Å gjøre alle tilfreds

20.10.2014 - 19:53 37 kommentarer

Hvis man skriver for perfekt, skaper man et press om perfeksjon.

Hvis man skriver for uperfekt, skaper man et press om uperfekthet.

 

Deler man bilder av flotte bursdagskaker, legger man press på andre mødre om å lage like fine kaker.

Deler man bilder av mislykkede bursdagskaker, håner man de som lager flotte, vellykkede kaker.

 

Legger man ut bilder av sin smekre, veltrente kropp, skaper man usunne, tynne idealer.

Legger man ut bilder av sin smålubne mammakropp, skaper man usunne, tjukke idealer.

Eller man blir kritisert for ikke å være tynn nok til å kunne legge ut bilder av tynn kropp. Eller tjukk nok til å kunne legge ut bilder av tjukk kropp. Og dermed håner man de tynne. Eller de tjukke. 

 


For tynn til å være tjukk og for tjukk til å være tynn. For stygg til å være pen og for pen til å være stygg. 

 

Man bør med andre ord vokte seg vel for å være for perfekt. Og så bør man vokte seg vel så vel for å være for uperfekt.

Man bør heller ikke være for flink til å bake. Men man må ikke være helt rævva heller. Og tilhører man en av ytterpunktene, bør man i hvert fall ikke dele bilde på Facebook.

Man må ikke være for morsom, for da er man useriøs. Men man må heller ikke være for alvorlig, for da er man kjedelig.

Man bør ikke bruke seg selv som eksempel for mye, for da er man oppmerksomhetssyk og sosialpornografisk. Men man bør absolutt ikke snakke om ting man ikke har opplevd selv heller, for da har man egentlig ikke peiling.

Man bør passe seg for å være for glad. Og man bør passe seg for å være for sur.

Alle er enig i at man må være seg selv. Hvis ikke er man falsk. Men det er viktig å være seg selv på riktig måte. For hvis man er seg selv på feil måte, får man kritikk. 

 

Nei, det er ikke lett å tilfredsstille alle. Og egentlig tenker jeg det er helt greit, og at det ikke er noe mål heller.

Det vrimler av meninger, bilder, blogger, nyheter, mennesker, debatter, Facebook-profiler og forum der ute. Det burde være noe for alle.  

Sånn sett, burde jo egentlig alle være tilfreds.

 

PS: For flere perfekt uperfekte oppdateringer, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram

 

   

37 kommentarer

Irene

20.10.2014 kl.20:18

Haha, du har virkelig forstått det! :-D Det er sannelig ikke lett å være menneske... ;-)

Nina

20.10.2014 kl.20:46

Hmmm... nei det er neimen ikke lett nei.

TinaVaxx

20.10.2014 kl.21:17

Det er godt å se det ikke bare er jeg som blir frustrert over idiotien....

Evy Østebø

20.10.2014 kl.21:17

Jeg er et gjennomsnittsmenneske som lever et noenlunde gjennomsnittlig A4 liv. Jeg er hverken stygg eller pen, tykk eller tynn, høy eller lav, rik eller fattig, spradebass eller grå mus, munnrapp eller stille og forsagt. Jeg begynner å bli så voksen at jeg har innsett at jeg nok aldri kommer til å stikke meg ut på noe som helst vis, og kjenner at jeg kan være lykkelig med det! Det eneste jeg vil tilstrebe, er å være det beste bare jeg kan være, ikke det beste andre forventer at jeg kan være :-)

Emma Bach

20.10.2014 kl.22:12

Jeg nyter å lese bloggen din, - du treffer spikern på hodet gang på gang ;)

Diaperdiva

20.10.2014 kl.23:38

Jaaaa!!! Spått ånn!! (Tror mange irriterer seg på min bruk av norskifisert engelsk btw..;-)) Det ER noe for alle, men det ser ut som mange liker å lese det som irriterer dem!?

Gjett om jeg prøver å beherske kunsten å balansere mellom disse ytterpunktene.. men det er sannelig ikke lett når man skal være seg selv oppi det hele! Jeg må bli flinkere til å gi blaffen i hva folk måtte mene!

Marit Dyrdahl Hammeren

21.10.2014 kl.09:06

Fantastisk hærlig! jeg har gitt opp jeg og endelig innsett at man ikke kan tilfredsstille alle.... :-)

Anne-Helene

21.10.2014 kl.09:33

Greia er at en må finne seg selv og godta det en finner. Det er bare strevsomt å skulle tilfredsstille de som er misfornøyd, noen vil alltid være det. Samtidig er det alltid noen som er enig og som liker det en gjør. Så mitt tips er å bry seg mest om dem som er viktige for en og heller spørre seg selv om hvorfor en higer etter anerkjennelse fra "alle".

At folk ironiserer over dette perfekt-uperfekte er et sunnhetstrekk. Ta det heller som en kompliment over å klare å skape engasjement og kanskje noen diskusjoner som handler om noe annet enn deg? (en finner gjerne seg selv gjennom refleksjoner i andre)

Det er vel noe med det at dersom en er fornøyd med seg selv og egne valg, så blir en mindre sårbar for andres meninger. Og dermed mer tilfreds.

Ønsker deg en fin dag!

EventyrElin

21.10.2014 kl.11:46

Nettopp!! Livet ER femti nyanser av grått, rødt, blått, lilla, gult, grønt.... :) Men vi mennesker er nå en gang skapt sånn at vi liker å kategorisere, fortolke innenfor rammer. Vi, som er foreldre til en på 4, en på 3, en på 1 og jammen enda en nyfødt liten sak, vi er litt rare. At vi i tillegg ikke hardem i barnehage og er opptatt av natur og økologi, gjør oss jo til og med litt hippieaktige. Det er greit. Vi bør være såpass trygge på oss selv at vi ikke bryr oss så fælt om hva alle andre mener. Likevel. Det er jo menneskene vi omgir oss med vi lytter til. Ingen mann er en øy osv.. :) Bra innlegg!

Casa Kaos

21.10.2014 kl.11:53

Irene: Hehe. Nei, det er ikke lett å leve. :)

Casa Kaos

21.10.2014 kl.11:53

Nina: Nei, det er ikke det... ;-)

Casa Kaos

21.10.2014 kl.11:54

TinaVaxx: Bra vi er flere!

Casa Kaos

21.10.2014 kl.11:56

Evy Østebø: Det høres fornuftig ut.
Det beste er vel å være den beste versjonen av seg selv. Så får andre bare mene det de mener :-)

Casa Kaos

21.10.2014 kl.11:58

Emma Bach: Tusen takk!
Så hyggelig å høre det! :-)

Casa Kaos

21.10.2014 kl.12:00

Diaperdiva: Ja, hvorfor i alle dager vil folk lese blogger som bare irriterer dem? For så å klage høylydt over hvor dum og dårlig bloggen er?

Best å bare gi blaffen. En får værra som en er ;-)

Casa Kaos

21.10.2014 kl.12:01

Marit Dyrdahl Hammeren: Det tror jeg du har gjort lurt i :-)

Casa Kaos

21.10.2014 kl.12:06

Anne-Helene: Jepp. Det viktigste er å være fornøyd med seg selv og måten man lever på. Så fornøyd og så trygg at man ikke bryr seg om hva andre måtte mene og tro.

Men samtidig er det nesten umulig ikke å bli noe påvirket av andre i det hele tatt. Målet er kanskje å ikke bli så påvirket at man lar det styre livet sitt.

Fin dag til deg og.

Casa Kaos

21.10.2014 kl.12:07

EventyrElin: Nemlig, det handler om å finne mellomtingen mellom å stole på seg selv og lytte til andre.
Dere er forresten en kjempefin familie. Hippie-familie :-)

Aase

21.10.2014 kl.12:19

Her må man ty til Kolbein Falkeid:

Hvem har sagt at dagene våre

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt på lykkehjulet

i hjertet våret og

hver kveld stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett

å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantete ballonger

som føk på plass

av seg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt

nerver, vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare

at fjellovergangene aldri snødde til

og at nettopp vi skulle slipp

å sitte fast i tunnellen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi det fra?

Anne-Helene

21.10.2014 kl.13:06

" Så fornøyd og så trygg at man ikke bryr seg om hva andre måtte mene og tro. " det er temmelig urealistisk, men det er mulig å bli mer selektiv på hvem man lytter til og hvem man sammenligner seg med. Er enig med deg i at det går en grense der hvor man regulerer livet sitt etter "andres" tilbakemeldinger - særlig når de "andre" er folk som ikke kjenner en eller sin situasjon, men f.eks bare kommenterer på blogg og til avisartikler. Om en sjøl er der, er det viktig å ta noen grep, tenker jeg.

Fin dag til deg!

Maria

21.10.2014 kl.14:04

Alle ytterpunkter drar mot sin retning, derfor er det så utrolig viktig at vi har slike som drar. Det handler ikke om å gjøre alle til lags, men å være med på utligningen. Og der er du helt fantastisk! Alle som leser bloggen din skjønner at det ikke bare er kaosdager, likedan som alle skjønner at fotballfrue ikke bare har glansdager (selv om den kan være litt vanskelig å se noen ganger). Ulempen er kanskje at man lett kan gå i den å tro at sin egen lykke også er løsningen på andres lykke, og f.eks. tro at de som har det "perfekt" egentlig er ulykkelige. Og motsatt.

Vi trenger trendbrytere! Som viser at ting fungerer både sånn, og sånn. Uten å si at kun sånn, er det riktige. Takk og pris for at noen tok tak i "facebook-lykkelykken" og viser at man også er lykkelig selv om ikke gardinene er på plass enda :)

Tonje

21.10.2014 kl.14:42

På kornet - as always ;-) Kjempegreier!!!

Hege

21.10.2014 kl.22:53

Om du skulle gjort alle glad hele tiden hadde ikke jeg giddet å lese bloggen din. Har en følelse av at det hadde blitt rimelig tørt og kjedelig. Leser den fordi den engasjerer og tar opp viktige tema til debatt. Fortsett med det. Er ikke mange bloggere som skriver om ting som er viktig. Din stemme betyr no.

Gina

22.10.2014 kl.00:34

Tror dette er det beste blogginnlegget jeg noensinne har lest. Du beskriver samfunnet akkurat slik jeg oppfatter det, og det er et vanskelig samfunn å leve i når man er en people pleaser... Men hvordan slutte å være det? Gjerne skriv et innlegg om det også ;-)

Livø

22.10.2014 kl.09:41

Tusen takk! Dette er akkurat det jeg trengte å lese akkurat nå!

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:01

Aase: Veldig bra! Og så enig!
Hvem i alle dager har sagt at vi skal være så lykkelig hele tiden? Hvor kommer egentlig det kravet fra?

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:03

Anne: Det er sant.
Det er en kunst å være selektiv i dag når det vrimler av meninger over alt :)

22.10.2014 kl.12:05

Godt skrevet!!

http://www.gummistrikk.no

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:06

Maria: Tusen takk!
Det er akkurat sånn jeg tenker også. Man kan være lykkelig og fornøyd på mange forskjellige måter. Den ene måten er ikke mer rett enn den andre. Men det er viktig å vise frem begge (alle) måtene :)

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:06

Tonje: Tusen takk! :-)

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:07

Hege: Tusen takk!
Ja, jeg mistenker bloggen hadde blitt fryktelig kjedelig dersom jeg skulle skrive slik at alle ble fornøyd.
Det er vel egentlig ikke mulig...

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:11

Gina: Tja, hvordan slutte å være det?
Jeg er egentlig veldig konfliktsky selv. Eller...jeg var konfliktsky og en people pleaser.

Men så fikk jeg barn da. Og alt raknet. Livet slik jeg kjente det ble totalt forandret. Og så opplevde jeg at som mamma var det svært lite jeg kunne gjøre annerledes enn det som var forventet av meg, uten å få masse kritikk.
Og så ble jeg lei, og litt irritert, og så bare ballet det på seg :)

Skal se om jeg kanskje skriver et innlegg om det. Nå begynte det å surre litt i topplokket her :-)

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:12

Livø: Åh, så fint da! :-)

Casa Kaos

22.10.2014 kl.12:14

Anonym: Tusen takk :-)

Mariann

26.10.2014 kl.14:27

Ja du sier det AKKURAT som det er! Hvis man skal ta hensyn til ALLE klarer man jo ikke å få ut et eneste ord eller gjennomført noe som helst. Jeg orker ikke å henge meg opp i skjønnhetsidealer eller bakeidealer eller hva det nå enn er, jeg er nå meg så får andre være seg. Men jeg blir stadig sjokkert over hva enkelte greier å henge seg opp i og føle seg støtt av. Jeg synes du skildrer hverdagen på en flott måte :-)

Casa Kaos

27.10.2014 kl.21:45

Mariann: Tusen takk!
Noen folk føler seg krenket av alt. Og mange tolker meninger og artikler i verste mening. Så nei, det er umulig å ta hensyn til alle. :)

J19

21.08.2017 kl.21:19

Er såå enig i det du skriver! Synd samfunnet har blitt sånn. Uansett hva vi velger å si/gjøre blir vi kritisert og hetset for det. Jævla janteloven

Skriv en ny kommentar

hits