hits

Det er jo bare vre konsekvent

Jeg fr lsningen servert med jevne mellomrom:

Det er jo bare vre konsekvent.

Eller:

Du m jo bare ta kampene. Du m bare st i det, vet du.

Eventuelt:

Det er jo bare overse det de gjr. S slutter de nok.

Det er jo bare?det er jo bare?det er jo bare.


Verdens beste rampeunge

Nr disse kommentarene kommer fra folk uten barn, som kun har barn p ln innimellom, ja da skjnner jeg at de ikke vet bedre.

Men nr det kommer fra folk som har barn selv ?det er da jeg begynner lure.

Finnes det englebarn? Snne barn som smiler og ler seg gjennom smbarnstiden og trassalderen. Snne barn som bare tester grenser n gang, og nr de da fr et nei, s trekker de hnden til seg, smiler og tenker: Nei vel, det har jeg visst ikke lov til. Da lar jeg vre.

Hvis det finnes snne barn ... Og hvis de som forteller meg at"det er jo bare", har snne barn, ja, da kjenner jeg at jeg rett og slett blir litt irritert.

For her str jeg, med to viltre, trassige, viljesterke og kraftfulle sm barn. To barn fulle av energi, kreativitet, tys og tull. To barn som finner p masse rart, som tester grenser, som ikke tar nei for et nei snn helt uten videre, og to barn som med jevne mellomrom driver mammaen sin til vanvidd.

Barn somhyler og skriker og lper rundt i huset med armene veivende over hodet fordi de ikke vil pusse tenner, enda vi har gjort dethverbidige morgen oghverbidige kveld helt siden den frste tannen poppet opp.

Hvis ikkedeter vre konsekvent, s vet ikke jeg!

Det er jo bare, tenker jeg og river meg i hret mens jeg gr ut av badet og lukker meg inn p barnas soverom et lite yeblikk, s de ikke skal se hvor fortvilet og lei jeg er.

For det er nemlig ikke bare.


Putekriiiiiiiig!

Finnes det englebarn?

Hvis det ikke finnes englebarn, hvis dissedet-er-jo-bare-foreldrenehar barn som er like sta og dve for regler som mine, er det meg det er noe feil med da?

Jeg er riktignok ingen supermamma. Det hender jeg sier ja, selv om jeg egentlig har sagt nei. Det hender jeg kjper meg litt fred med en is eller en sjokolade. Og det hender jeg ikke orker ta kampen akkurat da. For man vet aldri hvor lenge en kamp varer. Det kan vre alt fra tjue sekunder til tre timer. Og hvis vi har planlagt gjre noe skikkelig koselig den dagen, ja da kan det nok hende jeg dropper kampen bare for beholde husfreden.

Men hvem gjr ikke det, da? det finnes vel ikke foreldre som alltid gjr alt helt riktig? Hver dag, hele tiden?

Er det mulig?

Vel, kanskje hvis man har englebarn. Da m det jo vre rimelig lett ta kampene, vre konsekvent og overse det negative. Lett som en plett.

For oss som ikke har englebarn, tror jeg det rett og slett er helt umulig vre supermamma hele tiden.

Visst er det slitsomt vre foreldre til snne bestemte, aktive og kreative barn. Men p den andre siden, jammen har vi kule unger da!




Tror du det finnes englebarn? Og tror du det finnes superforeldre som alltid gjr alt helt korrekt etter boka?


PS: For flere oppdateringer fra denne antisupre kaosmammaen, flg meg gjerne p Facebook ogp Instagram - casa_kaos

36 kommentarer

Jeg har tre gutter. 15, 10 og 4 r. 15-ringen har vrt det du kaller englebarn i hele sitt liv.

10 ringen er fdt med ADHD, allikevel ogs det du kaller englebarn.

S - mtte jeg ny mann og fikk en tredje gutt. Og han er stikk motsatt :D S - jeg vet ikke jeg?

Cecilie: Ha ha ha. Det bekrefter i hvert fall at barn er forskjellig :)

Englebarn finnes ikke!

Jeg fikk ofte hre fra min svigermor: Det er jo bare avlede dem! Hun som drev den barnehagen alle mine har gtt i sa: Jeg har hatt TO barn som IKKE lar seg avlede! Du kan jo gjette hvem som er mor til de to barna... Den: "det er jo bare ..." er vel kanskje den setningsstarten jeg har irritert meg mest over her i verden!

Veldig interessante betraktninger. De som ikke har barn har lite troverdighet nr de kommer med "opplagte og smarte lsninger" som "det er jo bare..." Da smiler jeg - og fryder meg inni meg - og hper de fr en skokk av unger s fort som mulig.

Her er et par ting som har funket hos OSS, men som ikke er noe fasit s klart!!

Jeg har ei jente p 3 r, og jeg har tenkt p det vre konsekvent som FORUTSIGBAR. Et praktisk eksempel er saft til middag. Det har vi kun nr vi har besk eller nr det er (Fjordland ;)- risgrt til middag.! P den mten blir det sjeldent eller aldri mas om dette.

Etter to-tre trassanfall p senteret hvor vi bar henne hylende ut i bilen er regelen: "Jeg m hre med rene ellers er det rett i bilen og rett hjem". Jeg minner henne p det fr vi gr ut av bilen nr vi skal p butikken eller p besk. Det funker som bare det!!

Ellers er jeg like glad hver gang noen barn har trassanfall i barnehagen - da vet jeg at det ikke bare er hos oss det kan g skeis! Vi voksne takler noen situasjoner bedre enn andre, og barn skal hndtere mange hendelser og flelser i lpet av en dag. Hva vet vi om hva som har skjedd i bhg den dagen - snn egentlig!?

Heisan :-)

Jeg tror p det velge sine kamper med omhu. Vi har en del utfordringer knyttet til vrt yngste barn som har bde Adhd og Tourette - da blir man som Mamma og Pappa ndt til velge hva man tar og hva man ikke tar den dagen :-) St p videre du, syns du er flink jeg!

Jeg er overbevist om at det ikke finnes barn som er tvers igjennom englebarn. Alle mennesker, bde barn og voksne, har positive og negative sider. Og snn skal det vre!

Foreldre som er gjennomfrt konsekvente (ja, jeg vet om noen), har garantert andre omrder ved barneoppdragelsen de ikke mestrer.

Er man p en kaf f.eks, hvor det er forventet at man skal vre rolig og "oppfre seg pent", og vi ser et barn som faktisk sitter stille p stolen, snakker lavt og takker pent for maten, har vi lett for tenke at det barnet jammen er veloppdragent. Men s fort barnet kommer hjem, hopper han /hun i sofaen, roper og skriker og snakker stygt til foreldrene sine. Men dette ser vi jo ikke.

Barn er tilpasningsdyktige - derfor kan vi f inntrykk av at noen barn er mer perfekt enn andre. Men vi ser dem jo ikke i alle situasjoner, og det er viktig huske p. Det samme gjelder foreldre.

Barnet vrt er "snill pike" i barnehagen. Gjr aldri noe galt. Er stille og forsiktig. Hjemme er hun en ordentlig rver som ikke er redd for skrike, kjefte eller brke. Det skulle de voksne i barnehagen sett!

som jeg kjenner igjen det du skriver. Har akkurat ftt frkna i seng men ikke uten at det frst har vrt krig om det meste, hun er p 11 ret og nrmer seg puberteten - noen ganger lurer jeg p hvem som har byttet ut vesla mi med denne "lille terroristen" jeg har i huset n :)Da vi var p sykehuset etter fdselen s sa barnepleieren til meg :"her har du ftt noe bryne deg p for denne har temperament". Jaha tenkte jeg, hvordan kan du si det nr hun er 2 dager gammel, - hun fikk rett.. Fra hun lrte snakke ved 2 rs alder har hun diskutert p absolutt alle beskjeder hun har ftt, time out har aldri fungert, og hun har vrt i en konstant "trassalder" :) Jeg har forskt vre konsekvent men som deg har jeg ogs gitt etter noen ganger rett slett for f fred eller redde dagen. Jeg hadde en tid da hun var liten helsesster til filme oss i hjemmet og hun var enig, sterk frken med egne meninger og ingen respons p time out :) Nei, jeg tror at personligheten ligger der fra starten av, jeg kjenner skalte "englebarn" og jeg kjenner busunger slik som min. Jeg har sett skalt pedagogisk barneoppdragelse vre uten virkning, og jeg har sett "tyseforeldre" ha barn som sier ja til det meste. Trsten min er at med den sterke personligheten klarer hun seg bra i voksenlivet :)

Du skriver veldig bra, og har fine bilder! :)

I flge professor Ulvund finnes de hvertfall 😊

Litt trist at det blir implisert at skalte "englebarn" IKKE kan vre kreative, artige og energiske. Som en annen skriver;ingen er tvers gjennom englebarn, men selv om noen barn er lite trassige, betyr vel ikke det at det er noe galt med dem heller? Misliker vanligvis at folk m kommentere og vri p alle utsagn, men her kjenner jeg behov for snakke fint om min datter som aldri har sttt og hylt og skreket fordi hun ikke vil pusse tennene, og som gr og legger seg uten de store protestene, men som likevel er kreativ, morsom og energisk. Hun er ikke et englebarn, og jeg er definitivt ikke supermamma, men jeg er heller ikke det motsatte, som har styrt barnet mitt med jernhnd.

Men belrende foreldre som ikke skjnner at barn er ulike, og at det som har funket for dem kanskje passer andre familier drlig, er utrolig irriterende, det synes jeg selv ogs, men det er like irriterende med foreldre som mener at fordi du har kontroll i heimen, og barn som tar til seg beskjeder, s er det noe galt i DERES familie, og de gr glipp av noe! Det blir akkurat det samme.

Hilsen en som er midt i mellom 😊.

Forrige gang min svigermor var p besk her mumlet hun stille: Herregud for et galehus mens vi spiste middag... Gangen fr der s hun pent at hun var helt sjokkert. Min mann er enebarn og var i flge henne "englebarn" nr han var liten, fordi hun "bare...". N e mine unger hyt og lavt og helt umulige fordi jeg "ikke bare..." Eg slapper helt av med det for eg vet at det e ikke bare. Mine unger e snn, og eg esker de. De e helt konge. Selv om eg noen ganger later som eg m p do for f 3 minutter pause.

For mange r siden var det TV-aksjon for Rdet for psykisk helse. De hadde en annonse som traff meg midt i magen. Der var teksten. "Tenk om du nsket deg et rolig barn - og fikk det". P bildet et barn som var helt klart apatisk og viljelst. Jeg tror foreldre som har slike barn gladelig ville kjempet en time om tannpussen hver eneste kveld, bare fordi det viser at barna er levende. Det er selvsagt barn som pusser tenner uten kamp ogs, men jeg tror du skal vre glad du ikke har for rolige barn. Barn som gir motstand har i alle fall med seg en beskyttelse mot bli overkjrt og trkket. p.

Englebarnmamma'n?

Englebarnmamma'n?

Det finnes jo noen som ikke tester like mye grenser som andre. Jeg har en p 6 og ei p 4. 6 ringen har vrt grei fra han var fdt. Selvflgelig er ikke alt like greit hele tida, og vi har utfordringer med ham ogs, om enn ikke noe srlig p trass og oppfrsel.

4ringen derimot, det er ei lita kruttnne og dramaprinsesse.

Jeg liker tro de har ftt samme oppdragelse, men de har ikke brukt den likt.

Jeg liker ogs tro at vi har vrt konsekvente hele tida.. ihvertfall nesten hele tida. Og jeg velger mine kamper med omhu. Kanskje noen mener jeg velger feil kamper, dem om det. Noe anser jeg som greit at passerer, men de kampene jeg velger ta str jeg i til jeg blir bde bl og grnn. Og jeg tror jeg begynner se at prinsessa bruker bittelitt kortere tid p skjnne hvem som kommer til vinne kampen, og at det ikke er henne.

Og ungene kan oppfre seg bde hjemme og ikke minst borte. Da er jeg happy :)

Hadde vrt s fint kunne bytte problem med hverandre, for alle andre er jo s gode p lse andres problemer:)))

De fleste englebarna jeg vet om har ftt knekket viljen sin. Jeg er ikke s sikker p om det er noe trakte etter. Blir nok folk av vre ogs!

Veldig deilig lese at andre har det p den mten og tenker noen av de tankene men selv tenker ogs! Her kan ogs husfred eller kanksje en tur i matbutikken bli kjpt med et lfte om en liten godbit innnimellom. Det er virkelig ikke alle kamper man alltid orker ta. Jeg har en 2-ring, som er aktiv, kreativ og ikke har et rolig ben i seg. :)

Det er ingen som sier at "bare er vre konsekvent" og samtidig tror at barn bare tester grenser en gang eller stopper med en gang de fr et nei. Poenget er jo at man M klare ta opp kampen hver eneste dag eller holde det gende de tre timene det str p. Det er jo ingen som tror at det er lett, det er bare slik det er ha barn. Det er ogs latterlig tenke at barn faller i to kategorier, englebarn eller ikke. Synes det er nedlatende si at de som fr til oppdragelsen har det lett fordi barna deres er "englebarn", alle barn er viltre, trassige og viljesterke. Synes bare ikke det er ikke en unnskyldning for kjpe seg ut av situasjonen med is eller sjokolade.

Ved lese denne bloggen s lrer jeg masse som jeg kan bruke i jobben min i barnehagen :-)

Jeg er en av dem som har likt at barn hrer og gjr som de blir bedt om, men har ftt meg en oppvekker siste rene egentlig at man knekker jo bare livsglede og selvflelse ved be disse " urolige" barna om sitte stille, g inne, " kan du ikke perle litt da?"...

Har gjort mye feil i jobben min, men hper n at jeg er litt flinkere til se disse barna for det de er og gi de gode opplevelser, slik at de fr utviklet seg uten mtte fortrenge hele seg, bare fordi alle forventer at barn br sees og ikke hres...

Uff, jeg fr helt frysninger av ordet 'englebarn', s det begrepet bruker jeg ikke. Men 4-ringen min er en snn gjennomfrt grei unge som aldri gjr noe galt. Uten at jeg skal ta ren for det, han har bare alltid vrt snn. Bare flaks, med andre ord. N har vi ftt en liten jente, tipper vi skal f igjen med renter denne gangen..

Lett og si "det er jo bare". Selv for de med barn. Lsningen ligger alltid der nr man ikke er presset og sliten. De fleste har svaret eller lsningen nr man er i en god periode. Men er man sliten og trtt, og ikke minst lei, s er det ikke alltid like lett og opptre etter boken. Selv har jeg tre barn. De to minste mine er s ulike. 4 ringen min er enkel og tar en rolig beskjed. Jenten p snart 3 mener visst at jeg ikke eksisterer, eller at jeg ihvertfall ikke har stort jeg burde sagt. Og jeg skal love deg at det er mye enkelere st i en situasjon med 4 ringen som lytter. Nei, det er ikke alltid bare bare. Men jeg tror det blir folk av de fleste, selv om man ikke tar enhver kamp.

Jeg har et englebarn og et "eget" barn. De kommer fra samme gener, de har ftt de samme grensene, de m hndteres helt forskjellig. Synes du er heldig som har ftt to av samme, jeg. For p samme mte som jeg blander navnene deres fortsatt etter ni r s blander jeg reaksjonsmnsterne deres ogs. Men det blir bra historier av slikt!

Hei 😊

Du stiller et vanskelig sprsml. Det er ikke lett svare p dette fordi jeg tror svaret er svrt individuelt. Hva legger man inngrepet englebarn og hvor gr grensene vre?

Jeg har EN snn som idag er 24 r. Han ble det eneste barnet mitt og naturlig nok ogs midtpunkt i livet mitt. Samtidig var jeg en hardtarbeidende mor i barnerene, s barnehagen var hans liv i hverdagene fra morgen til ettermiddag fram til skolealder. Far og jeg var veldig enige om grensene. Vi hadde ikke flust med penger, og mtte si nei til mye av de STORE verdslige gavenskene hans. Men vi prioriterte fritid sammen med han med vre en sosial familie sammen med venner og annen familie. Vi elsket gjre ting sammen. Jeg husker at snnen min stort sett var harmonisk og forskte seg naturlig nok p grensene, men vi var unisone s det gikk noks greit😊

Jeg husker idag at trassalderen var noe utfordrende, men han var ingen utpreget trassig barn. Han gav seg noks lett. Han har alltid vrt en mild gutt.

Utfordringene ble strre i tenrene, men d var nok ikke pga at han selv var trassig, men av negative opplevelser med skilsmisse, flytting og mobbing.

Han har i mine yne alltid vrt MITT englebarn, selv om han ik alltid oppfrte seg som et😜

S jeg tror begrepet er svrt individuelt. Du kan sprre fagfolk og de lrde strides. Du kan sprre andre foreldre og svaret vil sprike. Jeg hadde ei venninne uten barn, og hun jobbet i barnehage. Hun gav meg veldig gode rd som jeg fulgte. Jeg tror det handlet om relasjonen der. Hun nsket at jeg skulle f det til og gav meg rd utffra hva hun s som fagperson og som venninne. Veldig takknemlig for det idag 😊

Dine barn er nok ogs dine herlige englebarn. Det vil de alltid vre selv om de trasser litt n. 😀

Man fr de barna man fortjener, tenker jeg. Er mor og far kreative og viljesterke, s er sjansen for at avkommet blir det samme veldig stor! Selv puster jeg med magen og kjenner igjen mine egne handlingsmnster i barna: Klart jeg m finne meg i at de er like mor og far! Noe annet ville vrt blodig urettferdig. S da forsker jeg tenke etter hvordan jeg ville ha nsket meg reaksjonene p min oppfrsel da jeg var liten, og gjr det i strst mulig utstrekning. Lett? Nei, det er det ikke, og er man trtt, s forsvinner all fornuft uansett. Men jeg fikk ikke barn med forutsetning at det skulle vre lett... S Marte: tenk p det! De er slik fordi de er lik deg. Kan ikke vre bare drlig det!

Forresten har jeg svrt lite til overs for dem som kuer barna inn i engleformen. Man skal respektere barn, ikke kommandere dem.

Det trenger ikke vre s svart-hvitt. :) dattera mi er aktiv, kreativ og morsom. En herlig, sprudlende jente. Men hun respekterer ogs grenser, er hflig og tar som oftest et nei for et nei. Det betyr ikke at hun er en pyntedukke det ikke er liv i! Hun skitner seg til, lager lyd og er synlig i aller hyeste grad :) Men er enig, det er ikke alltid bare-bare! Barn er forskjellige, og noen liker tye grensene litt ekstra. Andre finner seg lettere i at i noen situasjoner s passer det seg ikke springe rundt og herje. Det er ikke dermed sagt at disse barna ikke er glade i herje ;) synes man skal godta at barn er forskjellige og ikke sette de (eller foreldrene) i bs.

N er ikke lilleplutt s veldig stor enda, men de 7 mnedene han har levd vil jeg uten tvil kategorisere han som et englebarn. S tlmodig, god og elsker sove! Hvordan det blir nr han kommer i trassalderen der i mot, det fr vi jo se! Det blir helt garantert ikke bare-bare, DET er jeg helt overbevist om ;-)

Barn er s utrolig forskjellige!!! Jeg har en som hyler og skriker og lager et j... oppstyr og drama av alt. Selv om hun "vet" at vi skal pusse tenner eller hva det n er hver dag. Nr. to sier bare javel. Enda han er bare 3 og liksom midt i trassaldren. MEN, noen ganger ser jeg at han holder det inni seg. Blir sint og lei seg p innsiden, men lukker det inne. Og det er neimen ikke noe bedre. S han m jeg passe p, og si unnskyld, n var mamma litt streng. Si at det er lov bli sint lei seg. At det gr an f to s ulike unger med samme mann. H?!!?

Forutsetter det ene, det andre? Kan ikke barn som hrer etter og flger regler, anpasser seg i gruppe, vre kreative? Det fremstr som at du velger en ls oppdragelse (intrykk via bloggen og dine egne tekster), og forklarer drlig oppfrsel med at dine barn er mer kreative enn andre. Om dine barn ligger vrler p gulvet i butikken, er det en kreativ lsning? Hvordan vi som foreldre reagerer i situasjoner med andre, og p barnas oppfrsel i sosiale sammenheng, har mye si p hvordan de former seg etter almennheten. Om det er viktig eller ikke fr vre opp til hver enkelt. For avslutte positivt er jeg fast leser av bloggen din og koser meg gjennom gode tekster. Dette innlegget ble bare litt tynt og lite gjennomtenkt i forhold til den hye kvaliteten som jeg vanligvis finner her:)

mine to barn er p ingen mte englebarn, men det betyr ikke at det er greit kaste alle sofaputene p gulvet av den grunn! jeg syntes kanskje du til tider ikke gidder ta kampene og skylder for mye p aktive barn! barn er svrt tilpasningsdyktige og forstr godt regler i heimen! forutsigbarhet er nkkelen hos oss, s lenge de vet hva som skal skje, skjrer det seg sjeldent!

Jippiiiii, jaaaaa n ble jeg s glad!!:D GRATULERER med tittelen rets beste mammablogg:)) s velfortjent! Krysset fingre tr p at du skulle vinne, kunne ikke se noen som fortjente det noe bedre. Du er herlig!:)) klarte rett og slett ikke vente med gratulere til du fikk skrevet et eget innlegg om seieren;)

Jeg syns din mte skrive om foreldre som oppdrar p en annen mte enn deg er frekk. Det er ingen som forstr, om de da ikke er enig med deg. Det syns jeg er en trist og lite utviklende mte vre menneske- og mamma p.

Bare det kalle 'de andre' barna for englebarn, i motsetning til dine egne kraftfulle, kreative, artige unger...Dine unger tester grenser og er livate. Englebarna smiler og tester grensene n gang- og ferdige med det. Du verden s enkelt disse foreldrene m ha det, de kan umulig forst deg.

Men jo, de kan forst.

Du velger ikke vre konsekvent. Du velger ikke virkelig mene det du sier- og ikke ha regler og verdier som er stpt i familiegrunnmuren.

Selvflgelig er barn forskjellige i temperament og personlighet, jeg skjnner at du VET at det finnes 'englebarn.' Men det betyr ikke at de har dumme foreldre som ikke skjnner hva barn trenger.

Barn trenger kjrlighet og trygghet. S trenger de forklaringer og grenser- og her er vi ulike, fordi vi har forskjellige verdier.

Hvis det ER viktig for deg at barna dine hrer etter deg, s vet de det.

Hvis barna dine vet at det kanskje gr an lure seg unna reglene dine, s gjr de det g.

For deg er det tydeligvis ikke viktig, og det er jo helt greit. Men det gjr ikke andre foreldre dumme eller heldige. Det gjr dem bare konsekvente- og familielivet enklere.

Jeg antar at du svarer at jeg enten ikke har barn, evt englebarn, el at jeg har kuet dem. Men jeg har barn, jobber med barn, og ingen av dem er englebarn eller kuet.

Jeg tror ikke det finnes englebarn. Men jeg tror det finnes barn med og uten respekt for foreldrene sine. Variasjoner innenfor der vil vre hvor lett eller vanskelig en fr denne respekten, da noen barn er mer bestemte enn andre. Det er ikke s fjernt fra skaffe seg en valp og skulle oppdra den. En dominant valp vil instinktivt forske bestemme og det krever mer arbeid for definere seg som flokkleder over den.

Det er nok vanskelig vedkjenne for foreldre uten "englebarn" at rsaken bunner i manglende respekt. Det er lettere skylde p krativitet og utfoldelse, noe alle barn har i mer eller mindre grad. Likevel klarer mange foreldre til kraftfulle barn og hevde sin foreldrerolle som leder, med vetorett og dobbeltstemme for familien.

Jeg liker veldig godt bloggen din. Spesielt nr du skriver om fire p kravene og kutte ut alt dette liksom perfekte. Men nr du beskriver hvordan ungene p en mte dominerer i heimen og alle kampene deres, blir jeg skuffet over at du er et forbilde. At du normaliserer det og hevder det som riktig for andre lesere som ogs sliter seg i hret over egne barn. Bde barn og foreldre har det best med tydelige rammer og lederskap. Hvilken bedrift ville fungert uten en leder der de ansatte gjorde absolutt som de ville?

Selv om barna har respekt for foreldrene har de ville og kreative pfunn. Men det finnes ja! og nei! som er absolutte. P den mten blir kampene kortere og foreldrene slipper fle seg nedtrykket og slite seg i hret. Jeg skulle s gjerne nske lese at du tok kommandoen og fikk sofaputene opp i sofaen igjen. For jeg bare vet at ingen kvinner liker f sofaen sin endevendt. Sier du at DU synes det er greit, tror jeg ikke p deg.

Her, som i alt annet finnes det utallige nyanser. Det finnes nok en del "englebarn", og grunnene kan vre mange. Noen er s sjenerte at de ikke klarer pne munnen. Noen har s lite selvtillit at de ikke trr komme med en eneste selvstendig tanke. Noen er bare rolige og fler ikke behov for uttrykk seg hylytt. Alle typer barn byr p sine egne utfordringer. Noen krever mer av deg fysisk, mens andre krever mer psykisk. tror at de med "engelbarn" streber etter vre perfekte p overflaten blir like feil som si at de med utagerende barn ikke bryr seg om barna sine.

Nr det gjelder det andre du spr om s finnes det ingen som gjr alt riktig. Alle gjr feil noen ganger. Og det alltid flge boken og alltid gjre "det riktige" kan bli like feil som noe annet. En del av det vre en god forelder er se barnas behov og vite hvilke kamper man skal ta, og nr man skal gi seg.

Foreldrene mine kalte meg og brodern for englebarn. Jeg lurte brodern opp p taket og fjernet stigen (3etg.), vi hadde aldri godteri i huset (vi tok det som var) og han gjorde kjkkenet om til et vinterland (mel).. Barn er barn, og fikk ikke dere barn fordi Sjur syntes det var for stille i heimen?

Barn kan jo vre veldig forskjellige, en tester grensen 2, 3 ganger og en tester 2, 300 ganger - men grensen m jo st der like stdig hver gang. Selv om det er lettere sagt enn gjort. Tog toget i helgen, (7 timers tur), der satt jeg like ved en mor med to sm jenter, ca 3 og 5 tenker jeg, som konsekvent ikke gjorde det de ble bedt om. Ba hun dem slutte hoppe i setene, hoppet de hyere. Ba hun dem slutte lpe rundt, lp de fortere. Ba hun dem vre stille, ropte de. Ba hun dem gi henne godteriet de hadde ftt, for ta en godtepause, nektet de. Kunne ikke la vre tenke at om dette hadde vrt meg og min sster som hadde trosset vr mor p denne mten, hadde vi angret kraftig. Vi ikke blitt sltt, men vi hadde ftt tydelig beskjed, for si det snn. Jeg kan selvsagt ikke dmme denne moren, jeg har ikke barn selv og vet ikke hvordan det er. Men jeg kan ikke tenke meg at vokse opp i et slikt merkelig forhold mellom mor og barn, der alt mor sier blir ignorert og behandlet som luft, gjr barna til lykkelige og gode mennesker. De barna som takler et "nei" drligst er kanskje de som trenger det mest.

Hei Vestre :)

Jeg forhndslanserer vre svenske moteprodukter for kjendiser og store bloggere.

Siden stilen din passer med merkevaren vr, vil vi at du prver et par.

Send meg en e-post s jeg kan sende deg mer informasjon.

Ha en flott aften!!

Carl

Jeg har en av hver. En engel av en jente, og en rampete gutt. Har ikke gjort noe annerledes, de er bare fdt snn. :) Gutten var i trassalderen fra 2-4, jenta har aldri vrt i trassalderen. Brukte timeout (sitte et sted i samme antall minutter som alderen) nr de var mindre - funket p gutten, men ikke p jenta. N tar vi bort privilegier (de er n 4 og 6 r)

Barn er forskjellige, man m bare prve seg fram, og prve holde ut til de blir litt eldre... ^_^

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram