hits

Helt middelmdig

Uansett hvor mye vi strever for bli gode foreldre, tror jeg vi alltid bare vil vre helt middelmdige.

Uansett hvor godt vi leser oss opp p barnepsykologi, setter oss inn i pedagogikkens verden, legger til rette, organiserer, passer p, lager regler, setter grenser, gir kjrlighet og prver gjre alt riktig, vil vi aldri bli perfekte foreldre.

Enten man velger en oppdragelse med regler, grenser og krav, eller om man velger en litt mer avslappet oppdragerform med f regler og mye frihet.


Helt middelmdig. Men god nok!

Uansett om vi leker med barna, ikke leker med barna, underholder dem, lar dem kjede seg, kjrer dem rundt til diverse fritidsaktiviteter, lager prinsesserom, lar dem klatre i trr, ikke lar dem f klatre i trr, bruker flere tusen kroner p julegaver til dem, kjper brukt i julegave, gir dem ull i julegave(!), er avholds, tar et glass vin foran barna, reiser p safari i sommerferien, drar p hytta i sommerferien, blir hjemme i sommerferien.

Jeg tror ikke det er mulig gjre alt riktig. For hva er egentlig riktig? Og finnes det noe riktig nr det gjelder barneoppdragelse?

Jo da, vi kjenner til noen grunnleggende ting, som at barn trenger mye kjrlighet og omsorg. Og vi vet at vi ikke skal la babyen ligge alene p stellebordet, at barn under tre r ikke skal ha honning og at vi ikke skal drikke oss full nr vi er sammen med barna.

Men jeg tror at uansett hvor mye vi strever for vre gode foreldre, er vi likevel bare snn midt p treet.

Det er en skremmende tanke. Men kanskje er det nettopp middelmdighet som er det beste?


Mye bra her. Men noen perfekt mamma blir jeg ikke.


Den franske filosofen Elisabeth Badinter, er forfatter av boka The Conflict. Der hevder hun hardnakket at barn trenger rammer og disiplin, og at vi slappe foreldre her i nord skaper sm tyranner ved vre s unnvikende i barneoppdragelsen.

Likevel, da hun ble spurt av Hadia Tajik i programmet P bortebane p NRK forrige uke, om hva slags mor hun selv hadde vrt til sine tre barn, svarte hun:

Middelmdig. Jeg tror at jeg, som et overveldende flertall av alle mdre, har gjort alt jeg har kunnet, har gjort feil og har gjort ting jeg angrer p i dag. En mor er menneskelig og begrenset, og man kan vre en bedre mor for ett barn enn for et annet, og det er mye man ikke kan forst hos et barn. Enten man er norsk, fransk eller afrikansk er det det samme - vi er alle mdre som kan ta feil. Enten man er den type mor som gjr alt for barnet sitt fordi hun er redd for gjre barnet frustrert, eller en streng mor, vil man uansett bare vre middelmdig. P det punktet tror jeg at Freud hadde rett: en oppvekst er alltid mislykket.

Hva tror du? Er vi bare helt middelmdige?

PS: For flere middelmdige oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.
28 kommentarer

Nr det str p som vrst, og jeg fler meg som verdens dligste mamma, trster jeg meg med hva bestevenninas mor sa "du skal se det blir folk av dem til slutt" ;-)

Jeg kjenner at jeg ikke bruker energi p vre en bedre mor enn jeg er, og jeg hadde faktisk ikke tenkt p at man brukte s mye energi p vre best fr jeg oppskte blogglandia. Hva er det for en greie det skulle vre best og p topp hele tiden?

Jeg lser noen ting helt ok, noen ganger helt bak ml og andre ganger snn midt p treet. Men, jeg prver snakke med poden om de gangene jeg bommet, jeg forteller nr jeg kjenner at lunta er kort og s hper jeg at han har ftt en barndom med god erfaring, hvor han har flt seg elsket og at han respekt for foreldrene nr han er voksen.

men, jeg lurer p om jeg mistet noe i fdselen, nemlig det sikte mot stjernene for meg eller barna her.. og er det dit vi skal s tar vi det jammen skritt for skritt.

Jeg tror det er bedre vre middelmdig mor enn vre perfekt mor, og selv de dagen man fler seg som verdens verste, tror jeg man er god nok! :-)

Det er s ofte eg skulle s inderlig nske at eg strakk mer til enn eg faktisk gjr. Men s er sprsmlet..om foreldre gjr alt riktig hele tiden, hvordan er det da vre barn og mestre at en ikkje klarer alt? Er det rom for gjre feil, snn egentlig, for barn, dersom voksne gjr alt perfekt? Tror ogs ungene lrer mye av tabbene vre og det vi gjr feil..ihvertfall om vi trr vre rlige med de og si at n gjorde vi noe dumt. Hvis vi tler gjre feil og innrmme det, lrer barna ogs det. Tror eg ihvertfall.

Dessuten har du avbildet Ulvund sin bok og eg liker godt det han sier i starten av boken, brukte faktisk nettopp det sitatet i en semesteroppgave nylig.

"ingen ser ut til vre opptatt av det mirakulse faktum at de fleste barn blir helt normale selv om de vokser opp med foreldre som takler omsorgen og oppdragelsen av egne barn helt forskjellig. Det m bety at det er mange veier som frer frem til en normal utvikling og at det ikke finnes en fasit p hva som er den beste mten oppdra barn p."

Er nok mye sant i dette. Det viktigste for meg er ikke at alt skal vre perfekt, men ha mye tid sammen med barna mine, og da prioriterer jeg det. Andre prioriterer annerledes, og det respekterer jeg. Jeg har det uansett mye bedre, og det tror jeg barna mine ogs har det, hvis jeg har mindre stress i hverdagen. En god dag er en dag med lite kjefting og stress. Mye stress frer ofte til mye kjefting. Jeg har et lite nske om at du i en av de gode innleggene dine, kan ta opp dette med fysisk vold mot barn. Jeg vet ikke om det er noe unntak i min svigerfamilie, men der ser det ut til at riste sine egne barn nr de er ulydige, er helt greit. Jeg mener det er g langt over grensen!! Om en har s lite tlmodighet at en m ty til dette, mener jeg at det m tas grep innad i familien. Er en s sliten at en eksploderer for den minste ting, ja s dropp den turen og sett heller p en film til barna s du fr roet deg selv noen hakk. Ikke perfekt, men en bedre lsning enn la sinne g ut over egne barn p en fysisk mte. Jeg har s stor sans for innleggene dine, og fokus p det uperfekte. Vi er alle uperfekte, det er menneskets natur. Du skildrer det s fint og konkret. Jeg har aldri vrt i tvil om at du vet hvor grensen gr, men jeg tror dessverre det ikke er helt klart for alle.

Takk for et flott innlegg!

Kanskje littegrann utenfor tema, men jeg mtte bare sende deg denne! Det handler uansett om at livet for det meste er helt ok - og ikke svimlende lykke hele tida! :)

http://www.ingentingodd.no/interior-med-skrift-pa/

Det blir n folk av de fleste ungene likevel. vre fornyd med vre middelmdig m vre ti ganger bedre enn alltid fle seg utilstrekkelig. Det viktigste er vel at hver og en finner sin mte, for stort sett vet man best selv hva som fungerer for seg og sine barn.

Under TRE r? oooops!

Jeg tror det fleste gjr sitt beste. Jeg har spurt mine voksne snner om ting jeg skulle gjort annerledes og har konkludert med at jeg gjorde det jeg trodde var riktig og det beste jeg kunne i som mamma . I ettertid og som klokere og med mer erfaring ser jeg tilbake og skjnner at ting kunne vrt gjort annerledes. Ikke s streng p inntider , brukt mer tid p lekser osv.

Men i veldig mange situasjoner ser jeg igjen meg selv n snnene forklarer, snakker med og tar sine barn p ferie og aktiviteter , juleforberedelser , i samvr med andre. Da smiler jeg for meg selv og tenker de har plukket opp det beste fra sin barndom.

Malin: He he. Og det stemmer jo som regel veldig godt :)

Nann Karin: Hres veldig fornuftig ut.
Jeg tror heller ikke jeg har det genet ;)

Irene: Det tror jeg og. Man er som regel mye bedre enn man tror :)

Veronica: Helt enig med eg i at hvis foreldrene gjr alt riktig hele tiden, s kan det fort bli vanskelig for barna gjre feil.

Den Ulvund-boka, er egentlig en av de bedre jeg har lest. S den hrer egentlig ikke hjemme i den haugen der :)

Kari: Du, det med sinne og vold mot barn har jeg faktisk p blokka mi. Det kommer et innlegg om det i nrmeste fremtid. Vet ikke om det blir fr eller etter jul.

Ellers er jeg helt enig med deg i at det viktigste er unng stress. Stress frer s fort til kjefting og frustrasjon, for alle parter.

Linda: Ha ha. Den var morsom! :-)

K: Nemlig. Flelsen av vre utilstrekkelig og en drlig mor, er ikke noe god.

Helene N: Nei sren, var det ett r?

Farmor: Herlig! De fleste av oss er gode nok, selv om vi gjr feil hele tiden :)

Selvflgelig angrer jeg p at jeg blir sint og urimelig om jeg selv er sliten og lei, eller at jeg lar barna f ha ipaden i senga istedenfor lesing og synging om jeg selv er trtt p kveldstid. Eller at jeg krangler/diskuterer med mine nrmeste mens barna er tilstede. Men samtidig fr barna oppleve at jeg ogs er menneskelig.

Da jeg var barn trodde jeg at min mor var perfekt, og at hun aldri hadde gjort noe galt, verken som barn eller voksen. Derfor turte jeg heller ikke komme til henne om jeg hadde gjort noe galt eller rota meg oppi noe. Jeg fikk ogs helt angst for komme hjem med middelmdige, og i alle fall drlige, karakterer. S jeg tror at det er bra for barna se og f vite at vi voksne heller ikke er feilfri, og at vi ogs har vrt igjennom mye rart, fordi at det da kanskje blir lettere for dem komme til oss om det er noe samtidig som de kanskje har bedre tro p at vi faktisk har gode rd komme med, fordi vi faktisk har kommet oss igjennom mange av de samme "problemene" som dagens barn og ungdom kommer over.

S kanskje er det slik at vi middelmdige foreldre faktisk er de perfekte foreldrene? ;)

Det "perfekte" finnes ikke som en egen standard, og godt er det! Her i huset er det stv i krokene og ofte mat fra Toro, men jeg hper og tror jeg er mer enn en middelmdig mamma for det. I jobben min er det uakseptabelt vre middelmdig. Jeg nsker sette meg hyere ml enn det profesjonelt. Da blir det rart sl meg til ro med det middelmdige overfor barna mine. Strekker jeg alltid til? Nei. Kunne jeg gjort ting bedre? Absolutt. Men middelmdig? Nei, det hper jeg dog ikke :) Jeg vil heller snu p det: Det er da ikke ndvendigvis middelmdig ikke vre perfekt! Heldigvis.

Innlegg etter mitt hjerte:) Man legger hyest krav til seg selv og som regel er det undvendig. Man m huske og kose seg med barna mens de er sm og ikke bare "studere for jobben".Ingen har bruksanvisningen, uansett hvor mange selvhjelpsbker man har skrevet. Man m fle p seg selv hva man syntes fles riktig og ikke vre redd for vre "middelmdig".

Hei!

S fin blogg :-)

Jeg bruker mye energi og tanker p barneoppdragelsen av snnen min. Vi foreldre er nok litt strenge med oss selv og tror at alle andre er bedre foreldre med mer energi, mer oppmerksomhet og aktiviteter i hverdagen. Jeg tror p filosofien om at litt av alt er det beste, at regler er godt for skape rutine og trygghet, men at man mest av alt skal vise barna omsorg og kjrlighet med vre tilstede, gi kos og lytte til hva de har si.

Vanskelig at det ikke finnes noen fasit, men som regel gr ting bra til slutt!

Trine - www.klisjehjemmet.no

Julie: Ja, jeg tror faktisk det. At de middelmdige rett og slett er de perfekte ;)

Hennie: Det er sant. Det ligger mye mellom middelmdig og perfekt. Det er vel mellom der et sted jeg ogs nsker ligge. :)

Yvonne: Nemlig. Jeg vil heller vre en middelmdig mor, enn en som bruker mye tid og ressurser p lre meg vre perfekt :)

Trine: Hres ut som du har funnet en fin middelvei.
Dessverre, eller kanskje heldigvis, finnes det ingen fasit. Vi m bare prve og feile :)
Og ja, det gr som regel bra til slutt.

Man er ofte sin egen verste kritiker, har selv brukt (og bruker) mye energi p tenke over oppdragelsen av barna mine. Det vil alltid st igjen yeblikk som man angrer p, som man nsker man hadde taklet annerledes. Men jeg hper og tror at det viktigste er innrmme for barna at av og til tar mamma/pappa feil og gjr feil, og si unnskyld. Vi er bare mennesker :-)

Min mor sa en gang at hun skulle nske hun hadde prioritert litt annerledes i oppveksten til meg og mine ssken; hun skulle nske hun hadde tatt seg mer tid til oss, og heller latt husarbeid og andre 'distraksjoner' vre. Det er noe jeg selv jobber med i forhold til egne barn (eplet faller som kjent ofte ikke s langt fra stammen) :-)

shild: Ja, man er som regel sin egen verste kritiker.
Alle gjr vi feil. Men det viktigste er, som du ogs skriver, at man kan si unnskyld. :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram