hits

Lrerne er noen bsjehoder

Femringen sperrer opp ynene og holder seg for munnen.

Er det lov si det? At lrerne er bsjehoder? spr han og snur seg mot meg.




Frekke, frekke lrer. Frekke, frekke, sier gutten p filmen og snur seg mot moren sin:

Hvis de kjefter p deg s sparker jeg dem i pikken og sier fuck you til dem.

Femringens yenbryn er dratt langt opp i panna. Den ellers s slette panna har ftt fire, tynne rynker helt verst, oppe ved hrfestet. 13-ringen ler hyt fra sofahjrnet.

Vi ser p filmen Brdre av Aslaug Holm. Filmen gr p kino n.


Bildet er hentet fra Filmweb.no

Aslaug har fulgt snnene sine med filmkamera i tte r. Fra de var fem og tte r gamle. P fotballtrening, p skolen, p gutterommet i leiligheten p Sagene, p sommerferie p Smla, p bandving, hos frisren og i badekaret.

Jeg hadde egentlig tenkt diskutere om det var greit filme en hel barndom for s lage dokumentar om den. For s vise den p kino til alle som vil se p. Sinte sm barn som velter vaskebtta s spevannet renner ut over hele gulvet. Triste barn som ikke fr til leksene. Frustrerte barn som kjeder seg p skolen og som kaller lrerne for bsjehoder og som truer med sparke dem i pikken. Brdre som krangler, sloss og erter hverandre. Som grter og som ramler p isen og slr seg, mens mamma str og ser p gjennom kameralinsen, i stedet for trste og hjelpe.

Jeg hadde tenkt trekke noen paralleller til det jeg, og andre mamma- og pappabloggere driver med.

Men etter ha sett filmen, ble denne diskusjonen fjernere og fjernere. Det var helt andre tanker jeg satt igjen med.


Markus og Lucas.

Bildet er hentet fra Filmweb.no

Jeg s filmen sammen med femringen og bonussnnen p 13. Jeg ble s utrolig glad i disse to guttene. De er s ... ekte. S rlige. S nakne. S flotte.

Jeg ler bde med dem og av dem. Jeg kjenner deres frustrasjoner. Jeg fler deres undring og jeg tenker deres tanker.

Jeg sitter og nikker til fortellerstemmen til moren, Aslaug, der hun reflekterer over morsrollen og trekker linjer tilbake til sin egen oppvekst.

Etter episoden p skolen, der minstegutten nekter g inn i klasserommet, og kaller lrerne for bsjehoder, forteller moren:

Fr jeg fikk barn tenkte jeg: Bare vi oppdrar dem bra, s blir de gode mennesker. Slik tenkte nok mine foreldre. Og besteforeldre. (...) Da jeg ble mor selv, ble jeg overrasket. For jeg oppdaget at dere var ferdige helt fra frste stund. S sterke og uavhengige. Det handler bare om finne sin plass i verden, og det krever mot.

Og da begynte jeg grine. For det er s utrolig godt se at andre foreldre ogs sliter med barn som har sin egen vilje. At det ikke skyldes slett arbeid fra foreldrene og drlig oppdragelse, slik s mange feilaktig tror.

For femringen handlet filmen om to brdre som finner p masse rart sammen. Som krangler mye men som likevel er veldig glad i hverandre. Og den handler om trre hoppe.

For 13-ringen handlet filmen om drmmer, og om vokse opp. Om spille fotball og om spille i band. Og om hvordan i alle dager man skal fortelle pappa p best mulig mte at man har farget hret svart og tatt hull i ret for likne Billie Joe Armstrong i Green Day.

For meg handlet filmen om den komplekse foreldrerollen. Om hvordan verdiene forandrer seg. Om hva som er viktig i livet. Og om foreldres drmmer og forventninger til barna.


Lukas og Markus, tte r senere.

Bildet er hentet fra Filmweb.no

Og selv om guttene etter hvert blir dritt lei av mammas filming, og ber henne innstendig om slutte:Jeg fr nesten sammenbrudd av den. (filmingen) Du er s nevrotisk, du klarer ikke bli ferdig, sier eldstegutten. S tenker jeg likevel at det er helt greit. Det fles helt naturlig. For dette er en film s full av kjrlighet, respekt og omtanke for disse guttene. En film full av undring over brdrenes tanker, drmmer, refleksjoner og samspill, at jeg likevel sitter igjen med en god flelse etter ha sett den.

Hva mener du? Er det greit utlevere barna sine p blogger, bker og p film?

PS: For flere oppdateringer om barn med egen vilje, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

23 kommentarer

Jeg m jo nesten svare at "ja, det synes jeg er helt greit" siden jeg gjr det selv. Det er jo artige historier fra hverdagen som kan vre gy hente frem senere. Jeg vil n si at det er som nymoten og ntidens fotoalbum....

Jeg selv er veldig skeptisk til legge ut bilder og informasjon om barna mine p nett, s for meg hadde det vrt helt uaktuelt ha en ren "mammablogg" eller lage en dokumentar om ungene mine. Jeg hadde ikke likt det om bilder fra min barndom ble lagt ut p internett. Derfor syns jeg det er veldig flott at du er s bevisst p det som du er. Og mten du skriver om barna dine, tror jeg ikke vil komme til bite deg i rva nr de blir tenringer. Men, hei, det vet man jo aldri. Fortsett med vre s bevisst p valgene du tar p bloggen. Det er deilig lese om hverdagen deres som virker s deilig normal. Hilsen sliten tobarnsmor. ;)

Selv er jeg ikke mor, s jeg kan jo aldri vite nyaktig hva jeg ville flt dersom jeg var det, men holdningen min er at det skal vre med ganske mye respekt og tilbakeholdenhet man utleverer barna sine p nett, tenker jeg. Men det jeg ville skrive her, m jeg f frem til deg n; for et utrolig godt skrevet innlegg! Veldig, veldig bra:D

Jeg mener det er ikke mine historier og bilder dele for de tilhrer ikke meg men barna mine. De fleste syntes blader som se og hr gr over grensa nr de tar bilder av kongebarna og kjendiser og skiver historier om dem s de har ingen kontroll over. Men er vi bedre enn kjendis bladene nr vi gjr det samme mot vre barn. Hva om "Elisa" om 13 r leser bloggen moren har skrevet om hvor vanskelig Elisa var, eller om at hun ikke var planlagt osv.. Poenget mitt er at det er ikke alle som har like godt filter nr de deler barnas liv og ikke alt burde deles.. Mener n jeg..

Nei jeg synes ikke det er greit. Hadde foreldrene mine vist meg frem som om jeg var offentlig skue, tror jeg det ville f drlige konsekvenser for meg senere.

Min mageflelse var NEEEEEIIII! Jeg har ikke sett filmen, men jeg og minstemannn (p 22) diskuterte her om dagen hvorvidt dette var greit. Han var ogs veldig tydelig: Dette er et overgrep. Ikke ndvendigvis fordi det ikke er en fin film, men fordi moren hele tiden hadde en agenda som var p siden av vre mamma. Det synes jeg er veldig annerledes enn mammabloggene. Jeg flger bare din, og synes ikke du gr over streken, men mitt inntrykk er at filmen gjr det, spesielt fordi hun er til stede i situasjonene uten vre tilgjengelig. (men jeg har som sagt ikke sett den) Srlig nr guttene selv sier det ble for mye. Det ville vrt helt umulig for dem nekte moren samtykke til vise filmen etter s mange rs filming, s det er etter min mening ikke relevant at de har sagt OK. "Vil du delegge livsverket til mamma eller er det greit at vi viser filmen?" Barn er altfor lojale mot foreldrene til ikke godta deres nsker i slike situasjoner. Jeg synes dette er noe helt annet enn blogging, men ogs den m gjres med respekt og omtanke, srlig nr barna blir strre.

Hei! Jeg er ofte innom bloggen din, og liker godt at den er s rlig og reflektert. N i psken har jeg egentlig ventet litt p et innlegg der du sier hva du tenker om "pskefjellet"?

Dette er et utrolig viktig tema som du gjerne m skrive mer om. Jeg er veldig glad for at du er s rlig i bloggen din, og jeg tror det hjelper veldig mange andre mdre rundt omkring, men jeg m innrmme at jeg samtidig tenker p hva barna dine kommer til tenke om deg og bloggen om ti r. Personlig fler jeg at du holder deg innenfor ihvertfall sett i forhold til hva mange andre skriver om, men det er neste generasjon som skal dmme oss. Ingen som er voksne idag kan si noe om hvordan det er f livet sitt utlevert p denne mten.

mammatil6: Ja, ikke sant.
Det er jo det nye fotoalbumet. Det kan jo hende at barna synes det er artig lese nr de blir strre.

Anna GL: Takk! Veldig hyggelig hre.
Nei, man vet jo ikke hva barna synes om det nr de blir strre.
Jeg tenker det viktigste er at man er bevisst p hva man gjr, og at man hele tiden revurderer grensene :)

Anonym: Tusen takk! S hyggelig at du likte innlegget :)
Ja, det er viktig med respekt og tilbakeholdenhet nr man velger skrive, filme eller p andre mter dele historier og bilder om barna sine. Og vre bevisst hva man driver med, og vurdere p nytt og p nytt etter hvert som barna blir eldre.

Milla: Det er sant. Det er dessverre ikke alle som har like godt filter. Og s er det jo helt umulig vite hva barna tenker om dette nr de blir strre. Men samtidig, det kan jo hende at barna synes det er helt storartet ogs :)

Bianka: Det kommer vel litt an p hva og hvordan de delte historiene?
Foreldrene mine delte jo ogs historier og bilder om meg til slekt og familie. Men det er klart, det var jo til folk vi kjente.
Det er vanskelig vite hva barna tenker nr de blir strre. Det viktigste er vel vre lydhr og vise respekt.

Aase: Godt poeng!
Det hadde vrt interessant hre hva guttene i filmen tenker om dette prosjektet n som de er store.
Likevel synes jeg ikke filmen var noe overgrep mot dem. Jeg syns ogs det virket som de hadde et godt forhold til moren sin gjennom alle disse rene filmingen pgikk. Selv om de ble litt lei i perioder :)
Men jeg synes det var veldig tft av moren ta med de scenene der guttene ba henne slutte. Der fr hun poeng for ikke idyllisere prosessen, og stille seg til disposisjon for kritikk og debatt.

Ida: Hehe. Pskefjell-innlegg kommer nok i lpet av uka. Tror jeg ... :)

Kara: Det er sant. Vi vet lite om hva barna vre synes om dette nr de blir eldre.
Jeg prver vinkle innleggene mine slik at de handler om meg som mer eller mindre drlig mor, og ikke s mye om barna mine. Men det er en hrfin balansegang.
Jeg har skrevet en del om dette tidligere ogs. Og kommer helt sikkert til skrive mer om det fremover. :)

Jeg m si at jeg reagerer ikke p selve filmen: Barn n for tiden vokser opp i et veldig digitalisert samfunn, og p godt og vondt m de lre seg leve med det. Det jeg reagerte negativt p, er en mor som i lange perioder er utilgjengelig for barna sine selv om hun er tilstede. Det reagerer jeg negativt p p samme mte som jeg reagerer p foreldre som sitter p FB eller andre sosiale medier mens de er sammen med barna sine. Jeg tror rett og slett ikke det er bra at barna opplever oss som totalt bortkoblede eller uinteresserte.

Nr jeg er sammen med barna mine, er det kontakten oss imellom som er viktig. Uten filter av kamera eller mobiltelefon.

Lilleulv: Jeg tenker det er greit at man er utilgjengelig innimellom, s lenge man legger bort bde mobil og kamera nr man har satt av tid til vre sammen. Jeg tror det er verre med foreldre som alltid bare er halvveis med fordi de alltid gr med ett ye p mobilen.

Jeg prver tenke p hvordan de vil reagere nr de blir ungdommer og voksne. N er de s store at de ofte leser korrektur eller slenger ut "det der legger du ikke ut i bloggen". Det hender ogs det motsatte, og det er enda oftere, at de nsker at ting skal publiseres. Enten at de er stolte av noe eller mener selv at ting br deles.

Avdeling Holt/ Anja Holt: Hehe. Nemlig.
Jeg har ogs en bonussnn p snart 14. Og han synes det er S urettferdig at jeg ikke skriver mer om han p bloggen :)
Ikke alle barn synes det er flt at mamma blogger om dem :)

N m jeg frst si at jeg liker bloggen din veldig godt, s det tyder jo p at det er et marked og et behov for at noen deler sine erfaringer som foreldre med oss andre som liker lese det. Men personlig synes jeg ikke at det er greit utlevere barna sine p nettet. Jeg og mannen min har kun lagt ut ett bilde av barna i lpet av fire r, og det var det bildet som ble trykket i avisa da de ble fdt. Jeg mener at barn ikke har noen forstelse for hva det vil si bli eksponert p nettet, og jeg tror ikke flesteparten av foreldrene har det heller. De kan ikke gi et informert samtykke om hvorvidt det er greit at resten av verden har tilgang til bilder og informasjon om dem for evig tid. Det handler om respektere dem som egne personer, ikke bare noe vi foreldre vil vise fram fordi vi er s stolte at vi ikke klarer styre oss. Og hvorfor legger de fleste foreldre ut bilder av ungene? For f god respons og f hre hvor ste, morsomme og flotte barn vi har. Dvs for skape godflelse hos foreldrene - barna gavner ingenting p bli eksponert p nettet. Jeg er kanskje i overkant paranoid nr det gjelder privatliv/personvern p nett, men jeg mener at folk flest har et utrolig naivt forhold til slikt, og skjnner ikke at foreldre vil dele s mye som mange gjr. Og jeg er i hvert fall utrolig glad for at min barndom kun finnes dokumentert i tallrike fotoalbum i kjelleren til mamma og pappa - ikke allment tilgjengelig for alle folk fra Surinam til Karasjok.

Hilsen paranoid konservativ mamma som til og med har meldt seg ut av Face ;)

Sjekk ut: http://www.fairhair.no/

Gode priser p Tape-hair extensions

Takk for et godt filmtips! Du skriver veldig levende og bra :-)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram