hits

Karakterer i barneskolen

Jeg har ftt en liten snik pik p morgendagens program P bortebane p NRK. Der reiser stortingsrepresentant Hadia Tajik til Nederland og Frankrike for se p disse landenes holdninger til skole og barneoppdragelse.


Bildet er en skjermdump fra programmet.

Barn i Nederland begynner p skolen nr de er fire r, og fr karakterer fra de er seks. Tolv r gamle, velger barna videre studieretning. Da skilles elevene og deles inn i tre ulike niver. En strm frer til universitetet, en til hyskoler og en til yrkesfag.

Eller, barna velger ikke retning selv. Hvilket niv elevene havner p, bestemmes av lreren og resultatet av en test.

Barna fr ogs nivinndelt undervisning fra tidlig alder.

Rektoren p den nederlandske skolen, Wieneke Reith, rister p hodet over vrt norske skolesystem.

Hun sier:

Da jeg var barn, var det en stor gruppe, der alle elevene fikk den samme undervisningen. Enten man var for smart og kjedet seg, eller man hadde problemer med henge med. Det var veldig frustrerende. Dette gjr ikke barn lykkelige. Det beste er gi barna utdannelse p et niv som passer dem.




Hadia Tajik spr videre om rektoren ikke er bekymret for at nr s sm barn blir vurdert i henhold til deres niv, vil pvirke hvordan de ser p hverandre? At jeg er smartere enn han er, eller han er smartere enn meg?

Rektoren svarer:

Det skjer. Men s er det ogs et sprsml om hvordan eleven takler det. I lpet av alle disse rene elevene gr p skolen, fr de hele veien undervisning p forskjellige niver. De vet at de barna som er best i matte, kan vre drligere i sprk. Og s har man noen stjerner i gymnastikk og andre i kunst. S jeg tror de allerede er vant til tanken om at det er forskjeller mellom dem. Jeg tror vi trenger at barna er forskjellige, akkurat som vi trenger at folk er forskjellige i samfunnet vrt. Vi skal feire forskjellene i skolen."

Jeg synes dette er veldig interessant. Jeg liker tankegangen om feire forskjellene mellom oss. Det er vi voksne som mener barna har behov for bli sknet for annerledeshet. Mitt inntrykk er at barna egentlig ikke bryr seg s mye om det.

For det er jo ikke noe galt i at barna lrer p forskjellige mter og har forskjellige evner. At noen er flinke til pugge, mens andre lrer mer visuelt. Ei heller at noen er flink i norsk, mens andre er flink i kjemi.

Jeg mener ogs at barn ikke tar skade av bli stilt krav til, og jeg er pen for gi karakterer i barneskolen.

Men siden jeg ikke har skolebarn enn selv, skal jeg vre litt forsiktig med uttale meg. Jeg mener uansett alle barn har rett til tilpasset undervisning. Bde de som synes skolen er vanskelig, og de som trenger flere utfordringer.

Hvis du vil se programmet, gr det i morgen, alts tirsdag kveld klokka 21.30 p NRK.

Hva mener du om karakterer i barneskolen og nivinndelt undervisning?

PS:For flere oppdateringer med eller uten karakterer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.
32 kommentarer

Fantastisk!! All kudos til Nederland :) Men i Norge vil nok dette skape ramaskrik... Her skal alle trykkes inn i samme mal, og lures til tro at alle er mer eller mindre like og mer eller mindre p samme niv i alle fag/disipliner. Ungene skjnner selvsagt tidlig at dette ikke er tilfelle, og dermed har vi lagt en perfekt grobunn for annerledes-frykt og mobbing. Som blomstrer i dette konforme landet her. Vi skyter oss selv i foten men vi merker det ikke.

Etter ha hatt skolebarn en hst- m jeg bare si at barn er slett ikke opptatt av hvem som er p hvilket niv. Hvem som lese eller ei. De er opptatt av hvem som er snille og kule leke med. Og bare d d er sagt: d blir gitt og skal gis nivtilpasset undervisning i Norge, og individuelle lekser. Min datter er langt ute i andreklassepensum n, uten at hun gjr noe nummer ut av d, eller er bevisst p at hun ligger foran.

Anonym: Fantastisk. Det er akkurat snn det br vre.
Jeg sitter ogs med inntrykk av at barn er mest opptatt av om andre barn er snille og greie. Ikke hvor langt de har kommet i matteboka.

Tine: Jeg er helt enig med deg.
Vi har en grunnholdning i Norge at alle helst skal vre helt like og at annerledeshet br gjemmes bort.
Jeg synes de virker veldig fornuftige i Nederland :)

Det strste argumentet mot karakterer, egentlig p alle niv, finner man i forskning. Man har flere mter gi tilbakemlding p, der kommentarer kan vre en mte, karakter en mte og kommentarer+karakterer en tredje mte. Frstnevnte frer til kt lring, sistnevnte til noe lring, mens karakterer alene faktisk frer til mindre lring! Ergo - karakterer er det som gir minst lringsutbytte, og har ingen verdi utover for rangere elevene mot hverandre..

Elever i norsk skole har rett p utfordringer p sitt niv, men jeg forstr at det er vanskeig f til i alle tilfeller, nr man har opp mot 30 6-ringer i klassen (og flere i de hyere trinnene). Bruk heller penger p frre elever i hver klasse enn p rangere elevene mot hverandre for kunne "nivdele".

Jeg har bodd i Nederland i mange r. Har tre snner i forskjellige stadier p skolen. Eldstemann p 17 gr p tosprklig (alle fag utenom nederlansk, fransk og tysk) VWO (forberedende vitenskapentlig undervisning). Hvert barn i 6e klasse p barneskolen tar en CITO test, noe ala en stor eksamen i alle fag. Hvis du scorer hyt kan du komme inn p det nivet Christian gjr n. Det er 6 rlig og da kommer du inn p Universitetet etterp. Jasper, mellomste, scoret mindre og gr n p "verdensklasse" (hvis du liker engelsk, kultur, historie osv) HAVO (hyere akademiske forberende undervisning. Han kommer ikke inn p universitet men p en hyskole. Yngste, Beau, gr fortsatt p barneskolen og tar den store CITO testen neste r. Begge guttene trives skikkelig p det nivet de sitter p n. Christian er en gutt som elsker lre og visste i tidlig alder hva han ville bli. Jasper liker heller spille fotball med venner enn pugge tre/fire timer hver dag etter skolen. Det finner mange forskjellige studier du kan ta etter barneskolen, som to snner av venner av oss tok teaterklassen (ogs HAVO niv!). De spiller begge i serier p tv og scenen. Nabogutten har litt vansker p skolen, han gikk til en spesial skole p barneskolen og n som ungdomskole elev gr han p en koselig Skole med f elever i hver klasse (12 istedenfor 30), han elsker det er der og har blomstret opp. Det jeg vil si med dette lange inlegget er at alle barn fr tilbudet de trenger. Vi er alle forskjellige og verden trenger folk som tenker utenfor boksen. Ingen av ungene har hatt vondt av f karakterer, fikk de en drlig karakter pugget de av seg selv. Unnskyld for den lange og rotete reaksjonen, skriver p iPad 'en som ikke skjnner bret av norsken min ;-). Ha en fin kveld.

Tine og casa kaos: like muligheter for alle, ikke at alle skal bli like. Du skal kunne n like langt uavhengig av konomisk, sosal, familir osv bakgrunn. sitte her og pst at "Alle skal bli like" forteller meg at her er det mennesker som baserer seg frst og fremst p synsing. Beklager, men jeg blir provosert. Hva med f.eks lese generell del av lreplanen? Hva med foholde seg til grunnene til at vi gjr som vi gjr, som heldigvis er mer forskningsbaerte enn politiske?

Jeg sier ikke at skolen ikke er politisk, selvsagt er den det sll den tid vi har det styresettet vi har. Anonym retting er f.eks en sak som utelukkende er politisk , begrunnet i synsing, der prinsipper msn er enige om (og har bakgrunn i forskning for hevde) at gir lring blir ignorert pga populisme.

Jeg er absolutt for dele hver aldersgruppe opp i flere niver, men karakterer i barneskolen? Nei det synes jeg er g for langt.

det er faktisk ille nok f karakterer p ungdomsskolen. Nr jeg startet i 8.klasse (jeg gr 1 ret p vgs n), tenkte jeg ikke s mye over dette med karakterer, jeg gjorde mitt beste og ingen kunne forlange mer enn det. Og det gjorde ingen heller. S kom jeg til 9. Klasse, tok ting mer serist og brukte mer og mer tid p skolearbeid. Etter 9. Klasse var bde mat&helse og musikk avsluttende, s de var jeg veldig bekymret for. Nr jeg kom til 10. Klasse tok jeg igjen ting enda mer serist, jeg godtok aldri at det gjre mitt beste var bra nokk. Jeg var heldig da, klarte avslutte ungdomskolen med et hyere snitt enn de fleste p skolen min (ganske liten skole, rundt 25000 innbyggere i byen hvor jeg bor). Jeg gr n 1 ret p vgs. Jeg bruker ALL fritiden min p lekser. Her er heldigvis matte delt opp i niv. Det gjr at de som faktisk ikke er like gode som andre fortsatt har sjans til oppn gode karakterer. Men uansett. Jeg bruker som sagt all fritiden min p lekser. Hver dag. Mandag til sndag. Imellom 4 og 7 timer bruker jeg p skolearbeid HVER dag. Men n prioriterer jo jeg det slik da, de som har venner og aktiviteter de deltar p fr jo selvflgelig ikke brukt like mange timene. Poenget er, at krav, ja det skal settes til barna, men de skal motiveres. IKKE dras ned. For helt rlig. Hvilken elev nsker f drligere karakter enn medelever? For det var like jvlig i 8. Klasse som det er n. Og hva med oss da, vi som faktisk ikke er gode i noen ting? Vi som ikke er fotballstjerner, kun fr 6 i matte og naturfag og aldri kommer seg opp til 5 i norsk? Skal vi bare sitte der da, p barneskolen ogs? S jo, elever bryr seg ogs om karakterer. Etter hver prve var det sammenlikning p ungdomskolen. S gi karakterer til barn, det synes jeg ikke noe om.

Jaaa!!! Endelig noen som har skjnt det! Jeg har tre gutter som har helt forskjellige utgangspunkt p skolen, og jeg skulle virkelig nske at alle var i grupper der de flte at de mestret det de holder p med!To av mine gr n p skole i Spania, og etter det jeg har skjnt s lrer de mellom 5-7 klasse n spansk etter niv. Mine gutter er nybegynnere, men fler allerede at 5. klassingen min har lrt mye mer spansk n frem til jul, enn hele ret i fjor! De er flere i samme bt, og han slipper stotre seg frem i klassen foran bde spanske elever, og elever som kan sprket flytende. Skulle gjerne sett at det var samme nivinndeling i norsk, matte og engelsk ogs. Da hadde kanskje minstemann ftt guts og tlmodighet til lre seg lese? Om han fikk sitte sammen med andre p samme niv, og ikke i en klasse hvor alle kan det, unntatt han... Norge er god p mye og et bra land, men absolutt ikke best i alt. Vi har mye lre!

Flge gjerne hverdagen min: http://realhousewifespain.blogspot.com.es/2014_12_01_archive.html

Nivinndelt undervisning er det vel knapt nok noen som er i mot, men karakterer i barneskolen er derimot svrt omdiskutert. Selv er jeg sterk motstander av karakterer i barneskolen. Jeg har barn i norsk skole p 11. ret, og de siste rene har jeg blitt enda sikrere p at jeg nsker vente s lenge som mulig med karakterer. Dette til tross for at mine barn klarer seg bra p skolen, og ogs lar seg motivere av karakterer.

Ja, barna vet hvem som er gode og drlige p skolen, men det er MYE tffere f beviset rett i ansiktet i form av en karakter. For de som er flinke, og som faktisk har mulighet til f gode karakterer, er karakterer motiverende, men for dem som aldri vil kunne oppn gode karakterer, kan karakterer vre fullstendig drepende for motivasjonen. Det er faktisk ikke slik at de som er drlige i matte ndvendigvis er gode i norsk eller gym. Noen vil aldri oppn gode karakterer, og hva skjer da med motivasjonen?

Men det kanskje viktigste elementet for meg, er at etter min erfaring medfrer karakterene et s sterkt fokus p vurdering at det gr ut over lringen. Det m gjennomfres s og s mange prver hvert semester for ha grunnlag for sette karakter. Elevene fr ikke lenger norskoppgaver som skal gjres hjemme og som kan jobbes litt med, fordi det er fare for at de kan hente en oppgave p internett eller fr hjelp, og de kan derfor ikke f karakter p slike oppgaver. Fokuset blir vurdere barna, ikke gi dem ndvendig kunnskap for livet.

Elevene m f tilbakemelding p arbeidet sitt og p nivet sitt, men dette br vre konstruktive tilbakemeldinger som hjelper dem videre, som gir dem arbeidsoppgaver spesielt for dem jobbe med for forbedre seg innenfor sitt eget potensiale. En tallkarakter som kun sammenligner dem med en norm, er ikke en slik tilbakemelding, og er i beste fall en hyggelig premie, og i verste fall nok en bekreftelse p at du ikke duger sammenlignet med alle de andre.

Har selv gtt p nederlandsk skole, og vi fr ikke karakterer p samme mte som i Norge nr vi er seks r gamle. Vi fr en nivoppfylling, i tillegg til en grundig beskrivelse av hva en er flink til, bde det sosiale og det faglige. Jeg skulle nske dette var tilfelle i Norge, der man som barn kan lese tilbake til hva man er flink til. Nr jeg flyttet til Norge som 10-ring synes jeg det var dumt at vi bare fikk poengsum p matteprver, ingen tilbakemelding p hva jeg var flink til. Dette stagnerte min lring, der jeg fr flte jeg var flink til ting, og der jeg fikk tilpasset lremateriell til mitt niv. Her i Norge mtte alle vre p samme niv, og de som var drlige fikk mest oppmerksomhet. De som var gode og fikk ting til mtte bare sitte vente, noe som gjorde at jeg synes skolen ikke var s gy som jeg opplevde den i Nederland.

M si jeg er litt forbauset over dere som er mest negative til det norske systemet, det er faktisk nivinndelt undervisning her ogs. Jeg tror helt sikkert at vi kan bli flinkere til ta vare p ulikheter og til la de som er skoleflinke f utfolde seg.

Men det nederlandske skolesystemet er ikke uten feil. Noen barn er "late bloomers". Har en nederlandsk venn som fortalte meg at hans bror tok denne testen og ble fullstendig feilplssert, kom i den gruppen som skulle bli hndtverkere. I voksen alder viste det seg at han slett ikke passet til dette og vedkommende ble deprimert og jeg vet ikke hva.

Vi kjenner vel alle noen som ikke var stjerner p barneskolen, men som senere hevdet seg og sikkert ogs det motsatte. Det at man er skoleflink som barn br vel ikke bety at man m bli akademiker? Jeg var selv en av de flinkeste i klassen p barneskolen , men valgte g en annen vei enn universitetet.

For meg er argumenta FOR karakterer utelukkande praktiske; Enkelte utdanningsinstitusjonar insisterer kanskje p eit straumlinjeforma og simpelt vurderingssystem for ta inn studentar/elevar.

Som det har blitt nemnd tidlegare her, syner forskinga at karakterer ikkje har positiv innverknad p lring (samanlikna med andre tilbakemeldingar har dei negativ effekt).

Mine personlege erfaringar bde som elev og lrar ser ut til bekrefta det: Karakterer tek fokuset fullstendig bort fr den tilbakemeldinga som faktisk betyr noko og skal staka ut vegen vidare for eleven.

Det hender at talkarakterer er ein motivasjonsfaktor - men sjeldant. Ein sjeldan gong iblant fr eleven ein karakter som ligg i det retta spennet mellom opplevd eigeninnsats og hpet om noko betre. Men stort sett er der vel ingenting spesielt interessant med f det du forventar? Det er deprimerande f drlegare karakterer enn forventa, og gode karakterer signaliserer at eleven ikkje treng justera kursen.

Som lrar er eg oppteken av at elevane skal ha merksemda retta mot *kva* dei meistrar og *kva* dei br jobba med i det enkelte faget; ikkje at dei skal "finna sin plass" og identifisera seg med eit bestemt fagleg niv. Difor er eg imot karakterer, srleg p barnetrinnet.

Bra innlegg! Jeg mener at rammer og rlighet gir en strre trygghet og mulighet til akseptere seg selv som man er, fremfor ureelle krav og press.

Man kan senke/heve "toppnivet" til hvert individ og ke sjansen for oppn mestringsflelse!

Jeg vil tro at det som er viktig, nivinndelinger eller ei, at barnet fr hjelp til bygge selvtillit og en sunn tankegang til takle bde kritikk og vanskelige situasjoner, de er jo ikke til unng.

Jeg synes at du i dette innlegget synser for mye, og baserer deg alt for lite p forskning. I mine yne burde du i det minste ventet til du selv fr skolebarn fr du uttaler deg om skolen. At vi skal feire forskjeller er vel og bra, men jeg tviler p at karakterer i barneskolen er veien g, og det virker som om de fleste fagpersonene som uttaler seg her er enige i det.

Det norske skolesystemet lukker ynene for at barn er forskjellige. Selv om det er lovplagt med tilpasset undervisning, er dette som oftest bare praksis for de svakeste. Etter min mening ville det utgjre en forskjell om lrerne s svart p hvitt (alts karakterer) hvem som l foran gjennomsnittet. Dette ville gjort det enklere gi tilpasset undervisning (snakker av egen erfaring). S ja til karakterer fr ttende klasse! Kanskje ikke helt fra 1. av men gjerne 2. eller 3. klasse...

Jeg er overbevist om at en slik inndeling hadde vrt midt i blinken for meg da jeg gikk p skolen. Jeg kjedet meg ofte i timene, spesielt p barneskolen, fordi jeg alltid var frst ferdig med lesing, regning osv. Jeg fikk "kva las du no"- bker som jeg kunne arbeide med mens jeg ventet p de andre, men da jeg var ferdig med den serien i fjerde-femte klasse, var det ikke noe opplegg for meg og evt de andre som ogs var litt foran de andre i klassen.

Det vil alltid vre noen som ligger foran, bak eller midt p treet innenfor et klasserom, og det m jo vre bedre at man er i en klasse der alle fr dekket "behovene" sine? Jeg var tidlig klar over at jeg nsket hyere utdannelse, og skulle gjerne sett at jeg ble pushet mer p skolen, og hatt mer tilrettelagt undervisning. Istedenfor satt jeg kjedet meg og himlet med ynene fordi noen i klassen 'var s trege'.

Mine ssken er mer praktisk anlagt, har dysleksi og har aldri vrt srlig interessert i skolen, s da de fikk praktisk tilrettelagte timer p videregende niv, fikk de endelig bekreftet at de ikke var dumme, men at de lrte bedre nr de ikke satt bak en pult i klasserommet. Personlig er jeg utrolig lite kreativ og ikke srlig praktisk av meg, s jeg ville heller lese meg til svar, diskutere i grupper osv, mens sskene mine helst ville lre gjennom mekke p motorer, vre i skogen eller lignende :-)

Hei. Kjekk blogg!

Eg nsker ikkje karakterar p barneskolen - fr dei kjem til 8. klasse. Karakterer fortel ikkje borna kva dei m gjere for bli betre ut i fr det utgangspunktet dei har. Ein 2ar eller ein 5ar er eit tal, som eg meiner skaper "vinnarar" og "taparar" - om ikkje i ordets rette forstand. Det borna vre treng er individuell tilbakemelding og vurdering for lring. Dei m f tilbakemeldingar p kva dei gjere bra og kva dei m gjere for at det skal bli betre. D er det ikkje nok med ein poengsum, eit "bra jobba" eller ein karakter. MEN for f til dette, m det vere frre pedagogar per born. Dei som styrer landet, vil ha i pose og sekk. Dei skal ha betre skular, skre hgare p PISA - samtidig som dei skal spare pengar. Der gjer dei ein alvorlig feil.

Ein pedagog kan ikkje gje individuell tilbakemelding og vurdering for lring for 30 elevar fleire gongar i veka. Dersom han set ein karakter p til dmes ei skriftleg innlevering, veit eleven d kva han m gjere for skrive enda betre neste gong? Mi meining er at svaret er nei - elevane som fr 2, vil tenkje at dette kan eg ikkje for eg gjorde mitt beste og fekk likevel 2. Medan eleven som fekk 5, tenkjer at dette er eg god p. Eg treng ikkje anstrenge meg for bli betre.... Men alle kan bli betre - ut i fr det utgangspunktet dei har! Og det er der norsk skule m setje inn sttet! Meiner eg.... :)

Norske klasser er 30 unger p vidt forskjellige steder, der tre stykker fungerer og resten domineres av den voldelige utagerende gutten, eller dronninga blant jentene. Lrere som stikker nesen sin i absolutt alle ting de har null kompetanse p og som truer og sladrer til dertil egnede myndigheter om de treffer p noen de mener er utenfor malen. Eller ikke kan fikse med vanlig hersketeknikk.

Etter VG er ungene ferdig utdanna i ingenting jeg sier og gjr blir hrt noen steder, ikke noe av det jeg mener er viktig, alle de tingene jeg kan betyr null og resten har jeg ftt stryk p og kommer ingen andre steder enn NAV med.

Men herregud, ALLE SKAL MED. Det kan vi jo skryte p oss.

Lina: Jeg er lrer og jeg tror ikke du skjnner problemstillingen.

Ja, iflge opplringsloven, s har alle elever rett til undervisning p "sitt niv", men samtdig, s er alt i norsk skole lagt opp til at alle skal passe inn i samme mal. I mange tilfeller, s blir det da firkanter i runde hull.

Enkelte elver sliter veldig, og trenger tilpasset opplring, og noen er s skarpe at de ikke blir utfordret. Vi har da en skole der nivet ligger snn midt imellom og to veldig store grupper faller utenfor. Enig at nivdeling kan vre skummelt, men det er faktisk den eneste lsningen om en vil ha tilpassing av opplringen

Det er allerede lovfestet at barn i Norge skal ha individuell opplring. Slik har det vrt i mange r.

Problemet er at skolen har alt for f ressurser til kunne gi slik opplring.

Inger Lande Bjerkmann

Inger Lande Bjerkmann

Jeg synes det er veldig skremmende at studieretning velges nr barna er 12 r!

Barn p 12 er ikke modne nok til gjre slike valg. Kompetanse og ferdigheter kan dessuten utvikles sent hos noen og tidlig hos andre.

Det norske skolesystemet er en av grunnene til at jeg ikke har planer om returnere til Norge (bor n i Nederland), men jeg synes likevel ikke det nederlandske skolesystemet er s mye rope hurra for. En ekstradimensjon til nivinndelingen som sikkert kommer av nederlandsk kultur og nok kunne vrt annerledes i Norge er at nivinndeling frer til helt undvendig stigmatisering. Dessuten er det ikke s veldig flytende overganger mellom nivene, snn at hvis noen plutselig skulle ftt en god lrer for eksempel og f ynene opp for skolearbeid s er det ikke gitt at du med en gang blir oppgradert til det neste nivet. Det skal likevel sies at det gr an overfre til universitet f.eks etter et r p hyskole og fra yrkesskole til hyskole etter ett r.

Da jeg gikk p ungdomsskole i Norge gjorde de det til et poeng blande "sterke" og "svake" elever snn at de sterke kunne hjelpe de svake og det var utrolig effektivt. Det var utfordringer bde for de som skulle hjelpe og de som skulle bli hjulpet. Det er dessuten mer motiverende for prestere at du har "klart det" sammen med kompisen eller venninnen din. Heller bruk sterke elever som en ekstra "kompetanse" for heve de svakere elevene enn holde igjen p en side samtidig som du haler og drar for harde livet p andre siden.

At barn er forskjellige og at skolesystemet m ta mer hensyn til disse forskjellene i undervisningen er jeg helt og holdent enig i. Alle er ikke flinke i alt, og jeg ser ingen hensikt i presse alle gjennom en trang sluse. Det jeg derimot er svrt skeptisk til er gi karakterer i barneskolen. Vi vurderes p absolutt alle plattformer og presset kommer fra alle kanter. Selv som ungdom og voksen kan de uendelige vurderingene og det enorme presset bli for mye til tider, noe den kende tendensen i mentale lidelser, og sykemeldingstallene bekrefter. Hele livet dreier deg om prestere, prestere og atter prestere. Dette er verken sunt eller ndvendig i mine yne. Livet br ogs handle om andre ting. Gode verdier, medmenneskelighet og engasjement. Ved gi karakterer p arbeid allerede i barneskolen, forsterker man prestasjonspresset og andre aspekter blir viet mindre plass. Det er absolutt ikke retningen g etter min mening. Hvorfor er det hele tiden om og gjre vre best? Holder det ikke gjre en god innsats og vre fornyd med det? Trenger vi alle disse streberne for at samfunnet skal g rundt? Nei, jeg tror ikke det..

Jeg er selv akkurat gtt ut av videregende. Hvordan skolegangen er i Nederland kan jeg forst er en mte tilpasse elevene p, slik at de fr gtt der de "hrer hjemme" p nivskalaen. Likevel syntes jeg det er alt for dumt at dette skal bli avgjort i en alder av 6 r... En av mine eldre brdre var en aktiv gutt som trente mye i all sin barndom. Han gjorde riktignok leksene sine, men var kanskje ikke den ivrigste i en alder av 6 vil jeg tro. Senere gikk han videre p idrettslinje og fikk etterp tatt realfag (som han ikke fikk gjennom idrettslinja). Han studerer n maskiningenir.

Si han i en alder hadde blitt klassefisert som en som ikke kunne gtt p universitetet, mens han strste nske var nettopp gjre det i senere alder..? Det blir jo helt feil. I Norge velger vi selv retning etter ungdomsskolen. Vi m selv legge ned innsats p et likt grunnlag som alle andre. Ut fra den innsatsen kan vi komme inn p universiteter og studier en nsker seg.

Ja, selvflgelig vil det alltid vre noen som ikke har karakterer gode nok for nskede studier. Men ikke la de f sjansen til prve seg ville vre helt feil i mine yne.

Jente, 19 r

I Norge har vi store skoler med over hundre elever i hver klasse, og vi har sm skoler med under hundre elever tilsammen fra 1.-10. trinn. For meg er det da logisk tenke at ikke alle skolene skal opperere likt nr forutsetningene er s forskjellige.

En liten skole vil trolig oppleve et slikt karaktersystem belastende. Ta Digermulen skole for eksempel, dette er en veldig liten skole i en liten bygd i Lofoten. Denne skolen er leksefri, og dette oppnr di enormt gode ressultater med. Men de har ogs flere lrere per elev, og har en helt annen forutsetning for godt lringsmilj enn det en stor skole i Oslo vil ha. Da tror jeg at p slike store skoler vil et system som Nederland har virkelig vre et godt redskap til kunne se hver enkelt ellev.

At dette skal avgjres s tidlig som seks r, er bare absurd!

Marte vers: i Norge har vi INGEN skoler med 100 elever i hver klasse. 100 p hver trinn, vanlig, men at det er 100 p hvert trinn er IKKE det samme som 100 i hver klasse.

To ting!

1. Man m ikke forveksle det at alle skal vre like, med at alle br f like MULIGHETER. Jeg blir trist nr folk ironiserer over "alle skal med". Er ikke det... positivt? At alle skal f like muligheter, og at ikke toget skal vre gtt nr barna er 12 r?

2. Utfordringen i norsk skole er at det er for mange elever per lrer. Det "hjelper" lite med karakterer i barneskolen dersom det er det eneste de fr! Tilpasset opplring fungerer kun med nok ressurser.

Mye kommentarer nedover her, men jeg har ikke lest alt. Vil likevel slenge inn min mening, og den er at nivdelt og tilrettelagt undervisning er jeg helt for, men karakterer er det verste som finnes for lring. Jeg hatet det alltid selv, selvom (evt: fordi) jeg alltid fikk gode karakterer. Har lest en del om karakterer og lring i senere tid og det meste tyder p at karakterene er hemmende rett og slett fordi de er en form for vurdering. Dersom en finner glede i selve lringen er det en enorm ressurs, som rett og slett fremmer interessen for lre mer. Karakterer fungerer som enten straff eller belnning, og ingen av delene har noe med lring gjre i mitt syn.

Ble veldig begeistret av programmet. Flott at du tar debatten. Min mann og jeg har ofte sagt at vi bor i feil land iforhold til hvordan skolegangen er. Slik vi er vant til er det mange som ikke aner hva de skal gjre/hva de vil bli og velger feil utdanning for s ta fag omigjen som voksne. Med tester og rettledning som i Nederland vil barna kunne blomstre fordi de gjr ting etter evnene sine. Det gis med dette rom og credit for ulike egenskaper som alle er ndvendige i et samfunn.

Jeg gr p ungdomsskolen, og har noen meninger om denne saken. Jeg synes at man ikke skal ha karakterer p barneskolen. Etter hvert som barneskolebarn blir strre, blir faktisk miljet forandret. Plutselig blir alle opptatte av hvor smart du er, og snn. Nr du begynner p ungdomsskolen, blir det strre press. Det gjr at vi prver gjre det bra, i hvert fall de fleste, men det er selvflgelig ikke alle dette gjelder. Jeg vil si at skolesystemet i Nederland er bedre enn det i Norge p noen mter. Det med velge retning, det er faktisk ganske smart. Selv vet ikke jeg hvilke linjer jeg vil g, og jeg er ganske sikker p at jeg ville kommet lengre hvis jeg hadde ftt et eget niv, snn som i Nederland. Ingen er like, alle er ulike. Ingen er like flinke i alt, selv om vi skulle nske det. Det m vi akseptere. Det mangler i samfunnet vrt.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram