Nanny søkes til tre måneder gammel baby

Mange har stusset over en annonse som har stått i Budstikka de siste dagene. Annonsen har blitt flittig diskutert i forskjellige forum i helgen.

Et voksent par fra Slemdal søker nanny/daddy til sin tre måneder gamle gutt en onsdag og tre lørdager i måneden, samt tre helger i året.

 

Sliten mamma søker avlastning

 

Jeg skjønner godt at folk reagerer. Det er selvfølgelig ikke ideelt å søke etter barnepass fire dager i måneden og tre helger i året til en tre måneder gammel baby. Men noen ganger må man gjøre ting som ikke er helt ideelt.

Det var ikke helt ideelt at jeg måtte kaste inn håndkleet da Lillemann var fire måneder heller. Og det var verken ideelt eller helt etter planen at pappaen måtte begynne sin perm allerede da, fordi jeg ikke klarte å ta vare på min egen sønn.

Det var absolutt ikke ideelt at Lillemann begynte i barnehage bare åtte og en halv måned gammel. Nei, det var ikke ideelt, men det var helt nødvendig.

Nødvendig for at jeg skulle ha mulighet til å komme meg igjen og kunne være en god mamma for gutten min resten av livet mitt.

Lillemann hadde kraftig kolikk. Vi snakker non stop grining i nærmere fire måneder. Han sov kun i 20-minutters intervaller og når han var våken, måtte han bæres. Jeg kunne ikke sitte med han på fanget en gang. Jeg måtte opp å gå og bære, bysse, lulle og vugge. Døgnet rundt.

Jeg ble utslitt og gikk rett inn i en grusom barseldepresjon. Heldigvis hadde jeg en mann som hadde både overskudd og mulighet til å ta over.

Men det er klart det ble slitsomt for han også. Nå hadde han både en fire måneder gammel meget viljesterk baby og en kjæreste som var utbrent og dypt deprimert å ta seg av.

Vi hadde ingen avlastning. Ingen besteforeldre eller annen slekt som hadde mulighet til å avlaste oss et par timer en gang.

Jeg vet at en del reagerte på at jeg tilsynelatende bare lå og slappet av hele dagen mens mannen min tok seg av babyen. Og det var ganske mange som reagerte på at gutten begynte i barnehagen så tidlig.

Nei, det var langt fra ideelt, og det var ikke sånn jeg hadde planlagt at det skulle bli heller. Men det var sånn det ble. Og da har man ikke så mange andre valg enn å finne løsninger.

Det hjalp ikke så veldig mye på verken selvtilliten eller skammen at folk dømte meg som en dårlig mamma.

For det er faktisk ingen skam å be om hjelp og avlastning hvis ting blir for tøft. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere selv. Før jeg måtte skrapes opp fra gulvet, og bruke lang tid på å bli frisk. 

Noen ganger er det uten tvil bedre for babyen å bli passet av andre, enn å være sammen med en forelder som er så sliten at han eller hun verken klarer å se eller bry seg om barnet. 

En utslitt og syk forelder gagner verken en selv, barna eller parforholdet. 

Jeg aner ikke hva som ligger bak Budstikka-annonsen. Men husk at ting ikke alltid er sånn de ser ut, og folk har mange grunner til å velge som de gjør.

 

PS: Følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos