Burde jeg savne barna?

24.11.2014 - 21:27 23 kommentarer

Nå har jeg vært borte fra mannen og barna i sju dager. 

Jeg får nesten litt dårlig samvittighet her jeg henger i hengekøya under appelsintreet i hagen. Ikke fordi jeg er borte på en tidagers egotripp. Ei heller fordi mannen har barna alene.

Nei, jeg kjenner jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke savner barna.

 




 

Jeg mener, å være borte fra dem en dag eller to er helt greit. En langhelg likeså. Men å være borte fra dem en hel uke uten å savne dem? Hva er det for noe?

Jeg har aldri vært borte fra dem så lenge før. Det lengste er tre dager, i fjor, da jeg var på jentetur til Danmark.

Da jeg dro hjemmefra for en uke siden, hadde jeg egentlig ikke så lyst til å dra. Ti dager uten mann og barn! Ti dager! Men jeg dro.

Jeg savnet barna allerede på toget inn til Oslo. Og da jeg kom til Gardermoen, var jeg helt sikker på at dette kom til å bli en skikkelig krappy tur. Så sovnet jeg på flyet.

Da jeg kom frem til leiligheten, forsvant både savn og bekymringer. Oh la la, så herlig. Mamma på tur. Ekte husmorferie. Og sånn har det vært siden.

Jeg gikk meg en tur her om dagen. Sola skinte, det var 20 deilige grader og vinden rufset meg svakt i håret. Da fikk jeg en sånn intens lykkefølelse. Du vet, disse lykkeøyeblikkene som kommer som kastet over deg helt uten forvarsel. De kan komme mens du spiser middag med familien, sitter i bilen på vei til jobben eller mens du dytter en full handlevogn gjennom matbutikken.

Følelsen varer aldri lenge. Maks et par minutter, og så forsvinner den.

Jeg snakker med barna nesten hver dag på Skype. Og jeg vet at de har det helt topp. De koser seg med faren sin, som for øvrig er verdens beste far. Selv om han bare pusser tennene deres i ett minutt. Og tar ulltøya over t-skjorta til Lillemann, selv om jeg har sagt til han hundre ganger at hvis ulla skal ha noen som helst effekt, må den være innerst mot huden.

Det skal bli godt og se både mann og barn igjen. Og hvis jeg lukker øynene og tenker på hvor godt det skal bli og knusekose barna og snuse inn duften av gamle matrester fra håret deres, så kjenner jeg at mammahjertet slår et par ekstra slag.

Men nå skal jeg kose meg de tre siste dagene, og bare nyte sol og alenetid, helt uten barn. Og uten dårlig samvittighet.

Savner du barna når du er borte fra dem?

 

 

PS: For flere antisupermamma-oppdateringer, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

   
.


23 kommentarer

Victoria Wisløff

24.11.2014 kl.21:40

Håper du har hatt en fin mandag!

Kaja

24.11.2014 kl.22:07

jeg savner ikke barna når jeg er vekke. For jeg vet at de har det så fint. Jeg var borte i 8 dager for litt over en mnd siden. Barna koste seg hjemme med pappa. Utrolig nok gikk det veldig fint, selv om jeg hadde mine tvil. Jeg tenkte også at jeg kom til å savne de såå mye og var helt på gråten da jeg leverte de i bhg før jeg skulle dra. Men så kom jeg meg på flytoget, og savnet forsvant i takt med avstanden hjemmefra. Jeg hadde mest skyldfølelse over at jeg koste meg med gode middager og øl til kvelds og ikke savnet noen ting. Men så kom jeg hjem og da fikk jeg se to veldig glade barn og en enda mer fornøyd pappa og etter at 8 dagers savn veltet over meg, ble alt som normalt igjen. Kos deg på tur og nyt dagene med fri!! De tar snart slutt..

Therese

24.11.2014 kl.22:15

Jeg leste på bloggen din en gang noe om å først ta surstoffmasken i flyet på seg selv for så å hjelpe barna. Dette har jeg tenkt ofte på og det er absolutt viktig å prioritere seg selv. For å kunne være den beste du er, gjelder det å få mulighet til å hente seg inn litt!

Du får nok av tid til å kose med ungene når du kommer hjem ;) Èn gang skal jeg gjøre akkurat det samme, bare håper det ikke blir så lenge til!

NYT DET!

Js

24.11.2014 kl.22:25

ingen dårlig samvittighet nei... Kos deg du. Vel fortjent!

Mannen og jeg dro en uke på bryllupsreise, vekk fra barn på 1 og 3. Jeg trodde jeg skulle komme til å grine hver dag. Og jeg klarte heller ikke å bestille reise mer enn 4 dager før vi dro. Det ble litt sånn, nå eller aldri. Men da vi enda kom oss av gårde, var det helt fantastisk. Bare koste meg hele uken, og viste at barna hjemme hadde det bra. Og vet du, den beste underholdningen hele ferien, var alle små barnsforeldrene rundt oss på hotellet, de styrte og stelte og fikk vel nøyaktig nada tid på solsenga. Om vi flirte mye oss i mellom, for vi vet at det hadde vært oss med unger på tur. Nei vet du, noen ganger er det lov å bare nyte litt fri og ferie, uten barn, og uten dårlig samvittighet.

aja

24.11.2014 kl.22:53

kos deg skikkelig - du vil bli en uthvilt mor som kommer sterkere tilbake og kommer til å om mulig bli enda gladere i dem. Kan da hende de digger å ha pappaen for seg selv litt og ?:-)

Lisbeth

25.11.2014 kl.00:43

Synes ikke du skal tenke på å savne de i det hele tatt jeg Marte! Bare nyyyyyyyt:)

Jeg har alltid vært den mammaen som ikke har savnet når jeg har vært på tur uten sønnen min. Kanskje fordi jeg har vært alenemor med aleneansvar hele tiden bortsett fra annenhver helg og to uker hver sommerferie. Jeg mener foreldre må lære seg å være borte fra barna og nyte det!

Stella

25.11.2014 kl.10:02

Ja, jeg savner barna mine når jeg bortreist. Det lengste jeg har vært borte fra 5-åringen min var for 2,5 år siden. Da var jeg 6 dager i New York og jeg gråt en skvett hver kveld av intens lengsel. Og hun lengtet etter meg også selv om hun hadde det kjempe trygt og fint sammen med pappaen sin! Jeg må nevne at jeg hadde det fantastisk i NY. Men, ja jeg lengtet. Så for meg er det uforstålig at du ikke lengter etter barna dine. Men vi er alle forskjellige.

Linda

25.11.2014 kl.10:27

Jeg savner også gutten min hvis jeg er noen dager borte fra ham, selv om både han og jeg har det fint. Det ligger liksom i hodet, uansett, selv om jeg klarer å slappe av. Jeg har også bare ett barn, men jeg tror da at flerbarnsforeldre kan savne barna like mye som oss med bare en. Vi er bare ulike, alle sammen! Nyt ferien! :)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:09

Victoria Wisløff: Det har jeg. Takk, takk :-)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:10

Kaja: He he. Så deilig å kunne nyte en ferie uten at den blir ødelagt av savn. Klart vi savner barna våre, men det betyr ikke at vi går og tenker på det hele tiden :)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:12

Therese: Tusen takk.
Ja, det stemmer at jeg skrev noe sånn en gang. Så gøy at du husker det da :-)
Men du har helt rett. det er viktig å ta vare på seg selv først, slik at man er i stand til å ta vare på barna sine.

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:14

Js: Ha ha ha. Så gøy. Er det ikke deilig å se andre småbarnsforeldre styre på når man selv endelig har barnefri :-)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:15

aja: Takk, takk.
Ja, jeg tror de storkoser seg med pappaen sin. Uten en mamma som går rundt og kjefter over møkkete sokker i sofaen :-)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:15

Lisbeth: Helt enig!
Viktig å kose seg uten barna også :)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:16

Stella: Ja, vi er alle forskjellige.
Tipper det var godt å komme hjem til jenta di etterpå :)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.11:17

Linda: Takk. Det skal jeg gjøre :)

Cissy

25.11.2014 kl.14:12

Ser at det er flere som skriver at de ikke savner barna når de er på tur - fordi de vet at barna har det bra. Men da handler det jo mer om å bekymre seg/ikke bekymre seg. Man kan jo savne noen selv om man vet at de har det bra. Savn og bekymring er to helt forskjellige ting. Å savne noen, vil jo si at man vil være sammen med en person (for de som må ha det inn med teskje) ;)

For meg er det litt todelt når jeg er borte fra barna. Jeg savner dem, og tenker at jeg vil ha dem hos meg. Men på en annen side klarer jeg å nyte tiden alene, og kose meg der jeg er.

Ingvild

25.11.2014 kl.14:19

Min usentimentale fireåring sier d slik hvis jeg spør om han har savnet meg: nei, jeg liker deg, men jeg har ikke savnet deg. Har sans for den!

Casa Kaos

25.11.2014 kl.14:27

Cissy: Jeg tror det er lettere å være borte fra barna uten å savne dem så lenge man vet at de har det bra.
Men man kan selvfølgelig savne dem da også :)

Casa Kaos

25.11.2014 kl.14:27

Ingvild: ha ha ha. Har fått servert den noen ganger jeg og :)

Kara

28.11.2014 kl.10:54

Takk for at du tørr å være ærlig om dette. Jeg har også dårlig samvittighet for at jeg ikke savner mann og barn når jeg er borte. Føler at det er ganske tabu, så sier det ikke høyt til noen. Jeg elsker selvfølgelig familien min over alt annet, men noen ganger er det godt å bare være Kara, og ikke mamma.

Casa Kaos

28.11.2014 kl.11:40

Kara: Det er veldig godt å være noe annet enn mamma av og til. Og det bør man egentlig ikke ha dårlig samvittighet for ;)

Eva

07.05.2017 kl.22:05

Hei.

Det er ikke ofte jeg er innom å kommenterer på blogger og spesiekt ikke på slike innlegg. Men denne gangen gjør jeg det!

Jeg jobber offshore og er borte fra min sønn 14 dager om gangen. Av og til blir det faktisk enda lenger om jeg ikke kommer meg hjem. Været kan bli dårlig eller det kan være at min avløser har blitt syk. I tillegg må jeg muligens ta ett kurs eller være med på ett møte som garantert ikke er utenfor stuedøren!

Jeg har oppdratt to gutter, 25 og 12 år. Fått verdens greieste gutter som er oppegående og selvstendige. Hvis en skal gå rundt med dårlig samvittighet for at en ikke er med barna sine hele tiden, burde jeg vert neddynget for lenge siden. Nyt ferien og kos deg. Dette har nok både du og barna dine godt av!

Skriv en ny kommentar

hits