hits

Grensels oppdragelse

Oooh, grensels oppdragelse. Det er vel noe av det verste man kan finne p som forelder.

Hrer vi om noen som driver med grensels oppdragelse, smatter vi tre ganger, rister p hodet og trekker yenbrynene godt opp i panna mens vi ruller med ynene og tenker: Drlige foreldre. Alle barn trenger grenser og regler. Ikke sant?

Og jo mer utfordrende barna er, jo flere og strengere regler m til.

Vel ? M det egentlig det?


Skyldig i grensels oppdragelse.

Min lille, store femring er full av energi og temperament. Som de fleste femringer, egentlig. Men jeg mistenker at min Lillemann har litt mer energi og litt mer temperament enn gjennomsnittet. Nei, han har ingen diagnose. Han er en helt vanlig fem r gammel gutt. Men han er eksplosiv. Og han er utfordrende. P godt og vondt.

Er han glad, er han glad i hele seg. Helt ut i fingertuppene. Er han lei seg, er han lei seg i hver eneste fiber i kroppen. Og er han sint er han ogs sint helt fra trne og opp til tuppen av de hvite hrstrene p hodet.

Han er veldig sta, voldsomt viljesterk og utrolig selvstendig. Han er fryktelig nysgjerrig. Han vil ha svar p alt, og han nyer seg ikke med svar som: Fordi jeg sier det! Eller Fordi det bare er snn!

Han er ogs bde morsom, smart, empatisk, hjelpsom og veldig kosete. Jeg digger han!

Men han er allergisk mot grenser og regler som ikke virker fornuftig i hans lille verden. Hvorfor kan jeg ikke spise med fingrene? De kan da vaskes! Og hvorfor i alle dager m jeg sove i pysj? Jeg sover da like godt i t-skjorte og strmpebukse.

Fr jeg ble mamma tenkte jeg, som s mange andre, at grenser, regler og konsekvenser var veien g. Klart barna m ha det. Det er jo bare vre konsekvent. Og ikke vike en tomme, for da har barna vunnet. Regler og konsekvenser. Det er det som skal til.

Oh Yes. Jeg kan alt om barneoppdragelse!

Jeg lrte fort at min lille mann ikke reagerte p regler, grenser og konsekvenser helt slik som mange andre barn gjr. Jeg lrte ogs han har s mange og sterke flelser i den lille kroppen sin, at det ofte blir vanskelig for han sortere og hndtere dem.

Hvis jeg bare pser p med flere regler, flere grenser og flere konsekvenser, blir han veldig frustrert. Og han blir enda staere, enda sintere og enda mer lei seg. Og han skjnner ikke hvorfor han ikke fr det til.

Det handler ikke om manglende motivasjon fra hans side. Alle barn vil i utgangspunktet gjre det riktige. Alle barn vil vre grei. Det finnes ikke slemme barn. Motivasjonen er der. Han vil s gjerne. Men han fr det bare ikke helt til.

Hvis du har et barn som har problemer med lese og skrive, s ber du ikke barnet om skjerpe seg og innfrer enda flere regler og konsekvenser dersom barnet ikke fr det til.

Nei, du hjelper barnet til forst bokstavene og sette dem sammen til ord og setninger, slik at barnet til slutt klarer lese og skrive.

Det samme gjelder for barn som er ekstra utfordrende og som ikke responderer slik vi nsker p strenge regler og grenser. Det nytter ikke bli enda strengere. Det nytter ikke innfre enda flere regler og enda flere konsekvenser.

Man m hjelpe barnet til forst. Man m hjelpe barnet til sortere alle flelsene. Alle tankene. All forvirringen. Og man m hjelpe barnet til bruke all energien til noe positivt.

Jeg velger mine kamper. Kanskje mer enn mange andre. Det betyr ikke at jeg er grensels. Det betyr heller ikke at jeg har tapt. Mitt forhold til mine barn er ikke en kamp som noen vinner og noen taper. Her hos oss samarbeider vi slik at alle blir vinnere. (Ja, det hrtes litt klisjaktig ut. Men det er sant.)

Jeg har for eksempel ingen regel om at barna m sitte ved bordet og spise middag. I tte av ti tilfeller kommer de og spiser av seg selv. Fordi de er sultne, og fordi de har lyst til fortelle om hva som skjedde i barnehagen. Men de m ikke.


Noen ganger spiser de forresten middag under bordet ogs.

Min Lillemann er ogs en veldig fornuftig liten gutt. Han har alltid ftt mye ansvar, og er flink til tenke selv. Jeg er tilhenger av la barna f prve ordne opp i ting p egen hnd, fr jeg blander meg inn og ordner opp for dem. Hvorfor lage en hel masse regler nr man egentlig ikke trenger det? Dette betyr at barna mine trr feil noen ganger. Men gjr egentlig det noe da? Jeg trr feil jeg og. Rett som det er. Men jeg lrer noe hver gang.

Noe av det dummeste jeg har gjort i barneoppdragelsen, er innfre belnningstavler, der barna fikk rde surefjes nr de hadde oppfrt seg drlig, og grnne smilefjes nr de hadde oppfrt seg bra.

Som om vi hadde klistret et stort, rdt surefjes p en tavle til et barn som ikke turte g i en bursdag alene.

Nei, vennen min. I dag var du skikkelig sjenert. Du m lre deg bli litt mer utadvendt. N blir det surefjes og ingen barne-tv. Og er du er du like sjenert i morgen, blir det heller ikke noe spilling p deg etter middagen.

Snakk om skape frustrerte og forvirrede barn! Ingen oppegende foreldre ville gjort det. Hvis vi hadde et barn som var overdrevent sjenert, ville vi ha stttet barnet og hjulpet det til bli trygg i de forskjellige situasjonene der det var behov for det. Vi hadde ikke straffet barnet for vre sjenert!

Det er akkurat det samme med eksplosive og utfordrende barn. Vi m hjelpe dem til takle flelsene sine og hjelpe dem til finne andre mter reagere p.

Noen kaller det grensels oppdragelse. Jeg kaller det hjelpe og veilede barna. Samt gi barna ansvar, og stole p at de klarer tenke selv.

Jeg vet om en veldig klok mann. Han heter Ross Greene og er professor ved Harvard. Han har skrevet bkene Eksplosive barn og Utenfor og han holder foredrag om temaet. Her er en liten smakebit, for de som mtte vre interessert:



PS: For flere grenselse oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.
70 kommentarer

hei hei :) Jeg har og sett p dette med oppdragelse...og unger tydelig uten oppdragelse og folkeskikk...men jeg peker mer p foreldrene jeg da.. Ungene blir jo et produkt av de vi gir de av lrdom :) Ta gjerne en titt :) innlegget er ganske nytt og heter "Oppdra ungen din selv, Lreren og treneren har ikke tid"..

Veldig bra innlegg! Barneoppdragelse handler om s MYE mer enn grensesetting! Tilstedevrelse, skape forstelse, og samarbeid er s utrolig mye viktigere enn hvor barnet sitter nr det spiser middag o.l! Tviler p om barna dine sitter under bordet under sin egen konfirmasjon uansett :) P et tidspunkt gr enkelte ting over av seg selv uten at man ndvendigvis m ta alle kampene. Med viljesterke barn kan da hverdagen fort fortone seg som en evig kamp. Det er hverken godt for sm eller store. Kjefting, kjefting og atter kjefting er etter mitt syn verre enn litt grenselshet(om man kan kalle det for det)i ny og ne innenfor husets 4 vegger. Jeg overraskes stadig over hvor nedsettende enkelte foreldre snakker til sine barn. Empati lres i hvert fall ikke igjennom hverken belnning, straff eller kjefting. Her kommer det heller aldri noen belnningstavler inn i hus.

Jss, i dag skrev du rett til meg! Jeg kommer selv fra et hjem der det var svrt tydelige grenser og klare konsekvenser. Det funket utmerket p meg. Jeg gjorde aldri noe galt, og var et veldig medgjrlig barn. Det har vrt naturlig for meg kjre samme linjen overfor mine barn, men n er jeg s sliten, s lei av kjefte, s trist av min egen utilstrekkelighet som mor, og s inderlig trtt av befinne meg i en konstant krigssone i mitt eget hjem, at jeg har tatt meg selv i glemme litt den kjrligheten jeg egentlig fler for mitt mellomste barn. Hun er bare 3,5 r, men hun er.. Vel... Akkurat som du beskriver din snn. Hver eneste gang jeg har skt rd fra familie og venner, fr jeg hre at jeg m vre bestemt og vise hvem som bestemmer. Jeg har sagt at det ikke virker, men ser at de tenker at det er meg som lar meg tvinne rundt treringens lillefinger. Det var godt for meg lese innlegget ditt, og de bkene skal jeg definitivt lese! Takk :-) Kanskje jeg kan finne en ny vei, uten fle at jeg taper ansikt?

Alle er forskjellige og vi trenger forskjellige grenser. Min eldste er en utpreget ansvarsfull gutt og har alltid trengt klare regle og regler er til for flges. minstejenta er et skikkelig flelsesmenneske som lever alle flelser ut til det fulle og takler ikke masse regler. Hun m vi ta det litt som det kommer med. Begge er snille, hflige og herlige personligheter selv om de oppdras p veldig forskjellige mter.

Dette traff meg midt i hjertet! Er du sikker p det ikke er min fem r gamle gutt du beskriver? Hva sier de forresten i barnehagen hans? For her opplever de det som et problem at han er snn, og det gjr vondt i mammahjertet... :-(

Det du skeiver er logisk. lre barna hvordan og hvorfor er kjempeviktig! Men hvorfor ikke lre barna hvorfor spise ved bordet? Du er jo da ettergivende og lrer ikke barna. Det funker sikkert for deg, problemet er nr barna skal ut i veden og fakrisk M forholde seg til andres behov. Noen ganger kan man ikke, med hensyn til medmennesker, ikke velge bort "en kamp". Hvordan er dine barn da rustet til takle mtte forholde seg til disse grensene?

Min 5 ring skriver jeg regler sammen med, det som er viktig for meg og henne. Kjempestas for hun fler seg da involvert i bestemme :) henger p kjleskapet og m minnes p iblant. Du er flink Marte!!

Barnehagelrer

Barnehagelrer

Bloggen viser ei reflektert mamma. Bra! Liker bloggen din, og leser det meste, sjlv om eg ikkje er enig i oppdragelsen din. Men heldigvis; oppdragelse har jo ingen fasit! :-)

Ang.tavler med smilefjes syns eg du hadde elendige eksempler i denne bloggen... Hper for guds skyld ingen foreldre med vettet i behold gir eit barn surefjes for vre sjenert!!!

Hj meg gr dei rde surefjesa i sppelbtta,og s bruker me smilefjes for motivere barnet ved f.eks pkledning og pottetrening. Virker superbra her!!

Mamma til 3 gutar

Mamma til 3 gutar

Hmmmm... Ja det var verkeleg drlige dmer p korleis bruke belnningssystem.

Uansett oppdragelse; barn treng tryggleik. Barn skal ikkje bere noko ansvar; dei er ikkje i stand til det. Ofte er utagerende adferd eit signal om utrygghet og uvisse p korleis handtere ulike situasjonar. Det gr FINT an ha reglar for utfordrande barn, det handlar vel meir korleis ein utfrer det. Ein kan ha reglar, samstundes som ein gir masse kos,tryggleik og kjrleik.

Hugs at me skal ruste barna vre for delta i resten av samfunnet, saman med andre barn og vaksne. Nr skulen str for tur; korleis er det for nokon som ikkje er vant med reglar? Her er ikkje akkurat tett vaksenkontakt.

Les det som Geriatriks tilrr.

Eg likar veldig ofte dine gode blogginnlegg; men akkurat her skuffa du meg. Eg har ogs barn; tre gutar. Ein av dei som dine - dei to andre heilt annleis. Alle har same reglar. Dei taklar dei ulikt- og d m m som foreldre sttte og hjelpe dei ulikt. Men dei skal alle ut i det same samfunnet som eg tenkjer krev evne til ta imot beskjeder fr vaksne (anten ein syns d er ein god beskjed eller ikkje), god bordskikk, innordne seg i ei gruppe, vente p tur +++

Kanskje hadde du gode intensjoner med innlegget, men dma dine framstr for meg som veeeeeldig lite gjennomtenkt.

Er frstegangs med termin om et par dager, og har klokelig lrt holde kjeft om barneoppdragelse, for jeg begynner skjnne hvor mye jeg ikke vet. Likevel har man jo noen tanker om hvordan man selv nsker gjre ting :-) En viss grad av grenser og regler m man jo ha, men det m da vre fornuft i dem ogs.. hvis barna ikke forstr hvorfor reglene eksisterer, s er de enten meningslse, eller s m vi hjelpe dem forst. Er helt enig med gutten din - hvorfor skal man absolutt sove i pysj?! Tror hverdagen blir utrolig slitsom om det er snne ting en skal bruke tid og energi p....

Vi har en del ulike foreldretyper i vr omgangskrets, og jeg fler meg mye mer "vel" sammen med de som lar ungene uttrykke flelser, stille sprsml og protestere. Det ligger jo i menneskets natur?! Mange foreldre virker vre s redde for at barna skal vre sinte og frustrerte, s de straffer dem for slike flelser eller prver "snakke dem bort". Jeg hper jeg fr til lre mine barn at det er lov til vre sint og frustrert, men at det finnes strategier for takle slike flelser!

Har i mange situasjoner lyst sprre foreldre: Ville du tlt om noen gjorde dette mot deg? Jeg vet jo at nr jeg selv er frustrert s m jeg f utlp for det p en eller annen mte - og jeg er voksen! Barn har ikke de samme verktyene som oss. Dette gjelder mange andre ting ogs - jeg ville for eksempel aldri akseptert om noen tvang meg til spise mer nr jeg er stappmett, og jeg ville blitt regelrett knust om mannen min bare hadde GTT fra meg nr jeg grter. S her i huset blir nok det en slags gylden regel - jeg vil behandle mine barn slik jeg selv nsker bli behandlet.

Jeg er s enig og uenig. Er helt med p hvordan du skildrer barnet, har et barn som gr helt inn i samme beskrivelse. Straff og surefjes har ingen hensikt.

Jeg har likevel ikke tro p skru ned forventningene til "5-rig oppfrsel", og "grensels oppdragelse". Ingenting er s stigmatiserende for et barn og fle at det fr srbehandling og blir stilt lavere forventninger enn andre barn. Jeg tenker her p gutten selv og hans selvflelse. Slikt kan lett flge med i bde barnehage og skole, og vil ikke gagne gutten. Det verste jeg ser er barn som raser i skole, og voksne som sttter rundt og ubevisst bekrefter en slik oppfrsel. Med tanken bak "han er jo bare snn, kan ikke forvente mer av han/henne).

Leste nettop en studie som viste at bare 40% av barnevernsbarn fullfrer videregende. rsaken l i at de hadde mistet troen p seg selv fordi ingen andre hadde troen p at de skulle klare seg. Du m ikke undervurdere dette, eller barnet ditt. Ha tro p at han klarer akkurat det samme som andre barn, bde av grenser og forventninger

Geriatriks: Visst er det foreldrene vi m se p. Men ikke bare. Barn har ogs et medfdt temperament. Men det er opp til foreldrene oppdra barna med det temperamentet og den personligheten de har.
Bra innlegg du har skrevet forresten! :)

Kari: Nemlig! For noen barn funker den typiske oppdragelsen med regler og grenser helt fint. For andre, m man skreddersy en oppdragelse slik at man fr det beste ut av barnet. Og foreldrene!
Jeg har vrt gjennom hele den mlla med kjefting og en negativ spiral som ikke gjorde noen av oss noe godt.
Og ja, jeg regner med de har kommer opp fra under bordet innen konfirmasjonen. Ellers kan det bli et artig selskap :D

Mosken: Det hres akkurat ut som meg for noen r siden. Og hjelpes, det er s slitsomt. Jeg fikk ogs alltid hre at jeg mtte vre strengere. At jeg mtte vre med konsekvent og vise hvem som er sjefen.
Gjett om livet vrt ble bedre nr jeg sluttet med det. Ikke minst for gutten min. Han har jo blomstret! Og er ikke det egentlig det viktigste?
Lykke til med jenta di! Jeg hper dere finner en lsning som fungerer for dere begge :)

Trine: Nemlig! Hvorfor tar s mange det for gitt at barn som ikke har masse grenser og regler blir ufordragelige? Det stemmer kanskje p noen. Men ikke p alle! Barn er veldig forskjellig. Og det hadde nesten vrt litt rart dersom en oppdragelse virket p alle :)

AMEN! Flott innlegg. Den gammeldagse "gjr det fordi jeg sier det" funker heller ikke p mine ganske s autonome barn. Men vet du hva, jeg har ogs, som deg, brukt utrolig masse TID og ENERGI og SAMTALER p guide energien og virketrangen i riktig retning. Ikke med straff/belnning, men med stole p at mine barn er kompetente og vil klare seg helt utmerket. Vi har grenser p kosthold, leggetid, hvor mye leker man skal f, oppfrsel mot andre, sitte i bilstol og slikt. Selvflgelig. Men jeg henger ikke over barna mine med korrekser til enhver tid, jeg lar dem krangle, utagere (hjemme) og finne ut av ting. Og vet du hva? Det gr s bra! Den eldste gr i frsteklasse, og jeg fr helt strlende tilbakemeldinger fra lrere og AKS-ansatte. Smbarnstrassen er borte, det er samarbeid for alle penga. Ogen trygghet og selvtillit som kommer av at vi har latt henne finne ut av ting p egen hnd og stolt p astrid lindgrens prinsipp om kjrleik, kjrleik, og kjrleik - s kommer folkevettet av seg selv.

Det er ikke slik at alle barn er like. Noen har mye strre behov for andre for leve ut sin selvstendighet og vilje, og i smbarnsrene kan det vre ekstra utfordrende fordi det er s mye de rett og slett ikke kan f gjort alene og p egen hnd. Jeg tror at denne typen barn trives mye bedre nr de blir eldre, og fr flere utfordringer. Min datter trives i hvert fall s utrolig mye bedre p skole/aks enn i barnehage, hvor hun klaget over at hun ikke lrte noen ting.

Som foreldre fr man brynt seg veldig p denne typen barn, men jeg tror og har erfart at du fr en veldig pay off etterhvert som de blir strre. De omfavner verden, er positive til aktiviteter, kaster seg ut i ting, er pen mot mennesker - og dette er viktige egenskaper!

Marie: Han fungerer veldig godt i barnehagen. Vi fr bare positive tilbakemeldinger derfra.
Vi hadde en periode da han var tre r, da han slo de andre barna. Men det gikk over. Skjnner at det er vanskelig f snne tilbakemeldinger. Det er fryktelig vondt.
Fler du at du kan snakke med de ansatte i barnehagen da?

Silje: Her er jeg helt uenig med deg :)
Barna mine oppfrer seg srdeles fint ute blant folk. Det er nesten litt irriterende. Det er jo ingen som skjnner hva jeg klager over :D
Det forteller meg at de fint klarer skille mellom hjemme og borte, og at de skjnner at de m sitte ved bordet og spise nr de er p besk hos andre, selv om vi ikke har strenge regler for det hjemme.
Vi m ikke undervurdere barna vre. De er ofte smartere enn vi tror ;)

Lise: Det var kjempelurt!
Det m jo vre lettere flge regler man selv har vrt med p utforme :)

Barnehagelrer: Smilefjes funker helt sikker mye bedre enn surefjes :)

Mamma til 3 gutar: Jeg tror du misforsto innlegget mitt litt. Vi har absolutt regler. Men ikke p alt. Jeg velger mine kamper og plukker vekk regler som ikke har noen intensjon.
Og s viser det seg at snnen min fungerer helt fint ute i den store verden. Det er kun hjemme vi har denne utfordrende atferden. Det forteller meg at jeg har valgt den riktige lsningen for han :)

Jeg likte veldig godt dette blogginnlegget. Mange sier at du m ha regler, for hvordan vil barna dine bli rustet for fremtiden hvis du ikke har dem. Jeg fler at endel av dere misforstr innlegget. Det er jo ikke slik at Casa Kaos ikke har regler, men hun velger sine kamper. Hun har heller aldri sagt at hun ikke har troen p gutten sin, men at hun gir han utfordringer han kan mestre, noe som faktisk er veldig god pedagogikk. Dette bygger gutten opp, og jeg tror det vil fre til at han nsker ville mestre mer av andre ting i fremtiden, og da er han moden for takle andre regler. Jeg er selv inne i en fase hvor alt blir nei nei nei, det er ikke lov..... er ikke noe koselig for noen, og tenker da at er det virkelig s viktig at barnet lrer ikke hoppe i sofaen, ikke spise ved bordet... osv.... Jeg er temmelig sikker p at hvis barna forstr at hjemme er det slik men andre steder ikke, s skjnner de det veldig godt. Barn er utrolig smarte.

Jeg bare digger bloggen din!!

Kerri: Amen! Her er du inne p noe jeg virkelig brenner for. Hvorfor er mange foreldre s redd for barnas sinne? Klart barna m f vise de negative flelsene sine ogs. Det skulle da bare mangle. Stakkar barn som m g rundt og vre lykkelig hele tiden.
Lykke til med termin! :)

Maria: nei, jeg har ikke mindre krav eller forventninger til snnen min. Han skal ikke ha noen srbehandling.
Men han trenger hjelp til sortere flelsene sine. Og det fr han :)

ingvild: Helt enig med deg! Barn er forskjellig. Jeg stoler p at de aller fleste foreldre vet best selv hva deres barn trenger :)

Nei, jeg fler ikke at jeg kan snakke med de ansatte i barnehagen - det er de som snakker. :-( Jeg har prvd forklare hvordan han er og hvorfor, men jeg nr ikke frem. De ser bare "problemet".

Monica: Takk! Jeg bare signerer det du skriver her, jeg :)
Ja, barn er smarte. Og de skjnner utmerket at det gjelder andre regler borte enn hjemme.
Tenk om det var snn at barna ikke klarte skille mellom hjemme og barnehagen. Da ville enebarn aldri lre seg vente p tur, for det trengte de ikke hjemme.

Marie: Vanskelig situasjon. Synd du fler du ikke blir hrt. Er det noen andre du kan sprre om hjelp, kanskje?

Dette blir litt ved siden av temaet ditt, men jeg bare lurte p noe i forhold til at du sa at Lillemann ikke har noen diagnose. Har dere utredet han eller vurdert utrede for noe? Eller stolte dere bare p at oppfrselen hans kom av hans naturlige temperament?

Jeg har selv en datter p 2,5 r som tidvis er veldig vanskelig hndtere, og enkelte dager fr vi henne ikke til g, hun bare springer eller hopper. Med flere i familien med ADHD ble vi jo litt bekymret, men har forelpig sltt oss til ro med at hun kan konsentrere seg og leke fint innimellom, s da er hun nok bare litt vilter av seg. Allikevel ligger det jo litt i bakhodet om dette er noe vi burde ta tak i (spesielt nr det str p som verst)..

Til LilyTG: Jeg ville vrt mer bekymret om jeg hadde en 2,5 ring som ikke hoppet/lp - jeg tenker at barn i den alderen skal vre i konstant bevegelse. Min datter var ogs slik da. N som 6,5 r, er hun en av de roligste i sin klasse

LilyTG: Nei, vi har ikke utredet han p papiret. Men vi er s heldig, eller uheldig, alt etter som hvordan man ser det ;) at vi har flere barnepsykologer i nrmeste familie som kjenner gutten godt. Det er ingen tegn p ADHD eller andre diagnoser. Annet enn at han er veldig aktiv og viljesterk.
Tror ikke det er noen vits i utrede noe fr det evt. blir et problem i forhold til hjemmet, barnehage eller skole. Ut fra det lille du skriver, synes jeg jenta di hres helt normal ut. Men er du i tvil, synes jeg du skal ta kontakt med noen som kan hjelpe dere :)

Til Ingvild: Joda, sklart skal de vre aktive, og det har hun alltid vrt, s hadde det vrt alt s hadde jeg ikke vrt bekymret i det hele tatt. :) Det var bare en av tingene jeg dro frem..nr jeg skrev at hu var veldig vanskelig hndtere s gikk ikke det spesifikt p at hun var aktiv, men mer p hennes oppfrsel generelt.

Hehe..ja, kommer vel an p hvordan man ser det om man synes man er heldig eller uheldig ha barnepsykologer i nr familie, tenker det fles litt som begge deler. :) S bra at han er frisk og rask!

Ja, utifra det lille jeg skrev s virker hun nok normal, og det er hun forhpentligvis ogs. Jeg liker bare ikke utdype s veldig p internett, tok det egentlig bare mest med fordi jeg lurte p hvordan dere tenkte da det var mest slitsomt hos dere. :) Vi snakket med helsestasjonen, og de var ogs litt usikre, men vi ble enige om avvente en stund. Det ordner seg nok, som sagt s lurte jeg bare p hvordan dere tenkte i forhold til eventuelle diagnoser. :)

LilyTG: Skjnner godt hva du mener :) Det kan jo vre aktuelt ha diagnosen i bakhodet. I hvert fall s lenge flere i familien deres har ftt samme diagnose.
Men bra at helsestasjonen flger dere opp.
Hper dere finner ut av det!

Den delen av hjernen som forstr konsekvens har jeg lrt at ikke er ferdig utviklet fr du er over 20 r s selvflgelig trr barna vre feil innimellom-akkurat som vi gjorde...Mellomstejenta her har alltid vrt ett urolig barn med mye flelser p godt og vondt...og vi har hatt dag etter dag med kjefting og smelling....mye fordi hun aldri holdt fokus eller husket beskjeder hun fikk 3 minutter fr..lekser var ett mareritt de 4 frste rene p skolen da det var kjefting og krangling hver dag og hun ble aldri ferdig med leksene fordi hun ikke greide fokusere p de....det viste seg at hun har adhd og etter jeg fikk ett lite kurs i hvordan hodet hennes virker s har hverdagen her blitt en helt annen...det var veldig godt f beskrevet fra en fagperson hvordan ting hang sammen og samtidig f vite at jeg ikke suger i oppdragelsesrollen alikevel....man velger sine kamper som du skriver og innimellom er det greit bare bevare husfreden syns jeg ;)Alle barn er forskjellige og trenger forskjellig veiledning p veien til bli voksen...

LilyTG: Skjnner! Foreldre kjenner sine barn best, men min erfaring er at mye galskap skal ut i smbarnsrene :-)

Akkurat her er jeg litt uenig med deg. Eller, enig i at man skal veilede, hjelpe og forst barna sine, men selv jeg tror at det er nettopp nr de er ekstra utfordrende, at de har behov for tydelige regler og grenser. Man trenger ikke krangle og hyle og kjefte, sette surefjes osv. Bare si at maten, den spiser vi ved bordet og ikke under. Hvordan er det nr er p besk hos andre, er det greit at han spiser under bordet da? Flger han reglene til andre?

Monika T Aa(Nomana): Det kan jeg tenke meg har vrt slitsomt. S godt hre at dere fant ut av det!

Julia: Men hva hvis barnet ikke setter seg ved bordet og spiser selv om man ber dem om gjre det?
Ellers sitter han pent ved bordet nr vi er p besk. Barn er som regel ganske smarte snn sett. De fleste forstr at det er forskjellige regler hjemme og borte.

Min gutt virker veldig lik din. Her funker det ha f og enkle regler, det funker bra for oss, men sikkert ikke for alle:)

Det at snnen din oppfrer seg fint i barnehagen, og mer krevende hjemme tror jeg (som...unnskyld, ikke kjenner ham) er fordi han VET hva som er grensene i de ulike arenaene. Dere tillater, ergo det skjer. Barnehagen strammer inn, ergo fyer han seg. Jeg tror dere kunne valgt samme linje som dem, men selvflgelig med mye mer kjrlighet, og opplevd en roligere unge om dere hadde nsket. Det trenger ikke innebefatte kjefting. Barn kan sees og trygges, elskes og vernes innenfor grenser. Selvflgelig. Ogs de med mer energi enn gjennomsnittet. Men det samme kan man selvflgelig gjre uten like stramme grenser om man er mer komfortabel med det...men jeg tror man som foreldre vil bli mer slitne av diskusjoner og at barnet 'ikke hrer etter.' Er det likevel en verdi la barnet 'vre seg selv fullt og helt, og selv bestemme' er det jo ok.

Jeg har tre barn, s ulike som det gr an. De prates jo forskjellig til, men elskes like hyt, og bestemmer ingen regler. Enn. Men vi lytter jo, vi forandrer regler om vi skjnner i samtaler med dem at de fungerer feil.

Det ER voksne som vet hvor mye svn, mat, drikke de trenger. Det er vi som vet hva andre mennesker opplever som frekt, hva som ikke er ok oppfrsel. Det er mange sosiale regler de m lre, og det gjr de hjemme hos oss, slik at de kan vre trygge utenfor hjemmet.

Vi lytter og vi forklarer. Og bare vi bestemmer. Det tror jeg er deilig for dem.

Vi kjefter aldri. Det hrer ikke hjemme i min mamma-verden. Heldigvis.

Jannicke: S bra! Nei, det funker ikke for alle. Men for noen :)

Veldig fint innlegg! det er hverken fri- eller grensels oppdragelse. Dette er en god beskrivelse av pedagogikk og en pedagogisk relasjon, som aldri kan flge en oppskrift men som har relasjonen som ml i seg selv. resultatet av en slik oppdragelse blir ikke grenselse barn, men barn som forstr hvorfor og ikke bare hvordan man flger visse "regler"👍😊

PS. Elsket biten om belnningssystemer!

Hilsen masterstudent i spesialpedagogikk

Anne: Jeg er ikke enig med deg. Det at han oppfrer seg bra i barnehagen og tar det ut hjemme, betyr at han er trygg hjemme og blser ut her i stedet for andre steder. Det er et godt tegn!

Vi hadde en strammere linje tidligere. I mange r, faktisk. Men det gagnet ingen. Jeg ble utslitt, mannen ble utslitt, gutten ble utslitt og ssteren ble utslitt. S det er ikke snn at vi ikke har prvd.
Dessuten tror jeg du misforstr litt. Selvflgelig er det jeg som bestemmer bde leggetid, hva de skal spise, hva de skal drikke, tannpuss osv. Og jeg har lrt dem de sosiale reglene, hvilket de behersker helt fint.

Men med all respekt, siden du ikke har spesielt utfordrende unger selv, vil du heller aldri forst hvordan det er. Fint at du har funnet en mte som fungerer for dere. Jeg har funnet en mte som fungerer for oss :)

Sandra: Nemlig. Tusen takk! :)

Som ei god venninne av meg sier:'vi er bare noen livsamatrer alle sammen, og gjr s godt vi kan.'

Jeg m bare si at jeg ikke angrep din mte oppdra barna dine p. Men jeg mener at du velger mtte tle mer diskusjon og 'han hrer ikke etter.' Jeg forstr jo selvflgelig at dere har prvd ulike mter 'oppdra' p- og valgt det som harmoniserer best med deres verdier.

Men du eier ikke oppskriften, som ingen andre heller gjr.

Jeg lo litt da du bestemte s fint at ingen av mine barn er krevende, og at jeg ikke kan forst.

Jo kjre deg, sann mine ord- jeg kan forst. Som mamma gjennom tolv r, og som lrer gjennom seksten.

Det handler ikke om sannhet el 'du har ikke prvd dette, mitt barn er mer krevende enn ditt.' Det handler om verdiene vre og samvittigheten vr. Og dette er personlig og skal ikke angripes, det er da ikke noe behov for det.

Du sier at gutten din er trygg hjemme. Selvflgelig. Han elskes og vernes.

Andre barn med samme energiniv er ogs trygge hjemme, selv om de har mye klarere grenser.

Og jeg tror ikke gutten din er utrygg i barnehagen heller, selv om han ikke kan pvirke reglene. Jeg tror han har det fint.

Deres verdier sier at barnet skal f medbestemmelsesrett. Da m dere ta imot hele kaka. Og igjen: det er greit.

Det handler jo da om velge sine kamper, som du ogs gjr s klart.

Jeg har en gutt p ni og en jente p 5, der jenta er litt som din. Eller, jeg vet ikke- det er veldig mye flelser, snn som du beskriver. Men siden hun ikke har noen diagose, sier det meg at hun fr forholde seg til vanlige regler. Reagerte kanskje litt sterkt p akkurat det sitte under bordet og spise, eller f slippe komme og spise hvis de ikke gidder/ har lyst/ vil... For det synes jeg er en viktig kamp. Tro meg, har hatt mange runder og kamper for f det til, men jeg gir meg aldri p ata middagen skal vre en hyggelig stund der vi samles og snakker sammen, og gjr vrt beste for ha det hyggelig. Hvis barna ikke vil komme fr de en advarsel, og s sier jeg ofte at jeg teller til tre, om de ikke er der da, "m de i trappa". Alts, sitte ute i trappa i gangen til de skjnner at det ikke er greit oppfre seg drlig. Det er jo det samme uansett hvilken kamp du tar, egentlig. Hva gjorde du for f dem til pusse tenna? Hva om de sa at de ikke hadde lyst til pusse tenna?

Det hres litt ut som dere har gitt litt opp og han har vunnet, han har nekta gjre ditt og datt s lenge at han har ftt det som han vil.

Jeg elsker bloggen din og kjenner meg ofte igjen, som det med gi blaffen i vre s pedagogisk og si at "n er det sren meg nok!" ( som da du rska slikkepinnen ut av hendene til snnen din) . Tror de har godt av se at voksne ogs er mennesker.

Men denne gangen var jeg litt uenig bare

Anne: Men nr du skriver til meg at dersom vi hadde valgt en strengere linje, s hadde vi nok ftt roligere barn. Da er det noe som sier meg at du ikke har vrt borti slike barn fr.
For det er nemlig ikke bare stramme inn. Det eneste som skjer da, er at barnet blir enda verre.

Jeg pstr ikke at jeg eier oppskriften. Jeg sitter heller ikke sannheten. Den oppdragelsen jeg gir snnen min, fungere for eksempel over hodet ikke p datteren min. Hun er avhengig av regler og grenser.
Jeg bare forteller hvordan vi har valgt gjre det med vr snn.
Og jeg er fryktelig lei av folk som mener vi gjr det feil, og som tror de vet bedre hvordan min snn br oppdras uten en gang ha mtt han. Snn som du gjorde i ditt forrige innlegg.

Julia: Det er helt greit vre uenig :)
Alle barn er forskjellig. Heldigvis!

Hvis du er s fryktelig lei av andres meninger p slike temaer har jeg litt vanskeligheter med forst hvorfor du skriver slike blogginnlegg. Jeg antar at du syns det er litt morsomt provosere, og du vet at du fr tilbakemeldinger.

Jeg lover ikke skrive flere ganger, og jeg lover at jeg har respekt for deg. Det at dere m tle mer av oppfrselen gjennom valget deres, betyr ikke at jeg syns valget er drlig. Det betyr at jeg ikke ville valgt det samme. S jeg angriper deg ikke, jeg bare velger annerledes.

Jeg reagerer p at du oppleves s hard, men kanskje er du det ikke...som at jeg ikke er det. Ordene sier ikke alt om mammaen bak.

Vi prver bare s godt vi kan alle sammen, men ikke alle legger ut vr RETTE mte gjre det p slik du gjr. Dermed m du faktisk tle andres meninger.

Og erfaringer med krevende unger. Men du mener visst at dette handler kun om din snn. Og det er helt sant, du er nok drittlei av folk som mener at dere gjr feil..jeg ser det. Kanskje du m merke innleggene dine med forbudsskilt mot oss som mener noe annet. For det er du som vet.

Plutselig ble jeg slem.

Lykke til!

Nok et kjempebra innlegg!

Vi har en veldig sosialt intelligent gutt p 2 som jeg har valgt en liknende tilnrming til. Veldig flsom for bli snakket hardt til eller behandlet uten respekt, og om vi maser/kjefter/tvinger ham til noe p den typisk autoritre gamlemten, gr han skikkelig i vrangls.

Vi har regler p det vi synes er viktig ift hverdagen, mens andre ting lar vi vre friere.

Nr vi vil at han skal gjre noe (eller la vre gjre noe), trenger vi bare snakke ordentlig til ham, og forklare hvorfor. Da er han super; blid og fornyd, og stolt over f hjelpe til. Vi oppnr samme resultat som ved kommandere/vre strenge, men har det mye hyggeligere.

Og nr det er noe vi virkelig trenger si fra om/korrigere og vre strenge p, s responderer han mye bedre p det, fordi ikke "alt" fra oss er mas, regler og kjefting.

Har veldig tro p velge sine kamper og se an barnas personlighet nr man velger oppdragelsesmetoder.

Digger deg!

Anne: Nei, jeg er ikke lei andres meninger. Jeg liker meninger, og jeg tar gjerne imot kritikk ogs.
Men en av de tingene jeg virkelig har kjempet for, er at vi br bli litt rausere med foreldre som gjr ting p en annen mte enn oss selv. Det er jo foreldrene som kjenner barna sine best. Og da mener jeg vi skal vre litt forsiktig med kritisere andre mdre.
Det var sikkert bare godt ment fra din side, men nr du skriver at rsaken til min snns oppfrsel, er min oppdragelse, ja da fr jeg alle piggene ute. Det er forskjell p mene noe, og rettesette.

Det ville for eksempel ikke falle meg inn fortelle deg hvordan du skal oppdra dine barn. Det er det kun du som vet best.

Birgit: S utrolig bra hre! Noen barn responderer mye bedre p fornuftige forklaringer enn regler. Noen regler m man selvflgelig ha, men man trenger ikke ha regler p alt! :)

Lykke til videre med toringen. Selv om det er utfordrende med disse barna, er det utrolig gy ogs :) De er jo helt fantastiske!

Man kan lese seg grnn p folks meninger om oppdragelse. Jeg mener bestemt at vi kjenner vre egne barn best og vet hva som m til. At folk skal blande seg ha meninger om alt er ikke bare bra syns jeg. Men klart, noen ganger treng det jo. Men en god forelder er ikke hvilke regler man setter opp men hvor godt man klarer se ditt barn tenker jeg. Og deretter handle etter det:-)

Er helt med p alt du skriver, men spising under bordet seg jeg virkelig ikke noe poeng i tillate. Skal rlig innrmme at jeg hadde tenkt mitt om jeg kom p besk til noen s at barna spiste under bordet. Hvorfor er det s viktig la dem f gjre det? Latskap fra deres side?

Emma: S bra sagt! Nei, en god forelder er ikke ndvendigvis en som lager masse regler.

Wenche: Nei, det er ikke latskap. Det er bare ikke s viktig for meg.
Og selv om vi ikke har noen regel mot spise under bordet, betyr ikke det at de spiser under bordet hele tiden. De hadde en periode da de synes det var kjempegy. Men s vokste de fra det.
Men av og til lager vi hytte og spiser under bordet hele familien. Skal huske ikke be deg da ;)

Joda,,men lage hytte spise under bordet med hele familien blir jo en lek som alle er med p. Ungene synes sikkert dette er ekstra kjekt for for de vet at det spise under bordet ikke er noe de vanligvis fr lov til, at dette kan vi gjre p gy, men ikke som en vane.

Men jeg er egentlig for familier som ikke er helt A4 jeg, selv om jeg ser at jeg kan hres ut som Tante Sofie her jeg skriver :)

Er dette reklame som ikke er merket med annonse??

Anonym: He he he. Du var ikke s streng da ;-)

Varma: Nei. Jeg merker tydelig alle innlegg som inneholder reklame :)

Alts, jeg selv skjnner ikke en gang vitsen med alle reglene;) jenta mi fr ofte sove med noe annet enn nattklr, s nye er det vel ikke? Og da hun var mindre fikk hun spise med fingrene om hun nsket det, men bun gjr det ikke lengre n. Det kommer at barn ofte kopierer det vi voksne gjr, s dette har gtt seg til av seg selv uten at jeg har mtte ppekt dette. Hun har ogs ftt spist under bordet, men likevel skjnner hun at dette ikke er noe vi gjr nr vi spiser borte/restaurant. Barn er ikke s dumme som mange vil ha det til. Det gr ogs an forklare ting til dem type "snn kan vi gjre hjemme, men nr vi er andre plasser gjr vi ikke snn".

Det som er viktig for meg, og som jeg er streng p, er hvordan de oppfrer seg mot andre, renslighet, ikke forstyrrer meg nr jeg kjrer bil og s videre, og de fightene tar jeg om det er ndvendig. Men jeg ser ikke poenget med vre streng p absolutt alt, det vokser seg til og det gr seg som regel til etterhvert likevel :)

Julie: Helt enig med deg! Jeg ser ikke poeng med regler bare for ha regler. Barn er ofte smartere og mer tilpasningsdyktig enn vi tror. :)

Nettopp! Man m ikke undervurdere ungene. De kan fakrisk forholde seg til grenser og det er ikke grusomt og slemt, tvert imot. De er harmoniske ute der det finnes grenser og forutsigbarhet, kaos hjemme ;) Kjenner ikke barna dine irl, s skriver selvflgelig bare utfra det jeg leser her. Det er jo et lite tankekors hvorfor de er forskjellige i et "kaoshjem uten grenser" og andre steder (feks barnehagen).

Amen! Jeg er s lei av ideen om at barn "m ha grenser"! Jeg vokste opp i et hjem uten strenge regler, og nei, det gjorde oss ikke usikre ikke bli ptvunget hva vi skulle ha p oss nr vi sov, hvor mye vi spiste, nr vi gikk p do, osv. Og ja, jeg klarte meg fint gjennom skolen, og har alltid vrt veldig klar over at det er forskjell p borte og hjemme. Og borte og borte ? i motsetning til hva mange later til tro, er det ikke snn at det er de samme "reglene" for sosial adferd som gjelder over alt, det er forskjellig hva folk blir sret og sttt over, osv. Videre har hva som blir regnet som "normal folkeskikk" ogs endret seg mye de siste tirene. MEN jeg er enig i at barn trenger vite hva som er forventet av dem, slik at de ikke trr over noen grenser uten vite det selv. Der kan vi bare forklare og forberede etter beste evne.

Det er jo ogs et velkjent fenomen at barn oppfrer seg "verst" der de fler seg tryggest, ikke s rart egentlig. Det er lettere ta ut ting hjemme enn p jobben for de fleste voksne ogs... Jeg hadde en barndomsvenninde med en grusomt streng mor, hun var et dydsmnster, snill, beskjeden osv. hjemme og i timene. Ellers var hun en ledertype, en alfahunn, dominerende og tidvis direkte ondskapsfull. Hun pleide stjele penger fra foreldrene for kjpe godteri som hun ikke orket spise opp og derfor mtte kaste...

Jeg har forvrig en datter som er mye lik din snn, veldig autonom, sta og flsom. Nr hun slr seg vrang er det hverken av trass eller fordi hun er slem. Og 123 og den slags har aldri funket p henne ? hun er meget intelligent og lar seg ikke manipulere. Skulle vi ha satt henne ved i trappa som straff/konsekvens hadde hun bare nektet sitte der, og noen mtte ha holdt henne fast med makt mens hun hadde kjempet imot... Det kaller ikke jeg en hyggelig middagsstund... De kampene tar vi bare der det er ytterst ndvendig, hver gang vi gr ut f.eks.... Og tannpuss. Personlig fungere ikke ytre motivasjon for meg, og ikke for datteren min heller. S belnning og straff er bortkastet.

Er forvrig litt sjokkert over at voksne mener at de vet hvor mye barnet trenger spise, drikke og sove! Det klarer et friskt menneske helt fint regulere selv. Barn som blir tvunget til spise opp er satt i forbindelse med overvektsproblematikk?de lrer nemlig ikke kjenne p metthetsflelsen og stoppe nr den kommer.

Amen! Jeg er s lei av ideen om at barn "m ha grenser"! Jeg vokste opp i et hjem uten strenge regler, og nei, det gjorde oss ikke usikre ikke bli ptvunget hva vi skulle ha p oss nr vi sov, hvor mye vi spiste, nr vi gikk p do, osv. Og ja, jeg klarte meg fint gjennom skolen, og har alltid vrt veldig klar over at det er forskjell p borte og hjemme. Og borte og borte ? i motsetning til hva mange later til tro, er det ikke snn at det er de samme "reglene" for sosial adferd som gjelder over alt, det er forskjellig hva folk blir sret og sttt over, osv. Videre har hva som blir regnet som "normal folkeskikk" ogs endret seg mye de siste tirene. MEN jeg er enig i at barn trenger vite hva som er forventet av dem, slik at de ikke trr over noen grenser uten vite det selv. Der kan vi bare forklare og forberede etter beste evne.

Kunne skrevet dette innlegget selv.

Det som er s fint med velge bort "kamper" er at nr det frst skjer en viktig ting, som er ekstra viktig at barna flger, er det enda strre sannsynlighet for at barna skal skjerpe seg og forstr viktigheten av lystre.

Hrer barna mas/konsekvenser hele tiden blir ingenting viktig, nr det frst gjelder s "smeller" det...

Liker la barna gjre feil uten "straffe". Men det betyr ikke at jeg ikke har grenser. Snakker med dem. Hrer hvorfor, hva som kunne gjort annerledes. Mulig det m strammes inn p noen omrdet for en periode, men med god kommunikasjon og evnen til utvikle seg selv s kommer man langt.... Selvinnsikt...

Og til slutt, det er hva vi voksne gjr som barna lrer mest av... Banner jeg og er sur, kan jeg ikke forvente at ungen min aldri skal banne og bare vre blid....

Tusen takk for bra lesing :-)

Knallbra! jeg har to snner, som n gr hver seg siste ret p vgs og p ungdomsskole, n har den yngste av dem ftt en adhd-diagnose etterhvert, jeg har det og eldste mener selv han har det, men har valgt st over utredning, men beskrivelsen av snnen din, kjente jeg meg igjen i, bde for min egen del, og med min yngste.

Hadde det rimelig strengt hjemme selv, og jo strengere det var og jo mere regler, jo mer mislykket flte jeg meg nr jeg ikke klarte leve opp til dem, og har sett med yngstemann her at jo "kortere lenke" man har p ham, jo hardere m man holde, s jeg har med rene lagt meg p det at det er mye mer virkningsfullt ha FRRE regler, men da heller flge opp dem striktere, enn en drss med regler man ikke klarer flge opp konsekvensene av. Da blir ungene mye tryggere p at det som blir sagt flges opp etc....

Eg ser at det er eit gammalt innlegg, men det er deilig lese. lese det du skriv om din son er som lese om min son, som eg er s ufatteleg glad i. Eit fantastisk lite menneske, full av kjensler, nyfiken som f og med nrast ubegrensa evne til lre. Den vanskelegaste utfordringa for meg som mor er henge med p reisa, klare svare med tolmod og gi gode svar, enten eg trur eg har fasiten eller m fortelje han at eg ikkje veit, men lre han korleis vi kan prve finne svar. Men det aller vanskelegaste for meg er nok lre han gode strategiar for korleis handsame kjensler. Kanskje fordi eg ikkje er sikker p korleis eg skal handsame mine eigne? For kva er eigentleg greit gjere nr vi vert sinte? Korleis skal ein reagere nr sinnet er "urettmessig", og verda berre viser seg ikkje vre som ein vil at den skal vere. Og nr sinnet er rettmessig og nokon har oppfrt seg drleg mot ein? Har du eit blogginnlegg om det?

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram