sr-Europa, og synes det er flott hvordan barna er inkludert i det sosiale livet der. Samtidig opplever jeg at disse barna ofte er hfligere og mer hensynsfulle enn mange norske barn, noe som viser at grensesetting og oppdragelse ikke er noen motsetning til frihet og inkludering.

Enkelt oppsummert vil jeg si at hvis du ikke har lrt barnet ditt ta hensyn til andre, s vil andre ta over oppgaven - og da har du lite si om hvordan de gjr det.

http://styrken.blogg.no/

Hater bortskjemte uoppdragne drittunger.

Om ikke foreldre kan grensesette og oppdra sine barn s har jeg inget problem med gripe inn om de "plager" meg eller mine.

Og jeg synes det er helt greit at andre voksne sier ifra til mitt barn om det oppfrer seg "tulling".

Prver dersom nabobarn /sskenbarn/ssken gjr noe stygt mot ein av mine - f den av mine som f eks har blitt dominert overt eller...sltt etc. Til sjlv sei fra til den som har blla. Ofte er jo vi ikkje i samme rom, og nr de beg p skulen og blir strre...er det jo masse voksenfrie arenaer som det d er viktig at de kan sei tydelig fra SJLV... Men nr beskjande barn rampete fr de vite om reglane her.. Men ikkje alltid like enkelt det der :)

Som du sier, Marte - det kan vre mange grunner til at barn oppfrer seg som de gjr. De kan ha en diagnose, for eksempel. Som nevnt tidligere har snnen vr p straks 4 lett autisme, noe som gjr at han plutselig kan reagere uventet p ting som andre ikke tenker over. Ettersom han har blitt strre s gr det bedre, men det kan skje. Har hrt om foreldre med autistiske barn som blir kjeftet opp og ned i mente av folk som skal fortelle dem hvordan man oppdrar unger. Det m vre s utrolig vondt. Men kjefterne har blitt ganske s stille nr de fr vite grunnen. Vi har ikke opplevd noe snt enda, heldigvis. Vi opplever at de fleste folk i Norge er reale, oppegende mennesker som skjnner situasjonen nr de ser gutten vr og kan legge to og to sammen. Men vi har ftt noen sukk og blikk fra eldre og det er vondt nok, egentlig. Srlig fordi gutten vr er en skikkelig solstrle 90% av tiden! :)

Takk for et fint innlegg!! :)

"It takes a village to raise a child", er et ordtak hos et folk i Afrika. Det betyr at nr vi ser barn gjre noe dumt, kan det gripe inn vre den eneste riktige lsningen. For noen r siden, p Korsika, stod to gutter og kastet steiner over en kant p toppen av et fjell. Den ene steinen traff en 8 mneder gammel baby i hodet og babyen dde. Dette er selvflgelig et ekstremt tilfelle, men det illustrerer godt hva jeg mener. Om jeg ser et barn g i et hoopeslott med slikkepinne, sier jeg at han eller hun m g ut. Nr barna til venninnen min dytter i marsvinet deres med en kleshenger, sier jeg ifra. Barn trenger regler, rammer og rettledning. De trenger kunne leke og utfolde seg, men de trenger ogs vitehvordan de skal oppfre seg p fly, restauranter, ved bordet, i hotellganger osv, for ikke vre til sjenanse for andre. De blir tryggere barn av det, som fr positiv respons fra omverdenen. hoppe i sofaen eller lpe rundt som villmenn p restaurant gjr dem ikke lykkeligere, men kan gi dem negative tilbakemeldinger fra mennesker rundt dem. vite hvordan man skal oppfre seg i forskjellige situasjoner er en styrke for barn, svel som for oss voksne.

Jeg irettesetter ikke barn foran foreldrene sine, men hjemme hos oss kan jeg si ifra p en hyggelig mte om hva som gjelder her. Eller hvis barna gjr noe penbart galt, og foreldrene er opptatte og ikke fr det med seg.

Jeg har ingen problemer med at vre nrmeste venner eller folk i familien sier ifra til vre barn, for de kjenner ungene godt og vet litt om vre regler og mter hndtere ting p. Men en gang ble jeg faktisk ganske sur over at en kompis irettesatte datteren min. Hun kjenner ikke han, vi var p et meget sjeldent besk der. Og bakteppet for min (manglende reaksjon) var at hun i 1,5-2-rsalderen hadde en periode hvor hun slo etter bde barn og voksne. Ikke hardt eller for gjre vondt, mer for se hva som skjedde, tror jeg. I begynnelsen tok vi det fatt hver gang med streng beskjed om at dette var ikke greit. Mens i bhg hadde de en helt annen vri - de overs det totalt og tolket slinga som en mte f oppmerksomhet p i en periode hvor vi var opptatt med en ny lillebror og det hadde begynt mange mindre barn i bhg som tok oppmerksomhet der. Med en gang vi overs det hjemme ogs, gav det seg.

Da vi skulle g fra kompisen min var hun trtt og lei og grinete, og mens jeg kledde p babyen, sutret hun og slo etter meg (var knapt borti) i frustrasjon. Noe jeg overs, bde pga den vellykkede bhg-taktikken og at jeg hadde hendene for fulle til ta et oppgjr foran publikum med en grinete baby liggende p gulvet. Da fikk hun en belrende preken fra kompisen min om at hun mtte slutte sl og det var ikke fint osv. Kjente at det fltes utrolig ugreit - for det frste var det en grunn til at jeg overs henne, og for det andre kunne jeg bare fle at kompisen min tenkte at han mtte "oppdra" henne siden JEG ikke gjorde det. Det skal vre MEG som setter grenser for mine barn nr jeg er tilstede og spesielt nr deres streker kun gr ut over meg...alle har sine egne grenser og taktikker og det skal man respektere i stor grad - med mindre det gr ut over noen andre barn eller andres inventar/trivsel.

Jeg har jo ikke barn selv, men har vrt assistent ved SFO i flere r. Alle barn er forskjellige og jeg har lrt at man m gjre seg kjent med hvordan man snakker til hver enkelt, og jeg kjefter sjeldent p andres barn (selv i jobbsammenheng), men nr det gjelder mobbing, erting, slssing og utestengning griper jeg inn med en gang. Jeg kjenner at nr man tar stygg behandling av andre barn tar de det til seg fordi de er ganske sm og det er viktig gjre den forskjellen tidlig. De blir kanskje litt lei seg/ sinte der og da, men 10 minutter senere er alle bde blide og inkludert :)

Kort sagt synes jeg at man m se an situasjonen veldig.

Klart man skal kunne irettesette andres barn! Hvis ungens egne foreldrene ikke gjr det, lrer de dem opp til bli ufyselige. At du har en skyhy grense for egne barn, fr vre din sak, men du m regne med at andre foreldre gir ungene dine beskjed om de trr over streken, noe du faktisk bare m tle. Foreldre som ikke setter grenser for egne barn skaper ikke bare sm monstre som tror de eier verden, de gjr ikke jobben det er vre forelder og setter dessuten seg selv i et svrt uheldig lys ogs.

Hei,

Min far lot meg bo alene, fra jeg var ni mneder gammel.

S det var ikke noe kjefting, eller oppdragelse, i vrt hus, i det hele tatt.

Men jeg har spekulert p det, at min far muligens kan ha vrt Moses.

Og at vannsenga til Haldis var Rdehavet, mens Berger/Sand var Egypt.

S da blir vel jeg som jdene da, som vandrer rundt, i diaspora.

Mens the Jobcentre er romerne, og resten av verden er nordmenn, som bare sitter og ser p, den urett som begs.

Syke greier.

Men men.

Bare noe jeg tenkte p.

Mvh.

The Real Baron

Jeg synes det er greit irettesette andres barn hvis det er ndvendig. Hvordan folk vil ha det hjemme; hoppe i sofaen osv eller ei er opp til dem og det m vre lov til si ifra til barna som er p besk hvilke grenser du/ dere har hjemme. Nr det gjelder i det offentlige rom synes jeg vi voksne m fle hva som gr over streken og hvor voksne m/br ta ansvar. Da tenker jeg spesielt p mobbesituasjoner osv. Jeg har n iallefall ikke problemer med irettesatt et par 10 -12 ringer som kastet stein p endene. De stoppet med en gang. Foreldrene sa ingenting for stoppe det! Ellers kan det vre ting som skjer p skoleveien. Trenger og br heller ikke vre kjefting som er middelet; ofte er det nok gi seg til kjenne; jeg ser deg og hva du gjr. Er ofte nok til at de stopper.

Minner om ordtaket; Det trengs en hel landsby for oppdra et barn 😉

Ja, barn skal inluderes. Men hvis det skal vre greit at barn hyler p restaurant bare fordi foreldrene har slike bordskikkregler som du beskriver (eller manglende sdan) er det ikke greit. Nr mener du barn skal lre bordskikk, jenke oppfrselen sin etter om de er i barnehagen eller p restaurant med hvite duker? Hos oss m barna vente med spise til alle har satt seg og ftt mat, de m vente med g fra bordet til alle er ferdige - unntak gjres nr barn er p besk, men de m vente p hverandre.

Senest i sommer var jeg i konfirmasjon og snn omtrent halvparten av de voksne ikke klarte la vre spise mens det ble holdt taler. Jeg tenker at en viss plattform m barnet f, og det funker.

Nr det gjelder sniking og ugrei oppfrsel mot andre barn, s snakker jeg til bde eget og andres barn.

Jeg har selv en gutt med spesielle utfordringer, det betyr ikke at han ikke m te seg. Det gjelder andre barn ogs.

Jeg har ogs sttt og snakket med voksne og omtrent ikke klart holde en samtale i gang, fordi barn har avbrutt og avbrutt - og foreldrene ikke sier fra at de m vente. Og nr jeg opplever at voksne oppfrer seg p samme mte, s tenker jeg at det blir aldri for tidlig oppdra barn til oppfre seg ordentlig rundt andre mennesker.

Ja, jeg synes det er helt ok "snakke til" andres barn, men det kommer helt an p settingen! Og som du sier: det er viktig huske p at andre familier har andre kjreregler enn vi har, s jeg snakker aldri til andre utfra mine regler, bare utfra "normal folkeskikk". Unntaket er nr de er i mitt hus! I mitt hus gjelder mine regler og normer for alle. S i bursdager her har jeg plukka ned unger som dansa p bordet og skrapt dem ned fra tak og vegger. Dette mener jeg faktisk er litt viktig overfor egne barn: de skal slippe lure p hvorfor andre unger fr lov til noe i vrt hus som ikke de fr.

Jeg synes det er greit snakke til unger som jeg kjenner (nabounger, barn av mine venner osv), og jeg synes det er helt greit at mine barn blir tilsnakket av andre voksne nr de oppfrer seg tullete.

Totalt ukjente mannen-i-gata-unger har jeg veldig hy terskel for snakke til, men ser jeg noen som er ugreie mot noen andre, s tar jeg ikke fem re for snakke til dem. Dette gjelder ogs for eksempel sniking i k p lekeplasser eller lignende.

P kaf eller restaurant har jeg ogs hy terskel for andres oppfrsel, s lenge de ikke direkte plager meg. Jeg tror jeg har en egen evne til kutte ut det som ikke angr meg. Hvis unger p nabobordet lager baluba, s registrerer jeg at det skjer, er overlykkelig for at det ikke er mine barn og s legger jeg egentlig ikke mer merke til dem.

Jeg har nok egentlig vrt streng p ting her hjemme, men mye av det har kommet naturlig. Det har ikke vrt lov hoppe i sofaen, men det er mest fordi ingen av mine har pleid gjre det. Derfor har det vrt veldig enkelt si: Nei, snt gjr vi ikke! de fire gangene de har prvd. De har ogs vrt ndt til sitte til bords under mltidet og til alle barna har vrt ferdige. Og som du sier: det er fordi at det er noe VI har nsket ha fokus p. Vi har derimot alltid tullet og tyset mye under mltidene, s derfor tror jeg de har syntes at det har vrt gy sitte til bords. Det har faktisk vrt mltider hvor vi har hatt problemer med f i oss maten fordi vi ler s mye, og vi har gtt fra bordet med vondt i magen p grunn av latterkrampe. En gang endte faktisk mltidet i trer fordi den ene av dem fikk s vondt i magen av le... ;-)

Nr jeg sitter p en restaurant forventer jeg faktisk at foreldrene ikke lar ungene flakse veggimellom og vre til direkte sjenanse for andre gjester. Har ikke s mye erfaringer med Spania, men er mye i Frankrike - der er ogs barna med over alt. Og grensene p hva som er grei oppfrsel i offentlige rom gr betydelig mye lenger fr der mange norske barn har sine grenser. Jeg tolererer langt mer av barn enn av voksne. Selvsagt, kan man si. Men jeg synes faktisk ikke barn har vondt av f introdusert det fakta at andre mennesker er noe man tar hensyn til innen rimelighetens grenser. Har de ikke lrt seg det nr de begynner komme litt oppover skoletrinnene s kommer livet til bli ubehagelig for dem.

De gangene jeg har irettesatt andres barn s har det stort sett vrt nr de hersens drittungene lper brlende og trampende etter duer for skremme dem. Det er i beste fall ubetenksomt idioti, og ved flere anledninger har utrolig nok foreldrene blitt sure for at jeg stopper ungene deres fra oppfre seg som smdjevler. Da synes jeg inderlig synd p disse ungene som har slike idioter til foreldre.... Nr barn oppfrer seg som troll mot andre skapninger - det vre seg andre barn eller dyr (eller i drye doser mot trommehinnene til andre som oppholder seg p offentlige steder!) s synes jeg det er helt fair gi dem en feedback p det. OG: Irettesettelser trenger ikke ndvendigvis vre sinna kjeftesmelle-kjefting.

Ellers tror jeg ogs at de fleste barn oppfrer seg penere nr de er p besk hos andre. Barn oppfatter fort hvor grenser gr, og pleier overraskende fort gli inn i det som er "normalen" der de er...

herlighet! Jeg m si jeg er glad for at jeg ikke fr dine unger p besk, det hres helt forferdelig ut. Glad man kan vre uenig om ting ha det annerledes innenfor sine egene fire vegger..

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144162608-hva-synes-dere-om-dette-innlegget-til-casa-caos/#entry146594790

Der satte du jammen fyr p kommentarfeltet, Marte! En viktig del av det vokse opp er lre seg navigere i hva som er greit og ikke greit der man er. Det er kjempevanskelig, men de fleste unger er gode til det, likevel. Judotreneren over viser dette tydelig. Jeg har ingen problemer med irettesette unger som bryter mine grenser, men jeg gjr det ved opplyse dem om at det de gjr ikke er greit, uten vise at jeg forventet at de skulle skjnne det selv. For eksempel: Nr du sparker i det setet gjr det vondt i ryggen min, kan du la vre med det er du snill? Eller: Denne hunden er ikke s glad i at barn drar den i halen, det er det veldig f hunder som liker s det m du ikke gjre.

Ved gi irettesettelser som om de var "saksopplysninger" tar vi vare p verdigheten til barna (vi sier ikke til dem at de var dum som ikke skjnte reglene) og vi fr dem til skjnne at det er ulike regler p ulike steder. Det er en kompetanse som er gull verdt. Samtidig er jeg enige i at vi i Norge har veldig lav terskel for nr vi irriterer oss over andre, bde barn og voksne, der har vi noe lre av sreuropeere. Og dine barn er hjertelig velkommen p besk, s lenge du og de tler f beskjed om "husreglene" brytes, selvsagt p en god mte.

Jeg har ingen problemer med irettesette andres barn. Sitter jeg p resturant og fr en spaghettikladd i hret, eller et barn lper rett inn i meg p shoppingsenter fordi de leker sisten... Da sier jeg ifra. Men jeg kjenner meg ikke igjen i det du sier om Spania. Bodde i Malaga i et r, og sklart var barn med overalt, men de har folkeskikk. Prvde de hoppe i mblene resturanter, eller leke sisten i butikker fikk de klar beskjed fra foreldrene om at det ikke var lov. Barn i Spania har generelt mye bedre folkeskikk, og mer respekt for voksne enn det barn i Norge har. Det har vel noe med at her skal alle ha fri oppdragelse og f lov til vre s ufordragelige de vil.

Det jeg tror mange foreldre glemmer tenke over er at sklart syntes de selv at barna er ste uansett hvor ufordragelige de er, og elsker barna uansett hvor mye de sparker og slr. Men for voksne som ikke har noen relasjoner til barnet, vil barnet vre en ufordragelige unge som man ikke vil ha noe med gjre. Vet om fler som har barn som aldri blir invitert hjem til klassekamerater pga manglende oppdragelse....

Jeg mtte bare kommentere en ting til: I vr familie var det ikke anerkjent som god folkeskikk omtale noen som idioter og drittunger, eller si at man hatet andre p generelt grunnlag. Det gjaldt selvsagt ogs nr de ikke var til stede. Folkeskikken kommer frst og fremst fra vre gode eksempler, ikke s mye fra vre formaninger. (men jeg m nok innrmme at vi ikke alltid klarte flge egne regler...)

Om jeg ser barn som gjr skade s synes jeg det er naturlig f stoppet barnet. Som feks nr barn napper opp blomster i offentlig beplantning, eller tar matvarer ut av hylla og kaster rundt seg ol. Men jeg er nye med holde meg rolig og nytral slik at det er si i fra, ikke kjefte.

Nr det gjelder ropende treriger p kafe s prver jeg frst flytte meg, funker ikke det s prver jeg minne foreldrene om at dette var ekstremt ubehagelig hre p. Jeg synes ikke sm barn skal f terrorisere andre bare fordi foreldrene har ftt seg kt tollerensegrense. Nr det er sagt s synes jeg det er viktig at barn fr hyle, men de har da godt av lre ikke gjre det inne p en kafe? (og ja, noen f barn kan ikke styre oppfrsel, de har jeg langt hyere toleransegrense for, derfor foretrekker jeg snakke med foreldrene s de eventuelt kan f forklare).

Ja, man skal irettesette andres barn, men pass n p at man ikke irettesetter andres barn mer enn sine egne "englebarn"

Jeg likte den gangen Gro H Bruntland, i sin nyttrstale, bad oss alle om f tilbake "nabokjrringa"

Det er viktig at barna ser at de ikke kan gjre som de vil selv om ens egne foreldre er til stede. Jeg snakker om helt normal folkeskikk.

Selvsagt stopper jeg opp om jeg ser ett barn blir plaget og jeg hper alle dere vil gjre det samme om mitt barn blir plaget.

Dette handler ikke om jage andres barn, men om vre sammen om hjelpe barn til lre hvordan.

For det frste tenker jeg at vre Judo lrer 1-2 timer i uken for en gjeng 5 ringer, ikke p noen mte kan sammenlignes med det vre sammen med og oppdra sitt eget barn! Jeg tenker ogs p professor Ulvund sin nye bok hvor han beskriver barns ulike temperament. Utdrag fra boken:" Hvis du ser et barn med en type vremte som du reagerer p, er den frste tanken som dukker opp i hodet ditt at her m det vre noe riv ruskende galt med barneoppdragelsen. Da kan du komme til ta grundig feil! Foreldre som har skalte englebarn (personlighets typen forsiktige og samarbeidsvillige barn, med lavt temperament), tenk nye igjennom hva du sier til foreldre som penbart har et barn med uakseptabel vremte. "Kloke hoder" kan legge stein til byrden for familier som sliter!" Foreldre som har barn med hyt temperament som kommer innunder personlighetstypen egoistiske og dominerende barn, i flge Ulvund, m som regel vre mye mer selektive i valg av sine kamper om man i det hele tatt skal kunne skape en god atmosfre og gjre det levelig for barnet og resten av familien. Da er ikke det sitte med bordet til alle er ferdige den kampen som str som nr. 1 p prioriteringslisten! I s fall vil jeg si man har bommet totalt!

Hei hei,

for et herlig innlegg! Jeg er enig, flg mine regler hos meg og dine relger hos deg. Ute passer man p de barna man har ansvaret for. De andre barna passer andre p:) Selv m jeg innimellom telle til tre for ikke si i fra:)

vr raus, vi vet ikke hva andre kommer fra, eller skal til:

http://reallifeparentingblog.com/dear-mom-on-the-iphone-youre-doing-fine/

Vi skal vre rause ovenfor andres barn, og egne barn, familie og andre voksne, mennesker i store og sm kropper. Og ja de fleste barn har en annen atferd p bortebane. Men i mine yne skal selvflgelig voksne (og andre barn forsvidt) bry seg om andre enn seg selv og sine egne. Det er vi som samfunn tjent med. Kommunikasjon mellom mennesker er lring mellom mennesker, og hvis en respektfull, balansert kommunikasjon som fremlegger ens

syn p barnets atferd klarer gruse foreldrenes verdibygging, s er grunnmuren i det arbeidet pillerttent. Problemet i mine yne er at veldig mange vet ikke hvordan de skal mte barn. Uansett, Det er viktig for barn ha et naturlig forhold til at det er en verden uten for sin sphere. I denne verden s finns det mennesker jeg burde ta hensyn til, og som igjen burde ta hensyn til meg, for at alle skal ha det litt bra, s bra som mulig. Dette skulle vre overkommelig uten utslette seg selv.

N har jeg mye erfaring med samtaler og konfliktlsing mellom barn fra yrkeslivet, og er god i det ogs, s det kan vre jeg tar litt for lett p det ansvaret, og hvor vanskelig det vil vre for noen snakke med barn.

Spesielt, blir noen mobbet, plaget og mishandlet. Frarvet sin trygghet. Og min snn str bak, da hper jeg noen griper inn. Hvis noen p restaurant forteller at det har vrt en lang uke, og de vil kun f lov til spise opp maten sin uten bli lpt ned eller f mat i bakhodet, ja, greit det koster s lite ta hensyn der og da.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram