Mange har stusset over en annonse som har stått i Budstikka de siste dagene. Annonsen har blitt flittig diskutert i forskjellige forum i helgen.
Et voksent par fra Slemdal søker nanny/daddy til sin tre måneder gamle gutt en onsdag og tre lørdager i måneden, samt tre helger i året.
Sliten mamma søker avlastning
Jeg skjønner godt at folk reagerer. Det er selvfølgelig ikke ideelt å søke etter barnepass fire dager i måneden og tre helger i året til en tre måneder gammel baby. Men noen ganger må man gjøre ting som ikke er helt ideelt.
Det var ikke helt ideelt at jeg måtte kaste inn håndkleet da Lillemann var fire måneder heller. Og det var verken ideelt eller helt etter planen at pappaen måtte begynne sin perm allerede da, fordi jeg ikke klarte å ta vare på min egen sønn.
Det var absolutt ikke ideelt at Lillemann begynte i barnehage bare åtte og en halv måned gammel. Nei, det var ikke ideelt, men det var helt nødvendig.
Nødvendig for at jeg skulle ha mulighet til å komme meg igjen og kunne være en god mamma for gutten min resten av livet mitt.
Lillemann hadde kraftig kolikk. Vi snakker non stop grining i nærmere fire måneder. Han sov kun i 20-minutters intervaller og når han var våken, måtte han bæres. Jeg kunne ikke sitte med han på fanget en gang. Jeg måtte opp å gå og bære, bysse, lulle og vugge. Døgnet rundt.
Jeg ble utslitt og gikk rett inn i en grusom barseldepresjon. Heldigvis hadde jeg en mann som hadde både overskudd og mulighet til å ta over.
Men det er klart det ble slitsomt for han også. Nå hadde han både en fire måneder gammel meget viljesterk baby og en kjæreste som var utbrent og dypt deprimert å ta seg av.
Vi hadde ingen avlastning. Ingen besteforeldre eller annen slekt som hadde mulighet til å avlaste oss et par timer en gang.
Jeg vet at en del reagerte på at jeg tilsynelatende bare lå og slappet av hele dagen mens mannen min tok seg av babyen. Og det var ganske mange som reagerte på at gutten begynte i barnehagen så tidlig.
Nei, det var langt fra ideelt, og det var ikke sånn jeg hadde planlagt at det skulle bli heller. Men det var sånn det ble. Og da har man ikke så mange andre valg enn å finne løsninger.
Det hjalp ikke så veldig mye på verken selvtilliten eller skammen at folk dømte meg som en dårlig mamma.
For det er faktisk ingen skam å be om hjelp og avlastning hvis ting blir for tøft. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere selv. Før jeg måtte skrapes opp fra gulvet, og bruke lang tid på å bli frisk.
Noen ganger er det uten tvil bedre for babyen å bli passet av andre, enn å være sammen med en forelder som er så sliten at han eller hun verken klarer å se eller bry seg om barnet.
En utslitt og syk forelder gagner verken en selv, barna eller parforholdet.
Jeg aner ikke hva som ligger bak Budstikka-annonsen. Men husk at ting ikke alltid er sånn de ser ut, og folk har mange grunner til å velge som de gjør.
PS: Følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos
Irene
Veldig enig med deg! Ikke alle har familie eller et nettverk rundt seg der de bor. Da vi var nyutdanna flytta vi midt mellom hans og mine foreldre, det var lurt, tenkte vi. Kjempesmart! Da eldstemann ble født hadde vi altså 40 mil til det ene besteforeldreparet og 60 mil til det andre...
Det er som du sier: av og til må man ta noen ikke helt ideelle grep i en periode for at man skal ha sjanse til å fungere resten av livet.
Silje
Jeg skjønner også at folk reagerer. MAnge som så si bare sender barnet videre til andre mens andre tviholder på barnet sitt.
Jeg slapp unna alt av kolikk og slike plager så småen har bare sovet hos min mor om vi av og til har hatt noen planer i helgene som vi begge skal gå på.
Han blir
år i april og har vel sovet borte 3-4 ganger siden han ble født.
Jeg skjønner de som ikke har familie og som sliter med noen problemer at de gjerne trenger litt avlastning og pass.
Men jeg tror ikke jeg hadde klart å ha ett fremmed menneske til å passe min baby, da hadde jeg heller funnet noen måter meg og barnefar kunne delt opp dager og netter på.
Så nettopp at sykepleierstudenter hadde startet foretak hvor de hadde som tjenestetilbud å passe babyer. De hadde praksis fra nyfødtavdeling. I min kommune har private aktører startet opp med hjelp til barnepass, henting og bringing til barnehage osv. Jeg synes det er flott, spesielt hvis familie f.eks blir rammet av alvorlig sykdom eller dødsfall. At f.eks en av foreldrene faller bort.
Om en baby lider av kolikk, prøv kiropraktor. Det funkerer som bare det. Det er veldig få som har hørt om det, men det hjelper den lille veldig godt. Så slipper dere gråting og babyen slipper vondt:)
Maria
...også skal en ikke lengre enn til Nederland før barselpermisjonen er ferdig og barnet begynner i barnehage når den er 3 måneder. Skandinavia har gode barselordninger sammenlignet med mange land i Europa. Noen bruker besteforeldre til pass når babyen er liten for å få et pusterom, personlig har jeg hatt babyen med meg så lenge jeg fullammet til rundt 6 mnd, men folk er forskjellig og trenger forskjellig for å kunne klare ansvaret som det er å være forelder på en god måte. I Norge er det en veldig likhetstankegang, ulikhet kan være skremmende og "feil". Men forkjellige familier bør få lov til å velge forkjellig fordi en også har ulike forutsetninger. Livet hadde vært enklere om en hadde prøvd å tolke ting til "beste hensikt" og "heie" på hverandre istedetfor å kritisere. :)
Skjønner godt at mange trenger barnepass, men jeg skjønner IKKE at noen legger ut annonser på nett, og overleverer babyen til fremmede. Da syns jeg heller man bør ta kontakt med kommunen/barnevernet for å få tildelt et avlastningshjem. Mye tryggere og absolutt ikke noe negativt
Bente Christin Ovesen
Har vært der selv, en sønn som sov 1 time i døgnet .Resten skreik han . Jeg husker en gang, da gikk jeg inn til mannen min som sov :" hvis ikke du tar ungen nå hiver jeg han ut av vinduet" Jeg hadde gjort det også tror jeg . Ta imot hjelpen dere kan få, om det er barnevakt , barnehage eller avlasting. Det tar sånn på kropp og sjel å bli så trøtt og sliten. Det er ingen som er tjent med det. Om noen ønsker barnepass til en på 3 måneder så er det helt sikkert gjennomtenkt og nødvendig . Ha en god dag ;-)
Trica
Selv om de har satt inn annonse betyr det vel ikke at kommer til å plukke første og beste svar? En fremmed er bare fremmed til man blir kjent. Vil heller velge selv enn å stole på at kommunen finner noen.
Kara
Nok en gang skriver du balansert og nyansert. Det ER vanskelig å ta imot hjelp i spedbarnstiden nettopp fordi det er så mange dømmende stemmer der ute. Jeg skulle ønske at det var mer åpenhet rundt barseldepresjoner og at man ikke er en dårlig mor dersom man ikke tilbringer 1.440 minutter hvert døgn sammen med babyen sin.
Linda
Sønnen min var også urolig i babytida, men det var fordi han trengte masse kontakt og nærhet og ikke pga kolikk. Jeg vet jo at kolikk er enda verre. Og at foreldrene blir utslitt. Men tenk på hvor slitsomt det er for barnet! Tenk å ha mageknip nesten konstant i flere måneder! Da tror jeg vi hadde grått en del også. Tanken på at babyen har det vondt, er nok også noe som gjør foreldrene slitne. Og kiropraktor hjelper på mange, men desverre ikke alle. Heldigvis tar kolikken slutt, men ingen babyer fortjener å ha det sånn. Gud vet hva de gjorde med kolikkbabyer i gamle dager... <3
Marit
til deg som nevner kiropraktor: har du kolikkunge så prøver du ALT... tror alle som har hatt det går gjennom en liste fra a-å for å få hverdagen/nettene bedre(snakker av erfaring) ikke alle kiropraktor funker på..,det må som regel være en fødselsrelatert låsning som skaper smerter om kiropraktor skal funke(sa vår kiropraktor)bare sånn at det er sagt... ;)
Åshild
Jeg er helt ny farmor og har snart to års erfaring som mormor.
Da jeg var nybakt mor fattet jeg flg vedtak: Jeg skulle tilby nattevakt når mine skrikerunger hadde fått skrikerunger. Det eneste jeg drømte om da var å få sove en hel natt, og jeg regnet med at alle ville ha behov for det samme.
Min dattersønn er et prakteksemplar og hans foreldre har ikke hatt behov for tilbudet, så får vi se om sønnedatteren er like grei.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at man trenger avlastning for å kunne være bedre foreldre resten av tiden.
Cathrine
Jeg skjønner IKKE at folk antar det verste/reagerer. Hvor ofte hører man ikke om/leser at om man har det vanskelig så be om hjelp. Og når noen faktisk gjør det (ikke alle har familier som kan stille opp)så skal man anta det verste med en gang uten å vite noe om grunnen til at man trenger/ønsker hjelp?
Når det gjelder din depresjon så tror jeg at din åpenhet på bloggen hjelper utrolig mange. Det hjelper folk med "usynlige"sykdommer til både åpenhet og mindre skamfølelse. I tillegg tror/håper jeg at endel av de som har lett for å tenke at naboen/vennen/familiemedlemmet som er i garasjen selv om de er sykmeldte, eller ligger i sengen selv om de har en ny baby tenker seg om en gang til før de dømmer/antar det verste-og det er takket være din åpenhet.
Claudia
Det kan være behov for å jobbe foreksempel? Vår foreldregenerasjon hadde da ikke mer enn tre måndters foreldrepermisjon? Er det virkelig noen som reagerer negativt på denne annonsen? HVA HAR IKKE FOLK NOE LIV??
SE dere rundt i stedenfor! Våre naturressurser blir solgt over en lav sko nå, vi flytter grensene for oljeboring i verdens mest sårbare områder og vi støtter en oppbygning til krig både her og der. Så skal folk legge seg oppi om noen ønsker en daddy/nanny til sitt spedbarn? GET A FUCKINGS GRIP!!
Guro
Igjen eit godt innlegg! Sjølv har eg blitt kritisert for å "gå inn i symbiose" med babyane det fyrste året, men sanninga er at eg måtte ut i deltidsjobb og 100 % studiar då eldstejenta var under fire mnd fordi nav gav meg avslag på foreldrepengesøknaden og klagesaka ville ta eit halvt år. For at far skal kunne ta felleskvota, må mor vere i 100 % aktivitet (det same gjeld ikkje i motsett tilfelle der mor har heile permisjonen).
Det ordna seg på eit vis for oss, men det eg vil fram til er at ikkje alle har rett på den feite løysinga foreldrepermisjon er. Dei som allereie har mykje, får mykje av staten. Dei som ingenting har, får 30000 - mindre enn tre månadsløner. (Klagen min gjekk igjennom, så eg var av dei heldige som fekk utbetalt meir for dei fyrste månadene).
Eg undrar meg over at nasjonen går kollektivt inn for barnehagestart for alle eittåringar, men brukar tid på å diskutere vala til eit par me verkeleg ikkje veit noko om. Men debatten er jo prinsipielt interessant. For det finst nok foreldre som tviheld på den gamle livsstilen sjølv om dei har vorte foreldre. Og kor langt er det "lov" til å gå for å lukkast med det?
(og PS: Her i kommunen får ikkje ein gong ei kreftsjuk mor med aktiv eittåring i barnehagekø hjelp utan å gå til media - då stilte frivillige snart opp. Kanskje kommunen har teke tak no, men det finst ikkje eit utbygd tilbod til slitne foreldre, dessverre. Ja til gode alternativ!)
inger marie
Om så man har en baby uten kolikk osv er det Veldig godt å få litt hjelp innimellom. Førstemann hos oss var kjempe rolig som baby og overnattet hos farmoren flere ganger fra 4 mnd. Jeg ser ikke forskjell på en bestemor og en "nanny". Bare det å venne seg til å ha en baby kan være tøft nok uansett. Noen helger innimellom og en dag i uken er virkelig ikke mye. Og som du sier vi vet ikke hva som ligger bak. kan jo være alt fra sykdom til depresjon.
Annki
Jeg er så glad jeg har svigermor 5 min unna, for hvis ikke hadde jeg ligget som en klatt på gulvet! og jeg forstår så sinnsykt godt at folk trenger hjelp og avlastning!!
Du som foreslår kommune/barnevern: Har du noen gang vært i kontakt med barnevernet? Joda, de gjør mye bra. Men min erfaring er at da vi tok kontakt fordi mor fikk fødselsdepresjon, ble absolutt alt vi foretok oss satt under lupen. Og selv da vi fikk barn nummer tre, flere år etter at mor var frisk igjen, kom barnevernet løpende, fordi vi hadde hatt en barnevernssak. Og det var samme mølla om igjen, vi måtte gjennom tilsyn, med trusler om omsorgsovertakelse. Bar efordi vi engang var dumme nok til å be om hjelp fra etaten vi trodde skulle hjelpe oss...
Sylvia
Huff a meg , det er så utrolig mange "dommere" der ute.
Flott at dere ber om hjelp, allikevel leit at det er nødvendig.
Har selv 4 barn og 3 flotte barnebarn,
var nok ikke blandt de priveligerte vedr. avlastning.
Håper at dere kan få hjelp, så byrden og belastningen kan bli mindre for dere.
Den "lille" merker nok også at det "stresser" mamsen og papsen.
Det er heller ikke bra for totalen.
Nei la de om "dømmer" fare, vær stolte av at dere kan be om hjelp.
Det er viktig å huske på at de små, er uvurderlig verdifulle.
Fortjener kun det beste, det virker det som om disse foreldrene har forstått.
Livet er sannerligen ikke lett.
Lykke til <3
Stine
Jeg har selv vært nanny for en baby fra 3 mnd, på Holmenkollen. Nå er det 20 år siden da, men da var det en familie med flere barn som trengte hjelp. Pappaen jobbet mye. Jeg hjalp de også hjemme i huset, og med de andre barna. Jeg var ofte med mammaen rundt på jobb el. møter el. annet, og gikk turer i området el. var der bare med babyen. Mammaen kunne også sove på dagen, om hun hadde en dårlig natt feks. Om man har muligheten økonomisk og det kan hjelpe enn for å få endene til å møtes, ser jeg uøikke noe problem med det. Jeg bodde hos dem da.
Da jeg fikk egne barn var jeg dagmamma. Hun minste mi var bare 4 mnd da jeg begynte som dagmanma for ei på 9 mnd, og i tillegg passet jeg av og til ei lita jente fra 2,5 uker da moren var student. Jeg trengte penger, og de trengte hjelp. Folk har forskjellige livssituasjoner, og man skal ikke dømme andres avgjørelser. De må se hva som passer for dem. Yngste mi begynte i bhg da hun var 10 mnd., da jeg skulle ut i annen jobb ;-) Gikk veldig fint :)
gunna
Hade jeg bod i nærheten skulle jeg ha hjelpet dere. Selv hat 2 barn med kolikk å det er tussi
Rt
Aldri gå til det offentlige som barnevern,med at en er utslitt pga av barnet sitt..
Det er ikke lov det, i dette samfunnet , da er en ikke egnet til å oppdra barn. Så det blir mest sannsynelig tatt fra deg. Synd å si for barnevernet er i dag som SS var
under krigen.
Finn ut av det selv, det offentlige lager kun et eviglangt og unødvendig h...!!
Så å sette inn en annonse og søke avlastning, tror jeg folk har mer igjen for til syvende og sist. Ungen blir ikke tatt fra de hvertfall .
Silje
Det innlegget her var som om jeg nesten skulle skrevet det selv! Min lille datter hadde også kraftig kolikk, nettopp av den typen du beskriver. Hun kunne skrike 9-10 timer i strekk for så å sovne i ren utmattelse og våkne igjen 20 min senere. Det var helt grusomt. Et mareritt! Jeg gjorde alt jeg kunne, dag og natt, for å prøve å trøste, men det var ingenting å få gjort. Leger, helsesøster, kiropraktor, fysioterapi, ingen resultater. Verken jeg eller hun sov, vi bare gråt begge to. Jeg stod veldig alene i det hele og det endte med angstanfall og en alvorlig depresjon hos meg. Jeg skammet meg så mye i den perioden at jeg turte ikke engang be om hjelp. På et tidspunkt var jeg overbevist om at hun kom til å bli tatt ifra meg hvis jeg sa noe til noen. Selvfølgelig ikke, tenker jeg nå, men på den tiden var jeg overbevist. Jeg følte meg som verdens verste mor som ikke klarte å ta vare på mitt eget barn, og jeg kunne ikke engang tenke på hva andre ville tro om meg hvis jeg innrømmet at jeg ikke klarte mer. Det var en evigvarende ond sirkel, helt til jeg møtte veggen med et brak i det jeg skulle begynne i jobb igjen. Da ga kroppen rett og slett helt opp og jeg ble sengeliggende i lang tid. Førstes da la jeg alle kortene på bordet og fikk hjelp. Det var egentlig altfor sent og veien tilbake var fryktelig lang. Jeg angrer veldig mye nå i ettertid på at jeg ikke søkte mer avlastning, så all respekt til de som faktisk tør! Det gagner hverken mor eller barn å stå i det hele alene. Vi mødre må faktisk ta vare på oss selv for å kunne ta vare på våre barn. Sånn er det bare! Så til alle slitne mødre der ute; søk hjelp og avlastning! Det er absolutt ingen skam å si ifra om at du er sliten! Det er ingen andre enn deg selv som kjenner hvor grensa går. Og la dere for all del ikke skremme av alle bedreviterne der ute som tror både det ene og det andre uten å egentlig vite noe som helst!
AC
Vi vet ikke grunnen, vi har ingen rett til å dømme!
Ferdig snakket!
Avdeling Holt/ Anja Holt
For en flott sak du setter lyset på! Det kan være noe så enkelt som at begge foreldrene jobber helger også, og har masse tid til å være hjemme i ukedagene? Det er så mye som ligger bak, hvem er vi til å dømme.
Nei, ting blir ikke alltid som man planlegger. Men jeg tror de fleste gjør det beste de kan med de midler de har.
Ønsker deg en flott uke!
Kamilla
Det er bedre for mor og barn med kvalitetstid istedenfor kvanitetstid..
Venter min første barn rett rundt hjørnet og jeg skal virkelig prøve å være flink til å spørre om hjelp!
Noen ganger er det faktisk barnet som trenger fri fra mor, ikke mor som trenger fri fra barnet..
Hilde M
Fantastisk! Jeg har selv vært deprimert, og til tider følt at alt var helt håpløst i mangel på hjelp til avlastning. Alle trenger det kanskje ikke, men for noen er det nødvendig for å klare å puste litt... Få litt ro, slappe av, og komme seg igjen. Klar for å være den beste Mammaen eller Pappaen de kan! Og tro meg, det kan man, selv om man spør etter hjelp en gang iblandt! Braaaaa innlegg!!!!
Julie
Har ikke hørt om denne annonsen, men om det har vært mye negativitet rundt den skjønner jeg hvorfor folk har vanskeligheter for å be om hjelp. Godt du nyanserer det litt, for hvem er vi til å dømme dette paret her? Ser mange også påpeker at de kommer til å overlate barnet til en fremmed, men mener dere virkelig at det ikke går an å bli kjent med nye personer? Får dere aldri nye bekjentskaper dere, kanskje? Jeg tror ikke at folk flest bare ville å ha plukket ut en helt vilkårlig en fra søkerbunken og gitt over ungen sånn helt uten videre.
Mette T
Guro, det høres ut for meg at du har vært på AAP når du fikk barnet ditt, stemmer det? Det NAV ikke forteller er at AAP gir grunnlag for foreldrepenger. Og når man får det så har man like gode permisjonsordninger som man har når man er i lønnet arbeid. Om man fortsetter på AAP så er det aktivitetskrav og man bruker opp tiltakstiden sin og må ut i aktivitet etter ca 3 mnd. Det er sinnsykt at man ikke får beskjed om at man har krav på å kunne gå hjemme i 48 uker med full utbetaling og at man kan fortsette der man slapp med AAP når permisjonen er over.
At man dømmer folk for å søke hjelp til seg og familien sin i tide før man ødelegger seg er helt borti natta og så definitivt jantelov så det synger etter. For alt vi vet så kan de ha fått ett multihandicappet barn, eller ett kronisk sykt barn ol. Mot ksn vætr kronisk syk eller what ever. Ingen har noe med hvorfor folk ber om hjelp. Man burde heller berømme de for å be om hjelp før eventuellt barnevern ol. må gripe inn fordi man er for dårlig eller utslitt til å ta gode valg for barnet og familien.
All ære til denne familien for at de søker hjelp i tide. Takk for god blogg.
Sandra
Inger marie- vil bare presisere dette: depresjon er en sykdom!
Ane
Hei! Er så enige med deg! Syns folk ska slutte å sette fingeren på andre. Barna har forskjellige forutsetninger og det har også vi voksne. Dattera mi startet i bhg når hun var 10 mnd, da måtte jeg begynne på skole! Men heldigvis var hun såå klar for det, hun kunne allerede gå :-) Og om man trenger avlastning litt når babyen ikke er så gammel, selv om babyen ikke har kolikk, er det så galt?
Camilla
Vi bor i Dubai, her er mammapermisjon på 45 dager og far har en uke etter fødsel ( om du er heldig). Jeg er ikke i jobb her, men jeg har flere norske og svenske venninner som jobber her nede som da la til ferien sin på permisjonen men måtte ut i jobb ganske raskt. Her blir man nesten sett dumt på om du ikke har maid/Nanny som tar seg av barna sine. Litt dobbelt moralsk når de vil at man skal amme i to år. Jeg lurer på hvordan man skal få til det om man jobber 8-10 kanskje 12 timer pr dag. Da tror jeg melkeproduksjonen stopper ganske raskt. Men man er jo så"heldig" å få 2x 30 min pr dag til å amme... Så må faktisk si at å få hjelp 1-3 ganger pr uke til en 3-4 mnds baby ikke er så rart. Om man har slitt med kolikk etc, da er jeg enig i at man blir en mye bedre forelder om man er uthvilt..
Linda
Anbefaler virkelig boka til Helena Brodtkorb, Mammasjokket. Den viser virkeligheten som møter en når man får en baby som skriker hele tida - mens alle andre babyer rundt en er såkalte "prakteksemplarer" som bare ligger og smiler. Og hvordan andre foreldre ikke skjønner hvorfor man er så sliten. "Det er jo såååå fantastisk!!!"
Denne boka er faktisk kjempeviktig, for å opplyse folk om hvordan babytida KAN være.
elin
Du som ikke krev under med noe navn, tar du kontakt med kommune eller barnevernet kan en risikere å miste ungen, fordi de finner en uegnet til å ha barn, bare fordi en er syk eller trenger litt avlastning, ellers risikerer en å ha de oppå seg resten av barnets levetid, får en først barnevernet på seg, blir en aldri kvitt dem. Jeg vet.
Det e faktisk en evlusjonær grunn for at vi menneska leve så lenge som vi gjør, damer kommer i overgangsalderen i omentrent den tida ens egene barn får barn. Grunnen til at dette skjer er at barnet som blir født fra naturen sin side har større overlevelses sjans om det har flere omsorgspersjoner rundt seg som kan avlaste mor. Tradisjonelt sett har det også vert svært viktig å avlaste barsjell kvinnen slik at hun skulle komme seg og bli frisk og sterk etter fødsel og ikke døde i barsjel tiden, da ville det mest sansynlig gå galt for barnet også.
Så de målene om at en skal være på beina og fitt for å ta seg alene av barnet en dag etter fødsel og at en skal være alene om å ta seg av barnet er slik jeg ser det ganske motsridig i forhold til det som er naturlig og tradisjonelt. Det er faktisk naturlig at en trenger flere mennesker rund seg når en har fått et barn, og har man ikke det ser jeg ikke det helt store problemet med at en skaffer seg litt hjelp annensteds fra.
Eva
Beate
Liker godt kommentaren over om å kontakte kommunen/barnevernet for å få avlastningshjem... det er ikke sånt man bare får fordi man har behov for litt fri fra barna. Det skal faktisk en god del til å få slikt.
Jeg er alene med tvillinger på snart tre år. Har liten familie og ingen kontakt med barnas far eller familie. Skulle gjerne hatt råd til en nanny/daddy som kunne hjulpet meg. Jeg kontaktet barnevern/kommune og fikk til beskjed at det skulle mye mer til enn å være en sliten tvillingmamma for å få avlastning. Heldigvis har jeg mange fantastiske venner som stiller opp og hjelper meg med barnevakt, for man trenger det. Man må ha litt tid til å være voksen for å kunne være en best mulig forelder.
Og som nevnt i bloggen så vet vi ingenting om deres familie-/livssituasjon.
Guro
Mette T: Problemet mitt var at eg jobba fyrste året mitt som lærar og dermed ikkje hadde betalt sommarferie. (Eg var ikkje klar over denne regelen sidan lærarar jo ikkje kan bestemme sjølv om dei vil ta ut ferie i juli eller ikkje. Det er gitt) Dermed "mista" eg ein månad av opptjeningstida og mangla nokre dagar på eit halvt år jobb. Men det ordna seg fordi eg var tilsett i deltidsjobb månaden før eg vart gravid.
Men flott at du oppklarer om AAP! Det er mykje å setje seg inn i.
Mange gode kommentarar over. Det er mange heltar der ute!
Vigdis
Tommel opp!
Man er sterk og modig når man ber om hjelp!
Lene
I den kommunen jeg bor er vi så heldige å ha noe som heter Home Start.Home start familiekontakt tilbyr støtte til småbarns familier som trenger litt hjelp I hverdagen. Hjelpen gis av frivillige familiekontakter som gjennomgår et kurs før de starter kontakt med familiene.
Kirsti
Godt innlegg og mange gode kommentarer - og ære være alle hverdagsheltene der ute, ikke minst de som har mot til å be om og ta imot hjelp!
Men jeg stusser på at så mange tyr til mulig sykdom, livskrise eller lignende for å forsvare annonsen. Er det ikke legitimt å rett og slett ønske seg en fast nanny som kan passe ungen innimellom - fordi man har lyst?
Tine
Ta ihvertfall ikke kontakt med bv da risikerer man å miste barna for godt. Flere eksempler på det.
Wanya Valkyrie Drage
Jeg kjenner meg så godt igjen. Eldstemann hylte i ett fra han ble født til han var tre mnd, og da han endelig ble bedre, begynte jeg å gråte. Det var tøffe tak, men vi kom oss gjennom det. Nå er han 14 og flott som bare det. Siden jeg hadde veldig lite melk, fikk han MME det første året. Smart er han, så det finnes mye god mat i pulver også. Jeg liker bloggen din, og har begynt å følge den. Hvis du vil se min blogg, finner du den her: www.wanyavalkyrie.wordpress.com
Ida
Hva er egentlig ideelt a?? Det gidder ikke jeg å la noen andre fortelle meg. Min situasjon var litt som din. Min minste sov ikke det første året (pga trøbbel med den dype søvnen pga tidlige luftveisinfeksjoner fant vi ut etter uker med utredning..). Jeg ble drit lei hele ungen. Jeg var jo så sliten, så sliten. Med en to åring i tillegg og en mann som jobba mye skift og var mye borte på kurs. Jeg nøt ikke permisjonen slik jeg kunne gjort, og skulle gjerne hatt en (hyggelig, trygg og søt!) nanny. Men vi klarte oss på et vis, og sitter nå med masser av erfaringer. Denne guttungen begynte i barnehage 10måneder gammel, etter barnehagene anbefaling, for min skyld. Og tenk, det takla han!! Idag er han 3 år og alt er jo så klart veldig bra med oss alle. Men tider kan være tøffe noen ganger - vi vet ikke hvordan andre har det, og hvorfor de ønsker hjelp/støtte.
Malin
Sjeldent jeg kommenterer, men enkelte ganger må jeg bare.
Jeg ser ingenting galt i at man "låner bort" barnet sitt en gang i blant.
Jeg har ingen barn selv, men mamma var bare 17 år gammel da jeg ble født, hun var heller ikke sammen med min far. Fra jeg var ca 2 mnd begynte jeg og være annenhvær helg hos min far og mine besteforeldre, jeg begynte i barnehage rett før jeg var 9 mnd, siden mamma måtte gå skole, og mormor hadde fjøs.
Jeg har ikke tatt noen skade av dette. Jeg lever i de beste velgående, og er ganske fornøyd med hvordan jeg hadde det da jeg var liten. Da jeg var 4 flyttet jeg og min mor til byen, 3 timer unna der min far bor, og fra jeg var 6 tok jeg bussen, helt alene, de 3 timene det tok hver vei mellom mor og far.
Tok ikke skade av det heller!
Jeg har altid vært selvstendig, og trives både alene og sammen med andre. Og jeg er glad for at mine besteforeldre kjempet for at jeg skulle være sammen med min far så ofte, og fra jeg var så liten.
Barn har godt av og være sammen med andre enn bare sine foreldre! Uansett hvilken alder de er i!
Min lillesøster bodde i nabohuset til besteforeldrene våre, og lå ikke over hos besteforeldrene før hun var 5 år, og vi skulle få en lillebror. Hun gråt hele natten, for at hun savnet sine foreldre! Dette var første gangen hun lå hos noen andre uten foreldrene.
Så når det kommer til og "låne bort" barnet sitt fra de er små, er jeg helt for! Det er sunt for både foreldre og barn å komme seg litt bort fra hverandre! :)
El
Sønn min skrek 20 timer i strekk i 8-9mnd han. Ingen avlastning på meg. Tro meg, det er grusomt for barna og mor. Så ikke døm andre, før dere har gått i våres sko.
Elin
Hei
Kan skjønne at noen kan be avlasting. Min sønn hadde kolikk det første året. Vi prøvde med kiropraktor og soneterpi. Han sov snitt 10 min.det var i løpet en dag. Har ikke vi fått hjelp. Så vet jeg ikke hvordan dette godt.
Kristina
Sønnen min hadde kolikk i 6 måneder. Barnefar var ukespendler, og gadd ikke løfte en finger da han var hjemme. Så i 6 måneder gikk jeg og bar på ungen. Det var null vits å gå ut og møte folk, for jeg måtte bare konsentrere meg om ham. Så vi ble hjemme. Vi bodde langt fra familie, og venner var i full jobb så jeg klarte ikke bry dem mer enn det de selv tilbød. Jeg var utslitt.... Så jeg skjønner veldig godt at noen søker hjelp.
Julie
Herregud folk må slappe av. Så mange dømmende kommentarer her! Dere må se dere rundt litt også... Der er heller ikke sunt å overbeskytte babyene heller... I Frankrike så begynner barna hos dagmamma eller barnehagen hvis de er heldige å få plass fra de er 3 eller 4 måneder.Det går jo fint med oss franskmenn Eller? Vi har overlevd lol. Alle barn trenger forskjellig. Men en ting jeg har lært etter 10 år i norsk barnehage og 20 år arbeid med barn og 2 barn selv: er foreldrene trygge og ikke så bekymret så blir barnet sånn også. Er Mamma utrygg kan baby bli utrygg, de føler alt. Super flott innlegg fra Casakaos som minner oss om det viktigste: En utvilt Mamma er en bedre Mamma. Vi Mammaer skal jo holde ut livet ut. Ingen vits i å gjøre oss helt ferdige etter 3 måneder bare. Ikke bra med barsel depresjon heller. Hadde det med min første og det var grusom. Andre hadde non-stop kolikk i 6 måneder og jeg hadde det mye bedre fordi jeg slappet av. Ga henne til andre så snart jeg hadde muligheten. Hun har akkurat begynt i barnehagen og er supertrygg. Gråt aldri og bare koser seg. Det hjelper for senere å bli vant å bli passet på av andre så tidlig som mulig. Positivt det.