Hei du, fantastiske far

08.11.2014 - 20:55 7 kommentarer

«Hvis du kunne få noen av egenskapene mine som far. Hva ville du valgt da?» Mannen ser på meg fra sofakroken.

«Hæ? Hvorfor i alle dager skulle jeg ville ha noen av egenskapene dine?» spør jeg og ler. Jeg er da storfornøyd med å være den moren jeg er.

 



 

Men så begynte jeg å tenke. Og ja, det er faktisk en del egenskaper jeg misunner dere menn:

«Det er vel opp til meg, det», sier dere og bryr dere forsvinnende lite om hva andre fedre måtte mene om verken dere eller hvordan dere oppdrar barna deres. Og dere mener også svært lite om hvordan andre fedre løser sine foreldreoppgaver.  «Funker sikkert helt greit det», sier dere og trekker på skuldrene når naboene velger å ha trampoline uten nett. Eller gir barna is på en onsdag.

 

 «Spiller ingen rolle det vel», sier dere og kaster et par tjukke brettede brødskiver med kaviar på ned i matboksen.  Eller i en plastpose, hvis dere ikke finner matboksen. Som for øvrig helt sikkert ligger igjen i barnehagesekken fra i går. «Mat er mat».

Mens jeg ville ha tenkt på hva i alle dager de ansatte i barnehagen vil tro om oss som ikke har matboks en gang.

 

«Gjort er gjort», sier dere etter dere har kjeftet på storebror når det egentlig var lillesøster som hadde skylden. «Det jevner seg ut i det lange løp. Neste gang er det omvendt».

Mens jeg ville ha fått en stor klump i magen, verdens dårligste samvittighet og tenkt på den stakkar gutten som fikk så urettmessig kjeft.

 

«Det går seg til», sier dere når poden henger etter med språket. Eller når ettåringen fortsatt krabber med farten til en skilpadde mens resten av barna i barselgruppa har reist seg og så smått begynt å ta de første stegene.

Mens jeg lurer på om noe er alvorlig galt og om arvingen for alltid kommer til å uttale lyden R som L og at ettåringen aldri kommer til å reise seg.

 

«Dette fikser han», sier dere når seksåringen skal gå på butikken alene for første gang. «Han har godt av en utfordring».

Mens jeg har mest lyst til å ringe butikken bare for å høre om han har vært der ennå.

 





 

 

«Drit i det da», sier du når mammapolitiet kritiserer alle mødre som ikke ligger på gulvet og leker med barna sine hver dag. «Liker du ikke å bygge Lego, så ikke gjør det da vel», sier du lett og trekker på skuldrene.

Mens jeg er mest opptatt av å forsvare meg selv og mine valg ovenfor mammapolitiet, mens dårlig-mor spøkelse lurer i bakhodet.

 

«Årner seg det», sier du etter jeg har sprukket foran barna og ropt at nå er det jammen nok! Nå orker jeg ikke mer!

Mens jeg er sikker på at jeg er verdens verste mor og at jeg helt sikkert har ødelagt barna for livet med mitt sinneutbrudd.

 

Dere har også en helt egen evne til å ta dere pauser midt i den hektiske hverdagen. Midt i familiemiddagen, kan dere plutselig bare forsvinne. Ikke fysisk, men inn i dere selv. Bare en liten stund. Borte vekk. Ingen hjemme. Før dere igjen deltar i samtalen og matingen.

Eller når vi er på kjøpesenteret en lørdag formiddag for å finne vintersko til barna. Og midt i en diskusjon med fireåringen, som insisterer på at han bare vil gå med sko med Spiderman på, blir dere igjen helt fjerne i blikket, og forsvinner for et lite øyeblikk. Det må være deilig å ha evnen til å ta seg slike pauser midt i de mest stressende situasjoner.

 




 

Orker dere ikke klippe snuppas altfor lange negler i kveld, nei, så tar dere det i morgen. Eller dagen etter.

Bytte genser på guttungen bare fordi han mistet brødskiva under frokosten og fikk en leverposteiflekk på magen? Nei, genseren er jo helt ren den. Det er bare en liten flekk på den.

Har ikke barna spist annet enn makaroni hele uka? Ingen ting å stresse med. Neste uke kommer de sikkert bare til å spise rosiner og knekkebrød. Og uka etter gafler de vel i seg en pakke Trønderfår om dagen. På lang sikt er det mer enn nok variasjon i kosten. Dessuten sier de vel fra hvis de blir sultne.

Hoppe i vannpytter i joggesko? Ingen problem. De er tørre i morgen. To forskjellige sokker? Gjør da ingen ting. Flokete hår? Hva så?

Ja, jeg skulle ønske jeg hadde deres særdeles avslappede forholdt til foreldrerollen. Det må være ganske deilig. Og ja, det ordner seg jo. Er jo egentlig ikke noe å stresse med.

 




 

Gratulerer med farsdagen alle dere fantastiske fedre.

Vit at vi setter umåtelig stor pris på dere.

 

 

PS: Følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

   
.

 

7 kommentarer

Mamma Marianne

08.11.2014 kl.21:39

Hehe, det hørtes kjent ut ja :) De er nå gode! :D

svartbloggern

09.11.2014 kl.11:40

Farsdag er fint. Muttern har vært litt pin på å avsløre hbemfaren min eegentlig er, sånn sett blir det lite feiring i vogna. Trøster meg med Magda-og det er sikkert like trivelig.

Mari

10.11.2014 kl.10:56

Akkurat som å høre mannen min. God egenskap det og ikke bry seg om hva alle andre mener.

trompetmor

10.11.2014 kl.12:54

De er egentlig helt fantastiske disse karene! Disse egenskapene er bra, det betyr null stress og de bryr seg lite om hva andre syns om seg og sitt... jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor ikke vi kvinner kunne hatt litt mer av dette også. Men på en annen side har de sine ting disse karene også f eks; om barna hopper inn i bilen med masse sand og våte støvler.. da er det jeg som sier: det er da bare å støvsuge opp? eller når jeg slår hundre spiker i veggen for å henge opp ett eller ti bilder som til slutt ikke passer der og jeg lager nye hull to meter lenger bort.. da er han plutselig ikke så avslappet lenger.. eller hvis barna "tegner" på bilen med fingrene i støvet.. da våkner hanntigeren også:) jeg syns det er fint vi har hver våre "ting" så havner vi i balanse til slutt:)

Armonia

11.11.2014 kl.16:36

Hehe, fantastisk! Helt enig der. Jeg er sååå misunnelig på gubben som er overdrevent laidback. En egenskap jeg misunner han... Stod nettopp ved oppvaskmaskinen i sted og tenkte at jeg Søren meg skal bli mannfolk i mitt neste liv! Sååå mye tenkte jeg på det, at jeg måtte ta en timeout og spise opp resten av farsdagskakene - med hendene ;(

Casa Kaos

11.11.2014 kl.19:15

Armonia: Ha ha. Ja, de har en helt egen evne til å overse og ikke bry seg om ting. Ganske imponerende.

ChibiAnna

25.11.2014 kl.22:24

Mannen min pleier å si: så lenge hun har slutta med bleier/lært å si R/sover i egen seng til hun begynner på skolen, så!

:P

Skriv en ny kommentar

hits