Nanny søkes til tre måneder gammel baby
Mange har stusset over en annonse som har stått i Budstikka de siste dagene. Annonsen har blitt flittig diskutert i forskjellige forum i helgen.
Et voksent par fra Slemdal søker nanny/daddy til sin tre måneder gamle gutt en onsdag og tre lørdager i måneden, samt tre helger i året.
Sliten mamma søker avlastning
Jeg skjønner godt at folk reagerer. Det er selvfølgelig ikke ideelt å søke etter barnepass fire dager i måneden og tre helger i året til en tre måneder gammel baby. Men noen ganger må man gjøre ting som ikke er helt ideelt.
Det var ikke helt ideelt at jeg måtte kaste inn håndkleet da Lillemann var fire måneder heller. Og det var verken ideelt eller helt etter planen at pappaen måtte begynne sin perm allerede da, fordi jeg ikke klarte å ta vare på min egen sønn.
Det var absolutt ikke ideelt at Lillemann begynte i barnehage bare åtte og en halv måned gammel. Nei, det var ikke ideelt, men det var helt nødvendig.
Nødvendig for at jeg skulle ha mulighet til å komme meg igjen og kunne være en god mamma for gutten min resten av livet mitt.
Lillemann hadde kraftig kolikk. Vi snakker non stop grining i nærmere fire måneder. Han sov kun i 20-minutters intervaller og når han var våken, måtte han bæres. Jeg kunne ikke sitte med han på fanget en gang. Jeg måtte opp å gå og bære, bysse, lulle og vugge. Døgnet rundt.
Jeg ble utslitt og gikk rett inn i en grusom barseldepresjon. Heldigvis hadde jeg en mann som hadde både overskudd og mulighet til å ta over.
Men det er klart det ble slitsomt for han også. Nå hadde han både en fire måneder gammel meget viljesterk baby og en kjæreste som var utbrent og dypt deprimert å ta seg av.
Vi hadde ingen avlastning. Ingen besteforeldre eller annen slekt som hadde mulighet til å avlaste oss et par timer en gang.
Jeg vet at en del reagerte på at jeg tilsynelatende bare lå og slappet av hele dagen mens mannen min tok seg av babyen. Og det var ganske mange som reagerte på at gutten begynte i barnehagen så tidlig.
Nei, det var langt fra ideelt, og det var ikke sånn jeg hadde planlagt at det skulle bli heller. Men det var sånn det ble. Og da har man ikke så mange andre valg enn å finne løsninger.
Det hjalp ikke så veldig mye på verken selvtilliten eller skammen at folk dømte meg som en dårlig mamma.
For det er faktisk ingen skam å be om hjelp og avlastning hvis ting blir for tøft. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere selv. Før jeg måtte skrapes opp fra gulvet, og bruke lang tid på å bli frisk.
Noen ganger er det uten tvil bedre for babyen å bli passet av andre, enn å være sammen med en forelder som er så sliten at han eller hun verken klarer å se eller bry seg om barnet.
En utslitt og syk forelder gagner verken en selv, barna eller parforholdet.
Jeg aner ikke hva som ligger bak Budstikka-annonsen. Men husk at ting ikke alltid er sånn de ser ut, og folk har mange grunner til å velge som de gjør.
PS: Følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos
Irene
02.02.2015 kl.14:35
Det er som du sier: av og til må man ta noen ikke helt ideelle grep i en periode for at man skal ha sjanse til å fungere resten av livet.
Silje
02.02.2015 kl.14:37
Jeg slapp unna alt av kolikk og slike plager så småen har bare sovet hos min mor om vi av og til har hatt noen planer i helgene som vi begge skal gå på.
Han blir
år i april og har vel sovet borte 3-4 ganger siden han ble født.
Jeg skjønner de som ikke har familie og som sliter med noen problemer at de gjerne trenger litt avlastning og pass.
Men jeg tror ikke jeg hadde klart å ha ett fremmed menneske til å passe min baby, da hadde jeg heller funnet noen måter meg og barnefar kunne delt opp dager og netter på.
02.02.2015 kl.15:17
02.02.2015 kl.15:44
Maria
02.02.2015 kl.16:15
02.02.2015 kl.17:05
Bente Christin Ovesen
02.02.2015 kl.17:45
Trica
02.02.2015 kl.17:51
Kara
02.02.2015 kl.18:20
Linda
02.02.2015 kl.18:22
Marit
02.02.2015 kl.19:03
Åshild
02.02.2015 kl.19:42
Da jeg var nybakt mor fattet jeg flg vedtak: Jeg skulle tilby nattevakt når mine skrikerunger hadde fått skrikerunger. Det eneste jeg drømte om da var å få sove en hel natt, og jeg regnet med at alle ville ha behov for det samme.
Min dattersønn er et prakteksemplar og hans foreldre har ikke hatt behov for tilbudet, så får vi se om sønnedatteren er like grei.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at man trenger avlastning for å kunne være bedre foreldre resten av tiden.
Cathrine
02.02.2015 kl.19:47
Når det gjelder din depresjon så tror jeg at din åpenhet på bloggen hjelper utrolig mange. Det hjelper folk med "usynlige"sykdommer til både åpenhet og mindre skamfølelse. I tillegg tror/håper jeg at endel av de som har lett for å tenke at naboen/vennen/familiemedlemmet som er i garasjen selv om de er sykmeldte, eller ligger i sengen selv om de har en ny baby tenker seg om en gang til før de dømmer/antar det verste-og det er takket være din åpenhet.
Claudia
02.02.2015 kl.20:40
SE dere rundt i stedenfor! Våre naturressurser blir solgt over en lav sko nå, vi flytter grensene for oljeboring i verdens mest sårbare områder og vi støtter en oppbygning til krig både her og der. Så skal folk legge seg oppi om noen ønsker en daddy/nanny til sitt spedbarn? GET A FUCKINGS GRIP!!
Guro
02.02.2015 kl.20:40
Det ordna seg på eit vis for oss, men det eg vil fram til er at ikkje alle har rett på den feite løysinga foreldrepermisjon er. Dei som allereie har mykje, får mykje av staten. Dei som ingenting har, får 30000 - mindre enn tre månadsløner. (Klagen min gjekk igjennom, så eg var av dei heldige som fekk utbetalt meir for dei fyrste månadene).
Eg undrar meg over at nasjonen går kollektivt inn for barnehagestart for alle eittåringar, men brukar tid på å diskutere vala til eit par me verkeleg ikkje veit noko om. Men debatten er jo prinsipielt interessant. For det finst nok foreldre som tviheld på den gamle livsstilen sjølv om dei har vorte foreldre. Og kor langt er det "lov" til å gå for å lukkast med det?
(og PS: Her i kommunen får ikkje ein gong ei kreftsjuk mor med aktiv eittåring i barnehagekø hjelp utan å gå til media - då stilte frivillige snart opp. Kanskje kommunen har teke tak no, men det finst ikkje eit utbygd tilbod til slitne foreldre, dessverre. Ja til gode alternativ!)
inger marie
02.02.2015 kl.20:43
Annki
02.02.2015 kl.20:56
02.02.2015 kl.21:01
Sylvia
02.02.2015 kl.21:08
Flott at dere ber om hjelp, allikevel leit at det er nødvendig.
Har selv 4 barn og 3 flotte barnebarn,
var nok ikke blandt de priveligerte vedr. avlastning.
Håper at dere kan få hjelp, så byrden og belastningen kan bli mindre for dere.
Den "lille" merker nok også at det "stresser" mamsen og papsen.
Det er heller ikke bra for totalen.
Nei la de om "dømmer" fare, vær stolte av at dere kan be om hjelp.
Det er viktig å huske på at de små, er uvurderlig verdifulle.
Fortjener kun det beste, det virker det som om disse foreldrene har forstått.
Livet er sannerligen ikke lett.
Lykke til <3
Stine
02.02.2015 kl.21:19
Da jeg fikk egne barn var jeg dagmamma. Hun minste mi var bare 4 mnd da jeg begynte som dagmanma for ei på 9 mnd, og i tillegg passet jeg av og til ei lita jente fra 2,5 uker da moren var student. Jeg trengte penger, og de trengte hjelp. Folk har forskjellige livssituasjoner, og man skal ikke dømme andres avgjørelser. De må se hva som passer for dem. Yngste mi begynte i bhg da hun var 10 mnd., da jeg skulle ut i annen jobb ;-) Gikk veldig fint :)
gunna
02.02.2015 kl.21:34
Rt
02.02.2015 kl.21:56
Det er ikke lov det, i dette samfunnet , da er en ikke egnet til å oppdra barn. Så det blir mest sannsynelig tatt fra deg. Synd å si for barnevernet er i dag som SS var
under krigen.
Finn ut av det selv, det offentlige lager kun et eviglangt og unødvendig h...!!
Så å sette inn en annonse og søke avlastning, tror jeg folk har mer igjen for til syvende og sist. Ungen blir ikke tatt fra de hvertfall .
Silje
02.02.2015 kl.22:33
AC
02.02.2015 kl.22:53
Ferdig snakket!
Avdeling Holt/ Anja Holt
02.02.2015 kl.23:22
Nei, ting blir ikke alltid som man planlegger. Men jeg tror de fleste gjør det beste de kan med de midler de har.
Ønsker deg en flott uke!
Kamilla
02.02.2015 kl.23:46
Venter min første barn rett rundt hjørnet og jeg skal virkelig prøve å være flink til å spørre om hjelp!
Noen ganger er det faktisk barnet som trenger fri fra mor, ikke mor som trenger fri fra barnet..
Hilde M
02.02.2015 kl.23:48
Julie
03.02.2015 kl.01:49
Mette T
03.02.2015 kl.03:51
At man dømmer folk for å søke hjelp til seg og familien sin i tide før man ødelegger seg er helt borti natta og så definitivt jantelov så det synger etter. For alt vi vet så kan de ha fått ett multihandicappet barn, eller ett kronisk sykt barn ol. Mot ksn vætr kronisk syk eller what ever. Ingen har noe med hvorfor folk ber om hjelp. Man burde heller berømme de for å be om hjelp før eventuellt barnevern ol. må gripe inn fordi man er for dårlig eller utslitt til å ta gode valg for barnet og familien.
All ære til denne familien for at de søker hjelp i tide. Takk for god blogg.
Sandra
03.02.2015 kl.06:46
Ane
03.02.2015 kl.09:23
Camilla
03.02.2015 kl.17:16
Linda
03.02.2015 kl.17:16
Denne boka er faktisk kjempeviktig, for å opplyse folk om hvordan babytida KAN være.
elin
03.02.2015 kl.17:22
03.02.2015 kl.17:50
Så de målene om at en skal være på beina og fitt for å ta seg alene av barnet en dag etter fødsel og at en skal være alene om å ta seg av barnet er slik jeg ser det ganske motsridig i forhold til det som er naturlig og tradisjonelt. Det er faktisk naturlig at en trenger flere mennesker rund seg når en har fått et barn, og har man ikke det ser jeg ikke det helt store problemet med at en skaffer seg litt hjelp annensteds fra.
Eva
Beate
03.02.2015 kl.19:25
Jeg er alene med tvillinger på snart tre år. Har liten familie og ingen kontakt med barnas far eller familie. Skulle gjerne hatt råd til en nanny/daddy som kunne hjulpet meg. Jeg kontaktet barnevern/kommune og fikk til beskjed at det skulle mye mer til enn å være en sliten tvillingmamma for å få avlastning. Heldigvis har jeg mange fantastiske venner som stiller opp og hjelper meg med barnevakt, for man trenger det. Man må ha litt tid til å være voksen for å kunne være en best mulig forelder.
Og som nevnt i bloggen så vet vi ingenting om deres familie-/livssituasjon.
Guro
03.02.2015 kl.19:42
Men flott at du oppklarer om AAP! Det er mykje å setje seg inn i.
Mange gode kommentarar over. Det er mange heltar der ute!
Vigdis
03.02.2015 kl.20:38
Man er sterk og modig når man ber om hjelp!
Lene
03.02.2015 kl.20:44
Kirsti
03.02.2015 kl.21:03
Men jeg stusser på at så mange tyr til mulig sykdom, livskrise eller lignende for å forsvare annonsen. Er det ikke legitimt å rett og slett ønske seg en fast nanny som kan passe ungen innimellom - fordi man har lyst?
Tine
04.02.2015 kl.02:06
Wanya Valkyrie Drage
04.02.2015 kl.02:14
Ida
04.02.2015 kl.12:08
Malin
05.02.2015 kl.10:02
Jeg ser ingenting galt i at man "låner bort" barnet sitt en gang i blant.
Jeg har ingen barn selv, men mamma var bare 17 år gammel da jeg ble født, hun var heller ikke sammen med min far. Fra jeg var ca 2 mnd begynte jeg og være annenhvær helg hos min far og mine besteforeldre, jeg begynte i barnehage rett før jeg var 9 mnd, siden mamma måtte gå skole, og mormor hadde fjøs.
Jeg har ikke tatt noen skade av dette. Jeg lever i de beste velgående, og er ganske fornøyd med hvordan jeg hadde det da jeg var liten. Da jeg var 4 flyttet jeg og min mor til byen, 3 timer unna der min far bor, og fra jeg var 6 tok jeg bussen, helt alene, de 3 timene det tok hver vei mellom mor og far.
Tok ikke skade av det heller!
Jeg har altid vært selvstendig, og trives både alene og sammen med andre. Og jeg er glad for at mine besteforeldre kjempet for at jeg skulle være sammen med min far så ofte, og fra jeg var så liten.
Barn har godt av og være sammen med andre enn bare sine foreldre! Uansett hvilken alder de er i!
Min lillesøster bodde i nabohuset til besteforeldrene våre, og lå ikke over hos besteforeldrene før hun var 5 år, og vi skulle få en lillebror. Hun gråt hele natten, for at hun savnet sine foreldre! Dette var første gangen hun lå hos noen andre uten foreldrene.
Så når det kommer til og "låne bort" barnet sitt fra de er små, er jeg helt for! Det er sunt for både foreldre og barn å komme seg litt bort fra hverandre! :)
El
07.09.2017 kl.19:55
Elin
07.09.2017 kl.21:25
Kan skjønne at noen kan be avlasting. Min sønn hadde kolikk det første året. Vi prøvde med kiropraktor og soneterpi. Han sov snitt 10 min.det var i løpet en dag. Har ikke vi fått hjelp. Så vet jeg ikke hvordan dette godt.
Kristina
07.09.2017 kl.21:51
Julie
08.09.2017 kl.11:50