hits

Nanny skes til tre mneder gammel baby

Mange har stusset over en annonse som har sttt i Budstikka de siste dagene. Annonsen har blitt flittig diskutert i forskjellige forum i helgen.

Et voksent par fra Slemdal sker nanny/daddy til sin tre mneder gamle gutt en onsdag og tre lrdager i mneden, samt tre helger i ret.


Sliten mamma sker avlastning

Jeg skjnner godt at folk reagerer. Det er selvflgelig ikke ideelt ske etter barnepass fire dager i mneden og tre helger i ret til en tre mneder gammel baby. Men noen ganger m man gjre ting som ikke er helt ideelt.

Det var ikke helt ideelt at jeg mtte kaste inn hndkleet da Lillemann var fire mneder heller. Og det var verken ideelt eller helt etter planen at pappaen mtte begynne sin perm allerede da, fordi jeg ikke klarte ta vare p min egen snn.

Det var absolutt ikke ideelt at Lillemann begynte i barnehage bare tte og en halv mned gammel. Nei, det var ikke ideelt, men det var helt ndvendig.

Ndvendig for at jeg skulle ha mulighet til komme meg igjen og kunne vre en god mamma for gutten min resten av livet mitt.

Lillemann hadde kraftig kolikk. Vi snakker non stop grining i nrmere fire mneder. Han sov kun i 20-minutters intervaller og nr han var vken, mtte han bres. Jeg kunne ikke sitte med han p fanget en gang. Jeg mtte opp g og bre, bysse, lulle og vugge. Dgnet rundt.

Jeg ble utslitt og gikk rett inn i en grusom barseldepresjon. Heldigvis hadde jeg en mann som hadde bde overskudd og mulighet til ta over.

Men det er klart det ble slitsomt for han ogs. N hadde han bde en fire mneder gammel meget viljesterk baby og en kjreste som var utbrent og dypt deprimert ta seg av.

Vi hadde ingen avlastning. Ingen besteforeldre eller annen slekt som hadde mulighet til avlaste oss et par timer en gang.

Jeg vet at en del reagerte p at jeg tilsynelatende bare l og slappet av hele dagen mens mannen min tok seg av babyen. Og det var ganske mange som reagerte p at gutten begynte i barnehagen s tidlig.

Nei, det var langt fra ideelt, og det var ikke snn jeg hadde planlagt at det skulle bli heller. Men det var snn det ble. Og da har man ikke s mange andre valg enn finne lsninger.

Det hjalp ikke s veldig mye p verken selvtilliten eller skammen at folk dmte meg som en drlig mamma.

For det er faktisk ingen skam be om hjelp og avlastning hvis ting blir for tft. Jeg skulle nske jeg hadde gjort det tidligere selv. Fr jeg mtte skrapes opp fra gulvet, og bruke lang tid p bli frisk.

Noen ganger er det uten tvil bedre for babyen bli passet av andre, enn vre sammen med en forelder som er s sliten at han eller hun verken klarer se eller bry seg om barnet.

En utslitt og syk forelder gagner verken en selv, barna eller parforholdet.

Jeg aner ikke hva som ligger bak Budstikka-annonsen. Men husk at ting ikke alltid er snn de ser ut, og folk har mange grunner til velge som de gjr.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

48 kommentarer

Veldig enig med deg! Ikke alle har familie eller et nettverk rundt seg der de bor. Da vi var nyutdanna flytta vi midt mellom hans og mine foreldre, det var lurt, tenkte vi. Kjempesmart! Da eldstemann ble fdt hadde vi alts 40 mil til det ene besteforeldreparet og 60 mil til det andre...

Det er som du sier: av og til m man ta noen ikke helt ideelle grep i en periode for at man skal ha sjanse til fungere resten av livet.

Jeg skjnner ogs at folk reagerer. MAnge som s si bare sender barnet videre til andre mens andre tviholder p barnet sitt.

Jeg slapp unna alt av kolikk og slike plager s smen har bare sovet hos min mor om vi av og til har hatt noen planer i helgene som vi begge skal g p.

Han blir

r i april og har vel sovet borte 3-4 ganger siden han ble fdt.

Jeg skjnner de som ikke har familie og som sliter med noen problemer at de gjerne trenger litt avlastning og pass.

Men jeg tror ikke jeg hadde klart ha ett fremmed menneske til passe min baby, da hadde jeg heller funnet noen mter meg og barnefar kunne delt opp dager og netter p.

S nettopp at sykepleierstudenter hadde startet foretak hvor de hadde som tjenestetilbud passe babyer. De hadde praksis fra nyfdtavdeling. I min kommune har private aktrer startet opp med hjelp til barnepass, henting og bringing til barnehage osv. Jeg synes det er flott, spesielt hvis familie f.eks blir rammet av alvorlig sykdom eller ddsfall. At f.eks en av foreldrene faller bort.

Om en baby lider av kolikk, prv kiropraktor. Det funkerer som bare det. Det er veldig f som har hrt om det, men det hjelper den lille veldig godt. S slipper dere grting og babyen slipper vondt:)

...ogs skal en ikke lengre enn til Nederland fr barselpermisjonen er ferdig og barnet begynner i barnehage nr den er 3 mneder. Skandinavia har gode barselordninger sammenlignet med mange land i Europa. Noen bruker besteforeldre til pass nr babyen er liten for f et pusterom, personlig har jeg hatt babyen med meg s lenge jeg fullammet til rundt 6 mnd, men folk er forskjellig og trenger forskjellig for kunne klare ansvaret som det er vre forelder p en god mte. I Norge er det en veldig likhetstankegang, ulikhet kan vre skremmende og "feil". Men forkjellige familier br f lov til velge forkjellig fordi en ogs har ulike forutsetninger. Livet hadde vrt enklere om en hadde prvd tolke ting til "beste hensikt" og "heie" p hverandre istedetfor kritisere. :)

Skjnner godt at mange trenger barnepass, men jeg skjnner IKKE at noen legger ut annonser p nett, og overleverer babyen til fremmede. Da syns jeg heller man br ta kontakt med kommunen/barnevernet for f tildelt et avlastningshjem. Mye tryggere og absolutt ikke noe negativt

Har vrt der selv, en snn som sov 1 time i dgnet .Resten skreik han . Jeg husker en gang, da gikk jeg inn til mannen min som sov :" hvis ikke du tar ungen n hiver jeg han ut av vinduet" Jeg hadde gjort det ogs tror jeg . Ta imot hjelpen dere kan f, om det er barnevakt , barnehage eller avlasting. Det tar snn p kropp og sjel bli s trtt og sliten. Det er ingen som er tjent med det. Om noen nsker barnepass til en p 3 mneder s er det helt sikkert gjennomtenkt og ndvendig . Ha en god dag ;-)

Selv om de har satt inn annonse betyr det vel ikke at kommer til plukke frste og beste svar? En fremmed er bare fremmed til man blir kjent. Vil heller velge selv enn stole p at kommunen finner noen.

Nok en gang skriver du balansert og nyansert. Det ER vanskelig ta imot hjelp i spedbarnstiden nettopp fordi det er s mange dmmende stemmer der ute. Jeg skulle nske at det var mer penhet rundt barseldepresjoner og at man ikke er en drlig mor dersom man ikke tilbringer 1.440 minutter hvert dgn sammen med babyen sin.

Snnen min var ogs urolig i babytida, men det var fordi han trengte masse kontakt og nrhet og ikke pga kolikk. Jeg vet jo at kolikk er enda verre. Og at foreldrene blir utslitt. Men tenk p hvor slitsomt det er for barnet! Tenk ha mageknip nesten konstant i flere mneder! Da tror jeg vi hadde grtt en del ogs. Tanken p at babyen har det vondt, er nok ogs noe som gjr foreldrene slitne. Og kiropraktor hjelper p mange, men desverre ikke alle. Heldigvis tar kolikken slutt, men ingen babyer fortjener ha det snn. Gud vet hva de gjorde med kolikkbabyer i gamle dager... <3

til deg som nevner kiropraktor: har du kolikkunge s prver du ALT... tror alle som har hatt det gr gjennom en liste fra a- for f hverdagen/nettene bedre(snakker av erfaring) ikke alle kiropraktor funker p..,det m som regel vre en fdselsrelatert lsning som skaper smerter om kiropraktor skal funke(sa vr kiropraktor)bare snn at det er sagt... ;)

Jeg er helt ny farmor og har snart to rs erfaring som mormor.

Da jeg var nybakt mor fattet jeg flg vedtak: Jeg skulle tilby nattevakt nr mine skrikerunger hadde ftt skrikerunger. Det eneste jeg drmte om da var f sove en hel natt, og jeg regnet med at alle ville ha behov for det samme.

Min dattersnn er et prakteksemplar og hans foreldre har ikke hatt behov for tilbudet, s fr vi se om snnedatteren er like grei.

Jeg har ikke noe problem med forst at man trenger avlastning for kunne vre bedre foreldre resten av tiden.

Jeg skjnner IKKE at folk antar det verste/reagerer. Hvor ofte hrer man ikke om/leser at om man har det vanskelig s be om hjelp. Og nr noen faktisk gjr det (ikke alle har familier som kan stille opp)s skal man anta det verste med en gang uten vite noe om grunnen til at man trenger/nsker hjelp?

Nr det gjelder din depresjon s tror jeg at din penhet p bloggen hjelper utrolig mange. Det hjelper folk med "usynlige"sykdommer til bde penhet og mindre skamflelse. I tillegg tror/hper jeg at endel av de som har lett for tenke at naboen/vennen/familiemedlemmet som er i garasjen selv om de er sykmeldte, eller ligger i sengen selv om de har en ny baby tenker seg om en gang til fr de dmmer/antar det verste-og det er takket vre din penhet.

Det kan vre behov for jobbe foreksempel? Vr foreldregenerasjon hadde da ikke mer enn tre mndters foreldrepermisjon? Er det virkelig noen som reagerer negativt p denne annonsen? HVA HAR IKKE FOLK NOE LIV??

SE dere rundt i stedenfor! Vre naturressurser blir solgt over en lav sko n, vi flytter grensene for oljeboring i verdens mest srbare omrder og vi sttter en oppbygning til krig bde her og der. S skal folk legge seg oppi om noen nsker en daddy/nanny til sitt spedbarn? GET A FUCKINGS GRIP!!

Igjen eit godt innlegg! Sjlv har eg blitt kritisert for "g inn i symbiose" med babyane det fyrste ret, men sanninga er at eg mtte ut i deltidsjobb og 100 % studiar d eldstejenta var under fire mnd fordi nav gav meg avslag p foreldrepengesknaden og klagesaka ville ta eit halvt r. For at far skal kunne ta felleskvota, m mor vere i 100 % aktivitet (det same gjeld ikkje i motsett tilfelle der mor har heile permisjonen).

Det ordna seg p eit vis for oss, men det eg vil fram til er at ikkje alle har rett p den feite lysinga foreldrepermisjon er. Dei som allereie har mykje, fr mykje av staten. Dei som ingenting har, fr 30000 - mindre enn tre mnadslner. (Klagen min gjekk igjennom, s eg var av dei heldige som fekk utbetalt meir for dei fyrste mnadene).

Eg undrar meg over at nasjonen gr kollektivt inn for barnehagestart for alle eittringar, men brukar tid p diskutere vala til eit par me verkeleg ikkje veit noko om. Men debatten er jo prinsipielt interessant. For det finst nok foreldre som tviheld p den gamle livsstilen sjlv om dei har vorte foreldre. Og kor langt er det "lov" til g for lukkast med det?

(og PS: Her i kommunen fr ikkje ein gong ei kreftsjuk mor med aktiv eittring i barnehagek hjelp utan g til media - d stilte frivillige snart opp. Kanskje kommunen har teke tak no, men det finst ikkje eit utbygd tilbod til slitne foreldre, dessverre. Ja til gode alternativ!)

Om s man har en baby uten kolikk osv er det Veldig godt f litt hjelp innimellom. Frstemann hos oss var kjempe rolig som baby og overnattet hos farmoren flere ganger fra 4 mnd. Jeg ser ikke forskjell p en bestemor og en "nanny". Bare det venne seg til ha en baby kan vre tft nok uansett. Noen helger innimellom og en dag i uken er virkelig ikke mye. Og som du sier vi vet ikke hva som ligger bak. kan jo vre alt fra sykdom til depresjon.

Jeg er s glad jeg har svigermor 5 min unna, for hvis ikke hadde jeg ligget som en klatt p gulvet! og jeg forstr s sinnsykt godt at folk trenger hjelp og avlastning!!

Du som foreslr kommune/barnevern: Har du noen gang vrt i kontakt med barnevernet? Joda, de gjr mye bra. Men min erfaring er at da vi tok kontakt fordi mor fikk fdselsdepresjon, ble absolutt alt vi foretok oss satt under lupen. Og selv da vi fikk barn nummer tre, flere r etter at mor var frisk igjen, kom barnevernet lpende, fordi vi hadde hatt en barnevernssak. Og det var samme mlla om igjen, vi mtte gjennom tilsyn, med trusler om omsorgsovertakelse. Bar efordi vi engang var dumme nok til be om hjelp fra etaten vi trodde skulle hjelpe oss...

Huff a meg , det er s utrolig mange "dommere" der ute.

Flott at dere ber om hjelp, allikevel leit at det er ndvendig.

Har selv 4 barn og 3 flotte barnebarn,

var nok ikke blandt de priveligerte vedr. avlastning.

Hper at dere kan f hjelp, s byrden og belastningen kan bli mindre for dere.

Den "lille" merker nok ogs at det "stresser" mamsen og papsen.

Det er heller ikke bra for totalen.

Nei la de om "dmmer" fare, vr stolte av at dere kan be om hjelp.

Det er viktig huske p at de sm, er uvurderlig verdifulle.

Fortjener kun det beste, det virker det som om disse foreldrene har forsttt.

Livet er sannerligen ikke lett.

Lykke til <3

Jeg har selv vrt nanny for en baby fra 3 mnd, p Holmenkollen. N er det 20 r siden da, men da var det en familie med flere barn som trengte hjelp. Pappaen jobbet mye. Jeg hjalp de ogs hjemme i huset, og med de andre barna. Jeg var ofte med mammaen rundt p jobb el. mter el. annet, og gikk turer i omrdet el. var der bare med babyen. Mammaen kunne ogs sove p dagen, om hun hadde en drlig natt feks. Om man har muligheten konomisk og det kan hjelpe enn for f endene til mtes, ser jeg uikke noe problem med det. Jeg bodde hos dem da.

Da jeg fikk egne barn var jeg dagmamma. Hun minste mi var bare 4 mnd da jeg begynte som dagmanma for ei p 9 mnd, og i tillegg passet jeg av og til ei lita jente fra 2,5 uker da moren var student. Jeg trengte penger, og de trengte hjelp. Folk har forskjellige livssituasjoner, og man skal ikke dmme andres avgjrelser. De m se hva som passer for dem. Yngste mi begynte i bhg da hun var 10 mnd., da jeg skulle ut i annen jobb ;-) Gikk veldig fint :)

Hade jeg bod i nrheten skulle jeg ha hjelpet dere. Selv hat 2 barn med kolikk det er tussi

Aldri g til det offentlige som barnevern,med at en er utslitt pga av barnet sitt..

Det er ikke lov det, i dette samfunnet , da er en ikke egnet til oppdra barn. S det blir mest sannsynelig tatt fra deg. Synd si for barnevernet er i dag som SS var

under krigen.

Finn ut av det selv, det offentlige lager kun et eviglangt og undvendig h...!!

S sette inn en annonse og ske avlastning, tror jeg folk har mer igjen for til syvende og sist. Ungen blir ikke tatt fra de hvertfall .

Det innlegget her var som om jeg nesten skulle skrevet det selv! Min lille datter hadde ogs kraftig kolikk, nettopp av den typen du beskriver. Hun kunne skrike 9-10 timer i strekk for s sovne i ren utmattelse og vkne igjen 20 min senere. Det var helt grusomt. Et mareritt! Jeg gjorde alt jeg kunne, dag og natt, for prve trste, men det var ingenting f gjort. Leger, helsesster, kiropraktor, fysioterapi, ingen resultater. Verken jeg eller hun sov, vi bare grt begge to. Jeg stod veldig alene i det hele og det endte med angstanfall og en alvorlig depresjon hos meg. Jeg skammet meg s mye i den perioden at jeg turte ikke engang be om hjelp. P et tidspunkt var jeg overbevist om at hun kom til bli tatt ifra meg hvis jeg sa noe til noen. Selvflgelig ikke, tenker jeg n, men p den tiden var jeg overbevist. Jeg flte meg som verdens verste mor som ikke klarte ta vare p mitt eget barn, og jeg kunne ikke engang tenke p hva andre ville tro om meg hvis jeg innrmmet at jeg ikke klarte mer. Det var en evigvarende ond sirkel, helt til jeg mtte veggen med et brak i det jeg skulle begynne i jobb igjen. Da ga kroppen rett og slett helt opp og jeg ble sengeliggende i lang tid. Frstes da la jeg alle kortene p bordet og fikk hjelp. Det var egentlig altfor sent og veien tilbake var fryktelig lang. Jeg angrer veldig mye n i ettertid p at jeg ikke skte mer avlastning, s all respekt til de som faktisk tr! Det gagner hverken mor eller barn st i det hele alene. Vi mdre m faktisk ta vare p oss selv for kunne ta vare p vre barn. Snn er det bare! S til alle slitne mdre der ute; sk hjelp og avlastning! Det er absolutt ingen skam si ifra om at du er sliten! Det er ingen andre enn deg selv som kjenner hvor grensa gr. Og la dere for all del ikke skremme av alle bedreviterne der ute som tror bde det ene og det andre uten egentlig vite noe som helst!

Vi vet ikke grunnen, vi har ingen rett til dmme!

Ferdig snakket!

For en flott sak du setter lyset p! Det kan vre noe s enkelt som at begge foreldrene jobber helger ogs, og har masse tid til vre hjemme i ukedagene? Det er s mye som ligger bak, hvem er vi til dmme.

Nei, ting blir ikke alltid som man planlegger. Men jeg tror de fleste gjr det beste de kan med de midler de har.

nsker deg en flott uke!

Det er bedre for mor og barn med kvalitetstid istedenfor kvanitetstid..

Venter min frste barn rett rundt hjrnet og jeg skal virkelig prve vre flink til sprre om hjelp!

Noen ganger er det faktisk barnet som trenger fri fra mor, ikke mor som trenger fri fra barnet..

Fantastisk! Jeg har selv vrt deprimert, og til tider flt at alt var helt hplst i mangel p hjelp til avlastning. Alle trenger det kanskje ikke, men for noen er det ndvendig for klare puste litt... F litt ro, slappe av, og komme seg igjen. Klar for vre den beste Mammaen eller Pappaen de kan! Og tro meg, det kan man, selv om man spr etter hjelp en gang iblandt! Braaaaa innlegg!!!!

Har ikke hrt om denne annonsen, men om det har vrt mye negativitet rundt den skjnner jeg hvorfor folk har vanskeligheter for be om hjelp. Godt du nyanserer det litt, for hvem er vi til dmme dette paret her? Ser mange ogs ppeker at de kommer til overlate barnet til en fremmed, men mener dere virkelig at det ikke gr an bli kjent med nye personer? Fr dere aldri nye bekjentskaper dere, kanskje? Jeg tror ikke at folk flest bare ville ha plukket ut en helt vilkrlig en fra skerbunken og gitt over ungen snn helt uten videre.

Guro, det hres ut for meg at du har vrt p AAP nr du fikk barnet ditt, stemmer det? Det NAV ikke forteller er at AAP gir grunnlag for foreldrepenger. Og nr man fr det s har man like gode permisjonsordninger som man har nr man er i lnnet arbeid. Om man fortsetter p AAP s er det aktivitetskrav og man bruker opp tiltakstiden sin og m ut i aktivitet etter ca 3 mnd. Det er sinnsykt at man ikke fr beskjed om at man har krav p kunne g hjemme i 48 uker med full utbetaling og at man kan fortsette der man slapp med AAP nr permisjonen er over.

At man dmmer folk for ske hjelp til seg og familien sin i tide fr man delegger seg er helt borti natta og s definitivt jantelov s det synger etter. For alt vi vet s kan de ha ftt ett multihandicappet barn, eller ett kronisk sykt barn ol. Mot ksn vtr kronisk syk eller what ever. Ingen har noe med hvorfor folk ber om hjelp. Man burde heller bermme de for be om hjelp fr eventuellt barnevern ol. m gripe inn fordi man er for drlig eller utslitt til ta gode valg for barnet og familien.

All re til denne familien for at de sker hjelp i tide. Takk for god blogg.

Inger marie- vil bare presisere dette: depresjon er en sykdom!

Hei! Er s enige med deg! Syns folk ska slutte sette fingeren p andre. Barna har forskjellige forutsetninger og det har ogs vi voksne. Dattera mi startet i bhg nr hun var 10 mnd, da mtte jeg begynne p skole! Men heldigvis var hun s klar for det, hun kunne allerede g :-) Og om man trenger avlastning litt nr babyen ikke er s gammel, selv om babyen ikke har kolikk, er det s galt?

Vi bor i Dubai, her er mammapermisjon p 45 dager og far har en uke etter fdsel ( om du er heldig). Jeg er ikke i jobb her, men jeg har flere norske og svenske venninner som jobber her nede som da la til ferien sin p permisjonen men mtte ut i jobb ganske raskt. Her blir man nesten sett dumt p om du ikke har maid/Nanny som tar seg av barna sine. Litt dobbelt moralsk nr de vil at man skal amme i to r. Jeg lurer p hvordan man skal f til det om man jobber 8-10 kanskje 12 timer pr dag. Da tror jeg melkeproduksjonen stopper ganske raskt. Men man er jo s"heldig" f 2x 30 min pr dag til amme... S m faktisk si at f hjelp 1-3 ganger pr uke til en 3-4 mnds baby ikke er s rart. Om man har slitt med kolikk etc, da er jeg enig i at man blir en mye bedre forelder om man er uthvilt..

Anbefaler virkelig boka til Helena Brodtkorb, Mammasjokket. Den viser virkeligheten som mter en nr man fr en baby som skriker hele tida - mens alle andre babyer rundt en er skalte "prakteksemplarer" som bare ligger og smiler. Og hvordan andre foreldre ikke skjnner hvorfor man er s sliten. "Det er jo s fantastisk!!!"

Denne boka er faktisk kjempeviktig, for opplyse folk om hvordan babytida KAN vre.

Du som ikke krev under med noe navn, tar du kontakt med kommune eller barnevernet kan en risikere miste ungen, fordi de finner en uegnet til ha barn, bare fordi en er syk eller trenger litt avlastning, ellers risikerer en ha de opp seg resten av barnets levetid, fr en frst barnevernet p seg, blir en aldri kvitt dem. Jeg vet.

Det e faktisk en evlusjonr grunn for at vi menneska leve s lenge som vi gjr, damer kommer i overgangsalderen i omentrent den tida ens egene barn fr barn. Grunnen til at dette skjer er at barnet som blir fdt fra naturen sin side har strre overlevelses sjans om det har flere omsorgspersjoner rundt seg som kan avlaste mor. Tradisjonelt sett har det ogs vert svrt viktig avlaste barsjell kvinnen slik at hun skulle komme seg og bli frisk og sterk etter fdsel og ikke dde i barsjel tiden, da ville det mest sansynlig g galt for barnet ogs.

S de mlene om at en skal vre p beina og fitt for ta seg alene av barnet en dag etter fdsel og at en skal vre alene om ta seg av barnet er slik jeg ser det ganske motsridig i forhold til det som er naturlig og tradisjonelt. Det er faktisk naturlig at en trenger flere mennesker rund seg nr en har ftt et barn, og har man ikke det ser jeg ikke det helt store problemet med at en skaffer seg litt hjelp annensteds fra.

Eva

Liker godt kommentaren over om kontakte kommunen/barnevernet for f avlastningshjem... det er ikke snt man bare fr fordi man har behov for litt fri fra barna. Det skal faktisk en god del til f slikt.

Jeg er alene med tvillinger p snart tre r. Har liten familie og ingen kontakt med barnas far eller familie. Skulle gjerne hatt rd til en nanny/daddy som kunne hjulpet meg. Jeg kontaktet barnevern/kommune og fikk til beskjed at det skulle mye mer til enn vre en sliten tvillingmamma for f avlastning. Heldigvis har jeg mange fantastiske venner som stiller opp og hjelper meg med barnevakt, for man trenger det. Man m ha litt tid til vre voksen for kunne vre en best mulig forelder.

Og som nevnt i bloggen s vet vi ingenting om deres familie-/livssituasjon.

Mette T: Problemet mitt var at eg jobba fyrste ret mitt som lrar og dermed ikkje hadde betalt sommarferie. (Eg var ikkje klar over denne regelen sidan lrarar jo ikkje kan bestemme sjlv om dei vil ta ut ferie i juli eller ikkje. Det er gitt) Dermed "mista" eg ein mnad av opptjeningstida og mangla nokre dagar p eit halvt r jobb. Men det ordna seg fordi eg var tilsett i deltidsjobb mnaden fr eg vart gravid.

Men flott at du oppklarer om AAP! Det er mykje setje seg inn i.

Mange gode kommentarar over. Det er mange heltar der ute!

Tommel opp!

Man er sterk og modig nr man ber om hjelp!

I den kommunen jeg bor er vi s heldige ha noe som heter Home Start.Home start familiekontakt tilbyr sttte til smbarns familier som trenger litt hjelp I hverdagen. Hjelpen gis av frivillige familiekontakter som gjennomgr et kurs fr de starter kontakt med familiene.

Godt innlegg og mange gode kommentarer - og re vre alle hverdagsheltene der ute, ikke minst de som har mot til be om og ta imot hjelp!

Men jeg stusser p at s mange tyr til mulig sykdom, livskrise eller lignende for forsvare annonsen. Er det ikke legitimt rett og slett nske seg en fast nanny som kan passe ungen innimellom - fordi man har lyst?

Ta ihvertfall ikke kontakt med bv da risikerer man miste barna for godt. Flere eksempler p det.

Wanya Valkyrie Drage

Wanya Valkyrie Drage

Jeg kjenner meg s godt igjen. Eldstemann hylte i ett fra han ble fdt til han var tre mnd, og da han endelig ble bedre, begynte jeg grte. Det var tffe tak, men vi kom oss gjennom det. N er han 14 og flott som bare det. Siden jeg hadde veldig lite melk, fikk han MME det frste ret. Smart er han, s det finnes mye god mat i pulver ogs. Jeg liker bloggen din, og har begynt flge den. Hvis du vil se min blogg, finner du den her: www.wanyavalkyrie.wordpress.com

Hva er egentlig ideelt a?? Det gidder ikke jeg la noen andre fortelle meg. Min situasjon var litt som din. Min minste sov ikke det frste ret (pga trbbel med den dype svnen pga tidlige luftveisinfeksjoner fant vi ut etter uker med utredning..). Jeg ble drit lei hele ungen. Jeg var jo s sliten, s sliten. Med en to ring i tillegg og en mann som jobba mye skift og var mye borte p kurs. Jeg nt ikke permisjonen slik jeg kunne gjort, og skulle gjerne hatt en (hyggelig, trygg og st!) nanny. Men vi klarte oss p et vis, og sitter n med masser av erfaringer. Denne guttungen begynte i barnehage 10mneder gammel, etter barnehagene anbefaling, for min skyld. Og tenk, det takla han!! Idag er han 3 r og alt er jo s klart veldig bra med oss alle. Men tider kan vre tffe noen ganger - vi vet ikke hvordan andre har det, og hvorfor de nsker hjelp/sttte.

Sjeldent jeg kommenterer, men enkelte ganger m jeg bare.

Jeg ser ingenting galt i at man "lner bort" barnet sitt en gang i blant.

Jeg har ingen barn selv, men mamma var bare 17 r gammel da jeg ble fdt, hun var heller ikke sammen med min far. Fra jeg var ca 2 mnd begynte jeg og vre annenhvr helg hos min far og mine besteforeldre, jeg begynte i barnehage rett fr jeg var 9 mnd, siden mamma mtte g skole, og mormor hadde fjs.

Jeg har ikke tatt noen skade av dette. Jeg lever i de beste velgende, og er ganske fornyd med hvordan jeg hadde det da jeg var liten. Da jeg var 4 flyttet jeg og min mor til byen, 3 timer unna der min far bor, og fra jeg var 6 tok jeg bussen, helt alene, de 3 timene det tok hver vei mellom mor og far.

Tok ikke skade av det heller!

Jeg har altid vrt selvstendig, og trives bde alene og sammen med andre. Og jeg er glad for at mine besteforeldre kjempet for at jeg skulle vre sammen med min far s ofte, og fra jeg var s liten.

Barn har godt av og vre sammen med andre enn bare sine foreldre! Uansett hvilken alder de er i!

Min lillesster bodde i nabohuset til besteforeldrene vre, og l ikke over hos besteforeldrene fr hun var 5 r, og vi skulle f en lillebror. Hun grt hele natten, for at hun savnet sine foreldre! Dette var frste gangen hun l hos noen andre uten foreldrene.

S nr det kommer til og "lne bort" barnet sitt fra de er sm, er jeg helt for! Det er sunt for bde foreldre og barn komme seg litt bort fra hverandre! :)

Snn min skrek 20 timer i strekk i 8-9mnd han. Ingen avlastning p meg. Tro meg, det er grusomt for barna og mor. S ikke dm andre, fr dere har gtt i vres sko.

Hei

Kan skjnne at noen kan be avlasting. Min snn hadde kolikk det frste ret. Vi prvde med kiropraktor og soneterpi. Han sov snitt 10 min.det var i lpet en dag. Har ikke vi ftt hjelp. S vet jeg ikke hvordan dette godt.

Snnen min hadde kolikk i 6 mneder. Barnefar var ukespendler, og gadd ikke lfte en finger da han var hjemme. S i 6 mneder gikk jeg og bar p ungen. Det var null vits g ut og mte folk, for jeg mtte bare konsentrere meg om ham. S vi ble hjemme. Vi bodde langt fra familie, og venner var i full jobb s jeg klarte ikke bry dem mer enn det de selv tilbd. Jeg var utslitt.... S jeg skjnner veldig godt at noen sker hjelp.

Herregud folk m slappe av. S mange dmmende kommentarer her! Dere m se dere rundt litt ogs... Der er heller ikke sunt overbeskytte babyene heller... I Frankrike s begynner barna hos dagmamma eller barnehagen hvis de er heldige f plass fra de er 3 eller 4 mneder.Det gr jo fint med oss franskmenn Eller? Vi har overlevd lol. Alle barn trenger forskjellig. Men en ting jeg har lrt etter 10 r i norsk barnehage og 20 r arbeid med barn og 2 barn selv: er foreldrene trygge og ikke s bekymret s blir barnet snn ogs. Er Mamma utrygg kan baby bli utrygg, de fler alt. Super flott innlegg fra Casakaos som minner oss om det viktigste: En utvilt Mamma er en bedre Mamma. Vi Mammaer skal jo holde ut livet ut. Ingen vits i gjre oss helt ferdige etter 3 mneder bare. Ikke bra med barsel depresjon heller. Hadde det med min frste og det var grusom. Andre hadde non-stop kolikk i 6 mneder og jeg hadde det mye bedre fordi jeg slappet av. Ga henne til andre s snart jeg hadde muligheten. Hun har akkurat begynt i barnehagen og er supertrygg. Grt aldri og bare koser seg. Det hjelper for senere bli vant bli passet p av andre s tidlig som mulig. Positivt det.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram