hits

Aldri mer bake med barna

Jeg liker egentlig ikke bake med barna. Jeg er altfor utlmodig og vil bare f jobben gjort. Men av og til, nr jeg er p skikkelig godt humr, kan snne supermamma-tanker sl ned i hodet mitt, som for eksempel: Nei, n tror jeg jammen jeg skal bake litt med barna. Det blir koselig.

Og det var akkurat en snn tanke som slo ned i helga.

Dette blir koselig. La oss bake en eplekake.

Jeg plasserte treringen p kjkkenbenken og fireringen p en stol. S fant jeg frem mel, smr, sukker og egg. En bolle, en sleiv og mlebeger.




Jeg vil helle, sier Lillemann og strekker ut hendene nr jeg skal mle opp tre desiliter hvetemel.

Nei, vet du hva. Akkurat dette m jeg gjre, sier jeg og pner melposen.

Nei, jeg vil, sier Lillesster og vifter med fingrene mot den hvite og bl melposen.

Jeg prver igjen forklare at akkurat oppmlingen av mel m nok jeg gjre, at melposen er tung og at det er viktig at det blir riktig.

Lillesster begynner grte, s jeg gir kjapt etter. Jeg vil ikke delegge den koselige bakeaktiviteten fr vi har begynt. Av erfaring vet jeg at dersom jeg gir etter fr den frste tren faller, kan stemningen snus relativt kjapt.

Okei, okei, okei. Du kan f helle, sier jeg til Lillesster og trykker melposen inn i hendene hennes.

Urettferdig! roper Lillemann og sparker i skapdra.

Nei men slapp n av, lille venn. Da fr du helle melet oppi bollen etterp.

Kompromiss akseptert. Krise avverget.

Lillesster heller mel. Tre desiliter i mlebegeret og tre desiliter p kjkkenbenken. Lillemann heller melet fra mlebegeret og opp i bollen.

Jeg vil rre, sier Lillemann og strekker seg opp p t for se ned i bollen. Klok av skade, finner jeg frem to rrespader. En til hver. S plasserer jeg bollen mellom dem, og ber de vre litt forsiktig nr de rrer s ikke melet spruter utover.

Siden de drar i bollen fra hver sin retning, og ikke blir enig om hvor midten er, rrer de s hardt at melet spruter ut over hele kjkkenbenken. Og gulvet.

Jeg tar fra dem bollen og brster melet p benken ned i bollen igjen. S lfter jeg Lillemann opp p kjkkenbenken og plasserer bollen mellom dem. Nyaktig imellom.

Snn. N kan dere rre begge to. Ingen flytter den bollen! Og ingen krangler! Pekefingeren min spretter opp som om den skulle hatt en springfjr festet i seg.

Men barna flger ikke med. De har sleiv-slsskamp i bollen.

Jeg heller i litt mer mel, kanel og bakepulver.




Mens jeg finner frem eplene, tmmer Lillesster halve posen med kanel i munnen. Hun freser og grter og spytter vilt rundt seg. En stor, seig kanelklyse havner midt i rra. Jeg later som jeg ikke ser det, siden jeg ikke har nok mel til begynne p nytt. Det er bare vi som skal spise kaka likevel. Tror jeg. Hper jeg...

Etter Lillemanns ansiktsuttrykk, har han hatt en finger med i spillet.

Han holder seg over munnen med begge hendene mens han prver holde latteren tilbake. Han ser ut som om han skal eksplodere. Ansiktet er rdt og ynene smale. Som for holde dem p plass. Jeg mistenker de hadde sprettet ut av ansiktet hans hvis han hadde pnet ynene.

Jeg heller vann i den lille, pesende munnen og sender Lillemann et smalt blikk. S stapper jeg en drue inn i kanelmunnen og lukker den igjen.

Lillemann kjemper fortsatt mot latteren, men glemmer den kjapt nr han fr se druene.

Jeg setter druene mellom dem og hper de blir opptatt med dem slik at jeg kan f bake i fred.

So much for koselig bakestund med barna!

Jeg skreller og deler opp eplene. Bde druer og kanel blir fort glemt nr ungene fr hver sin kniv. De skjrer eplene i bter store som appelsinbter. Lillemann skjrer seg i fingeren og farger eplebitene rde. Jeg blser, plastrer og kaster eplene. En kanelklyse i kaka kan jeg tle. Men blod... Der gr grensa.

Jeg sier nei tre ganger til sprsml om de kan f vre med og knekke eggene. Den fjerde gangen sier jeg: Okei, da. Men prv ikke sle s mye, da. Men jeg tenker med en gang at det var en helt meningsls uttalelse som kom p ren autopilot. For skal en trering og en firering knekke egg, ja da blir det sl.

Av de fire eggene som skulle i bolla, havnet to p gulvet og en i fanget til Lillesster. Jeg knekker de siste eggene selv til store protester.

Mens sukkeret og eggene vispes sammen av kjkkenmaskinen, spiser barna mel fra bollen.






Prv ikke sle s mye, da, sier jeg igjen p autopilot, uten egentlig legge noe tyngde i kommandoen. Men det burde jeg kanskje ha gjort. For nr eggedosisen er ferdig pisket, ser Lillesster ut som en snmann. Og melmengden i bollen er betraktelig redusert.

S krangler de litt om hvem som skal f smake frst p eggedosisen. Lillesster kommer uheldigvis til klonke Lillemann i panna med tresleiven. Lillemann grter og holder seg for panna. Jeg kjefter p Lillesster som ogs begynner grte. Jeg gir dem to t-skjeier og ber dem forsyne seg av eggedosisen. Dobbeldipping er greit.

Men ikke spis opp alt!, formaner jeg da det ringer p dra.

Etter ha kjpt to lodd for Raufoss fotball, halser jeg ut p kjkkenet igjen for finne ut at hele bollen med eggedosis har gtt i gulvet under en dragkamp.

Siden jeg ikke har flere egg igjen, stapper jeg begge ungene i bilen, uten ytterty, og kjrer ned til nrmeste butikk. Jeg formaner dem om sitte stille i bilen og vente mens jeg lper inn og kjper egg og mel. Det vil de IKKE, s jeg lover dem en sjokoladeplate hver hvis de gjr som jeg sier. Det gjr de.

Vel hjemme igjen, setter jeg ungene foran tv-en med hver sin sjokolade og en pose bortgjemt potetgull jeg hadde tenkt spise etter de hadde lagt seg.

S lager jeg eplekake selv.

Og neste gang jeg kommer p at det helt sikkert hadde vrt koselig bake med barna, skal jeg ta frem dette blogginnlegget og lese det en gang til.

Liker du bake med barna?

PS: For flere mislykkede bakestunder, og lesestunder, og badestunder, og stunder generelt, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

37 kommentarer

Hehe....

Jeg har lrt meg trikset med mle opp og finne frem alt p forhnd, s fr de helle i bollen nr mamma sier ifra. Det funker overraskende greit. Hun p snart 3 fr rre eller holde miksmasteren og det gr stort sett greit. Kanskje fordi hun har skjnt at for mye sl medfrer at man ikke fr vre med bake mer ;-) Ettringen er fornyd s lenge hun fr se enn s lenge.

Fikk jeg jammen meg lyst p kanelboller.

Mon tro hva vi skal gjre etter barnehagen i dag :-D

Hahahah!

Jeg satt i bilen p vei inn i parkeringshuset til nabobyens strste kjpesenter. I baksetet satt tre barn, og vogna til minsten l bak i stasjonsvogna. Mens jeg kjrte inn og parkerte, tenkte jeg: Hvorfor i all verden gjr vi ikke dette oftere?

I det yeblikket dra fra parkeringshuset til kjpesenteret pna seg, starta et trestemt kor: Mamma? Kan vi kjpe...? Mamma? Mamma? Kan vi g p kaf? Mamma? Mamma? Mamma? Akkurat da skjnte jeg hvorfor vi ikke gjorde det oftere!

Jeg kjenner UTROLIG godt igjen dette vre litt for lite tlmodig til bake sammen med dem. Pepperkaker slutta jeg bake sammen med dem for maaaaange r siden. N sier jeg at jeg gjerne kan kjpe en kilo pepperkakedeig som de kan f bake ut og pynte hvis de absolutt p liv og dd M ha disse pepperkakene...

Nora Kristine

Nora Kristine

Pleier f snne innfall av og til med 2 ringen ogs. Angrer alltid etter 2 minutter.

Edith Lillian

Edith Lillian

Her har eg gitt opp bake anna enn pepperkaker med ungene. Eldstemann sjlv orka ikkje meir etter nokre minutt s d var d greitt. Minsten har eg unngtt prve m. Men pepperkaker, med ferdig deig fr Ikea, d e perfekt.

S deilig befriende lesing i lunsjen! Pleier stort sett g fint bake hjemme med mine barn,men de gangene det gr galt s gr det veldig galt!

Jeg elsket bake med barna, og n med barnebarnet, men jeg tror jeg er litt mer strukturert enn deg. Det m planlegges veldig godt. Nina Elisabeth har skjnt det. I tilfellet med eplekaken ville jeg delt oppskriften i to, og latt dem lage hver sin porsjon deig i hver sin bolle. Den kan sls sammen til en fr steking. (Mine gutter sloss om alt man kunne sloss om og litt til, s jeg har svart belte i konflikthndtering)

Boller er glimrende barnebakst. I starten lager du deigen mens de ser en annen vei, og senere er de med og heller hver sin tur. Utbakingen er lett dele opp, og deigen kan vaskes av bord, vegger, gulv, tak og unger etter behov. Man kan ogs bake boller med masse unger p besk (litt senere), veldig kjekt. En stor fordel med gjrbakst er at barna lrer noe veldig viktig: Man m av og til vente p noe godt. Deigen M heves og bollene M stekes. S blir det bra. Prv igjen, ikke gi deg, det fr du veldig godt betalt for senere i livet.

Bare en liten kommentar til: Selv er jeg veldig glad i bake, og det er kanskje en av grunnene til at jeg fikk til dette med ungene. Dersom du selv ikke liker det, er det kanskje greiere satse p fingermaling eller modell-leire nr dere skal hygge dere. Du skal jo ogs trives med det som skjer...

Hahahaha! No flirte i godt! i bruke ogs f snne innfall av og til, men angre ganske fort, og i har bare en p to r. Hvis vi fr en til s blir d nok ikke baking fr dem e tenringer!

Tehehehehe. S kult hr. Da kan jo e bare skit i ha dle samvettighet for at e aldriiiii bake me ongan. Frdikjpt pepperkakedeig e jo ikke baking. Det e jo mstan som ta fram grandisn og si at nu ska vi bak pizza.

Nina Elisabeth: Mmm. Kanelboller.
N m jeg passe meg s jeg ikke hiver meg ut i et nytt bakeprosjekt i helgen ;)

Irene: Ha ha. Lurer p hvorfor vi glemmer s fort?
Hvorfor tror vi det skal g bra denne gangen, nr det har gtt rett vest hundre ganger fr?
M vre uhelbredelig optimist. Eller kanskje vi bare lrer litt seint ;-)

Nora Kristine: Ha ha. Ja, ikke sant :-D

Edith Lillian: Ferdig pepperkakedeig er gull nr man har sm barn.
Det er jo pyntingen som er det morsomme :)

Anonym: He he. Og man vet aldri utfallet p forhnd ;-)

Aase: Boller er nok litt mer barnevennlig enn eplekake.
Tror jeg gr for boller neste gang.
Nei vent, det skulle jo ikke bli noen neste gang... :-)

Aase: Godt poeng!
Nei, jeg er egentlig ikke s veldig glad i bake.
Problemet er bare at jeg er veldig glad i spise kake.

Elisabeth: Og nr de er tenringer, kan de bake helt selv :-)
Perfekt!

Mariemor: Jo da. Ferdigkjpt pepperkakedeig er baking!
Og grandis er da pizza!
:-D

Baker sttt og stadig med mine tre barn under 7 r,og stort sett er det utrolig koselig!istedenfor helle mel ut av posen bruker vi bokser og mleskjeer,og det er nok ingredienser til at alle fr prve seg. S nei,jeg deler ikke opplevelsen din. Fordi jeg er glad i vre p kjkkenet s lager ungene mat hver dag stort sett,kan jo vre derfor det ikke er s stor drakamp om tingene hos oss ;)

Jeg tenker at du har to som er tett i alder, og dermed har de samme uvanene. Drlig kombinasjon. Det gr jo i kaoskontroll nr man skal gjre voksenting sammen med barn, synes jeg. Jeg liker bake med treringen, men ho er bare en flge med p, og da klarer jeg ha litt styringa. Men TO av ho i bakinga mi? Nei, det tror jeg ikke jeg hadde begitt meg ut p. S du skal ha for forsket! ;)

Her pleier 3-ringen f sin egen bolle som hun kan blande og grise s mye hun vil i, s fr jeg bake min deig i fred ;)

Heldigvis har eg det stikk motsatt av deg. Ungene deler p tmme oppi bollen. Gr kjempe fint. Men nr 4 ringen vil bake pepperkaker i oktober s m eg sei nei. Mine unger elsker bake. 4 ringen spiser rra mens 11 ringen baker ;) syns det er kjempegy bake med barna. 4 ringen kan g litt fort lei men ellers er det ein heilt topo regnvers aktivitet :)

Herlig at bakingen hos andre ogs kan bli kaotisk. For akkurat snn er det her ogs, og nei jeg er ikke glad i bake med barna. Ikke ha de med p husarbeid heller. Heldigvis er pappaen mye flinkere p det punktet (eller han baker ALDRI, men lar de vre med p matlaging i hvertfall) gr fint la de bake osv en og en, men IKKE alle tre!!

Haha! Kom p n at jeg lar gjra ligge enda litt til i kjleskapet..

Hei Casa Kaos. Det er befriende lese dine betraktninger. Men av og til m man tle noen r med rot og sl, FR gevinsten kommer. Jeg har 3 gutter som n er 15,18 og 20 r. Og det er en fryd komme hjem til ferdig middag og pent dekket bord, eller nybakte boller. MEN det har vrt noen gulv vaske :) Jo mer de ver, jo bedre blir de. Lykke til. La det bli en "neste gang".

ah, s herlig lese!

Her er det som hos deg. Mine er ogs tette i alder, og d kan ikke sammenlignes m ssken m mer aldersforskjell. Alt blir en kamp om oppmerksomheten ;-)

Haha, bake med ungene ER definitivt kaos. Og det ender som planlagt cirka halvparten av gangene her i huset. Og det ender alltid med mye rot og sl.

Mitt beste tips, hvis jeg skal gi et, er bake kjeks med barna. Kjeks skal vre flate (hahaha, det er s bra;), og s er det ikke s mange ingredienser som skal til, dessuten er det ikke krise om det blir litt feil med mengden. Og s er det selvflgelig gy kjevle ut og forme og etterhvert pynte kjeksene. Akkurat som med pepperkaker, egentlig, som ogs er et godt tips:-)

Jeg hper du ikke lar dette bli siste gang du baker med ungene! For det kan vre kjempemorsomt! Jeg har egentlig veldig lyst til invitere p en bakedate! Haha! Definitivt ikke fordi jeg er s god til bake, sannsynligvis er jeg drligere enn deg, men fordi jeg tror det hadde vrt kjempegy bake sammen med deg og ungene dine:-)

du er jo ikke s streng med dem da. sier nei to sek etterp ok du fr lv. Blir drittunger av snt noe

Hei! Jeg har lest denne bloggen med interesse en stund, jeg - for det frste synes jeg du skriver veldig godt. Men alt dette kaoset du beskriver, egentlig er det jo ikke kaos i det hele tatt synes jeg. Det er jo bare snn det er. De bildene du legger ut av rotet, vel jeg synes som regel ikke det ser s veldig rotete ut, jeg.

Noe jeg faktisk reagerer litt p (om man kan si det snn) er at alle folk alltid synes det er s befriende nr folk beskriver sm "hverdagsfiaskoer". Misforst meg rett, for du er sikkert en super mamma! Men de innleggene dine med flest treff, er vel de som handler om at ungene er noe mas og at livet generelt er s slitsomt.

Og hvorfor er det slik? Hvorfor fenger de innleggene s veldig? Og det er mulig det bare er jeg som leser vrangt n, men det virker som om det er en veldig trang etter vre det motsatte av rosabloggere, bakeblogger etc. Hvorfor det? Er ikke livet litt mer begge deler? Litt rosa og litt grtt og litt rot og litt ryddig?

En liten kommentar til Victoria fra en gammel bestemor. Det er et enormt press p at man skal vre lykkelig som mor, og det er man jo ofte, men ikke alltid. Nr glansbildeversjoner av smbarnsfamilielivet fikk dominere i "Facebooks barndom" flte mange mdre (og en del fedre vil jeg tro) at de var veldig mislykket. Hvorfor er jeg ikke glad, jeg som har to ste sm barn? Er det bare meg? Drlig samvittighet for egne flelser er skrekkelig tunge bre. I "min tid" som smbarnsmor var vi jo heldige med det at vi fikk vite fint lite om alle de supervellykkede, for de vi selv traff i samme situasjon var jo stort sett som oss; stort sett glad, men litt sliten og av og til litt fortvilet over at ting ikke gr som de skal. Dermed fikk vi korrigert forventningene bde til oss selv og barna. For noen r siden virket det som om "alle andre" mammaer hadde huset fullt av overpyntede cupcakes, veloppdragne barn og fantastisk sunne middager laget fra bunnen av med kologiske grnnsaker hver dag. Samtidig var de slank og veltrent og magen var borte i en fei. Hvem som helst kan g i kjelleren av slikt. Derfor er det s mange som er glad for blogger som Martes, tror jeg. Vi fr rett og slett lov til kjenne p de flelsene vi egentlig skammer oss over, og s fr vi se at ikke alle er supermammaer med lykkelige, velopdragne og velstrkne barn. Da blir vre egne sm og store nederlag s mye lettere bre. De gode stundene med barna trenger vi jo ikke hjelp til mestre, og over tid er det jo flest av dem, heldigvis.

Hahahaha!!!! AKKURAT snn er det hos oss ogs! Digger deg og elsker bloggen din! Takk for at du finnes:)

Hehe! Snn tror jeg samboeren min synes det er bake med meg :-) Men det er bra du baker med dem alts. Jeg husker fortsatt veldig godt at jeg fikk bli med "bake" da jeg var liten. Selv om jeg sikkert bare rotet til alt :-)

Hahahahahahahaha... Taking notes...

Jeg m mote meg opp skikkelig fr jeg gr igang med bakeprosjekt med barna! :p

Fra det ene til det andre; Hva et det spillet du skrev om for en stund siden? Partnerspillet? Kjrestespillet?

Du skulle trekke kort med tema osv!

Klemklem

Frk. Ovesen: Ja, du det spillet heter Fuelbox. Veldig morsomt! Og veldig interessant!
Det kommer et innlegg om det om ikke s lenge.
I mellomtiden kan du jo sjekke ut nettsiden: fuelbox.no

Klem :-)

Jajaja stakkars deg som hater aa bake med barna og som absolutt skal lage blogg om det. JA det blir mye rot og styr fordi man ikke er alene om aa bake. Men de er BARN. Barn skal gjore feil slik at de laerer men du blir jo bare fittesur. herregud da kvinnevesen du kunne godt vist dem hvordan man faktisk baker ved at du maalte opp ingrediensene selv og saa kanskje SPURT begge to (barna DINE) hvilke av ingrediensene de ville putte

oppi selv. Saa kan alle bidra til aa bake. Selvfolgelig blir det kaos naar du setter deg sjol paa et hoyere nivaa enn dem og tenker paa deg selv og KUN deg selv. Skamme seg og fatt et tupp I raeva det skulle du fatt. Spyr bare av aa lese overskriften. Haaper virkelig barna dine finner dette naar de blir storre saa de kan se hvor egoistisk og ond du er som baade menneske og mor. Skam deg.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram