hits

Du mista meg, mamma

Unnskyld, gutten min. Unnskyld for at jeg mista deg. Jeg beklager. Jeg er verdens drligste mamma.


Drlig, skamfull mamma.



Vi var p Teknisk Museum i helgen. Mannen mtte ut et rend, og jeg ble plutselig alene med en trering og en snart femring. I en hel time!

Jeg klarte holde troppene samlet, s vidt, helt til vi kom opp i andre etasje og til telefonene. Da lp treringen den ene veien, og snart femringen den andre. Ikke det at de ikke hadde gjort det fr, men denne gangen lp treringen s langt, at da jeg endelig fikk tak i henne, var snart femringen borte. Skk vekk.

Vi lette og vi lette og vi lette.

Vi gikk fram og tilbake. Jeg frst, med et godt tak rundt Lillessters hndledd. Frst gikk vi hele etasjen fram og tilbake flere ganger. S begynte vi bevege oss nedover.

Etter en stund kom det et hyt "pling plong" over hyttalerne. N har han kommet seg ned til informasjonen, tenkte jeg og gikk mot trappene.

Vi etterlyser en mamma. Kan Marte komme til resepsjonen for hente sin snn.

Og ganske riktig. Der nede fant jeg en grtkvalt gutt med rde yne.

Du mista meg, mamma, hikstet han inn i hret mitt. Du mista meg.

Vi satt oss ned og den lille rmlingen fikk ikke to is p rappen.

Det tok ikke lang tid fr han var p beina igjen og lp rundt i gangene som en virvelvind.

Se her da, mamma. Se p denne da, mamma. Se p disse, da.

Men resten av dagen, og hele dagen etter, s han p meg med de store, bl ynene sine med jevne mellomrom, og sa med s trist og klandrende stemme som bare en snart femring kan: Du mista meg, du mamma. Du mista meg.

For lette min samvittighet, fikk han prompeslim fra butikken ved informasjonen, to is til, en plse, en Kvikk Lunsj og en eske pastiller p bilturen hjem, pannekaker til kveldsmat og pannekaker til middag dagen etter, ekstra lang barne-tv, forsinket leggetid, soving i Spidermann-kostyme, nytt sengety fordi han ville ligge i Avengers-sengetyet, selv om det eksisterende bare hadde ligget p i tre dager, en hel time med puslespill og fargelegging sammen med meg og diverse andre goder.




Hver gang han ikke fikk viljen sin, dro han frem det bl blikket og den klandrende stemmen. Likes hver gang han ville ha noe.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa unnskyld, selv om jeg inni meg tenkte at det var vel egentlig like mye hans skyld.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ga han en god klem, kysset han p pannen og beklagde, selv om jeg etter hvert skjnte at han utnyttet situasjonen til det fulle, og at han nok egentlig hadde kommet over sjokket og neppe ville f noen alvorlige senskader av episoden.

Han er en fornuftig og meget selvstendig liten gutt, s jeg tror tvert imot han vokste litt p denne opplevelsen.

N er han s stolt av den, at han forteller den til alle han mter.

Men han begynner alltid historien slik:

Vet du hva? Mamma mistet meg da vi var i Oslo. Hun mistet meg!

Har du mistet barna noen gang?

PS: For flere oppdateringer fra denne kaosmammaen, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram.

.
47 kommentarer

Jepp, mista eldstemann nr han var 3-4-5 r (23 r i dag), p ett kjpesenter. Min mor var med oss, gutten skk borte. Gikk ikke langt tid fr det plinget i hytaleren og jeg sier til min mor at n blir jeg ropt opp. Men nei da, stemmen i taket sa "Kan mormoren til .....komme til resepsjonen?" Ikke mamma, men mormor. Vet ikke om jeg hadde hy puls fordi ungen var borte eller at han heller ville ha mormora hos seg :-)

Heldigvis er ikke barnet mitt stort npk til forsvinne, men jeg foretok ett lite forsvinings nummer selv i forup da jeg var 3 r ;)

Huff, det er mitt mareritt. Jeg TROR ikke jeg har mistet de noen gang, men jeg har vel ftt hjertet i halsen et par ganger nr de har gjemt seg bak noen hyller i diverse butikker :)

Jeg var hygravid med nummer tre da min firerige datter ble skk borte mens vi var ute og lekte i snen. Jeg bare stakk s snarest innom en venninne av meg som var syk for si hei. Min datter, snn og hans kamerat var rett utenfor. Vi bodde i rekkehus, og omrdet var bde barnevennlig og trygt, men det var innrammet av to trafikkerte veier og jernbanen. Mannen kom hjem fra jobb for leite, og alle naboene var med. Vi var ferdig med de tenkelige stedene og var i gang med de utenkelige stedene. Til slutt kom storebror p seks p ringe p hos en av hans kamerater, og der satt hun p kjkkenet og spiste brdskive med Nugatti. Det er noe av det verste jeg har opplevd, noensinne!

Vi mistet 4-ringen nr han var 3..ombord p ferga til Danmark forrige sommer! Helt forferdelig flelse selv om dwt kun var 10 minutter. Var livredd for at han skulle ha kommet seg ut p dekk....grss! Han sneik seg ut en bakvei p lekeomrdet og kom seg inn i en restaurant! Verste flelsen i verden og det ble myyyyye leker,is,godteri og kos de neste dagene! :-)

Vi"mista"et barn p flgende mte. Jeg og barnets mor fulgte med p hennes snn m.rneblikk der han lp p et kjpesenter. Han var rundt 2 r.Da han lp forbi en heis, gikk heisedra opp og gutten smatt inn.Heisedra gikk igjen og borte var gutten. Vi fikk mild panikk og lp som gale til trappene, i hp om vre der heisen stoppa, det var 3-4 etasjer der...uv .

Mista guttungen nr vi var p Mallorca i sommer. Vi var i porto alcudia. Han var borte i 15 min og vi var 6 stk som leita i hver vr retning. Fikk ogs noen nordmenn vi mtte mens vi leita til titte etter han. Han var 6 r gammel. Skulle bare bort og titte p de som hoppet p trampolina med slike seler p. Vi fant han til slutt p en restaurant i nrheten. Ene servitren som jobbet der var driiit sur og kjeftet oss opp og ned. Fuckings parents etc.. De andre ansatte kom og unnskyldte oppfrselen hennes. Barn blir fort borte. Tar bare et uoppmerksomt yeblikk s poff... Han kom ogs med de ynene og sa. Mamma du mistet meg du. . Vi mistet han ogs nr vi var i legoland i fjor ogs. ☺ Begynner og bli en tradisjon faktisk at han blir borte nr vi er p ferie ☺

Bde lo og fikk litt trer i ynene av historien din. Du skriver s godt og s gjenkjennelig for oss smbarnsmdre. Vi hadde akkurat ftt lillesster da storebror p snart tre ble borte p Norby senteret i Sverige. Vi merket ikke at han var borte med en gang, fordi vi var sikre p at han var rett ved siden av oss lekte med noen hoppekuer i butikken! S da vi oppdaget at han var borte (etter et minutt ca) s spredte panikken seg. Jeg ville helst vre overalt p en gang, men vi var jo bare to foreldre og jeg mtte st ved butikken vente tilfelle han kom tilbake. Da kom det plutselig to eldre ,enn som spurte om vi s etter en gutt med Panama hatt (heldigvis hadde han p den), og de sa at han var i andre etasjen, p vei mot godteributikken i andre enden. Han hadde da tatt rulletrappa opp og gikk rolig spaserte mot godteributikken. Helt fryktls, som om det var den strste selvflge at han gikk der alene. Hahaha!

Off, den flelsen er helt grusom! Jeg mista fireringen i skogen. Vi hadde vrt p fjelltopptur og jeg kom bakerst med treringen og min store kulemage (ettringen hadde jeg allerede mistet hjemme til mannen). Nr stien gikk nedover ble eldstemann svrt s lett til beins, og i et ganske tett omrde med trr og busk hadde han valgt feil sti. Jeg kom ned i dalen og begynte rope, ropte og ropte og ropte, kunne ikke se ungen. Hrte et fortvilet rop etter mamma, og LP. Nede i gresset satt guttungen og grt, jeg hadde akkurat bevisst at jeg kunne lpe, veldig fort, i hygravid tilstand, og han kikket seg stadig tilbake da vi var p turer senere den sommeren? :)

Treringen ble forvrig forlatt til venninnen som ogs var med p tur. Snart skal jeg ha fire snne egenrdige unger holde styr p. Var det noen som sa tau?

hehe s godt skrevet!!!

Jeg mista min snn en gang p ett kjpesenter da han var 4 r. gjett om jeg fikk panikk, gikk fra butikk til butikk og visste egentlig ikke hva jeg skulle gjre... det viste seg etter en stund at han satt midt i ett rundt klesstativ i butikken der jeg "mistet" han, han synes rett og slett det var s kjedelig at han liksgodt satte seg der hehe ;)

Har ikke tall p hvor mange ganger jeg ble "mista" p kjpesentre rundt om i norge/sverige. Men s var det vel strengt tatt jeg som lp av grde og ikke de som mista meg hver gang ;). Har blitt ropt opp flere ganger, men de visste som regel hvor de fant meg hvis jeg ble borte, ved lekene. ;P

Var ikke s "big deal" p tidlig 90-tall ;)

Lene: Ha ha ha. Takk for den, liksom :-)
Fantastisk historie!

Helen: Akk, den alderen der. De er jo s nysgjerrige og skal f med seg alt. Og plutselig er de skk vekk :)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): He he. De er flinke til gjemme seg.
Lillemann kom forresten med et kjempelurt forslag inne p Teknisk museum: Mamma, skal vi leke gjemsel.
Hah, nei tror ikke det.

Irene: Oh my. Skjnner godt at du fikk panikk.
Det er jo reneste torturen nr det gr s lang tid fr man finner dem.
Godt det endte bra til slutt.

Hilde: Ouff, skummelt miste barna p bt. Heldigvis skal det noe til komme seg ut og over rekkverket.
Men skjnner godt at du ble redd.

vej: Oj, oj, oj. For en flelse det m ha vrt se heisdrene g igjen med gutten alene inni heisen.

Gardsfrua: Nei men fy da, for en ekkel servitr. Alle kan vel miste barna sine.
Det er jo s fort gjort.
Lykke til p neste ferie da. Krysser fingrene for at dere ikke mister han da :-D

Cecilie: Ha ha ha. Herlig. For en tffing.
Hvis barna blir borte p kjpesenter er vel lekebutikken og godtebutikkene de frste stedene man br lete :-)

EventyrElin: Oj da. I feel ya. Skummelt miste dem i skogen. P Teknisk museum vet man at de til slutt dukker opp i resepsjonen. Verre i skogen. Godt det endte bra! :-)
Og lykke til med fire stykker. Tror tau kan vre lurt ;)

Turbogirl: Ha ha. Selvflgelig. Morsomt nr man mister barn og fr full panikk mens barna ikke registrerer at de har vrt mistet en gang :)

T: Fort gjort.
Jeg synes vel heller ikke det er noen krise om man mister et barn. S lenge man finner det igjen, vel og merke. Og det gjr man jo som regel.

Jeg og mannen min greide ilpet av 15 minutter rote bort begge barna p 17 mai en gang da de var 7 og 4,5....vi trodde begge at den andre hadde med seg barna...og da vi kom til bilen s manglet vi barna....det var ekstremt vondt og ekkelt lpe rundt p en diger skole og lete etter de begge to (eldstemann har downs) og da jeg endelig fant den ene s leverte jeg henne til pappaen og gikk for lete etter eldstemann...pappaen misforsto (fortsatt litt usikker p hvordan det var mulig...)og gikk for lete etter eldstemann han og...s da jeg fant eldstemann og gikk med han til bilen s var ingen der...fr mannen kom og kunne ikke skjnne hvor jentungen var hen for hu skulle jo jeg se etter mens han lette etter eldstemann...utrolig hvor surrete man kan vre nr man blir stressa nok...Heldigvis fant vi jentungen relativt kjapt etter dette ...og det at det er veldig lite trafikk i omrdet er ogs ganske greit i en slik situasjon....

Huff da! Har til dagsdato ikke mista mi ttta, men s har bare ho.

Men huske godt da pappa mista m brdrene mine, har da 3 vi velgte springe hver vr vei p en vei som gikk bde opp og ned, til hyre venstre! Vi var 5,3,2 og 2 :) minste brdrene er tvillinger

Mamma glemte meg og broren min i banken nr vi var 6 og 8 r. Hun merka det ikke fr hun snakka til baksetet og ingen svarte..Vil si det er verre glemme igjen barna sine enn miste dem av syne;)

Jeg er sikker p at det gikk bra med Lillemann! N lrte han vel at han ikke kan vente at mamma skal se ham hvis han lper fra deg i sjuhundreogstti km i timen! :)

Se p denne mammaen p linken, jeg lurer p om hun har mista barna noen gang? jeg mista i hvertfall pusten litt av lese dette! :)

http://www.aftenposten.no/bolig/Hun-lager-adventskalendere-til-alle-de-atte-barna-sine-7792726.html

Byer meg i stvet som ettbarnsmor, hehe :)

Monika T Aa(Nomana): Aj da. Snt kan skje den beste. Kjenner kaoset p kroppen nr jeg leser hva du skriver. Vet ikke helt om jeg skal le eller grte ;-)

Toria: Ha ha. Stakkar pappaen din :-)

Jinta: Huff da.
Nei, man fr vel ikke rets mor-medalje av glemme igjen barna sine heller. :-)

Linda: jada. Det gikk s bra med Lillemann. Kanskje han har lrt. Kanskje ikke. Det gjenstr se :)

Men hun kalanederdamen. Puh, jeg ble sliten bare av lese den artikkelen jeg. Byer meg i stvet jeg og, og sverger til sjokoladekalender i r.

Har "mistet" vesla et par ganger uten at hun har vrt mistet. Det vil si, jeg har hele tiden sett henne, men hun har mistet meg. Prver lre henne til at hun m flge med p meg ogs, ikke bare lpe av grde. Har funket s langt. Hun har merket at noe har vrt galt, sett seg rundt, ikke funnet meg, men s har hun lst det enten ved finne meg, eller ved f hjelp. Jobben min har vrt holde hodet kaldt og vinke nr det har vrt p tide.

En gang gikk jeg forresten fra henne med vilje. Hun var vel 1,5 r da. Hun s hvor jeg gikk og gikk motsatt vei. Jeg fortsatte g (veeeeeldig sakte), pustet rolig og overbeviste meg selv om at lite kan g galt p en gangsti hun gikk nesten hver dag. Etter en stund kom en dame og leide henne etter meg. Da kunne jeg st og vente. Generelt nr hun har prvd seg p snne ting har hun vrt tff i tryne', helt til det har kommet andre mennesker. Da kommer hun lpende til mor.

Hper dette gjr henne ansvarlig og selvstendig, men ikke nevrotisk...

Min datter lper ogs avgrde, men jeg har jo bare henne flge med p, s det gr som regel bra;) men plutselig kan hun vre borte mens jeg har sttt og fundert p om jeg skal ta med meg kjtt eller kylling i handlekurven, og da starter letingen! Heldigvis gr det relativt raskt finne hverandre inne p en matbutikk, det er hakket vrre om hun lper bort p mer strre og uoversiktelige plasser. Selv blir hun sjeldent redd, hun ser p disse turene sine som en oppdagelseferd og eventyr.

En gang, da hun var rundt 4 r stakk hun av hjemmefra ogs. Dvs. vi lekte p verandaen, men vi skulle reise p en tur den dagen s jeg mtte inn pakke ferdig og da ville hun fortsette leken ute. Det var jo greit, men da jeg s til henne var hun skk borte! vi bor p en stor plass, med skog, flere byggefelt og lekeparker hun kunne vandret i. Og jeg leita og leita, gikk frst en plass for s skynte meg hjem igjen i tilfelle hun var gtt hjem, ogs ut p ny plass igjen. Jeg var dritredd og vurderte ringe politiet. Tilslutt s jeg at hun vandra ut av et hus, da hadde hun funnet seg ei jente leke med og til og med blutt med henne hjem! Datteren min var storfornyd med seg selv og sitt eventyr, og kunne ikke forst hvorfor jeg var s redd.

Min eldste har mista oss et par ganger, og det er like kjipt som det alle andre her sier.

Men, jeg synes det er litt rart hre om de som finner 4-ringene sine hjemme hos andre? Hadde en firering (5-, 6- og til og med 7-ringer ogs for den saks skyld) dukket uanmeldt opp her hos meg s hadde jeg kontaktet foreldrene. Hvis man ikke hadde en generell avtale om at det var greit, da, men da ville vel ikke foreldrene vrt s redde heller. Mulig jeg er sr...

Martine: Jeg tror hun kommer til bli en selvstendig liten frken :-)

Julie: Ha ha. Selvflgelig.
Hun skulle jo bare leke med jenta :-)

Jeg veldig mange (kanskje de aller fleste?) har mistet et barn eller to i en situasjon lik denne. Men det jeg stusser over er at dere lette i en time? Det er veldig lenge, og mye kan skje p en time eller mindre. Gikk ingen av dere til resepsjonen lenge fr dette og ba de ansatte kalle ham opp, om hjelp fra ansatte eller andre tiltak? Jeg har mistet egne barn, men aldri lenger enn f minutter av gangen. skulle lete opp mot en halvtime eller lenger uten gjre annet ville vrt helt utenkelig. Barn forsvinner noen ganger for godt. Heldigvis svrt sjelden. Men en hel time....?!

Marte: H? Hvor leser du at jeg lette etter han i en time? Tror han var borte i rundt et kvarters tid.

Huff, n ble jeg litt sliten igjen. Du som skriver s mye om la barna f seg en vekker, ordne opp litt selv, ikke sy puter og alt det der.. Hvorfor bekrefter du da at det er ok at ungene lper som ville dyr og forventer at foreldre skal lpe etter? Ved ta dette som DIN feil.. Du, som ikke klarte lpe etter gutten, og dermed mista han. Istedetfor at gutten lp fra deg, og mista deg.

Jeg var i akkurat samme som deg, faktisk p teknisk museum. Og mtte hente en liten trevt fyr i resepsjonen. Det var ikke mye snakke om MIN feil her gitt, for det var jo han som lp fra meg. Etter litt trst og is og alt det der, ble det en ganske real realitycheck da jeg forklart at snn gr det nr unger lper fra mora si.

N er det enkelt bare minne p episoden p teknisk museum og at han m holde seg i nrheten. Den sitter enda godt i han. Men jeg lurer p neste gang for dere, om gutten forventer at du har skjerpa deg og tatt lrdom, snn at du kan passe bedre p og lpe raskere etter denne gangen?

Torleif Remme

Torleif Remme

Som hjemmevrende gjennom fire r med fire under seks r mistet jeg aldri noen av dem. Men to ganger stakk en av dem av i folkemengden. Det falt meg aldri inn definere det som at jeg hadde mistet dem. Jeg hadde gjort det jeg kunne unntatt binde alle fire fast. De stakk av for forflge sine egne tanker og ideer. Men jeg glemmer aldri den flelsen av flyte vektls i fritt fall ned i et bunnlst kjempehull mens jeg sikret de tre andre fr jeg febrilsk bekjempet en tiltagende panikk samtidig som jeg systematisk og grundig med en imponerende fast gjennomskte omrde for finne den bortkomne. Eller den enorme lettelsen av finne ungen. Ungene har heller ikke glemt hvor sinna jeg ble nr situasjonen var avklart og alle fire var like hel. Nr jeg hadde roet meg ned hadde vi en god prat om hva flelser kan gjre med en og at man m snakke sammen fr en stikker av. I ettertid gjorde de det. Da mtte jeg gi dem handlingsrom til utforske selv om det ofte gjorde vondt i pappahjerte la dem g litt p egenhnd. Man har jo ikke kontroll og det er s mange farer i verden. Litt artig n se den eldste utforskeren vrne om sine som en hnemor. Og hvor vondt hun har for la smtassen utforske sin verden. Men hun klarer nesten gi han rom, s det blir vel bedre med tiden.

karakrisere ungers utforskertrang som miste ungen og la seg utnytte av det etterp tror jeg er en kvinnegreie og nok et bevis p at menn er vel s egnet til oppdragelse og vrn av vre sm. 😉

Maria: h,nei, Maria. Du m ikke analysere innleggene mine s grundig, og sette de opp mot hverandre. Da er jeg redd du vil finne masse selvmotsigelser, motstridende meninger og mange hull :-) Jeg er bare en enkel mamma som til stadighet slites mellom tro at jeg gjr alt riktig, for s innse at jeg gjr alt helt feil. Og omvendt.
Men hvis jeg skal gi deg et godt svar p akkurat dette innlegget: Det var ikke jeg som mente at jeg mistet han. Det var hans tolkning av historien. Men i akkurat dette tilfelle, unnlot jeg minne han p at det tross alt var han som hadde stukket av.
Og du trenger ikke bekymre deg. Jeg vet ikke hva gutten min kommer til tenke neste gang dette skjer. Mest sannsynlig forventer han ikke at jeg har tatt lrdom og forventer at jeg skal passe bedre p han og lpe raskere etter han, som du skriver.
Han er en smart gutt, akkurat som femringer flest. Vi m ikke undervurdere barna vre hele tiden og tro at alt vi gjr og hver eneste ting vi sier, setter dype spor i dem og preger dem for resten av livet ;)

Torleif Remme: Selvflgelig er menn like godt egnet til ta seg av barn! Det ville aldri falle meg inn pst noe annet :-)
Ellers var det vel egentlig ikke jeg som karakteriserte forsvinningen som at jeg mistet han. Det var hans egen versjon. Jeg var aldri i tvil om at det var han som hadde stukket av ;)
'

Hvis det hadde vrt en av mine som hadde stukket av p den mten hadde han ikke ftt mye kompensasjon for det. Hadde ftt beskjed om at n mistet jeg deg fordi du stakk av og ikke gikk sammen med oss snn som avtalt, s da lrte du at det ikke var lurt og ikke gjr det igjen. Hadde n ikke ftt belnning for stikke av. Kanskje det e eg som e altfor streng... Men det e vel ikke snn kjempelurt belnne barn for adferd som en ikke vil at de skal fortsette med... Nr det e sagt, s driter jeg med loddrett ut p hva som er lurt og ikke lurt gjre med barna med jevne mellomrom s her sitter jeg i glasshus som det holder! ;)

Hei igjen :) Ikke meningen overanalysere for finne hull og selvmotsigelser. Det er bare det at du skriver s bra og jeg leser bloggen med en slik innlevelse at jeg noen ganger blir skikkelig stressa av lese. Det er s flashback til da ungene mine var enda mindre at jeg blir faktisk sliten av plutselig vre tilbake p teknisk museum. Spes nr jeg i tillegg leste det slik at det nrmest var du som fikk skjennepreken for ikke klare henge etter. Det minner meg om samme bjrnetjeneste-feilen jeg selv gjorde, ved ikke klare sette grenser og krav for egen velferd i livet.

Maria: He he. Jeg skjnner hva du mener :)
Og takker for gode rd. Jeg er vel litt begge deler. Jeg er som regel veldig flink til sette grenser for mitt eget velbefinnende. Men s trkker jeg uti bjrnebrsjen andre ganger ;)

Kjenner jeg fikk klumpen i halsen igjen bare av lese alle de her historiene. Vi mistet eldstemann i dyreparken i Kristiansand, nrmere bestemt kardemomme by for de lokal kjente. Han var 3 1/2 r nr dette skjedde. Vi hadde sett forestillingen, s hadde han spurt s mange ganger om f ta trikken. Trikkefrer syversen hadde fortalt Sander at trikken hadde pause under forestillingen. Derfor bestemte vi oss for ta trikken s fort forestillingen varer slutt. Sander lp bort til trikken i avslutningsangen holdt p slutte av, jeg brukte litt tid komme meg opp p beina (hy gravid), mens min mann la p sprang bak han. Siden forestillingen var slutt var det jo et hav av mennesker som reiste seg p en gang. Jeg lper snn halvveis bortover, ser min mann er helt stiv i blikket. Sander er ikke med trikken, jeg finner han ikke sier han. 2 vennepar er med oss med familie. Vi sprer oss leter alle mann. Etter 20!!! Min, fant mannen til venninnen min han. Da hadde til og med trikkefrer syversen og politimester Bastian vrt med p leteaksjonen. Sander var helt rolig han lurte p nr vi skulle ta trikken. Han hadde gtt rett forbi trikken,uten se den,fulgt skinnene igjennom hele kardemomme by for lete etter trikken. Hjerte mitt banket normalt igjen og kynnerene begynnte og avta. n kan vi le av det, men fy s redd jeg var.

Linda: Oj oj oj. Skjnner godt du fikk litt hy puls da!
Bra det endre godt da.
Tff gutt du har, forresten ;)

Her har jeg lik trening p unger og valper; flg med p mor ellers blir du redd og alene ;)

Trikset da er srge for tidlig at i diverse situasjoner hvor ungene(eller valpene) er i sin egen verden, og man ser at det er trygt, s gr man kjapt ute av syne. (Feks. bak en stolpe p butikken nr det gjelder barn, bak et tre i skogen nr det gjelder valper e.l.) De fr en liten skrekk, men resultatet er at de faktisk holder ye med hvor de voksne er. Praktisk nr bde barn og voksne har et lite sideblikk, s slipper man forsvinne. Og ekstremt praktisk med hunder som da ikke stikker av fordi da blir jo mor borte ;)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram