Man må vokte seg vel

16.11.2014 - 21:51 17 kommentarer

Det gjelder å vokte seg. Det skal ikke mer enn én gang til, så er det gjort.

 




 

Barn tar som kjent etter oss voksne. De gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Jeg har gang på gang gått på denne smellen. Og jeg kommer helt sikkert til å gjøre det igjen. Mange ganger.

Men jeg prøver å skjerpe meg når barna er til stede.

 

Jeg har for eksempel sluttet å klaske mannen på rumpa i tide og utide. Fireåringen begynte å daske etter lillesøsteren sin hver gang hun gikk forbi. Hun synes ikke det var like gøy.

Jeg spruter ikke lenger vann i ansiktet til barna når vi pusser tenner. Ikke en bitte liten vanndråpe en gang. Du vet, når du holder fingrene under vannkrana og knipser pekefingeren mot tommelen slik at en bitte liten dråpe treffer barnet i panna. Nei. No more. Det endte opp i gjentakende vannkrig og klissvått bad.

 


Sånn, nå roer vi helt ned tannpussen. Ikke mer spruting av vann! 

 

Jeg viser ikke fingern til bilister som kjører feil i rundkjøringen og som skylder på meg ved å slå ut med armene og tute. Ok, nå er det ikke sånn at jeg har for vane å vise fingern til andre bilister. Men det skjedde en gang. Én gang! Jeg hadde ikke sovet skikkelig på fire måneder, og viste fingern til en dame som knyttet neven til meg i rundkjøringen. Lillemann satt i baksetet og så på meg med store øyne. «Var det sånn du gjorde til damen, mamma», sa han da vi kom hjem, og stakk langfingeren sin opp i ansiktet mitt. 

Jeg vokter meg vel for hvilke ord jeg bruker når jeg er sammen med barna, og har helt sluttet å si både fa..-ordet, fu..-ordet når jeg slår stortåa i dørkarmen. Jeg kaller ikke folk jeg leser om i nettavisene for tullinger heller. I hvert fall ikke når barna hører på.

Å prompe med armhulen har vi også gitt oss helt med her i huset. Nå har vi funnet nye selskapsleker.

For ikke å snakke om å blåse i sugerøret. Nå suger vi og drikker lørdagsbrusen.

Og apropos lørdag og lørdagsgodt, så har vi også gitt oss helt med å klistre våt vingummi rundt i ansiktet.

Jeg fant også ut at det var dumt å lære Lillemann å gurgle vann. I hvert fall så lenge han ikke klarer å la være å sprute halve munnfullen utover hele middagsbordet.

Vi kaster heller ikke gulrotbiter opp i lufta under middagen og prøver å fange dem med munnen. Det var gøy med én bit. Men det er ikke like gøy når det hagler gulrot over bordet.

 

 

Ja, man må vokte seg vel for hva man sier og gjør når man har barn. 

Det som virker som en artig liten spøk blant oss voksne, ender gjerne opp som ukontrollerte tsunamier uten slutt når barna tar etter. 

De eier jo ikke grenser!

Har du gjort noe dumt foran barna som de har plukket opp?

 

PS: For flere dumme påfunn, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 

   
.

17 kommentarer

Irene

16.11.2014 kl.22:17

Tjaaaa, en morgen for en del år siden venta vi på en rørlegger som kom og skulle bytte ut doene i alle leilighetene i rekkehuset vi bodde i. Jeg visste bare at han skulle komme, ikke akkurat når. Så kom han ganske tidlig, ungene var midt i morrastell og frokost. Da jeg så bilen stoppe utenfor leiligheta vår, datt det ut av meg: Å, kommer han gjøken allerede nå? For meg som er nordfra betydde det ikke noe mer enn "han fyren".

Min sønn på 4 år syntes det var litt spennende å se på jobben, så jeg sa at han sikkert kunne få lov til å se på hvis han sto i døra og ikke gikk inn på vaskerommet og var i veien, og det syntes rørleggeren var bare hyggelig. Plutselig hørte jeg sønnen min si: Du? Mamma kalte deg for gjøk! - Da var det bare å finne fram årene...

Mette

16.11.2014 kl.22:42

Det lønner seg ikke å legge om til f.eks engelsk når man som voksne skal kommunisere seg i mellom om noe ungene ikke skal få med seg. I dag lærer ungene fortere språk både fordi de starter med det i 1. Klasse og på g

runn av TV og spill. Den smellen har jeg gått på noen ganger.

Så har du det med å bruke ungen/e som unnskyldning når man kommer litt for sent til en avtale eller ett møte. Bang... Jeg sa en gang på ett møte på trygdekontoret at min 4 år gamle sønn hadde slått seg vrang på vei dit og at det var derfor jeg kom 10 min for seint. Så kommer det klart og tydelig på siden av meg: men mamma da... det var jo du som somlet før vi gikk jo. Ups gjett hven som skiftet farge i fjeset.

En annen gang satt vi en gjeng mødre ute i sola og pratet mens unger i mange aldre lekte ute. Så fortalte jeg en grov vits men utelot de stygge ordene og hører da min sønn som lekte lengre unna: mamma hvorfor sa du ikke alle ordene? Hvorpå jeg prøvde å late som om jeg ikke forsto hva han mente... så fortalte han likegodt vitsen som den skulle være. Gu.tten var da 6 år.

Unødvendig å si at det ble slutt på den type vitser etter den episoden.

tujanka

16.11.2014 kl.22:43

Min mann pleide å underholde eldstemann ved frokostbordet med at han blåste opp kinnene sine og slo på dem så luften gikk ut. Det fikk en brå slutt når gutten tok etter, han hadde tatt den et steg lenger og fylt munnen med sjokolademelk først.

Maria

16.11.2014 kl.22:59

Vi går på dass, vi har ræv(ikke rompe) og tennene pusses til raske menns donglebærsangen....

Gurine

17.11.2014 kl.00:44

Tråkka i hundebæsj og sa faen foran min fireåring. Forklarte at det er kun da man har lov til å si det. Hvorpå neste gang hun hørte noen si det spurte hun vedkommende om han også hadde tråkka i bæsj.

Casa Kaos

17.11.2014 kl.09:39

Irene: Ha ha ha. Fantastisk!
Skulle likt å hørt den bortforklaringen :-D

Casa Kaos

17.11.2014 kl.09:40

Mette: Ha ha. Det som er så skummelt, er at slike ting gjerne fungerer når barna er små. Men man vet aldri når de er er blitt så store at de får med seg hva vi sier.
Og plutselig - BANG - Jah, der var du blitt så stor at du skjønte det, ja. :-D

Casa Kaos

17.11.2014 kl.09:41

tujanka: Ha ha ha. Har vært borti noe liknende ;-)

Casa Kaos

17.11.2014 kl.09:42

Maria: Pusser dere tennene til danglebærsangen?
Ha ha, den var ny. Vi skiftet bleie til den, vi :-D

Casa Kaos

17.11.2014 kl.09:42

Gurine: He he he. Herlig :-D

Avdeling Holt

17.11.2014 kl.09:55

Ja, jeg fortalte med både lyd og bilde hva jeg mente om en mann som brøt vikeplikten og gjorde det han kunne for å kjøre inn i siden på min bil.

"Ida, husker du da han mannen nesten kjørte på oss her, da var mamma sinna da" og viser med knyttet neve, finger og banner som en bryggesjauer og tutelyd....

Irene

17.11.2014 kl.10:19

En historie til: vi var i slalåmbakken, og jeg kjørte familieløypa sammen med min yngste datter som hadde sin første dag i bakken. Plutselig kom det en kjekkas i 30-åra stående i hockey mens han så ned i bakken. Opp så han først da han var fire-fem meter fra min datter. Det gikk som det måtte: han braste rett inn i datra mi i ganske høy fart. Det kunne gått skikkelig ille, og jeg ble både redd og sint. Så du kan se for deg at jeg utøste mitt nordnorske temperament utover ham i rikt monn. Da det hele var over, fyren (gjøken...) var borte og min datter hadde fått igjen pust og tørka tårer sa hun til meg: Men du mamma? Det er vel ikke så veldig fint å kalle folk for "idiot"? Men da sa jeg: "Jo! Når de gjør noe så dumt, så fortjener de det!"

Men som du kanskje skjønner: jeg har en kjeft som ofte er i god gang lenge før hjernen kobles inn... ;-)

Tove

17.11.2014 kl.13:49

Dette med å aldri bruke banneord tror jeg egentlig er totalt bortkastet. Ungene hører ordene uansett, men gjerne i andre omstendigheter som ikke passer til ordene de bruker. Mange barn der ute som løper rundt og sier stygge ting til hverandre fordi de egentlig ikke vet hva ordene betyr eller hva de egentlig skal brukes til.

Jeg har aldri lagt bånd på mine banneord, men har alltid forklart min datter (helt siden hun begynte å snakke selv) om hva bannord er og når de kan brukes (barna gjør som vi gjør, altså bruk banneordene til rette tider og ikke sleng de rundt som om de var blomster). Det har fungert helt utmerket. Hun er nå 9 og banner svært sjeldent, kun når det passer (i min verden er banneord forsterkede ord som brukes som verbal utblåsning. De beriker språket og er en ventilasjon for irritasjon).

Ja, hun bruker innimellom ord som faen eller helvete. Forskjellen er at hun bruker dem når hun f.eks slår seg, mister noe viktig i gulvet osv.. Venninnene hennes bruker dem om folk/barn de ikke liker og bak ryggen til foreldrene. Da liker jeg bedre å vite at datteren min er opplært til å bruke ordene riktig og ikke bare fordi ordene er "forbudte", "kule" eller "sårende".

Vise fingeren er ikke et stort problem hos meg ettersom det er noe jeg gjør kanskje 1 gang per 3 år. Det skal et stort overtramp til før jeg viser den. Himling med øynene og lignende er mer utbredt.

Men datteren min vet utmerket godt hva fingeren er, den lærte hun i barnehagen. Ungene elsket å vise fingeren og kalle hverandre div ting, men de visste ikke hva det betydde i det hele tatt. Bare at det var "ulovlig" og "forbudt". Dermed gøy...

Har egentlig heller aldri vært borti problemer med ting som er spøk men som blir gjentatt og gjentatt. Har alltid tullet mye med datteren min, inkludert vannlek under tannpuss. Men forklarte pent at vi kan ha det litt gøy med dette innemellom, men ikke hver dag for da er det ikke like gøy lengre (eller at det fører til altfor mye klesvask, det fungerte også utmerket å si at hun måtte tørke det opp selv hvis hun tullet uten at alle var med på leken. Det ble fort kjedelig det). Men jeg har kanskje vært heldig og fått en liten uber-baby som forstår hva jeg sier og hvorfor selv fra ung alder? Eller kanskje hele hemmeligheten er at hun er alenebarn? Helt utrolig hvor forskjellig vi er helt fra vi er født. Fascinerende.
Jau, det er merkelig hvor fort barn tar etter. Men man skal jo være rollemodeller og barna ser veldig opp til sine foreldre, søsken eller andre. De vil jo gjerne være som dem eller kanskje enda litt bedre.

18.11.2014 kl.15:15

Huff... Samboern har lært dattera på 2 å banne...han banner hele tiden selv. Han er finnmarking og det er liksom en slags naturlig del av språket der oppe. Det er i grunnen ikke det her i Stavanger. Hørte henne si satan en gang hun lekte og bamsene ikke ville lye. "jippi". Håper ikke hun gjør det i barnehagen for å si det sånn ;)

Hallgeir

18.11.2014 kl.20:19

En klassiker av noe eldre dato - en venninne som nå nærmer seg de 60 gikk på bussen med mamma, og sjåføren spurte om vesla hadde fylt tre (Barn under tre gikk gratis - siden jeg ikke har unger sjøl, aner jeg ikke hvordan det er med denslags i dag). - Nei, sa opphavet, i den hensikt å spare noen øre (dette var altså i 1960 ...). Gjett hvem som høylydt skulle ha seg frabedt den fornærmelsen, noen uker etter treårs bursdag.

Karoline

18.11.2014 kl.22:20

Vel, en varm sommerdag mens vi var ute og grillet med hele familien jaget min bror en særdeles innpåsliten veps rundt bordet flere ganger før han endelig fikk tatt den med fluesmekken, og i det han endelig fikk den ropte han triumferende "die motherfucker!" Min lille gryte på 3 år med lange ører gjorde store øyne mot onkelen.

Dagen etter, på vei til barnehagen, traff vi på en av de andre mødrene og en av jentene i barnehagen og hun stod og studerte en marihøne på bakken og ropte på sønnen min at han måtte komme å se. Visst ville han se, han spankulerte bort og lente seg over marihønen for å se. Deretter reiser han seg opp, tar sats og hopper på marihønen mens han roper: "Die fucker!" Eg skulle nesten ønske eg var marihønen der et øyeblikk. Ka skal man si lissom?

Skriv en ny kommentar

hits