Jeg synker ned mellom siden på den store dobbeltsengen og veggen. Jeg faller sammen som en filledukke mens jeg hulker. Hulker som en liten unge.
«Jeg orker ikke mer», snufser jeg og drar håndbaken over overleppa. Den blir våt av snørr og tårer. Jeg tørker av hånda på låret. Den grå joggebuksa er allerede full av gulp og melk. Ingen ser forskjell om det kommer litt snørr og tårer i tillegg.
«Jeg orker ikke mer», hulker jeg igjen og slipper hendene slapt ned i fanget med håndbaken opp. «Vær så snill. Jeg orker ikke mer».
Ute i stua vræler babyen. Han har våknet etter tjue minutters søvn. Vi skulle egentlig vært på babysvømming i dag. Men jeg har ikke krefter til å komme meg ut døra en gang. Den spisse stemmen hans slår inn i veggen, kastes gjennom gangen og inn på soverommet der jeg ligger som en bylt på gulvet. Gråten treffer meg som små spyd i trommehinnen, før den baner seg vei inn i hodet mitt og eksploderer.
Jeg holder for ørene med hendene, men lyden presser seg forbi. Jeg sparker igjen soveromdøra med foten og fisker opp mobilen min fra lomma. Jeg slår nummeret til Sjur med skjelvende fingre. «Jeg orker ikke mer», hvisker jeg inn i røret da han svarer.
«Hallo!» roper Sjur. «Jeg kan ikke høre deg». Vinden uler i røret. Han er på golfbanen.
Jeg orker ikke kjefte på ham, slik jeg pleier å gjøre. Jeg orker ikke spørre hvorfor han er på golfbanen og ikke på jobb. Vet han ikke at jeg sitter her hjemme med en baby som ikke vil sove? En baby som aldri sover, som bare gråter. En monsterkolikkbaby på snart fire måneder. Og så drar han på golfbanen midt i arbeidstiden, i stedet for å komme hjem til oss? Men jeg orker ikke kjefte.
«Jeg orker ikke mer», sier jeg bare. «Jeg klarer ikke mer. Du må komme hjem».
En halv time senere står Sjur i gangen. Jeg ligger fortsatt på gulvet mellom senga og veggen. Babyen gråter fremdeles fra vogga si i stua. Fra den dagen tar Sjur ut full pappaperm.
Sliten, nybakt mamma.
Hvordan det er å komme hjem fra sykehuset og skulle starte en hverdag med en kolikkbaby, er det bare kolikkforeldre selv som kan sette seg inn i.
Å prøve å trøste en helt utrøstelig baby som gråter mer eller mindre døgnet rundt, som kun sover i korte perioder av gangen, kan drive en hver rolig og kontrollert forelder til vanvidd.
Å ta vare på en baby som griner på maks volum så fort du setter deg ned i sofaen, hvilket betyr at du må gå, gå og gå rundt i huset med babyen i armene og bysse, lulle og synge 20 timer i døgnet, gjør begrepet "litt slitsomt" til en vits.
Selv prøvde jeg alt for å få babyen til å slutte og gråte! Kiropraktor, fysioterapi, jeg kjøpte cd-er med beroligende sanger, jeg fikk hjelp av en ammehjelper, jeg spiste kolikktilpasset mat som skulle gi kolikkvenlig melk. Men ingen ting hjalp.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi plasserte den lille gutten i bilsetet bak i bilen og kjørte rundt i Stavangers gater midt på natta, for å få han til å slutte å gråte. Det funket. Han roet seg som regel i bilen, men bare til vi stoppet. Jeg hadde mareritt om natta om røde trafikklys.
Ja, man blir gal! Og hvis man i tillegg mottar hevede øyebryn og hoderisting fra andre foreldre som ikke skjønner hvordan du kan klage så fælt, for det er da ikke sååå slitsomt å ha en nyfødt baby i hus, ja, da får man egentlig mest lyst til å bare sette seg ned og grine. Eventuelt slå noen!
Så hvordan i alle dager skal man komme seg gjennom disse ukene eller månedene, uten å miste vettet fullstendig?
Vel, jeg har egentlig ikke noen fasit.
Men her er noen førstehjelptips som hjalp meg å overleve med en kolikkbaby:
La rotet flyte
Konsentrer deg om babyen og deg selv. Og kun om det! Legg alt annet til side.
Det spiller ingen rolle om huset gror igjen av rot, støv og hybelkaniner. Ikke tenk på alt du burde og skulle. Ikke bry deg om hva andre folk måtte mene og tro. (Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort) En kolikkbaby krever så mye av deg, at all fritid bør brukes til å sove og hvile, ikke til å rydde og vaske.
Andre folk vil ikke forstå
Folk som ikke har vært borti kolikkbabyer selv, har ingen forutsetninger til å kunne forstå hvordan du har det.
Ikke bruk masse tid og energi på å prøve å forklare til folk som ikke er interessert i å forstå. Ikke bruk masse tid på å forsvare valgene du tar. Bare du vet hvordan du har det, og hva som er riktig for din familie.
Få avlastning
Glem alle artikler du har lest der eksperter uttaler seg om tilknytning og at babyer ikke bør separeres fra foreldrene før de er så og så gamle. Få avlastning! Spør familie og venner eller betal en trillepike for å trille tur med babyen.
Du blir en mye bedre forelder av å få litt fri. Og det kommer babyen din til gode!
Du gjør ikke noe galt
Det er ikke din feil at babyen har kolikk. Husk det! Det er ikke noe du gjør galt.
Morsmelkerstatning er også helt ok
Det er ingen skam å gå over til morsmelkerstatning. Ikke slit deg ut på ammingen hvis du ikke får det til.
Romantikken kan vente
Å få en baby i hus er unntakstilstand. Å få en kolikkbaby i hus, er rødt flagg!
Gi blaffen i alle teite artikler som forteller deg hvor viktig det er å ta vare på romantikken selv om dere har blitt foreldre. Dropp romantiske middager, sex og lange, dype samtaler hvis dere føler for det. Gi hverandre litt slækk. Tillat dere å være slitne, og bli enige om at dere skal ta opp igjen romantikken om noen måneder.
Søk hjelp
Blir det for tøft: Søk hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen din. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mødre har depressive symptomer. Førstegangsfødende har tre ganger så stor risiko for å utvikle barseldepresjon sammenlignet med fleregangsfødende. Med andre ord, det er verken unormalt eller noe å skamme seg over.
Det går over
Ja, det gjør faktisk det. Jeg vet det er helt umulig å tenke seg, og en veldig liten trøst når man står midt oppe i det. Men det er sant! En dag vil kolikken gi seg, og du vil få en "normalt" krevende baby. En sånn baby som de andre i barselgruppa har, som de synes er sååååå slitsomt.
Fordelen med å ha hatt en kolikkbaby, er at det skal veldig mye til for å vippe deg av pinnen senere.
Les også: Kjære nybakte mamma
Les også: Hva er en god mor?
Les også: Dønn kjedelige babyer
Flere her som har hatt kolikkbaby? Har du noen oppmuntrende råd til nybakte foreldre som sitter der med kolikkbabyen i fanget akkurat nå?
PS: For flere oppdateringer om den ikke alltid like lykkelige babytiden, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos
Maja
Bra innlegg :) Min første jente hadde kolikk, men "bare" i rundt fem timer på kvelstid. Det ga seg da hun ble rundt fire måneder. Min redning ble at jeg snakket med andre som også hadde hatt kolikkbarn. Nå har jeg tvillinger som heldigvis ikke har kolikk, da hadde jeg nok klikket og ansatt en "live-in nanny".
Irene
Veldig, veldig, VELDIG bra beskrevet!
Her var det bare bilkjøring som dempa sirena, bæring hjalp bare det sekundet vi gikk gjennom ei dør eller av og til når vi gikk opp og ned trapper...
Vi hadde heldigvis god effekt av Minifom. Det er det langt fra alle som har, så vi var i grunnen kjempeheldige.
Casa Kaos
Maja: Åh, jeg skulle gitt mye for å ha hatt en nanny da det stod på som verst :)
Og heldigvis er det ikke sånn at barn nummer to får kolikk når førstemann har det.
Casa Kaos
Irene: Har hørt om mange som har fått gode resultater med Minifom. Det er verdt å prøve.
Kjenner forresten igjen den med å gå i trapper. Man får utrolig sterke lårmuskler av å ha kolikkbabyer :D
Inger
Har to som heldigvis ikke har hatt kolikk. Og jeg var igrunn overrasket over hvor krevende det likevel kunne være til tider. All respekt til de som har vært igjennom kolikk!! 😉
Casa Kaos
Inger: Visst er det krevende med babyer som ikke har kolikk også.
Jeg har en av hver, og begge har gitt meg grå hår og poser under øynene :)
Adrian
Vår første var en kolikkbaby. Nå som jeg leser innlegget ditt husker jeg mange fortvilte stund (det går faktisk an å glemme de). Som du sier, kolikkfrie foreldre skjønner ikke hvordan det er. Mitt første tips: ikke skam deg over tankene å slenge babyen i veggen eller sette dem ute på terrassen, bare prøv å ikke gjøre det. Man blir såååå utslitt...
Jeg sluttet med å bruke melkeprodukter etter 3,5 måned, og på 2 dager hadde vi en 'vannlig' baby (minifom ga intet effekt hos oss). Verdt å prøve altså. Ikke lett, for en mor som elsker bl.a. ost, men etter 11 måneder tålte dattera alt igjen, og hentet jeg meg inn ;)
Da nr 2 nå skulle komme, sa vi at dersom det også skulle bli en kolikkbaby, skulle vi ordne direkte at pappaen også skulle bli hjemme 100%. Vi som ikke har familie i nærheten, og venner som jobbet på de tidspunkter vi trengte de mest (og som vi ikke så når babyen endelig var litt stille og vi kunne hvile, man lever altså virkelig i en egen boble), måtte klare alt med to, og det kombineres ikke lett med en jobb i tillegg, siden man da må følge med med tiden . Så det vil jeg råde alle kolikkforeldre: ordne at begge er hjemme fulltid, la alt rot være, og fokus på dere, babyen og å få mest mulig hvile. Og glem tiden og vanlig døgnrytme...
Og etter noen måneder, ser du da tilbake på en tøff tid, men er du stolt over å ha kommet deg gjennom den. (og for å muntre opp de som sitter midt i det, vår jente gråt i 3,5 måned, og etter det nesten ikke lenger, og hun har sovet stortsett gjennom hele natten siden)
Forresten, nr 2 er nå nesten 3 mnd, ikke en kolikkbaby, egentlig veldig rolig og greit, men slitsom nok for det (måtte bare kutte ut melkeprodukter igjen for å holde han mest rolig)...
Elisabeth
VELDIG bra skrevet!! Det er over et år siden den tiden nå, men å lese dette tar meg tilbake med en gang. Hadde noen fortalt meg at det var greit med avlastning, at erstatning var ok, at det var lov å ikke føle seg som den lykkeligste i verden - hadde tiden blitt lettere. Skyldfølelsen gjør det så mye tyngre. Men som du sier, det går over. I dag føler jeg meg som den lykkeligste i verden som får lov å være mamma til en nydelig gutt <3
Yvonne
Uff....flash-back. Den verste var jenta mi. Hun skrek non-stop, så å si døgnet rundt. Jeg gren hver dag etter hun ble 3 månder og det ikke ga seg, for de hadde jo "lovet" at det skulle bli bedre når hun ble 3 månder. Hun holdt på i samme intensitet til hun var 7 månder, så begynte det og dempe seg fra der. Hun sov rundt sin første natt, når hun var 3 og et halvt:) min redning var Nintendo Wi Sport. Var et spill hvor man trappet opp og ned på en step-greie. Steppet flere timer om natten, for hvis jeg stoppet gren hun. Kunne også trille, men det måtte være ute og vognene kunne ikke stoppe. Jeg kunne ikke gå inn på en butikk, eller lignenede, for det merket hun, våknet og skrek. Tilslutt veide jeg vel rundt 50 kg og jeg er 170 høy. Var ett utslitt beinrangel av en dame. Men kom meg igjennom og nå er hun en herlig, vindunderlig unge som begynner på skolen til høsten, så tross alt hadde jeg jo gjort det igjen:) Men gud og grusomt det var ( Grøss)
Liss
Takk for en veldig god beskrivelse!!
Vi har ikke hatt kolikkbabyer selv, men minstemann hadde en meget alvorlig søvnforstyrrelse og omfattende allergier som det tok lang tid å få avdekket. Dermed satt vi også der med en unge som skrek (brølte!!) 8-10 timer i strekk, som i de verste periodene var våken tre døgn i slengen før hun sov et par timer. Så var det påan igjen...
Og du blir rett og slett gal av det! Og når du sitter der med bøtta i fanget og brekker deg fordi du har hulka så fælt etter en beskjed om avlastning som måtte avlyses, og du samtidig sitter og lurer på hvem av naboene (som du egentlig ikke kjenner) du kan gå og GI BORT den **** ungen til... Da begynner du tilslutt å tro at du er en udugelig mor, at du ikke elsker barnet ditt, at det bare er du som ikke takler det som alle andre mødre surfer gjennom...
Men det er ikke sannheten! Sannheten er at med kolikkbabyer og babyer med andre lignende utfordringer, så lever du i en konstant krisesituasjon, og har helt normale reaksjoner utfra den unntakstilstanden du er i.
Og det tror jeg er den viktigste tingen jeg lærte i løpet av den perioden: Jeg er en helt vanlig god mamma som går gjennom umenneskelige utfordringer. Jeg har lov til å gråte, rope, stenge meg inn på do, spise ostepop,sjokolade og lakris så det tyter ut av øra for å overleve, og jeg har lov til å kjenne på at jeg "hater" ungen min.
Og så gikk det over det også tilslutt, og jeg sitter her med en lillesøster som jeg elsker overalt på jord, og vissheten om at det har jeg gjort HELE tiden, og at jeg gjorde en GOD jobb!
Line
Shit som jeg kjenner meg igjen! Gutten min skrek som en gal 23 i døgnet! Han hadde ikke kolikk, men refluks og ble også operert for polyrusstenose når han var 8 uker gammel. Skrikinga fortsatte fram til han var 5 måneder.
Som du skriver - bilkjøring var tingen! Så vi kjørte bil. Mange mange mil! Vi bodde i Oslo og den ene kvelden husker jeg vi kjørte helt til Hamar og ned igjen for å få han til å sovne. Desperasjonen var stor! Vi la han i vogn bagen, satte den i baksetet og lista han oppi den når han hadde sovna - bar han ytterst forsiktig inn når vi kom hjem, lot han sove i bagen natta gjennom for å gjøre akkurat det samme neste kveld.
Mitt beste råd er manuelterapeut!! Og hvis det er mye gulping og refluks som vi hadde så hjalp det gaviscon!
Lykke til, det blir faktisk bedre! Men jeg syns det var så ille når det stod på at jeg er ytterst i tvil om jeg "tørr" å få flere barn - i frykt for at det samme skal skje!
Sara
Jeg om håpet på noen råd som faktisk hjelper MOT kolikk.. *har lyst å kaste ungen i veggen* men er med godt mot.. ungen sovner til lyden av støvsugeren så jeg får i det minste støvsugd :p
Ingrid
Har hatt kolikkbaby og kjenner igjen alt. For oss var løsningen å trille, trille, trille... Men har også hatt det verre, på nummer to var jeg forberedt og talte dagene til hun skulle bli 3 mnd og dette skulle gi seg... men så gav det seg ikke... Fikk etter hvert manuellterapeut og behandling men gråtingen avtok ikke før hun var 6 mnd, og derfra var det ennå langt igjen til hun ble en solstråle. Og da var jeg blitt alenemor. Så, hvis man tror man har opplevd det verste når man får en kolikkbaby i hus, det finnes verre... ;-)
Trine
Mitt beste tips er å kjøpe noe bæretøy. Jenta mi hylte hver gang hun ble lagt ned og løsningen var å bære henne rundt i et elastisk sjal omtrent døgnet rundt. Da var hendene fri i det minste, og hun var noenlunde rolig.. Fortsatt slitsomt men litt mindre slitsomt likevel.. Nå har jeg fått en sovebaby. For en forskjell!!
mor til 2
Jeg har aldri selv hatt slike barn. Mine sov fra 8 på kvelden og til 8 om morgenen fra den dagen de var 4 uker. Så jeg kan ikke si jeg har erfaring her.
Så du skrev om å be om hjelp. Det er kanskje like viktig for oss rundt om å tilby hjelp. Kan ikke være lett for en som er helt utslitt ny mor/far å innrømme for "hele verden" at man trenger hjelp "bare for at babyen ikke sover"
Jeg hadde en venninde som hadde det slik. Kan tenke meg hun også lå på gulvet og gråt at hun ikke orket mer.
Så at hun ikke hadde det bra. Tok da en fridag fra jobben. Dro til henne og ba henne dra hjem til meg. Gjorde rent, ryddet og passet på den lille som skrek. Jeg hadde mer enn nok overskudd til å holde ut dette i 1 dag...
Jeg fikk verdens største smil og godeste klem fra henne da hun og mann kom hjem ved 22 tiden på kvelden. Vi er fremdeles i dag veldig gode venninder og jeg får enda takk for denne dagen. Så IKKE VENT PÅ Å BLI SPURT. Bare hjelp til.
Kjenner meg så igjen. Vår lille sove kanskje 3-4 timer i døgnet og skreik så og si ellers. Det var mange ganger jeg ringte faren på jobb helt fortvilet og tryglet om at han måtte komme hjem. Mamma var også en som fikk mange telefoner av en sliten datter. Han sov bare en time når jeg gikk lang tur, en halvtime i bæresele når jeg støvesugde eller bretta klær. Også ett par timer på natta innimellom all amminga. Spesielt godt husker jeg at jeg satt med ungen i bæresele og gynga mens jeg spiste mat og prøvde å unngå å søle i hodet hans. Innimellom kjørte vi også laange turer til han sovna, bærte han inn i bilstolen og lot han sove der til han våkna , noe som aldri var mer enn ett par timer. Jeg slutta å amme etter to mnd, og det var det som hjalp mest hos oss, da fikk vi delt på matinga. Vi dro også til en terapeut og etter bare en gang var det mye bedre. Men det gjorde vi ikke før etter tre mnd, for helsesøster mente han ikke hadde kolikk pga at han sov ett par timer hver natt. Jeg også er livredd for å oppleve det igjen. For det sleit med helt ut og det tok en god stund før jeg følte jeg ble skikkelig glad i vakkerungen. Så har man venner og familie i nærhet, bruk dem for alt de er verdt :)
Mamma Mi
For ble redningen myntevann! Fikk tips av legen min som selv hadde hatt to kolikkbarn. Flasken er gjennomsiktig og heter Mint Water og kan kjøpes i "innvandrerbutikker", bilde av mynteblader på utsiden. Blandet et par teskjeer i 30ml vann med bittelitt sukker og ga på flaske både forebyggende og når skrikingen var på sitt verste. Hjalp fra første dag! Mynte har blitt brukt i Asia i tusenvis av år mot magevondt da det virker avslappende på tarmene :-)
Trude
Denne bloggen er mer effektiv som prevansjonsmiddel enn noe annet jeg har forsøkt ;D ;D
julijapan
har hørt om de som legger en vibrator i senga/vuggen fog at det hjelper veldig....har aldri prøvd sjøl. hadde kolikk barn men han skrek ikke barre vrei og ynka seg... kitopraktoren hjalp med en gang her...
Har ikke hatt kolikkbaby, men en baby med stille reflux. Tips, råd og beskrivelse gjelder for dette også, takk!! Her har det vært hylskrik natta igjennom, men en strålende blid (men litt trøtt) baby på dagtid.. Tok 14 mnd og utallige legebesøk før vi fikk konstatert diagnosen, og fikk medisiner. 17 mnd før han fikk god nok effekt av medisinene, er nå 19 mnd, har sovet natta igjennom to ganger, men vi jubler likevel om han sover mer enn 3 timer i strekk.. Men når normalen er byssing og bæring på hylskrikende baby, så er 3 timer himmelen:) og det kan vel bare bli bedre herfra???:)
Mia
Bæresjal! Hadde aldri overlevd uten. Minifom hjalp ikke så mye hos oss. Det eneste som roet junior var å knyte henne tett inntil i bæresjal, og gå og gå og gå... Slitsomt det også, men det var verre å høre på desperate smerteskrik.
Lizbeth Osnes
Jeg tar av meg hatten for dette innlegget! Datteren vår hadde også kolikk, og sov ikke i sin egen seng før hun hadde bikket seks måneder gammel. Før det sov hun kun i armene våre eller i vippestolen sin, etter å ha båret/vippet på henne i mangfoldige timer. Hun sov i alt mellom tre og fem timer til sammen igjennom hele døgnet, og kunne LETT gå i 24 timer uten å sove så mye som et halvt sekund. Det var et mareritt, helt ufattelig! Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde lest dette innlegget når det stod på som verst, det hadde jeg virkelig trengt..
I dag er hun snart to år gammel, og virkelig verdens enkleste og blideste unge. Hun er ALLTID å finne med et smil rundt munnen :) Hun legger seg 20.00, og står opp alt mellom 09.00 og 11.00 ;) Hun sover riktignok ikke på dagen, det har hun vel egentlig aldri gjort, men DET kan man ikke akkurat klage på med slike netter. Og det er sant det du sier; har du først opplevd en kolikkbaby, er det ingenting i hele verden som kan vippe deg av pinnen :)
EventyrElin
Du er så flink til å beskrive!! Jeg har fått fire tette gutter, og alle har i større eller mindre grad vært plaget med luft i magen. Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, men jeg har fått en del erfaring, og for meg står det så tydelig fram at hvordan mor har det spiller en stor rolle. Dersom jeg har vært sliten eller trøtt eller ukonsentrert eller trist eller bare ikke hatt det bra, har jeg merket det på babyen (men ofte i ettertid, når man ikke er så sliten, lei, trist..). Vi har prøvd det meste. Minifom, støvsuger, kveldsbad, kiropraktor (effektivt!), bilkjøring, trilleturer, byssing og bæring.
Som firebarnsmamma har jeg lært to viktige ting. Babyen elsker å være hud mot hud til mammaen (eller pappaen), og babyen elsker å bæres. Bæresjal er helt fantastisk i så måte,- visste du at kolikk ikke eksisterer som begrep i stammekulturer hvor bæring er naturlig? Vi putter babyene våre rett i plastbaljer på sykehuset og forventer at de skal sove tre-fire timer i strekk. Du er inne på noe så viktig - ikke stress med noe. Forsøk å slapp av, gi blanke i rot og babysvømming og alle andre som får til alt. Din viktigste jobb som nybakt mamma (og pappa!!) er å bruke tid på å lære babyen å kjenne.
Mitt beste sjakktrekk når du står midt i det er dype knebøy. Virkelig dype, repetitive knebøy med babyen tett inntil. Jeg har ei søster som gjerne ville komme på besøk før julebordssesongen, og bare låne pittelillebror littegrann.... ;) Jeg håper ikke dette innlegget blir tatt som kritikk - det er overhodet ikke ment sånn. Jeg trodde jeg var så avslappa og kul da jeg ble mamma for første og andre gang, jeg skulle liksom ha kontroll på alt og var jo _overhodet_ ikke stressa. Etter sisteungen, hjemmefødsel som gikk så smertefritt at det knapt var til å tro, var kroppen endelig der den skulle være hormonelt og psykisk og alt det der. Herlighet så fantastisk det var å være nybakt mamma da...dermed tenker jeg sånn at alt henger i hop. Svangerskap, fødsel, barseltid. Det er så viktig at vi støtter og styrker våre kommende mødre, ingen ting er bedre for helsa vår, og ikke minst for de kommende verdensborgerne.
Therese
Kjenner meg så igjen! Vi hadde ikke en kolikkbaby men en liten tass med melkeallergi. Han hylte konstant og både meg og samboeren tok en stor mengde knebøy i løpet av dagen;-) Vi prøvde også alt fra kiropraktor til minifom og maltekstrakt uten hjelp. Til slutt var det takket være en utrolig dyktig jordmor og helsesøster på helsestasjonen som lurte på om det kunne være melkeallergi. Et par dager med melkefri kost på mamma og vips hadde vi en ny baby :-) Mitt beste tips er å spørre om hjelp! Her kom svigers med gjevne mellomrom og trillet tur, det gjorde vondt i mammahjertet å slippe han ut men fy søren så godt det var med et par timer søvn ;-) spør i tillegg på helsestasjon/hos legen! Hvis ikke vi hadde gjort det hadde han vel hylt enda.
Ragnhild
Dype knebøy under ventilatoren på kjøkkenet :) lyden av hårføneren funket også. Hun HATET vogna & bilstolen, så null avlastning der. Elsket å være naken på stellebordet, så der sto vi i tide & utide. vi slet vel ut et nytt parkettgulv de første 5-6 mnd. Ble bært i søvn til hun var 18-19 mnd. Hadde vennt seg til det etter kolikken. Er ikke rart jeg endte opp med betennelse i håndleddet. Er nå høygravid med nummer 2, gleder meg ikke i det hele tatt til å bli mamma igjen.... Ser med gru på om vi skal ende opp med enda en kolikk baby:(
Tove-Katrin Åsen
Som om jeg skulle skrevet det selv! Ikke bra å følge alle velmenende råd, "det er sikkert noe du har spist", endte jo opp med å ikke spise noe..når man blir trøtt i beina kan man sitte å hoppe på en treningsball. Ellers viktig å huske på at det er lys i tunnelen, det går over! Glad det var 1.barn som hadde kolikk, for når nr2 nå skriker litt er det nesten komisk i sammenligning...
eivind
Hei. Kjipt å lese dette. Føler med deg. Noe mange ikke vet om kolikk er at det faktisk finnes noen ting som hjelper. En ting er noe som heter semper dråper, det er gjort flere forskningsstudier som viser at å tilføre en spesiell type melkesyrebakterie som finnes i denne i snitt halverer gråtetimer, øker avføringsfrekvens og reduserer gulping hos spebarn. Ikke alle har effekt, men hos noen gjør dette underverker, vet om noen selv. Vi slet periodevis med våre 2 forrige barn. Vær nyfødte nå får slike dråper og har omtrent aldri magevondt! Koster ca 200 på apotek. En annen ting som du kan gjøre er å drikke biola etc. Dette er ikke like godt dokumentert, men kan hjelpe litt. At mor kjører melkefri diett kan også hjelpe. Prøv disse tingene noen uker, jeg kan ikke love at det hjelper, men i motsetning til kiropraktikk, soneterapi, minifom etc så har disse tingene dokumentert effekt. Les mer om kolikk på helsenorge.no :)
Lisbeth
Min nr 2 var kolikkbaby, men ikke så voldsomt som dette. Det var stort sett på kveldstid, fra 17-tiden og utover. I starten holdt det på til 03 på natta. Jeg prøvde mye; kiropraktor, minifom, malt, og timevis hver kveld med vugging med vognbagen på fanget.
For oss hjalp det med SUKKERVANN. Blandingsforhold 1dl kokt vann + 1ss sukker. 2 ml doser av gangen, måtte kanskje ha 2-3 doser over noen minutter, men det hjalp. Cluet var å ha smokken klar, og putte denne inn umiddelbart etter sukkervannet. Med litt flaks holdt det gjerne en stund før skrik/uro fortsatte. Masse lykke til til alle som får monsterkolikkbarn. Alle rådene her inne er verdt å ta med seg :-)
Det rådet jeg selv fikk mest ut av var: "ikke bruk all din tid på å prøve å lindre gråten. Prøv heller å lære og leve med den, for den vil gå over".
Marianne
Hu-hoi, her kjenner jeg meg igjen. Vår første begynte å gråte (les: hyle) allerede på barsel. Jordmor stakk hode inn døra og nikket medlidende til meg. "Syns jeg kunne høre at det var han ja. Hørte han langt nedi gangen her". Jeg er sikker på hun innerst inne tenkte: "Lykke til...". De første 4 månedene var det ca. 9 timer hyling i døgnet. Naboene hørte det gjennom lukkede dører og vinduer. Også de bare nikket medlidenede når jeg traff dem. Vi prøvde alle kjerrigråd i boka. Absolutt ingenting hjalp. Men den dagen jeg prøvde å gi NAN for å se om det var mulig å få noen timer sammenhengende om natten skjønte jeg hva som var problemet vårt: melkeallergi. Vår gutt reagerte med oppkast og elveblest. En blodprøve bekreftet allergien og mammaen ble satt på soyadiett. Det hjalp på kolikken, men det tok minst 2 uker. Og de dårlige uvanene tok det flere måneder å bli kvitt. Klart det ikke er gøy for en baby som er vant til å bli bært, bysset, ristet og trillet i søvn å plutselig skulle ligge noe alene. I et desperat forsøk på å finne noe positivt med den spedbarnstiden kan jeg informere om at jeg aldri har hatt så flotte muskler i armer, lår eller legger. Og jeg har trent MYE i mitt liv!
Idag sitter jeg med en kolikkfri lillebror på fanget! Vi har vært utrolig heldige og fått en baby i andre enden av skalaen denne gangen. Så fra en mamma som har opplevd begge deler: det kan ikke sammenlignes en gang!
Liv Kari
Semper Dråper!! Det ble redningen her og ALLE mødre bør vite om det. Melkesyrebakterier som i følge lege er ufarlig å gi. 5 dråper x1 daglig. Jeg fikk ny baby etter første døgnet. Det er gjort 3 kliniske studier på probiotikaen hos barn med kolikk og alle viste signifikant bedring. Så synd at det ikke er flere som vet om dette!
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/draper-mot-kolikk-fungerte/
Prøvde minifom og manuellterapeut. Men han hadde ingen låsninger, kun umoden tarm. Minifom var latterlig. 2 flasker og null effekt.
Hurra for Semper! :)
eivind
Tommel opp Liv Kari :)
Patricia
Min eldste hadde også kolikk hver eneste kveld. Men heldigvis ikke mer enn det. Så stor ære til de som holder ut med et kolikkbarn som sliter hele døgnet rundt. I norge gir vi sukkervann på teskje til barn som har luft i magen. Men min iranske svigermor ga datteren min en tåteflask full med lunken te med kamfersukker i - du vet de gule på pinne som man kan røre ut i teen med. Kamfersukker virker lindrende på luft i magen. Har prøvd det selv og vet at det hjelper! Det gjorde underverker. En liten flaske med dette (som hun drakk grådig av for det smakte jo så godt)og hun ble døsig og sovnet. Fikk det hver kveld hun slet. Ganske snart ble kolikkgråten et minne. Kanskje dette tipset kan hjelpe andre med kolikkbabyer?
Ellers har begge mine vært flaskebarn. Fikk null hjelp på helsestasjon. Når jeg spurte fikk jeg beskjed om å spørre produset. Men produsent hadde ikke lov til å gi noe informasjon for da ville de miste lisensen til å selge mme i Norge. Min hjelp ble nettet og ellers sunn fornuft. Mine barn har derfor vært annen rangs borgere hos helsevensenet. Mens andre ammende fikk masse råd og oppmerksomhet fikk jeg pent klare meg selv.