hits

Hva skal barnet mitt bli?

Jeg har blitt utfordret av NHO (Nringslivets Hovedorganisasjon) om skrive et innlegg om mine barns fremtidige utdannelse og jobb.

Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg har store forventninger til barna mine. De er nemlig helt eksepsjonelle, fantastiske og unike. Ingen er som dem. Ingen andre barn kan mle seg mot mine to.


Flg med n. M O S. det blir mos. Mooooooos.

Jeg nsker barna mine alt godt. Jeg vil at de skal utvikle seg, finne seg selv og ta ut sitt hyeste potensiale. Jeg vil at de skal vite at de kan bli og gjre akkurat hva de vil. For de er, som sagt helt unike.

Men sannheten er at mine barn egentlig er helt middelmdige. Helt midt p treet. De er flinkere enn gjennomsnittet p mange ting, og s er de drligere enn gjennomsnittet p like mange andre ting.

Alts, selvflgelig skal vi fortelle barna vre at de er unike. Men det er forskjell p vre unik som menneske, og vre unik sammen med andre mennesker. Ute i samfunnet, er nemlig de aller fleste av oss helt middelmdig.

Jeg synes det er fint med foreldre som sttter og bakker barna sine. Foreldre som hjelper barna opp og frem og pusher dem til n sitt hyeste potensiale. Og kanskje bitte litt til. Jeg ser ikke noe galt i kreve noe av barna vre. Ha litt forventninger.

Jeg forventer for eksempel at barna mine skal jobbe godt p skolen. Jeg forventer at de gjr lekser og fr s gode karakterer som de kan. Jeg har vel innerst inne ogs en forventning om at de skal ta hyere utdannelse. Kanskje de kan bli journalister? Slik som foreldrene? Det hadde vrt fint.

Jeg sitter ofte og leker meg med hvilke yrker de kan passe i. Finner jeg en skjult egenskap, vet jeg med en gang hva det kommer til bli av dem. Flink til danse? Ah, ballettakademiet neste. Kverulerende? Hmmm, politiker. God fantasi? Forfatter!

Eller fotballstjerne. Jeg m av og til legge en demper p meg selv nr jeg ser femringen mke til lrkula med den vanvittig sterke venstrefoten sin. Jeg ser for meg den lille gutten min om en ti rs tid, der han str i den altfor store fotballdrakten sin og nettopp har signert kontrakt med Real Madrid. degrd har gjort det. Da kan min gutt ogs. Og jeg er mer enn klar til bli fotballmamma p heltid, ala Berit Riise.

Eller kanskje han kan bli kreftforsker? Ja, jeg er ikke flau over si at jeg har vrt inne p tanken. Han er jo lynende smart den lille gutten min. En Nobelpris er heller ikke helt fjernt for meg (Ups. sa jeg det hyt?).

Jeg ser for meg min tre r gamle datter som dyrlege. Eller som Hollywood- skuespiller. Eller som lege. Hun hadde passet fint som lege. Hun er s omsorgsfull. Eller som ingenir. Hun er bde tff og smart. Og hun har alltid kontroll. Rolig og kontrollert. Det er egenskaper en ingenir trenger.


Perfekt som lege

Nei da, det er ikke noe i veien med ambisjonene mine. S lenge de ogs passer barnet mitt. For i det yeblikket foreldrenes ambisjoner krasjer med barnas, da kan det bli et problem.

For hva med de barna som egentlig ikke har lyst til ta en lang utdannelse, eller vre unike og spesielle hele tiden. Hva om forskeren min egentlig har lyst til jobbe som tmrer. Og hva om den lille dyrlegen min har lyst til bli frisr?

sikte mot en vanlig jobb har plutselig blitt litt mindreverdig. vre vanlig er ikke lenger normalt. For vi er jo alle s spesielle og unike.

Tall fra Statistisk Sentralbyr viser at Norge vil mangle 30.000 fagarbeidere i 2030. Og stadig frre ungdom velger yrkesfag p videregende. Yrkesfag har rett og slett ftt et litt drlig rykte. Det er for taperne.

Og her tror jeg vi foreldre m ta en del av skylden. Det er vi voksne som gr rundt med holdninger om at kun det beste er godt nok, kun det perfekte er perfekt og at vi alle er s unike at vi m utnytte hver eneste en av de fantastiske evnene vi har ftt utdelt.

Det er jo ikke snakk om at noen er bedre enn andre, fordi de velger en lang utdannelse. Eller at en kortere yrkesutdannelse er mindre verdt. Det er bare snakk om at vi er forskjellig.

Det er ikke noe galt i at barn lrer p forskjellige mter og har forskjellige evner og interesser. Noen er flinke til pugge, mens andre lrer mer visuelt. Noen er god i norsk, mens andre er en reser i kjemi. Noen er praktisk anlagt, andre er teoretiske.


Musiker, kanskje?

S gjenstr det se da. Hva det blir av mine barn.

Jeg skal i hvert fall prve tenke meg om to ganger nr barna mine blir strre og skal velge utdannelse og yrke. Jeg skal prve og ikke la mine ambisjoner overskygge barnas nsker.

For nr alt kommer til alt, er det viktigste for meg at Lillemann gleder seg til g p jobb. At han trives og fr jobbe med noe han virkelig brenner for. Og at Lillesster fr bruke evnene sine p en mte som gjr henne tilfreds.

Om det er som fotballproff, forsker med en Nobel-pris p peishylla, gullsmed, baker, frisr, dyrlege, lege, tmrer, bilmekaniker, eller gartner spiller egentlig ingen rolle.


Nei, pilot!

Litt fakta til slutt:

  • 9 av 10 foreldre kommer til rdgi sitt barn i en studie- og karriereplan.
  • 2 av 3 foreldre med barn i ungdomsskolen opplever at barna vektlegger deres studie- og karriererd.
  • 6 av 10 foreldre innrmmer at de har ambisjoner p vegne av sitt barn. Men en tredjedel av disse, sier de holder ambisjonene for seg selv.

Kilde: Underskelsen er utfrt av Respons Analyse for NHO.

Har du ambisjoner for ditt barn?

PS: For flere oppdateringer som de unike, nei vent, de middelmdige, barna mine, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.
19 kommentarer

Takk for nok et kjempebra innlegg! Hva skal vi gjre den dagen ALLE vil bli sangartist og "flge drmmene sine" og "live, love, laugh" som alle skal n - og INGEN vil jobbe p Kiwi, kjre buss, bli veiarbeider og bokhandler? Dette har jeg tenkt p lenge og n er det i ferd med skje. Jeg er en av dem som aldri har tatt hyere utdanning og trivdes veldig godt som bokbutikkansatt. N er jeg hjemmevrende, men vil gjerne ha en deltidsjobb senere. Snnen vr er en glad gutt med autisme og jeg skal vre glad hvis han har noe drive med som voksen som han trives med - uansett hva det er! :-)

Som tidligere flink pike m jeg si at mitt strste nske for mine barn er at de gjr noe de liker og ikke tenker s mye p lnn og fornuft. Jeg vil at e skal kjenne at lyset er tent nr de gr p jobb/skole. Jeg er ikke opptatt av pushe mine barn. Jeg mener at nr de selv finner d de liker, s vil de brenne for det av egen maskin. Men jeg legger selvsagt til rette for at de skal utvikle seg og lager rammer/rutiner som gjr at de lrer det de skal. Mulig

Jeg har ingen egne tanker om hva jeg vil de skal bli.

Jeg vil de skal bli det de har lyst til.

Det de brenner for nr de blir store.

Min snns hyeste nske er bli brannmann n, men han er 2 r s han har mange r p finne sin lidenskap 😊.

Og min datter p 5 vil bli dyrlege.

Blir morsomt fortelle de dette nr de har valgt yrke som voksne.

For min del er det bra nok att de fullfrer en utdannelse og fr seg en jobb de liker 😊.

Jeg har barn i akkurat denne fasen, jeg ser og opplever det hver dag; styrken og svakhetene deres, hva de liker holde p med, hva de snakker om, om forventningene deres til voksenlivet- og jeg motiverer hver eneste dag til jobbe med skolen, arbeidslivet...gode holdninger og arbeidsmoral. Det er viktig dytte og pvirke, men la dem bestemme hvilken vei de skal g selv. Sttt dem uansett. Her har vi antagelig en snekker, en elektriker og en barnevernspedagog om fem r- om ting gr som planlagt. Mye kan skje imellom.. de kan falle av, endre retning, miste motivasjon.. Min viktigste oppgave er motivere dem til fortsette. Veien har de valgt selv. De to minste ser jeg allerede n kommer til bli n praktiker og n lesehest, og vi ser at det er viktig for dem at en av oss er med ut leker, holder p med praktiske ting og den andre av oss er med leser bker. Mine ambisjoner er at de skal vre fornyd med seg selv og valgene sine og jeg er sjeleglad for at de satser p skolen, uansett hva de velger!!

Selvflgelig har jeg ambisjoner, drmmer og hp for mine barn. Jeg nsker at de skal st p og f den jobben de nsker seg.om det er frisr eller lege eller kasserer p rema Eller professor. Jeg nsker at de skal ske personlig utvikling innenfor sitt yrke, at de blir det beste de kan bli innenfor sitt fag. Jeg hper og tror at jeg blir stttende i deres valg, men dersom de sker seg p romferden til mars kommer jeg nok til binde de fast med kjetting fr jeg lar de dra ut i rommet!!

Mine barn er n 9 og 11 r. de har ikke filla peiling p hva de vil bli. Det er greit.

selv tok jeg faktisk en fagutdanning, men endte opp som selger, jeg trives i den rollen ogs. Det viktigste er at man har det bra p jobb. At den funker med hverdagen.

Vi er en familie av ingenirer (mor, far, mormor, morfar og farfar) s da eldstemann var rundt fem var det en velmenende voksen som lurte p om ikke han ogs skulle bli ingenir? Eller kanskje politi? Han tenkte seg om, og konkluderte: "Nei, jeg skal bli vanlig menneske jeg, snn som farmor". Jeg tenker det er det viktigste, at vi gjr s godt vi kan og blir til nytte for samfunnet og oss selv der vi selv vil vre. S kan vi jo reflektere over om det er direktren eller renholdspersonalet som frst vil bli savnet hvis de en dag forsvant fra jobb :-)

Til Linda: Du skriver ikke hvilken form for autisme, men kanskje dette firmaet kan gi litt fremtidshp, de har nemlig bygget hele sin forretningside p ansette autister og utnytte deres spesielle fortrinn: http://dk.specialisterne.com/

Ingvild: Hres fornuftig ut! Det viktigste er jo tross alt at de gjr noe de liker.

Anonym: Ja, de nskene kan endre seg fortere enn man aner. Brannmann i dag, sirkusartist i morgen :)
Men ja, det viktigste er at de finner noe de liker.

trompeteneogmammatanker: Det viktigste er vel, som du skriver, finne balansen mellom dytte og pvirke, men samtidig ta hensyn til deres egne nsker.
Og s er det ganske gy hvor tidlig man kan se visse egenskaper. Som om de er praktiske eller teoretiske :)

maria: Ha ha ha. Helt enig! Ett sted gr grensen. Og romferd til mars er langt utenfor den grensen! :D

Linda: Ja, det er nettopp det som er i ferd med skje n. Alle skal jobbe med drmmer, ingen vil ta de praktiske jobbene. Derfor er det viktig f opp ryktet til yrkesfag igjen.
Autister har jo forresten utrolig mange flotte egenskaper. Heldigvis fr flere og flere firmaer opp ynene for dette n!

Anja/ Avdelingholt: Absolutt. Det viktigste er ha det bra p jobb.
Jentene dine finner nok ut hva de vil bli etter hvert.

Aase: He he. Et vanlig menneske :)
Og ja, godt sprsml om hvem som vil bli savnet frst hvis renholdspersonalet og direktren forsvant.

jeg er lrer og merker dette p kroppen hos enkelte elever. Spesielt en jente akkurat n som skal bli lege, for det har foreldrene sagt. Hun har ikke sjans til oppn dette fordi hun ligger jevnt p 3-4 i alle fag og hun jobber godt og jevnt, s det er nok dette som er hennes potensiale. Det er jo helt greit. Hun kan bli masse! Hjelpepleier eller noe annet innenfor helse og omsorg hvis det er det hun vil kan hun nok fint klare. Men lege, aldri i verden om hun vil klare det karaktersnittet. S mye press og skuffelse foreldrene plegger henne. Det skjrer meg s langt inn i hjertet. Om de bare hadde droppet dette lege-tullet kunne hun jo sttt der stolt og kry p uteksamineringen som hjelpepleier eller noe annet og tatt re i det yrket. N blir det en skuffelse uansett hva hun gjr s lenge det ikke blir lege.

Da jeg var gravid med tvillingene, var det en spkone som sa at de begge to kom til ta hyere utdannelser: Den ene ville bli lege eller advokat, mens den andre bare ville g p skole og lre for kunnskapens egen skyld.

Trr kommentar fra far: Bare han/hun tjener egne penger og flytter ut i voksen alder, s spiller ikke det noen rolle.

Og faktisk er det slik jeg kjenner det ogs. Det viktigste er at de trives med seg selv og det livet de velger leve. S skal vi nok sttte dem og hjelpe dem ta valgene hvis de nsker det.

Lrer: S synd nr det blir snn. Nr foreldrenes nsker gr foran barnas nsker.

Lilleulv: He he. S sant, s sant.
Det viktigste er at vi sttter dem i de valgene de tar :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram